Byrådssak /15. Kvalitetsmelding for bergensskolen 2014 ESARK

Transkript

1 Byrådssak /15 Kvalitetsmelding for bergensskolen 2014 LIGA ESARK Hva saken gjelder: I 2005 vedtok bystyret i Bergen at det skulle legges frem årlige kvalitetsmeldinger for grunnskolen i Bergen. Kvalitetsmeldingen er en tilstandsrapport som viser status og utfordringer i bergensskolen og legger grunnlaget for bystyrets årlige debatt om innhold og kvalitet i skolen. Byrådsavdeling for barnehage og skole har siden den gang årlig utarbeidet omfattende kvalitetsmeldinger for grunnskolen i Bergen. Senere vedtok Stortinget at alle kommuner skal legge fram en årlig tilstandsrapport om kvalitet i grunnskoleopplæringen, jf. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Til dette formålet har utdanningsdirektoratet utarbeidet et verktøy som skal fungere som mal for utarbeiding av rapporten. For 2014 er det utarbeidet en kvalitetsmelding i form av en tilstandsrapport der Utdanningsdirektoratets mal for utarbeidelse av rapport har blitt benyttet. Tilsvarende ble og gjort i Tilstandsrapporten oppfyller opplæringslovens krav til rapportering, men er mindre omfattende enn de tidligere kvalitetsmeldingene. Tilstandsrapporten følger som saksutredningen til denne saken. Bergensskolen skal gi alle elever muligheten til å realisere sine evner og talenter, og visjonen for bergensskolen er Kompetanse for alle i mulighetenes skole. Årets tilstandsrapport viser at det gjøres mye godt arbeid i bergensskolen. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Læringsresultater er et mål på om man lykkes i dette. Tilstandsrapporten viser at elevene i Bergen går ut av grunnskolen med høyest grunnskolepoeng sammenlignet med de andre storbyene. Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø det er viktig for at elevene skal trives på skolen, men det har og stor betydning for elevene sitt læringsutbytte. Elevundersøkelsen viser at elevenes opplevelse av læringsmiljøet i bergensskolen er jevnt over god. Bergenselevene opplever god støtte fra lærerne sine, og at det har vært en økning av andel elever som opplever mestring i skolehverdagen. Det er en målsetting at flest mulig elever skal kunne få tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning. Det er derfor positivt at det er en litt lavere andel elever som får spesialundervisning. En nedgang kan tyde på at skolene lykkes bedre med dette selv om det er for tidlig å slå fast at nedgangen er varig. Det er læreren som er den viktigste faktoren for elevenes læring, og gode resultater og godt læringsmiljø viser at bergensskolen har kompetente og engasjerte lærere, ledere og andre ansatte. I løpet av de siste årene er det også utviklet en tydeligere styring av og et tydeligere resultatfokus i bergensskolen. Det er for det første utviklet gode rutiner for kvalitetsoppfølging og kvalitetsutvikling av skolene. Gjennom kvalitetsutviklingsplanen har en vektlagt få og tydelige satsingsområder: Lesing som grunnleggende ferdighet, Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet og Kommunikasjon, der de vedtatte støttefunksjonene klasseledelse og vurdering skal bidra til å fremme læringsmålene innenfor satsingsområdene. Til satsingsområdene er det knyttet skoleutviklingsprogrammer i form av skolebasert kompetanseutvikling, som innebærer at skoler, med ledelse og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. 1

2 Videre er skoleledelse prioritert og satt større fokus på i denne perioden. Det er innført en ny ledelsemodell og gjennomført et omfattende lederutviklingsprosjekt for å skape større rom for, og utvikle bedre ledelse av, bergensskolen. Samtidig ble Tidlig innsats startet som et pilotprosjekt i 2012, Tidlig innsats handler bade om at innsatsen settes inn på et tidlig tidspunkt i opplæringen, og at den settes inn tidlig når utfordringer oppstår. Tidlig innsats i bergensskolen og innebærer blant annet felles kompetansehevings- og samarbeidstiltak for barnehagelærere og grunnskolelærere, styrking av begynneropplæringen i lesing og en fortsettelse av satsingen og metodikken som ble innført med Ny-GIV prosjektet. Resultatene fra foreldreundersøkelsen ble lagt frem i april I foreldreundersøkelsen er foreldrene spurt om hvor fornøyde de er med innholdet i grunnskolen, og har svart på spørsmål om en rekke forskjellige tema: digital kompetanse, leseopplæring og lesestimulering, matematikk og naturfag, fysisk aktivitet, kunst og kultur, trivsel og trygghet, motivasjon og kommunikasjon og medvirkning. Resultatene viser at foreldrene har blitt mer og mer fornøyde i løpet av perioden spørreundersøkelsen har vært gjennomført. Også fra 2012 til 2014 er det en positiv utvikling på alle områdene bortsett fra lesing og motivasjon som er uendret. Det er utviklet en ny felles brukerundersøkelse for barnehage, skole og SFO som vil bli sendt ut i løpet av mai Selv om det foregår mye godt kvalitetsutviklingsarbeid og resultatene på flere områder er gode, har bergensskolen også utfordringer som må gripes tak i. Resultater fra nasjonale prøver viser at bergenselevene her ikke oppnår resultater helt som forventet sammenlignet med de andre storbyene. Særlig er det elevresultatene i matematikk som ikke er gode nok. Dette ble også synliggjort i fjorårets kvalitetsmelding, der strategier ble justert og det ble lagt frem tiltak for å møte utfordringene. Blant annet ble det vedtatt å justere lederavtalene i forhold til målene, ha mer fokus på å bedre læringsutbytte og å følge opp skoler som over tid presterer svakere enn standard innenfor lesing og regning slik at disse får tett oppfølging på de aktuelle trinn. Det ble og vedtatt at lederutviklingsprosjektet skulle videreutvikles til et skoleutviklingsprosjekt Sammen for kvalitet skoleutvikling Målet er å arbeide med å forbedre kvalitet og læringsresultater i bergensskolen. I skoleutviklingsprosjektet deltar alle skoler representert ved skolens ledelse sammen med to lærere, i tillegg deltar PPT-ledere. Byrådet la høsten 2014 frem en omfattende sak til bystyret om organisering, styring, innhold og kvalitet i hjelp og tjenester som gis til barn, unge og voksne med særskilte behov i barnehage og skole (B-sak 2012/14). Sentrale målsettinger med saken er å forsterke tidlig innsats i barnehagen og å øke skolers kapasitet til å ivareta så mange barn som mulig innenfor ordinær tilpasset opplæring. Saken innebærer videre at det etableres fire nye pedagogisk-psykologiske sentre for å sikre tydeligere styring av PPT og at PPT har økt fokus på systemrettet arbeid. Det blir og opprettet en ny seksjon i byrådsavdelingen: Seksjon for spesialpedagogiske tjenester. Seksjonleder startet i stillingen i mars En samling av ansvaret for tjenestene gjør at en kan se helhetlig på feltet og bedre utnytte og utvikle samlet kompetanse. Byrådet har klare ambisjoner for, og tydelige forventninger til, alle elevene i bergensskolen, og vil det kommende året videreføre det omfattende kvalitetsutviklingsarbeidet som allerede er godt i gang. Målet er økt læringsutbytte for alle elever. Det innebærer fortsatt satsing på oppfølging og støtte til skolene og kompetanseutvikling av lærere både i form av etter- og videreutdanning og i form av skolebasert kompetanseutvikling. Det skal fortsatt være fokus på tidlig innsats, på skoleutvikling og på tett-på ledelse, og omorganiseringen og videreutviklingen av PPT og tiltakene i spesialpedagogisk plan skal iverksettes. For skolene er det viktig med forutsigbarhet og stabilitet i kvalitetsutviklingsarbeidet. Skolene i Bergen har nå i flere år hatt stabile satsingsområder å forholde seg til og byrådet vil derfor også i år fremheve betydningen av å holde stø kurs. Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen for skoleårene 2012/ /16 nå går nå inn i sitt siste år, og i løpet av høsten 2015 starter det spennende arbeidet med å utarbeide en ny kvalitetsutviklingsplan som i løpet av 2016 vil bli lagt frem for bystyret. I 2

3 arbeidet med en ny langsiktig kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen vil det bli gjort et bredere analysearbeid for å få fram status og utfordringer, og vurdert behov for endringer i forhold til strategier og mål. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Vedtakspunkt i b-sak : Bystyret følger opp med årlig kvalitetsmelding. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar til orientering Kvalitetsmelding for bergensskolen Dato: 19. mai 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Jana Midelfart Hoff byråd for barnehage og skole 3

4 Saksutredning: 1 Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. bystyret, jf. opplæringsloven andre ledd. I Bergen har de årlige rapportene siden 2005 vært framlagt i form av kvalitetsmeldinger. For 2014 blir rapporten framlagt som en tilstandsrapport/kvalitetsmelding, der Utdanningsdirektoratets mal for utarbeideidelse av rapport blir benyttet. Tilsvarende ble også gjort i En tilstandsrapport oppfyller opplæringslovens krav til rapportering, men er mindre omfattende enn en kvalitetsmelding. Utdanningsdirektoratets mal er et nettabasert verktøy der resultater som publiseres i skoleporten automatisk lastes opp og presenteres. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I Bergen er det Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/ /2016 som peker ut retningen for bergensskolen i denne perioden. I tråd med kvalitetsutviklingsplanen er det formulert målsettinger og kvalitetsstandarder innenfor gjeldende satsingsområder som er lesing som grunnleggende ferdighet, realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet og kommunikasjon. Aktuelle årsmål innenfor satsingsområdene er formulert i økonomiplanen, og det rapporteres på årsmålene i årsmeldingen. Bergen kommune har derfor ikke lokale målsettinger for alle målområdene som fremkommer i tilstandsrapporten som er utarbeidet etter Utdaningsdirektoratets mal. I malen som direktoratet har definert blir det lastet opp diagrammer med resultater fra blant annet elevundersøkelsen, nasjonale prøver og grunnskolepoeng, der resultater fra Bergen automatisk blir sammenlignet med snittet i kommunegruppe 14 (Trondheim, Stavanger og Bergen), Hordaland og nasjonalt snitt. Når det gjelder lærertetthet, resultater fra nasjonale prøver og grunnskolepoeng er også resultater fra Oslo synliggjort. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Sist i tilstandsrapporten synliggjøres derfor data knyttet til spesiaundervisning og tidlig innsats. 4

