Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning.

Transkript

1 Norsk Industri Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning.

2 Tall og fakta medlemsbedrifter Rundt ansatte i bedriftene Omsetning: 566 mrd. kr Eksport: 303 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten industri

3 Gjenvinningsbransjen i Norsk Industri 130 medlemmer ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte 70 ansatte

4 Omfang og betydning Avfallssektorens omfang og betydning Omsatte i følge SSB for 16,6 milliarder kroner i Det ble investert ca. 2 milliarder kroner i sektoren. Bransjen sysselsatte ca personer. Avfallsmengdene i 2010 var ca. 9,5 mill. tonn. Hvorav husholdningsavfall var ca. 2,2 mill. tonn

5 Noen prioriterte områder Generelle rammebetingelser (næringspolitikk og miljøpolitikk) Konkurranse på like vilkår Effektiv organisering av næringslivets produsentansvarsordninger Avgiftspolitikk Følge med på og påvirke EUs regelverk på gjenvinningsområdet Tettere partnerskap mellom offentlige og private selskaper Profilering av gjenvinningsbransjen, for eksempel mht. miljø og klima

6 St.md nr :..utvide næringslivets ansvar og handlefrihet for eget avfall gjennom en endring av forurensningslovens avfallsdefinisjoner og ved å vurdere videreutvikling av produsentansvaret

7 Konkurranse på like vilkår (I) Dagens bestemmelser i f-loven om kommunenes håndtering av husholdningsavfall bør mykes opp Hovedbildet er at systemet fungerer godt. Næringsavfallet står for ca. 80% av det totale volumet og bør danne grunnlag for å knytte til seg husholdningsavfallet. Kommunalt monopol må ikke danne grunnlag for Enerettstildelinger ved etablering av behandlingsanlegg. Kryss-subsidiering mellom konkurranseutsatt og ikke konkurranseutsatt virksomhet. Konkurranse gir et bedre og bredere grunnlag for å velge blant aktører som tilbyr tilstrekkelig kapasitet og kvalitet

8 Konkurranse på like vilkår (II) Produsentansvarsordningene stimulerer konkurranse Produsentansvarsordningene er langt mer målrettet enn offentlige ordninger finansiert gjennom skatter og avgifter. Produsentansvarsordningene må ikke føre til at det oppstår monopolsituasjoner på definerte avfallsstrømmer. Opparbeide reservefond i returselskapene må ikke tappes for å finansiere kommunal renovasjon. Produsentansvarsordningene gir mer miljøvennlige produkter Næringslivet sitter selv med produktkunnskapene, og dermed forutsetningene, for å minimere produktenes miljøbelastning. Nye ordninger bør etableres for avfall som er vanskelig å få samlet inn og avsette eller der virkemiddelapparatet ikke fungerer godt nok. Eksempler kan være tekstiler, fritidsbåter, byggavfall, gips, etc

9 Konkurranse på like vilkår (III) Lik praktisering av EU-regler om avfall i Norge og Europa, for eksempel: End of Waste kriterier. Regler om grenseoverskridende transport av avfall. Bruk av beste tilgjengelige teknologi (BAT). Lik praktisering av regelverk for konsesjoner, krav til anlegg, forurensingsloven generelt og avfallsforskriften spesielt: Lov og forskrift må håndteres likt fra fylke til fylke. Begrepsapparatet bør gjennomgås og presiseres. Myndighetene må sørge for konsekvenser ved brudd. Utslippskravene som stilles til gjenvinningsanlegg må ikke være så strenge at det gjør praktisk drift umulig. Forutsigbarhet i virkemiddelbruken

10 Kort om enerettsproblematikken F-loven 30: Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Uten kommunens samtykke må ingen samle inn husholdningsavfall. Lov om offentlige anskaffelser 5: En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse. Hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet skal ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen. Praksis med å tildele enerett har økt i omfang. Kommunen unnlater å hente inn det beste anbudet i markedet, men lar en bestemt løsning få drive sitt monopol. Norsk Industri klaget praksisen inn for ESA

11 Utfordringer med enerettstildeling Konkurransevridning: Kommunale foretak slipper å konkurrere om eget husholdningsavfall, men står samtidig fritt til drive kommersiell virksomhet (salg av andre avfallstjenester, salg av restprodukter og gjenvunnet materiale, etc.). Bedrifter stenges ute fra viktige markeder, til tross for at de kan levere et billigere og bedre alternativ for behandling av husholdningsavfall. Risiko for kryss-subsidiering. Konkurranse er avgjørende for optimale løsninger. Kommunen og innbyggerne risikerer å betale overpris for tjenesten. Det er tendenser til kommunal overetablering av behandlingsanlegg. Risiko for energiutnyttelse på bekostning av materialgjenvinning. Er det riktig av offentlig sektor å investere store beløp i behandlingsanlegg som ikke er økonomisk lønnsomme uten enerettstildeling/tilknytningsplikt?

12 Norsk Industri mener at: EØS-retten: tiltak som begrenser konkurranse i EØS-området må være nødvendige, egnete og forholdsmessige. Tiltakene ikke må gå utover det som er nødvendig for å oppnå formålet. Tildeling av enerett er ikke nødvendig for å sikre en miljøriktig håndtering av husholdningsavfall. Det eksisterer et velfungerende avfallsmarked. Overkapasitet i behandlingsmarkedet og konkurranse om oppdrag. De fleste kommuner tildeler ikke enerett for å ivareta offentlig renovasjon. Mindre inngripende tiltak er mulige. Åpne offentlige anbudskonkurranser. Gjøre jobben selv (egenregi, uten anledning til kommersiell virksomhet). Åpen konkurranse om enerett (gitt at enerett blir ansett som nødvendig)