Kartlegging av produsentansvarsordningene

Transkript

1 Kartlegging av produsentansvarsordningene Kartlegging våren 2008 Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Telefon: * E-post: [email protected] www. hjellnesconsult.no

2 Kartlegging av produsentansvarsordningene Kartlegging våren 2008 Juli 2008 Utgivelsesdato Saksbehandler Lars Roar Hovde Kontrollert av Tor M. Gundersen Godkjent av Kjetil Hansen Signaturer Status Endelig Rapport nr. 1 Oppdragsgiver Miljøverndepartementet Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Telefon: * E-post: [email protected]

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG BAKGRUNN PRODUSENTANSVARSORDNINGENE SOM VIRKEMIDDEL BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE BRANSJEORDNINGER Ordninger med bransjeavtaler Plastemballasje ( , opprinnelig avtale ) Emballasjekartong ( , opprinnelig avtale ) Drikkekartong ( , opprinnelig avtale ) Brunt papir ( , opprinnelig avtale ) Metallemballasje ( , opprinnelig avtale ) Ordninger med bransjeavtale og forskrift Blybatterier ( ) Portable oppladbare batterier og industribatterier ( ) Kasserte dekk ( ) Elektriske og elektroniske produkter ( ) PCB-holdige isolerglassvinduer ( ) Forskriftsbaserte ordninger Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel Retursystem for emballasje til drikkevarer, avfallsforskriftens kapittel Frivillige ordninger Glass UTFØRT ARBEID, INNHENTING AV INFORMASJON Intervjuer Fremgangsmåte og systematikk for intervjuer Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet Bransjene Informasjon fra hjemmesider og andre kilder Informasjon fra årsrapporter til myndighetene Informasjon fra tilbakemeldinger fra MD, SFT og KT RESULTATER AV KARTLEGGINGEN Informasjon fra intervjuer med returselskapene Organisasjon og administrativ virksomhet Dagens avtale/forskrift Forpliktelser innsamling og gjenvinning Avtalenes/ordningenes nytteverdi Samarbeid med myndighetene/bransjene Samarbeid med andre bransjer Informasjon fra intervjuer av SFT og MD Organisasjon og administrativ virksomhet Dagens avtale/forskrift...35

4 5.2.3 Forpliktelser - innsamling og gjenvinning Avtalenes/ordningenes nytteverdi Samarbeid med bransjene Samarbeid mellom bransjene MÅLOPPNÅELSE, SAMMENSTILLING AV DATA OM INNSAMLING OG GJENVINNING Ordninger med bransjeavtaler Plastemballasje og EPS/ isopor Emballasjekartong Drikkekartong Brunt papir Metallemballasje Ordninger med bransjeavtale og forskrift Blybatterier ( ) Portable oppladbare batterier og industribatterier Kasserte dekk ( ) Elektriske og elektroniske produkter PCB-holdige isolerglassvinduer Forskriftsbaserte ordninger Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel Frivillige ordninger Glass SÆRSKILTE TEMAER Utvikling av ordningene, avtalene og forskrifter Oversikt tidspunkter avtaler og forskrifter Ordninger kun med bransjeavtale og frivillige ordninger, emballasje Ordninger med bransjeavtale og forskrift, og ordninger med kun forskrift Faktorer som har påvirket utviklingen Mengder, vederlag og ressursbruk Gratispassasjerer Forholdet til kommuner, sortering og sluttbehandling Avsetningsmuligheter, sluttbehandling Utvikling, fremtidsvisjoner Videre vurdering av produsentansvarsordningene KILDER...55 Vedlegg: Vedlegg 1: Miljøverndepartementet brev til bransjene/ordningene om kartleggingen Vedlegg 2: Tallgrunnlag måloppnåelse Vedlegg 3: Intervjuguider

5 SAMMENDRAG har på oppdrag fra Miljøverndepartementet gjennomført en kartlegging av etablerte produsentansvarsordninger. Kartleggingen omfatter følgende ordninger: Batterier Brunt papir/fiber Dekk Glassemballasje Elektrisk og elektroniske produkter (EE) Metallemballasje Plastemballasje Bilvrak Emballasjekartong PCB-holdige isolerglassruter Drikkekartong En vesentlig del av kartleggingen har omfattet innhenting av informasjon fra de ulike returselskapene både gjennom intervjuer, gjennomgang av nettsider, e-poster og gjennom telefonsamtaler. Kartleggingen har også omfattet intervjuer med miljøvernmyndighetene ved Statens forurensningstilsyn (SFT) og Miljøverndepartementet (MD). I kartleggingsfasen er følgende kilder brukt: - foreliggende avtaleverk, relevante avgiftsordninger og forskrifter - intervjuer av sentrale aktører (representanter for avtalepartene) - intervjuer av myndighetspersoner (i SFT og MD) - returselskapenes og avtalepartenes hjemmesider - rapporter til myndighetene - relevant korrespondanse mellom aktørene - tilbakemeldinger fra myndighetene ( SFT, MD, Konkurransetilsynet) Rapporten inneholder en beskrivelse av eksisterende produsentansvarsordninger med vekt på dagens status. Videre gir rapporten en sammenstilling av resultater fra kartleggingen både i forhold til bransjene og myndighetene. Disse sammenstillingene av resultater følger samme tematiske inndeling som intervjuene. Rapporten inneholder også et eget kapittel som beskriver måloppnåelse for de ulike ordningene. Til slutt i rapporten er det gitt korte omtaler av noen utvalgte temaer som i liten grad fremkommer direkte i de øvrige delene i rapporten. Noen sentrale observasjoner fra kartleggingen er: - Produsentansvarsordningene er basert på forskjellig grunnlag, fra rene bransjeavtaler til forskriftsbaserte ordninger, avgiftsbaserte ordninger og kombinasjoner av disse. - Kartleggingen viser at noen av produsentansvarsordningene er relativt like. Det skjer et utstrakt samarbeid mellom flere returselskaper. Eksempler på dette er emballasjesamarbeidet i Grønt Punkt Norge og samarbeidet gjennom LOOP. - Kartleggingen viser samtidig at flere av ordningene er svært forskjellige. Utviklingen av disse har skjedd relativt individuelt avhengig av spesifikke forhold innenfor hver enkelt avfallsstrøm. Eksempler på dette er ordningene for PCB-holdige isolerglassruter, glassemballasje og EE-produkter. - Kartleggingen viser at ordningene har utviklet seg siden etableringen. Konfliktnivået i kjedene og i forhold til avfallsaktørene har normalt vært høyere ved opprettelsen av ordningene enn ved senere endringer eller omlegginger av ordningene. Noen ordninger er preget av stor konkurranse mellom aktører, eksempelvis innenfor EE-avfall og bilvrak. - Kartleggingen viser at måloppnåelsen innen de ulike ordningene varierer en del, samtidig som de fleste ordningene har nådd de målsetningene som er nedfelt i bransjeavtalene Side 4 av 55

6 og/eller i forskriftene. Kartleggingen gir ikke grunnlag for hevde at målsettingene bør skjerpes. - De forskjellige ordningene er svært forskjellige med hensyn til kostnads- og aktivitetsnivå. Det er ikke grunnlag for å benytte kostnadsnivå, antall ansatte eller vederlagsnivå som grunnlag for sammenlignende vurdering mellom ordningene. Vår observasjon er også at dette har liten hensikt, da en eventuell evaluering av ordningene må gjennomføres separat for den enkelte ordning. - Ordningene er svært forskjellige ut fra mengde og farlighet av avfallet. Spennet fra tonn brunt papir til 200 tonn NiCd-batterier og spennet fra glassemballasje til PCB-holdige isolerglassruter eksemplifiserer dette. - Ordningene oppfattes generelt som viktige for å nå fastsatte målsettinger. Det er mer sprikende oppfatninger om hvorvidt avtaler er et hensiktsmessig virkemiddel i tiden framover. - Kartleggingen viser at materialverdi og avsetningsmuligheter er viktige faktorer for resultatoppnåelsen innen de ulike ordningene. - Miljøvernmyndighetene benytter normalt ca 2 årsverk til oppfølging av produsentansvarsordningene. Det påpekes i denne sammenheng at noe av poenget med utvidet produsentansvar, er at myndighetene ikke skal være nødt til å bruke mye ressurser til oppfølging. Side 5 av 55

7 1 BAKGRUNN For å sikre at kasserte produkter samles inn og tas forsvarlig hånd om når de ender som avfall, er det etablert produsentansvarsordninger for batterier, dekk, elektriske og elektroniske produkter (EE), ulike typer emballasje, bilvrak og PCB-holdige isolerglassruter. Allerede i St. meld. nr. 44 ( ) Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og forsvarlig avfallsbehandling, ble næringslivets ansvar for egne produkters bidrag til avfallsproblemer påpekt. Regjeringen signaliserte at den ønsket å gi forskjellige bransjer slikt ansvar primært gjennom frivillige avtaler mellom miljøvernmyndighetene og næringslivet. Med den bakgrunn ble det i perioden undertegnet avtaler mellom Miljøverndepartementet og forskjellige deler av næringslivet, som skulle sikre avfallsreduksjon og økt gjenvinning innen emballasjekjedene. Avtalene hadde også til hensikt å sikre at EØS-avtalens direktiv 94/62 av 20. desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall blir gjennomført. Emballasjeavtalene ble evaluert av SFT og emballasjekjedene i 1998 og i av Miljøverndepartementet basert på en vurdering gjennomført av Hjellnes COWI AS. Etter forhandlinger mellom Miljøverndepartementet og emballasjekjedene ble avtalene videreført i 2003 etter enkelte små endringer av avtalene. I tiden etter at de første emballasjeavtalene ble inngått, er det blitt etablert liknende avtaler på en rekke områder, slik som for dekk, EE-produkter, PCB-holdige isolerglassruter og kasserte kjøretøy. Bransjeavtale om batterier ble inngått tidligere og er datert 22. desember I NOU 2002:19 Avfallsforebygging, anbefalte utvalget at bransjeavtalene og forskriftene for produsentansvar burde gjennomgås med sikte på å styrke ambisjonene om avfallsforebyggende tiltak. Utvalget mente videre at produsentansvarsavtalene har vært et viktig og godt fungerende virkemiddel for økt gjenvinning. I St. meld. nr. 26 ( ) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand varslet Miljøverndepartementet at det ville bli satt i gang et arbeid med å gå gjennom de ulike produsentansvarsordningene. Dette ble begrunnet med at det er over 10 år siden de første ordningene ble etablert og at det er naturlig å vurdere hvorvidt det er sider ved de ulike ordningene som kan gjøres bedre og mer effektivt. Som grunnlag for Miljøverndepartementets gjennomgang ønsket departementet i første omgang å gjennomføre en kartlegging av de ulike ordningene. Kartleggingen har som siktemål å gi en oversikt over dagens ordninger og omfatter følgende: - Beskrivelse av eksisterende ordninger (aktører, innhold, reguleringsform, forpliktelser) - Beskrivelse av myndighetskrav - Organisering - Virkemiddelbruk og sanksjonsmuligheter - Informasjonsvirksomhet knyttet til den enkelte produsentansvarsordning - Ressursbruk (myndigheter aktører) - Rapporteringsform - måloppnåelse Kartleggingen skal fremskaffe et grunnlag for å kunne bedømme og beskrive måloppnåelsen over tid innenfor den enkelte produsentansvarsordning. Side 6 av 55

8 2 PRODUSENTANSVARSORDNINGENE SOM VIRKEMIDDEL I begynnelsen av 1990-tallet viste Stortinget stor enighet om avfallspolitikken gjennom behandlingen av St. meld. 44 ( ) Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling. I denne meldingen ble det signalisert at næringslivet måtte ta større ansvar for avfall fra sine produkter og at kommuner og næringsliv måtte koordinere sine oppgaver, slik at fullstendige systemer kunne etableres og videreutvikles. Kommunene avventet å sette i gang kildesortering fordi de bl. a. var usikre på avsetningen av utsorterte fraksjoner. Produksjonsnæringene var usikre på å ta i bruk returbaserte råvarer, da kvaliteten var ujevn og leveringssikkerheten svak. Det som utløste mer handling, var at regjeringen mens Thorbjørn Berntsen var miljøvernminister foreslo emballasjeavgifter i stort omfang. Dette gjorde at næringslivet reagerte og ønsket å møte utfordringene gjennom frivillige avtaler mellom myndighetene og næringslivet. Utvidet produsentansvar Produsenter og importører har tradisjonelt hatt ansvar for produksjonen og produktenes funksjonalitet, ytelse og holdbarhet. Det er forbrukeren som har vært ansvarlig for avfallshåndteringen. Begrepet utvidet produsentansvar er således relevant i tilfeller hvor næringslivet (representert ved produsenter, importører og brukere av avfallsbaserte råmaterialer) i sterkere grad blir stilt krav til for å redusere ressursbruken og miljøulempene, og å øke gjenvinningen. Utvidet produsentansvar innebærer en ny ansvarsfordeling hvor kommuner (på vegne av avfallsbesitterne) og næringslivet samarbeider i større eller mindre grad for å bidra til at myndighetenes fastsatte mål kan nås. Før bransjeavtalenes tid, var det etablert enkelte frivillige ordninger som må betraktes som ordninger for utvidet produsentansvar, selv om ordningene var annerledes motivert (eksempelvis retur av blyakkumulatorer grunnet høy metallverdi og glassinnsamling for bruk av returglass som råvare ved daværende Moss Glassverk). Rammebetingelsene for ulike produsentansvarsordninger varierer: Bransjeavtaler kan være et selvstendig virkemiddel Bransjeavtaler i kombinasjon med forskrift Rene forskriftsbaserte ordninger Bransjeordninger initiert av etablerte statlige avgifter Bransjeavtalene fra 1994/1995 Bransjeavtalene ble inngått mellom MD og ulike deler av næringslivets interesseorganisasjoner uten deltakelse fra kommunene. Slik avtalene ble forhandlet, ble disse bygget på den forutsetning at kommunene skulle oppfylle sine forpliktelser etter loven, jf innsamlingsforpliktelsen i forurensningsloven (f-loven) 30 og krav til behandlingsanlegg i 29. Næringslivet skulle støtte systemene og sikre avsetning for utsortert materiale. Avtalene i seg selv innebar ikke noen nye forpliktelser for kommunene, men det var en forventning om at kommunene implisitt burde finne det mer attraktivt å satse på kildesortering når avsetningen var sikret. Slik er situasjonen fortsatt. Kommunene har sine forpliktelser etter loven (om enn noe endret) og næringslivet har påtatt seg ansvar i samsvar med avtalene. Kommunene står derfor fortsatt fritt til å velge hvordan de sorterer avfallet og hvilken Side 7 av 55

9 sluttbehandlingsløsning de velger. Materialselskapene er på sin side avhengig av et samarbeid med kommunene for å nå målsetningene i bransjeavtalene. Lovendringer I etterkant av St. meld. 44 og etablering av bransjeavtaler ble det gjennomført sentrale endringer i forurensningsloven. En endring var knyttet til det å legge til rette for utvidet produsentansvar. Dette dreide seg om endringer i forurensningslovens 33, hvor det i forarbeidene til endringen heter at ansvaret for å løse avfallsproblemene fra ulike produkter ikke bare bør tillegges avfallsbehandler i siste ledd, men også kunne gjøres gjeldende overfor produsent, importør og distributør. En annen endring var innføring av krav om full kostnadsdekning, der forurensningslovens bestemmelser skulle gjelde fullt ut også på avfallsfeltet. Alle kostnader skulle synliggjøres. Hovedbegrunnelsen for denne endringen var det faktum at mange kommuner subsidierte avfallssektoren og dermed bidro til at forbrenning og deponering fremsto som for billige alternativer til bedre sortering og økt gjenvinning. Den viktigste endringen i sammenheng med innføring av utvidet produsentansvar gjennom frivillige avtaler, er likevel endringen i 30 der forurensningsmyndigheten gis hjemmel til å pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfall. Siden kommunene ikke deltok i forhandlinger om emballasjeavtalene og heller ikke ble part i disse, reagerte mange kommuner ved å stille seg negative til å sette i gang kildesortering. Myndigheten stadfestet med denne lovendringen at emballasjeavtalene ikke reduserte kommunenes forpliktelse med hensyn til innsamling og behandlingsanlegg. Side 8 av 55