5 Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. I tillegg til obligatoriske indikatorer blir det i tilstandsrapporten også rapportert om noen av resultatene fra den kommunale foreldreundersøkelsen i Den er publisert tidligere i 2014 og ligger på Bergen kommunes internettsider. 2 Lærertetthet Diagrammet under viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn det vil si antall elever per lærer. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Som diagrammet over viser, har Bergen lavere lærerdekning enn snittet for kommunegruppe 14, Hordaland og nasjonalt. Oslo er ikke i med i diagrammet over, men har en lærertetthet skoleåret på hhv. 15,7 på 7. trinn og 15,8 på 10. trinn, altså en lavere lærerdekning enn de andre storbyene. Tabellen under viser et gjennomsnitt for lærertettheten ( trinn) for de største byene fra Her ser en at det er relativt liten variasjon mellom de største kommunene når det gjelder gruppestørrelse. Generelt kan en si at det er en viss sammenheng mellom skolestørrelse og gruppestørrelse fordi det et er enklere å få fylt opp gruppene til ønsket nivå på store skoler. 5

6 Diagrammet under viser utviklingen i lærerdekning for Bergen de siste fem årene. Lærerdekningen er høyere på trinn enn på trinn. Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Utviklingen de siste årene viser at lærerdekningen har økt jevnt de siste fem årene på 1.-7.trinn, men gått noe tilbake igjen i 2014/2015, mens på har lærerdekningen blitt høyere det siste året. Fra høsten 2015 har regjeringen bevilget øremerkede midler som gis til kommuner som har flere elever per lærer på trinn enn landsgjennomsnittet for å øke lærertettheten på trinn. Målet er at det ikke skal være mer enn 16 elever pr lærer på disse trinnene. I Bergen er det i pr i dag i snitt 17,3 elever per lærer på trinn (her er utgangspunktet timer til ordinær undervisning, det vil si at man trekker fra elevtimer til spesialundervisning og særskilt norsk). 3. Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindeksene obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Elevundersøkelsen ble revidert høsten 2013, og Utdanningsdirektoratet utformet i den forbindelse nye indikatorer i Skoleporten. Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra skoleåret 2013 og fremover. Høsten 2014 ble elevundersøkelsen gjennomført i bergensskolen på 7. og 10. trinn. Her presenteres resultater fra elevundersøkelsen i bergensskolen sammenlignet med nasjonale data, Hordaland fylke og Trondheim og Stavanger som sammen med Bergen utgjør kommunegruppe 14. 6

7 Sammenligninger av resultater fra tidligere år har vist at det er små forskjeller mellom de største byene når det gjelder elevenes opplevelse av læringsmiljøet. Små forskjeller mellom byer, eller mellom år, skal en være forsiktige med å tolke, særlig når en bare kan sammenligne resultatene for 2013 og 2014, ettersom det da er vanskelig å si om små forskjeller skyldes en trend eller tilfeldige variasjoner. Lokale mål for læringsmiljø «Sammen for kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/ /2016» synliggjør skoleeiers ambisjoner og målsettinger for elevenes læring og definerer hva som er de viktigste satsingsområdene i bergensskolen disse fire årene; lesing, regning og kommunikasjon. Målene for satsingsområdene er igjen konkretisert gjennom kvalitetsstandarder. Skoleeier har i kvalitetsutviklingsplanen ikke formulert spesifikke lokale mål for læringsmiljøet, men planen beskriver viktige sider ved det pedagogiske arbeidet som bidrar til god læring og dermed fremmer målene for satsingsområdene. Alle skoler skal være opptatt av å skape et godt læringsmiljø og planen peker på hvilke områder som skal være sentrale som støtte i arbeidet med å utvikle elevenes kompetanse. Disse områdene forplikter ikke bare skolene, men også kommunen til å utvikle støttefunksjoner knyttet til skolenes arbeid med disse områdene: Sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Klasseledelse Vurdering For sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø er det utviklet en kvalitetsstandardsom brukes i kvalitetsoppfølgingen 1 for å følge opp skolenes arbeid på dette området. For klasseledelse og vurdering så er det laget egne beskrivelser av sammenhengene mellom klasseledelse og vurdering som støttefunksjon og gjeldende kvalitetsstandarder for lesing og regning. 3.1 Støtte fra lærer Indeksen støtte fra lærer viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Følgende spørsmål i elevundersøkelsen ligger til grunn for utarbeidelse av indeksen: Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. 1 Kvalitetsoppfølging er en arena for analyse og dialog der representanter for fagavdeling barnehage og skole og områdeleder møter skoleledelse, lærere, elever og foreldre, og sammen reflekterer over skolens praksis. Kvalitetstilstanden ved den enkelte skole drøftes opp mot gitte kvalitetsstandarder. Etter kvalitetsoppfølgingen kan skolene bestille støtte og hjelp til videre kvalitetsutvikling fra fagavdeling barnehage og skole. 7

