PROSJEKT Aktiv Fritid HOVUDPROSJEKTPLAN

Transkript

1 PROSJEKT Aktiv Fritid HOVUDPROSJEKTPLAN

2 1.0 Mål og rammer 1.1 Innleiing Samarbeidsprosjektet Aktiv fritid ønskjer å styrke og utvide det kommunale rusarbeidet gjennom å tilby ein meiningsfull fritidsaktivitet til unge i risikosona og rusavhengige under behandling/rehabilitering gjennom metoden Fritid med bistand. Aktiv fritid ynskjer å ha eit førebyggande fokus med tidleg intervensjon som utgangspunkt. Dette inneber at ein må vurdera risikofaktorar omkring unge i eit heilskaplig perspektiv. Erfaringar gjort gjennom de siste 10 år viser at metoden Fritid med bistand gir både raske og varige endringar knytt til livskvalitet og meistring også utover det som skjer på fritidsarenaen. Gjennom prosjektet ønskjer vi å implementere bruk av metoden overfor unge i risikogrupper og personar med etablerte rusproblem. Stord kommune har i 2009 gjennomført prosjektet Fritidskontakt med mål om å utforme ein ny modell for organisering av støttekontakttenesta. Forslag til organiseringsmodell har vore på høyring og ligg no (2011) til handsaming hos administrasjonen. Fritid med bistand er eitt av tiltaka som er foreslått. Prosjektet Aktiv fritid samsvarar svært god med eigne planar og vil styrke innsatsen innan helsefremmande og førebyggjande arbeid. Den nye organiseringsmodellen vil leggja til rette for at Fritid med bistand blir forankra i den ordinære drifta til kommunen. I Stord kommune ønskjer vi å relatere prosjektet Aktiv fritid både til Ruspolitisk handlingsplan og til satsing innan folkehelse. Ruspolitisk handlingsplan for perioden foreslår tiltaket fritidskontakt for å styrke den rusavhengige sitt rusfrie nettverk. Innanfor folkehelse har Stord kommune i 2007 inngått Partnarskap for folkehelse med Hordaland fylke. Dette har ført til styrking av folkehelsearbeidet, blant anna gjennom prosjektet Partnarskap for folkehelse i Stord kommune. Prosjektet har som mål Betre helse for fleire, og har såleis spesielt fokus på utsette grupper. Aktiv fritid vil inngå som helsefremmande arbeid på fritidsarenaen, og vil vere forankra i kommunen sitt folkehelsearbeid. 1.2 Bakgrunn Ungdomsundersøking 2009 i Stord kommune viser at det er ein samanheng mellom ungdommar som ikkje deltek i organiserte fritidsaktivitetar og alkoholbruk. Gjennom kartlegging av rusavhengige saman med 9 Helse fonna kommunar, Helse Fonna, og Iris (kompetansesenter for rus i Stavanger) trer det fram tydelege indikasjonar på at det å ha noko meiningsfylt å gjer, er ein viktig del av rehabiliteringa. Dette vert og støtta av uttalar frå rusavhengige som startar i lågterskel tiltak. Erfaringar med metoden Fritid med bistand viser at inkludering er mogleg og at meistringsopplevingar gjennom fritid også får ringverknader utover denne arenaen. Frå eit folkehelseperspektiv visar forsking et det er ein samanheng mellom deltaking i kultur/frivillig aktivitet og trivsel, helse og subjektivt velvære (livskvalitet og helse).

