Kvalitetsmelding tilstand og strategiske prinsipper for bergensskolen. LIGA ESARK
|
|
- Tove Enoksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Byrådssak 280/14 Kvalitetsmelding tilstand og strategiske prinsipper for bergensskolen. LIGA ESARK Hva saken gjelder: «Sammen for kvalitet» er ikke bare titler på planer 1, men en strategi for hvordan Bergen kommune skal møte alle de nærmere barna som hver dag går til en barnehage eller skole med sine evner og sine forventninger. Med denne ambisjonen angir vi hvordan barnehager, skoler og PPS 2 skal jobbe sammen om å skape et læringsutbytte for hvert enkelt barn og elev, ut fra vårt samfunnsmandat om å utdanne og danne hele mennesker. Og i større grad enn tidligere er vi nå bevisste på at vi alle politikere, administrasjon og profesjon i fellesskap må dra i samme retning for å oppnå visjonen for bergensskolen, som er kompetanse for alle i mulighetenes skole. Kvalitetsmeldingen viser at elevene trives godt ved skolene i Bergen, og foreldrene svarer at de er godt fornøyde på spørsmål innenfor tema trygghet og trivsel. Elevene oppnår stadig gode resultater, og nivået på grunnskolepoeng har vært stabilt høyt over flere år. For er grunnskolepoengene i Bergen blant de høyeste i landet og over det nasjonale gjennomsnittet. Det er utviklet gode rutiner og redskaper for kvalitetsutvikling og kvalitetsoppfølgingen av skoler fremmer gode prosesser ved skolene. På skolenivå kan det synes som om analysekompetansen på resultater og konsekvenser for læringsarbeidet er økende. Gjennom arbeidet med de grunnleggende ferdighetene har en kunnet observere at dette arbeidet fører til bedre skoleprestasjoner og læringsopplevelser for mange elever. I bergensskolen har vi over flere år vært bevisste på at det er viktig og ikke bare fokusere på tellingene, men også fortellingene. I dialoger om kvalitet i skolene og med skolene brukes begrepet «tellinger og fortellinger» for å vise at et mangfold av dokumentasjon kreves for å drøfte kvalitet i en kompleks virksomhet. Vi skal fortsette å bruke fortellingene. Samtidig ser vi at «tellingene» i form av elevresultater ikke er gode nok, og at vi kanskje ikke har gitt de god nok plass. Resultater fra nasjonale prøver, eksamen, kartleggingsprøver og andre verktøy viser at vi ikke oppnår de målene vi arbeider mot innenfor satsingsområdene. Vi ser også at bergenselevene, etter flere års satsing, ikke er bedre enn elevene i de andre storbyene i regning eller i lesing, og at det er for store forskjeller mellom skolene og innad på skoler. Dette er til tross for tett oppfølging av nettopp disse kompetanseområdene, til tross for pedagogiske støtteprogrammer fra kommunens side og fire år med satsing på ledelse. Elevresultatene er ikke på ønsket nivå. Kvalitetsutviklingsplanen rulleres hvert 4. år og bygger på informasjon hentet fra tilstandsrapporteringen og på sentralt gitte føringer. En har lagt vekt på få og tydelige satsingsområder. For inneværende planperiode gjelder satsingsområdene «Lesing som grunnleggende ferdighet», «Realfag med spesiell 1 Sammen for kvalitet - skole, Sammen for kvalitet - barnehage, Sammen for kvalitet - spesialpedagogisk plan(til behandling i bystyret 17. september 2014) 2 Byrådet oppretter fire nye enheter med Pedagogisk-psykologisk sentre (PPS), som hvert består av avdeling PP-tjeneste og avdeling fagsenter (jf. Sammen for kvalitet - Spesialpedagogisk plan ). 1
2 fokus på regning som grunnleggende ferdighet» og «Kommunikasjon». Alle satsingsområdene har elevenes grunnleggende ferdigheter som siktemål. Det er vesentlig at de strategiske satsingsområdene får stå uforandret gjennom 4-årige planperioder. På denne måten oppnås stabilitet og forutsigbarhet både for skolene, administrasjon og skoleeier. Den årlige kvalitetsmeldingen gir imidlertid skoleeier mulighet til korrigering av kursen Byrådet vil opprettholde satsingsområdene, samtidig som vi i denne saken justerer strategier Vi mener dette er noe som vil styrke bergensskolens kollektive kapasitet og skape større utviklingskraft. Det innebærer større fokus på resultater, og på noen felt sterkere styring i form av å tydeliggjøre strategiske prinsipper og mål, og den kollektive forpliktelsen som følger med disse. Som ambisjonen tilsier må skoler, administrasjon og skoleeier spiller på lag. Byrådet mener en av de fremste oppgavene fremover skal være å løfte både lavt- og høyt presterende elever, og høyt presterende og lavt presterende skoler for at alle skal bli bedre. Tydeligere styring og resultatfokus innebærer derfor også å kanalisere mer støtte og oppfølging til skoler som har hatt svake resultater over tid. Med å tydeliggjøre strategiske prinsipper og mål, som blant annet innebærer høyere forventninger til alle elevene og alle skolene, vil byrådet signalisere utålmodighet - når det gjelder å skape bedre resultater i bergensskolen og for å skape den skolen fremtiden krever. Tiltakene som er foreslått vil løses innenfor eksisterende ramme. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Vedtakspunkt i b-sak : Bystyret følger opp med årlig kvalitetsmelding. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar til orientering Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen Bystyret slutter seg til de justerte strategier. 3. Bystyret slutter seg til konkrete tiltak for skoleåret 2014/ Tiltakene finansieres innenfor eksisterende ramme i vedtatt økonomiplan Dato: 9. september 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Harald Victor Hove byråd for barnehage og skole Vedlegg: Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen
