Sak 05/16: NTP Innspill til Oppland fylkeskommune. Sak 06/16: Høyring: Forslag til Regional Planstrategi for Oppland

Transkript

1 Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: Tidspunkt: kl Møtested: Regionkontoret Saker: Sak 05/16: NTP Innspill til Oppland fylkeskommune. Sak 06/16: Høyring: Forslag til Regional Planstrategi for Oppland Orientering og drøftinger: 1. Nasjonalparkriket Reiseliv AS v/reiselivssjef Unni Strand 2. Notat vedr. organisering av drift av IKT tjenester og kommunale innkjøp i egen regi. Eventuelt. Ole Aasaaren Regionsjef 1

2 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2012/20-23 Arkiv: Saksbehandler: Frode Damstuen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 05/2016 Arbeidsutvalget NTP Innspill til Oppland Fylkeskommune Saksdokumenter: 1. Plangrunnlag for NTP (ikke vedlagt) 2. Kommunale innspill til den regionale prosessen (vedlagt) 3. Høringsuttale fra regionrådet til NTP Uttale fra NPR AS Saksutredning De statlige transportetatene, dvs. Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor, har lagt fram forslag til Nasjonal transportplan (NTP) Fylkeskommunene og de fire største byene i landet er høringsparter, og Oppland fylkeskommune har bedt om innspill fra regionråd og kommuner i forkant av den fylkeskommunale behandlinga. Oppland fylkeskommune har satt høringsfrist til 29.april. Regionrådet har 21.april som frist for innspill fra kommunene til den regionale prosessen. Endelig behandling av høringsuttale vil skje i felles fylkesting for Hedmark og Oppland 16. juni. Høringsdokumentet og aktuelle vedlegg er lagt ut på internett: Regjeringas overordna mål for samferdselspolitikken er: - et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Med utgangspunkt i det overordna målet beskriv høringsdokumentet følgende tre hovedmål: FRAMKOMMELIGHET: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet TRANSPORTSIKKERHET: Redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen HOVEDMÅL KLIMA OG MILJØ: Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser. Prioritering av aktuelle tiltak i høringsdokumentet er sett opp med utgangspunkt i fire alternative investeringsnivå låg ramme (47,8 milliarder kroner per år), basisramme (59,7 milliarder kroner per år), middels ramme (71,7 milliarder kroner per år), og høg ramme (77,7 milliarder kroner per år). Avinor sine investeringar i flyplassar/ luftfart kjem i tillegg til desse rammene. 2

3 Ferdigstilling av E6 mellom Ringebu og Otta (etappe 2, Elstad Frya og Sjoa Otta) er prioritert tiltak kun i den høge investeringsramma. Skredsikring av E6 ved Rosten (tunell) ligg inne for middels og høg investeringsramme. Full utbygging av dobbeltspor på Dovrebana på strekninga Hamar- Lillehammer er ikke prioritert i noen av investeringsrammene. Rv 15 over Strynefjellet/ Strynefjellstunnelene er nemnt som ei utfordring og flaskehals, men det går fram av høringsdokumentet at det heller ikke her er foreslått midler for utbedring her i planperioden, uansett investeringsnivå (s. 233 i dokumentet). Tiltak på fylkesveger som Fv 51 over Valdresflya Fv 55 over Sognefjellet er ikke en del av nasjonal transportplan, unntaket er fylkesveger som er foreslått omklassifisert til riksveg (i Oppland gjeld dette Fv 33 Gjøvik Bjørgo) Når det gjeld regionale og lokale flyplasser så går det fram av høringsdokumentet at Leirin flyplass skal opprettholdes som charterflyplass fram til Det blir da forutsatt at lokalt næringsliv dekker deler av driftskostnaden (s.114). Nye flyplasser i vår region er ikke nemnt. Samferdselsutvalget er det faglige, rådgivende utvalget for regionrådet i samferdselssaker, og regionsjefen legger fram utvalgets forslag til uttale som innstilling i AU den 2. mai. Grunnleggende forhold som kjennetegner våre muligheter og utfordringer i et samferdselspolitisk perspektiv: Gudbrandsdalen er landets viktigste transportkorridor mellom Sør-Norge og Midt Norge. Det tilsier at E6 og Dovrebanen gjennom vårt område må prioriteres i samsvar med det faktum. Gjennom forbindelsen mot vest både gjennom Ottadalen og over Lesja er vi et knutepunkt for en stadig økende vest/øst transport På grunn av stor trafikk, gjennomgående dårlig vegstandard og manglende trafikksikkerhetstiltak er antall drepte og hardt skadde på E6 og øvrige riksveier i Gudbrandsdalen altfor høyt. Vi har store avstander både innad i egen region og til nærmeste større by. Vi har et stort behov for regionforstørring, dvs. redusere reise- og transporttid innad i regionen og til/fra regionen Vi er en av de regionene i landet med lengst reisetid til/fra flyplass. Innbyggere i vår region er svært bilavhengige. Vi er avhengige av et kollektivtilbud som er tilpasset innbyggernes reise og pendlingsmønster. Gode tog og busskorrespondanser på Otta og Dombås ved helg og høytider. Frekvenser på jernbanen og mere statlig kjøp som har busskorrespondanse kan bli viktig når persontrafikken på jernbane blir konkurranseutsatt fra Veg og bane i vår region er flom og rasutsatt. Det er særlig viktig at beredskapsveger/omkjøringsveger er tilgjengelig for å unngå blokkering av lokaltrafikk og gjennomfartstrafikk. De forventede klimaendringene vil utgjøre en stor 3

4 utfordring for en region som fram til nå har vært en nedbørfattig region. Bratte dalsider krever gode dreneringssystemer med god avledning til elvene. Næringslivet i regionen er avhengig av god regularitet for å utligne avstandsulempene for ut og inntransport av gods og personell. Reiselivet er en voksende næring i regionen som er avhengig av sikre transportløsninger. Den yngre reiselivskunden synes å ta del i en ny trend der kollektivtransport foretrukket. Dette krever et koordinert og tilpasset rutesystem. Vurdering Riksveger Transportkorridorene som gjennom vår region binder sammen nord - sør via E6 og øst vest via RV15 og RV136, er av stor nasjonal og regional betydning. Finansieringsramme for planperioden må dimensjoneres deretter og finansieringsfordelinga mellom Staten og brukere må sikre at avstandsulempene ikke øker på grunn av for høg brukerandel. E6: E6 Ringebu-Otta (etappe 2) er inne i planperioden ved høg finansieringsramme. Dette prosjektet må sikres ved å innlemme det i lavere finansierings ramme. Sammenhengende utbygging og framskynding av etappe to må prioriteres. E6 Dombås-Otta - skredsikring i Rosten er prioritert i middels ramme som krever delvis bompengefinansiering. Dette prosjektet har så høg viktighet i forhold til trafikksikkerhet og trafikkregularitet at bompengefinansiering ikke bør legges til grunn for gjennomføring. Trafikksikkerhetstiltak av denne karakter må ikke bompengefinansieres. Tilsvarende tiltak på E6 i Drivdalen har ikke bompengefinansiering. R15 Strynefjellet inngår ikke i noen av rammenivåene. Hele strekningen Otta Sogn og Fjordane grense har stort behov for strekningsvise tiltak og ny tunnelløsning med tunnelarm til Geiranger på Strynefjellet. Oppland fylkeskommune må sammen med Sogn og Fjordane arbeide for å få prosjekter på R15 inn i planperioden. E 136 Dombås Ålesund. Vegprosjektet Flatmark-Monge-Marstein er ikke inne i noen av rammenivåene. Oppland Fylkeskommune må sammen med Møre og Romsdal arbeide for å løfte prosjekter på E136 inn i planperioden. Ferdigstilling av gang og sykkelveg over Lesja må prioriteres. Videre må vedtatt reguleringsplan for Jora bru realiseres. Regionrådet Nord-Gudbrandsdal støtter prioritering av E134 og E16 som øst-vest forbindelser når vegforbindelsen over fjellet skal utbedres. 4