8 Bergenselevenes opplevelse av støtte fra lærer er svært nært eller likt nivået i kommunegruppe 14, Hordaland og nasjonalt. I likhet med tendensen både i storbyene, Hordaland og nasjonalt har opplevelsen av støtte økt noe fra forrige skoleår Opplevelsen av støtte fra lærerne er høyere på 7. trinn enn på 10. trinn På 7 trinn opplever jenter og gutter lik støtte fra lærerne. På 10 trinn opplever jentene noe mindre støtte enn guttene. Det gjelder og i de andre store byene. Indeksen «Støtte fra lærer» i elevundersøkelsen er et uttrykk for hvordan elevene opplever viktige sider ved lærerens klasseledelse. Gjeldende kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen "Sammen for kvalitet" peker på at klasseledelse skal være en sentral støttefunksjoner for læring av grunnleggende ferdigheter. Klasseledelse er viktig i det pedagogiske arbeidet og skal støtte arbeidet med satsingsområdene. Byrådsavdeling for barnehage og skole ved Fagavdelingen har laget beskrivelser av sammenhengene mellom støttefunksjonene og gjeldende kvalitetsstandarder for lesing og regning. I beskrivelsen av klasseledelse som pedagogisk støttefunksjon er betydningen av positive relasjoner til elevene vektlagt, sammen med det å ha blikk for den enkelte elevs situasjon, vise respekt ovenfor eleven, gi eleven tro på egne forutsetninger og gi verdsettende og støttende tilbakemeldinger. Disse beskrivelsene skal blant annet fungere som veiledning og refleksjonsgrunnlag for skolene og lærerne for hvordan støttefunksjonene skal forstås, og som utgangspunkt for skolenes pedagogiske utviklingsarbeid i arbeidet med regning og lesing. Et stort antall skoler har hatt stort fokus på klasseledelse som støtte for leseutvikling og regneutvikling i programmene Leselos og Regnebyen. Det arbeides med å utvikle klasseledelse slik at det legges til rette for at elever arbeider med mål, er aktivt deltagende i egen læringsprosess og deltar i vurdering av egen læring. Klasseledelse er videre vektlagt i Bergen ved at skolene som en del av kvalitetsoppfølgingen i 2014 kunne velge klasseledelse som tema for analyse og refleksjon sammen med enten lesing eller regning. I denne delen av kvalitetsoppfølgingen skulle skolen, i dialog med Fagavdeling ved Byrådsavdeling for barnehage og skole, beskrive hvordan støttefunksjonene klasseledelse understøtter læringsarbeidet på skolen med lesing eller regning. 3.2 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Følgende spørsmål ligger til grunn for utarbeidelse av indeksen "Vurdering for læring". Spørsmålene skal gi skolen en 8

9 indikasjon på hvordan elevene opplever lærernes vurderingspraksis, og om denne praksisen hjelper dem videre i læringsarbeidet. Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Diagrammet over viser at Bergen ligger nærme eller likt med kommunegruppe 14, Hordaland og det nasjonale snittet På 7.trinn har det vært en positiv endring for denne indeksen. På 10.trinn, har det vært en tilbakegang. Elevenes opplevelse av vurdering for læring er mer positiv på 7. trinn enn på 10.trinn. Både på 7. og 10. trinn har guttene en bedre score enn jentene, dvs at opplevelsen av lærernes vurderingspraksis er noe bedre blant guttene Lærernes vurderingspraksis er et ett av flere forhold som kan bidra til elevenes læring. Prinsippene om tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Indeksen «Vurdering for læring» i elevundersøkelsen er et uttrykk for hvordan elevene opplever viktige sider ved lærerens vurderingspraksis Gjeldende kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen "Sammen for kvalitet" fremhever blant annet vurdering som et pedagogisk fagfelt som er viktig som støttefunksjoner for læring av grunnleggende ferdigheter: Denne støttefunksjonen er viktig i det pedagogiske arbeidet og skal støtte arbeidet med satsingsområdene. Fagavdeling ved Byrådsavdeling for barnehage og skole har laget beskrivelser av sammenhengene mellom vurdering som støttefunksjon og gjeldende kvalitetsstandarder for lesing og regning. 9

10 I byrådsavdelingens beskrivelse av Vurdering som pedagogisk støttefunksjon er alle de fire prinsippene som ligger til grunn for denne delen av elevundersøkelsen innbakt: målorientering og måloppnåelse, faglig relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering og egenvurdering av læringsarbeidet. Disse beskrivelsene skal blant annet fungere som veiledning og refleksjonsgrunnlag for hvordan støttefunksjonen «vurdering» skal forstås, og som utgangspunkt for skolenes pedagogiske utviklingsarbeid. Et stort antall skoler har hatt stort fokus på vurdering som støtte for leseutvikling og regneutvikling i programmene Leselos og Regnebyen. Det arbeides med å utvikle vurderingspraksis slik at det legges til rette for at elever arbeider med mål, er aktivt deltagende i egen læringsprosess og vurderer egen læring og strategier. Vurdering er videre vektlagt i Bergen kommune ved at skolene som en del av kvalitetsoppfølgingen i 2014 kunne velge vurdering som tema for analyse og refleksjon sammen med enten lesing eller regning. I denne delen av kvalitetsoppfølgingen skulle skolen, i dialog med Fagavdeling ved Byrådsavdeling for barnehage og skole, beskrive hvordan støttefunksjonene vurdering understøtter læringsarbeidet på skolen med lesing eller regning. 13 skoler valgte å ha dette som et av flere tema under kvalitetsoppfølgingen i Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål: Det er god arbeidsro i timene I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat Bergenselevenes opplevelse av læringskulturen er lik eller tett opp mot hvordan den oppleves i andre kommuner/hordaland/nasjonalt 10

