Økt utnyttelse av ressursene i plastavfall

Transkript

1 Stortingsmelding om avfallspolitikken Saksnummer: 2011/1501 Prosjektnummer: TA-2956/ mars 2013

2 Innhold STORTINGSMELDING OM AVFALLSPOLITIKKEN SAMMENDRAG BAKGRUNN EKSISTERENDE MÅL OG VIRKEMIDLER MENGDER OG DISPONERING AV PLASTAVFALL MILJØKONSEKVENSER OVER LIVSLØP POTENSIALET FOR ØKT MATERIALGJENVINNING SAMFUNNSØKONOMISKE EFFEKTER VIRKEMIDLER FOR ØKT UTNYTTELSE AV PLASTAVFALL INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL PROSJEKTETS OMFANG OG AVGRENSNING INNLEDENDE BESKRIVELSE AV METODIKK EKSISTERENDE MÅL OG VIRKEMIDLER NASJONALE MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Nasjonale mål for avfallspolitikken Mål i avfallsforskriften Mål i bransjeavtale for plastemballasje EKSISTERENDE VIRKEMIDLER I NORGE Bransjeavtale for plastemballasje Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall Krav til deponier og avfallsforbrenningsanlegg Regelverk for EE-avfall og kasserte kjøretøy Regelverk for bygg- og anleggsavfall i Plan- og bygningsloven Regelverk for farlig avfall Produkt- og kjemikalieregelverket Grensekryssende transport av avfall Krav til tillatelser for sorterings- og materialgjenvinningsanlegg Avgift på sluttbehandling av avfall Avgift på drikkevareemballasje Tilskudd til LOOP Investeringstilskudd til fjernvarme og energiutnyttelse MÅL, VIRKEMIDLER OG ERFARINGER FRA ANDRE LAND Generell innledning EUs rammedirektiv for avfall (2008/98/EF) EUs direktiv om emballasje og emballasjeavfall (emballasjedirektivet) (2005/20/EF) EE-avfall og kasserte kjøretøy Plastemballasje i Europa mål for materialgjenvinning i utvalgte land Ulik implementering og organisering av returordningene for emballasje i Europa Forbud mot deponering av ulike avfallstyper og deponiavgifter i Europa Tiltak og virkemidler for materialgjenvinning av annen plast i Europa Andre rammebetingelser knyttet til materialgjenvinning av plastavfall Tyskland - eksempel og pådriver Europa - oppsummert BRUTTO POTENSIAL FOR ØKT UTNYTTELSE AV RESSURSENE I PLASTAVFALL MENGDER PLASTAVFALL OG BRUTTO POTENSIAL FOR ØKT MATERIALGJENVINNING

3 4.1.1 Innledning Mengde plastavfall i avfallsregnskapet for Norge Mengde plastavfall fordelt på avfallskilder Hva slags plasttyper består avfallet av? Andre studier om plastavfall Generert mengde plastavfall fra studier i utvalgte land Sammenstilling av mengder plastavfall Brutto potensial for materialgjenvinning MARKED, STANDARDER OG DRIVERE FOR ØKT PLASTGJENVINNING Materialgjenvinning i Europa og globalt Kvalitetskrav og standarder knyttet til materialgjenvinning av plast Drivkrefter for økt bruk av gjenvunnet plastavfall Generelle begrensninger mht. økt bruk av gjenvunnet plastavfall TEKNOLOGIUTVIKLING FOR ØKT RESSURSUTNYTTELSE Identifikasjons- og sorteringsteknologi Gjenvinningsteknologi MILJØKONSEKVENSER OVER LIVSLØP INNLEDNING LCA TILGJENGELIG LITTERATUR Environmental benefits of recycling 2010 update, WRAP Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger RESULTATER FRA AKTUELLE LCA-RAPPORTER DISKUSJON AV LCA-RESULTATER Substitusjonseffekt ved materialgjenvinning MATERIALGJENVINNING OG MILJØGIFTER I PLAST Hva er miljøgifter Prioritetslisten Andre aktuelle miljøgifter Dagens regulering og praksis Miljøgifter på prioritetslisten som kan finnes i plastadditiver EU og REACH Produktgrupper Konsekvenser av ulike behandlingsmetoder (spredning / helse- og miljøfare) MILJØ TOTALVURDERING OG ANBEFALING NETTO POTENSIAL FOR ØKT MATERIALGJENVINNING OPPSUMMERING AV RESULTATER METODE FOR VURDERINGENE AV NETTO POTENSIAL NETTO POTENSIAL FOR ØKT MATERIALGJENVINNING FOR HVER AVFALLSFRAKSJON Emballasje Husholdningsartikler Bygg/ anlegg Møbler EE- avfall Kjøretøy Landbruk Fiskeri/oppdrett (fiskeredskap) Fritidsbåter/ kompositter Oppsummering og vurdering av vekst i avfallsmengdene PLASTAVFALL EGNET FOR MATERIALGJENVINNING, OECD-RAPPORT

4 7. SAMFUNNSØKONOMISKE EFFEKTER INNLEDNING MILJØEFFEKT VED ØKT MATERIALGJENVINNING AV PLASTAVFALL EMBALLASJE SAMFUNNSØKONOMISKE EFFEKTER Innledning Tiltak 1 - Økt kildesortering av plastemballasje i husholdningene Tiltak 1 - Potensialet som utløses Tiltak 1 - Endringskostnader Tiltak 2 - Sentralsortering av plastemballasjeavfall Tiltak 2 - Beskrivelse av tiltakene og referansealternativ Tiltak 2 - Potensiale som utløses Tiltak 2 - Kostnadsvurderinger Tiltak 3 Økt kildesortering av emballasjeavfall i næringslivet EE- AVFALL, SAMFUNNSØKONOMISKE EFFEKTER Innledning Tiltak 4; økt utsortering av plast fra EE-avfall Potensialet som utløses Samfunnsøkonomiske effekter for tiltak KASSERTE KJØRETØY, SAMFUNNSØKONOMISKE EFFEKTER Innledning Tiltak 5 og 6; økt utsortering av plast fra kasserte kjøretøy Potensialet som utløses Samfunnsøkonomiske effekter for tiltak 5 og REDSKAP OG UTSTYR FRA FISKERI OG OPPDRETT, SAMFUNNSØKONOMISKE EFFEKTER Innledning Tiltak 7; økt materialgjenvinning av oppdrettsringer Samfunnsøkonomiske effekter for tiltak Miljøeffekter for tiltak Tiltak 7B knyttet til annet utstyr fra fiskeri og oppdrett INNSAMLING AV FLERE TYPER HARDPLAST PÅ GJENBRUKSSTASJONER/ AVFALLSMOTTAK, SAMFUNNSØKONOMISKE EFFEKTER Innledning Tiltak 8 innsamling av hardplast på gjenbruksstasjoner Miljøeffekter av tiltak OPPSUMMERING AV SAMFUNNSØKONOMISKE EFFEKTER VIRKEMIDLER FOR ØKT UTNYTTELSE AV PLASTAVFALL INNLEDNING Behovet for endringer i virkemiddelbruk Overordnet vurdering mht. valg av virkemidler Kartlegging av barrierer og behov for nye virkemidler Inndeling i produktområder og bransjer Inndeling etter rettssubjekter Metode for virkemiddelanalysen SAMLET LISTE OVER VIRKEMIDLER OG PRIORITERING Prioriterte juridiske virkemidler Andre juridiske virkemidler Prioriterte økonomiske virkemidler Andre økonomiske virkemidler Prioriterte informative virkemidler Andre informative virkemidler SAMMENSTILLING OG ANBEFALING

5 8.3.1 Virkemiddelvurdering Virkemiddelvurdering for de største plastavfallsfraksjoner Virkemiddelvurdering for andre plastavfallsfraksjoner Virkemidler anbefalt i forhold til ulike rettssubjekter KONKLUSJONER MHT VIRKEMIDLER Produsentansvar bør videreutvikles som et sentralt virkemiddel Nye krav til kommunene og avfallsbesitterne Mange typer plast, produkter og bransjer- behov for målrettede virkemidler Anbefalte virkemidler for prioriterte typer plastavfall Anbefalte virkemidler for andre typer plastavfall Økt innsats mht miljøgifter gjennom eget prosjekt Virkemidler for en konsistent avfallspolitikk VEDLEGG 1 - VIRKEMIDDELVURDERING JURIDISKE VIRKEMIDLER J 1 Krav om utsortering av plastavfall før forbrenning J 2 Leveringsplikt for visse typer plastavfall til materialgjenvinning J 3 Krav om sortering og materialgjenvinning av plastavfall i byggesektoren J 4 Forbud mot deponering av plastavfall J 5 Avtalefestet produsentansvar J 6 Forskriftsbasert produsentansvar ØKONOMISKE VIRKEMIDLER Ø 1 Tilskuddsordning for behandlings/ sorteringsanlegg for plastavfall Ø 2 CO2 kvoteplikt ved forbrenning av plastavfall Ø 3 Godkjent returandel for drikkevareemballasje knyttes til material-gjenvinning INFORMATIVE VIRKEMIDLER I 1 Utvikle kompetansemiljø og spre kunnskap

6 1. Sammendrag 1.1 Bakgrunn Foreliggende prosjekt inngår som en del av et faglig beslutningsgrunnlag for en ny stortingsmelding for avfall som etter planen skal fremlegges i løpet av Det er lagt til grunn at meldingen skal sikre implementering av EUs rammedirektiv for avfall med tilhørende avfallshierarki og målsetninger om økt ressursutnyttelse. Den faglige utredning omfatter alle typer plastavfall og inkluderer en utredning av mengdepotensiale for økt materialgjenvinning, tiltaksanalyse, kostnadsberegninger, miljøvurderinger og en samfunnsøkonomisk analyse av mulige tiltak. Det er videre gjennomført en vurdering av ulike virkemidler som kan bidra til økt ressursutnyttelse som ender ut med en anbefaling om fremtidige virkemidler 1.2 Eksisterende mål og virkemidler For plastemballasje ble det i 1995 etablert en bransjeavtale med spesifikke målsetninger for økt materialgjenvinning. Det bidro til implementering av EU-direktivet for emballasje. Målsetningen har vært minst 30 prosent materialgjenvinning og minst 50 prosent energiutnyttelse, noe som har vært oppfylt de senere årene. For øvrig er det ikke innført spesifikke målsetninger eller virkemidler direkte innrettet mot plastavfall. Den generelle avfallspolitikken har hatt betydning for utviklingen, spesielt nasjonal målsetning om gjenvinning og forbud mot deponering av organisk avfall. Den har bidratt til å redusere deponering av plastavfall, men i liten grad økt materialgjenvinning av andre typer plastavfall enn emballasje. Drikkevareemballasje er regulert gjennom en avgift i særavgiftsforskriften og krav til retursystemer i avfallsforskriftens kapittel 6. Det oppnås en høy returandel og materialgjenvinning for drikkevareemballasje i plast. Aktuelle mål og virkemidler for økt ressursutnyttelse av plastavfall har også i Europa først og fremst vært rettet mot plastemballasje. De fleste land har innført produsentansvarsordninger, men de nasjonale ambisjoner og systemer er ulike. For tiden er flere land i ferd med å øke sine nasjonale ambisjoner mht materialgjenvinning av plastemballasjeavfall, f.eks. Nederland og Storbritannia. Økte ambisjoner innenfor Europa kan også sees i lys av strategien om økt ressurseffektivitet og økte krav til materialgjenvinning i det nye avfallsrammedirektivet. På europeisk nivå er det etablert retursystemer for PVC- avfall, mens ulike land har igangsatt retursystemer for ulike typer plastavfall, f.eks. for fiskeredskap på Island. Tyskland anses som ledende i Europa mht ressursutnyttelse av plastavfall, der jobber man for tiden med å utvide innsamlingen fra husholdningene til også å omfatte alt plastavfall, ikke bare plastemballasje som i dag. 6

