Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Transkript

1 1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen? Ja x Nei Har en tankeprosess som fører til tobakksfrihet 2. I arbeidet med å lage en VBP vil det ofte dukke opp faglige spørsmål om som er viktig å finne svar på, for å gjøre VBPen best mulig. Når en leter etter faglitteratur kan det være lurt å formulere spørsmål en vil finne svar på, før en leter i litteraturen. Hvilke spørsmål om har du eller bibliotekaren forsøkt å finne svar på i relevante kunnskapskilder? Hvordan kan rne bistå pasienter med tobakksavvenning? 3. For enkelt å kunne vurdere om en VBP er aktuell for en pasient eller ikke, er det viktig å beskrive hvilken pasientgruppe VBPen gjelder for på en tydelig og klar måte. Hvilken pasientgruppe gjelder VBPen for? VBPen gjelder pasienter innlagt i Sykehuset Innlandet HF som oppgir at de er nikotinavhengige 4. For at en VBP skal holde høy kvalitet, er det viktig at helsepersonell med lang og bred erfaring og kunnskap er med i ressursgruppa. For å sikre god forankring, bør avdelings- eller enhetsledelse ha vært med å peke ut hvem som skal være med i gruppa. Av og til kan det være viktig å inkludere representanter for andre faggrupper i ressursgruppa. VBPen kan da bli faglig enda bedre, mer tverrfaglig, og det kan bli lettere å få den tatt i bruk i praksis. Har ressursgruppa hatt en bred faglig sammensetning? Ja Nei x Hvem var med og hvilken kompetanse har medlemmene? Hvor jobber de og hvilket yrke? Revideringsarbeidet har blitt utført av: - Elin Amrud, spesialutdannet r, intensiv/overvåkning, Lillehammer Bistått av Hilde Skøien, avdeling for kunnskapsstøtte 5. Hva pasientgruppa generelt synes og tenker er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget når en lager en VBP. Planen kan da bli mer relevant og henge bedre sammen med hva som er viktig for pasientene. Har ressursgruppa forsøkt å finne ut hva som er viktig for pasienter som er berørt av VBPen? På hvilken måte ble dette gjort? Hva fant dere ut, som dere har forsøkt å ta hensyn til? Ressursgruppens egne erfaringer med pasientgruppen, i tillegg til funn litteraturen, har vært tatt hensyn til 6. En ansatt i SI som utøver /miljøterapi skal enkelt kunne se om en VBP er relevant for vedkommende eller ikke. Noen har for eksempel ikke tilstrekkelig kompetanse eller opplæring til å bruke en bestemt VBP. Er VBPens målgruppe klart definert? - Alle ansatte i spesialisthelsetjenesten som er autorisert r eller som har fått oppgaver delegert kan bruke VBPen. 7. Når en leter etter fagkunnskap, er det viktig å gjøre dette på en systematisk måte, slik at en ikke overser viktig kunnskap. God systematikk er også mer effektivt enn å lete tilfeldig i faglige kilder. Å lete systematisk kan være krevende og det vil ofte være tidsbesparende og gi trygghet å få hjelp av en bibliotekar. Godkjent av: <ikke styrt> Sykehuset Innlandet