3 Saksutredning: Innhold i sak: 1 Overordnet status 2 Opprettholde satsingsområdene, men justere strategiske prinsipper 3 Konkrete tiltak skoleåret 2014/ Overordnet status Kvalitetsmeldingen for 2013 gir en god pekepinn til hva som er i god gjenge og hva som er utfordringene for bergensskolen. Når en registrerer at en i varierende grad når de mål som er satt på kort sikt og på lang sikt - melder utfordringene seg som spørsmål: Har vi satset rett? Har vi oppnådd det som er rimelig å ha som ambisjon? Har vi gjort alt på rett måte? Har vi tilstrekkelig trykk på ansvar og oppgaver? Har vi hele organisasjonen med oss? Det er over flere år arbeidet med systemer, rutiner, ledelse og praksisstøtte, og det ser vi resultater av i bergensskolen. Grunnskolepoengene viser at bergenselevene i snitt hevder seg godt. En kan også se at enkelte skoler løfter seg betydelig, at det skjer endringer på enkelte områder eller for en periode. Samtidig kan en ikke entydig vise til en positiv utvikling, og innenfor satsingsområdene oppnår vi ikke de målene vi har satt oss og det læringsutbyttet vi ønsker for elevene våre. Det nytter vi er på veg vi gjør noe rett Over en 10 års periode er det utviklet gode rutiner og redskaper for kvalitetsutvikling i bergensskolen. Hederlig omtale og høy rangering på skoleeierprisen to ganger på rad har vist at forståelsen som ligger bak «Helhetlig system for kvalitetsutvikling» er god. Vi har også kunnet konstatere at kvalitetsoppfølging av skoler fremmer gode og riktige prosesser. Lederstruktur og oppfølging av ledere peker i samme retning, og arbeidsprosesser påvirkes på en positiv måte. Pedagogiske utviklingsprogrammer i kommunen har fått stor og positiv oppslutning. På skolenivå er det blitt stadig større oppmerksomhet på analyser av elevresultater og konsekvenser for læringsarbeidet. Det kan synes som om analysekompetansen i bergensskolen er økende, og holdningene til fellesprøver og analyser av resultater har beveget seg fra «ideologisk motstand» til «interesse for mulighetene som ligger i resultatanalysen». Bergen kommune har knyttet sine satsingsområder til de grunnleggende ferdighetene: å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. Satsingen er i tråd med anbefalinger i Kunnskapsløftet. Gjennom arbeidet med det grunnleggende i opplæringen, har en kunnet observere hvordan bedrede grunnleggende ferdigheter fører til bedre skoleprestasjoner og læringsopplevelser for mange elever. Prosjektet «Ny-GIV» illustrerer dette tydelig. Gjennom rullering av de langsiktige strategiske planene for kvalitetsutvikling, har kommunen vist at en evner å holde fast ved de overordnete føringene slik at en har oppnådd stabilitet i utviklingsretningen. Vi har utfordringer - vi må gjøre noe annerledes - vi må gjøre noe mer Ut fra beskrivelsen i forrige avsnitt skulle en tro at «alt er såre vel», men slik er det ikke. Først og fremst gjenstår det å se bedring i målte elevresultater. Selv om bergenselevene også våren 2014 oppnådde høyeste grunnskolepoeng sammenlignet med de andre storbyene, viser nasjonale prøver og karakterstatistikken at til tross for flere års satsing er bergenselevene ikke bedre enn elevene i de andre storbyene i regning eller i lesing. Karakterstatistikken på resultatene fra skriftlig eksamen i engelsk og gode resultater i norsk kan ha vært tilstrekkelig til å veie opp for Bergens dårligere resultater i matematikk. Elevresultatene er altså ikke på ønsket nivå. Dette til tross for nitid og systematisk oppfølging av nettopp lesing og regning, og bruk av pedagogiske støtteprogram fra kommunens side. I en situasjon der vi leter etter mulige veier å gå, er det naturlig å vende seg til andres erfaringer i lignende situasjoner. Kvalitetsforståelse og utvikling av kvalitet i utdanningssektoren er en av vår tids store 3
4 utfordringer, og det skapes stor interesse blant forskere, fagfolk og politikere dersom noen kommer opp med troverdige kunnskaper og erfaringer, og kan vise til gode resultater. I disse dager er svært mye oppmerksomhet rettet mot Canada, spesielt delstaten Ontario. Der er det oppnådd oppsiktsvekkende resultater på kort tid under forutsetninger som ikke er helt ulike våre. Michael Fullan er en velrenommert skoleforsker som har studert utviklingen i Canada. Han har sammenlignet strategiene i Canada med en rekke andre og til dels mindre vellykkete strategier for utvikling i utdanningskvalitet i den vestlige verden. Fullan har lagt ned et stort arbeid i å undersøke de strategiske grep som har blitt tatt, og på denne bakgrunnen pekt på syv strategiske prinsipper som karakteriserer vellykkete kvalitetsbestrebelser i utdanningssektoren. Fullans «Store tanker bak helhetlig skolesystemreform»: 3 Alle elever kan lære Noen få nøkkelmål Sterk ledelse / holde seg til budskapet Kollektiv kapasitet Målrettede strategier Intelligent ansvarliggjøring Alle betyr alle 2 Opprettholde satsingsområdene, men justere de strategiske prinsippene Byrådet ønsker å bruke den sentrale innsikten som ligger Fullans forskning og erfaringer til å skape en bedre bergensskole, og har derfor sett på egne strategier i lys av Fullan sine strategiske prinsipper. Selv om de fleste av disse prinsippene er velkjente, og kan gjenfinnes i byrådets etablerte strategiske prinsipper for kvalitetsutvikling, ser byrådet at det er nødvendig å justere kursen og forbedre den kollektive kapasiteten som bergensskolen besitter. I kap. 2 i denne saken vil byrådet: Synliggjøre og kommentere bergensskolens etablerte strategiske prinsipper for kvalitetsutvikling, og vil i lys av Fullans prinsipper peke på utfordringer. Justere eksisterende strategier ved å spisse virkemidler. Målet er å bygge en sterkere kollektiv samarbeidskapasitet som kan skape større utviklingskraft i bergensskolen, og gi bedre læringsutbytte for alle elever. 2.1 Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplanen for bergensskolen har tittelen «Sammen for kvalitet». Det er ikke kun tittel på en plan, men en hovedstrategi som synliggjør at planen skal forplikte hele organisasjonen fra byråd og politikere, skoleadministrasjon, støttefunksjoner, skoleledelse og inn i klasserommet til lærere og elever. For å oppnå visjonen for bergensskolen, som er «kompetanse for alle i mulighetenes skole», må alle forplikte seg til å være med å dra i samme retning. I en kvalitetsutviklingsprosess som skal bety noe, kan ingen velge seg inn eller ut ingen kan slå prosessen av og på ingen kan satse «litt» - og ingen kan avgrense utviklingsarbeidet fra «alt det andre». Alle må forplikte seg, alle betyr alle, og krever det som finnes i organisasjonen av kompetanse og kapasitet. 3 Fullan, Michael (2014): Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker. Kommuneforlaget. 4
5 Sammen for kvalitet ett utdanningsløp Sammen for kvalitet innebærer at hele læringsløpet skal inkluderes. Barnehage og skole har ulikt mandat og læringskultur, men begge har et felles mål om å stimulere barns lyst til å lære. Dette fordrer tydeligere sammenhenger i læringsløpet, og Bergen kommune legger vekt på å skape sammenheng i læring og utvikling for det enkelte barn. Barn og foreldre skal møte de samme satsingsområder og gjenkjennelige strategier i barnehage og skole, og ved overgangen mellom skoleslagene. Det er utarbeidet en «Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune», som skal sikre en god overgang fra barnehage til skole for alle barn. For overgangen fra ungdomsskole til videregående skole har en i Ny-GIV prosjektet hatt et delprosjekt overgangsprosjektet som innebærer et systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune for å følge opp svakt presterende elever det siste halvåret av 10.trinn og over på videregående. Bergen kommune fortsetter satsingen etter at det nasjonale prosjektet er avsluttet, fordi vi ser at det gir gode resultat for denne elevgruppen. Byrådet ser at overgangen fra barneskole til ungdomsskole kan være en utfordring for noen elever, og at forventningene mellom de to skoleslagene ikke alltid stemmer overens. Få satsingsområder over tid, med tydelige mål Noen få og tydelige mål er en forutsetning for å kunne jobbe målrettet. I Bergen har skoleeier vært tydelig ved å fastsette få satsingsområder og beholde disse over lengre tid. Gjeldende satsingsområder er «Lesing som grunnleggende ferdighet», «Realfag med spesiell fokus på regning som grunnleggende ferdighet» og «Kommunikasjon». Alle satsingsområdene har elevenes grunnleggende ferdigheter som siktemål. Målene innenfor satsingsområdene er formulert i form av kvalitetsstandarder innenfor hvert av satsingsområdene. Det er imidlertid en utfordring at ikke alle bergensskoler føler den samme forpliktelse ovenfor satsingsområdene, og engasjerer seg like sterkt i å oppnå målene som er satt for disse. Alle skal lære Byrådet har høye forventninger til at alle skal lære, uansett ståsted og nivå. Gjennom implementering av «Sammen for kvalitet spesialpedagogisk plan » foreslår byrådet tiltak for å ivareta så mange barn som mulig