10 3 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE BRANSJEORDNINGER 3.1 Ordninger med bransjeavtaler Under gjennomgangen av avtalepartene er det i dette kapittel tatt utgangspunkt i de gjeldende avtaledokumentene. Det er ikke korrigert for navneendringer og eventuelle bortfall av organisasjoner Plastemballasje ( , opprinnelig avtale ) Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for plastemballasje representert ved Plastindustrifondet, Maling- og lakkfabrikantenes Forbund, Byggenæringens Landsforening, Norsk Petroleumsinstitutt, Dagligvareleverandørenes forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra plastemballasje, ved å redusere mengden slikt avfall, gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter all emballasje av plast til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig (jf. Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier). Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Plastemballasjekjeden skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra plastemballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering bl. a. i forhold til samarbeid med andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Minst 30 prosent materialgjenvinning av plastemballasjeavfallet skal oppnås innen utgangen av 2008 (årlig økning med utgangspunkt i faktisk materialgjenvinningsgrad i 2002), mens minst 50 prosent av plastemballasjeavfallet skal energiutnyttes hvert år. I følge arbeidsgrupperapport (MD, februar 1995) i forkant av den opprinnelige avtalen i 1995, var det uklart om det var mulig å stille krav til energiutnyttelse på grunn av manglende løsninger for energiutnyttelse av plastemballasjeavfall. Dette antas å være bakgrunnen for at målformuleringen for plastemballasje avviker fra formuleringene for de øvrige emballasjematerialene. Av EPS skal minst 60 prosent gjenvinnes, hvorav minst 50 prosent materialgjenvinnes og resten energiutnyttes hvert år. Side 9 av 55

11 Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall: Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall kan bare skje i den grad det kan gjøres på forsvarlig måte. Emballasjekjeden har bl. a. ansvaret for å vurdere hvilke deler av emballasjen for farlig avfall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige utredninger og tiltak i forhold til dette. Informasjon: Emballasjekjeden for plast skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for plast skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av plastemballasje og redegjøre for innsamling og gjenvinning av plastemballasjeavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra plastemballasje skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Plastretur AS ble opprettet i Aksjene er fordelt med 1/3 blant emballasjeprodusenter, 1/3 blant pakkere/fyllere og 1/3 blant dagligvarehandelen. Fra og med 2005 og frem til og med ble driftsoppgavene for Plastretur ivaretatt av Emballasjeretur AS 1. Fra og med 2008 ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS Emballasjekartong ( , opprinnelig avtale ) Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for emballasjekartong representert ved Å & R Carton AS, Ramstad Eskefabrikk AS, Trondhjems eskefabrikk AS, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra emballasjekartong ved å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter all emballasje av kartong til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall 2. 1 Emballasjeretur AS ble stiftet Formuleringen emballasje for farlig avfall er brukt for flere emballasjematerialer til forskjell for plastemballasje hvor tilsvarende unntak gjelder emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig. Side 10 av 55

12 Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Emballasjekjeden for kartong skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra emballasjekartong iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Emballasjekartongkjeden skal sørge for at minst 60 prosent av kartongemballasjeavfallet gjenvinnes hvert år, hvorav minst 50 prosent skal materialgjenvinnes og resten energiutnyttes. Informasjon: Emballasjekjeden for kartong skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for kartong skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av emballasjekartong og redegjøre om innsamling og gjenvinning av emballasjekartongavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra emballasjekartong skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Kartonggjenvinning AS ble etablert i I 2001 fusjonerte Kartonggjenvinning AS inn i Norsk Returkartong AS 3. Eierne i Norsk Returkartong er emballasjeprodusenter (41,7 prosent), pakkere/fyllere (41,7 prosent) og dagligvarehandelen (16,6 prosent). Driftsoppgavene for Norsk Returkartong var fram til ivaretatt av Emballasjeretur. Fra samme dato ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS Drikkekartong ( , opprinnelig avtale ) Denne avtalen er ikke brakt til opphør, men er i hovedsak satt ut av spill etter at unntaket for emballasje til melk og melkeprodukter fra særavgiftsforskriften om grunnavgift og miljøavgift ble opphevet i 2006, jfr. punktet under om avtalens status. Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for drikkekartong representert ved Tine Norske Meierier, Tetra Pak AS, Elopak AS, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra drikkekartong ved å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt 3 Norsk Returkartong AS ble stiftet Side 11 av 55

13 emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter drikkekartong til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall. Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Emballasjekjeden for drikkekartong skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra drikkekartong iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Emballasjekjeden for drikkekartong skal sørge for at minst 60 vektprosent av alt drikkekartongavfall materialgjenvinnes hvert år. Informasjon: Emballasjekjeden for drikkekartong skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for drikkekartong skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av drikkekartong og redegjøre om innsamling og gjenvinning av drikkekartong. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra drikkekartong skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Norsk Returkartong AS ble etablert i Eierne i Norsk Returkartong er emballasjeprodusenter (41,7 prosent), pakkere/fyllere (41,7 prosent) og dagligvarehandelen (16,6 prosent). Driftsoppgavene for Norsk Returkartong var fram til ivaretatt av Emballasjeretur. Fra samme dato ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS. Status avtale Fra og med ble drikkekartong avgiftsbelagt. Iht. 4 i avtalen betyr dette at den avgiftsbelagte drikkekartongen ikke lenger er omfattet av avtalen, dvs. at avtalen ikke lenger har noe innhold/betydning. Til tross for dette er avtalen så langt ikke sagt opp av noen av partene i avtalen. I forhold til 7 i avtalen gjelder derfor avtalen fortsatt selv om den ikke har noe innhold/betydning. Iht. opplysninger fra partene er dette begrunnet med evt. behov for avtalen på et senere tidspunkt f. eks. i forbindelse endringer i avgiftsregelverket. Side 12 av 55

14 3.1.4 Brunt papir ( , opprinnelig avtale ) Historie Helt siden 1930 tallet er det samlet inn og gjenvunnet returfibre i Norge. Allerede i 1975 ble det inngått en avtale mellom de norske papirfabrikker og Miljøverndepartementet. På begynnelsen av 1990 tallet ble det pga. prisfall opprettet en egen tilskuddsordning for å opprettholde innsamlingen. Denne ordningen ble avviklet etter få år og ble erstattet med forskrift (forskrift om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir). Forskriften innebar i praksis et forbud mot å deponere brukt bølgepapp. Parallelt med dette inngikk Miljøverndepartementet en avtale med Norsk Resy. Forskriften er senere opphevet. Partene Avtaleparter i dagens avtale er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for brunt papir ved Peterson Emballasje AS, Smurfit Norpapp AS, Peterson Linerboard AS, Kappa Grenland AS, Glomma Papp AS, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra brun papiremballasje ved å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter all emballasje av brunt papir til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall. Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Emballasjekjeden for brunt papir skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra brun papiremballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering bl. a. i forhold til samarbeid med øvrige emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Emballasjekjeden for brunt papir skal sikre at minst 80 prosent av avfallet fra brun papiremballasje skal gjenvinnes, fortrinnsvis materialgjenvinnes. Inntil 15 prosent kan energiutnyttes. Informasjon: Emballasjekjeden for brunt papir skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for brunt papir skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av brun papiremballasje og redegjøre om innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall fra brunt papir. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Side 13 av 55

15 Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra emballasje av brunt papir skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Norsk Resy AS ble stiftet av Glomma Papp. Kort tid etter dette kom de øvrige bølgepappfabrikkene inn på eiersiden. I 1995, parallelt med etablering av bransjeavtalen, kom flere av aktørene i emballasjekjeden inn på eiersiden. Norsk Resy AS er i dag eiet av bølgepappfabrikkene (40 prosent), papirfabrikkene (20 prosent), dagligvareleverandørene (20 prosent) og dagligvarehandelen (20 prosent) Metallemballasje ( , opprinnelig avtale ) Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for metallemballasje representert ved Hannels AS, Skanem Moss AS, Corus Packaging Plus Norway AS, Maling- og lakkfabrikantenes Forbund, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon. Avtalens formål Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra metallemballasje ved å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget). Omfang Avtalen omfatter all emballasje av metall til alle vareslag, med unntak av stålfat større enn 10 liter, gjenbruks gassbeholdere, emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje som har vært i bruk til merkepliktige kjemikalier (giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig). Emballasjekjedens forpliktelser Krav til retursystemet: Metallemballasjekjeden skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra metallemballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres gjennom et materialselskap. Emballasjeoptimering: Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med øvrige emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av arbeid med emballasjeoptimering. Mål for innsamling og gjenvinning: Emballasjekjeden for metall skal sørge for at minst 60 prosent av emballasjeavfallet av metall materialgjenvinnes hvert år. Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall: Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall kan bare skje i den grad det kan gjøres på forsvarlig måte. Emballasjekjeden har bl. a. ansvaret for å vurdere hvilke deler av emballasjen for farlig avfall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige utredninger og tiltak i forhold til dette. Side 14 av 55

16 Informasjon: Emballasjekjeden for metall skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføringen av avtalen. Årlig rapportering: Emballasjekjeden for metall skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av metallemballasje og redegjøre om innsamling og gjenvinning av metallemballasjeavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen 1. juni påfølgende år. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av avfall fra metallemballasje skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå gratispassasjerer. Returselskap Norsk Metallgjenvinning AS ble stiftet Aksjene er fordelt med 1/3 blant emballasjeprodusenter, 1/3 blant pakkere/fyllere og 1/3 blant dagligvarehandelen. Driftsoppgavene for Norsk Metallgjenvinning ivaretas av Norsk Glassgjenvinning AS gjennom en egen avtale. Virksomheten omfatter ikke bokser for drikkevarer. Returordningen for denne emballasjen administreres av Norsk Resirk AS. 3.2 Ordninger med bransjeavtale og forskrift Blybatterier ( ) Historie Innsamling av brukte blybatterier har foregått i Norge lenge, og batteriene/blyet har som regel hatt en viss verdi selv om denne har variert. Før avtalen med departementet i 1993 skjedde det meste av innsamlingen gjennom skraphandlere. Denne innsamlingen hadde lav innsamlingsgrad samtidig som deler av håndteringen av blybatteriavfallet ikke var forsvarlig. EU-direktivet om batterier kom i Kort tid etter dette ble det i regi av nordisk ministerråd signert en traktat bl. a. i forhold til innsamling og produsentansvar. Med bakgrunn i disse forholdene tok Miljøverndepartementet et initiativ om å opprette en bransjeavtale. Partene Avtaleparter er AS Batteriretur 4 og Miljøverndepartementet. Avtalens formål Redusere de miljø- og helseproblemer avfall fra blybatterier forårsaker. Produsenter og importører av blybatterier skal etablere et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av brukte blybatterier, som sikrer høyest mulig gjenvinningsgrad. Bransjens forpliktelser Krav til retursystemet AS Batteriretur skal organisere og finansiere et landsomfattende retursystem for brukte blybatterier i Norge. 4 Batteriretur AS ble stiftet Side 15 av 55

17 Avtalens målsetninger Systemet skulle være etablert innen Fra skulle minst 95 prosent av brukte blybatterier samles inn og gjenvinnes. Rapportering AS Batteriretur skal årlig rapportere til Statens forurensningstilsyn bl. a. om import/produksjon for salg i Norge, innsamling og gjenvinning av blybatterier. Miljøverndepartementets forpliktelser (tiltak) Miljøverndepartementet (MD) skal bidra til å legge til forholdene til rette, slik at systemet skal fungere effektivt. Avtalen forutsetter at MD bidrar med midler til informasjonstiltak, at MD støtter innsamling over 95 prosent i 1994 og 1995 (inntil tonn), samt at MD gir et oppstarts - tilsagn i januar Avtalen forutsetter også at Miljøverndepartementet vedtar en utvidelse og revisjon av batteriforskriften som sikrer tilfredsstillende rammebetingelser for denne avtalen. Forskrift Kapittel 3 i avfallsforskriften om miljøskadelige batterier omfatter også blybatterier (tidligere egen batteriforskrift av 1995). Forskriften er bl. a. rettet mot hvilke plikter de enkelte importørene og produsentene har i forhold til innsamling og levering av kasserte batterier. Forskriften omfatter også bestemmelser i forhold til forhandleres plikter og virksomheter sin leveringsplikt. Avtalen mellom Batteriretur og Miljøverndepartementet er en frivillig avtale med bransjen. Kravet om 95 prosent innsamling og gjenvinning er i denne sammenheng å betrakte som et kollektivt ansvar. For blybatterier har bransjen løst dette ved å opprette AS Batteriretur. Returselskap AS Batteriretur ble opprettet Virksomheten eies av batteriimportørene. Virksomheten samarbeider med Rebatt AS, jf kap Portable oppladbare batterier og industribatterier ( ) Historie Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av en egen bransjeavtale for disse batteritypene i år 2000 var myndighetenes økte fokus på farlige stoffer. På den tiden var en stor del av de oppladbare batteriene av typen nikkelkadmium-batterier (NiCd). Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og Batteribransjen representert ved 21 ulike avtaleparter angitt i eget vedlegg til avtalen. Avtalens formål Avtalens formål er å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket av miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier. Dette skal skje ved at importører og produsenter av oppladbare batterier i fellesskap sørger for innsamling og levering av kasserte oppladbare batterier til gjenvinning eller miljømessig forsvarlig sluttbehandling, samt arbeider for å redusere bruken av miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier og sørge for at målene i avtalen nåes. Avtalen skal også sikre en mest mulig effektiv gjennomføring av batteriforskriften (Kapittel 3 i avfallsforskriften) mht. nikkelkadmiumbatterier og øvrige oppladbare batterier. Batteribransjens forpliktelser Krav til retursystemet: Batteribransjen skal innen sørge for at det er etablert og i drift et landsomfattende system som sikrer innsamling og miljømessig forsvarlig behandling av kasserte oppladbare batterier. Side 16 av 55

18 Krav og mål til innsamling og behandling: Batteribransjen skal: - sørge for fortsatt innsamling av alle kasserte oppladbare nikkelkadmium-industribatterier. - innen sørge for at praktisk talt alle kasserte nikkelkadmium-batterier samles inn via separate innsamlingsløsninger. - sørge for innsamling og behandling av øvrige oppladbare batterier i den grad dette er nødvendig for å nå målene. - sørge for at de innsamlede kasserte oppladbare batteriene, både nikkel-kadmiumbatterier og øvrige oppladbare batterier, leveres til gjenvinning eller miljømessig forsvarlig sluttbehandling i samsvar med eksisterende regelverk. Forebyggende arbeid Batteribransjen skal arbeide for å redusere bruken av miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier. Innen skal mengden importerte oppladbare batterier med miljøfarlige stoffer være betydelig redusert. Informasjon Batteribransjen skal sørge for hensiktsmessig og tilstrekkelig informasjon om systemet for innsamling, gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling av oppladbare batterier, inklusive informasjon om at oppladbare batterier kan leveres vederlagsfritt til forhandler. Årlig rapportering: Batteribransjen skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med batteriforskriften (Kapittel 3 i avfallsforskriften) og redegjøre for hvordan forpliktelsene i avtalen er etterlevd. Rapporten skal omfatte tiltak i forhold til forebyggende arbeid (redusert bruk av miljøfarlige stoffer). Det skal også gis en oversikt over hvem som er tilsluttet systemet og en presentasjon av kostnadene i systemet. Samarbeid med øvrige aktører etter EE-forskriften (Avfallsforskriftens kap. 1) Batterier som er fastmonterte og kasseres sammen med produktet, er regulert i avtalen om innsamling og behandling av kasserte EE-produkter (EE-avtalen). Batteribransjen plikter å samarbeide med partene i EE-avtalen for å sikre en effektiv innsamling av fastmonterte oppladbare batterier. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av kasserte oppladbare batterier kan skje mest mulig effektivt. Forskrift Kapittel 3 i avfallsforskriften om miljøskadelige batterier omfatter også oppladbare batterier. Returselskap Rebatt AS ble opprettet i 1999 av importører av oppladbare batterier og primærbatterier (konsumentbatterier). Virksomheten samarbeider med AS Batteriretur og omfatter foreløpig oppladbare portable batterier. For batterier innmontert i kassert elektronisk utstyr samarbeider Rebatt AS med Elektronikkretur AS Kasserte dekk ( ) Partene Avtaleparter er Norsk Dekkretur AS og Miljøverndepartementet. Avtalens formål Redusere avfallsproblemene forårsaket av kasserte dekk. Avtalen skal sikre at det etableres og drives et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av kasserte dekk som sikrer høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk til lavest mulig kostnad. Side 17 av 55

19 Bransjens forpliktelser Krav til retursystemet Norsk Dekkretur AS skal etablere et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Norsk Dekkretur trenger ikke selv stå for henting eller gjenvinning av dekkene, men har ansvaret for å sikre at innsamling og gjenvinning av dekkene skjer i samsvar med dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften). Dekkforskriften angir at produsenten/importøren har plikt til å sørge for at de dekk de har ansvar for blir gjenvunnet. Avtalens målsetning Høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk til lavest mulig kostnad. Rapportering Norsk Dekkretur skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med krav om dette i dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften). Det skal bl. a. rapporteres om produksjon og import av dekk og om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Det skal også gis en oversikt over hvem som oppfyller forpliktelsene etter dekkforskriften gjennom Norsk Dekkretur, samt gis en presentasjon av systemets kostnadseffektivitet. Side 18 av 55