5 Fylkesveger i Oppland Fylkesvegnettet har gjennomgående dårligere standard enn riksvegnettet. Fylkeskommunen må få økte ressurser til å forvalte og utvikle fylkesvegnettet slik at forfallet kan fjernes og vegnettet bygges tilstrekkelig robust til å tåle framtidas klimaendringer. Rammetilskuddet fra staten må i større grad avspeile fylkeskommunes andel av det totale fylkesvegnettet i Norge. Det må i tillegg gis et forholdsmessig større tilskudd til fylker med særlig stort etterslep på vedlikehold forut for overføring av andre riksveger til fylkene. Opprusting av fylkesveger som er omkjøringsveger for riksveger. Staten må dekke kostnader ved flom og ras. De fleste fylkesvegene er ikke aktuelle å kjøre fram som egne prosjekter i NTP, men i stedet fokuseres ved neste rullering av Handlingsprogrammet for fylkesveger (18-27) i Oppland fylkesting. Noen fylkesveger er imidlertid aktuelle å vurdere i tilknytning til NTP. Dette gjelder: Regionrådet mener at FV 51 over Valdresflya (Nasjonal Turistveg)bør bli helårsveg med riksvegstatus. Dette for å få en raskere forbindelse Bergen-Trondheim. Det må utarbeides en KVU for strekningen Beitostølen-Maurvangen. Det forutsettes at R15 (Otta-Stryn) m/ tunnelarm til Geiranger og E136 (Dombås- Åndalsnes) blir prioritert i NTP Videre legger Regionrådet til grunn de premissene som utredningen bygger på vedr fortsatt utbedring av jernbanen og E6 til Otta. Fv 55 Sognefjellet er som FV51 Nasjonal turistveg og bør omklassifiseres til riksveg Trafikksikkerhet Selv om antall drepte og skadde i trafikken i flere år har utviklet seg positivt er det flere trafikkdrepte i Oppland i forhold til folketallet enn i landets øvrige fylker. Nasjonale transportkorridorer sør - nord og øst vest medfører stor gjennomgangstrafikk. Utbygging med midtdeler er virkemiddel som vil spare liv og bidra til at nasjonale målsettinger om drepte og skadde i trafikken kan nås. Økte ressurser til gang- og sykkelveger, gatelys, kollektivpunkt og bussholdeplasser for å bedre trafikksikkerheten i en region med svært begrensa tilbud om kollektivtransport. Som midtdeler bør det ikke brukes wirerekkverk. 5

6 Et særlig trafikksikkerhetsprosjekt som må prioriteres er krysset Randen på R15 i Vågå. Bompenger Bompengenivået er i ferd med å bli uakseptabelt høyt for områder som fra før har store avstandsulemper. Urimelig høye bompengesatser kan føre til at avstandsulempene forsterkes og en innelåsning av vårt område med hensyn til reiselivsrelatert bilbruk og næringstransport. Høye bompengesatser vil også redusere utvekslinga innad i Gudbrandsdalen som en bo-, arbeids- og serviceregion. Årsdøgn trafikken i vårt område er liten. Det betyr store bompengekostnader for brukerne dersom det skal brukes samme mal for nedbetaling over hele landet. Våre standpunkter: Kostnadsvekst i planlagte prosjekter må ikke endre fordelingen mellom offentlig og brukerbetalt finansiering Det offentliges andel av utbyggingskostnader må være et resultat av at brukernes andel tar utgangspunkt i en forsvarlig pris pr. kilometer. Antall bompengeselskap må reduseres kraftig for å redusere administrasjonskostnader ved innkreving. For å unngå at næringsliv og lokalbefolkning rammes urimelig må deler av dagens bompengeregime gjennomgås og fornyes. Fritidsboligmarkedet og reiselivet ellers er svært viktig for regionen. Det må være rom for en rabattstruktur som ivaretar særlige lokale forhold, gjerne også et øvre tak for hvor mye bedrifter og fastboende skal betale i samlede bompenger. Staten må kompensere renteutgiftene til bompengeselskapene over statsbudsjettet. Ras og flom Klimaendringer gir stadig mer ekstremvær. Dette fører til behov for en mer robust infrastruktur og økt vedlikehold. Nord-Gudbrandsdal har ved flere anledninger de siste årene blitt rammet av flom og jordras. Fylkesveger og kommunale veger har blitt hardest rammet. Utbedringskostnader for fylkeskommune og kommuner overstiger statlig kompensasjon. Erfaringene har også vist at manglende statlig koordinering i forbindelse med håndteringen av kompensasjonsspørsmålet har vært en utfordring. På E6 i Rosten og på enkelte strekninger langs RV15 mangler alternativ omkjøring på rasog flomutsatte strekninger. Dette er en beredskap som må forbedres, både av hensyn vegenes betydning for nasjonal transittrafikk, næringsliv og bosetting. 6