7 1.3 Mengder og disponering av plastavfall Kapittel 4.1 er viet en kvantitativ analyse av mengde plastavfall i Norge. På basis av norsk offentlig tilgjengelig statistikk, samt ulike relevante internasjonale studier, er det beregnet at det årlig genereres tonn plastavfall hvorav ca materialgjenvinnes i dag. Differensen er definert som et brutto potensial for økt materialgjenvinning av plastavfall og er beregnet til knappe tonn. Av dette potensial utgjør plastemballasjeavfall 37 prosent, mens EE- avfall bidrar med 16 prosent og bygg og anlegg med 12 prosent. Resten fordeler seg på seks andre produktgrupper/ avfallsfraksjoner. Det understrekes at det er en viss usikkerhet i tilgjengelig tallmateriale og beregningene av mengden plastavfall. Drivkrefter og barrierer for økt materialgjenvinning er vurdert. Teknologi som identifiserer og sorterer ulike typer plaster er en viktig driver for økt materialgjenvinning. Knapphet på råvarer og økte priser i markedet bidrar også til økt interesse for mer materialgjenvunnet plast. I 2010 bidro emballasje med hele 84 prosent av all plast som ble materialgjenvunnet i Europa. Materialgjenvinningen av annen plast er beskjeden. Lave ambisjoner, mindre og spredte volumer, høye kostnader, samt utfordringer knyttet til miljøgifter kan så langt ha vært begrensninger mht økt materialgjenvinning av andre typer plast enn emballasje. 1.4 Miljøkonsekvenser over livsløp Det er gjennomført en omfattende litteraturstudie for analyse av miljøkonsekvenser over livsløp generelt, livsløpsvurderinger spesielt. En metastudie utarbeidet av britiske WRAP i 2010 presenteres for å belyse resultatene fra åtte ulike livsløpsvurderinger for ulike miljøindikatorer. I tillegg er en norsk studie fra Østfoldforskningen tatt med i sammenligningen. De ni LCA- rapportene viser i all hovedsak at materialgjenvinning er bedre enn energiutnyttelse for alle miljøindikatorer og det kan generelt understrekes at materialgjenvinning av plastavfall blant annet gir følgende fordeler i forhold til energiutnyttelse; en betydelig reduksjon i utslipp av klimagasser en betydelig større energibesparelse lavere forbruk av ikke-fornybare ressurser mindre forsuring av luft og vann Det er for beregninger av samfunnsøkonomiske gevinster kun tatt med en netto reduksjon av utslipp av klimagasser på 2,4 tonn CO 2 per tonn plastavfall faktisk materialgjenvunnet og som substituerer jomfruelig plast. Dersom materialgjenvinningen økes med tonn reduseres klimautslippene med tonn. I tillegg kommer multiplikatoreffekter knyttet til det faktum at utrangerte plastprodukter basert på gjenvunnet plast også samles inn for materialgjenvinning. Dessuten forventes en betydelig vekst i mengden plastavfall, som også vil øke materialgjenvinningen i tonn og dermed også den nevnte reduksjon i klimautslippene. Da Norge er en stor produsent av råvarer til plastproduksjon (olje og gass) og en betydelig råvareprodusent av plast, kan det argumenters for at de aktuelle klimagevinster knyttet til substitusjon tilskrives Norge. Basert på filosofien om å tenke globalt, er imidlertid spørsmålet om hvilket land som skal «få gevinsten» i en slik beregning underordnet. Hvem sin plast som substitueres er i praksis vanskelig å beregne innenfor et globalt råvaremarked. Materialgjenvinning og miljøgifter i plast er viet oppmerksomhet blant annet i kapittel 5.6. Det vises til regelverket i Norge og i EU. Miljøgifter på prioritetslisten som kan finnes i 7

8 plastadditiver beskrives kort. I tillegg belyses konkrete utfordringer knyttet til spesielle produktgrupper, fritidsbåter, biler, byggevarer og EE-produkter. Selv om en rekke miljøgifter er faset ut eller snart vil fases ut pekes det på at miljøgifter vil kunne finnes i mange år fremover i plastavfall fra en rekke typer langlivede produkter. Økt fokus og målrettede tiltak, ikke minst mht kommunikasjon og kompetanse kan bidra til bedre håndtering av disse typer plastavfall, riktig håndtering av farlige stoffer og økt materialgjenvinning. Oppmerksomheten rundt de aktuelle plastproduktene, vil trolig også påskynde utfasingen av miljøgifter i nye produkter. 1.5 Potensialet for økt materialgjenvinning Kapittel 6 er et realistisk potensial for materialgjenvinning i 2020 beregnet til tonn. Tallet fremkommer som summen av dagens materialgjenvinning av plastavfall, tonn og et netto potensial for økt materialgjenvinning i 2020, tonn. For å komme frem til et teknisk sett realistisk nivå for materialgjenvinningen i 2020 er det tatt hensyn til plastavfallets beskaffenhet og volumer, plastens gjenvinnbarhet og begrensninger knyttet til miljøgifter i plastavfallet. Potensialet på tonn tilsvarer en materialgjenvinning på 47 prosent av alt plastavfall. Potensialet kan utløses gjennom flere konkrete tiltak, beskrevet kort i kapittel 6 som basis for en samfunnsøkonomisk beregning av hvert tiltak i kapittel 7. For emballasje og landbruksplast er det beregnet at materialgjenvinningen kan utgjøre over 60 prosent i Pga av plastavfallets volumer og beskaffenhet i dag er det forutsatt en meget lav materialgjenvinning av fritidsbåter, møbler og byggevarer. Økende avfallsmengder, ny teknologi og nye virkemidler kan imidlertid bidra til bedre ressursutnyttelse for disse avfallsfraksjoner også. Ytterligere vurderinger av disse potensialene er nødvendig. Generert mengde plastavfall i kalkylen er forutsatt å være den samme i 2020 som i Ulike prognoser tyder imidlertid på at mengden plastavfall kan øke med så mye som 5 prosent per år blant annet fordi plast i økende grad erstatter andre materialer (emballasje og kompositter i biler mm), langlivede produkter fra tallet skal kasseres (fritidsbåter, kabler mm) og en rekke plastprodukter stadig får en kortere levetid (EE-produkter). En slik høy vekst vil bety at mengden plastavfall vil øke med hele 65 prosent frem til 2020 fra tonn til hele tonn. Økte volumer og en utfasing av miljøgifter kan bidra til å øke potensialet for økt materialgjenvinning. Ny materialteknologi, f.eks. kompositter, kan imidlertid bidra til å begrense mulighetene for økt materialgjenvinning. 1.6 Samfunnsøkonomiske effekter I kapittel 7 er det beskrevet en rekke konkrete tiltak for å utløse deler av potensialet for materialgjenvinning. For hvert tiltak er det beregnet samfunnsøkonomiske effekter i forhold til referansesituasjon hvor plastavfallet i stedet blir energiutnyttet med tilhørende forutsetninger. Analysen omfatter både direkte kostnader for å gjennomføre tiltakene og vurdering av miljøeffekter ved vekt på klimagassutslipp. Det er foretatt en verdsetting av reduserte utslipp av CO 2 hvor 385 kr/tonn benyttet som verdi. Tiltakene omfatter: Økt kildesortering og sentral sortering av plastemballasje Plastavfall fra EE- produkter 8

9 Plastavfall fra kasserte kjøretøy Plastavfall fra fiskeredskap og oppdrettsutstyr, med hovedfokus på oppdrettsringer Blandet plastavfall på gjenbruksstasjoner, herunder emballasje, husholdningsartikler, møbler og bygningsmaterialer Andre produkter/ avfallsfraksjoner er delvis inkludert i ovennevnte tiltak. Resultatene viser at det for alle typer plastavfall er beskrevet tiltak som vil gi samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved de forutsetninger som er lagt til grunn. For emballasje og kjøretøy fremgår det at løsninger med sentral sortering gir bedre samfunnsøkonomisk nytte enn løsninger basert på kildesortering. Når livsløpstekning skal legges til grunn for beslutningene vil konklusjonene om at materialgjenvinning er mer fordelaktig enn energiutnyttelse forsterkes. I denne sammenheng kan både energiforbruk, forbruk av ikke-fornybare ressurser og forsuring være viktige forhold. Et retursystem basert på materialgjenvinning vil også innenfor en helhetlig vurdering kunne gi tilleggseffekter i form av redusert forsøpling og ulovlig disponering og bedre kontroll med disponering av miljøgifter i plastprodukter, eventuelt også en raskere utfasing av miljøgifter i nye produkter. 1.7 Virkemidler for økt utnyttelse av plastavfall Det er foretatt en bred vurdering av aktuelle virkemidler for å øke ressursutnyttelse for de ulike typer plastavfall hvor det er beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er foretatt en gjennomgang av en rekke juridiske, økonomiske og informative virkemidler, hvorav de mest aktuelle er beskrevet og vurdert relativt grundig. Generelt for alle typer plastavfall anbefales en form for produsentansvar som kan bidra til høy grad av materialgjenvinning. Det vil medføre en justering og utvidelse av dagens ordninger med produsentansvar. For å oppnå høy grad av innsamling og materialgjenvinning anbefales det i tillegg at kommuner og avfallsbesittere i næringslivet får et krav om utsortering av de ulike typer plastavfall. Det konkluderes med følgende sentrale virkemidler for de største plastavfallsfraksjonene: Tabell 1 Oversikt virkemidler Plastavfallsfraksjon Andel av alt plastavfall Virkemiddel oppstrøms Emballasje, husholdningsartikler 57 % Ny sorteringslandbruket og plastavfall fra og leveringsplikt EE- avfall 13 % Leveringsplikt (som i dag) Kasserte kjøretøy 5 % Vrakpant (som i dag) Fiskeredskap og utrangert 5 % Ny utstyr leveringsplikt SUM 80 % Virkemiddel nedstrøms Videreføre bransje-avtale eller forskriftsfestet produsentansvar Forskrift (utvikle dagens regulering) Forskrift (utvikle dagens regulering) Ny bransjeavtale (produsentansvar) 9

10 For øvrige typer plastavfall kan materialgjenvinning ha et økt potensial på sikt, f.eks. basert på forventet stor økning i avfallsmengdene, ny sorterings- og gjenvinningsteknologi, samt en forventet utfasing av miljøgifter. Det anbefales derfor virkemidler som er tilpasset nåsituasjon og forventet utvikling, men som ikke er like omfattende og kan gi noe mer fleksibilitet. For bygg og anlegg anbefales det å innføre konkrete krav til sortering og materialgjenvinning. Virkemiddelbruken knyttet til plastavfall bør imidlertid vurderes i lys av en helhetlig strategi for alt avfall fra denne store bransjen. For møbler anbefales en bransjeavtale for alle typer møbler, inkl. madrasser og tepper, og uansett materiale, i det minste som et virkemiddel i en oppstartfase. I tillegg bør et krav om utsortering eller en leveringsplikt vurderes. For fritidsbåter og andre kompositter anbefales også en bransjeavtale, i det minste som et virkemiddel i en oppstartfase. Virkemiddelet bør styrkes med en leveringsplikt. Andre miljøforhold kan forsterke behovet for at det skal iverksettes virkemidler for en eller flere av de nevnte typer plastavfall. Det gjelder både av hensyn til å få bedre systemer for produktgrupper hvor det er utfordringer med innhold av miljøgifter og hvor det er behov for å redusere forsøpling og ulovlig disponering. For flere av de ovennevnte bransjer vil det være aktuelt i tillegg å iverksette virkemidler knyttet til utfordringene mht miljøgifter i plastavfallet. Det anbefales at det igangsettes et prosjekt (program) for å utvikle kompetanse og spre kunnskap knyttet til miljøgifter. Det anbefales at myndighetene her spiller en aktiv rolle. Drikkevareemballasje i plast regnes i dag som meget godt egnet for materialgjenvinning. For å sikre fortsatt høy materialgjenvinning av drikkeemballasje, bør godkjenning av returandel kobles opp mot dokumentert materialgjenvinning. Reguleringer av produsentansvar kan i tillegg til krav om materialgjenvinning også omfatte avfallsforebygging, inkl. krav knyttet til «design for recycling», ombruk, utfasing av miljøgifter og kommunikasjonstiltak. 10

11 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har ansvar for å utarbeide et faglig underlag til ny Stortingsmelding om avfall som etter planen skal være klar i løpet av De aktuelle oppgaver er beskrevet i et oppdragsbrev fra Miljøverndepartementet (MD). Den nye Stortingsmeldingen skal implementere EUs rammedirektiv for avfall fra 2008 og spesielt innrettes mot økt ressursutnyttelse av avfall i tråd med EUs avfallshierarki og livsløpstenkning som skal ligge til grunn for avfallspolitikken. Mepex Consult har på oppdrag fra Klif utredet grunnlaget for økt ressursutnyttelse av plastavfall og våtorganisk avfall. Det er to typer avfall hvor det er spesielt interessant å se på grunnlaget for økt ressursutnyttelse. Det er utarbeidet 2 separate rapporter hhv. for plastavfall og våtorganisk avfall som i stor grad følger samme struktur og metodikk. Prosjektet er gjennomført i perioden 15. november 15. april. Første utkast til rapport ble oversendt i februar og fremlagt for MD før 1. mars. 2.2 Prosjektets omfang og avgrensning Et viktig utgangspunkt for prosjektet har vært at det skal gi tilstrekkelige beslutningsgrunnlag for å kunne avgjøre når det er grunnlag for å øke ressursutnyttelsen av plastavfall og våtorganisk avfall i form av økt materialgjenvinning, fremfor forbrenning med energiutnyttelse. Videre har prosjektet omfattet en vurdering av hvilke virkemidler som eventuelt bør innføres for å oppnå økt ressursutnyttelse av avfallet. Prosjektet tar utgangspunkt i hele spekteret av ulike typer plastavfall og vårorganisk avfall fra husholdninger og næringsliv. For plastavfall er det foretatt en inndeling i 8 ulike kategorier plastavfall ut fra kilde og type som er analysert hver for seg. For våtorganisk avfall er det i hovedsak skilt på matavfall fra ulike typer/kilder og hageavfall. På grunn av begrenset oversikt over en del typer matavfall fra næringslivet er analysen noe begrenset her. Prosjektet omfatter følgende aktiviteter for å fremskaffe nødvendig beslutningsgrunnlag; Dagens målsetninger og virkemidler Internasjonal oversikt over utviklingen Mengder og typer avfall som oppstår i Norge Dagens disponering og potensiale for økt utnyttelse Miljøkonsekvenser over livsløpet Innhold av miljøgifter (plastavfall) Tiltaksanalyse for økt utnyttelse Kostnadsanalyse Verdsetting av eksterne effekter Samfunnsøkonomiske effekter Virkemiddelanalyse med anbefaling Prosjektets omfang har blitt vesentlig større enn planlagt, blant annet på grunn av behov for en relativt omfattende tiltaksanalyse som grunnlag for å gjennomføre en realistisk 11