innenfor ordinær tilpasset opplæring. Her vil PPT og Fagsentrene ha viktige støttefunksjoner, som vil kunne bidra til å styrke tidlig innsats og systemisk arbeid ved å komme tettere på barnehagene og skolene. Samtidig ser byrådet at det er store forskjeller mellom elever, elevgrupper og skoler. Forskjellene kan også være store over tid, og vekslingen mellom «gode og dårlige år» er forholdsvis stor. Elevenes bakgrunn har av og til vært brukt som forklaring på forskjellene. Dette virker relevant, men det finnes også en rekke konkrete eksempler fra bergensskolen på at denne forklaringen ikke trenger å være den viktigste skoler med stort innslag av innvandrerbarn eller med lav levekårsindeks for opptaksområdet, kan vise gode resultater. Når ulike årskull ved samme skole viser store forskjeller, kan elevenes bakgrunn knapt være hovedforklaringen. På samme måte ser byrådet at det er skoler som ligger i områder med høy levekårsindeks som ikke presterer godt nok. Dette kan tyde på at en ikke stiller høye nok forventninger til elever, lærere og skoleledere, og krav til at alle skal lære uansett ståsted og nivå. Det kan og være en indikasjon på at målene for satsingsområdet ikke har vært tydelig nok uttrykt til alle, eller at resultater ikke har vært vektlagt sterkt nok ved den enkelte skole og i det enkelte klasserom. Tre strategiske prinsipper Innenfor hovedstrategien Sammen for kvalitet, er følgende strategiske prinsipper etablert Tett på ledelse Skolebasert kompetanseutvikling Kvalitetsoppfølging 5
6 2.1.1 Tett på ledelse Ledelsesstrukturen ved skolene i Bergen er styrket gjennom overgang til tydeligere lederteam enn før, og det er gjennomført et omfattende lederutviklingsprogram for avdelingsledere og ledere. Samtidig er det gjennom områdeledere innført tett på ledelse mot skolene. Målsettingen er å oppnå sterkere pedagogisk ledelse, og å utvikle skolen som lærende organisasjon. Skolevandring er innført som verktøy for tett på ledelse og for å følge opp resultatene helt inn i klasserommet. Ledermodellen er under evaluering, og selv om en ikke har resultatene fra denne enda, kan det se ut som om en ikke har «nådd helt ut på vingene». Det vil si at trykket en ønsket skape med sterkere pedagogisk ledelse ikke har nådd helt ut i klasserommet. Kommunikasjonen mellom skolelederne og skoleeiernivå skal ivaretas av flere ledd og av flere grupperinger med ulike oppgaver og funksjoner. Byrådet ser at engasjement og forpliktelse i forhold til strategier og mål er ulikt på ulike skoler og på ulike nivåer i organisasjonen Skolebasert kompetanseutvikling Det er etter hvert mange bergensskoler som er i gang med skolebasert kompetanseutvikling på ulike felt, særlig gjennom programmene Leselos og Regnebyen. Skolebasert kompetanseutvikling er utvikling av kollektiv kapasitet innad på skolene. Det betyr at utvikling av kompetanse skjer gjennom refleksiv samhandling med andre: hele skoler skal lære sammen, for å utvikle skolenes samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. At skolebasert kompetanseutvikling etter hvert er et kjent begrep betyr imidlertid ikke at alle skoler bruker programmene som tilbys. Det kan tyde på at strategien ikke er tydelig nok kommunisert, og på at forpliktelsen til å gjøre «det som virker» ikke er tydelige nok ovenfor skolene. I bergensskolen har en tradisjonelt lagt vekt på at den enkelte skole skal få mulighet til å prøve ut sine egne metoder. Det har nok også medvirket til at skolene forplikter seg ulikt i forhold til denne strategien. Byrådet ser at vi i Bergen greier å identifisere god praksis og gode metoder, men greier allikevel ikke å dele disse godt nok. Vi vet hvorfor noen er gode, uten at vi greier å gjøre alle gode. Den kollektive kapasiteten er ikke god nok Kvalitetsoppfølging Plan for kvalitetsutvikling har fått tittelen «Sammen for kvalitet». Dette bærer bud om en vilje fra kommunens side til å stå sammen med skolene for å oppnå god kvalitet, og krever at skolene arbeider sammen med kommunen og med andre skoler for å oppnå målene som er satt. I bergensskolen er det utviklet et system for kvalitetsoppfølging av hver enkelt skole: Kvalitetsoppfølgingen er en arena for analyse og dialog der representanter fra Fagavdeling barnehage og skole møter skoleledelse, lærere og elever, og sammen reflekterer over skolens praksis. Kvalitetstilstanden ved den enkelte skole drøftes opp mot gitte kvalitetsstandarder. Etter kvalitetsoppfølgingen kan skolene bestille støtte og hjelp til videre kvalitetsutvikling fra Fagavdeling barnehage og skole. Kvalitetsoppfølgingen er etter hvert godt innarbeidet, og et av de viktigste strategiske prinsippene skoleeier har etablert for jevnlig å følge opp og støtte skolene i deres kvalitetsutviklingsarbeid. Byrådet stiller imidlertid spørsmål ved om kvalitetsoppfølgingen i stor nok grad har fulgt opp skolene som har oppnådd målene i standarden, og utfordret også disse til å strekke seg. 2.2 Nødvendige justeringer Som et svar på utfordringene som er pekt på foran vil byrådet justere strategiene ved å spisse allerede eksisterende virkemidler: 6