7 Det er behov for økning av statlige rammer for dekning av utbedring av vegnett etter ras og flom på fylkeskommunale - og kommunale veger. Skredsikringsarbeid ved Knutstugugrove på RV15 må gjennomføres i løpet av planperioden. Det må utredes en omkjørings- og beredskapsvei for RV 15 mellom Lom og Skjåk. Jernbane Dovrebanen og Raumabanen Transportkorridor nr. 6 i NTP går mellom Oslo Trondheim. Korridoren utgjør en svært viktig rammebetingelse for samfunns- og næringsutviklingen i regionen. Dersom fjerntrafikk med tog skal kunne utvikles videre i konkurranse med bil må kjøretiden ned for å sikre et omforent mål om at bane er å foretrekke både i et miljø- og trafikksikkerhetsperspektiv. Det er avsatt midler til dobbeltsporparsell på strekningen Hamar-Lillehammer. Når det gjelder Raumabanen, er det forutsatt gjennomført kun mindre fornyelser, men omtalt som viktig for turistnæringen på Nord-Vestlandet. Regionrådet Nord-Gudbrandsdal mener også at Raumabanen er svært viktig utvikling for reiselivet i vår region. Intercity til Lillehammer i 2030 må prioriteres Innenfor programområdetiltak er Dombås og Otta stasjon prioriterte i nye tiltak. Jernbaneverket skal 1. halvår 2016 ha ferdig Hovedplan for Otta Kryssningspor nord for Lillehammer må prioriteres Rutefrekvens som er tilpasset dagens variabler i persontransportbehov må løses med statlig kjøp både mot Trondheim og Oslo Regionsjefen har fått i oppdrag fra Samferdselsutvalget å foreslå en prioritert rekkefølge av prosjekter. Det er gjort med bakgrunn i utvalgets tidligere drøftinger, kommunale innspill og ut fra transportetatenes prioriteringer. Regionsjefens forslag til prosjekter i prioritert rekkefølge: 1. E6 Ringebu-Otta (etappe 2) er inne i planperioden ved høg finansieringsramme. Dette prosjektet må sikres ved å innlemme det i lavere finansierings ramme. Sammenhengende utbygging og framskynding av etappe to må prioriteres. Etappe 2 må derfor planlegges med sikte på byggestart i 2018, senest

8 2. E6 Otta- Dombås - skredsikring i Rosten er prioritert i middels ramme som krever delvis bompengefinansiering. Regionrådet støtter at E6 legges i ny tunnel gjennom Rosten. Dette prosjektet har så høg viktighet i forhold til trafikksikkerhet og trafikkregularitet at bompengefinansiering ikke bør legges til grunn for gjennomføring. 3. R 15: Hele strekningen Otta Sogn og Fjordane grense har stort behov for strekningsvise tiltak, inklusiv rassikringer. Krysset ved Randen må prioriteres som et trafikksikkerhetstiltak. Nye tunnelløsninger med tunnelarm til Geiranger på Strynefjellet R15 må inn i perioden Dobbeltspor fram til Lillehammer (Intercity) må ferdigstilles raskest mulig og senest innen Hovedplan for Otta og Dombås stasjoner må følges opp med investeringsmidler fra Regionrådet mener at FV 51 over Valdresflya (Nasjonal Turistveg) bør bli helårsveg med riksvegstatus. Dette for å få en raskere forbindelse Bergen- Trondheim. Dette jfr. Regionrådets vedtak i samband med Øst-Vestutredningen. Det må utarbeides en KVU for strekningen Beitostølen- Maurvangen. 7. E 136 Dombås Ålesund. Strekningsvise tiltak må gjennomføres; vegrysset Bøvre, Lyftingsmokrysset og Lordalsvegen og ferdigstilling av gang og sykkelveg over Lesja. 8. Fv 55 Sognefjellet er som FV51 Nasjonal turistveg og bør omklassifiseres til riksveg Behandling i samferdelsutvalget: Endringsforslag fra Dag Erik Pryhn: 1. Endret ordlyd prioritet 5: Jernbaneverkets tilråding om oppgradering av Otta stasjon og Dombås stasjon må følges opp med investeringsmidler fra Nytt pkt, prioritet 8: Det må planlegges for økt person- og godstrafikk på Raumabanen. Rammene for vedlikehold og investeringer må avspeile dette. 8