20 Miljøverndepartementets forpliktelser Miljøverndepartementet (MD) skal bidra til å legge forholdene til rette, slik at systemet skal fungere effektivt. Dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften) danner de nødvendige rammebetingelsene for avtalen, og departementet plikter å opprettholde denne forskriften. MD vil bidra med midler til initialfinansiering og informasjonstiltak i Forskrift Kapittel 5 i avfallsforskriften regulerer innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Returselskap Norsk Dekkretur AS ble stiftet Eierne av selskapet er Dekkimportørenes forening (75 prosent) og Bilimportørenes Landsforening (25 prosent). Selskapet ble stiftet parallelt med ikrafttredelse av forskrift om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk (senere tatt inn i avfallsforskriftens kap 5). Virksomheten samarbeider med Ragn-Sells AS om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Annet Avtalen angir også forhold omkring håndtering av kasserte dekk som oppstod før dekkforskriften trådte i kraft Elektriske og elektroniske produkter ( ) Partene Avtaleparter er EE-bransjen og Miljøverndepartementet. Det er opprettet 3 separate avtaler med henholdsvis Hvitevarebransjen, Elektronikkbransjen og Næringselektrobransjen. Representant for hvitevarebransjen var Norske Elektroleverandørers landsforening. Representanter for elektronikkbransjen var Kontor og Datateknisk Landsforening, Leverandørforbundet Lyd og Bilde, Leverandørforbundet Mobil og Telekommunikasjon og Teknologibedriftenes Landsforening- Informasjonsteknologinæringens Forening. Representanter for næringselektrobransjen var Elektroforeningen og Elektroindustriens Bransjeforening (TBL-elektro). Årsaken til at det opprinnelig ble opprettet flere returselskaper var ønsket fra deler av de involverte bransjene selv, dvs. at de ulike bransjene hadde ulike syn på hvordan ordningene best kunne organiseres innenfor sine bransjer. Avtalens formål Avtalens formål er å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra elektriske og elektroniske produkter. Avtalen skal sikre en mest mulig effektiv gjennomføring av EE-forskriften. Fra inngår EE-forskriften som kapittel 1 i Avfallsforskriften. EE-bransjens forpliktelser Krav til retursystemet: EE-bransjen skal innen sørge for at det er etablert og i drift landsomfattende systemer som sikrer innsamling og miljømessig forsvarlig behandling av EE-avfall. Dette kan gjøres gjennom ett eller flere returselskaper på vegne av EE-bransjen. Mål for innsamling og behandling: EE-bransjen skal innen 1. juli 2004 sørge for at minst 80 prosent av henholdsvis EEhvitevareavfallet, EE-elektronikkavfallet og EE-næringselektroavfallet målt i vekt samles inn årlig via separate innsamlingsløsninger. EE-bransjen skal sørge for at EE-avfallet behandles i samsvar med kravene i EE-forskriften (Avfallsforskriftens kap. 1). Forebyggende arbeid EE-bransjen skal arbeide for at det gjennomføres avfallsreduserende tiltak for EE-produkter, herunder arbeide for å redusere bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produktene. Side 19 av 55

21 Årlig rapportering: EE-bransjen skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med EE-forskriften (Avfallsforskriftens kap. 1) og redegjøre for hvordan forpliktelsene i avtalen er etterlevd. Rapporten skal omfatte tiltak i forhold til forebyggende arbeid (avfallsreduksjon og redusert bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier). Det skal også gis en oversikt over hvem som er tilsluttet systemet og en presentasjon av kostnadene i systemet. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning av EE-avfall kan skje mest mulig effektivt. Miljøverndepartementet vil i samarbeid med EEbransjen gjennomføre informasjonstiltak for å bidra til innsamling og gjenvinning av EE-avfall. Miljøverndepartementet vil på bakgrunn av særskilt søknad yte tilskudd til etablering og oppbygging av system for innsamling og behandling av EE-avfall. Forskrift Kapittel 1 i avfallsforskriften regulerer innsamling og gjenvinning av EE-avfall. Returselskap For å ivareta EE-bransjenes forpliktelser i henhold til bransjeavtalene ble det etablert 3 returselskaper. RENAS AS, stiftet Elektronikkretur AS, stiftet Hvitevareretur AS, stiftet Elektronikkretur og Hvitevareretur er senere slått sammen til Elretur AS. RENAS eies av EFO og Elektro og Energi - en bransjeforening i Norsk Industri (tidligere TBL- Elektro) med 50 prosent hver. Elretur er eid av Stiftelsen Elektronikkbransjen med 30 prosent, Norske Elektroleverandørers Landsforening (NEL) med 30 prosent, IKT Norge med 30 prosent og Abelia med 10 prosent. Utover dette finnes to andre returselskaper: Eurovironment AS og Ragn-Sells Elektronikkretur AS. Denne kartleggingen har ikke omfattet disse selskapene. Dette er frittstående selskaper som i utgangspunktet ikke ble opprettet av bransjeorganene. De er heller ikke parter i bransjeavtalene med Miljøverndepartementet PCB-holdige isolerglassvinduer ( ) Partene Avtaleparter er Miljøverndepartementet og bransjen representert ved Glassbransjeforbundet i Norge, Norske Trevarefabrikkers Landsforbund, Foreningen Norsk Eiendom (nå kalt Norges Bygg- og Eiendomsforening) og Foreningen Næringseiendom. Avtalens formål Avtalens formål er å hindre utslipp av PCB ved å sikre at alle kasserte PCB-holdige isolerglassvinduer blir samlet inn og behandlet forsvarlig iht. avfallsforskriften. Avtalen skal også legge til rette for at kasserte isolerglassvinduer blir samlet inn og at materialene gjenvinnes i den grad det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Bransjens forpliktelser Krav til retursystemet: Bransjen plikter å utarbeide og etablere en returordning for kasserte PCB-holdige isolerglassvinduer, slik at disse samles inn og leveres til behandling i henhold til avfallsforskriften. Returordningen skal innebære at enhver skal kunne levere inn PCB-holdige isolerglassvinduer mot et vederlag (som ikke vesentlig overstiger hva det koster å levere inn isolerglassvinduer til vanlige avfallsmottak). Returordningen skal være operativ senest Bransjen skal også vurdere å arbeide for å få igang en returordning for alle isolerglassvinduer. Side 20 av 55

22 Etablering og drift av en administrativ enhet Bransjen skal innen etablere en administrativ enhet som skal administrere returordningen i henhold til avtalen og avfallsforskriften. Vederlagsordning Bransjen skal etablere et tilstrekkelig finansieringssystem for returordningen basert på et vederlag og/eller inntekter fra salg av resirkulert materiale. Vederlaget bør fastsettes ut fra et effektivt kostnadsnivå. Det bør sikres størst mulig oppslutning om ordningen, slik at den blir konkurransenøytral. Informasjon: Bransjen plikter å utarbeide og gjennomføre et landsdekkende opplegg for informasjon for å sikre gjennomføringen av avtalen. Kontroll og oppfølging Bransjen skal iverksette rutiner for regelmessig og systematisk egenkontroll av returordningen. Årlig rapportering: Bransjen skal utarbeide en årlig rapport som sendes Statens forurensningstilsyn innen 1. april. Rapporten skal inneholde følgende: En oversikt over innsamlet og generert mengde kasserte PCB-holdige isolerglassvinduer, en oversikt over oppslutningen om vederlagsordningen (evt. vurdere tiltak dersom oppslutningen er lav), rapport om informasjonstiltak (planlagte og gjennomførte) og evt. andre opplysninger som anses som relevante. Tiltak fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette for at innsamling og håndtering av PCB-holdige isolerglassvinduer kan skje effektivt og i henhold til avfallsforskriften. Miljøverndepartementet vil også bidra til å legge forholdene til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom gjenvinning av glassavfall og vurdere ulike tiltak for å bidra til og unngå konkurransevridning (evt. etter innspill fra bransjen). Forskrift Kapittel 14 i avfallsforskriften regulerer innsamling og forsvarlig behandling av kasserte PCBholdige isolerglassruter. Returselskap Ruteretur AS ble stiftet den 3. juni 2002 og eies av Norges Bygg- og Eiendomsforening, Norske Trevarefabrikkers Landsforbund, Glassbransjeforbundet i Norge, Foreningen Næringseiendom og Trelast og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon. 3.3 Forskriftsbaserte ordninger Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel 4 Formål i forskriften Formålet med bestemmelsene er å forebygge og redusere miljøproblemer med kasserte kjøretøy. Virkeområde Avsnitt III i forskriften Behandling av kasserte kjøretøy gjelder alle kjøretøy, mens avsnitt II, IV og V kun gjelder mindre kjøretøy. Side 21 av 55

23 Retursystem Produsentansvar Produsenter plikter å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte kjøretøy (i samsvar med kravene i avsnitt III). Produsentene skal innen sørge for at 85 prosent av de kasserte kjøretøyene gjenvinnes, hvorav minst 80 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes. Produsentene skal innen sørge for at totalt 95 prosent av de kasserte kjøretøyene gjenvinnes, hvorav minst 85 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes. Produsentene plikter å sørge for tilfredsstillende informasjon om retursystemet. Pliktene skal oppfylles gjennom deltagelse i godkjent retursystem. Godkjenning av retursystem Retursystem for kasserte kjøretøy skal forhåndsgodkjennes av Statens forurensningstilsyn. Det skal godtgjøres at ordningen tilfredsstiller kravene i avfallsforskriftens kapittel 4. Retursystemet skal ha god geografisk tilgjengelighet. Dokumentasjon Den som produserer eller importerer kjøretøy skal kunne dokumentere at de kjøretøy som produseres eller importeres er tilknyttet et godkjent retursystem. Behandling av kasserte kjøretøy Den som driver behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten (forurensningslovens 11). Som et minimum skal kravene i vedlegg 1 til avfallsforskriftens kapittel 4 tilfredsstilles (herunder fjerning av komponenter og materialer som inneholder merkede/identifiserbare helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter jf. produktforskriften). Vedlegg 1 inneholder bl. a. krav til områder for lagring og miljøsanering, miljøsanering, oppbevaring og behandling av bilvrak og krav til materialer og komponenter som skal fjernes. Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy registrert etter (eller fortsatt registrert ). Minstekravet til et panteberettiget vrak er at bilen innleveres til et godkjent behandlingsanlegg med hel ramme e.l. hvor understellsnummeret er preget. Forskriften beskriver ellers utbetalingsmyndighet, utfylling av vrakmelding, journalføring og innsending av vrakmelding og utbetaling av pant samt oppbevaring av regnskaper. Minstekrav til vrakmeldinger er gitt i vedlegg 2 i avfallsforskriftens kapittel 4. Returselskap Tidligere var det SFT som i en årrekke har organisert denne virksomheten. Autoretur AS ble stiftet og eies av Bilimportørenes Landsforening (BIL). Autoreturs to valgte samarbeidspartnere er Bilgjenvinning AS og Stena Metall AS. Disse har et samlet nettverk av ca 100 biloppsamlingsplasser fordelt rundt i landet. Fra 1. januar 2007 overtok Autoretur AS ansvaret for kasserte kjøretøy. Samtlige norske person- og varebilimportører er medlem i Autoretur. Det andre godkjente retursystemet for kasserte kjøretøy er Bilretur AS. Selskapet ble stiftet Bilretur oppgir på sine internettsider at de i hovedsak vil benytte medlemmer av NBF (Norges Biloppsamleres Forening) som returpunkter. Foreningen har medlemsbedrifter i samtlige av landets fylker. Side 22 av 55

24 3.3.2 Retursystem for emballasje til drikkevarer, avfallsforskriftens kapittel 6 Formål i forskriften Formålet med bestemmelsene er å bidra til effektive retursystemer med høy returandel for emballasje til drikkevarer, slik at retursystemene bidrar til å hindre forsøpling og til å redusere avfallsmengdene fra slik emballasje. Virkeområde Bestemmelsene gjelder retursystemer for emballasje til drikkevarer, og kun emballasje som brukes helt frem til forbruker. Etablering og godkjennelse av retursystem Den enkelte produsent eller importør av drikkevarer kan etablere, administrere eller slutte seg til et retursystem for inneremballasje. Statens forurensningstilsyn avgjør om retursystemet skal godkjennes. Forutsetning for godkjennelse er at retursystemet forventes å oppnå minimum 25 prosent retur, og at emballasjen går til miljømessig forsvarlig gjenvinning. Retursystem basert på energiutnyttelse godkjennes bare dersom ombruk eller materialgjenvinning ikke er teknisk, miljømessig eller økonomisk forsvarlig. Det kan stilles vilkår for godkjennelsen. Fastsettelse av returandel Statens forurensningstilsyn fastsetter hvilken returandel det kan forventes at retursystemet vil oppnå. Fastsettelse av returandel gjøres forhåndsvis for maksimalt ett år om gangen. Vedtak om returandel legges til grunn for reduksjon av avgift i henhold til Finansdepartementets forskrift om særavgifter, jf. kap. 3-5 om avgifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunnavgift). Innlevering til utsalgssteder av emballasje som inngår i panteordning Utsalgssteder av drikkevarer i emballasje som inngår i panteordning, har plikt til å ta i retur rimelige mengder av tomemballasje som de selv forhandler. Ved levering til utsalgsstedene kan pantebeløpet kreves utbetalt kontant. Inneremballasje i pantesystem basert på ombruk skal leveres fra produsent til utsalgsstedene i eller sammen med ytteremballasje som egner seg for flere gangers bruk. Pantesatser Følgende pantesatser er fastsatt i forskriften (gjeldende per ): A) Inneremballasje (pr. stk.): Enheter med påfyllingsrominnhold til og med 50 cl: a) for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 1,20, b) for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 1,00. Enheter med påfyllingsrominnhold over 50 cl: a) for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 3,00, b) for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 2,50. B) Ytteremballasje (pr. stk.): - for ytteremballasje som benyttes ved distribusjon fra produsent/importør: kr 16,00. Pantebeløpene kan kreves utbetalt kontant. Returselskap Norsk Resirk AS ble stiftet Norsk Resirk administrerer returordningen for aluminiumog stålbokser og gjenvinnbare plastflasker (PET) for drikkevarer. Resirk eies av organisasjoner innen industri og handel. Norsk Glassgjenvinning AS administrerer returordningen for glassemballasje til avgiftsbelagt drikkevareemballasje. (Jf omtale av Norsk Glassgjenvinning under kapittel om frivillige ordninger.) I dag er det til sammen 10 ulike returselskaper som rapporterer til SFT og søker om fastsettelse av returandel. Utover Norsk Resirk og Norsk Glassgjenvinning gjelder dette Bryggeriforeningen, Norsk Returkartong, KG Puntervold (glassflasker), Tine Skolemelk, Plastretur, SAS Braathen, Askim Frukt- og Bærpresseri og Ringnes (restaurantflasker). Side 23 av 55

25 3.4 Frivillige ordninger Glass Returselskap Norsk Glassgjenvinning AS ble opprettet i 1991 og er returselskapet for alle typer glassemballasje og vindusglass. Virksomheten samarbeider med Norsk Metallgjenvinning AS. Norsk Glassgjenvinning er en frivillig ordning og selskapet har ingen avtale med staten (Miljøverndepartementet). Det har ikke tidligere eksistert noen egen forskrift eller avtale innenfor dette produktområdet (utover avfallsforskriftens kapittel 6 og særavgiftsforskriften). Norsk Glassgjenvinning er som angitt ovenfor ett av flere returselskapene som rapporterer til SFT og søker om fastsettelse av returandel. I 2006 oppnådde returselskapet 90,1 prosent gjenvinning av all glassemballasje. De fire siste årene har returandelen ligget stabilt rundt 90 prosent. Kommuner og interkommunale selskaper foretar innsamling av glassemballasjen (sammen med metallemballasje). Norsk Glassgjenvinning (i samarbeid med Norsk Metallgjenvinning) sorterer og behandler all innlevert glass- og metallemballasje i egne sorterings- og gjenvinningsanlegg. I tillegg har selskapet et eget videreforedlingsanlegg. Virksomheten omfatter ikke pantbare flasker eller bokser for drikkevarer (aluminium- og stålbokser og gjenvinnbare plastflasker, PET). Returordningen for denne emballasjen administreres av Norsk Resirk AS. Side 24 av 55