12 samfunnsøkonomisk vurdering av tiltak for mulig økt ressursutnyttelse av avfall. Videre har det vært et høyt ambisjonsnivå i forhold til å få fram et best mulig beslutningsgrunnlag som være robust med begrenset usikkerhet. 2.3 Innledende beskrivelse av metodikk Prosjektet har inneholdt flere metodiske utfordringer som har vært håndtert og løst under gjennomføringen. Det foreligger detaljerte beskrivelser av aktuell metodikk under hvert hovedkapittel i de ulike deler av prosjektet. Det gis her en kort oppsummering av de vesentlige metodiske grepene som er anvendt i prosjektet. Tabell 2 Beskrivelse av metodikk Tema Dagens mål/virkemidler Internasjonal kunnskap Mengdepotensialet Miljøkonsekvenser over livsløpet Beskrivelse av metode De er foretatt en evaluering av dagens situasjon i forhold til gjeldende målsetninger. Koordinert med prosjekt vedrørende beskrivende del av ny stortingsmelding. Det er gjennomført en bred litteraturstudie som er supplert med direkte kontakt med internasjonale kilder og ressurspersoner innen de aktuelle fagfelt. Det gjelder spesielt for plastemballasje i forhold til mengder, miljøgifter, erfaringer med ulike tiltak og virkemidler, spesielt fra Tyskland. Utgangspunktet for analysen har vært foreliggende statistikk og underlag fra Statistisk Sentralbyrå. Det har vært behov for å supplere med flere kilder og håndtere betydelige sprik mellom ulike kilder. Det er videre etablert en ny struktur for inndeling av mengden i ulike underkategorier av avfall sett i sammenheng med aktuelle virkemidler. Total mengde generert og dagens disponering er vurdert for å angi potensialet for økt materialgjenvinning. Det er foretatt en litteraturstudie av aktuelle livsløpsanalyser og andre miljøanalyser. Det er foretatt en kvalitativ vurdering av alle analyser i forhold til de ulike miljøparametere som inngår og angitt når materialgjenvinning er bedre enn energiutnyttelse. Det er videre foretatt en vurdering en gjennomgang av foreliggende kunnskap om bruk av miljøgifter som tilsetningsstoffer i plastmaterialer knyttet opp mot de definerte kategorier plastavfall. Tiltaksanalyse For å kunne gjennomføre samfunnsøkonomiske beregninger har det vært behov for å gjennomføre en analyse av aktuelle fysiske tiltak som kan gi økt ressursutnyttelse av avfall. Ulike mulige tiltak er identifisert eller utviklet basert på nasjonale og internasjonale erfaringer. Tiltakene er beskrevet med tilhørende forutsetninger som grunnlag for å gjennomføre kostnadsberegninger. 12

13 Tema Kostnadsvurdering av tiltak Samfunnsøkonomisk analyse Virkemiddelanalyse Beskrivelse av metode Aktuelle tiltak er kostnadsberegnet. Det er i størst mulig utstrekning benyttet relevante erfaringstall når det har vært mulig med aktuelle tilpasninger og kildehenvisninger. Det er også foretatt vurderinger basert på mer usikkert grunnlag og det er delvis angitt kostnader som intervall som angir både usikkerhet og mulig variasjoner ut fra lokale forhold. Det er foretatt en kvantitativ beregning av miljøkonsekvenser for utvalgte parametere for gjennomføring av tiltakene som igjen er verdsatt ut fra aktuelle nivåer for verdisetting av miljøutslipp. Den samfunnsøkonomiske analysen angir merkostnaden for gjennomføring av de fysiske tiltak som vurderes opp mot gevinsten ved reduserte miljøkostnader. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet oppnås om miljøgevinst er større enn evt. merkostnad. Det er også tatt inn ikke kvantifiserbare effekter som skal vektlegges ut fra en livsløpstekning. Det ble innledningsvis foretatt intervjuer og møter med noen sentraler aktører innen avfallsbransjen for å kartlegge både erfaringer med virkemidler og synspunkter og argumenter for bruk av nye virkemidler. Det er foretatt en systematisk beskrivelse og vurdering av de ulike virkemidlene gruppert etter type virkemiddel; - Økonomisk - Juridisk - Informativ Virkemidlene er vurdert med hovedvekt på å klargjøre forhold til styringseffektivitet, kostnadseffektivitet og dynamisk effektivitet. 13

14 3. Eksisterende mål og virkemidler 3.1 Nasjonale mål og måloppnåelse Nasjonale mål for avfallspolitikken Gjeldende nasjonale mål for avfallspolitikken gir overordnede føringer samlet for alle typer avfall 1. Det er ikke gitt spesifikke nasjonale mål for plastavfall, men plast er likevel relevant når det gjelder oppfyllelse av de nasjonale målene. I sammenheng med økt utnyttelse av ressursene i plastavfall er det nasjonale målet om gjenvinningsgrad relevant : Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Myndighetenes rapportering av måloppnåelse 1 viser at gjenvinning utgjorde 82 prosent i Måloppnåelse gjelder gjenvinning som andel av generert mengde avfall som går til kjent behandling. Som gjenvinning regnes mengden avfall som sendes til materialgjenvinning, biologisk behandling og mengden som energiutnyttes. Noen plastprodukter inneholder miljøfarlige stoffer som gjør at komponenter eller hele produkter klassifiseres som farlig avfall. Håndtering og behandling av plastfraksjoner med innhold av farlige komponenter kan medføre utslipp av miljøfarlige stoffer, eller bidra til spredning av miljøfarlige stoffer ved materialgjenvinning. De nasjonale mål for reduksjon i utslipp av miljøfarlige stoffer, forsvarlig behandling av farlig avfall og reduksjon i mengde farlig avfall som genereres er relevante i denne sammenheng: 9.1. Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres med det målet å stanse utsleppene innen Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå. 9.9: Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2010 sammenliknet med 2005-nivå Mål i avfallsforskriften I forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) er det ikke gitt spesifikke gjenvinningsmål for plast. På noen områder er det imidlertid stilt krav som indirekte kan medvirke til økt gjenvinning av plast: Regelverket om EE-avfall (avfallsforskriften kapittel 1) gir minimumskrav til materialgjenvinning og ombruk: o 75 prosent for store husholdningsapparater og salgsautomater. o 65 prosent for data-, tele-, lyd- og bildeutstyr. 1 Prop. 1 S ( ) 14

15 o 50 prosent for øvrige produkter, med unntak av lyskilder og næringselektroprodukter (produktgruppe 9, 12, 13 og 14) der det ikke er materialgjenvinningskrav o 80 prosent for lysrør og gassutladningslamper Materialgjenvinningskravene gjelder for alle materialer og ikke spesifikt for plast. For å oppfylle kravene kan det være nødvendig å materialgjenvinne plast i noe omfang. Det fremgår av EE-registerets årsrapport for 2010 at 90,3 prosent av totalmengden EE-avfall ble materialgjenvunnet i Denne rapporten baserer seg på tall rapportert fra returselskapene. Det fremgår ikke hvor mye av dette som var plast. Behandlingsanlegg for EE-avfall skal ifølge Kravene til gjenvinning av kasserte kjøretøy (avfallsforskriften kapittel 4) sier at 80 prosent skal materialgjenvinnes innen Dette skal øke til 85 prosent innen For å oppfylle kravet i 2015 er det sannsynlig at noe plast fra de kasserte kjøretøyene må materialgjenvinnes. Det fremgår ikke av Autoretur sine rapporter til Klif hvor mye plast fra kasserte kjøretøy som eventuelt materialgjenvinnes. Kravene til gjenvinning av batterier (avfallsforskriften kapittel 3) er uttrykt i forslag til endring av reguleringen av batterier i avfallsforskriften. Ifølge forslaget blir det krav om minimum 65 prosent materialgjenvinning av blybatterier, 75 prosent materialgjenvinning av nikkel-kadmiumbatterier og 50 prosent materialgjenvinning av andre batterier. Gjenvinningsmålene er ikke så høye at materialgjenvinning av plast i batterier er nødvendig for å oppfylle målene Mål i bransjeavtale for plastemballasje Bransjeavtalen mellom Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for plastemballasje og kortlivet folie datert , sier at minst 30 prosent av plastemballasjeavfallet skal materialgjenvinnes og minst 50 prosent energiutnyttes. For EPS er målene 60 prosent gjenvinning hvorav 50 prosent skal materialgjenvinnes. For plastemballasje brukt til farlige stoffer er det ikke fastsatt mål. Det understrekes at bransjeavtalen omfatter kortlivet folie, for eksempel landbruksfolie, mens EU-direktivet er begrenset til emballasje. Bransjeavtalen omfatter ikke avgiftsbelagt drikkeemballasje. Mål og resultater i henhold til bransjeavtalen er derfor ikke direkte sammenlignbare med EU- direktivet og praksis i en del andre land. Ifølge Plastretur ble 39,2 prosent av all plastemballasje og kortlivet folie materialgjenvunnet i 2010 og 50,7 prosent ble energiutnyttet. Total mengde plastemballasje er beregnet til tonn, unntatt EPS. Av total mengden EPS, tonn, ble 36,9 prosent materialgjenvunnet og 48,9 prosent energiutnyttet. 15

16 3.2 Eksisterende virkemidler i Norge Det er relativt få virkemidler i norsk avfallspolitikk som direkte regulerer sortering, innsamling og gjenvinning av plast. Bransjeavtalen for plastemballasje er det mest direkte virkemiddelet. Øvrige virkemiddel er av mer overordnet karakter ved at de regulerer avfallsstrømmer som inneholder plast, eller ved at de på annen måte kan innvirke på utnyttelsen av plastavfall Bransjeavtale for plastemballasje Bransjeavtale om produsentansvar for plastemballasje er inngått mellom emballasjekjeden for plastemballasje og Miljøverndepartementet. Gjennom avtalen har produsentene forpliktet seg til å sørge for innsamling, gjenvinning og emballasjeoptimering, og for å rapportere årlig til Klima- og forurensningsdirektoratet. Gjenvinningsmålene i avtalen er omtalt i Oppfyllelse av forpliktelsene skjer gjennom selskapet Plastretur som finansieres gjennom et vederlag som betales av medlemsbedrifter som er importører og produsenter av emballasje og emballerte produkter. Vederlaget finansierer en rekke tiltak som informasjon, rapportering, økonomisk støtte til innsamling og gjenvinning mm. Årsrapporten 2 fra selskapet viser at totalt 89,9 % av plastemballasjen som oppstår som avfall (og kortlivet folie) ble gjenvunnet i 2010 hvorav 39,2 % ble materialgjenvunnet. Se også kapittel Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall Forbudet mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall trådte i kraft 1. juli 2009, og hovedbegrunnelsen var å redusere fremtidige metangassutslipp fra deponier. Forbudet er regulert i avfallsforskriftens 9-4 og knyttet til krav om maks 10 % TOC. Plast regnes normalt ikke som nedbrytbart avfall og kan derfor deponeres. Begrunnelsen for dette er at plast ikke brytes ned i deponier og derved ikke medfører metangassutslipp. Forbudet har ført til en stor nedgang i mengde plast som deponeres ved at brennbart avfall nå sendes til forbrenning. I hvilken grad forbudet har ført til noe større grad materialgjenvinning av plast er usikkert. Det genereres en stadig økende andel bioplast som er nedbrytbar og/eller er basert på fornybare råvarer. Det kan legges til grunn at slik plast dermed er omfattet av forbudet mot deponering Krav til deponier og avfallsforbrenningsanlegg Avfallsforskriftens kapittel 9 og 10 regulerer henholdsvis deponering og forbrenning av avfall. Regelverket gir ikke eksplisitte krav til at avfallet som mottas til deponi eller energiutnyttelse ikke skal kunne materialgjenvinnes. Det har likevel vært vanlig å gi slike krav i tillatelsene til de enkelte anleggene. Avfallsforskriften fastsetter ikke noe eksakt måltall for energiutnyttelse ved avfallsforbrenningsanlegg, men sier at «forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at all termisk energi generert av forbrenningsprosessen utnyttes så langt det er praktisk gjennomførbart». Tillatelsene til avfallsforbrenningsanleggene fastsetter normalt 50 % energiutnyttelse som et minimum, noe som innebærer at forbrenningsanleggene må 2 Grønt Punkt Norge Årsrapport s