11 Elevenes opplevelse av læringskulturen er mer positiv på 7. trinn enn på 10.trinn. Både på 7. og 10. trinn er guttenes opplevelse av læringskulturen noe bedre enn jentenes En positiv læringskultur oppmuntrer til læring, og elevene har rett til ett trygt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel, læring og sosial tilhørighet. I bergensskolen jobbes det kontinuerlig for å skape gode læringsmiljøer. Byrådsavdelingen støtter dette arbeidet gjennom veiledning i klasseledelse, som vist til over i 2.1, og gjennom arbeid med det psykososiale miljøet ved skolene. 3.4 Mestring Indeksen mestring viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Indeksen er laget på bakgrunn av følgende spørsmål: Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Både på 7. og 10. trinn har det vært en liten framgang mht opplevelse av mestring fra skoleåret 2013/2014 Bergenselevene opplever i hovedsak samme grad av mestring som kommunegruppe 14 og det nasjonale snittet Som i andre sammenliknbare kommuner opplever elevene på 7. trinn omtrent samme grad av mestring som elvene på 10.trinn Jenter og gutter opplever samme grad av mestring på 7. trinn, mens guttene opplever høyere grad av mestring enn jentene på 10. trinn, det samme ser man også i resten av landet Alle bergenselever skal oppleve inkludering og mestring, og møtes med høye og realistiske forventninger. Det å være i en situasjon som man ikke mestrer, vil kunne svekke egne forventninger om læring og dermed kunne føre til lav motivasjon. På alle skoler arbeides det med å lede læringsaktivitet som innebærer å legge til rette for mestringsopplevelser for alle elever i klasserommet. Fagavdeling ved barnehage og skole støtter dette arbeidet med å veilede i klasseledelse og vurderingsarbeid, som vist til over i 2.1 og

12 I tillegg ble det i 2014 igangsatt et skoleutviklingsprogram der målet er å skape bedre læringsutbytte for alle elever. Programmet er en utvidelse og videreutvikling av lederutviklingsprogrammet. Til samlingene blir skolens ledelse invitert sammen med to lærere og PPT-ledere. Det er en målsetting å ivareta flest mulig elever innenfor ordinær tilpasset opplæring. I 2014 ble spesialpedagogisk plan vedtatt. Planen innebærer tiltak i barnehagen og skolen for å forsterke tidlig innsats og øke kvaliteten på den hjelpen og de tjenestene som gis til barn og unge med særskilte behov slik at flere kan oppleve mestring i skolehverdagen. I Ny-GIV prosjektet har en fulgt opp svakt presterende elever det siste halvåret av 10. trinn og over i videregående. Bergen kommune har fortsatt denne satsingen fordi en ser det gir gode resultater for denne elevgruppen. I den politiske saken som fulgte forrige års kvalitetsmelding ble det videre påpekt at det er store forskjeller mellom elever, elevgrupper og skoler. Noe som kan tyde på at en ikke stiller høye nok forventninger til at alle skal lære uansett nivå. Det ble derfor foreslått en justering av eksisterende strategier og en spissing av eksisterende virkemidler. Blant annet justering av lederavtalene, og tettere oppfølging av skoler der elevenes læringsutbytte ikke er tilfredsstillende innenfor lesing og regning. Flere skoler har deltatt på kurs i analyse og oppfølging av kartleggingsprøvene i regning med alle trinnlærerne, samt avdelingsleder og/eller rektor. 3.5 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Følgende spørsmål i elevundersøkelsen ligger til grunn for utarbeidelse av indeksen "Elevdemokrati og medvirkning": Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Resultatene fra Bergen på denne indeksen viser at Bergen ligger på nivå med, eller svært likt med det nasjonale gjennomsnittet, kommunegrupper14 og Hordaland. 12

13 På 7. trinn er jentene litt mere fornøyd enn guttene med medvirkning, på 10.trinn er det likt Elevene på 7. trinn opplever å være mer fornøyde med muligheter for medvirkning enn på 10. trinn Elevene opplever å være noe mer fornøyde dette skoleåret enn forrige skoleår når det gjelder muligheter til medvirkning Opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet gir rammer og føringer for elevmedvirkning som gjelder for all opplæring i alle fag. Elevene skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring, delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Hensikten er blant annet å motivere elever på alle trinn og å bidra til at elevene blir mer bevisst på og engasjert i læringsprosessen og sitt eget læringsmiljø. Her vises det også til beskrivelsen i 2.2 foran: Vurdering for læring. Elevene blir videre invitert inn i den årlige kvalitetsoppfølgingen for å komme med sine synspunkter på skolens læringsarbeid. I 2014 ble elevene invitert inn for å samtale om læringsarbeidet innenfor lesing og regning. For å forberede seg til dette ble det holdt heldagskurs både for elevrådene på barneskolene og på ungdomsskolene. Kursene har vist seg å ha stor betydning for elevenes bidrag inn i kvalitetsoppfølgingsmøtene. Skolen skal være en arena der elevene opplever medbestemmelse, og å delta i elevrådsarbeid er en del av dette. Bergen kommune har en elevrådshåndbok som ble lansert i november Håndboken ble utarbeidet i et samarbeid mellom ungdommens bystyre 2 og BBS ved Fagavdeling barnehage og skole, og skal være et oppslagsverk som elevrådene kan bruke. Elevrådshåndboken tar opp hvordan en velger et elevrådsstyre, representantenes ansvar, saker elevrådene kan jobbe med, praktiske tips om møter, ordforklaringer og Ungdommens Bystyre, for å nevne noe. 3.6 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Spørsmålet som ligger bak denne indikatoren er: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken Lokale mål Bergen kommune har en målsetting om å ha et skolemiljø uten mobbing, rasisme og annen krenkende atferd 2 Ungdommens bystyre er et partipolitisk nøytralt medvirkningsorgan i Bergen kommune, bestående av representanter fra byens ungdoms- og videregående skoler 13