26 4 UTFØRT ARBEID, INNHENTING AV INFORMASJON 4.1 Intervjuer Fremgangsmåte og systematikk for intervjuer Varsel om prosjektet og om intervjuer Miljøverndepartementet varslet pr. brev bransjene/selskapene om at Hjellnes Consult as var gitt oppdraget med å foreta en kartlegging av eksisterende produsentansvarsordninger. Som en del av dette arbeidet ville det gjennomføres intervjuer av representanter for de ulike ordningene. Brevet er vedlagt rapporten, se vedlegg 1. Standardisert mal for intervjuer Intervjuene er utført i henhold til standardiserte intervjuguider, med en guide for intervjuer av bransjene og en guide for intervjuer av Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet. Guidene er gitt i vedlegg 3. Ved gjennomføring av intervjuene ble guidene fulgt så langt som mulig. Intervjuguidene ble distribuert på forhånd til intervjuobjektet der det var ønsket. Fremgangsmåte ved intervjuer Utvelgelse av intervjuobjekt(er) ble foretatt av bransjene/returselskapene selv iht. forespørselen fra Miljøverndepartementet Intervjuene er foretatt av 1-2 personer fra Hjellnes Consult. Notater fra intervjuene er senere anvendt som underlag for beskrivelsen i foreliggende rapport. Intervjuene startet med intervjuer av aktuelt personell i SFT, da dette ble ansett å gi et best mulig informasjonsgrunnlag før intervjuer med bransjene. Deretter ble det foretatt intervjuer med representanter for bransjene. Intervjuene ble avsluttet med intervju i Miljøverndepartementet. Alle intervjuene er gjennomført i perioden mellom og Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet Følgende intervjuer er utført i SFT: : Emballasje, drikkevareemballasje, dekk og batterier : EE-avfall : Bilvrak : PCB-holdige isolerglassruter Intervju i Miljøverndepartementet ble gjennomført (alle selskapene). Side 25 av 55

27 4.1.3 Bransjene Følgende intervjuer er utført med representanter for returselskaper i de ulike bransjene: Dato: Returselskap Autoretur AS RENAS AS Elretur AS AS Batteriretur Rebatt AS Norsk Glassgjenvinning AS og Norsk Metallgjenvinning AS Grønt Punkt Norge AS (GPN) NOK-Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite Norsk Resy AS Norsk Dekkretur AS Ruteretur AS 4.2 Informasjon fra hjemmesider og andre kilder Informasjon fra hjemmesider til myndighetene, returselskapene og bransjene samt andre kilder er anvendt i den grad informasjonen har vært relevant for temaene berørt i kartleggingen. Aktuelle referanser og nettadresser er gitt under Kilder, se kap Informasjon fra årsrapporter til myndighetene Det foreligger ingen offentlig sammenstilling av rapporterte tall om de ulike ordningene. Hvert selskap sender hvert år inn en årsrapport til SFT, som bl. a. omfatter data om måloppnåelse for innsamling og gjenvinning. Å innhente de enkelte årsrapportene fra SFTs arkiver eller fra de ulike returselskapene for så å sammenstille dataene, ble vurdert som veldig ressurskrevende. Kartleggingen er derfor basert på datamateriale innhentet direkte fra de ulike selskapene uten at det er kontrollert om tallene er i samsvar med opprinnelige rapporteringer til SFT. 4.4 Informasjon fra tilbakemeldinger fra MD, SFT og KT Informasjon om tilbakemeldinger til aktørene fra MD, SFT og Konkurransetilsynet (KT) er tatt inn i denne kartleggingen dersom dette har kommet frem gjennom intervjuene (både med bransjen og myndighetene), eller gjennom informasjon innhentet fra bransjenes eller myndighetenes nettsider. Side 26 av 55

28 5 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN 5.1 Informasjon fra intervjuer med returselskapene Organisasjon og administrativ virksomhet Årsverk, administrasjon, oppfølging og drift av ordningen Antall årsverk i de ulike returselskapene/materialselskapene varierer fra ett til seks årsverk. Grønt Punkt Norge (GPN) står i en særstilling med ca. 25 årsverk fordelt på tre ulike returselskaper (plast, emballasjekartong og drikkekartong). Samtidig administrerer GPN vederlaget for seks ulike materialslag fra emballasje (glass, metall, plast+eps, bølgepapp+massiv papp, drikkekartong og emballasjekartong). Det er angitt at GPN anvender ca. 14 årsverk til oppfølging av returselskapene. Med oppfølging menes bl. a. administrativ drift av ordningene, drift av drikkekartonglotteriet, utarbeidelse av dokumentasjon for innsamling og gjenvinning, rapportering til myndigheter, informasjonsarbeid og utvikling av avsetningskanaler. Norsk Glassgjenvinning (NGG) og Norsk Metallgjenvinning (NMG) står i en særstilling fordi de i tillegg til drift av returselskapene, også drifter to gjenvinningsanlegg. NGG og NMG anvender ca. ett årsverk til administrasjon av returselskapene, og til sammen 18 årsverk til drift og administrasjon av to gjenvinningsanlegg (Fredrikstad og Skjåk). Med dagens organisering anvender de angitte selskapene ca. 35 årsverk internt i sine egne organisasjoner. I tillegg kommer bruk av eksterne tjenester. Omfanget av eksterne tjenester varierer fra ordning til ordning og over tid. Budsjett Tabell 5.1 viser hovedtall fra budsjettene til de ulike retur-/materialselskapene. Tabell 5.1: Årlige budsjetter i de enkelte returselskaper, fordelt på administrasjon, innsamling og informasjon Budsjetter returselskaper (unntatt emballasjeselskapene) (kr/år) Budsjetter emballasje (GPN) (6 emballasjetyper) (kr/år) Administrativ drift 1,5-7 mill. ca. 12 mill. Innsamling, gjenvinning o.l mill. ca. 160 mill. Informasjonsvirksomhet 1 31 mill. ca. 85 mill. En generell trend er at returordningene som er avgrenset til få produkter og liten mengde, samt har liten variasjon i materialtype o.l., har de laveste budsjettene (som eksempel ordningen for portable konsumentbatterier). Ordninger med stor mengde samt mange og sammensatte produkter med stor variasjon i materialsammensetning, har de høyeste budsjettene (som eksempel ordningen for forbrukerelektronikk). Andre faktorer som påvirker budsjettene er bl. a. avfallets materialverdi, sorterings- og innsamlingssystemer og avsetningsmuligheter. Side 27 av 55

29 Målgrupper Målgruppene for de ulike ordningene varierer fra tilnærmet hele kjeden (dvs. fra forbrukere/brukere til sluttbehandling/gjenbruk), til mer prioritert fokusering på en eller flere utvalgte deler av systemet. Ett typisk trekk er at ordninger for husholdningsprodukter med lav eller negativ materialverdi ofte har høy fokus på innsamlingssystemer og sortering/kildesortering i kommunene (f. eks. drikkekartong), mens ordninger med høyere materialverdi ofte har høyere fokus på avsetningsleddet (f. eks. blybatterier og brunt papir). Ingen av selskapene har angitt produsentene som målgruppe. Produsentene er først og fremst angitt som eiere i returselskapene. Noen selskaper angir at de ønsker å utvide målgruppene til å omfatte flere aktører, f. eks. importører, varehandelen og gjenbruksvirksomhet. Oppgaver Tabell 5.2 viser resultatet av kartleggingen i forhold til hvilke oppgaver returselskapene angir at de har. Tabell 5.2: Oppgaver i returselskapene Oppgave Andel returselskaper med angitt oppgave 5 i. informasjon/holdningsskapende arbeid 100 % (et selskap angir at lite informasjonsvirksomhet) ii. støtte e.l. innsamling/transport ca. 85 % iii. støtte e.l. til gjenvinningsvirksomhet ca. 60 % iv. gjenvinningsvirksomhet ca. 7 % (bare ett selskap, Norsk Glassgjenvinning, NGG) v. datainnsamling og rapportering til 100 % myndighetene vi. myndighetskontakt 100 % Undersøkelsen viser at alle selskapene driver informasjonsvirksomhet, datainnsamling og har myndighetskontakt, mens nesten alle har en eller annen form for støtte i forhold til innsamling og transport. Over halvparten gir også støtte til gjenvinningsvirksomhet, mens bare ett selskap også utfører operativ gjenvinningsvirksomhet. Informasjonskanaler Tabell 5.3 viser en oversikt over hvilke informasjonskanaler selskapene benytter seg av i sitt informasjonsarbeid.. Tabell 5.3: Informasjonskanaler for returselskapene Informasjonskanal Andel returselskaper som anvender angitt informasjonskanal 6 i. hjemmesider egen virksomhet 100 % ii. andres hjemmesider 100 % (linker e.l.) iii. annonser fagtidsskrift ca. 90 % (ett selskap bruker ikke denne kilden, ett annet bruker den lite) iv. avisartikler ca. 60 % (4 selskaper sier de ikke bruker denne kanalen, 3 andre sier de bruker den lite) v. foredrag seminarer/kurs/konferanser ca. 80 % (ett selskap sier de ikke deltar og ett selskap sier de deltar lite) vi. utstillinger seminarer/kurs/konferanser ca. 80 % (ett selskap sier de ikke deltar og ett selskap sier de deltar lite) vii. TV/radio ca. 70 % (ett selskap sier de ikke bruker, mens 6 stk. sier de bruker lite) 5 Undersøkelsen omfatter 14 ulike returselskaper/materialselskaper 6 Undersøkelsen omfatter 14 ulike returselskaper/materialselskaper Side 28 av 55

30 Undersøkelsen viser at alle selskapene bruker egne og andres hjemmesider til informasjonsarbeid, mens nesten alle anvender annonser i fagtidsskrifter som informasjonskanal. Deltakelse på seminarer og kurs gjøres av godt over halvparten, mens litt over halvparten bruker avisartikler/presseoppslag. TV og radio er minst brukt av de angitte informasjonskanalene, og begrunnelsen er at dette er dyrt. Hjemmesider og fagtidsskrifter er angitt som de informasjonskanalene som er oftest/hyppigst brukt Dagens avtale/forskrift Er avtalen et hensiktsmessig virkemiddel for å nå fastsatte mål Tilbakemeldingene fra de ulike returselskapene i forhold til avtalen som et virkemiddel for å nå målene varierer en del. Et gjennomgående trekk ved tilbakemeldingene er likevel at avtalene er utformet for en del år siden og at rammebetingelsene har endret seg en del siden avtalene ble inngått. Eksempler på endrede rammebetingelser er: - utarbeidelse/endringer av forskrifter innenfor de ulike avfallstypene, og implementering av nye eller endrede EU-direktiver (kasserte biler/elv, EE-avfall, batterier osv) - sammenslåing/samarbeid mellom returselskaper, endringer/teknologiutvikling innen sorterings- og sluttbehandlingsleddet - endringer i materialverdi - endrede avsetningsmuligheter - forurensningsmyndighetenes økte fokus på farlig avfall og sammensatte produkter de siste årene - endrede regler deponering (spesielt det varslede utvidede deponiforbudet) Et utvalg av uttalelser som er gitt i forhold til om avtalen er et hensiktsmessig virkemiddel for å nå de fastsatte målene er: - Bra med en frivillig avtale istedenfor offentlig avgift, har oppnådd gode resultater til en lav kostnad (en offentlig avgiftsordning er dyr å drifte, samt at frivillighet stimulerer til kreativitet ), - Bra å ansvarliggjøre bransjene gjennom en avtale, fremfor bare gjennom forskrift som kun retter seg mot et stort antall aktører (produsenter, importører osv.), - Avtalen har en funksjon fordi den gir bransjen forpliktelser, - Avtalen har en funksjon bl. a. i forhold til media/journalister og befolkningen for å synliggjøre at bransjen frivillig har påtatt seg et ansvar også for avfallet fra produktene de omsetter (ikke bare produktenes funksjon når de er i bruk), - Avgrenset produsentansvar gjør at man unngår unødige parallelle innsamlingssystemer (jfr. Sverige der det er lovfestet produsentansvar for alt), - Avtalene er laget i en annen tid, og forholdet bl. a. til økonomi og friryttere er dårligere ivaretatt, - Det er et sprik mellom de fastsatte målene i avtalen og målene i forskriften, - Målene i avtalene er nådd, og nye rammebetingelser tilsier en ny vurdering av målsetningene i avtalen, - Målsetningen er internasjonalt basert og bør ikke skjerpes i forhold til dette, - Avtalen er gammeldags, mens forskriften er mer moderne og mer detaljert. Side 29 av 55

31 Forhold utenfor eget returselskap som er viktig for måloppnåelse Et utvalg av faktorer som er nevnt om forhold utenfor eget returselskap, og som er viktig for måloppnåelse, er: - etterspørsel, materialverdi, - forskrift aktuell avfallstype (bil, batterier, EE-avfall, PCB-holdige isolerglassruter osv.), - gjenbruks-/gjenvinningsmuligheter, avsetningsmuligheter, - konkurranse mellom ulike returselskaper og mellom ulike avfallsaktører innenfor samme avfallstyper - nasjonal avfallshistorikk - miljøfokus (farlig avfall, klima osv.) - regelverk sluttbehandling (deponering og spesielt deponiforbud, forbrenning osv) Blant disse faktorene er materialverdi/etterspørsel og avsetningsmuligheter de to faktorene som er angitt flest ganger av de ulike returselskapene. Andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse Flere av returselskapene viser til at økt innsats innenfor de områdene de allerede har høy fokus på som en annen mulighet til bedre måloppnåelsen. Hvilke typer innsats varierer fra ordning til ordning. Samtidig viser også flere aktører til de utenforliggende faktorene nevnt ovenfor som viktige forhold utenfor egen virksomhet (spesielt avsetningsmuligheter, etterspørsel og materialverdi). Eksempelvis har økte råvarepriser bidratt til stor innsamlingsaktivitet for kasserte kjøretøy Forpliktelser innsamling og gjenvinning Målemetode, beregningsmetode I tabell 5.4 har vi gitte en oversikt over metoder for å måle forpliktelser til innsamling og gjenvinning. Tabell 5.4: Målemetoder innsamling og gjenvinning Parameter Målemetoder anvendt Kommentar Generert mengde Salgstall, importstatistikk, anslag, målinger kombinert med beregninger Store variasjoner i hvordan tallgrunnlaget for generert mengde avfall fra de ulike avfallstypene innhentes eller beregnes. Enkelte selskaper anvender samme Innsamlet mengde Materialgjenvunnet mengde Energiutnyttet mengde Annet Hovedsakelig målte og innrapporterte tall, men også beregnede tall basert på plukkanalyser og intervjuundersøkelser. Hovedsakelig målte og innrapporterte tall, men også beregnede tall basert på plukkanalyser og intervjuundersøkelser. Både målte/innrapporterte og beregnede tall tallgrunnlag over flere år. Kilder er bl. a. egne deklarasjonsskjemaer, rapportering fra underleverandører/- kontraktpartnere, myndighetseide registre (EE-registeret) Flere aktører praktiserer at innsamlet avfall levert til anlegg med større enn 50 % energi-utnyttelsesgrad, regnes som 100 % energiutnyttet mengde Ingen selskaper angir gjenbruk som sluttdisponering. Side 30 av 55

