Kommune og kommunestruktur myter og fakta. Jørgen Amdam

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommune og kommunestruktur myter og fakta. Jørgen Amdam"

Thorstein Hjelle
8 år siden
Visninger:

1 Kommune og kommunestruktur myter og fakta Jørgen Amdam

4 Kommunestruktur Bakgrunn Ekspertutvalget U:ordringar Alterna<v og vurderingar

5 Kva er ein kommune? Eit geografisk område med innbyggjarar minste poli<ske valnivå Den Skandinaviske kommunen velferdsstatens tenar? Den Europeiske kommunen veg, vatn og kloakk den tekniske og poli<ske kommunen? Kommunestruktur avhengig av oppgåver og geografi og.

6 Livsrom Te rrito riu m Offentleg administrasjon Fo lke va ld e styring sorg a n Det sivile sa m funn KVA ER EIN KOMMUNE? Priva t ve rkse m d Det globale romm et 6

7 OMFORDELING - FORVALTNING - KONTROLL LIKSKAP, RIMELIG, FORUTSEIBART KOMMUNE- SAMFUNNET: Innbygger Bruker Kunde Klient Aksjonist Eiger... BRUKERMEDVIRKNING MONOPOL PRODUKSJON AV TJENESTER, VARER M.M. KONKURRANSE MARKED - KUNDE KOMMUNE- ORGANISA- SJONEN Politiker Tjenestemann Produsent... "DET GODE LIV" SAMARBEID OM SAMFUNNSUTVIKLING

8 Kommunale utgioer 2007

9 KOMMUNALE UTGIFTER 2012 (SSB) SOSIAL BARNEVERN 5 % 3 % VVS 5 % KULTUR 4 % ADMINISTRASJON 8 % BARNEHAGE 14 % HELSE OG OMSORG SKULE 24 % 38 % HELSE OG OMSORG

10 Produksjonsu*ordringar Hyppige kan oppnå stordriosfordelar sjølve: Barnehage og grunnskular Sosiale tenester og heimebasert omsorg Bustader og sjukeheimar Skjeldne truleg stordri4sfordelar Administrasjon planlegging, system og forvaltning Pleie- og omsorg - sjeldan ins<tusjonsomsorg Barnevern Kultur - store funksjonar og bygg Helsestell legevakt Samhandlingsreforma Infrastruktur; tekniske tenester - utbygging Nye oppgåver (fylkeskommunens)? Problemdesentralisering frå kommune?

forvaltning Pleie- og omsorg - sjeldan ins<tusjonsomsorg Barnevern Kultur - store funksjonar og bygg Helsestell legevakt

11 EKSPERTUTVALGET

21 Svaret er kommunereform men kva er spørsmålet? KOMMUNALT ANSVAR: FORVALTNING PRODUKSJON UTVIKLING DEMOKRATI UTFORDRINGAR: BU- OG ARBEIDSMARKNAD KOMPETANSE REKRUTTERING DETALJSTYRING LOKALMAKT «PROBLEMDELEGERING» REGIONALT SAMARBEID FUNGERER IKKJE ROBUSTE KOMMUNAR

22 Stat Fylke Kommune Org. MAKTUTGREIINGANE SEGMENTERING OG FRAGMENTERING BEHOV FOR HORISONTAL/TERRITORIELL SAMORDNING Marked Byråkrati Politikk Fragmentering av segment 22

24 NIVI (2013): seks hovedsvakheter ved dagens kommuneinndeling Hovedstadsområdet. Deie er belyst i flere utredninger spesielt knyiet <l manglende territoriell samordning. Sam<dig er den kombinerte fylke/ kommune modellen skissert som et alterna<v i flere storbyområder. Flerkommunale byområdet. Kommunikasjonsforbedring, befolkningsvekst m.m. skaper samordningsu:ordringer både innen samfunnsutvikling og for tjenesteproduksjon. Mindre tedsteder som er oppdelt av kommunegrenser. Befolkningsvekst og kommunikasjonsforbedring har ført <l at senter «flyter sammen» <l ei for området funksjonelt senter. Små kommuner i folketall. Her er det stor forskjell mellom små kommuner som over <d er blii inkludert i større bo- og arbeidsmarked og kommuner som «har lite folk, er langt fra folk og langt mellom folk» - dvs. som er isolert fra større bo- og arbeidsmarked. Mikrokommuner under 1000 innbyggere. De fleste slike er en del av periferiu:ordringene ovenfor. Uhensiktsmessig avgrensing på grunn av kommunikasjonsendring. 24

25 Strategier for reform (Raisø 2014) Nasjonal reform gjennomført med kommando (government) som på tallet. Frivillig sammenslutning nedenfra, eventuelt med oppfordring og «gulrøder» ovenfra (governance) Kombinasjon av kommando og frivillighet som i den danske reformen for eksempel krav om størrelse m.m. men der kommunene selv finner hvem man vil slå seg sammen med. 25

26 Alterna<ve kommunestrukturer eier reformen våre skisser Variert populasjon, ca. 300 kommuner både store og små Store kommuner (ABS), ca. 150, men fremdeles opp mot 50 små 80 under Regionkommuner (handelsregioner), ca. 80 kommuner alle med minst innbyggere. Fleksibel kommunestruktur store kommuner har store oppgaver - basisoppgaver har alle. Regionstruktur som avhengig variabel av kommunestruktur 26