3 Stord kommune har starta arbeidet med ei ny organisering av støttekontakttenesta. Ein ønskjer ei meir differensiert teneste med større fokus på førebygging. Målet er å redusere sosiale helseskilnader ved å leggje til rette for helsefremmande aktivitetar for utsette grupper. Både ungdom med byrjande rusproblem og etablerte rusavhengige har auka risiko for redusert helse. Prosjektet Aktiv fritid støtter opp om kommunen si eiga satsing og gjer det mulig å innføre tiltaket fritid med bistand for desse gruppene. I Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) og rettleiaren «Fra bekymring til handling» er fritida ein viktig arena der det er behov for å utvikle tenestetilbodet lokalt i samarbeid med frivillig sektor. Dette blir også vektlagt gjennom Samhandlingsreforma (St. meld. nr ). Helsedirektoratet har allereie med satsinga "Fritid for alle" signalisert et ønske om å styrke arbeidet på feltet Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltaking. Satsinga skjer med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Prosjektet vil styrke denne nasjonale satsinga si merksemd på kommunalt rusarbeid. Knutepunktet Fritid for alle har allereie etablert en nasjonal veilederteneste, fylkesvise faglige nettverk og en idébank gjennom nettstaden I arbeidet med å sikre gode tenestetilbod for einskildpersonar som gir rom for å realisere ideala om en aktiv og meiningsfylt tilvere saman med andre står den lovpålagte støttekontakttenesta sentralt. Utfordringa handlar om å utforme et fritidstilbod basert på det enkelte menneskets ønskjer, behov, føresetnader og kanskje draumar. For å sikre dette legg Helsedirektoratet vekt på at kommunane kan organisere støttekontakttenesta innanfor tre hovudløysingar: Et individuelt tilbod i samarbeid med en frivillig organisasjon (Fritid med bistand) Deltaking i en aktivitetsgruppe Individuell støttekontakt Prosjektet ønskjer å styrke kompetansen, kvaliteten og ikkje minst tilgjenge til støttekontakttenesta for målgruppene som Opptrappingsplanen retter seg mot. Ein tek utgangspunkt i arbeidsmetoden Fritid med bistand; ein metode for å hjelpe menneske med ulik trong for bistand inn i fritidsaktivitetar. Metoden bygger på eit meistringsperspektiv, med fokus på den enkelte sine føresetnader, ønskjer, draumar og behov. Målet er at deltakaren i løpet av ein avgrensa tidsperiode, blir inkludert i ein sjølvvalt aktivitet. Prosjektmedarbeidaren si oppgåve blir å følgje opp den enkelte deltakar, i samarbeid med kontaktperson/tilrettelegger i den organisasjonen/aktiviteten han/ho ønskjer å delta i. Fritid med bistand har sitt teoretiske fundament knytt til empowerment. Empowerment kan forståast som ein prosess der menneske bygger opp evna til å handle på eigne vegne, og på denne måten styrke sjølvbildet sitt. I tråd med dette blir det lagt vekt på at inkludering berre er meiningsfylt dersom det er tale om sosial inkludering gjennom samhandling og aksept. Fritid med bistand står fram elles innanfor støttekontakttenesta som den einaste metoden som sikrar muligheita til å gi tilbod innanfor de tre hovudløysningane som er nemnt ovanfor, eller gjennom en kombinasjon av disse.

4 Metoden Fritid med bistand er særskilt relevant iht Opptrappingsplanane for rusfeltet Styrke samarbeidet mellom offentlig og frivillige aktørar og vurdere partnarskapsmodellar Styrke kommunens lågterskeltilbod og oppsøkande verksemd Styrke kommunalt rusarbeid og tverrfaglig oppfølging Legge til rette for arbeidsretta tiltak, varierte aktivitetstilbod, grøne læringsog meistringsarenaer, sosiale aktivitetar og fritidsaktivitetar kan vere ein del av rehabiliteringa. 2.0 Mål 2.1 Hovudmål Implementere og vidareutvikle metoden Fritid med bistand overfor den avklarte målgruppa. Jobbe for sosial inkludering basert på tydelig sosial samhandling og aksept for einskildpersonar. Kompetanseoverføring. "Fritid for alle" gir opplæring slik at prosjektet i kommunen blir i stand til å nytte metodikken overfor sine deltakarar i prosjektet, og andre brukarar av støttekontakttenesta. Prosjektet sine resultat og metodikk blir implementert i kommunes ordinære drift. 2.2 Resultatmål Prosjektet etablerar gode organisatoriske løysingar for bruk av metoden Fritid med bistand overfor målgruppa Risikoutsett ungdom og unge vaksne med rusrelaterte utfordringar blir losa inn i ordinære fritidsorganisasjonar etter eige val. Unge i risiko/rusavhengige får ein sjanse til å få verdsette sosiale roller i et varig nettverk. Unge i risiko/rusavhengige oppnår ordinært fellesskap i fritidsorganisasjonar før, under og etter rehabilitering. Frivillige organisasjonar inkluderer menneske med ulike utfordringar Minst deltakarar blir gitt eit inkluderande fritidstilbod i ordinære organisasjonar i løpet av prosjektperioden. Kommunen avklarar om korleis metoden Fritid med Bistand inngår i det ordinære tenestetilbodet, samt sikrar at tilsette i ulike einingar i aktuelle sektorar, leiinga og politikarar har kunnskap om metoden.