32 Datagrunnlagets validitet Flertallet av returselskapene angir at datakvaliteten er god. Samtidig angir enkelte selskaper at det er knyttet en viss usikkerhet til kvaliteten på data om generert mengde avfall (nevneren i angivelsen av returandel/innsamlingsprosent). Generelt sett er datakvaliteten på generert mengde bedre innenfor avfall fra produkter fremfor emballasje, spesielt pga. bedre tallgrunnlag fra import og omsetning. Flere selskaper angir at kravet om revisorbekreftelse av tallgrunnlaget sikrer god kvalitet. En annen faktor som er nevnt i denne sammenheng er hvilken aksept det er for det anvendte tallgrunnlaget, ikke bare hos myndighetene, men også blant medlemmene/tilsluttede virksomheter, blant eierne og i bransjen. Grunnlaget for skjerpede/høyere målsetninger Nesten alle aktørene angir at det ikke er grunnlag for å skjerpe målsetningene utover dagens nivå. Noen begrunnelser for dette er at: - noen selskaper oppfatter at de allerede har et krav om 100 prosent innsamling, bl. a. kasserte dekk, PCB-holdige isolerglassruter og oppladbare batterier, - noen selskaper anser at dagens målsetninger er høye nok, og at returgrad og gjenvinningsandel allerede er svært god, (riktig nivå bl. a. i forhold til kostnader og tilsvarende forpliktelser i andre land (blybatterier, EE-avfall, kasserte biler og enkelte emballasjefraksjoner)), - noen selskaper anser at en skjerpet målsetning samtidig med det utvidede forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall er vanskelig (bl. a. pga. sorterings- og avsetningsmuligheter, angitt for enkelte emballasjefraksjoner) For å legge til rette for fortsatt høy innsamling og om mulig øke returandelen ytterligere, har de ulike selskapene angitt følgende i forhold til hva selskapene selv kan gjøre: - opprettholde og videreutvikle informasjonsarbeidet - sikre god tilgjengelighet/leveringsmuligheter gjennom god geografisk dekning i innsamlingssystemet og opprettholdelse av transportstøtte - sikre gode avsetningsmuligheter, eksterne aktører nasjonalt eller i utlandet/internasjonalt - videreutvikle egen gjenvinningsvirksomhet og produksjon av nye råvarer (Norsk Glassgjenvinning) - markedspris for råvare er av enkelte ordninger angitt som den avgjørende faktoren for høy returandel Tilsvarende har selskapene angitt følgende i forhold til hva myndighetene kan gjøre for å legge til rette for å sikre høy innsamling og om mulig øke returandelen ytterligere: - videreføre eller øke tilsynet med alle aktører som har forpliktelser i systemene - opprettholde og videreutvikle samarbeidet/dialogen med de ulike selskapene og de ulike aktørene innenfor de ulike systemene - videreføre frivillige avtaler innenfor emballasjefraksjonene - utvikle og samordne reglene/systemene for hvordan datagrunnlaget skal utarbeides, dvs. avklare begrepsbruken og hvordan tallmaterialet som ligger til grunn for beregning av returandeler og gjenvinningsprosenter skal utarbeides og kvalitetssikres - arbeide for at alle offentlige innkjøp støtter arbeidet innenfor ordningene (bl. a. i forhold til de ulike emballasjesystemene) Side 31 av 55

33 5.1.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi Avtalens nytteverdi i tiden fremover Tilbakemeldingene fra de ulike returselskapene i forhold til nytten av avtalene for bransjene som et verktøy varierer en del. Noen angir at de anser at de tror avtalen vil ha høy nytte også i tiden fremover. Dette gjelder spesielt ordninger kun med avtale og da spesielt emballasje. Enkelte ordninger med både avtale og forskrift anser også at avtalen vil ha en nytteverdi i fremtiden. Andre angir derimot at de tror forskriften vil være et viktigere verktøy i tiden fremover, bl. a. fordi forskriften er nyere og mer detaljert enn avtalen, samt at forskriften er koordinert med tilsvarende krav i EU. Et gjennomgående trekk ved tilbakemeldingene er at flere av bransjene opplever usikkerhet i forhold til hvordan rammebetingelsene vil utvikle seg i tiden fremover. Avtalen mellom bransjene og Miljøverndepartementet er en av mange rammebetingelser. Flere av bransjene har uttalt at de er usikre på hvordan forurensningsmyndighetene vil forholde seg til avtalene i tiden fremover. Dette er kommet til uttrykk bl. a. i forbindelse med oppstart av foreliggende kartlegging, der flere aktører har stilt spørsmål om bakgrunnen for kartleggingen og om det forelå konkrete planer om endringer. Forsvarer nytten av ordningen kostnaden for drift av ordningen? Tilbakemeldingen fra bransjene er gjennomgående at de anser at kostnadene for drift av ordningene forsvarer nytten av ordningene, og beskriver nytten bl. a. som bra, svært bra og i høy grad. Andre faktorer som nevnes som nyttig, er innsamling av materialer med innhold av farlige stoffer (batterier, EE-avfall, PCB-holdige isolerglassruter) og innsamling av materialer med en høy materialverdi, slik at ordningene i stor grad dekker sine egne kostnader (blybatterier, EEavfall og brun papiremballasje). Andre bransjer viser til at produsentene/bransjen gjør en samfunnsinnsats i forhold til avfall, forsøpling og internasjonale krav. Representerer målsetningene et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå? Tilbakemeldingene antyder at forholdet til samfunnsøkonomi i liten grad er vurdert av de ulike bransjene. Det er likevel gjennomgående at ordningene som omfatter innsamling av materialer som inneholder farlige stoffer anses å ha god samfunnsøkonomi pga. faren for helse- og miljøskade (batterier, EE-avfall, kasserte biler, PCB-holdige isolerglassruter). En annen faktor som er nevnt i denne sammenhengen, er at den samfunnsøkonomiske nytten kan bli for lav dersom målsetningene settes for høyt. Dette betyr at kostnadene ved å samle inn de siste prosentene kan bli uforholdsmessig høye i forhold den samfunnsøkonomiske nytteverdien (dårlig marginalgevinst) Samarbeid med myndighetene/bransjene Samarbeid De ulike returselskapene beskriver samarbeidet med forurensningsmyndighetene som ryddig, konstruktivt, komfortabelt, greit, bra eller godt. Noen returselskaper påpeker samtidig at det er en utfordring å få tilstrekkelig forståelse hos forurensningsmyndighetene for de økonomiske sidene ved ordningene. Enkelte selskaper har også uttalt at de til tider skulle ønske det var lettere å få forurensningsmyndighetene til å delta i diskusjonene og vurderingene av ordningene. For flertallet av ordningene skjer kontakten med myndighetene først og fremst gjennom den årlige rapporteringen. Annen kontakt skjer mer etter behov, bl. a. ved endringer eller innføring av forskrifter. Denne avgrensningen er fra myndighetene uttrykt som ønskelig bl. a. ut i fra ordningenes intensjon om at bransjene selv skal ta et mest mulig selvstendig/frivillig ansvar uten å binde opp offentlige ressurser. Side 32 av 55

34 Rapportering Flertallet av bransjene anser ikke at det er behov for å endre dagens rapporteringsform. Unntaket fra dette er innenfor emballasjesektoren, der det til en viss grad er uttalt at rapporteringsskjemaene og fremgangsmåten kan endres bl. a. for å sikre likebehandling og for å forenkle/forbedre rutinene. Behovet for endringer er først og fremst knyttet behovet for utvikling av felles eller ensartet begrepsbruk og definisjoner. Andre myndigheter Kommunene er for mange av ordningene en viktig deltaker og samarbeidspartner for de ulike bransjene. Forholdet til kommunene har ikke vært tatt opp direkte med returselskapene gjennom kartleggingen, men temaet er kort omtalt nedenfor som et særskilt tema. Utover dette er Konkurransetilsynet nevnt som en annen offentlig myndighet som har vurdert enkelte av ordningene. Detaljer omkring denne kontakten har ikke vært en del av denne kartleggingen Samarbeid med andre bransjer Kartleggingen viser at samarbeid mellom ulike returselskaper først og fremst skjer mellom selskaper med avfallstyper som er relativt like (spesielt innenfor emballasje) eller avfallstyper som naturlig hører sammen (blybatterier, kasserte biler, EE-avfall o.l.). For plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong er samarbeidet formalisert ved at Grønt punkt Norge drifter returordningene. For de øvrige ordningene er samarbeidet mer sporadisk og mer ad-hoc preget. Flere aktører angir at de har et samarbeid med andre ordninger, f. eks. ved felles informasjonsinnsats/-kampanjer gjennom organisasjoner som LOOP, Grønt Punkt Norge, Norsk forening for farlig avfall (NFFA), Avfall Norge, Den Norske Emballasjeforening (DNE) og Næringslivets emballasjeoptimeringskomite (NOK). Samarbeidet med disse organisasjonene foregår også direkte mot den enkelte ordningen. For enkelte aktører er det også uttalt at de ikke ønsker noe samarbeid med andre aktører, fordi dette svekker den ønskelige konkurransen mellom selskaper som opererer innenfor samme avfallstype/marked. Flere aktører innenfor EE-avfallssystemet er eksempler på dette. 5.2 Informasjon fra intervjuer av SFT og MD Organisasjon og administrativ virksomhet Årsverk, administrasjon, oppfølging og drift av ordningen Planlagte antall årsverk benyttet på oppfølging av alle produsentansvarsordningene i Statens forurensningstilsyn (SFT) i 2008 er i underkant av 1,5 årsverk. SFT opplyser at ressursbruken for oppfølging av ordningene har vært betydelig høyere i tidligere år. Årsaker til dette er bl. a. implementering av nye forskrifter (EE-avfall), omlegging av systemet for kasserte kjøretøy, klagesaker innen bl. a. drikkevarer samt oppfølging og tilsyn innenfor prioriterte ordninger med farlige stoffer (bl. a. PCB-holdige isolerglassruter). I Miljøverndepartementet (MD) er det opplyst at det anvendes ca. 0,5 årsverk hvert år til oppfølging av de samme ordningene. Dette betyr at forurensningsmyndighetene nå normalt bruker til sammen ca. 2 årsverk på løpende oppfølging av produsentansvarsordningene. I tillegg til dette kommer mer periodevis ressursbruk i forbindelse med annen oppfølging som forskriftsarbeid, tilsyn, informasjon, EU-arbeid, internasjonalt arbeid o.l. Side 33 av 55

35 Budsjett Kartleggingen viser at myndighetene i liten grad budsjetterer med særskilte midler til løpende oppfølging av ordningene. Det eneste tilnærmet faste bidraget fra forurensningsmyndighetene de siste årene har vært Miljøverndepartementets basistilskudd til retursamarbeidet i stiftelsen LOOP med 0,5 millioner kr per år. Figur 5.1 Oversikt over tilskudd til LOOP fra Miljøverndepartementet Tilskudd til LOOP fra Miljøverndepartementet kr Tilskudd til LOOP fra Miljøverndepartementet Utover dette har SFT sporadisk bevilget midler til avgrensede utredninger innenfor de ulike ordningene. I 2007 omfattet dette et bidrag på ,- kr til en analyse av en avfallsfraksjon fra oppmaling (shredding) av kasserte biler. Rapportering, harmonisering, hensiktsmessighet og forbedring Den årlige rapporteringen til SFT er i stor grad harmonisert, bl. a. ved bruk av standardiserte skjemaer og samme rapporteringsfrist (1. april). Innsendelsen av standardskjemaet skjer normalt elektronisk, mens de utdypende vedleggene oversendes i papirutgaver. Rapporteringen fra EEavfallsordningen avviker fra dette systemet, der rapporteringen skjer til et eget produsentregister (EE-registeret) iht. egne rutiner. SFT anser at dagens rapportering i hovedsak er hensiktsmessig. Det er imidlertid fra SFTs side angitt et stort behov for en standardisering/harmonisering bl. a. i forhold til begrepsbruken og i forhold til ulike måle- og beregningsmetoder innenfor de ulike ordningene. SFT opplyser at de ulike returselskapene bruker tildels betydelige ressurser på å fremskaffe tallmaterialet i årsrapportene til forurensningsmyndighetene. SFTs gjennomgang av årsrapportene omfatter kontroll av rapportene bl. a. i forhold til kravene og målsetningene i avtalene og forskriftene samt utviklingstrender i forhold til tidligere årsrapporter. Etter dette gir SFT normalt skriftlige tilbakemeldinger til hvert returselskap. SFT utarbeider ingen offentlige sammenstillinger av tallmateriale fra årsrapportene. SFT publiserer normalt en oversikt over prosentvis måloppnåelse for emballasjeordningene. Offentligheten henvises til de enkelte selskapene for å finne sammenstilt informasjon fra dette tallmaterialet. Side 34 av 55

36 Informasjonskanaler I tabell 5.5 er det gitt en oversikt over hvilke informasjonskanaler som SFT og MD oppgir at de bruker. Tabell 5.5: Informasjonskanaler for SFT og MD Informasjonskanal Nyhetssaker Hjemmesider Produsentregister Direkte tilbakemelding fra returselskapene Fylkesmennenes miljøvernavdeling LOOP Annet Angitt bruk av informasjonskanal Enkelte pressemeldinger Nyhetssaker på myndighetenes og returselskapenes hjemmesider Særskilt produsentregister for EE-avfall (EE-registeret) (hjemmeside og rapporter) SFT gir årlig tilbakemelding på årsrapport til hver ordning, og direkte brev eller e-poster etter behov Gjennom tilsyn/tilsynsaksjoner hovedsakelig innen farlig avfall i det siste MD gir tilskudd til drift og er observatør i styret til Loop Noe deltagelse og innlegg på seminarer og kurs Dagens avtale/forskrift Er avtalen et hensiktsmessig virkemiddel for å nå fastsatte mål Tilbakemeldingene fra SFT og MD i forhold til avtalen som et virkemiddel for å nå målene varierer en del avhengig av hvilken ordning det er snakk om. SFT sier samtidig at de ikke har foretatt noen særskilt vurdering av om avtalene er et hensiktsmessig virkemiddel, men at de har konsentrert seg om å vurdere de enkelte ordningenes måloppnåelse. En utdypning om nytteverdien av avtalen historisk sett og i tiden fremover er gitt i kap Andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse SFT og MD oppgir flere andre forhold enn avtalene som bidrar til dagens nivå for innsamling og gjenvinning: - forskrifter - implementering av EU-direktiver - materialverdi - avsetningsmuligheter - innsamlingsløsninger og evt. transportstøtte mv. - sorteringsløsning - forbud mot deponering av nedbrytbart avfall Til tross for at det finnes flere faktorer som til sammen eller hver for seg påvirker returandelen, er det ingen i SFT og MD som i denne sammenhengen har oppgitt at avtalene bør avvikles. SFT og MD har i liten grad gitt tilbakemeldinger om hva de på sikt ser for seg som alternative måter å nå målsetningene på i forhold til dagens avtaleregime.. Samtidig har MD beskrevet at de mener det er viktig å se helheten i dagens produsentansvarsordninger før de uttaler seg i forhold til bruken av virkemidler i fremtiden. Med helheten menes hele systemet med avtaler, forskrifter, sluttbehandlingsavgift, innsamlings- og sorteringsløsninger, materialverdier, avsetningsmuligheter, behandlingskapasitet, eksport osv. Side 35 av 55

37 5.2.3 Forpliktelser - innsamling og gjenvinning Datagrunnlagets validitet SFT har oppgitt at de ikke har foretatt noe vesentlig arbeid for å kontrollere validiteten til datagrunnlaget fra de ulike produsentansvarsordningene. For noen ordninger angir SFT at de har inntrykk av at dataene har en relativt god kvalitet. For andre ordninger angir SFT at de ikke har noe godt grunnlag for å vurdere eksakt hvor god kvaliteten til tallmaterialet er, og at de må ha tillit til at returselskapene har foretatt nødvendig kvalitetssikring av tallmaterialet. SFT uttaler at en del av tallmaterialet er totaltall bl. a. basert på gjennomsnittsberegninger, og at det uansett fremgangsmåte vil være en viss usikkerhet i datagrunnlaget ( de store talls lov ). Dette innebærer at det vil være vanskelig, eller kreve uforholdsmessig mye ressurser, å fremskaffe tallmateriale som er tilnærmet 100 prosent riktig. Grunnlaget for skjerpede/høyere målsetninger SFT oppgir at de ikke har vurdert om det er grunnlag for å skjerpe målsetningene for de ulike ordningene. SFT sier generelt at skjerpede målsetninger også vil kreve økt oppfølging fra myndighetenes side. SFT angir samtidig at målsetningene i flere av ordningene er bestemt av forhold i EU eller i utlandet forøvrig. SFT opplyser ellers at de har mest fokus på om det forekommer raske endringer eller fall i innsamlings- eller gjenvinningsgrad for å følge opp slike endringer raskest mulig. MD har angitt at de ikke kjenner godt nok til om det er grunnlag for å skjerpe målsetningene, og at det er en av begrunnelsene for å utføre den foreliggende kartleggingen. Hva myndighetene kan gjøre for å legge til rette for økt returandel: SFT har nevnt noen tiltak som myndighetene kan bidra med for å sikre god måloppnåelse: - sikre god dialog - mer tilsyn - tydeligere regelverk - bedre oppfølging av produsenter/importører og - mer informasjon MD på sin side har nevnt de samme tiltakene som SFT. Samtidig har MD har angitt at produsentene og importørene selv skal ta et ansvar for en høyest mulig returandel, iht. intensjonen med økt produsentansvar Avtalenes/ordningenes nytteverdi Avtalens nytteverdi i historisk perspektiv og i tiden fremover En gjennomgående tilbakemelding fra myndighetene er at de frivillige bransjeavtalene har hatt en svært viktig funksjon i den første tiden. Funksjoner som ble betraktet som sentrale i den første tiden var: - ansvarliggjøring - frivillighet - inkludering - behovet for å forholde seg til et fåtall aktører/bransjen istedenfor mange produsenter/importører. Side 36 av 55