2 Søkte en etter kunnskap på en systematisk måte? Søket ble gjort i forbindelse med en prosjektoppgave ved Høgskolen i Bergen, bistått av en bibliotekar Nytt søk 15.februar 2012 ved Bibliotekar Hanne Rustlie: Det ble da benyttet følgende nasjonal søkemal: raturs%c3%b8k 8. Sykehuset Innlandet og OUS har utviklet en egen metode for systematisk søk etter kunnskap. Metoden innebærer å se etter kunnskap som er mest mulig relevant, kortfattet og som har forhåndsvurdert kvalitet. Hvis det ikke fins slik kunnskap, må en bruke kunnskapskilder som ikke er kortfattede eller som en selv eller andre må kvalitetsvurdere. Dersom bibliotekar er involvert i arbeidet, vil bibliotekaren lage en søkestrategi for å trekke ut kunnskap fra databaser og andre kilder, på en presis og spesifikk måte. Ble det på forhånd laget regler for hvilken kunnskap en skulle lete etter i kildene, og hvilken kunnskap en ikke skulle lete etter? Det ble gjort avgrensinger i forhold til akupunktur, hypnose, laserterapi og andre alternative behandlingsformer som ligger utenfor kunnskapsområdet til en autorisert r. Videre ble det søkt etter kunnskap som omhandlet metode for å hjelpe pasienter innlagt på sykehus for en livsstilssykdom med røykeavvenning. 9. Kunnskap en finner ved å lete i bøker eller databaser, kan være av ulik kvalitet. Noen ganger er det kvalitetsvurdert og til å stole på. Eksempel på dette er McMasterPLUS sitt kunnskapsraffineri. Ulike studier om samme tema kan vise forskjellige resultater, og man må da vurdere styrker og svakheter ved kunnskapen en har funnet. Var fordelen ved en bestemt stor nok til at den bør tas hensyn til? Er kunnskapen som er funnet relevant? Har andre vurdert kvaliteten på kunnskapen? Det fins enkle sjekklister for å vurdere kvaliteten på kunnskap. Bibliotektjenesten, rådgivere i EDS og ressurspersoner i divisjonene kan bidra. Helsebiblioteket kan også kvalitetsvurdere retningslinjer og lokal rådgiver bistår med samarbeid. For å vurdere styrker og svakheter ved kunnskap som ikke er forhåndsvurdert, kreves spesiell opplæring. Dersom du ikke har slik opplæring og ikke får hjelp av andre, skal du ikke fylle ut dette punktet. Rådfør deg med bibliotekar om nødvendig. Har ressursgruppa eller andre vurdert styrker og svakheter ved kunnskapen som er funnet? Hva var styrkene og svakhetene? Eksempel: Artikkel hentet fra nivå 2 i Haynes pyramide som vi vurderte å være relevant for VBPens målgruppe, og som var kvalitetsvurdert i McMasterPLUS og funnet å holde god kvalitet. 10. I utviklingen av en VBP vil ressursgruppa bruke egen kunnskap og erfaring og lage en liste over hvilke utfordringer, problemstillinger og forordninger som er aktuelle. I denne prosessen kan forskning og annen kunnskap fra faglige kilder være til hjelp. Det er ikke alltid så enkelt å trekke konklusjoner om hva som er gode forordninger på bakgrunn av hva forskning viser. Selv om vi vet fra forskning at en forordning kan være nyttig, kan det finnes gode grunner til ikke å bruke de. Det kan være et spørsmål om hvilke yrkesgrupper som skal gjøre hva, hvordan arbeidet er organisert, hvilket utstyr som er tilgjengelig og hvilken kompetanse som trengs. Av og til kan medlemmer i en ressursgruppe være uenige, og noen ganger kan det bli nødvendig å ha en avstemning, dersom en ikke blir enige gjennom diskusjon. Side: 2 av 5

3 Hvordan bestemte ressursgruppa seg for de forordningene som er lagt inn i VBPen? Hvis noen var uenige, hvordan løste dere uenigheten? Forordningene ble utarbeidet av ressursgruppa i idédugnad og kvalitetssikret ved kodeverkene NANDA og NIC. Forordningene ble redigert gjennom diskusjon inntil alle var enige. Innhentet kunnskapsgrunnlag/referanser ble tatt hensyn til ved formuleringene. 11. Forordninger som ressursgruppa vurderer å ta med i VBPen skal være til nytte for pasienten, men kan også ha ulemper, og innebære risiko og bivirkninger. Har ressursgruppa vurdert helsemessige fordeler, bivirkninger og risiko ved forordningene? Hvilke valg ble tatt? Ble alle forordninger beholdt? Forordringene i denne VBP er stort sett informasjon og opplæring. Pasienten må få vite sammenhengen mellom sykdom og røyking for å kunne ta selvstendige valg for sine handlinger. 12. Forordninger i en VBP har større legitimitet dersom de kan knyttes til et kunnskapsgrunnlag. Ressursgruppa vil sammen med bibliotekar innhente kunnskap som kan gi grunnlag for å formulere forordninger. Enkeltforordninger knyttet til forskning markeres med tallord etter (fotnote) Har ressursgruppa basert enkelte av forordningene på et helt bestemt kunnskapsgrunnlag? Er det markert med fotnoter i VBPen for hvilke forordninger en har benyttet et bestemt kunnskapsgrunnlag? Er det mulig for de som bruker VBPen enkelt å finne dette kunnskapsgrunnlaget? Oppsettet som er brukt, er fotnote i kombinasjon med Vancouver referansestil. Forordninger/NIC som er støttet av innhentet forskning, er synliggjort i VBPen med tallreferanse bak. Det aktuelle kunnskapsgrunnlaget finnes lett i referanselisten. 13. For å sikre god forankring og legitimitet, kan det være viktig å be om innspill fra andre faggrupper, som regel inkluderes også fagråd. VBPen kan da bli enda bedre rent faglig, mer tverrfaglig, og det kan bli lettere å få den tatt i bruk i praksis. Det er også viktig å få et friskt blikk på VBPen fra andre fagpersoner som ikke har deltatt i ressursgruppa. Har representanter for andre, aktuelle faggrupper gitt innspill til VBPen? Har kompetente fagpersoner utenom ressursgruppa vurdert VBPen? Hvem? VBP sendes til høring fagråd lunge, ved T. Rødølen. Medisinsk overvåking og sengepost Lillehammer har kommet med kommentarer og korrigeringer. Den sendes på høring til alle aktuelle avdelinger i SI. EDS ved Hilde Skøien. 14. Oppdatering av VBPer er viktig fordi det hele tiden tilkommer ny kunnskap og fordi praktiske erfaringer med VBPen kan brukes til å gjøre planen enda bedre. Fins det en prosedyre for å oppdatere VBPen? Innen hvilken dato skal VBPen oppdateres? Hvem vil bli kontaktet av VBP forvaltning for å oppdatere planen? Prosedyren er godkjent i 2 år og ligger i EK Eksempel: Egen overordnet prosedyre for SI: Forvaltning av veiledende behandlingsplaner i SI. VBP revideres minst hvert annet år, eller ved behov for endringer VBP Forvaltning har ansvar for å kontakte utarbeidende enhet for revidering innen juli En VBP skal være lettlest, entydig og så konkret som mulig. Har ressursgruppa vurdert om hver enkelt forordning er tydelig og ikke til å misforstå? VBP ble grundig gjennomgått og vurdert fra flere hold. Side: 3 av 5