5 Prosjektet implementerast i aktuelle handlingsplanar og som ein del av den ordinære støttekontakttenesta. 3.0 Rammer Det er ønskeleg å kunne gi deltakarar eit tilbod over 3 år. I starten av prosjektperioden vil fokus være knytt til organisering av prosjektet og opplæring, medan siste del av prosjektet på tilsvarande måte vil være knytt til å dokumentere erfaringar og implementere erfaringane i den ordinære organisasjonen. Det vil i praksis sei at det er litt over to år der arbeidet med å sikre einskildpersonar et godt tilbod har hovudfokus. Prosjektmedarbeidaren Å arbeide etter metoden Fritid med bistand krev at ein brukar tid på kveldar og i helger i inkluderingsprosessen. Som prosjektmedarbeidar bør ein difor ikkje ha oppfølging av fleire enn ca 8-10 nye deltakarar pr år. I tillegg til implementering skal prosjektansvarlig arbeide med dokumentasjon av prosjektet. Kommunen vil også arbeide for å få på plass ein 100% stilling som koordinator for fritidskontakttenesta (for alle grupper). Ved å ha felles organisering og lokalisering vil ein kunne oppnå eit fagmiljø og samtidig sikre stabilitet og kontinuitet for tenesta. Dette vil også gjere stillingane meir attraktive. Deltakarane Dei som blir tilbudd deltaking i prosjektet bør ha ein relativt stabil livssituasjon og rusmeistring. Dette er verksamme faktorar synliggjort gjennom fleire tidligare prosjekt. Til kvar deltakar i prosjektet settes det av kroner; øyremerket kontingenter, innkjøp av utlånsutstyr samt godtgjøring til dei aktuelle organisasjonane. Desse kreative tiltaksmidlane blir finansiert gjennom støttekontakttenesta, og blir tildelt etter lov om sosiale tenester eller lov om barnevernstenester etter søknad. Midlane gir høve for prosjektmedarbeidar saman med deltakar til å realisere den enkeltes aktivitetsval. Skal deltakarar inn på lågterskel må tiltaksmidlane finansierast internt eller gjennom eksterne tilskottsordningar. Fritid for alle Knutepunktet "Aktiv fritid for alle" vil gi kommunen opplæring og rettleiing. I tillegg til informasjonsarbeid, samarbeid og dokumentasjon vil «Aktiv fritid for alle» ta ansvar for å samle erfaringane frå samarbeidsprosjektet. Fagbokforlaget vil trykke dette som ei fagbok. 4.0 Organisering Aktiv fritid for alle er tenkt organisert saman med kommunen si ordinære støttekontakt/fritidskontaktteneste. Dette vil seie at ein nyttar vanleg sakshandsaming med tingar- utførar modell, der tingarkontoret gjer vedtak om teneste og tildeler midlar i tråd med vedtak. Prosjektmedarbeidar i Aktiv fritid vil vere utøvarfunksjon, saman med koordinator for fritidskontakt. Planen er å organisere utøvarfunksjonen i eining for Kultur. Det vil vere tett samarbeid med eining for Sosial og førebyggjande teneste, barnevernet og Nav. Dette er dei

6 tenestene som i dag er mest i kontakt med unge i risiko/rusavhengige. Det eksisterar allereie eit godt samarbeid rundt enkeltbrukarar innanfor helsetiltak og bustadsosiale tiltak. Aktiv fritid vil medverke til ei heilskapleg teneste med sterkare fokus på ressursar og helsefremmande faktorar. Som førebyggjande tiltak for ungdom vil samarbeid med barnevern, støtteteam for barn og unge, SLT-koordinator, skular og utekontakt vere sentrale samarbeidspartnarar. I kommunen sine planar for organisering av støttekontakt, er det føreslått ei samordning av støttekontakttenesta etter barnevernslova og etter sosialtenestelova. Dette vil medføre eit tettare samarbeid med barnevernet, noko som også vil gjelde prosjektet Aktiv fritid. 4.1 Prosjektleiing/ Andre roller Funksjon Oppdragsgjevar/ Eigar Prosjektansvarleg Prosjektleiar Styringsgruppa Prosjektgruppa B- eigar Referansegruppe Namn: Aktiv Fritid Fylkesmannen v/stord kommune Guri Aksnes Thomas Mikkelsen Guri Aksnes Trine Hjertholm Tove Vikanes Agdestein Else Berit Helle Nina Helle Kjetil Øyehaug Terje Eriksen Kenneth Stenbråten Cecilie Berger Rune Pedersen Fritid for alle (nasjonalt nettverk) 5.0 Gjennomføring av prosjektet Knutepunktet "Fritid for alle" vil gi oppfølginga til prosjektet i nært samarbeid med ressurspersonar i bl.a. samarbeidskommunane og rusrådgjevar hos Fylkesmannen. Prosjektet er planlagt gjennomført i tre fasar som vil overlappe kvarandre over en periode på 3 år. Prosjektmedarbeidaren i kommunen gis opplæring i bruk av metoden Fritid med bistand av knutepunktet Aktiv fritid. Første året får de individuell rettleiing av praktikarar som har erfaring med metoden..

7 Første fase Andre fase Tredje fase Planlegging Tilsetting av prosjektmedarbeidar i kommunen. "Fritid for alle" sørgjer for oppstart og grunnleggande opplæring. Gjennomføring 1) auke kompetansen blant nye prosjektmedarbeidar for å kunne gi målgruppa et så godt tilbod som mulig, og 2) jobbe for å implementere Fritid med bistand som metode i kommunen gjennom å auke kunnskapen i forskjellige avdelingar. Forankring og vidareføring Prosjektet må bli følgt opp og dokumentert kontinuerlig i hele prosjektperioden. I siste fase bør det leggast konkrete føringar for korleis erfaringane frå prosjektet kan nyttiggjørast også etter prosjektperiodens avslutning. Første fase Planlegging Det blir tilsett prosjektmedarbeidar i tråd med tildelte midlar 1. Tilsette prosjekt - medarbeidar Ansvarsfordeling Kommunen 2. Opplæring og igangsetting av prosjekt Fritid for alle Kommunen 3. Utvikle prosjektdirektiv Aktiv fritid 4. Orientering om prosjektet/nedsette prosjektgruppe Aktiv fritid Kommunen sin prosjektmedarbeidar får opplæring av "Fritid for alle", som rettleiar kommunen i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Andre fase - Gjennomføring Kompetanseheving prosjektmedarbeidar ---> ---> To parallelle spor Tilby Fritid med bistand til målgruppa Implementering av metoden i kommunen Prosjektet skal utviklast i tråd med lokale muligheiter og behov. Under heile prosessen skal prosjektmedarbeidar ha tilgang til oppfølging. Dette vil hovudsakleg skje ved rettleiing pr. telefon/e-post. Kommunen vil også få tilbod om å delta på nettverkssamlingar. Vårt primære siktemål er knytt til lokal forankring og vidareutvikling av metoden Fritid med bistand overfor målgruppene som er definert i prosjektet. Målsettinga er todelt. Prosjektet skal sikre kunnskap i bruk av metoden Fritid med bistand, og forankre dette som eit ordinært tenestetilbod innanfor støttekontakttenesta gjennom å dra nytte av rettleiing og oppfølging frå "Fritid for alle".