38 Avtalenes betydning anses som endret med tiden. Det pekes da bl. a. på følgende årsaker: - avtalene var en start for å inkludere bransjene - kravene i avtalene er litt runde og lite konkrete - det finnes i dag forskrifter innen flere av ordningenes virkeområde, som er mer konkrete/detaljerte (bl. a. på grunn av behov for direkte krav mot produsenter/importører, og fordi Norge har implementert EU-direktiver). Hverken SFT eller MD har gitt noen klare uttalelser om hvilken nytteverdi avtalene vil ha i fremtiden. MD uttaler at de har et behov for å vurdere helheten for alle ordningene for å bedømme avtalenes nytteverdi i fremtiden. I denne sammenhengen vil foreliggende kartlegging være en del av grunnlaget. Forsvarer kostnaden for drift av ordningen nytten av ordningen? SFT uttaler generelt at det er viktig å se sammenhengen mellom nytte og kostnader, og at dette også kan omfatte en vurdering av miljøproblemene fra avfallstypene i disse ordningene i forhold til andre miljøproblemer, som f. eks. miljøgifter og klima. Utover dette nevner SFT at dersom ordningene omfatter farlige stoffer (f. eks. PCB-holdige isolerglassruter, miljøskadelige batterier osv.), så vil nytteverdien og miljøgevinsten av ordningene generelt være høy. Representerer målsetningene et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå? SFT nevner som et eksempel at kravene for emballasjeordningene er EU-bestemte krav (med unntak av drikkekartong), og at de ikke bruker ressurser på å vurdere kostnader eller samfunnsøkonomien ved driften av ordningene. MD angir at de ikke kjenner kostnadene ved drift av de ulike ordningene, samtidig som de presiserer at det er et generelt krav at ordningene skal ha et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå Samarbeid med bransjene Samarbeid med bransjene/ordningene Tilbakemeldingene fra SFT er gjennomgående at samarbeidet med de ulike bransjene og returselskapene i dag er bra eller godt. Samtidig angir SFT at samarbeidet innenfor enkelte av ordningene til tider har vært ganske krevende og utfordrende. Angitte årsaker til utfordringene har bl. a. vært ulik innsikt og forståelse for økonomi, ulike forventninger til bidrag fra forurensningsmyndighetene samt usikkerheter i oppstarts- og innkjøringsfase eller ved endringer av ordningene. Som nevnt er mottak og tilbakemelding til årsrapportene/rapportene den viktigste kommunikasjonen med de fleste selskapene. Utover dette skjer samarbeidet bl. a. i egne møter etter behov. MD angir at samarbeidet med bransjene og selskapene er konstruktivt og nyttig, samtidig som det kan oppstå utfordringer ved at bransjen forventer MDs engasjement i saker som ikke er naturlig å tillegge myndighetene. Sanksjoner SFT angir at sanksjoner ikke er anvendt overfor emballasjeselskapene, men at sanksjoner er anvendt overfor både EE-ordningen, bilvrakordningen og overfor ordningen for kasserte PCBholdige isolerglassvinduer Samarbeid mellom bransjene SFT angir at samarbeidet mellom de ulike aktørene innenfor ordningene varierer fra ordning til ordning. For eksempel innenfor emballasje er SFTs inntrykk at samarbeidet er relativt nært, mens samarbeidet mellom returselskapene innen EE-avfall i dag er mer preget av konkurranse. SFT har også nevnt at handelen er en aktør som i økende grad ønsker å fremme sitt syn. Dette gjelder bl. a. emballasje, men det er opplyst at dette ikke har påvirket SFTs arbeid direkte. Side 37 av 55

39 Innenfor andre ordninger har handelen en litt annen rolle (f. eks. som eier i Ruteretur) og bidrar i samme retning som de øvrige aktørene i ordningen. MD angir at de i utgangspunktet forholder seg til evt. endringer i samarbeid mellom bransjene ved å ta det til etterretning og at de ønsker å holde seg orientert. MD angir samtidig at dersom samarbeidet mellom bransjene bidrar til at grunnlaget for avtalene forrykkes, må de foreta en vurdering av den nye situasjonen. Side 38 av 55

40 6 MÅLOPPNÅELSE, SAMMENSTILLING AV DATA OM INNSAMLING OG GJENVINNING 6.1 Ordninger med bransjeavtaler For emballasje er det opplyst at alt som samles inn går til gjenvinning. Oppgitt gjenvunnet mengde i figurene tilsvarer innsamlet mengde. Tallgrunnlaget for figurene og måloppnåelsen er gitt i vedlegg 2 til rapporten. Fordelingen mellom ulike gjenvinningsmetoder (material- og energigjenvinning) er også angitt i vedlegget der det foreligger eller har vært tilgjengelige data om dette Plastemballasje og EPS/ isopor Figur 6.1 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 80 prosent for plastemballasje er nådd i 2004 og i Gjenvinningsandelen har vært relativt nær målsetningen alle årene siden Underlagsmaterialet viser ellers at målsetningen om 30 prosent materialgjenvinning så vidt ble nådd i 2007 for første gang. Figur 6.1 Oversikt over generert mengde og gjenvunnet mengde plast Generert og gjenvunnet - Plast ordinær tonn ,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav Kilde: Grønt Punkt Norge ( ), Hjellnes COWI (1999), SFT ( ), TimeBox (2002) Figur 6.2 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for EPS er nådd i 2003, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen med god margin i alle årene etter dette. Figur 6.2 viser ellers at innsamlingen og gjenvinningen før 2003 var markert lavere enn i perioden etter Underlagsmaterialet viser at målsetningen om minst 50 prosent materialgjenvinning av denne gjenvinningsandelen ikke er nådd. Side 39 av 55

41 Figur 6.2 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde EPS i perioden Generert og gjenvunnet - EPS tonn ,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav 10,0 % 0,0 % Kilde: Grønt Punkt Norge ( ), SFT ( ), TimeBox (2002) Emballasjekartong Figur 6.3 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for emballasjekartong ble nådd allerede i 2001, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen alle årene siden dette. Underlagsmaterialet viser ellers at målsetningen om minst 50 prosent materialgjenvinning av denne gjenvinningsandelen er nådd i alle år siden Figur 6.3 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde emballasjekartong i perioden Generert og gjenvunnet - Emballasjekartong tonn ,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav 0,0 % Kilde: Grønt Punkt Norge ( ), Hjellnes COWI (1999), Emballasjeretur ( ) Side 40 av 55

42 6.1.3 Drikkekartong Figur 6.4 viser at målsetningen om en materialgjenvinningsandel på 60 prosent for drikkekartong ble nådd i 2005, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen med god margin årene etter dette. Figur 6.4 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde drikkekartong i perioden Generert og gjenvunnet - Drikkekartong tonn Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav gjenvinning 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Kilde: Grønt Punkt Norge ( ), Hjellnes COWI (1999), Emballasjeretur ( ) Brunt papir Figur 6.5 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for brunt papir ble nådd allerede i 1999, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen med god margin alle årene siden dette. Underlagsmaterialet viser ellers at målsetningen om minst 65 prosent materialgjenvinning av denne gjenvinningsandelen også har vært nådd med god margin i alle år. Side 41 av 55

43 Figur 6.5 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde brunt papir i perioden Generert og gjenvunnet - rapportert til SFT tonn/år Kilde: Norsk Resy AS Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Myndighetskrav 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Metallemballasje Figur 6.6 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for metallemballasje ble nådd i 2002, og at gjenvinningsandelen har vært lik eller over målsetningen alle årene siden dette. Figur 6.6 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde metallemballasje i perioden Generert og gjenvunnet - NMG tonn ,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % ,0 % * Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav 10,0 % 0,0 % Kilde: Norsk Metallgjenvinning AS Side 42 av 55

44 6.2 Ordninger med bransjeavtale og forskrift Blybatterier ( ) Figur 6.7 viser at målsetningen om en innsamlingsandel på 95 prosent for blybatterier har vært nådd i hele perioden 2000 til Figuren viser samtidig at gjenvinningsgraden er meget høy og ligger i området rundt 100 prosent i samme periode. Årsaken til at gjenvunnet mengde i enkelte år overstiger innsamlet mengde er fra returselskapet forklart med lagerendringer. Figur 6.7 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde blybatterier i perioden Måloppnåelse blybatterier tonn Generert tonn Innsamlet tonn Gjenvunnet tonn Innsamlingsgrad % Gjenvinningsgrad % Myndighetskrav innsamling % 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 % Kilde: AS Batteriretur Portable oppladbare batterier og industribatterier Figur 6.8 viser at målsetningen om at alle/praktisk talt alle nikkel-kadmiumbatterier (angitt som 100 prosent i figuren) er nådd alle årene unntatt ett. Årsaken til denne høye innsamlingsgraden er at den genererte mengden er relatert til den mengden batterier som importørene/produsentene innenfor Rebatt AS sitt retursystem har tilført markedet. Med andre ord så har Rebatt AS sitt retursystem samlet inn batterier fra importører/produsenter som ikke er tilsluttet det eksisterende retursystemet. Figuren viser samtidig at gjenvinningsgraden er høy og over 100 prosent for 6 av de 8 årene i samme periode. Årsaken til at gjenvunnet mengde i enkelte år overstiger innsamlet mengde er fra returselskapet forklart med lagerendringer. Side 43 av 55

45 Figur 6.8 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde Ni-Cd-batterier i perioden Måloppnåelse nikkel-cadmium batterier , , ,0 kg % , , ,0 Kilde: Rebatt AS Generert kg Innsamlet kg Gjenvunnet kg Innsamlingsgrad % Gjenvinningsgrad % Myndighetskrav innsamling % Kasserte dekk ( ) Figur 6.9 viser at målsetningen om høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk (angitt som 100 prosent i figuren) er nådd med god margin i perioden 2001 til Årsaken til en innsamlingsgrad på over 100 prosent skyldes at returselskapet (Norsk Dekkretur AS) har beregnet innsamlingsgraden i forhold til den markedsandel medlemmene representerer (86 prosent i 2007). Figuren viser samtidig at gjenvinningsgraden er høy og over 100 prosent for de 5 siste årene. Årsaken til at gjenvunnet mengde i enkelte år overstiger innsamlet mengde er fra returselskapet forklart med lagerendringer. Figur 6.9 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde dekk i perioden Kasserte dekk, Norsk Dekkretur AS (NDR) , ,0 120,0 100,0 tonn ,0 % ,0 40,0 20, ,0 Generert NDR* tonn Innsamlet** tonn Gjenvunnet tonn Innsamlingsgrad % Gjenvinningsgrad % Myndighetskrav innsamling % Side 44 av 55

46 Kilde: Norsk Dekkretur AS Elektriske og elektroniske produkter EE-avfall totalt: Figur 6.10 viser totalt innsamlet mengde EE-avfall i Norge i årene 2006 og Revidert regelverk for EE-avfall (kap. 1 i avfallsforskriften) trådte i kraft i 2006, og fra og med dette året er datagrunnlaget for denne avfallstypen blitt utarbeidet av EE-registeret, som eies av SFT. For tiden finnes fire kollektivt finansierte returselskaper innenfor EE-avfallssystemet (Elretur AS, Renas AS, Eurovironment AS og Ragn-Sells Elektronikkretur AS). Tallmaterialet er summen av alt avfall som er levert/samlet inn til disse fire selskapene. Elretur AS og Renas AS er de to største selskapene innenfor ordningen, og vi har valgt å se nærmere på måloppnåelsen for disse. Figur 6.10 Oversikt over generert og gjenvunnet EE-avfall totalt i perioden EE-avfall totalt tonn Innsamlet mengde Kilde: EE-registeret Elretur AS Figur 6.11 viser at den tidligere målsetningen om en samlet innsamlingsandel på 80 prosent for EE-avfall innenfor Elretur sitt opprinnelige ansvarsområde (hvitevarer og forbrukerelektronikk) ble nådd i alle årene fra 2000 til Gjenvinningsandelen har også vært høy i den samme perioden, med en materialgjenvinningsgrad på mellom 73 til 82 prosent. Myndighetskravene og målsetningene for selskapet følger fra og med 2006 kravene i revidert forskrift. Side 45 av 55

47 Figur 6.11 Oversikt over generert og gjenvunnet EE-avfall Elretur AS i perioden Måloppnåelse Elretur AS tonn Generert (tonn) Innsamlet (tonn) Gjenvunnet (tonn) Innsamlingsgrad % Gjenvunnet % Materialgjenvinning % Energigjenvinning % Myndighetskrav innsamling % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilde: Elretur AS Renas AS Figur 6.12 viser at den tidligere målsetningen om en samlet innsamlings-/gjenvinningsandel på 80 prosent for EE-avfall innenfor Renas sitt opprinnelige ansvarsområde (næringselektro) ble nådd i årene fra Myndighetskravene og målsetningene for selskapet følger fra og med 2006 kravene i revidert forskrift Figur 6.12 Oversikt over generert og gjenvunnet EE-avfall RENAS AS i perioden Generert, innsamlet og gjenvunnet - RENAS tonn ,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % ,0 % Kilde: Renas AS Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) Innsamlingsgrad % Myndighetskrav innsamling (%) % gjenvunnet Side 46 av 55

48 6.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer Figur viser at antallet innsamlede PCB-holdige isolerglassruter har økt jevnt i hele perioden frem til 2006, men at det fra og med 2007 har skjedd en utflating i antall innsamlede ruter. Samtidig illustrerer figuren at antatt årlig potensiale for generert antall PCB-holdige isolerglassruter nå er lavere enn faktisk innsamlet, noe som av returselskapet (Ruteretur AS) er forklart med bl. a. høy byggeaktivitet. Figur 6.13 Oversikt over innsamlet mengde PCB-holdige isolerglassruter i perioden Kilde: Ruteretur AS (Årsrapport 2007) 6.3 Forskriftsbaserte ordninger Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel 4 Bilvraksystemet har til nå vært administrert av SFT. Det framgår av Miljøverndepartementets budsjett for 2006 og 2007 at det årlig blir innlevert om lag bilvrak. Dette gir en innsamlingsgrad på i størrelsesorden 95 prosent. Med dagens behandling av bilvrak oppgis gjenvinningsgraden for bilvrak til om lag 80 prosent. Av Autoreturs årsrapport for 2007 til SFT fremgår følgende hovedtall: Returgrad: 90 % ( bilvrak / netto avregistreringer) Gjenvinningsgrad: 84 % ( kg) Ombruk: 16,6 % ( kg) Materialgjenvinning: 66,8 % ( kg) Energigjenvinning: 0,5 % ( kg) Deponi: 16,0 % ( kg) Side 47 av 55

49 6.4 Frivillige ordninger Glass Av figur 6.14 fremgår at returordningen for glassemballasje har hatt en gjenvinningsandel på omkring 90 prosent de siste 7 årene. Det angitte myndighetskravet på 60 prosent er kun basert på et tidligere forslag om målsetning. Det eksisterer ingen krav/målsetninger i forhold til denne emballasjetypen gjennom frivillige avtaler eller gjennom forskrifter. Returselskapet (Norsk Glassgjenvinning AS) rapporterer likevel frivillig til myndighetene på lik linje med de øvrige returselskapene innenfor emballasje. Figur 6.14 Oversikt innsamlet generert og gjenvunnet mengde glassemballasje i perioden Generert og gjenvunnet - NGG tonn Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Kilde: Norsk Glassgjenvinning AS Side 48 av 55

50 7 SÆRSKILTE TEMAER Gjennom kartleggingsarbeidet har vi gjort enkelte observasjoner som det ikke har vært naturlig å beskrive i sammenheng med hovedtemaene i foranstående kapitler. Vi synes likevel disse observasjoner kan være nyttige for Miljøverndepartementets videre vurdering av bransjeordningene. 7.1 Utvikling av ordningene, avtalene og forskrifter Oversikt tidspunkter avtaler og forskrifter Tabell 7.1 gir er en samlet oversikt over produsentansvarsordningene med dato for gjeldende bransjeavtale og årstall for innføring av aktuelle forskrifter. Årstall for tidligere versjoner av avtalene og forskriftene er også angitt i tabellen. Tabell 7.1: Oversikt over datoer og årstall for avtaler og forskrifter innen de ulike produsentansvarsordningene (i 2004 ble alle forskrifter samlet i ny avfallsforskrift) Avfallstype Dato avtale (tidligere versjoner) Årstall forskrift (årstall endring) Produsentansvarsordninger kun med bransjeavtale (bransjeordninger) Plastemballasje og EPS, ( ) - Emballasjekartong ( ) - Drikkekartong ( ) - Brunt papir ( , ) (1994, senere opphevet) Metallemballasje ( ) - Produsentansvarsordninger med både bransjeavtale og forskrift Blybatterier (endret 1994) Andre batterier (endret 1994) Dekk (endret 2001) Elektriske og elektroniske (endret 2005) produkter (EE) PCB-holdige isolerglassvinduer Produsentansvarsordninger kun med forskrift Kasserte kjøretøy Drikkevare-emballasje Frivillig produsentansvarsordninger (uten avtale eller forskrift) Glassemballasje Ordninger kun med bransjeavtale og frivillige ordninger, emballasje Tabell 7.1 viser at ordningene for emballasje har vært håndtert samtidig og samlet, både ved opprinnelig inngåelse i 1995 og ved revisjonen av avtalen i Selv om gjenvinningsmålsetningene er forskjellige i avtalene, så er utformingen/disposisjonen i avtalene utformet etter samme mal. Dette betyr at de har lik ordlyd og kapittelinndeling for de delene som ikke er spesifikk for den enkelte ordning. Begrunnelsen for denne likebehandlingen har etter vår informasjon bl. a. vært å sikre mest mulig like rammebetingelser for de ulike emballasjetypene. Side 49 av 55