4 16. En VBP skal gjøre det lettere å velge ut et sett av relevante forordninger for en bestemt pasient. Har VBPen med alle relevante forordninger for den aktuelle pasientgruppa? Har VBPen tydeliggjort hvilke valg ren/miljøpersonell må ta? Det er listet opp forordninger som er relevante i fbm en sykehusinnleggelse. Det er beskrevet forordninger en må samarbeide med pasienten om. 17. VBP skal være en hjelp til å forbedre dokumentasjon og kontinuitet av n, og bedre kommunikasjon. VBPen kan også brukes mer aktivt, som et verktøy for å gi pasienter bedre. Er noen av forordningene i VBPen særlig viktige for den aktuelle pasientgruppen? Hvilke? Bør disse forordningene fremheves? Hvordan? Forordningene er listet opp i fornuftig rekkefølge i forhold til problemstillingen 18. Ulike forhold kan hemme og fremme bruken av en VBP. Vi kaller slike forhold for hemmere og fremmere. Hvis de som skal bruke VBPen eksempelvis mangler nødvendig kompetanse og utstyr, kan det hemme bruken. Har ressursgruppa tenkt gjennom om det er forhold som vil kunne hemme eller fremme innføringen av den aktuelle VBPen? Hvis det fins hemmere, hvordan tenker en å møte disse slik at VBPen blir innført? Bruk av VBP krever kompetanse innen EDS. Det innebærer ingen investeringer å bruke VBP. 19. En VBP kan være lettere å innføre dersom den understøttes med praktiske verktøy som for eksempel skriftlig informasjon til pasienter eller lenker til aktuelle prosedyrer. Er VBPen støttet med verktøy som skal bidra til at den blir satt ut i praksis og i så fall hvilke? Det benyttes i tillegg informasjonsmateriell utarbeidet av Helsedirektoratet, samt Røyketelefonen. Finnes en lokal prosedyre i EK ang røykeavvenning også. 20. Enkelte forordninger kan kreve ekstra ressurser i form av utstyr, personell eller materiell. Innebærer bruk av VBPen økte kostnader for Sykehuset Innlandet? Ja Nei x_ Hvis ja, hvordan vil en ta opp behovet for ekstra ressurser? Ressursgruppas vurdering er at bruk av VBPen ikke vil medføre økt bruk av ressurser 21. Å måle bruken av VBPer kan lette innføringen og gjør det også mulig å bruke VBPen som et aktivt kvalitetsverktøy. Hvordan skal bruken av VBP måles? Pr d.d brukes ingen verktøy for å måle hvor ofte en spesifikk VBP blir brukt ved utarbeidelse av behandlingsplan for pasienten. 22. Dersom andre enn Sykehuset Innlandet har vært med og finansiert utviklingen av en VBP, kan dette påvirke innholdet. Har andre enn Sykehuset Innlandet vært med på å finansiere utviklingen av VBPen? Sykehuset Innlandet har betalt samtlige utgifter til utviklingen av VBPen. 23. I sjeldne tilfeller kan medlemmer i en ressursgruppe ha økonomiske interesser i at en VBP inneholder bestemte forordninger. Side: 4 av 5

5 Har noen av medlemmene i ressursgruppa økonomiske interesser i VBPen som er utviklet? Ingen har økonomisk interesser av at VBP utvikles, - kun av interesse for å hjelpe pasientene SI/ SI/ Brukerveileder for SI ved utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner i DIPS Forvaltning av veiledende behandlingsplaner i SI Side: 5 av 5