17 utnytte varmeenergien som prosessdamp, som vannbåren varme eller til produksjon av elektrisk kraft. Tillatelsene gir derfor et incentiv til økt ressursutnyttelse avfall, herunder plastavfall. Avfallsforbrenningsanlegg er fritatt fra CO 2-kvoteplikt frem til 2013 ifølge den norske klimakvoteforskriften. Fra 2013 skal forskriften endres i tråd med EUs reviderte kvotedirektiv 3. Ifølge direktivet kan det bli nødvendig å gjøre samforbrenningsanlegg kvotepliktige mens vanlige avfallsforbrenningsanlegg 4 sannsynligvis kan fortsette uten kvoteplikt. som benytter ulike typer brensel der hovedmålet med forbrenningen er energiproduksjon, vil imidlertid sannsynligvis kunne bli kvotepliktige Regelverk for EE-avfall og kasserte kjøretøy Kravene til gjenvinning av EE-avfall (avfallsforskriften kapittel 1) og kasserte kjøretøy (avfallsforskriften kapittel 4) gir gjenvinnings- og materialgjenvinningsmål som tilsier at en viss andel materialgjenvinning av plastavfall er eller vil bli nødvendig for oppfylle disse målene (omtalt i 3.1.2). Ifølge opplysninger vi har innhentet fra flere av returselskap og behandlingsanlegg for EEavfall blir plastavfall fra EE-avfall i stor grad energiutnyttet og i noen grad materialgjenvunnet og deponert (se kapittel 4). Materialgjenvinning omfatter i hovedsak plast fra produkter som man vet at ikke inneholder bromerte flammehemmere, slik som fra plast fra fryse- og kjølemøbler. Ved enkelte anlegg blir plast fra andre EE-produkter sortert ut for materialgjenvinning fra produkter der man kjenner til at det ikke er innhold av bromerte flammehemmere. Et svensk anlegg som mottar EE-avfall fra Norge har utstyr for maskinell utsortering av plast med bromerte flammehemmere fra øvrig plast. Utover disse eksemplene blir ikke plast fra EE-produkter materialgjenvunnet. Grunnen til dette opplyses å være at anleggene ikke har teknologi for å sortere ut plast med bromerte flammehemmere og at de er usikre på om tilgjengelig teknologi vil sortere godt nok. Plastavfall fra bilvrak blir bare i liten grad utsortert og sendt til materialgjenvinning. Slik utsortering er begrenset til bl.a. støtfangere fra bilverksteder. Ellers ender plast og andre brennbare fraksjoner i restfraksjoner etter metallfragmentering og blir sendt til forbrenning med energiutnyttelse. I bilvrak er det i hovedsak setetrekk/skumplast som inneholder bromerte flammehemmere og i liten grad hard konstruksjonsplast, jfr. ny rapport utført for KLIF i Det er ikke påvist vesentlige mengder av andre miljøgifter i plast fra kasserte kjøretøy. Det er i dag ikke krav om å fjerne bromert plast eller andre avfallstyper som inneholder miljøgifter fra kasserte kjøretøy før fragmentering Regelverk for bygg- og anleggsavfall i Plan- og bygningsloven Krav til sortering, avfallsplan og miljøkartlegging av bygging, riving og rehabilitering er hjemlet gjennom plan- og bygningsloven, byggeteknisk forskrift og byggesaksforskriften. 3 Directive 2009/29/EC of the European Parliament and of the Council of amending Directive 2003/87/EC so as to improve and extend the greenhouse gas emission allowance trading scheme of the Communit 4 Avfallsforbrenningsanlegg som benytter ulike typer brensel der hovedmålet med forbrenningen er energiproduksjon. 17

18 Regelverket krever at tiltakshaver skal utarbeide avfallsplan og sluttrapport som leveres til kommunen ved søknad om ferdigattest. Kravene gjelder for bygging over 300 m 2 og riving og rehabilitering over 100 m 2. Regelverket krever at minimum 60 vektprosent av avfallet som oppstår skal sorteres i ulike avfallstyper og leveres til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning. Regelverket stilles ikke spesifikke krav til utsortering av plast. Ettersom plast utgjør en liten vektandel av avfallsmengden er det i praksis ikke nødvendig å sortere ut plast for å oppfylle kravet om 60 prosent utsortering. Likevel viser det seg at regelverket i relativt stor grad fører til at det legges til rette for utsortering på byggeplassene som også omfatter plast, i hovedsak plastfolie. Ny statistikk 5 tyder på at regelverket har ført til mer utsortering og gjenvinning av avfall fra byggevirksomheter. Statistikker sier imidlertid ikke om det har vært økning i utsorteringen av plastavfall Regelverk for farlig avfall Det er spesielle krav til sortering, deklarering og behandling av farlig avfall. Regelverket i avfallsforskriften kapittel 11 beskriver disse kravene og definerer hva som defineres som farlig avfall. Det er flere typer plastavfall som inneholder farlige stoffer over grenseverdiene i regelverket for farlig avfall. I tillegg finnes plast med lavere konsentrasjoner av farlige stoffer, og plast som inneholder stoffer som kan gi utslipp av farlige stoffer ved bl.a. forbrenning. Gjeldende konsesjoner for ordinære forbrenningsanlegg i Norge åpner i liten grad for forbrenning av avfallstyper som kategoriseres som farlig avfall, herunder plast fra EE-avfall og fluff fra fragmentering Produkt- og kjemikalieregelverket EUs kjemikalieregelverk REACH, innebærer felles registrering og regulering av nye og eksisterende kjemiske stoffer. Regelverket er innført i Norge gjennom REACH-forskriften (forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier REACH). Dette regelverket er relevant for avfallspolitikken siden det på sikt vil føre til at farlige stoffer reduseres og fases ut av produkter og avfall. EU har også vedtatt felles krav til klassifisering og merking av stoffer gjennom CLPforordningen. Forordningen vil bli innlemmet i norsk regelverk og erstatte nåværende forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Dette regelverket er bl.a. avgjørende for klassifisering av farlig avfall. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) regulerer stoffer som ikke er omfattet i REACH-forskriften. Produktforskriften har bl.a. krav om begrensning av farlige stoffer i EE-produkter der noen av de regulerte stoffene kan finnes i plast. Regelverket sier at det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 5 SSB Avfall fra byggevirksomhet, 2009 og

19 vektprosent eller mer av fem bromerte flammehemmere 6. Avfall som inneholder 0,25 vektprosent eller mer disse stoffene er definert som farlig avfall Grensekryssende transport av avfall Det kreves samtykke fra Klima- og forurensningsdirektoratet, og tilsvarende myndighet i mottakerlandet, for å eksportere avfall. Det norske regelverket er basert på felles EUregelverk (forordning om grensekryssende transport av avfall (grensekryssforordningen), EF 1013/2006) som igjen samsvarer med bestemmelsene i Baselkonvensjonen. Spesifiserte rene avfallstyper (grønt avfall) som eksporteres til gjenvinning i EU-land (unntatt 3 nye EU-land; Polen, Bulgaria, Romania) og andre utvalgte land omfattes ikke av kravene om samtykke. Dette vil ofte gjelde for sortert plastavfall forutsatt at det ikke er forurenset med andre materialer eller farlige stoffer Krav til tillatelser for sorterings- og materialgjenvinningsanlegg Avfallsbehandlingsanlegg som kan medføre forurensning eller virke skjemmende skal ha tillatelse til forurensende virksomhet av forurensningsmyndighetene. Det er ikke spesielle krav til sorterings- og materialgjenvinningsanlegg. Vanlig praksis er likevel at sorteringsanlegg for blandet avfall har tillatelse mens materialgjenvinningsanlegg ikke behøver tillatelse Avgift på sluttbehandling av avfall Avgiften på sluttbehandling av avfall gjelder nå kun deponering av avfall. Formålet med avgiften er å prise miljøkostnadene på avfallsbehandling og derved stimulere til økt gjenvinning. Avgiften omfattet tidligere både deponering og forbrenning av avfall, men fra 1. oktober 2010 er det bare deponering som omfattes av avgiften. I utgangspunktet var avgiften innrettet for å redusere utslippene av metangass fra deponiene. I lys av innføringen av forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall har avgiften blitt redusert. I 2011 er avgiftssatsen på deponering av avfall 280 kroner per tonn (eks mva). For avfall som fremdeles leveres til deponi med dispensasjon fra deponiforbudet, er avgiften på 463 kroner per tonn. Avgiften medfører at deponering blir relativt sett dyrere enn alternativene energiutnyttelse og materialgjenvinning. På denne måten kan avgiften kan være et incentiv for høyere materialgjenvinning av plastavfall Avgift på drikkevareemballasje Drikkevareemballasje er regulert gjennom en avgift i særavgiftsforskriften og krav til retursystemer i avfallsforskriftens kapittel 6. Avgiften på drikkevareemballasje skal forhindre forsøpling ved å sørge for innsamling og gjenvinning av drikkevareemballasje. Avgiften er delt i to; grunnavgift på engangsemballasje og miljøavgift på alle typer drikkevareemballasje. Miljøavgiften reduseres i forhold til returandel som fastsettes forskuddsvis for kommende periode av Klif. Returandelen fastsettes blant annet ut fra hvor stor andel som kan dokumenteres innsamlet og gjenvunnet. 6 Penta-, okta-bde eller deka-bde, PBB og PBDE. 19

20 I 2010 var det 10 godkjente aktive retursystemer for drikkevareemballasje hvorav tre som omfatter plastflasker; Bryggeri- og Drikkevareforeningen (95 % returandel), Norsk Resirk (94 % returandel) og Plastretur 78 % returandel) 7. Av disse benytter Bryggeri- og Drikkevareforeningen ombruksflasker mens de to andre benytter engangsflasker som leveres inn i retursystem med hovedvekt på materialgjenvinning Tilskudd til LOOP Miljøverndepartementet gir en årlig bevilgning til LOOP som er en stiftelse opprettet av returselskapene for avfall. LOOP driver informasjonsvirksomhet knyttet til kildesortering og gjenvinning. LOOP drifter også Hold Norge rent, som også har fått støtte fra Miljøverndepartementet for sitt arbeid med forsøpling. Plastretur er stifter og medeier i LOOP Investeringstilskudd til fjernvarme og energiutnyttelse Gjennom Enova gis det investeringsstøtte til bygging av avfallsforbrenningsanlegg med energiutnyttelse og infrastruktur for fjernvarme. Denne type støtte virker som incentiv for energiutnyttelse av avfall ved å gjøre denne behandlingsmåten mer konkurransedyktig sammenlignet med bl.a. materialgjenvinning som ytterligere er forsterket gjennom fjerningen av sluttbehandlingsavgiften på avfallsforbrenning fra 2010 og forsterket priskonkurranse om avfallsforbrenning. Den negative virkningen for materialgjenvinning av plastavfall kan på kort sikt være av liten betydning, men den vesentlige nedgangen i priser for levering til forbrenning har bidratt til at materialgjenvinning er blitt noen mindre lønnsomt og kan over tid medføre mindre materialgjenvinning av plastavfall. 3.3 Mål, virkemidler og erfaringer fra andre land Generell innledning Aktuelle mål og virkemidler for økt ressursutnyttelse av plastavfall i Europa har så langt først og fremst vært rettet mot plastemballasje. Plastemballasje utgjør hovedtyngden av alt innsamlet plastavfall - i 2010 utgjorde plastemballasje hele 64 prosent av innsamlet plastavfall i henhold til plastindustriens statistikk for EU 27+2 (EU medlemmene + Norge og Sveits). Når det gjelder materialgjenvinning av plastavfall bidro plastemballasjeavfallet med hele 83 prosent. 8 Foreliggende erfaringsgrunnlag er derfor i hovedsak knyttet til plastemballasje. Likevel er også mål og virkemidler knyttet til annen plast beskrevet til en viss grad. Innledningsvis er betydningen av det nye rammedirektivet for avfall kort belyst. Det er avsatt et eget delkapittel om Tyskland fordi dette landet trolig har kommet lengst innen gjenvinning av plastavfall. Innledningsvis er det viktig å understreke at økt ressursutnyttelse av plastavfall i fremtiden også kan bli påvirket av generelle målsettinger og virkemidler. Som et eksempel på dette kan nevnes EUs strategier for 2020 generelt og dets strategi for økt ressurseffektivitet i 7 Klif Plastics the Facts 2011, PlasticsEurope, se også kapittel

21 Europa spesielt. Ressurseffektivitet er ett av syv utvalgte satsninger i 2020 strategien for en mer konkurransedyktig og grønn økonomi. 9 Strategien for et ressurseffektivt Europa er et rammeverk for en rekke miljøområder, ikke minst for å gjøre det mulig å redusere klimagassutslippene med prosent innen I tillegg vil strategien bidra til å sikre Europa tilgang på råvarer. Veikart for ressurseffektivitet inneholder en rekke konkrete forslag. Arbeidet er nært knyttet sammen med de pågående høringer om bærekraftig forbruk og produksjon samt miljøhandlingsplanene som også er under arbeid under det danske formannskapet i EU. I strategien om ressurseffektivitet er det spesielt nevnt at økt materialgjenvinning vil kunne redusere presset på etterspørselen etter jomfruelige råvarer og derfor kunne bidra til lavere klimautslipp og energibruk knyttet til utvinning av nye råvarer. I tillegg pekes det på at bedre design av produkter er viktig, både for økt materialgjenvinning og for innovasjon og sysselsetting i Europa. I sum er en utvikling av et materialbasert kretsløpssamfunn en hjørnestein i ressursstrategien. Ressursstrategien anses som strategisk viktig og nyttig for Europa og derfor meget sentral for den videre samfunnsutvikling i Europa. Hvordan samfunnsnytten av sparte ressurser best skal beregnes gjenstår å se. Dagens kost/ nytte beregninger tar i begrenset grad hensyn til at det i seg selv kan være nyttig å ta bedre vare på ressursene, f.eks. gjennom materialgjenvinning. Strategien henviser forøvrige til avfallshierarkiet som har blitt betydelig styrket i EUs rammedirektiv for avfall EUs rammedirektiv for avfall (2008/98/EF) EUs rammedirektiv for avfall (heretter kalt rammedirektivet) omfatter blant annet nye krav om kildesortering og mål mht. ombruk og materialgjenvinning. Medlemsstatene skal arbeide for å fremme gjenbruk og høyverdig materialgjenvinning. Det oppfordres til kildesortering, og det settes krav om at det skal være separat innsamling av minimum papir, metall, plast og glass innen Selv om alle medlemsstater skulle ha implementert direktivet i løpet av 2010, er det mange land som fortsatt ikke har kommet i mål med sitt arbeid. Rammedirektivet er heller ikke implementert i norsk lov enda. Det hersker derfor usikkerhet om hvilken betydning direktivet og målene vil få mht. materialgjenvinningen av plast i Europa. Direktivet definerer to mål mht. gjenbruk og materialgjenvinning for 2020: Krav om at minst 50 vektprosent av minimum papir, metall, plast og glass samlet inn fra husholdninger og eventuelle kilder med tilsvarende avfall som husholdninger, skal ombrukes eller materialgjenvinnes innen

