Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Transkript

1 Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge er på vegne av materialselskapene for emballasje opptatt av at produsentansvar, gjennom eksisterende modeller med frivillige bransjeavtaler, blir videreført i fremtiden. Videre ønsker vi at den operative og økonomiske ansvarsfordelingen mellom kommuner og næringsliv opprettholdes. Eventuelle endringer av omfang og målsettinger innenfor eksisterende bransjeavtaler ønskes gjennomført i dialog mellom Miljøverndepartementet og berørte materialselskap. Det vises til Miljøverndepartementets varsel om oppstart av arbeidet med en ny avfallsmelding om avfallspolitikken og departementets invitasjon om innspill i møte den 20. juni Bakgrunn produsentansvarsordninger Produsentansvarsordningene ble etablert på 1990-tallet, gjennom frivillige bransjeavtaler og etablering av materialselskap. Dette har bidratt til at nasjonale og internasjonale fastsatte målsetninger for innsamling og gjenvinning av emballasje i all hovedsak er nådd og til dels overoppfylt. Klif har i sine tilbakemeldinger til bransjen sagt seg svært godt fornøyd med resultatene. På denne bakgrunn bør produsentansvarsordningene kunne betegnes som et vellykket grep for innsamling og gjenvinning av emballasje. Målsettingen e i bransjeavtalene er framkommet som et resultat av norsk avfallspolitikk og EU-direktiver. Fra materialselskapenes side er det en viktig forutsetning for bransjeavtalene at bl.a. kommunene bidrar positivt til å nå målene gjennom utvikling og drift av kildesorteringsløsninger.

2 Den frivillige ordning med produsentansvar for emballasjefraksjonene har i Norge funnet en effektiv form basert på en todelt ansvarsdeling mellom kommunene og innsamlere i næringslivet på den ene side og materialselskapene på den andre side. Forurensningsloven 30 pålegger kommunene å sørge for innsamling og behandling av husholdningsavfall. Det er imidlertid opp til kommunene selv å bestemme hvordan de vil samle inn avfallet og hvordan de velger å behandle det videre. Innenfor regelverket er det opp til kommunene å velge om de vil satse på materialgjenvinning, energiutnytting, trappe opp eller ned kildesorteringen. Gjennom endring av loven ble forurensningsmyndighetene gitt hjemmel til å pålegge sorteringsordninger i kommunene. Lovendringen gav sanksjonsmuligheter overfor kommuner som vegret seg for å etablere kildesorteringsordninger. Forskjellige deler av næringslivet har på sin side inngått avtalene med miljøvernmyndighetene og forpliktet seg til å bidra til avfallsreduksjon og gjenvinning. Dette reduserer ikke kommunenes ansvar for husholdningsavfallet, men skal gjøre det lettere for kommunene å gjennomføre kildesortering i forvissning om at avsetningen av innsamlede fraksjoner er sikret til forutsigbare rammebetingelser. Det er viktig for materialselskapene å understreke at deres arbeid er basert på at kommunene og private innsamlere fortsatt bidrar aktivt. Dette er en viktig forutsetning for bransjeavtalene og innebærer at materialselskapene ikke alene har et ansvar for å nå målene. 2. Dagens ordning med ansvarsdeling bør beholdes Grønt Punkt Norge er tilfreds med at Miljøverndepartementet har bekreftet forståelse av denne ansvarsdelingen i sitt brev datert med henvisning til sitt tidligere brev datert Departementet konkluderer med at det ikke er forhold som tilsier at rammeverket for ansvarsdelingen mellom kommuner og materialselskap, med hensyn til de fraksjoner av husholdningsavfallet som er omfattet av produsentansvar, vil bli endret. Grønt Punkt Norge ønsker å poengtere hvorfor materialselskapene mener ansvarsdelingen mellom kommunene og næringslivet bør være som i dag. Ansvarsdelingen mellom kommuner og materialselskap er logisk da ansvaret for innsamling av husholdningsavfallet er tillagt kommunene og avsetning av innsamlede fraksjoner garanteres gjennom bransjeavtalene av materialselskapene. Næringslivet ivaretar utnyttelsen gjennom innovasjon og produktforbedringer og økt bruk av returbaserte råvarer i produksjon. Kommunene har de beste forutsetninger for å sørge for helhetlige løsninger for innsamlingen av alt husholdningsavfall og sikre at dette skjer på en kostnadseffektiv måte. Innsamling av avfall fra husholdningene er en naturlig infrastruktur-oppgave i kommunene med lange tradisjoner hvor det er lite hensiktsmessig å dele ansvaret på flere parter.

