JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

Transkript

1 JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere vannforsyningen slik at man bedre imøtekommer dagens og fremtidens krav? II. REGELVERK - EØS-AVTALEN Medfører at Norge i stor grad er forpliktet til å innlemme EU sitt regelverk som vårt regelverk. - LOV OG FORSKRIFT OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Loven sier følgende i 5. Grunnleggende krav En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse. Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen. Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Oppdragsgiver skal ikke a. diskriminere mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet, b. bruke standarder og tekniske spesifikasjoner som et virkemiddel for å hindre konkurranse, eller c. dele opp en planlagt anskaffelse i den hensikt å unngå at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kommer til anvendelse. - FORSKRIFT FOR FORSYNINGSSEKTOR (VANNFORSYNING) I medhold av loven er det gitt forskrift om hvordan anskaffelsen av varer og tjenester skal gjennomføres. Det er en hovedforskrift for klassisk sektor og særskilt forskrift for forsyningssektoren, herunder vannforsyning. Hovedregelen er at dersom leveransen overstiger

2 visse terskelverdier som er ulike mellom klassisk sektor og forsyningssektoren så skal anskaffelsen gjennomføres etter en bestemt fremgangsmåte, blant annet skal det kunngjøres konkurranse. Kontrakter om salg av varer og tjenester til det offentlige over en viss verdi skal derfor baseres på konkurranse. - REGLENE OM OFFENTLIG STØTTE EØS-avtalen setter grenser for hvorvidt norske myndigheter kan tildele støtte til næringsvirksomhet. Offentlig støtte som truer med å vri konkurransen og påvirker samhandelen mellom avtalepartene er i utgangspunktet forbudt. Unntak er likevel gitt for blant annet å fremme utviklingen i visse områder (regionalstøtte) og visse former for næringsvirksomhet eller adferd, eksempelvis små og mellomstore bedrifter, støtte til forskning og utvikling, samt miljøtiltak. - KOMMUNELOVEN (KF) OG SELSKAPSLOVER (IKS OG AS) I tillegg til lov om interkommunalt selskap (IKS) og aksjeselskap (AS) åpner nå kommuneloven for selskapsorganisering av virksomhet av mer forretningsmessig karakter i kommunalt foretak (KF). - INTERNT REGELVERK OM ANSKAFFELSER TIL KOMMUNEN. Sees som intern instruks. Kan som hovedregel ikke påberopes av utenforstående. III. TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNE OG SELSKAP - REGLER OM OFFENTLIG ANSKAFFELSER - UNNTAK FOR EGENREGI - IKS - AS - KF (DEL AV KOMMUNEN) Dersom en eller flere kommuner velger å organisere vannforsyningen gjennom et eget selskap, er også hovedregelen at reglene om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse fordi leveransen skjer fra et annet rettssubjekt. Her gjelder imidlertid et meget viktig unntak: Dersom en oppdragsgiver velger å utføre arbeidet selv (i egenregi), faller det utenfor regelverket. Selv om ytelsen leveres av et eget selskap - som er et annet rettssubjekt - kan det likevel være egenregi? Hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet reguleres ikke av regelverket. Det er derfor det offentlige organet selv som avgjør om en ytelse bør utføres av eget personale («egenregi») eller om det bør benyttes en ekstern leverandør. Dersom en ytelse leveres i egenregi, faller dette utenfor regelverket. For at det skal foreligge egenregi kreves det en viss organisatorisk og eiermessig nærhet mellom leverandør og oppdragsgiver. Hvor grensene går i det enkelte tilfelle kan være uklart.