27 Basiskommunen (Lokalt) Lokaladministrasjon og lokalpoli<kk for dri4 samordning av lokal verksemd lite forvaltning Barnehage, grunnskule Heimebasert omsorg heimehjelp Bustader/ins<tusjonar innan vanleg eldreomsorg Lokalt samfunnsutviklingsarbeid og kulturarbeid i kombinasjon med førstelinje i sosialt arbeid/ barnevern m.m. og samarbeid med lokale organisasjonar

28 Variabel kommunestruktur (Trend) Noverande frivillig strategi med belønning fører <l samanslåing av knipper av kommunar normalt 2 eller 3. Spådom: 2020 om lag 300 kommunar fortsai mange små som «ingen vil ha» eller som vil vere seg sjølv og har råd <l det. ( ) Om generalistprinsippet blir oppreihalde kan det gjerast lite med oppgåvefordelinga <l kommunane. Kanskje bør oppgåver nernast? Ekspertutvalget for å løyse dagens oppgåver om færre avanserte oppgåver, lavare krav <l befolkningsgrunnlag Basiskommunen skule, barnehage, SFO, heimebasert omsorg, hyppigtenester nær folk 2/3 av dagens kommunebudsjei kan leverast effek<vt om innbyggarar - geografi 28

29 Store kommunar 150 kommunar, dei fleste over innbyggarar 351 kommunar er i dag under deie kravet kan føre <l mellom 100 og 200 kommunar avhengig også av kva som skjer i byområda og om dei mest perifere kommunane blir «halden utanfor med særordningar» Vi har 160 bu- og arbeidsmarknadsregionar (Gundersen og Juvkam 2013) av desse 67 med små eller ingen sentrum. SSB 89 regionar - kan etablere kommunar med > innbyggarar i 70 av dagens bu- og arbeidsmarknadsregionar 95% av befolkninga. Kommunane kan ha dagens oppgåver og truleg også nye som større ansvar innan barnevern, helse, omsorg men ikkje VGS og dei fleste andre oppgåver som FK har i dag. (Unntak dei minste?) 29

30 Regionkommunar (80) alle over innb. Funksjonelle regionar grunnleggande prinsipp + minst innbyggarar (unnateke utkantar?) sannsynleg 80 <l 100 regionar Krev «planlegging frå toppen» og tvang Kommunane kan ha dagens oppgåver og truleg også nye som større ansvar innan barnevern, helse, omsorg men ikkje VGS og dei fleste andre oppgåver som FK har i dag. Bygger på generalistprinsippet. Oppmjuking storbyar/- kommunar Oslo- status, kvar går grensa? 30

32 Fleksibel kommunestruktur endra generalistprinsipp Alle kommuner skal ha ansvar for grunnleggende velferdsoppgaver som barnehage, grunnskole, SFO, heimebasert omsorg, hyppig ins<tusjonsomsorg m.m. Regionalpoli<sk nivå (region) i lag med kommunene har en klar ansvarsdeling i staten. Fleksibel og regionalslpassa arbeidsdeling. Regionalt nivå (region) har et totalansvar for samfunnsutvikling og offentlig velferdsproduksjon i sin region innenfor avgrensingene bestemt i punkt 1 og 2. Arbeidsdelingen mellom kommune og region er fleksibel og blir avtalt gjennom samarbeidsavtaler, men generelt slik at store kommuner har større ansvar enn små kommuner. 32

33 Fleksibel trinnvis kommuneinndeling kan deles opp i flere grupper (4 i Selstad m.fl. 2012) STORBY Sentrale område Rurale område OPPGAVER: Skjeldne krevende Region regional planlegging og utvikling Kommuner over Hyppige Kommuner under Generalist- Kommune Basisoppgave r 33

34 Kommune Region/fylke Variert kommunestruktur Ca 300 kommuner Store kommuner med unntak. Ca 150 kommuner Regionkommun er Alle minst innbyggere. Ca 80 kommuner Fleksibel kommunestruktur Store kommuner gis flere oppgaver enn små 34

35 KAN EI KOMMUNEREFORM LØYSE DEI GEOGRAFISKE UTFORDRINGANE I NORGE? EKSPERTSVAR: KOMMUN = KVARDAGSREGION ER DET MULIG I HEILE NORGE?

36 Krav <l integrerte regionar (Collet/ Bengs): Omfaiar spesifikke geografiske produksjonssystem som industrielle distrikt, cluster, innovasjonssystem neiverk som integrerer produksjon System av urbane nedverk samanhengande teistadhierarki : sentrum - periferi Tilgjengeleg og relevant infrastruktur som knyter området saman - kommunikasjonsystem intern flyt av mennesker og ressursar er dominerande i forhold <l ekstern flyt samanknyie samfunn 36

38 WICKEN KOMMUNIKASJONAR OG REGIONFORSTØRRING

41 EIKSUND KVIVEN

43 Ca innb.

Like dokumenter

Kommune- og regionreform

Kommune- og regionreform Ordfor- Jorgen Amdam Opplegg Kommunereform? KVIFOR KORLEIS? Kommune og region 1 Positiveproofofglobalwarming. 18th Century MON 1960 1970 1980 19196 1900 2007 2030 2050 NOVV UHE