7 Justering av lederavtale Bergen kommune har en generell lederavtale som gjelder hele konsernet. Byrådsavdeling for barnehage og skole har justert denne noe mot egne mål, men vil nå gjøre ytterligere justeringer i lederavtalen og handlingsplanen som hører til denne, slik at det blir tydeligere hvilke mål som skal oppnås på den enkelte skole. Dette for å tydeliggjøre forventninger til hva lederne skal oppnå. Mer fokus på å bedre læringsutbytte Innenfor regning vil alle skoler (ledere og lærere på det aktuelle trinnet) som har mange elever i bekymringssonen på kartleggingsprøver i regning vil bli innkalt inn til kurs i oppfølging av resultat fra kartleggingsprøven. Innenfor lesing vil skoleledelsen på skoler som har mange elever i bekymringssonen på kartleggingsprøver i lesing vil bli innkalt sammen med områdeleder til et møte med fagavdelingen og områdeleder, der mål for arbeidet på det aktuelle trinnet klargjøres og tiltak iverksettes. På bakgrunn av kvalitetsoppfølgingen vil skoler som en ser har svake resultater over tid og ikke deltar i Leselos/Regnebyen, bli pålagt å delta i programmene. Områdeleder og fagavdelingen vil samarbeide om støtten til skolene. Spissing av mål Det skal lages individuelle mål for skoler som har nådd målene i kvalitetsstandarden. Lederutvikling utvides til skoleutvikling Lærere skal inkluderes i lederutviklingen. To lærere fra hver skole inviteres inn til å delta. Det nye programmet skal derfor hete «Sammen for kvalitet skoleutvikling» istedenfor lederutvikling. På denne måten vil vi komme nærmere lærernes pedagogiske praksis slik at kvalitetsutviklingen rekker helt ut i klasserommet. Ett læringsløp - fokus på overgangen fra barneskole til ungdomsskole Byrådet har hatt fokus på å skape et sammenhengende læringsløp. Videre vil en ha oppmerksomhet på overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og videreutvikle de verktøyene og arenaene for samhandling en allerede har for å skape gode overganger. Det vil og være viktig å avklare forventninger mellom barne- og ungdomstrinn. 3 Konkrete tiltak skoleåret 2014/2015 Kvalitetsmeldingen rapporterer i første rekke på satsingsområdene som skoleeier har vedtatt skal gjelde for bergensskolen. Følgende satsingsområder gjelder, og er forankret i vedtatt skolebruksplan og plan for kvalitetsutvikling: Lesing som grunnleggende ferdighet Realfag - regning som grunnleggende ferdighet Kommunikasjon skriftlige, muntlige og digitale ferdigheter Realisering av skolebruksplanen/handlingsplaner Foran har byrådet skissert hvordan en vil gjøre justeringer innenfor de viktigste strategiske prinsippene for kvalitetsutvikling. Videre følger kommentarer til hvert av kapitlene i kvalitetsmeldingen og byrådets forslag til nye tiltak innenfor disse. Det første kapittelet i meldingen «Kvalitetsutvikling og styring» er ikke omtalt her, nye tiltak og virkemidler som gjelder kapittelet er omtalt i kap. 2 foran i saken. 7
8 3.1 Læringsmiljø - tiltak I 2013 ble det rettet søkelys mot det forvaltningsrettslige arbeidet knyttet til mobbing, blant annet gjennom kurs i forvaltningsrett og utarbeiding av maler for enkeltvedtak i mobbesaker. BBS vil arbeide tett mot skolene for å sikre at den forvaltningsrettslige praksisen er henhold til opplæringslovens 9a-3. Det er et viktig premiss for læring at elevene er til stede i skoletiden. I oktober 2013 trådte veileder om behandling av permisjonssøknader, Bergensstandarden, i kraft. Effekten av modellen har vært positiv og ført til en nedgang i antall permisjonssøknader og permisjoner (på mer enn en til to dager). På bakgrunn av enkeltsaker og evaluering av veilederen, gjennomføres det en revisjon av veilederen i løpet av høsten Elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning i sin opplæring. Byrådet vil i løpet av skoleåret 2014/15 legge frem en utredning av spørsmålet om «elevvurdering i ungdomsskolen». 3.2 Lesing - tiltak Skoler som over tid presterer svakere enn hva standard for lesing i bergenskolen tilsier skal få tett oppfølging direkte på de aktuelle trinn. Før igangsetting av tiltak innkalles skolens lederteam og områdeleder til møte, der mål for arbeidet på trinnene klargjøres. Deretter iverksetter rådgivere fra Fagavdelingen i samarbeid med trinnenes lærere tiltak. Skolens ledelse deltar på alle møtepunkt mellom skolen og Fagavdelingen, og områdeleder følger opp skolens ledelse. På barneskoletrinnet skal etablerte kompetansegrupper med ressurspersoner innenfor lesing arbeide aktivt med de skoler og de trinn som over lengre tid presterer svakere enn standarden for lesing tilsier. På ungdomstrinnet skal tilsvarende kompetansegrupper etableres. 