22 For bygg- og anleggsavfall (unntatt farlig avfall) kreves det at minst 70 vektprosent av disse materialene skal ombrukes eller materialgjenvinnes innen I direktivet oppfordres det til tiltak for å fremme separat innsamling av våtorganisk avfall, med tanke på biologisk behandling. Denne oppfordringen nevnes her da et slikt tiltak kan ha en viktig tilleggseffekt, nemlig å bidra til å gjøre restavfallet «renere» og dermed mer egnet for automatisk sortering, inklusive utsortering av mer og renere plastavfall til materialgjenvinning. Det forekommer ulike nasjonale tolkninger av rammedirektivet, og beregningsmetodene kan være både uklare og forskjellige fra land til land. Det er også viktig å presisere at man i EU som regel ikke skiller mellom husholdningsavfall og næringsavfall. Målene er i stedet knyttet til «husholdninger og eventuelle kilder med tilsvarende avfall som husholdninger», dvs. det man i Norge tidligere kalte «kommunalt avfall». Den aktuelle tolkningen av rammedirektivet kan få en begrenset direkte betydning for økt ressursutnyttelse av plastavfall siden plast vektmessig utgjør en begrenset andel av total mengde materialer og har tilsvarende begrenset effekt for måloppnåelsen. Dette vil si at målet om 50 vektprosent kan oppnås selv om materialgjenvinningen av plastavfall ligger langt under dette. Glass, metall og papir har allerede en relativt høy andel materialgjenvinning og bidrar derfor tungt til måloppnåelsen. På den annen side, det blir stadig mer plast brukt i samfunnet, delvis som en erstatning for andre materialer. Målene i rammedirektivet knyttes til materialer (plast, metall osv.) og ikke som tidligere produkter (emballasje, kjøretøy osv.). En slik tilnærming bygger på tenkingene i EUrapporten: Thematic Strategy on the e prevention and recycling of wastee 13. De nye tyske reglene for Wertstofftonne 14 er også basert på en tilsvarende materialorientering (se 3.3.9). I rammedirektivet slås det fast at avfallshierarkiet skal ligge til grunn for avfallspolitikken. Avfallsforebygging, ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling er angitt eksplisitt og i prioritert rekkefølge. Det åpnes imidlertid for å fravike hierarkiet dersom dette kan rettferdiggjøres ut ifra en livsløpstankegang 15. Det er verdt å merke seg at dette avviker fra bl.a. den virkemiddelprioritering som så langt har vært lagt til grunn i norsk avfallspolitikk der samfunnsøkonomisk kostnadseffektivitet legges til grunn. Det skal utvikles såkalte end of waste kriterier for utvalgte avfallsfraksjoner 16. I løpet av 2012 er det planlagt at kriteriene for plast skal leveres til kommisjonen. Dette betyr en konkret regulering av når innsamlet og behandlet plastavfall slutter å være avfall for igjen å bli betraktet som et produkt, dvs. en sekundær råvare. Produkter kan fraktes over landegrensene uten å måtte følge regelverket for import og eksport av avfall. Produkter, i motsetning til avfall, er også omfattet av REACH forordningen. Meningen er at de nevnte kriterier skal stimulere materialgjenvinningsmarkedet og bruken av gjenvunnet materiale. I Les mer om miljøkonsekvenser og livsløpstenkning i kapittel

23 tillegg vil regelverket kunne føre til bedre rutiner for utsortering og forsvarlig behandling av miljøgifter. End of waste kriteriene vil reguleres gjennom forordninger. På første arbeidsmøte i teknisk arbeidsgruppe om end of waste kriteriene kriterier for plastavfall ble dette diskutert. Den gjennomgående holdningen på møtet tyder ikke på at problemet med miljøgifter i plast vil bli tatt særlig hensyn til (Ref. Klif som var tilstede). Rammedirektivet krever at hvert land skal utvikle nasjonale avfallsplaner som igjen kan legge grunnlag for nye virkemidler og tiltak EUs direktiv om emballasje og emballasjeavfall (emballasjedirektivet) (2005/20/EF) Emballasjedirektivet gir viktige føringer for nasjonale mål og virkemidler for emballasje og emballasjeavfall 17. I 2004 ble dette direktivet oppdatert og målene for materialgjenvinning av plast oppjustert fra 15 prosent til 22,5 prosent. Fristen for måloppnåelse var satt til 2008, men flere land har etter hvert fått fristen utsatt inntil Det pågår nå en prosess mht. en mulig endring av målene og en diskusjon om dette tidligst i I mellomtiden opplever man at en rekke land har vedtatt eller foreslått langt høyere mål for materialgjenvinning enn minstekravene i direktivet på 22,5 prosent (se også kapittel 3.3.4). Målet omfatter mekanisk materialgjenvinning, mens kjemisk materialgjenvinning ikke regnes med. Direktivet omfatter «emballasje», men det foregår fortsatt en prosess for å bli enige om definisjonen på emballasje, dvs. hva som er å betrakte som emballasje og hva som er et produkt, f.eks. en husholdningsartikkel; «blomsterpotter» er et eksempel på en slik diskusjon. Paragraf 11 i direktivet omhandler konkrete krav mht. innhold av tungmetaller og trinnvis skjerping av kravene. 18 Kommisjonen har siden den gang gitt unntak mht. disse kravene, dvs. tillatelse til å materialgjenvinne konkrete plastemballasjeprodukter (plastpaller og plastkasser) som inngår i lukkede kretsløp for, selv om plastavfallet inneholder større mengder tungmetaller enn forutsatt i nedtrappingsplanen. Dette gjelder bly, kadmium, kvikksølv og hexavalent krom 19. Forøvrig har EU også for andre plastprodukter enn emballasje gitt unntaksregler, f.eks i forhold til REACH når det gjelder innhold av tungmetaller i plastavfall som materialgjenvinnes, f.eks. kadmium i PVC avfall. 20 En full oversikt over regelverket og unntaksbestemmelser er ikke kartlagt innenfor rammen av denne rapport. Forøvrig finnes det ulike nasjonale regler som gjør det vanskelig å skaffe seg et oversikt over hvilke krav som gjelder. Miljøgifter er omhandlet i kapttel EE-avfall og kasserte kjøretøy Flere av EUs direktiver på avfallsområdet angir målsettinger for materialgjenvinning av spesifikke avfallstyper. Disse målene er implementert i norsk regelverk og omtalt i _EuPC%20guidance%20on%20Cd%20recyclate%20exemption%20labelling.pdf 23

24 Direktivene for elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE, 2002/96/EF) 21 og for utrangerte kjøretøy (ELV, 2000/53/EF) 22 fokuserer mest på forsvarlig behandling og farlig stoffer/ miljøgifter. Både direktivene og de nasjonale lovgivningene stimulerer i liten grad til materialgjenvinning av plasten i disse produktene. Plastindustriens statistikk for EU27+2 viser også beskjeden materialgjenvinning i Europa i 2010; tonn, dvs. kun 11,6 prosent av mengden plastavfall i EE-avfall 23. Tilsvarende er materialgjenvinningen beskjeden også for plastavfall fra kasserte kjøretøy. I henhold til Plastindustriens statistikk for 2010 for EU27+2 ble det materialgjenvunnet tonn, dvs. kun 11,1 prosent av plastavfall i bilvrak i Europa 24. Hva som regnes som materialgjenvinning kan variere. Dessuten inneholder statistikken ofte også materialgjenvinning av plastavfall fra verksteder, dvs. biler som er reparert eller har vært utsatt for en ulykke. Når det gjelder EE-avfall vedtok EU Parlamentet 19. januar 2012 et nytt EE- avfallsdirektiv. Selv om direktivet styrker kravene om innsamlingen av EE- avfall, inneholder ikke direktivet klare krav mht. materialgjenvinning av plastavfallet Plastemballasje i Europa mål for materialgjenvinning i utvalgte land Landene i Europa har i sin nasjonale lovgivning satt seg ulike mål som i flere tilfeller er mer ambisiøse enn emballasjedirektivets krav om minimum 22,5 prosent materialgjenvinning (Tabell 3). De nasjonale målene er ulikt utformet når det gjelder tidsfastsettelse, hvilke fraksjoner målene gjelder for og hvordan resultatene måles. Man må derfor være varsom med å sammenligne prosentmålene og også resultatene mellom de ulike landene. Det er uansett en klar tendens til at land med høye mål også viser de beste resultatene for materialgjenvinning. Høye mål har både vært drivende og ikke minst dimensjonerende for retursystemene. Lavere mål har derimot ofte resultert i mer begrensede retursystemer, mht. til husholdningene har innsamlingen enten begrenset seg til plastflasker (Frankrike) eller i noen tilfeller begrenset seg til å omfatte kun plast fra næringslivet (Finland) 26. Nederland har løpende satt seg nye mål, for 2012 er målet fastsatt til 42 prosent materialgjenvinning i Tyskland har operert med et mål på 36 prosent siden starten. Det tyske målet omfatter kun såkalt salgsemballasje, dvs. at transportemballasje/ ytteremballasje ikke er omfattet av det nasjonale regelverket. Salgsemballasjeavfall oppstår både i husholdningene og innenfor næringslivet, f.eks. i butikker, storhusholdning mm. Storbritannia har for tiden et mål på 32 prosent, dette er et teoretisk mål i forhold til deres sertifikatsystem, målet tilsvarer om lag 27 prosent for all emballasje. Den forrige regjeringen lanserte et forslag om et nytt mål på hele 56,7 prosent, men den nye regjeringen fulgte ikke Plastics the Facts 2011, PlasticsEurope, se også kapittel Plastics the Facts 2011, PlasticsEurope og 24

25 dette forslaget, men har nylig selv lansert et materialgjenvinningsmål på 57 prosent for 2017, dette tilsvarer et nasjonalt mål på 42 prosent. Andre land, som for eksempel Frankrike har lenge operert med EUs minimumsmål. Frankrike har imidlertid nylig fastsatt et nytt overordnet mål for materialgjenvinning av all emballasje fra husholdningene på 75 prosent. Dette målet får konsekvenser for ambisjonene i forhold til plast også, og mer plast skal derfor samles inn fra husholdningene. Både Finland og Danmark har så langt også fastsatt lave mål. I Finland er en ny avfalls lov under utarbeidelse og betydelig høyere mål er forventet. 25

26 Tabell 3. Mål for materialgjenvinning av plastemballasje i utvalgte land. Prosent. Land Mål % Merknad Plastemballasje generelt EUs emballasjedirektiv 22,5 Minimumskrav for medlemslandene, gjelder all plastemballasje. Nederland 42 Mål fastsatt for Flere krav planlegges innført i forbindelse med en eventuell avvikling av dagens pantesystem for PET- flasker under 1 liter. Storbritannia 32 Teoretisk mål for sertifikatsystem i 2011 og 2012, tilsvarer ca. 27 % for all plastemballasje. Ny regjering har foreslått 57 % for 2017, et forslag som er til høring vinteren Dette teoretiske målet tilsvarer ca. 42 % for all plastemballasje og er utredet av DEFRA 27. Tyskland 36 Totalt gjenvinningsmål 60 %, derav skal 60 % være materialgjenvinning. Gjelder salgsemballasje. Frankrike 22,5 Nytt mål 75 % gjelder materialgjenvinning av alle emballasjematerialer fra husholdninger i 2012, dette målet vil også få stor betydning for plast, anslått krav for plastemballasje er ca. 35 %. Danmark 22,5 Ingen egen lovgivning for produsentansvar. Finland 22,5 Nytt mål er under er utvikling i forbindelse med ny avfallslovgivning som kommer høsten Sverige 30 Mål omfatter all emballasje, unntatt drikkeemballasje. Retursystemet omfatter p.t. kun plast fra husholdningene. Norge 30 Mål omfatter også kortlivet folie (landbruksplast), men ikke avgiftsbelagt drikkeemballasje og emballasje som har inneholdt farlige stoffer. Eget mål på 50 % materialgjenvinning for EPS. Egne mål for drikkevareemballasje i plast (som regel PET) Danmark 95 Pantesystem Finland 80 Pantesystem Sverige 90 Pantesystem Sveits 75 Mål oppnådd uten pantesystem I tillegg til de generelle målene for plastemballasje, finnes det i noen land også konkrete mål for drikkeemballasje. I de andre nordiske landene har man satt seg mål på prosent materialgjenvinning av PET flasker som inngår i et pantesystem. I Sveits har man et materialgjenvinningsmål på 75 prosent for PET flasker, selv uten et pantesystem. Norge skiller seg fra andre land ved at ombruksflasker av PET i stor grad brukes for drikkeemballasje, dette som et resultat av grunnavgiften på drikkeemballasje. I forhold til annen plast utgjør PET en lav andel av det som materialgjenvinnes i Norge. I Sveits, Italia