9 3. Endret ordlyd i opprinnelig prioritet 6: Fylkesvei 51 over Valdresflya (Nasjonal Turistvei) må bli helårsvei med riksveistatus. Dette vil gi raskere forbindelse vinterstid Bergen Trondheim. Før neste rullering av NTP må det derfor utarbeides en KVU. 4. Endret ordlyd i opprinnelig prioritet 7, som foreslås som prioritet 6: På E136 Dombås Møre og Romsdal grense må det gjennomføres strekningsvise tiltak og utbedring av veikryss. Gang- og sykkelveien over Lesja må fullføres i løpet av Generelle kommentarer, tilføyes den prioriterte lista over prosjekter: Satsinga på nullvisjonen og trafikksikkerhet må forsterkes, blant annet ved forsert utbygging av gang- og sykkelveier, midtdelere, vei og gatelys, bussholdeplasser og utvikling av kollektivknutepunkt. Andelen brukerfinansiering må i sterkere grad differensieres slik at veier med lav ÅDT får en større andel statlig finansiering enn i dag. Fordelinga mellom fylkeskommunene av statlige midler til fylkesveier må revideres for i sterkere grad å avspeile lengda på fylkesveinettet, overføringa til fylkene av «Andre riksveier», etterslepet i vedlikeholdet, virkningene av klimaendringene og ulykkesfrekvensen. Forslag fra Elias Sperstad: 1. Prioritere regionsjefens prioritet 3 vedr. R15 opp til 2. prioritet 2. Endre tidshorisonten for nye tunneler på Strynefjellet fra til 2018 til Forslag 1 falt med 3 mot to stemmer. Forslag 2 enstemmig vedtatt. Forslag fra Dag Erik Pryhn: Forslag 1 enstemmig vedtatt. Forslag 2 enstemmig vedtatt. Forslag 3 enstemmig vedtatt. Forslag 4 enstemmig vedtatt. Forslag 5 enstemmig vedtatt. Regionsjefens øvrige forslag til prioriteringer enstemmig vedtatt. Samferdselsutvalgets innstilling til AU: 1. E6 Ringebu-Otta (etappe 2) er inne i planperioden ved høg finansieringsramme. Dette prosjektet må sikres ved å innlemme det i lavere finansierings ramme. Sammenhengende utbygging og framskynding av etappe to må prioriteres. Etappe 2 må derfor planlegges med sikte på byggestart i 2018, senest

10 2. E6 Otta- Dombås - skredsikring i Rosten er prioritert i middels ramme som krever delvis bompengefinansiering. Regionrådet støtter at E6 legges i ny tunnel gjennom Rosten. Dette prosjektet har så høg viktighet i forhold til trafikksikkerhet og trafikkregularitet at bompengefinansiering ikke bør legges til grunn for gjennomføring. 3. R 15: Hele strekningen Otta Sogn og Fjordane grense har stort behov for strekningsvise tiltak, inklusiv rassikringer. Krysset ved Randen må prioriteres som et trafikksikkerhetstiltak. Nye tunnelløsninger med tunnelarm til Geiranger på Strynefjellet R15 må inn i perioden Dobbeltspor fram til Lillehammer (Intercity) må ferdigstilles raskest mulig og senest innen Jernbaneverkets tilråding om oppgradering av Otta stasjon og Dombås stasjon må følges opp med investeringsmidler fra På E136 Dombås Møre og Romsdal grense må det gjennomføres strekningsvise tiltak og utbedring av veikryss. Gang- og sykkelveien over Lesja må fullføres i løpet av Fylkesvei 51 over Valdresflya (Nasjonal Turistvei) må bli helårsvei med riksveistatus. Dette vil gi raskere forbindelse vinterstid Bergen Trondheim. Før neste rullering av NTP må det derfor utarbeides en KVU. 8. Det må planlegges for økt person- og godstrafikk på Raumabanen. Rammene for vedlikehold og investeringer må avspeile dette. 9. Fv 55 Sognefjellet er som FV51 Nasjonal turistveg og bør omklassifiseres til riksveg. Generelle kommentarer Satsinga på nullvisjonen og trafikksikkerhet må forsterkes, blant annet ved forsert utbygging av gang- og sykkelveier, midtdelere, vei og gatelys, bussholdeplasser og utvikling av kollektivknutepunkt. Andelen brukerfinansiering må i sterkere grad differensieres slik at veier med lav ÅDT får en større andel statlig finansiering enn i dag. Fordelinga mellom fylkeskommunene av statlige midler til fylkesveier må revideres for i sterkere grad å avspeile lengda på fylkesveinettet, overføringa til fylkene av «Andre riksveier», etterslepet i vedlikeholdet, virkningene av klimaendringene og ulykkesfrekvensen 10

