Omstillingsprogrammet i Sogn og Fjordane resultat og erfaringar

Transkript

1

2 Hovudspørsmål i evalueringa Kva skjedde med omstillingsevne og arbeidsplasskaping i omstillingskommunane? Kva hadde omstillingsprogrammet å seie for omstillingsarbeidet i prosjektkommunane? Kva er erfaringane for framtidig omstillingsarbeid?

3 Analysemodell Strukturelle forhold Omstillingsprosjekt Lokal handlingskapasitet Innovasjonskapasitet og omstillingsevne

4 Omstillingsprogrammet lokalt Kommunane Flora, Årdal og Høyanger Etablert lokale prosjektorganisasjonar og omstillingsstyre Små prosjektorganisasjonar, god tilgang på ekstern ekspertise Relativt store løyvingar, særleg i Årdal og Høyanger (ekstraordinær statleg løyving) Ulik takt i ombygginga av prosjektorganisasjonane

5 Omstillingsprogrammet regionalt Har følgt den nasjonale malen for organisering og drift av omstillingsarbeidet, med arbeidsdeling mellom fylkeskommunen og Innovasjon Noreg IN er kvalitetssikrar Fylkeskommunen fordeler midlane og har ansvar for kompetanseoverføring og læring

6 Handlingskapasitet og omstillingsevne Viktige dimensjonar ut frå tidlegare forsking Lokal samhandling eller fragmentering? Utviklar prosjektet dei gjensidige sambanda mellom bedrifter? Læring eller innlåsing? Er ein låst av etablerte strukturar og interesser? Institusjonalisering av innovasjon Blir det utvikla fungerande innovasjonssystem? Er strukturelle barrierar påverka? Er lokalsamfunna blitt meir attraktive for arbeidskraft og kapital (investeringar)? Er lokalsamfunna blitt meir robuste?

7 Lokal samhandling Flora Høyanger Årdal Underleverandørnettverk xx x xx Utviklingsprosjekt for småbedrifter xx x xx Inkubator x x x Næringshage Omstillingsprosjektet som samhandlingsarena xx xx xx Styrka nærings- xx x - samskipnader

8 Lokal samhandling Det har skjedd ei positiv utvikling av samhandlinga innan næringslivet i alle kommunane Den mest varierte skalaen av samhandlingstiltak i Flora I Høyanger og Årdal eit tettare samarbeid mellom færre aktørar

9 Lokal læring Læring gjennom connectivity samanføring av komplementær ekspertise for å løyse problem i tidsavgrensa prosjekt Har vi også fått meir varige nettverk for kunnskapsoverføring såkalla local buzz? Treng lengre tidshorisont for å svare på det Også ei metalæring: læring og refleksjon om måtar å drive omstillingsarbeid på Viktig om ein kan ta med seg desse erfaringane inn i nye situasjonar

10 Forankring og endring Utfordringa: Å endre seg sjølv på ein måte som er forankra i eksisterande kompetanse og fortrinn Årdal Tok eit første oppgjer med innlåsingsproblematikken på 1980-talet. Men tendensar til å fokusere på Hydro utetter 1990-talet. Eit lite sjokk i Høyanger Sjølvoppfatning som framtidsretta gjennom foredlingsbedrifta Fundo. Utvikla tenking om å satse på innovative teknologiar i Beredskapsprogrammet på talet. Flora Frå fragmentering og politisk retta strategiar for oljeverksemd til etablering av felles utviklingsarenaer

11 Institusjonstettleik og innovasjonssystem Aktørane i innovasjonssystema Bedrifter Lokale prosjektorganisasjonar Inkubatorar Offentlege støtte- og finansieringsorgan Forskings- og utviklingsverksemder Konsulentar og teknologioverføringsaktørar Utdanningsinstitusjonar og arbeidsmarknadsetat Finansieringsorgan Næringsorganisasjonar

12 Innovasjonssystema Innovasjonssystema i dei tre lokalsamfunna er ikkje reine lokale innovasjonssystem Innovasjonssystema er vevde inn i eit nasjonalt og regionalt nettverk av aktørar og institusjonar Vertikale samband er vel så viktige som lokale Bedriftssamarbeid (mot og innan konsernbedrifter) Teknologi (nasjonalt) Finansiering og prosjektstøtte (regionalt) Eit fleirnivåbasert innovasjonssystem

13 Attraktivitet for investeringar og arbeidskraft (1) Årdal Fire større industriprosjekt med eksterne investorar (Dooria, Norsun, ToS Hydro, HMR) Arbeidskraftbehov delvis løyst gjennom rekruttering utanlands. Utdanna ungdom flytter ut, men årdal rekrutterer og velutdanna arbeidskraft Kraftregimet og Hydros utanlandsekspansjon som potensielle problem Høyanger Ikkje fått nye investorar etter Fundokonkursen Kommunalt medeigarskap som strategi Strukturelle problem med relativt høg arbeidsløyse, ungdomsutflytting og folketalsnedgang

14 Attraktivitet for investeringar og arbeidskraft (2) Flora Mange omstruktureringar av eigarskapen til konsernbedriftene Konsernbedrifter som bruker stader Cermaq største investering Investeringsattraktiviteten i Årdal og Høyanger har både ein industriell og ein politisk komponent

15 Sårbare eller robuste samfunn? (1) Tradisjonelle bransjar dominerer alle tre samfunna - Kostnadsnivået eit problem Kraftprisar har vore komparativ fordel i Årdal og Høyanger - kan gå tapt Diversifisering Flora var mest diversifisert Årdal er blitt meir diversifisert gjennom nye bedrifter Von i hangande snøre i Høyanger?

16 Sårbare eller robuste samfunn? (2) Breidde og variasjon i arbeidsmarknaden Flora er integrert i større arbeidsmarknadsregion Meir variert arbeidsplasstilbod Taper mindre når det skjer omstruktureringar Årdal og spesielt Høyanger er mindre integrerte og derfor meir sårbare

17 Konklusjon (1) Det er ei spenning mellom lokal forankring og robust regionalisering som ikkje er løyst Heng saman med ei form for historisk innlåsing konkurranse med grannekommunane om regionalt hegemoni Våre innovasjonssystem er genuine fleirnivå innovasjonssystem Er ulike dei lokale og regionale innovasjonssystema som har fått mest merksemd i faglitteraturen Offentlege omstillingsprosjekt kan spele ei positiv rolle for å auke lokal handlingskapasitet Her er det viktig at prosjektet er del av ei lengre utviklingshistorie

18 Konklusjon (2) Strategiar for å auke lokal innovasjonskapasitet kan ikkje stå åleine Det trengst samarbeid med overlokale teknologiutviklarar og støttesystem Det trengst strategiar for å utvikle meir robuste regionar regionforstørring Det trengst ein strukturpolitikk som supplerer innovasjonspolitikken