8 Tredje fase - Forankring og vidareføring Erfaringsformidling vil stå sentralt i hele prosjektperioden, men det vil i siste fase bli tillagt et enda større fokus. Prosjektet vil søke å finne de gode historiene; finne suksesskriterier samt kartlegge kva for faktorar som kvalitetssikrar bruk av metoden i kommunens ordinære drift også etter prosjektperioden. Målsettinga er å sikre kunnskap i bruk av metoden Fritid med bistand og at kommunen får oppfølging i en prosess frem til en kan forankre dette som et ordinært tenestetilbod innanfor støttekontakttenesta. 6.0 Finansieringsplan Samarbeidsprosjektet er tenkt finansiert gjennom tilskott frå Helsedirektoratet kapittel 0763 post 61 og en eigendel frå kommunen. Prosjektet er tenkt gjennomført over ein tre års periode. 1. Arbeid - tidsbruk Prosjektet blir drive av en 100% stilling. 2. Investeringar Det trengs ingen særskilte investeringer for igangsetting av dette prosjektet. 3. Drift Personar i målgruppa som ønskjer tilbodet Aktiv fritid søker kundetorget om dette. Kundetorget gjer vedtak i samråd med prosjektmedarbeidar. Innhaldet i tenesta Aktiv fritid er skildra tidlegare og inkluderer kroner til kontingenter, innkjøp av utlånsutstyr samt godtgjøring til de aktuelle organisasjonane. Desse midlane blir overført frå tingarkontoret eller barnevernet sitt støttekontaktbudsjett til koordinator/prosjektmedarbeidar sitt budsjett ved vedtak. 7.0 Oppfylging I oppstartsfasen skal det vera faste møter i prosjektgruppa 1. gong pr. 6-8 veke. Her blir det informert om framdrift i saker, om det er behov for justeringar og arbeidet vidare. Det skal vera faste møter mellom prosjektansvarleg og prosjektleiar. I oppstarten etter behov, seinare ein gong i månaden. Her skal prosjektleiar informera om framdrift, eventuelle problem, avvik og status. Dersom uventa ting kjem opp, kan ein ha møter utanom dei faste. Faste møter i styringsgruppa ein til to gonger i halvåret. Det skal då leggjast fram ein statusrapport. Denne er det prosjektleiar som er ansvarleg å utarbeida. Første møte i stryringsgruppa blir i januar 2012.

9 7.1 Milepælar (MP) MP Møte i prosjektgruppa. MP Orientering om prosjektet til samarbeidspartnarar MP Prosjektet er klar til å ta i mot saker frå ulike tenester MP Det er 3-4 deltakarar tilvist prosjektet MP Prosjektplanen er klar og godkjennast MP Evaluering av første driftsperiode (halvår) MP Presentasjon av prosjektet for komiteane MP Det er 6 nye deltakarar tilvist prosjektet MP Evaluering 1. år i prosjektet MP Evalueringsrapport og fagartikkel er skrive MP Sluttevaluering er gjennomført 8.0 Risikoanalyse 8.1 Kritiske suksessfaktorar S Sannsynlighet for at den kritiske faktoren skal inntreffa på ein negativ måte K Konsekvens for prosjektet dersom den inntreff RF Risikofaktor (SxK) Faktorane går frå : 1=liten sannsynlighet/ konsekvens til 5=meget/stor sannsynlighet/ konsekvens Nr Kritiske S K RF Tiltak risikofaktorar 1. Vert ikkje etterspurd God informasjon til aktuelle instansar. Felles forståing og tro på kva prosjektet kan bidra med for målgruppa. 2. For mange tilvisningar Informasjon om kriteria felles einigheit om kven som er målgruppa 3. Aktuelle kandidatar takkar nei til deltaking Korleis blir prosjektet presentert for målgruppa. Prosjektet blir presentert med fokus på brukarstyring og 4. Manglande økonomiske midlar. 5. Finn ikkje tilrettelaggar i organisasjon meistring Ikkje satt av økonomi i budsjettet til vedtak om tenesta. Må avklarast ved budsjetthandsaming Prøvar å skaffe alternativ aktivitetskontakt

10 Basert på skjemaet ovanfor er det tre aktuelle kritiske suksessfaktorar: 1. Vert ikkje etterspurd: Dei ulike tenestene har ikkje prosjektet i fokus. Blir gløymt som eit aktuelt tiltak i kvardagen. Ser ikkje nytten eller behov for prosjektet. 2. Aktuelle kandidatar takkar nei til deltaking : Deltakaren ser ikkje nytten av tilbodet. Tilbodet skal være basert på frivillig deltaking og brukarstyring. 3. Manglande økonomiske midlar Blir ikkje prioritert ved budsjetthandsaming. Ikkje einige om at prosjektet skal væra eit alternativ til støttekontaktvedtak med tildelte midlar. 8.2 Kvalitetssikring Tiltak for oppfølging av dei kritiske suksessfaktorane: 1. Vert ikkje etterspurd: Ny orientering om prosjektet til aktuelle tenester. Avklare eventuelle årsaker med prosjektgruppa. Kartlegging av behov blant målgruppa. Ha meir fokus på lavterskeltilbod utan vedtak? Bruke rettleiing frå det nasjonale nettverket 2. Aktuelle kandidatar takkar nei til deltaking Dei ulike tenestene må ha tru på prosjektet. Presentere prosjektet med fokus på brukarstyring muligheiter, ønskjer og drømmer for den einskilde. 3. Manglande økonomiske midlar Felles einigheit om lovgrunnlag og rammer for prosjektet. Få metoden implementert som ein del av den ordinære tenesta. Klargjøring av midlar til prosjektet på bakgrunn av erfaringar.