11 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2016/7-10 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 06/2016 Arbeidsutvalg Høyring: Forslag til regional planstrategi for Oppland Dokument(ikkje vedlagt): 1. Regional planstrategi Oppland høyringsdokument 2. Høring Regional planstrategi for Oppland Saksframlegg: Jamfør plan- og bygningsloven kapitel 7 har Oppland fylkeskommune utarbeidd eit forslag til regional planstrategi for perioden Planstrategien skal gjere greie for viktige regionale utviklingstrekk, vurdere langsiktige utviklingsmoglegheiter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål. På bakgrunn av dette skal fylkeskommunen prioritere viktige politikkområde og avgjere korleis dette skal følgjast opp i vidare politikkutvikling og planarbeid dei fire kommande åra. Utarbeiding av planstrategi skal skje i samspel mellom fylkeskommunen, kommunar, statlege aktørar og andre relevante samarbeidspartnarar. I forslag til planstrategi står det at Oppland har mange moglegheiter og at fylket har eit godt grunnlag for å vidareutvikle eit sterkt ressursgrunnlag med omsyn på eit meir grønt næringsliv. Fylket har eit sterkt internasjonalt industrimiljø, eit reiseliv i vekst og natur og kulturkvalitetar som gir godt grunnlag for vidareutvikling innan reiseliv basert på oppleving. I følje forslag til planstrategi er dei største utfordringane til Oppland befolkningssamansetjing, kompetanse og næringsutvikling. Den overordna ambisjonen i planforslaget er å gripe dei moglegheitene Oppland har i ein grøn framtid og det skal leggjast større vekt på ei berekraftig utvikling. På bakgrunn av det er det valt ut 3 politikkområde: 1. næringsutvikling 2. samferdsel 3. kompetanse Fylkeskommunen ber spesielt om å få ei attendemelding på følgjande punkt: 1. Fangar forslaget til regional planstrategi opp dei viktigaste utfordringane og moglegheitene for Oppland? 2. Er forslaget til regionale planar i tråd med dei utfordringar og moglegheiter som Oppland har? 3. Vil desse planane bidra til å fremje ein god samfunnsutvikling i tråd med ambisjonen? 11