14 Bergen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Resultatet fra Bergen ligger likt med de andre storbyene og nasjonale resultater Fra forrige skoleår er det en liten forbedring på 7 trinn, uendret på 10. trinn Opplevelsen av mobbing er lik på 7. og 10. trinn, og lik blant jenter og gutter I elevundersøkelsen fremkommer det også hvor stor andel av elevene som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, altså de som har svart bekreftende på et av de tre siste svaralternativene foran. Dette fremstilles som prosent. Også her er det en forbedring på 7. trinn, fra 5,1 til 4,2 prosent, mens det på 10. trinn er en forverring fra 4,5 til 4,7 %. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)(periode ): Bergen Kommunegruppe 14 Hordaland Nasjonalt 7.trinn 4,2 % 4,2 % 4,9 % 4,7 % 10.trinn 4,7 % 4,2 % 4,7 % 4,7 % Foreldreundersøkelsen i 2014 viste at andel foreldre som er fornøyde med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme har økt fra 2012 med tre prosentpoeng. 23 av 26 skoler med ungdomstrinn har nå implementert Olweus-programmet, som er et program for å forebygge mobbing. De resterende bruker andre programmer. Mange barneskoler benytter også forskningsbaserte programmer som Utdanningsdirektoratet har anbefalt. De øvrige barneskolene har sosial læreplan, handlingsplan mot mobbing, samhandlingsplan eller tilsvarende og har tatt i bruk andre programmer og undervisningsopplegg når det gjelder forebygging av problematferd og utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse/psykososialt miljø har over flere år vært en del av kvalitetsoppfølgingen. Det er utarbeidet en kvalitetsstandard for sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø og under kvalitetsoppfølgingen i 2014 kunne skolene velge om de ville ha dette som tema på heldagsmøtet under «skolens valg» eller som «forhåndsvurdert tema». Bergen kommune har utarbeidet maler og skjema som skolene kan ta i bruk for å få et forsvarlig system til å gjennomføre opplæringslovens ulike punkter når det gjelder elevenes psykososiale skolemiljø. 14

15 4 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng 4.1 Nasjonale prøver lesing, 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 5.trinn: Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole 15

16 8. trinn: Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Lokale mål for lesing, fra standard for lesing som grunnleggende ferdighet: Nasjonale prøver i lesing Skolens resultatsnitt på 5. trinn er bedre enn 53 skalapoeng Skolens resultatsnitt på 8. trinn er bedre enn 53 skalapoeng Skolens resultatsnitt på 9. trinn er bedre enn 57 skalapoeng Diagrammet under viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng, nasjonale prøver i lesing. Det nasjonale snittet er satt til 50 skalapoeng. Bergen Stavanger Trondheim Oslo Hordaland Nasjonalt 5 trinn trinn trinn ,9 % av bergenselevene på 5. trinn elevene ligger på mestringsnivå 2 og 3 (sammenslått) På 5. trinn er resultatene likt med Trondheim og Stavanger, mens nasjonalt og blant hordalandselevene er snittet noe lavere. Oslo oppnår bedre resultater enn de andre storbyene. 73,6 % av elevene på 8. trinn på nivå 3,4 og 5 sammenslått Bergensskolens resultater på 8. trinn er likt/svært nært Trondheim, Stavanger og nasjonale resultater, og ligger noe over resultatene i Hordaland. Oslo oppnår bedre resultater enn de andre storbyene. Jenter gjør det noe bedre enn gutter på nasjonale prøver i lesing på både 5, 8 og 9.trinn Lesing som grunnleggende ferdighet er et av tre satsingsområder i "Sammen for kvalitet", og lesing har lenge vært et viktig satsingsområde i bergensskolen. 16

17 BBS ved Fagavdelingen tilbyr skolene deltakelse i programmet Leselos 3 for å støtte skolenes arbeid med lesing. Programmet har hele skolen som målgruppe og målsettingen er å få til praksisendring for å forbedre leseopplæringen. I 2014 deltok 69 skoler i programmet. Skolene deltar på samlinger tilpasset hvor langt skolen er kommet i innføringen. Dette innebærer lesing av faglitteratur om lesing og læring i skolens fellestid, deling og refleksjon på skolens trinn, samlinger for lederne, samlinger for hele skolen, trinnsamlinger, kurs for assistenter og rådgivning. Byrådsavdeling for barnehage og skole arrangerer årlig to-dagers samling med felles kompetanseheving for pedagoger som arbeider med barn i alderen 4-8 år på tvers av barnehage og skole. Denne samlingen blir kalt «4-8 års kurs» og inneholder parallellsesjoner innen felles fagområder for barnehage og skole, som sosial kompetanse, psykososialt læringsmiljø, lesing, realfag og digital læring. På småskoletrinnet drives det systematisk analyse og bruk av kartleggingsresultater i lesing for å tidlig fange opp barn som trenger ekstra støtte i sin leseutvikling. Styrkingen av begynneropplæringen i lesing ble videreført i 2014 med ekstra pedagogressurser, veiledning og kompetanse. Byrådsavdeling for barnehage og skole følger opp skolenes resultater gjennom kvalitetsoppfølging og lederoppfølging. Skoler som over tid presterer svakere enn hva standard for lesing i bergensskolen tilsier får tett oppfølging direkte på det aktuelle trinn. 4.2 Nasjonale prøver regning 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen på neste side viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 3 Leselos et verktøy utarbeidet for/beregnet på å støtte elevenes leseutvikling på alle trinn og i alle fag. 17