51 7.1.3 Ordninger med bransjeavtale og forskrift, og ordninger med kun forskrift Som det fremgår av tabell 7.1, har ordningene med både bransjeavtale og forskrift kommet i stand på ulike tidspunkter i hele perioden mellom 1990 og frem til de siste endringene i De ulike tidspunktene for inngåelse av avtalene kombinert med andre opplysninger fra kartleggingen, underbygger at disse ordningene i stor grad har utviklet seg individuelt. Dette skyldes spesifikke behov og ulike rammebetingelser for hver avfallstype/bransje, men også varierende prioriteringer fra myndighetene og i de ulike bransjer over tid. Utviklingen av disse ordningene har i mindre grad skjedd gjennom et systematisk arbeid for å utvikle ordninger med like rammebetingelser. Det er i ett intervju påpekt at manglende samsvar mellom krav i forskrift og krav i bransjeavtale kan være problematisk. 7.2 Faktorer som har påvirket utviklingen Kartleggingen har fremhevet noen typiske faktorer som har påvirket utviklingen av ordningene utover de direkte forpliktelsene i avtalene eller som følger av disse. Eksempler på årsaker som er angitt å ha påvirket utviklingen innenfor de ulike ordningene er gitt i tabell 7.2. Tabell 7.2: Eksempler på faktorer som har påvirket ordningene Avfallstype Produsentansvarsordninger kun med bransjeavtale (bransjeordninger) Plastemballasje Emballasjekartong Drikkekartong Brunt papir Metallemballasje Produsentansvarsordninger med både bransjeavtale og forskrift Blybatterier Andre batterier Dekk Elektriske og elektroniske produkter (EE) PCB-holdige isolerglassvinduer. Produsentansvarsordninger kun med forskrift Kasserte kjøretøy Drikkevare-emballasje Frivillig produsentansvarsordninger (uten avtale eller forskrift) Glassemballasje Eksempler på faktorer som har påvirket utviklingen innenfor de ulike ordningene Miljø- og klimafokus i samfunnet, internasjonale krav Miljø- og klimafokus i samfunnet, internasjonale krav Miljø- og klimafokus i samfunnet, internasjonale krav Etterspørsel, materialverdi, produsentansvar Etterspørsel, verdi råvare, avsetningsmuligheter, felles innsamling med glassemballasje Etterspørsel, verdi råvare, avsetningsmuligheter, innsamling av farlige stoffer, forskrift Innsamling og utfasing av farlige stoffer, forskrift Alternative avsetningsmuligheter (travbane, støyvoll o.l.), unngå forsøpling, forskrift Etterspørsel, verdi råvare, avsetningsmuligheter, innsamling av farlige stoffer, sammensatte produkter, økt forbruk og økte mengder avfall, avtaler med underleverandører, konkurranse mellom de ulike returselskapene, forskrift Utfasing av farlige stoffer i produkter, forskriften, innsamlingsløsning, tilgjengelighet Økt ansvarliggjøring av produsenter/importører, etterspørsel, verdi råvare, avsetningsmuligheter, kontraktørenes løsninger, materialknapphet, forskrift Forskrift Innsamling av glass var tidlig/først ute, godt/best kjente ordning for innsamling (iglo), Kilde: Intervjuer og andre opplysninger fra returselskaper og forurensningsmyndigheter, våren 2008 Som tabell 7.2 viser, er eksterne forhold og rammevilkår nevnt av flere aktører. Blant annet er miljø- og klimafokusering i samfunnet fremført som viktige faktorer sammen med råvareverdier, faktiske avsetningsmuligheter og juridiske forhold/regelverk. Side 50 av 55

52 7.3 Mengder, vederlag og ressursbruk Det er store forskjeller mellom de ulike produsentansvarsordningene og hva som er grunnlaget for ordningene. Eksempler på slike forskjeller er følgende: - innsamlet materiale har svært forskjellig verdi som returbasert råvare - utvikling i råvarepriser varierer (som eksempel har stålprisene økt sterkt) - innsamlingskostnadene varierer betydelig, samt hvor mye innsamlingen støttes økonomisk fra material-/returselskapenes side (som eksempel drikkekartong i forhold til bølgepapp) - forskjell i hva som er viktigste opprinnelsessted for avfall (som eksempel drikkevareemballasje i husholdningene sammenlignet med PCB-holdige isolerglassruter i byggenæringen) - store variasjoner i mengde(som eksempel 200 tonn Ni-Cd batterier sammenlignet med tonn brun fiber) Variasjonen i generert mengde av ulike emballasjetyper er vist i figur Figur 7.1 Utvikling i generert mengde emballasje i perioden Generert mengde - emballasje samlet tonn RESY NMG NGG DK EK Plast EPS Da produsentansvarsordningene er svært ulike, kan det være vanskelig å foreta en direkte sammenligning av de forskjellige ordninger basert på parametre som - antall ansatte - total ressursbruk - kostnad pr. tonn innsamlet vare - vederlagsstørrelse Tabell 7.3 gir som eksempel en oversikt over vederlagssatser innen emballasjekjedene. Side 51 av 55

53 Tabell 7.3 Vederlagssatser emballasje Vederlag ikke avgiftsbelagt Vederlag avgiftsbelagt Glassemballasje 5,8-17,8 øre/stk 9-27 ør/stk Metallemballasje ør/stk Plastemballasje 120 øre/kg Brun fiber 9 øre/kg Drikkekartong 2,9 øre/stk Kartongemballasje 51 øre/kg EPS 170 øre/kg Plastbærepose 1,2-1,8 øre/stk Farlig avfallsemballasje (FA-emballasje) 140 øre/kg Det fremheves at lav vederlagssats ikke nødvendigvis medfører lavere innsamling og gjenvinning enn høy vederlagssats. 7.4 Gratispassasjerer Et gjennomgående problem for flere av produsentansvarsordningene synes å være at de også er med å bekoster innsamlingen og sluttbehandlingen av avfall fra produsenter/importører som ikke er deltakere i noe bransjesamarbeid eller returselskaper. Disse aktørene benevnes gjerne som gratispassasjerer. Omfanget av gratispassasjerer varierer mellom de ulike ordningene. Gjennom kartleggingen er det angitt flere faktorer som kan bidra til å øke antallet gratispassasjerer: - avfall/materialer med negativ verdi - mange ulike typer produkter og sammensatte produkter - innhold av farlige stoffer - mange produsenter/importører - produkter med liten andel bransjeorganisering - ordninger med kun bransjeavtale uten forskriftsfestete plikter overfor produsenter og importører Samtidig er følgende faktorer vurdert å kunne redusere antallet gratispassasjerer: - avfall/materialer med positiv verdi (f. eks. metaller, brun fiber, bly i blybatterier) - få eller ingen farlige stoffer - få produsenter/importører - stor andel bransjeorganisering og sterke bransjeorganisasjoner - samarbeid mellom ulike aktører som håndterer avfall (produsenter/importører, varehandelen, avfallsbesittere, kommuner/interkommunale selskaper, transportører, mottaksanlegg og sluttbehandlingsanlegg) - gode avsetningsmuligheter - ordninger basert på styringseffektive avgifter til staten (likevel ikke ønsket av næringslivet) - ordninger med klare forskriftsfestete krav til produsenter og importører En gjennomgående trend er at problemet med gratispassasjerer ofte er størst i oppstartsfasen av ordningene. Side 52 av 55

54 7.5 Forholdet til kommuner, sortering og sluttbehandling Kommunene og de interkommunale selskapene er av flere returselskaper trukket frem som viktige aktør i forhold til mange av produsentansvarsordningene. Dette gjelder spesielt i forhold til avfallstyper som i stor grad oppstår i husholdningene, bl. a. drikkekartong, glass- og metallemballasje, portable batterier og EE-avfall (forbrukerelektronikk). For mange av disse avfallstypene er det viktig å sikre en best mulig sortering av avfallet, bl. a. for å unngå at avfallet disponeres som restavfall. Et annet område hvor kommunene tillegges betydning, er kommuner og interkommunale selskaper som eiere av bl. a. deponier, forbrenningsanlegg og anlegg for behandling av biologisk avfall. Inntrykket fra kartleggingen er at de fleste returselskapene anser at de har et greit samarbeid med kommunene og de interkommunale selskapene, men at det finnes områder der det fortsatt er muligheter for å forbedre samarbeidet. Også i forhold til kommunene angir returselskapene at utfordringene normalt har vært størst i startfasen av de ulike ordningene. 7.6 Avsetningsmuligheter, sluttbehandling Returandel og gjenvinningsresultater påvirkes betydelig av avsetningsmulighetene for returbaserte råvarer. Internasjonale markedspriser påvirker avfallsbransjen (f. eks. pris for metaller). Som eksempel har økte priser på stål har hatt stor betydning for bilvraksordningen, som nå er overtatt av bilbransjen. Dette innebærer at ordningen er godt hjulpet av markedskreftene. Annerledes vil situasjonen kunne bli dersom prisen på returbaserte råvarer faller. I en slik situasjon vil bransjeordningen måtte framstå som en beredskapsorganisasjon og bidra til at innsamlings- og gjenvinningsnivåer holdes oppe på målsetningenes nivå. Innenfor emballasjekjedene for fiberemballasje påvirkes ordningene av det etablerte innsamlingsapparatet i kommunene. Store internasjonalt baserte papirfabrikker synes å ha utviklet mottaksløsninger for mottak av store andeler blandet fiberemballasje (fleksibel løsning). I mange kommuner samles derfor emballasjekartong inn sammen med annen returfiber som aviser, ukeblader, reklamemateriell. I andre tilfeller, hvor kommuner/interkommunale selskaper har strengere leveringsspesifikasjoner å forholde seg til, samles emballasjefiber inn separat eller kanaliseres til restavfallet, gjerne til forbrenning med energiutnyttelse. For den største fraksjonen av emballasjefiber(brunt papir) er det etablert gode returlinjer tilbake til papirfabrikkene. Grønt Punkt Norge, som har ansvar for emballasjekartong og drikkekartong, har ønsket et samarbeid på tvers av fiberfraksjonene. Med de store mengdene samt høye retur- og gjenvinningstall for brunt fiber, ville en felles bransjeavtale for fiberemballasje redusere utfordringene for Emballasjekartong og Drikkekartong. Kartleggingen viser at det finnes ulike syn på hvorvidt det er fornuftig å samle all fiberemballasje i en felles fraksjon. Det er i denne sammenhengen også gitt uttrykk for at bransjeordningene ikke må hindre felles innsamlings- og gjenvinningsordninger med annet fiberavfall, jfr. dagens papirinnsamling i kommunene. Den planlagte utvidelsen av deponiforbudet i avfallsforskriften vil i betydelig grad påvirke de bransjeordningene som omfattes av begrepet nedbrytbart organisk materiale. Gjennomføring av utvidelsen i samsvar med foreliggende forslag, vil innebære at fiberemballasje (emballasjekartong, drikkekartong, brunt papir) ikke kan gå til deponering, men må materialgjenvinnes eller energiutnyttes. Uansett om noe av denne emballasjen ender i naturen og noe inngår i restavfall til deponier på grunn av f. eks. feilsortering, vil målsetningene for disse fraksjoner bli automatisk oppfylt. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle i en overgangsfase etter innføring av det utvidete deponeringsforbudet, da det ikke er etablert tilstrekkelig alternativ kapasitet. Side 53 av 55

55 7.7 Utvikling, fremtidsvisjoner Kartleggingen har i hovedsak omfattet status for de ulike produsentansvarsordningene. Det er i liten grad fokusert på mulige utviklinger i tiden som kommer. Områder hvor kartleggingen har berørt fremtiden er i forbindelse med en vurdering av avtalens nytteverdi i tiden fremover og i forbindelse med vurderinger av strukturendringer mellom bransjene (se avsnittene 5.1 og 5.2). Enkelte returselskaper har oppgitt at de allerede kjenner til eller forventer at det også i tiden fremover vil skje en endring i hvordan de ulike returselskapene organiserer seg eller samarbeider. Detaljer om dette er ikke berørt i kartleggingen. 7.8 Videre vurdering av produsentansvarsordningene Denne undersøkelsen omfatter ikke vurdering av de ulike produsentansvarsordningene, men er kun en kartlegging. Kartleggingen har likevel gitt noen momenter som kan være en del av en slik vurdering fra forurensningsmyndighetenes side: - Oppdatert vurdering av fastsatte mål ut fra en samfunnsøkonomisk betraktning. - Vurdering av returandel og geografisk dekning - Vurdering av fordelingen mellom materialgjenvinning og energiutnyttelse - Avfallsfraksjonens betydning ut fra innhold av helse- og miljøskadelige elementer (eksempelvis glassemballasje kontra deler av EE-avfallet) - Ordninger hvor behovet for særskilt innsamling fases ut (eksempelvis PCB-holdige isolerglassvinduer - Mulighetene for økt materialfokus (som eksempel samles hoveddelen av emballasjekartong inn sammen med aviser, ukeblad, reklame) - Forholdet til andre offentlige virkemidler (som eksempel betydningen av utvidet deponiforbud for resultatoppnåelse innenfor fiberemballasje, betydningen av særavgiftene på drikkevareemballasje) - Internasjonalt fastsatte krav og målsetninger Side 54 av 55

56 8 KILDER 1. Den norske emballasjeforening 2. Grønt Punkt Norge AS 3. Retursamarbeidet LOOP 4. Norsk Glassgjenvinning as 5. Norsk Metallgjenvinning as 6. Norsk Resy as 7. Batteriretur AS 8. Ruteretur AS, 9. Autoretur AS, Bilretur AS, Resirk, Forskrift om klassifisering, merking, mv av farlige kjemikalier, Enhetsregisteret Brønnøysund, Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning, Konkurransetilsynet juli Avgift på drikkevareemballasje, Miljøverndepartementets budsjett for 2007, /12.html?id= Side 55 av 55

57 Vedlegg 1 Miljøverndepartementets brev til bransjene/ordningene om kartleggingen

58

59

60 Vedlegg 2 Tallgrunnlag måloppnåelse

61 Vedlegg 2 Plast - ordinær År Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav Materialgj % Energi % Mynd krav materialgjenvinning ,0 % 80,0 % 22,0 % 52,0 % 30,0 % ,3 % 80,0 % 21,5 % 44,8 % 30,0 % ,8 % 80,0 % 19,6 % 50,2 % 30,0 % ,7 % 80,0 % 19,5 % 58,1 % 30,0 % ,0 % 80,0 % 20,0 % 54,0 % 30,0 % ,0 % 80,0 % 24,0 % 57,0 % 30,0 % ,0 % 80,0 % 27,0 % 50,0 % 30,0 % ,0 % 80,0 % 29,0 % 48,0 % 30,0 % ,0 % 80,0 % 30,0 % 55,0 % 30,0 % Kilde GPN v /Reidar Leiro Mengder avledet av %-resultat Kilde 1999 er Hjellnes COWI juni 2000 Kilde 2000 og 2001, SFTbrev 98/2396 Kilde 2002, TimBox-rapport EPS År Generert Gjenvunnet % Mynd. Krav Materialgj % Energi % (tonn) (tonn) gjenvunnet ,3 % 60,0 % 10,7 % 6,6 % ,7 % 60,0 % 16,7 % 7,0 % ,7 % 60,0 % 40,0 % 6,7 % ,2 % 60,0 % 29,2 % 1,0 % ,1 % 60,0 % 37,5 % 39,6 % ,8 % 60,0 % 33,3 % 35,4 % ,6 % 60,0 % 30,5 % 35,1 % ,0 % 60,0 % 32,0 % 47,0 % ,9 % 60,0 % 33,5 % 44,4 % Kilde er Emballasjeretur, Årsrapport 2006 Kilde 2000 og 2001, SFTbrev 98/2396 Kilde 1999, innrapportert til SFT Kilde 2002, TimBox-rapport side 1 av 6

