11 Eg i arbeidslivet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "11 Eg i arbeidslivet"

Torbjørg Carlsen
8 år siden
Visninger:

1 11 Eg i arbeidslivet

2 Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal. Flest folk arbeider i serviceyrke.

3 Rettar Arbeidskontrakt. Lønn under sjukdom. Fødselspermisjon.. Vern mot usakleg oppseiing.

4 Plikter Det blir venta av deg at du gjer ditt beste, og at arbeidet blir best mogleg utført. Du skal vere lojal mot arbeidsplassen, kollegaene og arbeidsgivaren. Sjefen ventar høg arbeidsmoral, til dømes at ein ikkje skulkar, og at ein møter presis.

5 Ansvaret for eit godt arbeidsmiljø ligg både hos leiinga og hos tilsette. Fysiske forhold: arbeidsrommet, luft- og lysforhold, høve til pausar osv. Psykososiale forhold: trivsel hos tilsette og leiing. Alle menneske skal etter lova behandlast likt i arbeidslivet. Arbeidsmiljø

6 Arbeidsmiljølova Skal gi tryggleik mot fysiske og psykiske skadar på arbeidsplassen. Regulerer arbeidstid og pausar og set grenser for bruk av overtid. Det skal vere eit verneombod på arbeidsplassen. Verneombodet skal vere talerør for dei tilsette i saker som gjeld arbeidsmiljøet.

Regulerer arbeidstid og pausar og set grenser for bruk av overtid.

7 Arbeidsmiljølova Dersom arbeidsplassen har meir enn 50 tilsette, skal det setjast ned eit eige arbeidsmiljøutval med representantar frå dei tilsette og frå leiinga.

8 Fagforeining: Å vere fagorganisert - Ein organisasjon for arbeidstakarar innanfor same yrkesgruppe. - Har som mål å ta seg av interessene til yrkesgruppa, å passe på at ingen blir utnytta, og å arbeide for ein jamn lønnsvekst for medlemmene sine.

- Har som mål å ta seg av interessene til yrkesgruppa, å

9 Å vere fagorganisert Medlemmene betaler ein fagforeinings- kontingent. Det er yrket eller utdanninga som avgjer kva for ei fagforeining du kan melde deg inn i. Det er organisasjonsfridom, og arbeidsgivaren skal leggje til rette for fagforeiningsarbeid.

10 Kva avgjer lønna?

11 Kva avgjer lønna? Situasjonen i arbeidsmarknaden Utdanning Yrkeserfaring Bransje Stilling Økonomien i bedrifta Kjønn

12 Kva avgjer lønna? Ofte forhandlingar direkte mellom arbeidstakar og arbeidsgivar. Tariffoppgjer: for dei fleste arbeidstakarar er lønn eit forhandlingsspørsmål mellom partane i arbeidslivet.

13 Likestilling og diskriminering i arbeidslivet Menn tener i gjennomsnitt meir enn kvinner. Tradisjonelle kvinneyrke gir lågare lønn enn tradisjonelle mannsyrke. Omfattar også ulik behandling ut frå etnisitet, religion og livssyn, politisk syn, seksuell legning, funksjonsevne og alder.

Tradisjonelle kvinneyrke gir lågare lønn enn tradisjonelle mannsyrke.

14 Arbeid som ikkje er registrert nokon stad, og som er ulovleg. Svart arbeid Den som arbeider svart, betaler ikkje skatt og yter derfor ikkje noko til velferdssamfunnet. Den som arbeider svart, har ingen rett til feriepengar, sjukepengar eller økonomisk stønad ved arbeidsløyse.

derfor ikkje noko til velferdssamfunnet.

15 Svart arbeid Somme arbeider både uregistrert og registrert. Handverkarar kan for eksempel ha ein lovleg jobb på dagtid og ta uregistrerte oppdrag på fritida. Da forverrar dei situasjonen for si eiga yrkesgruppe, fordi prisane blir pressa ned.

16 Årsaker til arbeidsløyse Konjunkturarbeidsløyse: Svingingar i økonomien mellom oppgangs- og nedgangstider fører til arbeidsløyse i periodar

17 Årsaker til arbeidsløyse Strukturarbeidsløyse: Dei arbeidssøkjande har til dømes ikkje dei rette kvalifikasjonane, eller jobbane finst ein annan stad i landet enn dei arbeidssøkjande. Etterspurnaden etter arbeidskraft har ein annan struktur enn tilbodet til den arbeidsledige gruppa.

annan stad i landet enn dei arbeidssøkjande.

18 Årsaker til arbeidsløyse Friksjonsarbeidsløyse: Oppstår i periodane mellom faste jobbar, vikariat eller engasjement. Det er «friksjon» i arbeidsmarknaden fordi det tek tid å finne den rette jobben til kvar einskild.

19 Offentlege tiltak mot arbeidsløyse Kortare arbeidsmarknadsretta kurs eller meir langvarige omskoleringar. Å setje ned skattar og avgifter til næringslivet. Offentlege låneordningar. Direkte hjelp til bedrifter i krise.

20 Offentlege tiltak mot arbeidsløyse Støtte til etablering av nye bedrifter, for eksempel gjennom Innovasjon Noreg. Auke investeringar som vegbygging, skolebygging osv.

Like dokumenter

11Jeg i arbeidslivet

11Jeg i arbeidslivet Arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet er stadig i utvikling. En kan forvente å måtte skifte yrke flere ganger i løpet av en arbeidskarriere. Arbeidsmarkedet blir mer internasjonalt. Flest