3.3 Realfag med særlig fokus på regning - tiltak For å løfte hvert enkelt barns regnekompetanse følger Fagavdeling barnehage og skole opp skoler og trinn som har mange elever som scorer i bekymringssonen på kartleggingsprøven i regning for trinn. Alle skoler får oversikt med resultater og analyse av disse. Skoler som deltar i programmet Regnebyen får tilbud om trinnkurs. Skoler med mange elever som scorer i bekymringssonen og ikke deltar i programmet, innkalles til et eget kurs. Kursene fokuserer på analyse av resultater og tiltak for å øke enkeltelevers regnekompetanse. Knyttet til arbeidet med oppfølging av skoler skal en etablere kompetansegrupper med ressurspersoner innenfor regning. Det skal stilles krav om ekstern samarbeidspartner ved anskaffelse av forskerrom og forskerareal slik at eksterne krefter kan bidra på skolene for å få til praksisendring. Fagavdelingen og NITO Hordaland vil utvikle NysgjerrigPer for ungdomstrinnet med ressursbase fra NITO. Samarbeidet skal bygge under kommunens eksisterende satsingsområder slik at NITOs kompetanse ikke blir en enkel ressurs, men en del av en kompleks ressurs. Derfor vil vi at samarbeidet skjer innenfor rammen av satsingsområdet «Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet». 8
9 3.4 Kommunikasjon - tiltak Satsingsområdet kommunikasjon tar opp i seg de tre grunnleggende ferdighetene muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter og skriving. Dette er et felt der det er behov for å utvikle ny kunnskap. Byrådsavdelingen sammen med skolene er nå i ferd med å gi satsingsområdet form og innhold. Fokus i satsingsområdet har endret seg fra det ble vedtatt i «Sammen for kvalitet», til å ha et større fokus på de grunnleggende ferdighetene i tråd med de utfordringene en ser i bergensskolen og med sentrale føringer. Fagavdelingen ved Byrådsavdeling for barnehage og skole har utviklet to nye kvalitetsutviklingsprogrammer til støtte for skolene. Programmene er tilbudt skolene fra høsten Fordi dette satsingsområdet relativt nytt og under utvikling, og skolene her i større grad er med på å gi programmene innhold enn hva tilfellet var for Leselos og Regnebyen, er programmene mindre statiske enn tilsvarende programmer innenfor de andre satsingsområdene. Skolenes arbeid innenfor satsingsområdene startet opp høsten 2014, og Fagavdeling barnehage og skole vil videreutvikle de skolebaserte kvalitetsutviklingsprogrammene i samarbeid med skolene som er inne i programmene. 3.5 Fysisk miljø - tiltak Flere skoleutbyggingsprosjekter ble realisert i 2013, blant annet Hålandsdalen, Hellen, Søråshøgda og Søreide skole som et OPS prosjekt. Det har vært jobbet mye med inneklimasituasjonen i bergensskolen og oppdatert informasjon knyttet til dette legges ut på kommunens nettsider. I 2013 ble overordnet vedlikeholdsplan vedtatt av bystyret og det er til nå utarbeidet ferdige tilstandsrapporter for 50 av kommunens skoleanlegg. Det har i tillegg vært gjennomført en omfattende omorganisering av eiendomsfunksjonen i kommunen for å sikre god oppfølging av kommunens skoleanlegg i årene fremover. Kommunen oppfylte det systemrettede pålegget fra arbeidstilsynet i Skolebruksplanen er under rullering og en tar sikte på å ha ferdigstilt et høringsutkast som vil fremlegges høsten Planen vil blant annet omhandle strukturendringer for å møte vekst. 3.6 SFO - tiltak Bergen kommune har to sentrale dokumenter når det gjelder føringer og retningslinjer for tilbudet, som fremgår av bystyresaken «Friere skolefritid», b-sak 103/10, og håndbok med vedtekter for SFO som oppdateres etter behov. Årsskiftet 2013/2014 inngikk byrådsavdeling for barnehage og skole et samarbeid med Hordaland Idrettskrets om utvikling av AkiVane for å øke aktiviteten og gi et godt tilbud i skolefritidsordningen. Samtidig viser det seg at etterspørselen og behovet for plass i SFO øker med årene. Byrådet registrerer at andelen personale med pedagogisk bakgrunn og fagbrev har økt de siste årene, noe som er en positiv utvikling. Byrådet vil i løpet av neste år legge fram en sak om hvordan SFO organiseres og hvilket innhold SFO skal ha. En vil også i den forbindelse se på prisstrukturen. 9
grunnskolen Kvalitetsmelding for med politisk sak og bystyrets vedtak
grunnskolen Kvalitetsmelding for i Bergen 2013 med politisk sak og bystyrets vedtak Den 19. november 2014 behandlet bystyret i Bergen Kvalitetsmelding 2013 tilstand og strategiske prinsipper for bergensskolen,
DetaljerByrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK
Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian
DetaljerByrådssak 170/13. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2012 ESARK
Byrådssak 170/13 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2012 LIGA ESARK-20-201301481-6 Hva saken gjelder: Bystyret i Bergen har vedtatt at det årlig skal legges frem en kvalitetsmelding for bergensskolen.
DetaljerSammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016
Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming
DetaljerInnlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin.
Innlegg på skoleledersamling, Solstrand 13.04.2012 v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 Årlig tilstandsrapport for bergensskolen
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerSammen for kvalitet læring. Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen 2016/ /20
Byrådssak 318/16 Sammen for kvalitet læring. Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen 2016/17-2019/20 HENA ESARK-2237-201624902-1 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram plan for kvalitetsutvikling
DetaljerByrådssak 380/09. Dato: 07.oktober Byrådet. Fagoppfølgingen i bergensskolen skoleåret 2008/2009 SARK Hva saken gjelder:
Dato: 07.oktober 2009 Byrådssak 380/09 Byrådet Fagoppfølgingen i bergensskolen skoleåret 2008/2009 LIGA SARK-20-200905357-94 Hva saken gjelder: Saken beskriver innholdet i - og resultatene av - fagoppfølgingen
DetaljerFagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200803503-62 Saksbehandler: JATA Emnekode: SARK-20 Til: Fra: Alle kommunale grunnskoler i Bergen Fagavdeling barnehage og skole Dato:
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerByrådssak 43/12. Dato: 15. februar Byrådet. Plan for kvalitetsutvikling: SAMMEN FOR KVALITET. Kvalitetsmelding LIGA SARK
Dato: 15. februar 2012 Byrådssak 43/12 Byrådet Plan for kvalitetsutvikling: SAMMEN FOR KVALITET. Kvalitetsmelding 2011. LIGA SARK-20-200803503-53 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram en kvalitetsmelding
DetaljerKVALITETSMELDING SKOLE 2013
KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS
Detaljerregning Fagplan for som grunnleggende ferdighet
regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen (LK06) og den nasjonale planen «Realfag for framtida», gir føringer for hvordan skoler skal arbeide med realfag. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerByrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK
Byrådssak 185/15 Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen LIGA ESARK-20-201419666-7 Hva saken gjelder: Byrådet har i sin politiske plattform fra 2011 uttrykt at det vil «innføre skriftlig vurdering
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerCa halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015.
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201301962-72 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-2237 Til: Skoler med heldagsmøter 2016 Fra: Fagavdeling barnehage og skole Dato: 22.
DetaljerFormålet er å gi informasjon om elevens kompetanse i norsk, matematikk og engelsk som bakgrunn for videre læring.
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 24/2015 Dato: 21. oktober 2015 Saksnr.: 201500011-24 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-20 Til skoler med mellomtrinn Skriftlig
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161
Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning
DetaljerMøteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerVirksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017
Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Innledning Virksomhetsplanen for kommunalområde oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen for perioden 2017 2020. Med utgangspunkt i mål
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerSTRATEGISK PLAN BØNES SKOLE
STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerByrådssak /15. Kvalitetsmelding for bergensskolen 2014 ESARK
Byrådssak /15 Kvalitetsmelding for bergensskolen 2014 LIGA ESARK-20-201301481-24 Hva saken gjelder: I 2005 vedtok bystyret i Bergen at det skulle legges frem årlige kvalitetsmeldinger for grunnskolen i
DetaljerKompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet.
Dato: 29. juni 2010 Byrådssak 1279/10 Byrådet Kompetanse for utvikling - tiltaksplan for 2010/2011 LAAA SARK-2237-200900363-105 Hva saken gjelder: Kompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet.
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerSammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen
Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 I 1964 gikk knappe 10 000 barn i hele Norge i barnehage, i dag er tallet økt til nesten 300 000 barn. Utbyggingen av barnehageplasser
DetaljerGod, bedre, best? Skoleeier som kvalitetsutvikler hvilken arbeidsmetoder benytter vi for å legge til rette for styring og utvikling av
God, bedre, best? Skoleeier som kvalitetsutvikler hvilken arbeidsmetoder benytter vi for å legge til rette for styring og utvikling av Bergensskolen. Anne-Marit Presterud, kommunaldirektør Odd Harald Hundvin,
DetaljerSAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.
SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerAnalyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204
Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og
DetaljerForfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon
Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 29.08.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller
DetaljerUtvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering.
Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 30.08.2016, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Utvalgsmedlemmene møter kl. 13.00 på Kulturskolen for orientering.
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
DetaljerEVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE
EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt
DetaljerENDELIG TILSYNSRAPPORT
ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...
DetaljerKRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap.
KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE 2014-2016 På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap. 1.Vårt verdigrunnlag: Visjon for Kronstad skole: På Kronstad
DetaljerDialognotat kvalitetsmelding 2017, skole og barnehage.
Dialognotat til kommunestyret for arbeid med kvalitetsmeldingen 2017 for skole og barnehage. Det er fastsatt kommunestyremøte 30. januar hvor kommunestyret i dialog med oppvekstsjef skal sette rammer for
DetaljerStrategiplan for læringsutbytte
Strategiplan for læringsutbytte 2015-2018 Behandles i Kommunestyret 1.12.14 Behandles i Hovedutvalg for skole og barnehage 12.11.14 Ullensakerskolen - grunnskolen i Ullensaker Innhold Innledning... 2 Strategiplan
DetaljerMetodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen
Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte
DetaljerOppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerStrategisk plan Hellen skole
sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven
DetaljerSYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE
SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling
DetaljerNORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak
NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak 2019-2022 Skolens visjon «God, aktiv læring for alle - trygge, motiverte elever med læringsglede» NORDKISA SKOLE - Strategiske mål og tiltak 2019-2022 FELLES KOMMUNALE
DetaljerSKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag
SKOLENS DAG I BYSTYRET Torsdag 13.03.14 Skolens dag Kl. 16.00 - (maks)17.15 Innledning. Skolepolitiske målsettinger. Presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen. v/ Inger Bømark Lunde. Presentasjon
DetaljerUtdanningssektoren Virksomhetsplan 2018
Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 2 Utdanningssektorens arbeidsområder side 3 Sektorovergripende mål side 4 Utdanningssektorens viktigste mål 2018 side 6 Åsenhagen
DetaljerStrategi for skoleutvikling og måloppnåelse
Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1
DetaljerHva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.
Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg
DetaljerVelkommen til årets kvalitetssamtale! Sammen er vi opptatt av å skape en god og målrettet utvikling av Tønsberg-skolen!
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Tønsberg kommune 18-19 05.01.2019 «x» eller «-» = prikket (skjult) B-del: Forberedelsesdokument K-samtale, barnetrinn 2018-19 1. Innledning Velkommen til årets kvalitetssamtale!
DetaljerStrategisk plan. Kalvatræet skole
Strategisk plan for Kalvatræet skole 2012-2016 1 INNHOLD: 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole Kalvatræet skoles læringssyn Mål for skolens læringsmiljø 2. Skolens arbeid med elevenes faglige
DetaljerKVALITETSMELDING 2014
KVALITETSMELDING 2014 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 01.10.2014 Kommunestyret 30.10.2014 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2014/1075-9 RÅDMANNENS
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerFURUSET SKOLES PROFIL ( )
FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22
DetaljerEkstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
DetaljerByrådets målsetting:
Byrådets målsetting: gi kvalifisert kunnskap om innsats, praksis og resultater. stimulere til vurdering og analyse. gi grunnlag for dialog om mål, resultater og tiltak. legge til rette for erfaringsutveksling.
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
Detaljer1 S Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen 2017
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2018/882-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Saksbehandler: Gunn Bergmann Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerUtdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014
Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerRAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE
RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING
DetaljerSTRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE
STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE 2012-2016 Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor
DetaljerPresident Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president
Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske
DetaljerFAU-MØTE TIRSDAG 06/02/18. Til stede: FAU-representanter for 1A, 1B, 2A, 4A, 5A, 5B, 6A, 6B, 7B, samt Rektor SAKSLISTE:
FAU-MØTE TIRSDAG 06/02/18 Til stede: FAU-representanter for 1A, 1B, 2A, 4A, 5A, 5B, 6A, 6B, 7B, samt Rektor SAKSLISTE: 1. Velkommen og registering FAU leder Per-Erik Skjold-Ødegaard ønsket velkommen. 2.
DetaljerKvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn
TINN KOMMUNE Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn 2018-2022 Vedtatt i kommunestyret 21.06.2018 (sak 76/18 ) Arkivnr. 2017/5351 0 Innhold... 0 1 Felles pedagogisk plattform (visjon):... 3 1.1
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen
Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerHøringsuttalelse om plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid
Byrådssak 270/17 Høringsuttalelse om plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid ASKI ESARK-03-201600938-148 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte den 14.6.2017 på
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial
Byrådssak 357/16 Høringsuttalelse til NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial LIGA ESARK-03-201600938-63 Hva saken gjelder: Et offentlig utvalg ledet av utdanningsdirektør
DetaljerSaksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: Kvalitetsplan for Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4747-1 Dato: 23.05.16 Kvalitetsplan for Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet 2016-2020 â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE
Detaljer