Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast"

Didrik Knutsen
8 år siden
Visninger:

1 Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger post@smigruppen.no

3 1 Innledning Per i dag har Sandnes Kommune en frivillig bringeordning for husholdningsplast. Husholdningene tar emballasjeplasten sin til 16 miljøstasjoner som er strategisk plassert i kommunen. Det er en målsetting for kommunen å øke graden av materialgjenvinning av plast. En måte å oppnå dette på er å få plasten samlet inn sammen med restavfallet og sortert ut i et sentralt sorteringsanlegg i regi av IVR. En annen mulighet er å velge samme løsning som majoriteten av kommunen i IVR-området; å hente husholdningsplasten sortert hjemme hos abonnentene. I august 2010 fikk Sandnes kommune utredet ulike praktiske muligheter for en henteordning for plastemballasje i husholdningene, tilsvarende det en del andre kommuner har i regionen, samt de økonomiske og miljømessige konsekvensene av slike ordninger. Ut fra denne utredningen, er det gjort nye beregninger i forhold til de økonomiske og miljømessige konsekvensene av en slik ordning, basert på nytt tallmateriale fra Informasjon og tallmateriale er hentet fra Sandnes Kommune, IVR og Østfoldforskning. For å kunne framlegge greit kompatible alternativer, har vi her beregnet priser og mengder per abonnent. 2 lternativer Vi opererer med ulike alternativer: Dagens situasjon Hver husholdning får hentet papir hver 4. uke, våtorganisk og restavfall hver 2. uke. Plast, glass og metall sorteres i praksis frivillig og bringes til en av de 13 miljøstasjonen i kommunen. lternativ Man beholder dagens ordning for hentefrekvens for restavfallet, hver 2. uke, og henter plast hver 4. uke. lternativ Man reduserer tømmerfrekvens for restavfallet til hver 4. uke (slik de fleste IVR-kommunene har gjort) og henter plast hver 4. uke. Det ble utredet to ulike muligheter for innsamlingsmåten; Løs plastsekk som settes ut, eller i plastsekk i dunk. I denne revideringen er disse to mulighetene beregnet å ha samme økonomiske og miljømessige konsekvenser, slik at de ikke er beregnet hver for seg. Det ble også utredet et lternativ C, hvor husholdningen kildesorterer plasten i perforerte plastsekker, som blir lagt i papirdunken og samlet inn sammen med papiret. Plasten blir så sortert ut i et sorteringsanlegg. Dette ansees ikke som et aktuelt alternativ. side 3 av 6

En måte å oppnå dette på er å få plasten samlet inn sammen med restavfallet og sortert ut i et sentralt sorteringsanlegg i regi av IVR.

4 For nærmere beskrivelse av gjennomføringene av disse alternativene, se rapporten Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast (2010). 3 Økonomiske konsekvenser av ulike alternativer Økonomien for kommunen for behandling av avfall er i denne sammenheng todelt: Utgifter til henting, og utgifter / inntekter ved levering. Utregningene som følger er basert på forskjellen mellom dagens situasjon og ulike alternativer per husholdning, og summene som framkommer skal forstås slik. lle priser er eks. mva. 3.1 Henting Per i dag betaler Sandnes kommune ca kr for å samle inn en runde med restavfall hos ca abonnenter. Det gir en gjennomsnittlig pris på kr. 12,19 for en tømming hos en abonnent. Priser for henting av husholdningsplast varierer en del i andre kommuner, og det ser ut til at variasjonen handler om hentemåten; om plasten settes ut i sekker som renovatørene plukker med seg, eller om sekkene er i en dunk som renovatørene må trekke ut av dunkene. Vi har regnet med samme pris for henting av løse sekker, og for henting av sekk i dunk som henting av andre fraksjoner. I tabellen nedenfor er det gjort beregninger for ulike alternativer. Tabell 1 lternativer Dagens situasjon lle summer i NoK Henting av restavfall :hver 2. uke (26 uker m. henting årlig) :hver 4. uke (13 uker m. henting årlig) Utgifter ved henting fra miljøstasjoner * 46,- 317,- 317,- 158,- Utgifter til henting av plastemballasje i løse sekker 158,- 158,- eller beholder (13 uker m. henting årlig) Sekker 25,- 25,- Utgifter henting ulike alternativer i forhold til dagens situasjon 363,- 500,- 342,- 3.2 Priser ved levering til IVR Kommunen har utgifter ved å levere noen fraksjoner, og inntekter ved levering av andre. Prisene er oppgitt fra IVR. De krever kr 990,- for å ta i mot restavfall, og betaler 540,- for å motta plast 1. etaling framkommer i Tabell 2 som negative tall. 1 Opplysninger fra Sandnes kommune /IVR side 4 av 6

Utregningene som følger er basert på forskjellen mellom dagens situasjon og ulike alternativer per husholdning, og summene som framkommer skal forstås slik. lle priser er eks. mva. 3.

