Mer gods bør sjøtransporteres også i nærtrafikk

Transkript

1 Mer gods bør sjøtransporteres også i nærtrafikk NyFrakt Fornyelsesprogram for kysttransport Senioringeniør Dag Stenersen MARINTEK Teknologisk Fremsyns seminar Godsmagi MARINTEK 1

2 Innhold Norsk nærskipsfart ståsted og utfordringer Prosjektet Nyfrakt MARINTEK 2

3 Flåtefornyelse i norsk nærsjøfart bakgrunn og utfordringer Fraktefartøyene har en høy snittalder møter stadig nye utfordringer som økt konkurranse fra veitransport og ulike typer nye avgifter, (NOx avgiften) Særavgift for innenriks skipsfart rammer dette flåtesegmentet spesielt hardt For å møte dagens og fremtidens utfordringer kreves: fornyelse av flåten kostnadseffektive og miljøvennlige skip skip tilpasset et fremtidsrettet logistikksystem MARINTEK 3

4 Bransjens utfordringer Bransjen er fragmentert. Nødvendig med samarbeid både vertikalt og horisontalt i næringskjeden. just in time og dør til dør kundetilpasning Effektiv overgang mellom transportgreiner Flåteutnyttelse, ballastkjøring, venting Byggekostnader, standard størrelser, lengre byggeserier, modul basert, basis til flere skipstyper Avgiftsregime, avgiftsdifferensiering Miljøgevinst, ta ut tilgjengelig miljø potensial MARINTEK 4

5 BIP prosjektet Nyfrakt En nasjonal dugnad innen maritim næring. Skape en ny generasjon kystflåte. Kosteffektiv Miljøvennlig Sikker Pålitelig Last fra land til sjø! MARINTEK 5

6 Deltagere i NyFrakt Rederier Fraktefartøyenes Rederiforening Bergen Tankers Fjordbulk AS Bergen Shipping K. Sætre og Sønner Falkeid Shipping Molo Shipping Wergeland-Halsvik AS Seines Rederi Eidsvaag AS/(Skretting AS) Befrakter NorStone Maritim utstyrsindustri Norsk Industri Vaagland Båtbyggeri AS Rolls Royce Marine Hamworthy TTS Ships Equipment AS F&U Møreforsking Molde AS MARINTEK MARINTEK 6

7 Hvorfor engasjement fra næringen? Norsk nærskipsflåte har for lav fornyelse takt, vil bli sterkt redusert uten fornyelse. Det mest miljøgunstige alternativet ved transport av større godsmengder. Gi sikrere skip mot uhell, sikre menneskeliv og miljø. Avlaster veinett, reduserer ulykker på land. Krever lite ressurser fra samfunn, billig infrastruktur Vil gi arbeidsplasser i Norge Kan bidra til videre utvikling av maritim næring Viktig næring for Norge gjennom århundrer Last fra land til sjø MARINTEK 7

8 FoU-utfordringen Bidra til en helhetlig fornyelse av kystflåten som gjør det mulig å løfte kystlogistikken slik at den gir gode vilkår for hele kystfrakteflåten. Kystlogistikk Fartøyskonsept Miljøvennlighet MARINTEK 8

9 FoU-utfordringen - Kystlogistikk Økt utnyttelsesgrad - nye kombinasjonsskip - returlast Endre logistikkmønsteret for forbruks- og industrivare fra kontinentet til Norge Gi vareeierne incitament til å endre sine valg av logistikkløsninger Økt totalutnyttelse av flåten, Nye IKT løsninger MARINTEK 9

10 FoU-utfordringen - Fartøyskonsept Fleksibilitet og effektivt, høyere nyttelast og lavere energiforbruk til framdrift. Håndtering av ulike lasttyper Optimal skogutforming, lav stålvekt, lavt energiforbruk ved framdrift, høyere nyttelast og lavere byggekostnader Lave utslipp til luft og vann MARINTEK 10

11 FoU-utfordringen - Miljøvennlighet Reduksjon av utslipp til luft. Lavere energiforbruk gir reduksjon av CO2 og skadelige utslipp (NOx, SOx, Partikler). Optimalt framdriftsmaskineri og hjelpesystem Energieffektivisering og gjenvinning Bruk av naturgass som drivstoff M/V Cellus: Vinner av EUs Clean Award MARINTEK 11

12 Målsetninger for prosjektet Et innovativt logistikksystem basert på nye fartøy, hvor hovedpoenget vil være å bedre mulighetene for økt lastutnyttelse for flåten. Energieffektive skip Optimering av skrogutforming og propulsjon for lavest mulig energiforbruk ved framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip). Miljøvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann. Utstrakt bruk av naturgass (LNG). Naturgass gir minimale utslipp av: NOx, SOx, partikler samt en reduksjon av CO2. Ren gassdrift gir ingen skadelige utslipp til vann. Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrusting. Modulbaserte løsninger. Lave transportkostnader Økt nyttelast. Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem MARINTEK 12