12 Vurdering: Regionsjefen syns det er positivt at det er sett fokus på tre sentrale område. Dette var også område som fekk fokus i førre planstrategi Da var visjonen «eit attraktivt og konkuransedyktig Oppland». No er den overordna ambisjonen «et grønt Oppland» der hovudsatsingsområde er næringsutvikling, samferdsel og kompetanse. Dette er sentrale tema som det er viktig at det blir sett fokus på. Næringsutvikling Det er positivt og viktig at kunnskap om entreprenørskap og gründerverksemd er prioritert dagsorden i skulen. Auka fokus på gründerverksemd vil kunne bidra til at det blir etablert fleire nye verksemder i regionen. Det er også positivt at behovet for fleire lærlingplassar er prioritert. Landbruk er ei viktig næring for Nord-Gudbrandsdalen og regionsjefen saknar at dette ikkje kjem tydlegare fram under prioriteringane som er lista opp for Det er eit stort problem at investeringsstøtte ikkje står i samsvar med investeringsbehovet i landbruket. Regionsjefen foreslår difor at det blir tilføydd eit kulepunkt med følgjande tekst: Betre samsvar mellom landbrukets investeringsbehov og midlar som ligg tilgjengeleg som investeringsstøtte. Det er viktig at Oppland ser moglegheitene som ligg i å utnytte potensialet i det «grøne skiftet» og vekst i reiselivet. Skal vi lukkast må fylkeskommunen bidra til at vi kan vidareutvikla eit sterkt ressursgrunnlag for bioøkonomi og leggje til rette for å utvikle opplevingsbasert reiseliv. Nord-Gudbrandsdal har særlege naturgjevne føresetnader for å ha ei sentral rolle i slik satsing. Regionrådet har fokus på tettstadutvikling i kommunane og samarbeid om utvikling av Otta som regionsenter. Samferdsel Det er positivt at samferdsel er eit fokusområde ettersom reisetid er avgjerande for å utvide arbeidsmarknadene. Det er viktig med god mobilitet mellom regionar som igjen føresett eit effektivt transportsystem med høg kvalitet. Det står i planforslaget at «det er viktig å arbeide for å redusere klimagassutslepp og lokal forurensing fra privatbiler og andre kjøretøy. Vi må i større grad sjå på hvordan kollektivtilbudet skal være forma ut i byene og i distriktene for å dekke framtidens behov» Under punktet Prioriteringer i perioden står det følgjande: «Tiltak for videre vekst i markedsandelen for kollektivtransporten, herunder bedre tilgjengelighet for alle brukergrupper». Regionsjefen meiner dette er ei viktig prioritering, men dette er ikkje verkelegheite for Nord- Gudbrandsdalen. Kollektivtilbodet blir stadig dårlegare og dårlegare. Fleire lokale rutetilbod er fjerne eller står i fare for å bli redusert og det blir ikkje sett opp fleire togavgangar. Det er difor stor avstand frå fine ord i eit plandokument og den verkelege verda som vi leve i. Fylkeskommunen viser sjølv til dette problemet i plandokumentet, men kjem ikkje med forslag til korleis dette skal løysast. Det blir berre vist til at fylkeskommunen er avhengig av statens jernbaneprioriteringar og det kommersielle busstilbodet når det kjem til fylkeskryssande trafikk. Regionsjefen meiner at dette ikkje er godt nok. Prioriteringane som er lista opp skal gjeld for heile Oppland fylke og det må difor vere eit mål at dette skal gjelde heile fylket og ikkje berre den «sentrale del av fylket ved Mjøsa», sjølv om den regionen har fått størst fokus når det gjeld prioriteringar i planforslaget. 12

13 Sentralisering er ein sterk trend i samfunnet og Nord-Gudbrandsdal opplev nedgang i folketalet. Likevel er det stor verdiskaping innan regionen som fylket også nyt godt av. Verdiar knytt til kulturarv, mat og natur er viktig for folk sin livskvalitet, også i sentrale strøk. Som planforslaget viser til har dei nordlege regionane i fylket eit fortrinn innan reiseliv og landbruk. Dette er også næringar som skapar stor sysselsetting. Det er difor viktig at prioriteringar for samferdsel også skal gjelde Nord-Gudbrandsdal og planforslaget bør konkretiserast korleis dette skal løysast. Regionsjefen støtter elles fylkeskommunen på at det er etablert gode samarbeidsarenaer for veg og jernbane og eit godt planverk gjennom Nasjonal transportplan (NTP). Kompetanse Planforslaget sett fokus på at kompetanse er ein avgjerande faktor i velferdsutviklinga, både for arbeids- og næringsliv, og for den einskilde sin personlege utvikling. Kommunane i norddalen kan vise til gode resultat og god trivsel for elvane i grunnskulen. Fråfallet ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule er minkande, og ligg i dag under landssnittet. Gjennomføringsgraden for elevane er aukande. Regionsjefen syns det er positivt at det er sett fokus på tettare samarbeid mellom grunnskulen og vidaregåande skule. Regionsjefen si innstilling: Regionrådet meiner planstrategien sett fokus på tre viktige område som er viktig for heile fylket. Forslag til planstrategi ber likevel preg på at nordre del av fylket er mindre prioritert enn meir sentrale delar av fylket ved Mjøsa og sørover. Det er store variasjonar i utfordringar og fortrinn mellom dei ulike regionane i Oppland. Planar og målsettingar må difor tilpassast desse variasjonane. For å nå det overordna målet om «et grønt Oppland» er det sett fokus på viktigheita av auka kollektiv transport. I planforslaget blir det vist til at det er reisevekst i byane Lillehammer og Gjøvik, medan i regiontrafikken varierer resultata meir. Det blir vist til at fleire lokale rutetilbod er fjerne eller står i fare for å bli redusert, men det står ikkje noko om korleis dette skal løysast. Under punktet Prioriteringer i perioden står det følgjande:«tiltak for videre vekst i markedsandelen for kollektivtransporten, herunder bedre tilgjengelighet for alle brukergrupper». Regionsjefen meiner dette er ei viktig prioritering, men dette er ikkje verkelegheite for Nord-Gudbrandsdal. Prioriteringane som er lista opp skal gjeld for heile Oppland fylke og det må difor vere eit mål at dette skal gjelde heile fylket og ikkje berre den «sentrale del av fylket ved Mjøsa». Planstrategien fangar difor ikkje opp korleis denne utfordringa skal løysast, noko som er ein svakheit ved planforslaget. Prioriteringar for samferdsel og kollektivtilbod må også gjelde for Nord-Gudbrandsdal. Regionrådet meiner landbruk som næring har fått for lite fokus i planforslaget ettersom det ikkje er nemnd under prioriteringane som er lista opp for Det er eit stort problem at investeringsstøtte ikkje står i samsvar med investeringsbehovet i landbruket. Regionrådet foreslår difor at det blir tilføydd eit kulepunkt med følgjande tekst: Betre samsvar mellom landbrukets investeringsbehov og midlar som ligg tilgjengeleg som investeringsstøtte. 13

14 Regionrådet meiner dei prioriteringane som er lista opp under kompetane er dagsaktuelle utfordringar som det er viktig blir prioritert for å gje ønskja samfunnsutvikling. Planstrategien foreslår å utarbeide to nye regionale planar regional plan for verdiskaping og regional plan for kompetanse. Desse vil vere nyttige verktøy i møte med utfordringane innanfor næringsutvikling, kompetanse og demografi. Dei nye planane må fokusere på moglegheitene i Opplandssamfunnet. 14

15 NOTAT Til: Arbeidsutvalget Fra: Regionsjefen Otta Organisering av drift av IKT tjenester og kommunale innkjøp i egen regi. I arbeidsutvalget sitt møte den 15.april konkluderte utvalget slik i drøftinger om IKT samarbeid og innkjøpssamarbeid: Arbeidsutvalget konkluderte drøftingene med følgende bestilling til Regiondata/ rådmannsutvalget: - Arbeidsutvalget ber om en vurdering av hvordan kommunene kan organisere drift av IKT tjenester og kommunale innkjøp i egen regi. - Arbeidsutvalget ber om en vurdering av dagens organisering, inkludert styresammensetting, av Regiondata. - Arbeidsutvalget ber om å få en foreløpig tilbakemelding i møte den 2.mai om hvilke premisser som blir lagt til grunn for arbeidet. Regionsjefen har etter drøftinger med daglig leder i Regiondata, leder og nestleder i styret i Regiondata følgende tilbakemelding på siste strekpunktet. Premisser som vil bli lagt til grunn for arbeidsutvalgets bestilling: - Det vil fortsatt være en naturlig ambisjon at drift av IKT tjenester og kommunale innkjøp blir organisert som et samarbeid mellom kommunene i regionen. - Tilrettelegging og utvikling av kompetansearbeidsplasser i egen region skal vektlegges i arbeidet med framtidig organisering av drift av IKT tjenester og kommunale innkjøp. - De økonomiske rammer som i dag brukes på disse to tjenestene vil være viktig premiss for organisering av framtidige løsninger. - En kostnadseffektiv organisering vil bli vurdert i forhold til en regionalt organisert enhet eller organisering etter en vertskommunemodell. - Uavhengig av organisering må kommunene ha nødvendig kompetanse i egen kommune. 15