5 For beregning av mengder går vi her ut fra et konservativt estimat i forhold til erfaringene fra de andre kommunene på Jæren. I Tabell 2 nedenfor er mengdene sortert plast estimert ut fra en beregning der maks potensial for kildesortering er 37,3 kg per abonnent i året. Det forutsettes her ingen forskjell i innsamlet mengde om avfallet hentes i dunk eller sekk. Vi estimerer at man ved alternativ vil kunne samle inn 25,6 kg sortert plast per abonnent i året, og ved alternativ 37,3 kg. 2 Tabell 2 lternativer Dagens situasjon Mengde kg Pris NoK Mengde kg Pris NoK Mengde kg Pris NoK Plast levert som restavfall 30,3 30, ,- 0 0 Sortert plast 7-4,- 22,3-12,- 37,3-20,142 Utgifter / inntekter på levering av husholdningsplast i forhold til dagens situasjon i NoK 37,3 26,- 37,3 3,- 37,3-20,- 3.3 Sammendrag økonomi Tabell 3 lternativer Dagens situasjon lle summer i NoK (henting i sekk) (henting i sekk) Pris for henting 363,- 500,- 342,- Pris for levering hos IVR 26,- 3,- -20,- Sum utgifter i forhold til dagens situasjon i NoK 389,- 497,- 322,- Økonomisk gevinst får man altså dersom man henter plasten for seg hos husholdningene og reduserer tømmefrekvensen på restavfallet. Dersom man opprettholder hentefrekvensen på restavfallet, vil utgiftene øke. Årsaken er antakelig at abonnentene ikke får den motivasjonen til å sortere ut plasten som begrenset kapasitet i restavfallsdunken representerer. 2 Opplysninger fra Sandnes kommune /IVR om mengden innsamlet plast i de ulike kommunene i 2011 side 5 av 6

Det forutsettes her ingen forskjell i innsamlet mengde om avfallet hentes i dunk eller sekk.

6 4 Miljømessige konsekvenser av ulike ordninger I Østfoldforsknings rapport Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger (2011) 3 Har de beregnet CO 2 besparelsene ved materialgjenvinning i forhold til energigjenvinning. Det er disse beregningene som her er lagt til grunn. I rapporten står det: For drivhuseffekt medfører materialgjenvinning en netto klimagevinst på 2,7 kg CO2- ekvivalenter/kg plastemballasje sammenlignet med energiutnyttelse der det forutsettes at varmeproduksjon basert på norsk fjernvarmemiks erstattes (s.18). Vi har benyttet disse tallene på de økte mengdene sortert plast man kan forvente å samle inn ved alternativ og. Plastretur oppgir at av den plasten som kommer inn i kommunen, går 75 % til materialgjenvinning. Det er denne mengden som vil representere en miljøgevinst, ettersom resten av plasten uansett energigjenvinnes lokalt eller der plasten materialgjenvinnes. Potensial for kildesortert plast som i dag går i restavfallet Økning i kildesorterte mengder til materialgjenvinning Økning i kildesorterte mengder til materialgjenvinning Mengder (kg per abonnent) esparelser CO2-ekvivalenter (kg per abonnent) Totale besparelser for Sandnes kommune kg CO2-ekvivalenter: 30,3 13,9 22,7 37,7 61, Det vil være en klimagevinst for Sandnes kommune ved en henteordning for husholdningsplast i forhold til dagens ordning. 3 side 6 av 6

I rapporten står det: For drivhuseffekt medfører materialgjenvinning en netto klimagevinst på 2,7 kg CO2- ekvivalenter/kg plastemballasje sammenlignet med energiutnyttelse der det forutsettes at

Like dokumenter

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune