Oppgåvefordeling og regionar Kommunale utfordringar. Ordførar Jørgen Amdam Volda kommune

Transkript

1 Oppgåvefordeling og regionar Kommunale utfordringar Ordførar Jørgen Amdam Volda kommune

2 UTGREIINGA PRIMÆRT FORHOLDET STAT - FYLKESKOMMUNE DESENTRALISERING AV OPPGÅVER FRÅ STATEN TIL FYLKESKOMMUNANE UTVALET SINE FORSLAG KONSEKVENSAR FOR KOMMUNANE

3

4

5 Prinsipp oppgåvefordeling Utvalget har videreutviklet Oppgavefordelingsutvalgets retningslinjer for fordelingen av oppgaver mellom forvaltningsnivåene,1 og vurdert oppgaver og ansvar etter følgende fem retningslinjer: 1 Oppgaver bør legges så nært innbyggerne som mulig, men på et så høyt nivå som nødvendig for å sikre en kostnadseffektiv oppgaveløsning 2 Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave, skal også ha fagmiljøet tilknyttet oppgaven og ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen 3 Oppgaver som krever utøvelse av politisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer 4 Oppgaver som krever stor grad av samordning, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan 5 Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, bør være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning

6

7

8 FK PARTNAR OG RETTLEIAR FOR KOMMUNANE

9

10 Nye oppgåver (Selstad 2004) Regionalpolitikk regionene bør overta og samordne de utviklings- og innovasjonsfremmende virkemidlene i den store distriktspolitikken slik at samfunns-, nærings- og regional utvikling blir helhetlig og effektiv. Formålet er helt klart å minske fragmentering og segmentering. Utdanning og forsking blir et hovedfelt innen regionalpolitikken sier Selstad. Fremtidens regionalpolitikk og samfunnsutvikling må bli mer kunnskaps- og forskingsbasert og både høyere utdanning og forsking bør regionaliseres. Innovasjon og innovasjonsfremmente utdanning og forsking tilpasset regionenes behov må ha fokus og sterke regioner må ha utdanning og forsking på høyeste nivå. Areal-, ressurs- og miljøforvaltning har tradisjonelt vært plansaker sier Selstad. Regionene må få rett til å utvikle egne forvaltningsregioner ut fra særegne regionale behov. For å unngå å bli detaljorienterte overkommuner må de utøve en forvaltning som spiller på lag med lokale behov men på et høyere nivå, større vekt på regional istedenfor nasjonal likhet. Samferdsel er utvilsomt en viktig del i en stor regionalpolitikk. I tillegg til å ha ansvar for regioninterne veger må regionene også samordne alle kommunikasjoner i sin region. Kultur er viktig i seg sjølv men også grunnlag for nytt nærings- og reiseliv. Selstad framhevar at etter stor nasjonal innsats (opera, nasjonalmuseum..) er det regionenes tur til å få målrett innsats. Helse. Selstad forutsetter ingen reversering av foretakifiseringen av spesialisthelsetjenesten, men påpeker det store samordningsbehovene regionalt på grunn av fragmenteringen. Han peker på at regionene han har skissert er kapable til å overta sykehussektoren. Samfunnssikkerheit 10

11 Stat Fylke Kommune Org. Marked Byråkrati Politikk Fragmentering av segment

12 OMFORDELING - FORVALTNING - KONTROLL LIKSKAP, RIMELIG, FORUTSEIBART KOMMUNE- SAMFUNNET: Innbygger Bruker Kunde Klient Aksjonist Eiger... BRUKERMEDVIRKNING MONOPOL PRODUKSJON AV TJENESTER, VARER M.M. KONKURRANSE MARKED - KUNDE KOMMUNE- ORGANISA- SJONEN Politiker Tjenestemann Produsent... "DET GODE LIV" SAMARBEID OM SAMFUNNSUTVIKLING

13 Lineær innovasjon Grunnforsking Dynamisk innovasjon Anvendt forsking Produktutvikling Kompetanse Produksjon Produksjon Krevjande kunde Marknadsføring Samfunnsmiljø rammevilkår Kunde FORVALTNINGSMODELL EINV EGSKOMMUNIKASJON UTVIKLINGSMODELL SAMRØRE, SAMKOMMUNIKASJON 13

14

15 Regional planlegging meir makt til FK

16

17 Næringsutvikling FK hovudaktør Konsekvensar for kommunane: - FK som hovudsamarbeidspart for regional næringsutvikling og for midlar til næringsutvikling - FK forsking for næringsutvikling «offentleg næring service» - FK kompetansepolitisk tilpassing av politikk og verkemiddel ut frå lokale og regionale behov handlingsrom samarbeid partnarskap - integrering

18 Miljø og klima frå fylkesmann til FK

19 Akvakultur m.m. Regionale og kommunale planar som styrande?

20 Kulturmidlar jamnare fordeling

21 Helse - frå stat til: Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkeskommunen

22 Barnevern

23 Fleksibel trinnvis kommuneinndeling kan deles opp i flere grupper (4 i Selstad m.fl. 2012) STORBY Sentrale område Rurale område OPPGAVER: Skjeldne krevende Region regional planlegging og utvikling Kommuner over Hyppige Kommuner under Generalist- Kommune Basisoppgaver 23

24 Government Styring frå toppen Governance Sams leiing fleiraktør og fleirnivå Kommando og kontroll Fleksibel beslutningsfatting å få konsensus mellom mange partar Byråkratisk rutine Eit mangfald av praksis finne vegen Norm-dreven rutineprega logikk Styrt av profesjonelle politikarar og teknokratar Vertikal legitimitet og accountability (rapportering, stå til ansvar) Dialog dreven av regulerande praksis tradisjon, tillit, samtale Styrt av interkulturell dialog og praksis Horisontal legitimitet og accountability (rapportering, stå til ansvar) 24

25 Meir utgreiing:

26 Sjukehusa - spesialisthelseteneste

27 27

28

29 Politikk som sektorsamordning - kunnskaps- og målkonflikt SAMORDNINGSPROBLEMET I DET SEGMENTERTE SAMFUNNET STYRINGSNIVÅ Internasjonalt Statsnivå Fylke Kommune Individ Byråkrati Demokrati Marknad OFFENTLEG Andre org. PRIVAT STYRINGSSYSTEM n MILJØVERN VEGLOVORGAN DISTRIKTSUTBYGGING INDUSTRI - NÆRING LANDBRUK - BYGDEUTVIKLING PLANLOVORGAN - AREAL - SAMORDNING SEGMENT SEGMENTERING 29

30 Fleksibel kommunestruktur endra generalistprinsipp Alle kommuner skal ha ansvar for grunnleggende velferdsoppgaver som barnehage, grunnskole, SFO, heimebasert omsorg, hyppig institusjonsomsorg m.m. Regionalpolitisk nivå (region) i lag med kommunene har en klar ansvarsdeling i forhold til staten. Fleksibel og regionalttilpassa arbeidsdeling. Regionalt nivå (region) har et totalansvar for samfunnsutvikling og offentlig velferdsproduksjon i sin region innenfor avgrensingene bestemt i punkt 1 og 2. Arbeidsdelingen mellom kommune og region er fleksibel og blir avtalt gjennom samarbeidsavtaler, men generelt slik at store kommuner har større ansvar enn små kommuner. 30