11 9.0 Gjennomføring 9.1 Hovudaktivitetar i fasen Nr Namn Føremål Oppgåver Resultat 01 Planleggje Eit godt planlagt prosjekt har større moglegheit til å lykkast. Kvalitetssikring. Planleggje gongen i prosjektet og oppgåver 02 Informasjon Informasjon om prosjektet til dei ulike tenestene i kommunen. Gi god informasjon om prosjektet til aktuelle samarbeidspartnarar - Prosjektsplan utarbeida - Framgansmåte er kartlagt. - Informera om metoden, målgruppe og måloppnåing. Metoden skal være ein ressurs for deira målgruppe. 03 Møte med prosjektgruppa. Vil møtast gjennom heile prosjektperioden 04 Oppstart med aktuelle deltakarar/ parallelt jobbe med implementering av prosjektet 05 Møter mellom prosjektansvarleg og prosjektleiar 06 Styringsgruppemøtar Knytte gode samarbeidsrelasjonar. Få faglige diskusjonar og rettleiing i prosjektet. Ta imot tilviste deltakarar. Orientere politikarar og andre aktuelle om prosjektet Oppdatera og diskutere kva som har skjedd og kva som skal skje i prosjektet Leggje fram statusrapportar Utpeike personar som jobbar tett på målgruppa og har faglige vurderingar rundt prosjektet. Følgje metoden Fritid Med Bistand - Avgjere vidare drift i prosjektet - Korrigere eventuelle avvik - Diskuter rapporten - korrigere eventuelle avvik Ved å nedsette ei prosjektgruppe blir det lettare å samarbeida - dei ulike tenestene snakkar same språk Sikre inkludering av deltakarar. Sikre implementering av tenesta - Ansvarlege for prosjektet er kjent med situasjonen - Semje i prosessen framover - Framleis legitimitet Styringsgruppa er kjend med situasjonen i

12 07 Evaluering 1.evaluering: evaluering: evaluering: evaluering: evaluering: evaluering: Sluttevaluering av prosjektet 2014 Leggje fram status og evalueringsplan Ha utarbeida sluttevaluering - Gå gjennom korleis prosjektet har fungert - vurdera om det er verdt å forsetje Godkjenne evaluering prosjektet - Korrigere avvik - Avgjerda om prosjektet skal fortsetje - Prosjektet er korrekt evaluert og ut frå det kan ein avgjera om prosjektet har nådd målsetjinga - Bakgrunn for vedtak om vidareføring 9.2 Tids- og ressursplanar Planlegging og utarbeiding av prosjektplan vert utarbeid og lagt fram for prosjektgruppa innan slutten av Prosjektet vil frå oppstart jobbe ut frå to parallelle spor (jmf. Tabell under). Kompetanseheving prosjektmedarbeidar ---> ---> To parallelle spor Tilby Fritid med bistand til målgruppa Implementering av metoden i kommunen Politisk forankring og implementering av prosjektet vil få eit hovudfokus det siste året i prosjektperioden. Samstundes blir det viktig å forankre metoden inn i den ordinære støttekontakttenesta som ein del av ein ny organisering. Siste del av prosjektperioden vi ha fokus på kva for faktorar som kvalitetssikrar bruk av metoden i kommunens ordinære drift, også etter prosjektperioden er over Økonomi Prosjektbudsjett Kva Kor mykje 100% stilling Kompetanseheving Totalt

13 11.0 Godkjenning Prosjektplanen vart godkjent