Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5"

Ansgar Johansen
7 år siden
Visninger:

1 Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Emballasjeavfall Publisert av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes til å lage nye produkter, og er en stor miljøgevinst. Behovet for å bruke jomfruelige råvarer til nye produkter blir mindre, vi får mindre utslipp av klimagasser og mindre energi og vannforbruk. Emballasje som kastes i naturen kan imidlertid være en stor kilde til forsøpling. Melkekartonger som skal materialgjenvinnes. Foto: Torgrim Asphjell, Miljødirektoratet 214: Mer emballasjeavfall mer gjenvinning Figuren under viser utviklingen i emballasjeavfall fra 1999 til 214. Både mengden emballasjeavfall og mengden gjenvunnet emballasjeavfall har økt relativt jevnt, en trend som fortsatte i 214. I 214 var det en økning på ca. fem prosent i den totale mengden emballasjeavfall i forhold til året før. Den største økningen var i mengden brunt papir, som økte med rundt 2 tonn. Over 97 prosent av emballasjeavfallet ble gjenvunnet, det er tre prosentpoeng mer enn i 213. Vi er aller best på gjenvinning av plastemballasje. Hele 99 prosent av all plastemballasje fra norske husholdninger og næringsliv ble gjenvunnet i 214. Materialgjenvinningsandelen for glassemballasje gikk noe ned i 214. For andre typer emballasje var det en økning i den totale materialgjenvinningsandelen. Den største registrerte økningen var for metallemballasje levert gjennom iglosystemet. Side 2 / 5

3 Utvikling i generert og gjenvunnet mengde emballasjeavfall 8 6 Tonn Generert mengde Totalt gjenvunnet mengde Materialgjenvinning Energiutnyttelse Annen gjenvinning Materialgjenvinning gir positive miljøeffekter Når emballasjeavfall materialgjenvinnes betyr det at avfallet brukes til å lage nye produkter i stedet for at det brukes jomfruelige råvarer. Dette gir reduserte klimagassutslipp, redusert energi og vannforbruk og andre positive miljøeffekter. Miljøgevinsten er særlig stor for plastemballasje og metallemballasje. Beregninger som ble gjort i 213 viste at materialgjenvinning av plastemballasje reduserte utslippene av klimagasser med omtrent 162 tonn CO2 ekvivalenter det året. Rundt 4 prosent av utslippsreduksjonen skjedde i Norge, mens resten kom i andre land. Utslippsreduksjonen i Norge tilsvarer utslippene fra nesten 38 biler i ett år. I tillegg ble energibruken i plastindustrien totalt redusert med i overkant av,9 TWh. Dette tilsvarer omtrent det årlige strømforbruket for 45 husholdninger i Norge. Materialgjenvinning i form av omsmelting av metallemballasjeavfall reduserte utslippene av klimagasser med anslagsvis 28 tonn CO2 ekvivalenter. I tillegg krever omsmelting mindre energi enn framstilling av nytt metallråstoff, og dermed reduseres energibruken. Når metaller framstilles fra malm får vi dessuten en del andre forurensende utslipp, som vi unngår når metallavfallet smeltes om. Side 3 / 5

4 Behandlet emballasjeavfall fordelt på avfallstype Inkluderer behandlingstypene materialgjenvinning, energiutnytelse og annen gjenvinning 8 6 Tonn Metall Tre Papir Glass Plast Frivillige avtaler mellom Klima og miljødepartementet og bransjen Det meste av emballasjen til drikkevarer er regulert gjennom avfallsforskriftens kapittel 6 og avgifter (miljøavgift og grunnavgift), mens annen emballasje er regulert gjennom frivillige avtaler mellom Klima og miljødepartementet og emballasjebransjen. Avtalene forplikter bransjen til å nå minimumsmål for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall. I kjølvannet av disse avtalene er det etablert egne selskaper, såkalte materialselskaper, som organiserer innsamlingen og gjenvinningen av avfallet. Ordningene finansieres av emballasjebransjen, og kostnadene blir inkludert i prisen på produktet. De fleste målene i emballasjeavtalene er nådd I emballasjeavtalene er det satt gjenvinningsmål for de fleste emballasjetyper. Det er satt mål både for hvor stor andel som skal gå til materialgjenvinning, og hvor mye som kan gå til energiutnyttelse. De innrapportere tallene for 214 viser at gjenvinningsmålene er nådd for plastemballasje og brunt papir. For emballasjekartong og ekspandert plast ("isopor") er andelen som går til materialgjenvinning fortsatt lavere enn målsetningen, mens andelen som går til energiutnyttelse er høyere enn målet. Side 4 / 5

5 Gjenvinning av emballasjeavfall 1 75 Prosent 5 25 Brunt papir Glassemballasje Metall Plastemballasje Treverk Gjenvinningsandel Gjenvinningsandel inklusive energiutnytelse Bransjen skal arbeide for bedre emballasje og mindre avfall I henhold til avtalene skal bransjen også arbeide for å redusere den samlede miljøbelastningen fra emballasjeavfallet. Emballasjen skal optimaliseres kontinuerlig, slik at den gir tilstrekkelig beskyttelse av produktet med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. I tillegg skal bransjen arbeide med å utvikle emballasje som er velegnet for materialgjenvinning. Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) har ansvaret for å utarbeide en årlig rapport om arbeidet med optimering og avfallsreduksjon, og vise prognoser for utviklingen framover. Materialgjenvinning ä Enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning. Side 5 / 5

Like dokumenter

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene