FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT: «AKTIVE MULIGHETER» Trond Bliksvær

Transkript

1 FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT: «AKTIVE MULIGHETER» Trond Bliksvær

2 «Aktive muligheter» Om samarbeidsprosjektet Følgeforsking Nasjonal kartlegging

3 I. Samarbeidsprosjektet «Aktive muligheter» Fire kommunar/bydelar Asker Drammen Bydel Gamle Oslo Gjøvik Reiskapar: Fritid med bistand (FmB) Støttekontaktordninga Følgeforsking: Samle og dokumentere erfaringar Overføringsverdi («Beste praksis») Evaluere måloppnåing Finansiering: Helsedirektoratet

4 Bakgrunn Fritid med Bistand Fritid med Bistand (FmB) - utvikla for utviklingshemma (Midtsundstad 2013). I dag brukast metoden i mange kommunar, men i liten grad med utviklingshemma som deltakarar ( )

5 Støttekontakt tre hovedløysingar Individuell støttekontakt Deltakelse i aktivitetsgruppe Eit individuelt tilbud i samarbeid med ein frivillig organisasjon Dei tre alternative modellene er presentert i forarbeidene til Helse- og omsorgstjenesteloven (Prop 91 L )

6 Ressurskommunar med ulik bakgrunn Asker Drammen Gjøvik Bydel Gamle Oslo (Vertskommune) -To prosjekt-medarbeidere -Erfaring med FmB fra tidligere (Flyt-prosjektet, 3-årig) -Har samarbeid med Asker idrettsråd og Akershus idrettskrets -Har etablert «Aktiv fritid», som stiller ressurser til disposisjon for samarbeidet -Har prøvd ut FmB på noen få brukere (fått tilbud i idretten). Ca 8 brukere pr mars Har brukt metoden FmB siden 2009 (rus mv, men ikke for psykisk utviklingshemmede) -Har hatt møter med lag og foreninger, og gjort noe kartleggingsarbeid -Deltatt i nettverket «Fritid for alle» tidligere -Deltakelse i «Aktive muligheter» forankret på rådmannsnivå -Oppdrettet 20% stilling for å jobbe i prosjektet -H 2013: Opprettet to faste stillinger som fritidskonsulent (én 60% for voksne, og én 40% for barn), for å bedre bruken av støttekontaktordningen innenfor de tre hovedløsningene -Bydelen har tidligere erfaring med å gi st.kont til voksne med psyk.lidelser og barn med ulike funksjonsnedsettelser.. Prosjektet gir mulighet til å utvikle tilbudet til personer med utviklingshemming.

7 Følgeforsking - spørsmålsstillingar Korleis har ein gått fram frå idé til iverksetjing i samarbeidsprosjektet? Kva verkemiddel har blitt brukt? Kva aktørar og institusjonar har blitt involvert? Kva har rolledelinga mellom dei vore? Korleis har prosjektet blitt organisert i dei ulike kommunane? Kva rolle har prosjektleiarane hatt/tatt? Korleis har dei arbeidd? Kva tilbod har ein fått til i dei ulike kommunane? Kva samarbeid har ein fått til med frivillige lag og foreiningar? I kva grad har ein lukkast i å nå måla med samarbeidsprosjektet? Kva er dei viktigaste resultata frå samarbeidsprosjektet? Fleire personar med utviklingshemming med i sjølvvalgte fritidsaktivitetar i prosjektkommunane? Kva er suksessfaktorane? Flaskehalsane? Overføring til andre kommunar? Organisering i kommunane? Kva har fungert og ikkje? Organisering og gjennomføring av samarbeidsprosjektet?

8 Sluttrapport Undervegsrapport (arbeidsnotat) Tidsplan Referansegruppemøte (Asker) 2014 Nettverkssamling vår 2 dagar (Drammen) Supplerande intervju Nettverkssamling haust 1 dag (Gamle Oslo) Vår Haust Spørreundersøking landsdekkjande? 2015 Nettverkssamling vår 1 dag Vår Nettverkssamling haust 1 dag Haust

9 Førebelse funn sentrale tema Organisering 4 ulike kommunar ulike erfaringar gjensidig læring og motivering Kunnskapsdeling. Delar erfaringar og enkelthistorier. «Samarbeidsdriven innovasjon» som tilnærming Prosjektet tilbyr ein modell (FmB) for inkludering gjennom bruk av støttekontakttenesta

10 (forts) Når er ein «inkludert»? Profesjonsgrenser møtest Bustad fritid (felt for ulike profesjonar) Å få innpass hos lag og foreningar Utfordringane er ulike for ulike lag og foreningar Stor variasjon: konkurransebaserte, ikkje-konkurransebaserte osv

11 (forts) Fritidsfeltet - sårbart i kommunal kvardag Behov for ein modell / «sterke forteljingar» (som FmB) Men også behov for fleksibilitet, opent/responsivt, samarbeidsdriven

12 II. Nasjonal kartlegging Forskningsbehov Spørsmålsstillingar Design

13 Kvifor forske om støttekontakt? Viktig for kvardagen til mange Representerar grenselandet mellom det sivile samfunn og offentleg service/omsorg Ein modell for tenesteyting det antakeleg vil bli behov for meir av i framtida Er teoretisk interessant Kan sjåast som del av dei «nye sosiale støtteformene» i velferdsstaten (meir personleg, fleksible, mindre standardisering, ikkje-profesjonell, brukaren må vere aktiv..) Stort og aukande omfang: Lovendringar Kunnskapssvakt! (jf Mallander 2011)

14 Forskingsbehov: Kunnskap om brukarane sine opplevingar og erfaringar (korleis oppfattar mottakaren relasjonen til støttekontakta? Ven?) Møta - samhandling mellom brukar og støttekontakt (kva gjer dei, kva pregar relasjonen slik han utviklar seg over tid?) Kva betyr kjønn for relasjonen? Den sosialpolitiske konteksten: Representerar støttekontakt eit brot med den sosialdemokratiske velferdsmodellen? (bruk av frivillige) Individualisering i samfunnet blir funksjonshemma valgt bort (eller inn?). Er det ei forklaring på auka bruk? Endring i innhald (aktivitetar osv) over tid Lite kunnskap om ikkje-fysiske møte/interaksjon («virtuelle støttekontakter»?) (Mallander 2011)

15 Nasjonal kartlegging - spørsmål Spørsmål: Kva rolle spelar støttekontakttenesta i kommunane i dag for å løyse kommunen sine lovpålagde tenester innanfor aktiv og meiningsfull fritid? Omfang og utforming av støttekontakttenesta i kommunen? Brukargrupper? Utviklingshemming? Andre? (jfr 1997) Korleis er tilbodet organisert? Kompetanse, kompetanseheving og utvikling? Støttekontaktane og brukarane Frivillig sektor (lag og foreningar)

16 Planlagd design A: Kommunane: landsdekkjande kartlegging (survey) B: Brukarane: Survey C: Lag og foreiningar (utval kommunar) D: Casestudie kontekst og kompleksitet (strategisk utval kommunar)

17 Resultat: neste nordiske konferanse? Takk for merksemda!