3 For enkelte av emballasjefraksjonene betaler materialselskapene kommunene en pris som skal være tilstrekkelig for at kommunene skal velge å tilrettelegge for høy grad av materialgjenvinning. Denne betalingen gir kommunene et økonomisk grunnlag for å slutte seg til eller forbli i ordningen. Avfall Norge har gitt uttrykk for at alle produsentansvarsordningene skal innebære at materialselskapene skal ta fullt økonomisk ansvar for alle ledd i kjeden fra avfallet oppstår til materialene er ferdig gjenvunnet. Dette samsvarer ikke med de synspunkter som tidligere er uttrykt av MD, ref tidligere omtalte brev innledningsvis i hovedpunktet. Videre vil det være vanskelig å finne frem til hva som er riktig kostnad for den enkelte fraksjon, spesielt i lys av forskjellige lokale innsamlingsordninger og lokale forhold med forskjellig måloppnåelse og kostnadsnivå. Prinsippet om fullt økonomisk ansvar for næringslivet vil etter vår oppfatning gjøre det umulig samtidig å opprettholde kommunenes innsamlingsmonopol for disse deler av husholdningsavfallet. Grønt Punkt stimulerer innsamlingsordningene av emballasje i næringslivet økonomisk slik at forskjellige emballasjefraksjoner blir innsamlet, gjenvunnet og rapportert. Innsamlingsordningene som private aktører forestår baseres i dag på et fungerende marked med positive priser, slik at med et bidrag fra Grønt Punkt skaffes nødvendig datagrunnlag for å rapportere til Klif om oppnådde resultater. I sum kan det sies at ordningene fungerer bra og det oppnås gode resultater, både mht miljø og effektivitet. Det er derfor ikke ønskelig å gjøre dyptgripende endringer. I stedet vil det alltid være aktuelt å vurdere eventuelle tilpasninger og optimaliseringer av eksisterende ordninger. 3. Nye rammebetingelser og tilpasninger til disse. 1. Avfallshierarkiet er enda ikke innlemmet i norsk lovgivning. Vi anmoder departementet om at dette innpasses slik at det legges større press på alle parter for å prioritere materialgjenvinning fremfor forbrenning. Dersom avvik fra prioriteringen tillates bør departementet lage kriterier for eventuell aksept av avvik fra angitt prioriteringsrekkefølge. Imidlertid legger vi til at det neppe er optimalt og bærekraftig at all emballasje bør materialgjenvinnes. 2. Det er behov for klarere presiseringer av begrepsbruk, beregnings- og rapporteringsmodeller vedrørende innsamlingsgrad og gjenvinningsgrad for både material- og energiutnyttelse av alle materialfraksjoner, ikke bare emballasjefraksjonene. Dette i forhold til mer enhetlig rapportering til Klif og for statistikk i et globalt perspektiv.