27 og i Belgia bidrar PET flaskene derimot med en vesentlig andel av plasten som materialgjenvinnes Ulik implementering og organisering av returordningene for emballasje i Europa I de fleste land er emballasjedirektivet implementert gjennom forskrifter. I tillegg til ulike ambisjonsnivåer kan lovgivningen være ulikt utformet som et resultat av nasjonale omstendigheter; regelverket kan ha ulikt omfang, dessuten har landene valgt ulike former for produsentansvar. Videre gjelder forskjellige føringer overfor retursystemene og ulik grad av stimulerende tiltak i forhold til gjenvinningsindustrien og nye plastmaterialer, herunder biologisk nedbrytbar plast. Landene har hatt ulike bestemmelser knyttet til bruk av gjenvunnet plast i emballasje med matkontakt. Nedenfor følger en kort beskrivelse av ulike måter emballasjedirektivet er implementert innenfor EØS- området med eksempler fra ulike land: Regelverket kan omfatte absolutt alle typer emballasje eller bestemte typer emballasje. Ofte omfattes bare salgsemballasje av lovgivningen. I disse tilfeller er transportemballasje enten inkludert i eget regelverk (Belgia) eller overlatt til markedet (Frankrike). I land der det finnes lovgivning også for transportemballasje (Belgia), har man som regel oppnådd bedre resultater innenfor handel og industrisegmentet enn i land uten lovgivning. Sektorer som omfattes kan også være ulikt regulert. Noen land inkluderer alle sektorer, mens andre nasjoner begrenser seg til emballasje som ender innenfor husholdningene (eller som kommunalt avfall). Ansvaret kan være definert på ulike måter, man snakker ofte om fullt produsentansvar eller delt produsentansvar. Et fullt ansvar gir en part det hele ansvaret for innsamling og gjenvinning; I en del land omfatter produsentansvaret et operativt ansvar for innsamlingen helt fra kjøkkenbenken til avfallet er gjenvunnet (Sverige). I land med et delt produsentansvar kan kommunene fortsatt beholde ansvaret for innsamlingen, mens produsentenes innsats omfatter avsetningen av innsamlet plastavfall.(storbritannia). Noen medlemsstater har prosedyrer og regler når det gjelder hvordan innsamlingen fra husholdningene skal finansieres. Uansett regelverkets bestemmelser, kan man slå fast at finansieringen har vært og fortsatt er et diskusjonstema i mange land. Man kan også slå fast at et fullt produsentansvar ikke betyr at kommunene er fornøyd med rammebetingelsene (Sverige). De fleste land så for seg nasjonale non-profit returselskaper i sitt regelverk. I flere tilfeller ser man en utvikling der nasjonale retursystemer utfordres i markedet, ofte gjennom såkalt «cherry-picking», dvs. at andre aktører tilbyr tjenester i de mest attraktive deler av markedet. De nasjonale systemene har i liten grad fått beskyttelse fra nasjonale myndigheter når deres virksomhet blir undergravet på denne måten. Enkelte land har i etterkant innført regler knyttet til eventuell konkurranse mellom retursystemer (Tyskland). Det hersker således en del uro og usikkerhet i markedet. Muligens har denne turbulensen begrenset veksten og til og med redusert materialgjenvinningen. 27

28 Det finnes også ulike bestemmelser knyttet til rapportering. I en del land finnes regler for at statistikk skal kontrolleres av tredjepart (Belgia). I land med konkurranse mellom systemene (Tyskland) eller et fritt marked (Sverige; næringslivsmarkedet) har det blitt svært vanskelig å innhente statistikk. Når det gjelder offentlig støtte og finansiering, er det også store forskjeller mellom landene. Dette gjelder offentlig støtte til forskning og utvikling samt til investeringer i ny teknologi og anlegg for sortering og gjenvinning. Storbritannia har vært meget aktive når det gjelder å støtte sortering av plastemballasje, blant annet gjennom organisasjonen WRAP (Waste & Resource Action Programme). WRAP er et privat selskap registrert i England men støttet finansielt av England, Wales, Skottland og Nord-Irland. WRAP bistår myndighetene mht. å møte deres nasjonale og internasjonale forpliktelser, samt jobbe for økt ressurseffektivitet i helle samfunnet 28. Både EU og flere medlemsland har hatt et mål om å utvikle en egen materialgjenvinningsindustri og på den måten skape vekst og arbeidsplasser. I en del land har myndighetene lagt til rette for utvikling av arbeidsplasser og gjenvinningsindustri i eget land (Østerrike). I andre nasjoner har myndighetene heller lagt vekt på at de nasjonale retursystemene skal selge innsamlet materiale i det åpne markedet (Belgia) med vekt på en fri flyt og konkurranse i markedet. Belgia har følgelig ikke utviklet noen gjenvinningsindustri for plast og eksporterer en stor del av sitt plastavfall til Kina, mens Østerrike gjenvinner nesten alt plastavfall som samles inn i eget land. I de senere år har det utviklet seg plastprodukter og emballasje basert på fornybar råvare (bio-plast) og produkter som kan være biologisk nedbrytbare. Selv om volumene av disse nye plastproduktene fortsatt er på et lavt nivå, skaper det store mangfoldet utfordringer for sorteringen og materialgjenvinningen av plast. Noen land har valgt aktivt å støtte utviklingen av ulike typer bio-plast (Tyskland) gjennom bedre betingelser knyttet til returforpliktelsene. Andre nasjoner har valgt andre virkemidler: forbud mot plastbæreposer med unntak av bionedbrytbare poser (Italia). På sikt kan et mulig mangfold av slike plastvarianter true materialgjenvinningen. Utfordringen er knyttet til et mangfold av varianter og det faktum at det ofte er vanskelig å sortere typene fra hverandre. Hver nasjon har hatt sitt eget regelverk knyttet til bruk av gjenvunnet plast med matkontakt. Ulike regler i Europa har begrenset utviklingen av et europeisk marked, ikke minst for PET flasker. Nye europeiske regler er nå utviklet og vil bidra til en felles praksis. Dette gir en større mulighet for at innsamlet og gjenvunnet plastemballasje også kan anvendes i ny emballasje med matkontakt, for eksempel i en såkalt «flaske til flaske»- gjenvinning. Dette er nå blitt mer og mer vanlig for PET flasker, samt HDPE melkeflasker. For PET har muligheten for å gjenvinne flaske til flaske en meget stor betydning både miljømessig og økonomisk

29 3.3.7 Forbud mot deponering av ulike avfallstyper og deponiavgifter i Europa Deponidirektivet krever reduksjon av biologisk nedbrytbart materiale som deponeres. Det er store forskjeller mellom landene i EØS området hvilke virkemidler som er iverksatt. En rekke land har innført forbud mot deponering også for alt brennbart materiale, dvs. forbud som også omfatter plastavfall. Sveits, Østerrike, Tyskland og Sverige har alle hatt et slikt forbud i flere år. I Finland vurderes for tiden et forbud mot deponering. Et forbud som også omfatter plastavfall betyr at alt plastavfall skal leveres til en form for gjenvinning. De nevnte land viser høy grad av materialgjenvinning, uten at det kan knyttes direkte til effekter av forbudet mot deponering 29. I en del land uten forbud mot deponering er det innført deponiavgifter. I Storbritannia økes deponiavgiftene årlig, og stimulerer på den måten til økt grad av materialgjenvinning og energiutnyttelse 30. Tilsvarende utvikling ser vi i Polen. Både forbud mot deponering og deponiavgifter er virkemidler som bidrar til store endringer i avfallsstrømmene og reduserer avfallsmengden til deponiene, som ofte har vært den rimeligste løsningen. Slike virkemidler stimulerer til både økt materialgjenvinning og energiutnyttelse av avfall. Konkurransen mellom de to løsningene er avhengig av lokale forhold og mulighetene for utnyttelse av avfall som brensel Tiltak og virkemidler for materialgjenvinning av annen plast i Europa Tyskland er det første landet som gjennom lovgivning planlegger å utvide innsamlingen fra husholdningene til å omfatte all plast. På den måten blir innsamlingen lettere for husholdningene og mer plast vil bli samlet inn for sortering og gjenvinning. Loven «Wertstoffverordnung» er allerede behandlet i Bundestag, men er p.t ennå ikke kommet til behandling i Bundesrat. Et kompromissforslag mht. ansvar og finansiering ble fremlagt 9. februar 2012, en behandling i Bundesrat er derfor forventet i løpet av kort tid. 31 Se også kapittel Ikke all plastemballasje passer inn i et hentesystem. Derfor samles en del plast, for eksempel store kanner, inn på gjenbruksstasjoner. Tonnasjen fra emballasje blir imidlertid ofte for små for å utvikle et godt system på gjenbruksstasjoner. Derfor har ulike parter (kommuner, retursystemer og gjenvinnere) for eksempel i Belgia og i Sverige gått sammen for å utvikle løsninger for alle typer hardplast fra husholdningene. På den måten utvikles et tilbud for hagemøbler, akebrett og andre større plastgjenstander sammen med emballasje. Dette er utviklet uten lovpålegg. 32 Se også beregninger knyttet til en slik løsning i kapittel 7.6. En rekke land har egen lovgivning for innsamling og gjenvinning av såkalt landbruksplast. I Norge og i Island er dette integrert i avtalene/reglene og dermed i retursystemene for emballasje 33. I andre land er retursystemene ofte basert på egen lovgivning, avtaler eller rett Val-I-Pac, Belgia og FTI, Sverige, personlig meddelelse

30 og slett private initiativ, dvs. initiativ fra produsentene av denne plasten (folieprodusentene og produsenter av plantevernmidler). I tillegg til folie (som i Norge), utvider disse retursystemene omfanget til også å omfatte duker og nett med mer, dvs. all annen plast som finnes i landbruket (Frankrike) 34. Prosjekter for bedre innsamling og gjenvinning av landbruksplast har dessuten vært delfinansiert gjennom EU- systemet. PVC-industrien i Europa har selv tatt miljøinitiativ, dels for å redusere bruken av miljøbelastende tilsetningsstoffer og dels for å øke materialgjenvinningen. Gjennom initiativene Vinyl2010 og Vinyl2020 har man blant annet definert konkrete mål for materialgjenvinningen av PVC i Europa. Selskapet Recovinyl er dannet for å utvikle det europeiske retursystemet. Resultatene dokumenteres og rapporteres til EU-kommisjonen 35. PVC-innsamlingen omfatter blant annet vinduer og profiler fra byggebransjen. Tyskland og Storbritannia har vært spesielt aktive når det gjelder retur og gjenvinning av PVC. Nye PVC vinduer blir nå delvis laget basert på plasten fra innsamlede PVC vinduer. Også Sverige har knyttet seg opp til Recovinyl og det ble i 2011 levert betydelige volumer av PVC avfall fra kabler til materialgjenvinning. Som nevnt i kapittel har EU vedtatt ulike unntak mht. kravene om miljøgifter. På den måten har unntaksbestemmelsen gjort materialgjenvinning mulig for konkrete produktområder og ikke minst for lukkede kretsløp. Komposittbransjen i Europa har samarbeidet for å utvikle diverse gjenvinningsmuligheter for ulike typer produkter basert på kompositter. Kompositter finnes blant annet i fritidsbåter, vindmøller, tanker og fly. Bransjen har blant annet utviklet et samarbeid med sementindustrien der komposittmaterialer dels erstatter kull som brensel, dels der fibrene i komposittene tilføres sementen. Prosjekter både i Norge og i EU er delfinansiert av myndighetene. I Norge gjennomføres et større forskningsprosjekt knyttet til fritidsbåter der SINTEF, båtbransjen, avfallsbransjen og komposittindustrien deltar. På Island er et retursystem for fiskeredskap etablert i regi av Icelandic Recycling Fund, selskapet som også organiserer nasjonale retursystemer for emballasje og en del andre produkter. Retursystemet for fiskeredskap er både basert på egen lovgivning samt en frivillig avtale, som også omfatter konkrete tidfestede materialgjenvinningsmål for fiskeredskap. Utstyret blir dels materialgjenvunnet i et eget anlegg på Island, dels skipet til andre land for materialgjenvinning. I Norge har fiskeri- og oppdrettsbransjen også jobbet for å etablere retursystemer for fiskeredskap og oppdrettsutstyr av plast som for eksempel oppdrettsringer, fôrslanger, nøter og tauverk. Myndighetene har bidratt med finansiering av flere prosjekter (Nofima, Innovasjon Norge). En del utstyr samles inn for materialgjenvinning, men noe nasjonalt system er ennå ikke etablert i Norge. Fiskeredskap utgjør en betydelig og synlig del av forsøplingen langs kysten 36. Også for en del typer tepper har industrien i Europa arbeidet med å utvikle retursystemer. Belgiske Recydata har på oppdrag av flamske myndigheter kartlagt mulighetene for et europeisk retursystem for teppefliser. 37 Noen av teppeprodusenten har selv anlegg for Recydata, presentasjon av tepeprosjekt, finansiert av OVAM,

31 materialgjenvinning 38. Så langt er ikke et system etablert, men virksomheten til enkeltaktører viser at det finnes et betydelig potensial for økt materialgjenvinning av plasten i utrangerte tepper, f.eks. polyamid (PA). I USA har flere stater utviklet lovgivning for gjenvinning av tepper, blant annet New York 39. Tilsvarende er det for en del typer madrasser et betydelig potensial for materialgjenvinning. I California pågår en prosess for å få i stand et retursystem i delstaten 40. Madrasser er også vært tema i OECD prosjektet som vurderte ulike plastprodukter som kan være egnet for materialgjenvinning 41. Franske myndigheter har nylig tatt initiativ til et produsentansvar for møbler. Dvs. at produsentene får et ansvar for innsamling og gjenvinning av møbler, hvorav plast er en av flere materialer som er omfattet Andre rammebetingelser knyttet til materialgjenvinning av plastavfall Nedenfor er kort listet opp tre områder innenfor EØS som spesielt er viktig for materialgjenvinningen av plastavfall, dvs. regler knyttet til: Transport av avfall Registrering og restriksjoner knyttet til bruk av kjemikalier Matkontakt Disse reglene kan virke både som barrierer og som en stimulans for økt ressursutnyttelse av plastavfall. Utviklingen av et fungerende marked for sortering og gjenvinning av plastavfall forutsetter en viss internasjonal arbeidsdeling. På den måten kan man oppnå stordrift, spesialisering, innovasjon og konkurranse. Dagens EØS regelverk for «rene» fraksjoner med ikke- farlig plastavfall omfatter i henhold til Waste Shipment Regulation, EC 1013/2006, minimalt med kontrollkrav. Likevel opplever markedsaktørene i praksis visse barrierer, ikke minst administrativt. De planlagte «end-of waste criteria» for plastavfall vil bety at transport av plastråstoff som oppfyller de nye kriteriene, vil bli unntatt fra ovennevnte transportregelverk innenfor EØS området. På den måten kan de nye kriterier bidra til å stimulere et europeisk plastgjenvinningsmarked. Plastavfall som fortsatt er å betrakte som avfall skal derimot også i fremtidene følge dagens reguleringer for avfallstransport. For transport ut av EØS vil dagens internasjonale regelverk fortsatt gjelde. En utfordring er og blir likevel at en betydelig del av avfallseksporten skjer i strid med regelverket language=en 42 Workshop of the technical WG for the development of end-of-waste criteria- waste plastics, European Commission, DG JRC,

32 REACH- reguleringen (Registration, Evaluation, Authorisation and restrictions of Chemicals) omfatter ikke plastavfall så lenge det er å betrakte som avfall. Men når plastavfallet i løpet av gjenvinningsprosessen, basert på de nevnte kriterier, igjen blir definert som et produkt, kommer reglene i REACH til anvendelse. Dette betyr at plastgjenvinnerne må tilfredsstille konkrete krav mht. dokumentasjon og registrering. Regelverket er komplisert og har vært opplevd som en byrde for gjenvinningsbransjen. Et betydelig arbeid er nedlagt både fra industrien og myndighetenes side for å finne praktiske rutiner for gjenvinningsindustrien. Disse rutinene ligger også til grunn for de unntak som gjelder mht. innhold av miljøgifter nevnt i avsnitt Dersom plastavfall gjenvinnes til emballasje som har matkontakt gjelder strenge regler. På dette område finnes det både generelle reguleringer mht. matkontakt, samt en rekke spesielle regler. I henhold til det generelle regulativ 2002/72/EC stilles det krav til hva slags plast og tilsetningsstoffer som kan brukes i forhold til matkontakt. I regulativ 282/2008/EC stilles spesifikke helse og sikkerhetskrav mht. materialgjenvinning av plastavfall som skal brukes i denne type emballasje. EU- regelverket erstatter tidligere ulikt nasjonalt regelverk på dette område og vil kunne stimulere et europeisk marked blant annet for såkalt «flaske- til-flaske» materialgjenvinning, f.eks. PET- vannflasker og PE-HD melkeflasker. 44 Alle de tre ovennevnte regelverk vurderes som positive for utviklingen av et fungerende marked for materialgjenvinning av plastavfall. Et europeisk marked kan likevel fortsatt undergraves av fortsatt brudd på regelverket, ikke minst mht. ulovlig eksport og materialgjenvinning basert på lavere HMS krav utenfor EØS området Tyskland - eksempel og pådriver 45 Tyskland regnes som en pådriver med hensyn til plastgjenvinning i Europa. I 2009 ble 4 mill. tonn plast samlet inn, og totalt ble 97 prosent av plasten gjenvunnet derav 34 prosent materialgjenvinning. Forbudet mot deponering og emballasjeforskriften er de virkemidler som regnes å ha hatt den største innvirkningen på materialgjenvinningen i Tyskland. Tyskland innførte tidlig regler for produsentansvar og gjenvinning av emballasje. Dette skjedde før EU-direktivene om emballasje og emballasjeavfall kom i Tyskland har oppnådd gode resultater og har utviklet en sterk industri og et fungerende marked for materialgjenvinning og etter hvert også for sortering. Gjenvinningsindustrien har de siste 10 årene vært gjennom en omstillingsperiode og gjort seg mer uavhengige av økonomisk støtte fra retursystemene. På den annen side har Tyskland vært gjennom turbulente tider når det gjelder sine virkemidler og sine returordninger. Turbulens er forårsaket av sterke og ofte motstridende interesser i det tyske samfunn; f.eks. interessene til produsentene, kommunene, konkurransemyndighetene, delstatene og den private avfallsbransjen. Likevel vil noen hevde at Tyskland er både navet og motoren når det gjelder plastgjenvinning i Europa. 43 Workshop of the technical WG for the development of end-of-waste criteria- waste plastics, European Commission, DG JRC, Workshop of the technical WG for the development of end-of-waste criteria- waste plastics, European Commission, DG JRC, Recycling and Verwetung von Kunststoffen- Rechtliche Rahmen in Germany, Tecpol

33 Derfor er det interessant å studere de tyske virkemidlene for innsamling og gjenvinning av plastavfall. I Tyskland er det en lov for kretsløpssamfunnet (Kreislaufwirtschaft) som er grunnlaget for en rekke virkemidler som er relevante for plastgjenvinning (virkemidler knyttet til emballasje, elektriske og elektroniske produkter og kjøretøy). Et annet virkemiddel har vært forbudet mot deponering av avfall som trådte i kraft i I perioden 2004 til 2009 steg den samlede gjenvinningen av plastavfall fra ca. 2 millioner tonn til 4 millioner tonn. Deponeringen sank fra 1,5 millioner tonn til nær null. Materialgjenvinningen økte fra 1 million tonn til 1,5 millioner tonn. En viktig drivkraft i den første perioden var underkapasitet på forbrenning og dermed høye priser for å brenne plasten. Senere har overkapasitet ført til laver priser som igjen utfordrer markedet for sortering og materialgjenvinning. I 2009 ble REACH-forordningen implementert i Tyskland. Dette har stimulert høyverdig materialgjenvinning, men har vært en utfordring for gjenvinning av blandet plastavfall. Reglene stiller strenge krav til materialgjenvinnerne, ikke minst mht. dokumentasjon i de tilfeller plastavfallet inneholder miljøgifter. Det er vanskelig å dokumentere hva REACHforordningen har betydd i forhold til utviklingen av mengden materialgjenvunnet plastavfall. I emballasjeforskriften har det siden starten vært et mål om 60 prosent total gjenvinning av all salgsemballasje, dvs. emballasje fra husholdningene og fra kilder med samme type avfall. Av de 60 prosent som skal gjenvinnes er det mål om at minst 60 prosent skal materialgjenvinnes, dvs. et mål på materialgjenvinning på 36 prosent av total mengde salgsemballasjeavfall. 46 Den valgte returmodell er fastsatt i lovgivningen og kalles et «dualt system», et system parallelt med den kommunale innsamlingen. Innsamlingen i dette systemet finansieres 100 prosent av produsentene. Kostnadene var i starten svært høye, men har gjennom et system med anbud, bedre teknologi og stordrift blitt kraftig redusert. Plasten samles inn i gule sekker eller gule beholdere sammen med drikkekartong og metallemballasje. Produsentene er eierne av det tyske Grønt Punkt systemet DSD. Produsentene ble for en del år siden tvunget til å selge sitt selskap DSD, og dette selskapet er nå privat eid og er heller ikke lenger non-profit. DSD har en markedsandel på ca. 52 prosent og konkurrer nå med 8 andre duale systemer. Markedet er preget av sterk konkurranse og turbulens. Totalt ble det oppnådd en materialgjenvinning av plastemballasje på 49 prosent i 2009, 10 år tidligere utgjorde materialgjenvinningen over 60 prosent. Reduksjonen skyldes dels at energiutnyttelse har blitt akseptert som gjenvinning og er blitt et langt billigere alternativ, dels at støtten til materialgjenvinning er dramatisk redusert blant annet som en følge av konkurransen mellom systemene, økt kommersialisering og en tendens til å tilpasse seg målsettingene. Systemene optimerer seg med andre ord i forhold til målet på 36 prosent materialgjenvinning. En ny forskrift om innsamling, den såkalte Wertstofftonne er under behandling 47. Den innebærer at den gule beholderen ikke lenger reserveres kun for emballasjeavfall, men utvides til andre produkter av plast og metall. Man forventer at dette vil øke innsamlingen 46 Verordnung über die Vermeidung und Verwertung von Verpackungsabfällen

34 av plast fra tonn til ca tonn/ år, dvs. opptil 5 kg/person. Det er kun plastprodukter som passer inn i systemet, dvs. den gule beholderen/ sekken, som skal omfattes av regelverket EE-avfall er også unntatt. Hvem som skal finansiere innsamling, sortering og gjenvinning av den nye tonnasjen og hvilken rolle kommunene skal ha har vært et stridsspørsmål i den tyske debatten. I regelverket for kjøretøy har demonteringsbedriftene et ansvar for å demontere større plastdeler fra bilene, dvs. støtfangere med mer. Plikten til å demontere er imidlertid utsatt i påvente av andre løsninger knyttet til sentralsortering av kvernet blandet avfall fra kjøretøyene. I 2010 ble tonn plastavfall fra kasserte kjøretøy materialgjenvunnet, dvs. ca. 28 prosent av plastavfallet. Det må understrekes at Bergversatz (fyllmasse til stengte gruver) regnes som materialgjenvinning i Tyskland. Det har også forekommet at demonteringsbedrifter har importert plastavfall og at plastavfallet til en viss grad har bestått av avfall fra service og reparasjoner av biler utsatt for ulykker. En stor eksport av eldre biler gjør en vurdering av resultatene ytterligere komplisert. Når det gjelder regelverket for elektriske og elektroniske produkter finnes ingen spesielle regler for materialgjenvinning av plasten. Dette markedet preges også av en høy andel eksport av gamle produkter, og materialgjenvinningen av plastavfall er anslått å ligge på ca. 10 prosent. I tillegg til ovennevnte virkemidler og systemer, finnes ulike retursystemer for farlig avfallsemballasje, emballasje for olje og smøremidler og landbruksplast. 48 I tillegg er tyske aktører aktivt med i det frivillige Europeiske systemet Recovinyl for PVC-avfall Europa - oppsummert Plastemballasjeavfall bidrar med 84 prosent av all materialgjenvinning av plastavfall i Europa. Når det gjelder emballasje er det fastsatt europeiske minstekrav for materialgjenvinning i EUs direktiv om emballasje og emballasjeavfall. En rekke land har lenge operert med mål langt over minstekravene i emballasjedirektivet. Andre nasjoner er i ferd med å følge etter og øker nå sine mål og ambisjoner. Dette gjelder for eksempel Frankrike og Finland. Disse landene planlegger for tiden utvidelser av sine retursystemer mht. å innbefatte flere typer plastemballasjeavfall. I Tyskland går man nå et steg lenger, og også annen plastavfall vil bli omfattet av emballasjeinnsamlingen fra husholdningene. De nye høye målene i EUs rammedirektiv for avfall kan ha spilt en viss rolle for utviklingen av de økte nasjonale ambisjonene for plastemballasje. Muligens kan også den nye ressursstrategien føre til høyere ambisjoner knyttet til økt ressursutnyttelse av både plastemballasje- og annet plastavfall. 49 Så langt har det vært liten fokus fra myndighetene i de ulike europeiske landene på annet plastavfall enn emballasje. Når det gjelder annen plast har man heller sett at næringslivet selv har tatt initiativ eller at materialgjenvinningen har utviklet seg som følge av nye muligheter i markedene basert på en økende knapphet på råvarer, ny teknologi og nye avsetningsmuligheter for gjenvunnet plast