18 5.trinn: Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole 8. trinn: Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole 18

19 Lokale mål for regning, fra standard for regning som grunnleggende ferdighet: Nasjonale prøver i regning: Skolens resultatsnitt på 5. trinn er bedre enn 53 skalapoeng Skolens resultatsnitt på 8. trinn er bedre enn 53 skalapoeng Skolens resultatsnitt på 9. trinn er bedre enn 56 skalapoeng Tabellen under viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. Det nasjonale snittet er satt til 50 skalapoeng. Bergen Stavanger Trondheim Oslo Hordaland Nasjonalt 5 trinn trinn trinn ,7 % av bergenselevene på 5. trinn elevene ligger på mestringsnivå 2 og 3 (sammenslått) 65,4 % av bergenselevene på 8. trinn ligger på nivå 3,4 og 5 (sammenslått) På 5. trinn er resultatene svakere enn Oslo og Stavanger, men noe bedre enn Hordaland og nasjonalt. 65,4 % av elevene på 8. trinn er på nivå 3,4 og 5 (sammenslått) Bergensskolens resultater på 8. trinn er svakere enn de andrte store byene, men likt med snittet i Hordaland. Gutter gjør det noe bedre enn jenter på nasjonale prøver i regning på både 5, 8 og 9.trinn Dette gjelder også nasjonalt Skolene tilbys det skoleomfattende programmet Regnebyen. Dette er et skoleomfattende program for utvikling av elevenes strategier i egen regnelæring. Programmet startet opp i november 2012 etter å ha hatt med to skoler i et pilotprosjekt siden 2011 for å utvikle programmet. I Regnebyen arbeides det med sammenhengene mellom regning og fag. Klasseledelse og vurdering er viktige støttefunksjoner. Programmet har som mål å bidra til at: alle elever opplever bedre regneferdigheter i alle fag alle lærere har forståelse for at de er regnelærere og arbeider som dette i alle fag skolen når mål i samsvar med gjeldende kvalitetsstandard for regning Skoleåret 2014/2015 deltar 13 skoler i dette programmet. Skoleåret 2014/15 er det 9 skoler som har særlig fokus på regning og vurdering og 2 skoler som har fokus på regning og klasseledelse. Utviklingsarbeidet i regning har vært organisert med fellessamlinger på tvers av skoler, praksisarbeid med utprøving i klasserom mellom samlinger og med nettverk for ledere og lærere. Arbeidet har vært sentrert rundt å utarbeide regnemål, utvikle elever som aktivt deltagende i egen læringsprosess og videreutvikle aspekter knyttet til vurdering for læring. Lærere, ledere ved regnebyen-skolene har deltatt på trinnkurs høsten På 4. og 5, samt trinn var tema analyse og oppfølging av nasjonale prøver, på trinn de nasjonale kartleggingsprøvene og på 6. og 10. trinn kartleggingsprøven «Alle teller». Det er også holdt kurs for assistenter på disse skolene. På kvalitetsoppfølgingsmøtene i 2014 hadde halvparten av Bergensskolene heldagsmøte. Da hadde 11 skoler regning som hovedtema. 3 skoler hadde regning som tema 2 og 9 skoler hadde regning sdom forhåndsvurdert tema. Lærere og elever på skoler som har regning som gjennomgående utviklingsområde forteller at de er mer bevisst på regning i fagene, men at det ennå ikke skjer systematisk i alle fag. Skoler som er aktive deltakere i Regnebyen skiller tydeligere mellom regning som grunnleggende ferdighet og matematikkfaget. Bevisstheten på skolene har økt når det gjelder bruk av resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver til å følge opp enkeltelever og i noen grad til å forbedre undervisning på klassenivå. 19

20 Skolene driver systematisk analyse og bruk av kartleggingsresultater i regning på småskoletrinnet. Skoler med svært mange elever som skårer i bekymringssonen i kartleggingsprøven i regning på 1.-3-trinn har vært på analyse- og oppfølgingskurs for lærerne og ledere. 4.3 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Diagrammet over viser at snittet for bergenselevene var høyere enn, eller likt, snittet for karakterene til elevene i komunegruppe 14 våren Unntaket er matematikk skriftlig eksamen der bergenselevene scorer noe svakere. 4 4 Oslo er ikke med i diagrammet men oppnår følgende resultater: 20