62 Vedlegg 2 Emballasjekartong År Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) Gjenvunnet % Mynd. krav gjenvinn. Materialgj % Energi % Myndighetskrav materialgj.v ,0 % 60,0 % 43,0 % 13,0 % 50,0 % ,1 % 60,0 % 48,7 % 9,4 % 50,0 % ,0 % 60,0 % 49,1 % 12,9 % 50,0 % ,0 % 60,0 % 51,2 % 18,8 % 50,0 % ,0 % 60,0 % 50,0 % 19,0 % 50,0 % ,8 % 60,0 % 49,9 % 19,9 % 50,0 % ,1 % 60,0 % 43,7 % 25,4 % 50,0 % ,4 % 60,0 % 44,6 % 27,8 % 50,0 % ,7 % 60,0 % 50,6 % 26,1 % 50,0 % Kilde GPN v /Reidar Leiro Mengder avledet av %-resultat Kilde 1999 er Hjellnes COWI juni 2000 Kilde 2000 til 2002 er Emballasjeretur 2006 Drikkekartong År Generert Gjenvunnet % Mynd. Krav Materialgj Energi % (tonn) (tonn) gjenvunnet gjenvinning % ,0 % 60,0 % 43,0 % 0,0 % ,9 % 60,0 % 46,9 % 0,0 % ,7 % 60,0 % 48,7 % 0,0 % ,0 % 60,0 % 44,0 % 0,0 % ,0 % 60,0 % 44,0 % 0,0 % ,5 % 60,0 % 46,5 % 0,0 % ,7 % 60,0 % 46,3 % 17,4 % ,6 % 60,0 % 50,4 % 20,2 % ,2 % 60,0 % 50,6 % 20,6 % Kilde GPN v /Reidar Leiro Energiutnyttelse ikke medregnet før 2005 Kilde 1999 er Hjellnes COWI juni 2000 Kilde 2000 til 2002 er Emballasjeretur 2006 side 2 av 6

63 Vedlegg 2 Brunt papir År Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) Gjenvunnet % Mynd. krav gjenvinn. Materialgj % Energi % Myndighetskrav materialgj.v % 80,0 % 80 % 3 % 65 % % 80,0 % 86 % 3 % 65 % % 80,0 % 87 % 3 % 65 % % 80,0 % 86 % 5 % 65 % % 80,0 % 83 % 10 % 65 % % 80,0 % 85 % 9 % 65 % % 80,0 % 88 % 7 % 65 % % 80,0 % 89 % 7 % 65 % % 80,0 % 87 % 9 % 65 % Kilde: Norsk RESY Metallemballasje År Generert Gjenvunnet % gjenvunnet Mynd. Krav (tonn) (tonn) ,4 % 60,0 % ,0 % 60,0 % ,7 % 60,0 % ,4 % 60,0 % ,0 % 60,0 % ,7 % 60,0 % ,3 % 60,0 % ,0 % 60,0 % ,1 % 60,0 % Innsamlet mengde er lik gjenvunnet mengde Kilde Norsk Glassgjenvinning (NGG) for norsk Metallgjenvinning (NMG) side 3 av 6

64 Vedlegg 2 Blybatterier År Generert Innsamlet Gjenvunnet Innsamlingsgrad Gjenvinningsgrad Myndighetskrav innsamling tonn tonn tonn % % % ,6 95, ,4 109, ,3 101, ,9 104, ,3 99, ,8 101, ,4 101, ,1 102,5 95 Kilde: AS Batteriretur Nikkel-Cadmium batterier År Generert Innsamlet Gjenvunnet Innsamlingsgrad Gjenvinningsgrad Myndighetskrav innsamling kg kg kg % % % ,4 75, ,3 95, ,0 72, ,7 125, ,7 106, ,2 84, ,1 108, ,2 94,3 100 Kilde: Rebatt AS Norsk Dekkretur AS År Generert NDR* Innsamlet** Gjenvunnet Innsamlingsgrad Gjenvinningsgrad Myndighetskrav innsamling tonn tonn tonn % % % ,5 70, ,0 52, ,7 150, ,7 104, ,5 114, ,7 104, ,2 101,7 100 Kilde: Norsk Dekkretur AS * Andel Norsk Dekkretur (86 % i 2007) ** Korrigert for avfall og vann (4,6 % i 2007) side 4 av 6

65 Vedlegg 2 Elretur AS År Generert (tonn) Innsamlet (tonn) Gjenvunnet (tonn) Innsamlingsgrad % Gjenvunnet % Materialgjenvinning % Energigjenvinning % Myndighetskrav innsamling % % 73 % 5 % 80 % % 74 % 8 % 80 % % 77 % 6 % 80 % % 89 % 82 % 7 % 80 % % 75 % 10 % 80 % % 74 % 11 % % 78 % 6 % % 77 % 8 % Kilde: Elretur AS I årene 2002 og 2003 er data fra Elektronikkretur og Hvitevareretur slått sammen (angitt separat i årlige miljørapporter) Elektronikkretur og Hvitevareretur ble slått sammen i 2005 Generert mengde i 2003 er avledet fra oppgitte innsamlingsgrader beregnet ut i fra medlemsbedriftenes markedsandel Gjenvunnet mengde i 2002 og 2003 er avledet fra angitte %-tall i årlige miljørapporter Ny forskrift i 2006 fastsatte krav til innsamling iht varetilførsel i geografiske område Renas AS År Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) Materialgjenv. % Energi gjenv % Innsamlet Innsamlingsgrad % Myndighetskrav innsamling (%) Gjenvunnet % ,3 % ,7 % 80,0 % 5,5 % ,0 % ,7 % 80,0 % 23,4 % ,0 % 4,0 % ,9 % 80,0 % 38,0 % ,0 % 3,0 % ,1 % 80,0 % 46,9 % ,5 % 3,5 % ,7 % 80,0 % 58,7 % ,0 % 2,0 % ,2 % 80,0 % 83,9 % ,0 % 2,0 % ,8 % 80,0 % 84,5 % ,0 % 2,0 % ,2 % 91,3 % ,5 % 3,2 % ,0 % 90,9 % Genererte mengder er beregnet ut fra varetilførsel og produktlevetid var et halvt år, derfor oppgir RENAS dobbelt innsamlingsgrad Gjenvunnet mengde er avledet av oppgitte %-tall Kilde RENAS side 5 av 6

66 Vedlegg 2 Glassemballasje(avgiftsbelagt) Generert Gjenvunnet % gjenvunnet Krav Avgiftsfritak (tonn) (tonn) ,0 % 60,0 % 95,0 % ,0 % 60,0 % 95,0 % ,2 % 60,0 % 95,0 % ,2 % 60,0 % 95,0 % ,3 % 60,0 % 95,0 % ,6 % 60,0 % 95,0 % ,1 % 60,0 % 95,0 % ,1 % 60,0 % 95,0 % ,1 % 60,0 % 95,0 % Innsamlet = gjenvunnet Har ikke myndighetskrav Kilde Norsk Glassgjenvinning (NGG) side 6 av 6

67 Vedlegg 3 Intervjuguider

68 NOTAT Til: Kopi til: Fra : KjH Dato: 15. februar 2008 Prosjekt: Kartlegging produsentansvarsordningene Emne: Intervjuguide bransjene Intervjuguide bransjer 1. Introduksjon til intervju a) Kort presentasjon av intervjuer b) Introduksjon: Prosjektet er for MD. Hensikten med kartleggingsarbeidet, som intervjuet er en del av, er å skaffe MD et grunnlag for å vurdere om det er sider som kan forbedres eller effektiviseres. NB: MD har registrert bekymringsmeldinger fra enkelte av deltakerne, så det er viktig at det kommer tydelig frem at vårt arbeid kun omfatter sammenstilling erfaringer av nåværende system mv., og at vi IKKE skal foreslå endringer. MD har heller ingen planer om endringer, dvs. MD ønsker kun en oversikt over dagens ordninger. c) (Om problemstillingen kommer: Opplysningene som fremkommer vil ikke knyttes til navn). 2. Bakgrunnsdata a) Informantens navn og stilling, arbeidsoppgaver, formell bakgrunn og erfaring b) Informantens kontaktflate med MD SFT- Andre (f. eks. Norsk Industri, Emballasjeforeningen, LOOP, Konkurransetilsynet mv.) 3. Organisasjon og administrativ virksomhet a) Hvor mange årsverk er knyttet til administrasjon, oppfølging, drift av ordningen? b) Hvor stort er årlig budsjett for i. administrativ drift ii. innsamling og gjenvinning iii. informasjon c) Hvem er målgruppe(r) for deres virksomhet? (kommuner/husholdninger, industri/næring) d) Hvordan er mengdefordelingen mellom målgruppene fra forrige spørsmål? e) Hvem rapporterer til dere? f) Ser dere mulighet for å utvide med nye målgrupper? (om relevant) g) Hvilke oppgaver har ditt selskap? (kryss av) i. informasjon/holdningsskapende arbeid O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-Bransjene.doc Side 1 av 3

69 NOTAT ii. støtte innsamling/transport iii. støtte til gjenvinningsvirksomhet iv. gjenvinningsvirksomhet v. datainnsamling og rapportering til myndighetene vi. myndighetskontakt h) I hvilken grad benytter dere aktører utenfor egen organisasjon til informasjonsvirksomhet? i) Hvilke informasjonskanaler benytter dere for å spre kunnskap om virksomheten? (kryss av for etterfølgende eksempler) i. hjemmesider egen virksomhet ii. andres hjemmesider iii. annonser fagtidsskrift iv. avisartikler v. foredrag seminarer/kurs/konferanser vi. utstillinger seminarer/kurs/konferanser vii. TV/radio j) Hvilke informasjonskanaler benytter dere hyppigst? 4. Dagens avtale (korrigeres noe for de uten avtale med MD) a) I hvilken grad vurderer du dagens avtale/forskrift (tilpasses) til å være et hensiktsmessig virkemiddel for å nå myndighetenes fastsatte mål? i. Hvis lite hensiktsmessig, -FORKLAR! b) Hvilke forhold utenfor din virksomhet er viktigst for deres måloppnåelse? (om nødvendig gis følgende eksempler: evt. forskrift, sluttbehandlingsavgiften, innsamlingsløsninger (husholdninger/næring) etterspørsel etter returbaserte råvarer, tilgang på energianlegg, annet) c) Ser du på sikt for deg andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse enn gjennom slike avtaler som din bransje har med myndighetene, og i såfall hvilke? (om nødvendig gis følgende eksempler: forskriftsregulering, deponiforbud, etterspørsel etter returbaserte råvarer, annet) 5. Innsamlingsforpliktelser a) Hvordan måler dere i forhold til innsamlingsforpliktelsene (kilder, datagrunnlag etc.)? (kryss av): i. generert mengde ii. innsamlet mengde iii. materialgjenvunnet mengde iv. energiutnyttet mengde v. annet (spesifiser) b) Har dere noen formening om datagrunnlagets validitet? c) Er det etter ditt syn grunnlag for å skjerpe målsettingene (innsamlingsmålene)? O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-Bransjene.doc Side 2 av 3

70 NOTAT d) Hva skal til for å øke returgraden? e) Hva kan myndighetene gjøre for å legge til rette for oppnå økt returgrad? f) Hva kan din organisasjon legge til rette for å øke returgraden? 6. Vurdering av avtalens/ordningens nytteverdi a) Hvordan vurderer du nytten av avtalen for bransjen som verktøy i tiden fremover? b) I hvilken grad vurderer du at nytten av ordningen forsvarer kostnadene for drift av ordningen? c) I hvilken grad vurderer du at innsamlingsmålet/gjenvinningsmålet (materialgjenvinning/- energiutnyttelse) representerer et uttrykk for et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå? 7. Samarbeid med myndighetene a) Hvordan opplever dere samarbeidet med myndighetene (SFT/MD)? (konstruktivt, nyttig mv.) b) Har dere opplevd sanksjoner fra myndighetenes side? i. Hvis ja: når og hvilke? d) Ser dere et behov for å endre dagens rapporteringsform, og i såfall, hvilke endringer bør gjøres? e) Har dere forslag til nye måter å rapportere måloppnåelse på? 8. Samarbeid med andre bransjer a) Samarbeider der med andre aktører som har bransjeavtale? b) Hvis ja, hvordan og i hvilken grad i. samarbeider dere? ii. har dere felles informasjonsinnsats/-fremstøt? (eksempelvis LOOP, Grønt Punkt Norge, andre (spesifiseres)) f) Hvordan vil du/dere forholde dere til en eventuell strukturendring mellom bransjene? g) Kun for emballasje: I hvilken grad, og eventuelt hvordan, vurderer du at dagens struktur når det gjelder bransjeavtaler kan påvirke konkurransesituasjonen mellom f. eks. ulike emballasjetyper? O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-Bransjene.doc Side 3 av 3

71 NOTAT Til: Kopi til: Fra : Kjetil Hansen Dato: 15. februar 2008 Prosjekt: Kartlegging produsentansvarsordningene Emne: Intervjuguide SFT/MD Intervjuguide SFT/MD 1. Introduksjon til intervju a) Kort presentasjon av intervjuer b) Introduksjon: Prosjektet er for MD. Hensikten med kartleggingsarbeidet, som intervjuet er en del av, er å skaffe MD et grunnlag for å vurdere om det er sider som kan forbedres eller effektiviseres. I utgangspunktet kun en kartleggeing av dagens ordninger (dvs. vi vil ikke foreslå endringer). 2. Bakgrunnsdata a) Informantens navn og stilling, arbeidsoppgaver, formell bakgrunn og erfaring b) Informantens kontaktflate med bransjene - MD SFT- Andre (tilpasses) 3. Organisasjon og administrativ virksomhet a) Hvor mange årsverk i SFT/MD (tilpasses) benyttes til oppfølging av produsentansvarsordningene? b) Kjenner du til hvilke beløp det budsjetteres med hvert år til oppfølging? c) I hvilken grad er rapporteringen innen de ulike ordningene harmonisert? d) I hvilken grad anser du at dagens rapporteringsform hensiktsmessig for dere? e) Hvilke informasjonskanaler benytter dere for å spre kunnskap om resultatet av produsentansvarsordningene? (om nødvendig gis følgende eksempler:) i. nyhetssaker ii. hjemmesider iii. direkte tilbakemelding til returselskapene iv. fylkesmennenes miljøvernavdelinger v. LOOP vi. annet (spesifiseres) f) Dersom du ser muligheter til forbedret rapportering, hvordan kan dagens rapportering endres? O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-SFT og MD.doc Side 1 av 2

72 NOTAT 4. Dagens avtale (korrigeres noe for de uten avtale med MD) a) I hvilken grad vurderer du dagens avtaler til å være et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå myndighetenes fastsatte mål? (innsamlingsforpliktelsene for de ulike bransjer) i. hvis lite hensiktsmessig, -FORKLAR! b) I hvilken grad ser du for deg at andre forhold enn de konkrete avtalene med MD bidrar til dagens returgrad?? (om nødvendig gis følgende eksempler: evt. forskrift, sluttbehandlingsavgiften, innsamlingsløsninger (husholdninger/næring) etterspørsel etter returbaserte råvarer, tilgang på energianlegg, annet) c) Ser du på sikt for deg andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse enn gjennom slike avtaler som næringslivet har med myndighetene, og i såfall hvilke? 5. Innsamlingsforpliktelser a) Har dere noen formening om datagrunnlagets validitet i bransjenes rapportering? b) Er det etter ditt syn grunnlag for å skjerpe målsettingene (innsamlingsmålene) for ulike avtaler, og i såfall hvilke?? c) Hva kan myndighetene gjøre for å legge til rette for å oppnå økt returgrad? 6. Vurdering av avtalens nytteverdi a) Hvordan vurderer du nytten av avtalene i et historisk perspektiv og som verktøy i tiden fremover? b) I hvilken grad vurderer du at nytten av ordningen forsvarer kostnadene for drift av ordningen? c) Hvordan er målene satt og reflekterer de et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå? 7. Samarbeid med bransjene a) Hvordan opplever dere samarbeidet med de ulike aktørene i produsentansvarsordningene? (konstruktivt, nyttig mv.) b) Har dere noen gang benyttet sanksjoner mot bransjer eller enkeltaktører fra myndighetenes side? i. Hvis ja: når og hvilke? c) I hvilken grad vurderer dere dagens rapporteringsform som hensiktsmessig? 8. Samarbeid mellom bransjene a) Hvordan vil du/dere forholde dere til en eventuell strukturendring mellom bransjene? b) I hvilken grad, og eventuelt hvordan, vurderer SFT/MD at dagens struktur når det gjelder bransjeavtaler kan påvirke konkurransesituasjonen mellom f. eks. ulike emballasjetyper? O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-SFT og MD.doc Side 2 av 2