4 3. Vi registrerer at det i strategiske dokumenter som Klimakur 2020 og EUs rammedirektiv for avfall er lagt nye føringer. Her er det i førstnevnte satt mål om 40% materialgjenvinning av all plast og i rammedirektivet et samlet mål på 50% materialgjenvinning innen 2020 av papir, metall, plast og glass som materiale, og følgelig ikke kun som emballasje. Dersom myndighetene velger å gå videre med disse føringer vil det være nødvendig å se på konsekvenser for eksisterende bransjeavtaler. Dagens bransjeavtaler tar vare på emballasjefraksjonene og det er ikke gitt at ytterligere produkter er ønskelig å innpasse i disse ordningene. 4.Avfallsreduksjon, kildesortering og emballasjeoptimering Når det gjelder forebygging (prevention) legger EUs rammedirektiv for avfall opp til at myndighetene skal være førende ved å utarbeide egne nasjonale planer. Som kjent er emballasjeoptimering en del av slik aktivitet som materialselskapene i dag rapporterer til Klif gjennom Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè (NOK). Disse samordner næringslivets arbeid med emballasjeoptimering for å redusere den samlede miljøbelastning i hele emballeringskjeden. NOK skal initiere, koordinere og formidle informasjon om emballasjeoptimeringsarbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at aktørene kan gjennomføre emballasjeoptimering. Vi ser frem til en videre dialog mht hvordan denne innsatsen kan utvikles videre, også til beste i forhold til en nasjonal plan for forebygging av avfall. 5.Finansiering av ordningene For at dagens emballasjeordninger skal bli mest mulig rettferdig og til lavest mulig kostnad er det viktig at gratispassasjerer unngås slik at flest mulig bidrar økonomisk til å slutte opp om emballasjedugnaden. Grønt Punkt Norge arbeider for å få flest mulig til å tegne kontrollmedlemskap i Grønt Punkt Norge. Dette innebærer at kontrollmedlemmene forplikter seg til å stille krav til alle sine norske vareleverandører om at de er medlem i Grønt Punkt Norge. Vi har sett en positiv utvikling i medlemsmassen av kontrollmedlemmer de siste år. Grønt Punkt Norge er tilfreds med at myndighetene også har vist vilje til å bli kontrollmedlem, og oppfordret andre instanser til å bli dette. 6.Eventuelle parallelle bransjeordninger Dagens bransjeavtaler innebærer at avtalene ikke utelukker andre fra å samle inn eller gjenvinne emballasje, eller fra å organisere systemer for innsamling og gjenvinning av tilsvarende. Dersom parallelle systemer blir etablert, må disse ha like rammebetingelser og også være landsdekkende. Dette vil også innebære endret ansvar for målsettinger i nåværende bransjeavtaler. Vi mener at dagens regime innenfor emballasje med nasjonale non-profit løsninger har vist at dette er en effektiv og god løsning, kfr. det faktum at ingen parallelle systemer er oppstått siden bransjeavtalene ble opprettet midt på 1990-tallet.

5 7.Oppsummering Grønt Punkt Norge representerer i disse innspill materialselskapene Norsk Resy AS, Norsk Glassgjenvinning AS, Norsk Metallgjenvinning AS, Plastretur AS og Norsk Returkartong AS. Vi anmoder Miljøverndepartementet om å fastholde ordningene med bransjeavtaler overfor departementet og den gjeldende ansvarsdeling mellom kommuner og næringsliv slik at etablerte og velfungerende ordninger kan bestå og eventuelt videreutvikles. Dette for å møte nye utfordringer, ytterligere å sikre at gratispassasjerer unngås, forbedring av gjenvinningsresultater og oppnåelse av politiske mål. De av våre eiere som ønsker å komme med særskilte innspill, vil gjøre det i egne brev til myndighetene. Vi ønsker samtidig lykke til i arbeidet med Stortingsmeldingen og ber om å bli kontaktet i forbindelse med temaer som ønskes ytterligere belyst og som er relevante for våre aktiviteter i forhold til våre eiere. Med vennlig hilsen Jaana Røine Adm. direktør Kopi: Klima- og forurensningsdirektoratet v/hege Rooth Olbergsveen Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Vedlegg 1: Ansvar for husholdningsavfall som er omfattet av næringslivets returordinger.