21 I norsk hovedmål skriftlig eksamen, og matematikk og engelsk standpunkt oppnår elevene noe bedre resultater enn forrige skoleår. For norsk hovedmål standpunkt og matematikk og engelsk skriftlig eksamen er resultatene i snitt det samme lik forrige skoleår. Jentene gjør det vesentlig bedre enn guttene i både engelsk og norsk standpunkt og eksamen. I matematikk ligger jentene litt høyere enn guttene i standpunktkarakter, mens eksamenskarakterene i matematikk skriftlig eksamen var like for gutter og jenter våren Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Også i 2014 oppnådde bergenselevene i snitt høyest grunnskolepoeng sammenlignet med de andre største byene. Grunnskolepoeng for Oslo var 41,1, Stavanger 41,2 og Trondheim 40,7. Norsk hovedmål, skriftlig eksamen: 3,4 Norsk hovedmål standpunkt: 3,9 Matematikk skriftlig eksamen: 3,3 Matematikk standpunkt: 3,7 Engelsk skriftlig eksamen: 3,8 Engelsk standpunkt: 4,1 21

22 Jentene oppnår i snitt 4 grunnskolepoeng mer enn guttene, slik er det også i resten av landet. Forskjellen mellom gutter og jenter har vært stabil over flere år. 6 Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Bergen kommune skoleeier Kommunegruppe 14 Hordaland Nasjonalt fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 98,2 97,7 97,9 Bergen kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som 97,2 97,6 98,7 98,2 avsluttet grunnskole Bergen kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, ,2 prosent av grunnskoleelevene i Bergen fortsetter i videregående skole. Sammenlignet med kommunegruppe 14 har Bergen en noe høyere prosentandel som begynner på videregående skole Ny-GIV prosjektet ble satt i gang for å øke andelen elever som gjennomfører videregående opplæring. I Ny-GIV har utvalgte elever på 10. trinn fått intensivopplæring i lesing, skriving og regning for å lette overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole. Bergen kommune fortsetter satsingen etter at det nasjonale prosjektet er avsluttet fordi det gir gode resultater for denne elevgruppen. 7 Tidlig innsats og spesialundervisning Tidlig innsats Tidlig innsats handler både om at innsatsen settes inn på et tidlig tidspunkt i opplæringen og at den settes inn tidlig når utfordringer oppstår. Tidlig innsats i bergensskolene innebar i 2014 flere tiltak: systematisk bruk av kartleggingsresultater i lesing og regning for å tidlig fange opp barn som trenger ekstra støtte i lese- eller regneutviklingen, styrking av begynneropplæringen i lesing med ekstra pedagogressurser, gjennomføring av felles kompetansehevingstiltak for barnehage- og grunnskolelærere, TRAS språkkartlegging i barnehagene og 1. klasse, og videreføring av NyGiv satsingen på ungdomstrinnet. Spesialundervisning Dersom elevene ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har han eller hun rett til spesialundervisning. Det er en skjønnsmessig vurdering om en elev har rett til dette. For å avgjøre dette må skolen både vurdere den ordinære opplæringen og hva som vil være et tilfredsstillende utbytte av opplæringen for den enkelte elev. I likhet med resten av landet har det også i Bergen vært en økning andel elever som får spesialundervisning: fra en andel på 4,8 % skoleåret 2002/2003 til 7,1 % skoleåret 2012/2013. Skoleåret 2012/2013 stagnerte imidlertid veksten, og deretter har en sett en svak nedgang. Den samme trenden ser 22

23 man også de andre storbyene og i resten av landet. Skoleåret fikk 1946 av elevene i bergensskolen spesialundervisning etter enkeltvedtak. Det utgjør 6,8 prosent av det totale elevtallet. Tabell: Elever i bergensskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning til År Antall elever i bergensskolen Antall elever med spesialundervisning Prosentandel elever med spesialundervisning ,1 % 2013/ , 0 % 2014/ ,8 % Kilde: GSI Nedgangen i andel elever som får spesialundervisning kan tyde på at skolene lykkes noe bedre med tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning. Samtidig er nedgangen liten, og det er ikke sikkert at den representerer en varig trend. Hvis en sammenligner Bergen med de andre storbyene som er med i ASSS samarbeidet ser en at andel elever som får spesialundervisning i Bergen (2013) ligger under snittet for de andre storbyene. Kilde: ASSS rapport 2014, rapporteringsåret 2013 Rundt 7 av 10 elever i bergensskolen som fikk spesialundervisning i 2014/2015 var gutter. Denne fordelingen av jenter og gutter har vært relativt stabil over tid. Tabell: Elever i bergensskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på kjønn År Gutter, antall Gutter, prosent Jenter, antall Jenter, prosent Elever med spesialundervisning 2014/ % % 1946 Kilde: GSI Andel elever med spesialundervisning øker i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet. Skoleåret 2014/2015 var andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning på 1. trinn 2,4 prosent mens på 10 trinn var den 11 prosent (grunnskolen i Bergen, skoleåret ). En slik fordeling er det også i de andre store byene og i resten av landet. Noe av årsaken til dette kan være at både faglige krav og forskjeller innad i elevgruppen øker utover i skoleløpet. De som først har fått et vedtak om spesialundervisning, fortsetter i stor grad med spesialundervisning resten av grunnskolen. Byrådet har en målsetting om at flere elever skal få sin opplæring innenfor et ordinært tilpasset opplæringstilbud. I 2014 la byrådet fram en spesialpedagogisk plan som inneholder flere tiltak for å øke skolers kapasitet til å ivareta så mange barn innenfor det ordinære tilbudet. I planen ligger og tiltak som skal kvalitetssikre den spesialundervisningen som gis i større grad. Planen medfører og en 23