13 Måltall energi og miljø Det nye fartøy konseptet vil i forhold til dagens gjennomsnittlige fraktefartøy gi en betydelig forbedring av energiforbruk gjennom: forbedring av skrogutforming, propulsjon og framdriftssystem med 10-20% økt utnyttelsesgrad med 20 % Reduksjon av skadelige utslipp til luft gjennom: bruk av naturgass (LNG) som drivstoff, når det er realiserbart, å redusere NOx, SOx og partikler med mer enn 80% bruk av renere marin diesel olje og renseteknologi for å redusere NOx med 70%. Driftsikkerhet, miljøforurensing Kontroll på alle miljøfarlige stoffer ombord, fra bygging til opphugging. MARINTEK 13

14 Norsk nærskipsfart - ståsted Statistikk Antall skip og type Alder Rederier Havner Lasttyper Utnyttelsesgrad Logistikkløsninger MARINTEK 14

15 Tonn Tonn Tonn DAGENS SITUASJON Hvem står bak hovedtyngden av sjøtransportene? Mer enn 2/3 av godstrafikken i tonn til/fra norske havner utføres av skip med utenlandsk flagg NOR/NIS sin andel av trafikken totalt Skipstrafikk med NOR/NIS-registrerte skip i Utenriks Utenriks Innenriks Innenriks Utenriks Utenriks Innenriks Innenriks losset lastet losset lastet losset lastet losset lastet Norge NOR Norge NOR Norge NIS Norge NIS Register og retning Totalt med skip over norske havner i SUM TOTALT SUM NOR/NIS 0 Innenriks Utenriks Innenriks Utenriks losset losset lastet lastet Retning MARINTEK 15

16 PROSENT Trafikkfordelingen langs kysten Varetyper 22% av sjøtransportene totalt går til/fra Oslofjordhavnene (tonn) Containertrafikken er størst i Oslofjordområdet, og avtar sterkt fra sør mot nord 53% av transportene går til/fra Vestlandet. Våtbulk dominerer, deretter følger stykkgods. Våtbulk er i hovedsak knyttet til Bergen og Tønsberg Tørrbulk mest fremtredende i Nord-Norge (Narvik) Stykkgodstransportene preger kysten %-fordeling av hovedvaregrupper på regionene i Oslofjorden Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Region Våtbulk Tørrbulk Stykkgods Containere MARINTEK 16

17 Skipsanløp 2007 innenriks/utenriks MARINTEK 17

18 Våt- og tørrbulk 2007 utenriks MARINTEK 18

19 Fremtidsscenarioer MARINTEK 19

20 Konklusjoner - scenarioer MARINTEK 24

21 hvilke skip skal vi bygge? Spesialisering? Nye sjø/land-forbindelser? Tonnasjebehov og -etterspørsel? MARINTEK 25

22 Potential for increased energy efficiency for ships Optimised hull shapes Optimisation of hull shapes can give 5-20% reduction in energy consumption for new ships Source: IMO Study on Greenhouse gas emissions from ships, 2000 MARINTEK 26

23 Potential for increased energy efficiency for ships Choice of propulsor Advanced propeller systems can increase the efficiency by 5-10% * AKPD/AKPV Propeller design program *Source: IMO Study on Greenhouse gas emissions from ships, 2000 MARINTEK 27

24 Potential for increased energy efficiency for ships Machinery systems Wasteheat recovery can increase overall machinery efficiency with10% Engine Turbo compounding Organic Rangin Cycle (ORC) Source: MARPOWER - Concepts of Advanced Marine Machinery Systems with Low Pollution and High Efficiency. State of the art report for the European Commission, DG XII EU Comission MARINTEK 28

25 PB [kw] Reduced speed Performance prediction, podded propulsion % propulsion power reduction % Speed reduction ,0 10,5 11,0 11,5 12,0 12,5 13,0 13,5 14,0 14,5 V S [knots] 15,0 15,5 Example: Reducing speed 10% decreases the propulsion power with 30% Source: IMO Study on Greenhouse gas emissions from ships, 2000 MARINTEK 29

26 Sterk fokus på alternative drivstoff LNG Fuelled Projects MARINTEK 30

27 Preliminary Arrangements Pow ered by LNG Pow ered by LNG 11/18/2008 NVC-Design TM MARINTEK 31

28 Eller en mer spenstig variant? Rolls-Royce Data 32 MARINTEK 32

29 En nasjonal dugnad! På Riksvei 1 Last fra land til sjø! MARINTEK 33