3 Leveranser mellom ulike selskaper som er egne rettssubjekter vil som hovedregel ikke kunne anses som egenregi. Heller ikke vil leveranser mellom forskjellige kommuner kunne anses for egenregi. Når det gjelder leveranser mellom ulike etater og organer innenfor samme kommune, er utgangspunktet at disse er en del av ett rettssubjekt. Leveranser mellom disse ulike etatene og organene kan derfor normalt tildeles direkte. Selv om det skjer leveranser mellom to forskjellige rettssubjekter, kan det i enkelte tilfeller foreligge egenregi. EF-domstolen har i sin praksis stilt strenge vilkår for at slike leveranser skal kunne unntas fra regelverket. Det er to vilkår som da må være oppfylt: 1) oppdragsgiver må ha en svært sterk kontroll over leverandøren som ved egen avdeling, (kontrollkriteriet) og 2) leverandørens virksomhet må hovedsakelig være rettet mot oppdragsgiveren (omsetningskriteriet) Egenregi kan derfor ikke kombineres med utstrakt konkurranse om oppdrag i markedet ellers. Hvor den konkrete grensen går er imidlertid uklart. Forsyningsforskriften krever at minst 80% av leverandørens virksomhet skal være rettet mot oppdragsgiver for at det skal foreligge egenregi. Eksempler på egenregi: IKS: - vilkår: tjenesten skal dekke allmennhetens behov og er ikke av industriell eller forretningsmessig karakter - opptrer selskapet som kommersiell aktør i markedet i tillegg til å betjene eierne? - konkurrerer selskapet med andre aktører om oppdrag til eierne (ingen enerett)? - Flere eiere i utgangspunktet ok AS: - Heleid kommunalt (ubetinget krav iflg avgjørelse av EF-domstolen ) - Kontrollkriteriet - Omsetningskriteriet KF: Del av kommunen, samme rettssubjekt som kommunen. Ingen problemer med egenregi.

4 IV. TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - SAMARBEIDSMODELLEN - OFFENTLIG ANSKAFFELSE - UNNTAK FOR EGENREGI GJELDER IKKE Problemstillingen er om ulike former for samarbeid mellom kommuner om vannforsyning må sees som en offentlig anskaffelse som medfører at oppdraget må konkurranseutsettes. Utgangspunktet er at kommuner kan samarbeide om felles vannforsyning, uten at regelverket om offentlig anskaffelser kommer til anvendelse. Det kan gjøres gjennom egen avtale eller i et selskap. Men dersom en kommune kjøper en vare eller tjeneste fra en annen kommune, kommer som hovedregel reglene om offentlig anskaffelser til anvendelse (forutsatt over terskelverdi, pt kr ,- i forsyningssektoren). Leveranser mellom kommuner kan som hovedregel ikke være egenregi, fordi det oppfyller verken kontroll- eller omsetningskriteriet. Det avgjørende er altså ikke hva en kaller samarbeidet, men om det reelt sett skjer leveranse av varer og/eller tjenester mellom kommuner. Eks: Vertskommunemodell, avtale om enkelt eller flere oppdrag osv. V. GENERELT OM HENSYN OG KRAV VED VALG AV SELSKAPSFORM - KOMMUNENS VALGMULIGHETER - KOMMUNENS STYRINGSMULIGHETER - KOMMUNENS ØKONOMISKE ANSVAR - VURDERING AV RISIKO - SELSKAPETS ØKONOMISKE FRIHET - FLEKSIBILITET OG ENDRING AV EIERFORHOLD - FORHOLDET TIL FORVALTNINGSLOVEN OG OFFENTLIGHETSLOVEN - SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE FORHOLD - REGELVERK OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER - UNNTAK FOR EGENREGI (KRAV OM KONTROLL OG OMSETNING) - REGELVERK FOR OFFENTLIG STØTTE VI. INTERKOMMUNALT SELSKAP (IKS) - IKS-LOVEN - SELVSTENDIG RETTSSUBJEKT - REPRESENTANTSKAPET ER ØVERSTE ORGAN - REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET OG OPPGAVER - STYRETS MYNDIGHET OG OPPGAVER - DAGLIG LEDER ER ANSVARLIG OVERFOR STYRET

5 VII. AKSJESELSKAP (AS) - AKSJELOVEN - EGET RETTSSUBJEKT - FLEKSIBILITET PÅ EIERSIDEN - DELTAKERANSVAR - GENERALFORSAMLING - STYRET - DAGLIG LEDER - AKSJONÆRAVTALE - ENDRINGER I EIERFORHOLDET VIII. KOMMUNALT FORETAK (KF) - DEL AV KOMMUNEN - FORRETNINGSMESSIG KARAKTER - STYRET - DAGLIG LEDER - UTGANGSPUNKT: STYRET HAR SAMME ANSVAR OG MYNDIGHET SOM I AS - KOMMUNESTYRET BESLUTTER FORMÅLET - FORETAKET INNGÅR I KOMMUNENS BUDSJETT - BEGRENSNING I STYRETS MYNDIGHET - FORHOLD TIL KOMMUNENS ADMINISTRASJON - ADMINISTRASJONSSJEFEN KAN UTSETTE IVERKSETTING AV EN SAK - KOMMUNELOVENS ØKONOMIREGLER - BUDSJETT OG REGNSKAP - REGNSKAPSLOVEN Molde, den 4. april 2005 Svein Eikrem Kommuneadvokat