35 EU har bidratt med viktige virkemidler for økt materialgjenvinning blant annet gjennom felles regler for matkontakt, samt støtte til ulike prosjekter og forskning innenfor plastgjenvinning. På nasjonalt nivå har noen land allerede innført et forbud mot deponering av plastavfall, og andre er i ferd med å følge etter. Flere nasjoner har innført deponiavgifter for å øke alle typer gjenvinning. Landene i EU har ulike strategier og regler mht. å bygge opp og beskytte nasjonal gjenvinningsindustri, samt for økonomisk støtte til denne industrien. Konkurranselovgivningen har også spilt en ulik rolle i de forskjellige medlemsstatene. Man kan hevde at statlige virkemidler kunne ha bidratt til at næringslivets initiativ kunne fått langt større og raskere effekt. Regelverket i Island mht. fiskeredskap er et eksempel på dette. I USA har man kommet kortere mht. materialgjenvinning av plastemballasje, men har i stedet fokusert på andre plastfraksjoner som tepper og madrasser. 35

36 4. Brutto potensial for økt utnyttelse av ressursene i plastavfall Brutto potensialene for økt utnyttelse av ressursene i plastavfall belyses i tre deler: Mengder plastavfall og brutto potensial for økt materialgjenvinning Marked, standarder og drivere for økt plastgjenvinning Teknologiutvikling for økt ressursutnyttelse av plastavfall Kapittel 4.1 er viet en kvantitativ analyse av brutto potensialet for økt ressursutnyttelse av plastavfallet i Norge, i 4.2 belyses ulike kvalitative drivere, mens kapittel 4.3. kort belyser aktuelle teknologier som grunnlag for økt materialgjenvinning av plastavfall. 4.1 Mengder plastavfall og brutto potensial for økt materialgjenvinning Innledning Ulike kilder er vurdert og det er også foretatt en sammenligning med relevante europeiske kilder. Det må bemerkes at det er store forskjeller i datamaterialet. Dessuten brukes ulike metoder, presentasjonsformer og systematikk. Dette medfører at datamaterialet ikke er direkte sammenlignbart. Det er derfor utarbeidet en egen systematikk for å synliggjøre potensialet tilpasset norske forhold: Plastavfallet er delt opp i 9 ulike fraksjoner, basert på relevante produktområder/ bransjer. For hver fraksjon er det beregnet en generert avfallsmengde (2010). Videre er det beregnet hvor mye plastavfall som ble materialgjenvunnet for hver av de 9 fraksjonene (2010). Differensen, dvs. mengden plastavfall som ikke ble materialgjenvunnet, benevnes brutto potensial for økt materialgjenvinning. Analysene i dette kapittel skal lede frem til dette brutto potensial per fraksjon. Basert på brutto potensial og ulike faktorer, vurderes et netto potensial per fraksjon, dvs. hvor mye av dette plastavfallet som realistisk kan materialgjenvinnes i kapittel 6. Det har ikke vært mulig, som et utgangspunkt for analysearbeidet å fremskaffe en oversikt fra SSB over mengder plast som tilføres det norske markedet. Tilsvarende informasjon finnes imidlertid på et europeisk nivå, se avsnitt

37 1000 tonn/år Klima- og forurensningsdirektoratet Mengde plastavfall i avfallsregnskapet for Norge 50 Avfallsregnskapet til Statistisk Sentralbyrå (heretter SSB) er delt opp etter kilder/sektorer og materialer. Fordelingen etter kilder/sektorer avviker noe fra den samme som brukes av andre statistikkilder. Dette vanskeliggjør en sammenligning mellom ulike studier og land. Avfallsregnskapet for 2010 viste at det ble generert 9,5 millioner tonn avfall i Norge dette året. Mengden plastavfall som oppstod i Norge var tonn i 2010, dvs. 88 kg/person, eller 4,6 % av den totale avfallsmengden. I følge avfallsregnskapet har mengden plastavfall økt med kun 6 prosent siden år 2000, mens total mengde avfall har hatt en økning på 15 prosent samme periode. Som det fremgår i avsnitt viser Plastics Europes beregninger en høyere vekst for plastavfallet enn det SSB presenterer. På den annen side er total mengde plastavfall beregnet av Plastics Europes lavere enn hva SSB har beregnet Mengde plastavfall fordelt på avfallskilder I avfallsregnskapet til SSB er plastavfallet fordelt på ulike kilder. Det er ikke tatt hensyn til produktområder, for eksempel emballasje, emballasje er derfor her fordelt etter hvor emballasjeavfallet oppstår. Kildene er presentert i figuren under. Kilder l plastavfall Jord-, skogbruk og k fis e Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer Annen eller uspesifisert næring Private husholdninger Figur 1 Kilder til plastavfall 2010, Avfallsregnskapet SSB SSBs avfallsregnskap sier at tonn plastavfall oppstår fra private husholdninger. Dette avfallet består til hovedsakelig av plastemballasje og andre forbruksvarer, men omfatter også plastavfall fra vrakede personbiler. Husholdningene genererer 35 prosent av plastavfallet som oppstår i samfunnet. Tjenestenæringer står for tonn, dvs. 27 prosent, mens bygg og anlegg og industri bidrar med under 9 prosent hver. Posten uspesifisert næring utgjør 15 prosent. 50 Avfallsregnskapet SSB,

38 1000 tonn/år Klima- og forurensningsdirektoratet Mengde plastavfall fordelt på disponeringsform Ifølge avfallsregnskapet ble tonn plastavfall sendt til materialgjenvinning i 2010, det vil si 18,5 prosent av plastavfallet. Videre ble tonn energiutnyttet, tilsvarende 41,2 prosent av plastavfallet. I sum er dermed 59,7 prosent av plastavfallet sendt til gjenvinning. Disponeringen av plastavfallet er presentert i figuren nedenfor. Plastavfall e er disponering Materialgjenvinning Energiutny else Forbrenning uten energiutny else Deponering Annen behandling/ uspesifisert Figur 2 Disponering plastavfall, Avfallsregnskapet SSB Som nevnt blir altså bare 18,5 prosent av plastavfallet sendt til materialgjenvinning. Dette betyr at det er et brutto potensial for økt materialgjenvinning på tonn basert på avfallsregnskapet til SSB Mengde plastavfallet fordelt på produktgruppe Plast finnes i et stort antall produkter. Noen produkter er utelukkende produsert av plast, mens i andre sammensatte produkter utgjør plasten en større eller mindre andel. En rekke produkter kan også inneholde flere ulike typer plast. Som et supplerende grunnlag for avfallsregnskapet har SSB utarbeidet beregninger for avfallsmengdene per produkt basert på varetilførselen. Disse beregningene inngår som en kontrollregning av avfallsregnskapet, men resultatet brukes ikke direkte i det publiserte regnskapet. Basert på antatt levetid per produkt er mengden plast som blir til avfall beregnet. Sammen med en mindre mengde produksjonsavfall, utgjør dette den totale årlige genererte plastavfallsmengde. Det presiseres at fordelingen på produktgrupper er en delberegning fra SSB som ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret og heller ikke publisert. Total mengde beregnet etter varetilførselsmetoden er noe høyere enn det som angis i avfallsregnskapet. Basert på dette underlaget fra SSB har Mepex gruppert mengden plastavfall inn i ulike produktgrupper som er relevant for Norge og som harmonerer med praksis i europeiske 38

39 studier (se ). Denne grupperingen av bransje-/produktgruppene kan være et godt utgangspunkt for å vurdere virkemidler knyttet til plastavfall. Tabell 4 Beregnet plastavfall fordelt på produktgrupper, SSB 2010 Produktgruppe Tonn avfall % andel Største produktgrupper med plast Emballasje 1) % Plastfolie og flasker/ kanner/ brett Bygg/anlegg % Rør, gulvbelegg, bygg folie Kjøretøy % Personbiler, campingvogner, lastebiler EE- avfall % Kabler og hvitevarer Husholdninger % Leker og sportsutstyr Landbruk % Maskiner, traktorer (Uten landbruksfolie) Møbler % Møbler husholdning og kontor Fritidsbåter ,3 % Bare fritidsbåter inkludert /kompositter Annet % Sanitær produkter, andre Sum % 1) inkluderer kort- og langlivet plastemballasje, inkl. landbruksfolie Hva slags plasttyper består avfallet av? Plastprodukter er kategorisert i syv plastmaterialgrupper i henhold til internasjonale standarder. Som det fremgår av Tabell 5 har ulike plasttyper ulike egenskaper og bruksområder. Grupperingen er også viktig for materialgjenvinning da plast fra ulike grupper i begrenset grad kan materialgjenvinnes sammen. Det foreligger ingen norske studier som angir hvor mye plastavfall som oppstår for hver av de angitte materialgrupper, men kan langt på vei utledes ut fra en analyse av kilder/sektorer og bruksområder. Se for øvrig kapittel der en slik fordeling finnes basert på utenlandsk statistikk, både for produkter og avfall. Tabell 5 Plasttyper og symboler, American Chemistry 51 Kode Plasttype Forkortelse Egenskaper Bruksområder Polyetylen terephthalate PET PETE Klar og glatt overflate Mye brukt for drikkeflasker, Tett mot luft og vann men stadig mer også som Holdbar mot støt og varme emballasje for andre produkter. High Density Polyethylene HDPE Stivt og hardt materiale Mye brukt til flasker, også til Gode egenskaper mht løsemidler kjemiske produkter. Mye brukt i 51 Workshop of the technical WG for the development of end-of-waste criteria- waste plastics, European Commission, DG JRC,

40 Kode Plasttype Forkortelse Egenskaper Bruksområder Strekkbar byggematerialer og bildeler. Polyvinylklori d Low Density Polyethylene Linear Low Density Polyethylene Hovedsakelig innenfor bygg/ anlegg; rør, gulvbelegg. Men også hagemøbler, dusjforheng, leker. Kan brukers både i myke og harde produkter. Brukt som film/ folie, f.eks. bæreposer, emballasje for mat samt transportemballasje. Støpte produkter for bygg, bil og EE. Fleksibel og rigid emballasje. - produkter. Polypropylene PVC Motstandsdykti g mot fett og oljer Veldig sterkt material LDPE PE-LD PE-LLD God holdbarhet i forhold til syrer og organiske oljer, transparent PP Holder godt på syrer, alkalier og løsemidler Sterkt materiale med et høyt smeltepunkt. Polystyrene PS God beskyttelse for vesker med kort holdbarhet Rigide skumformer Leder lite varme Acrylonitrile butadiene styrene, ABS Polyamider, PA Polymethyl Andre plasttyper 52 og laminater En rekke ulike plasttyper med forskjellige egenskaper Finnes både som skum og rigide former. Lavt smeltepunkt. Brukes ofte i emballasje og for oppbevaring for matvarer og drikke. EPS (Ekspandert PS) brukes i fiskekasser og til isolasjon. Symbolet brukes til å beskrive produkter basert på andre typer plast eller en kombinasjon av flere andre plasttyper, f.eks

41 Kode Plasttype Forkortelse Egenskaper Bruksområder methacrylate, laminat brukt i PMMA emballasje. Polyurethane, PUR Styreneacrylonitrile SAN Biobasert og bionedbrytbar plast Plast kan lages av både fornybare råvarer og fossile råvarer. Om lag 4-6 prosent av verdens olje- og gassproduksjonen blir brukt til å produsere ulike plastprodukter. Så langt har man i hovedsak brukt fossile råstoffer som basis for plastproduksjon, og biobasert plast utgjør en meget liten andel av plastproduksjonen i dag. Avhengig av fremtidens rammebetingelser og markedsutviklingen kan denne andelen øke. Klassifiseringen i tabell 2 er uavhengig av hva som brukes som råvare, fossilt eller fornybart, men i tillegg utvikles stadig nye varianter, nedbrytbare varianter og kombinasjoner som faller utenom den vanlige systematikken og som ofte kan være en utfordring både mht sortering og materialgjenvinning av definerte kvaliteter Andre studier om plastavfall Europeisk analyse av forbruk av plast og mengde plastavfall PlasticsEurope utarbeider hvert år i samarbeid med andre organisasjoner en sammenstilling av plastproduksjon og plastgjenvinning for EU 27+2 (det vil si EU landene + Sveits og Norge). De viktigste tallene for 2010 er samlet i Plastics- The Facts 2011, som fritt kan lastes ned fra internett. 53 Sammenstillingen er basert på rapportering, dels fra offentlig statistikk, dels fra andre kilder, samt ekspertintervjuer på nasjonalt og europeisk nivå. Tallmaterialet er sammenstilt og bearbeidet av det tyske selskapet Consultic. Kartleggingen viser at produksjonen av plastråstoff i verden har vist en vekst, fra 1,7 millioner tonn i 1950 til hele 265 millioner tonn i De siste 20 år har det vært en årlig vekst på 4,5 prosent i produksjonen. Dette tilsvarer en dobling av produksjonen på omtrent 15 år. I Europa ble det produsert 57 millioner tonn plastråstoff i 2010, det vil si en produksjon på ca. 112 kg/person i Europa. Dette utgjør 21,5 prosent av verdensproduksjonen 54. Kina har nå passert Europa med hensyn til produksjon av plastråstoff og står for 23,5 prosent av verdensproduksjonen. Mens produksjonen av plastråstoff i Europa utgjorde 57 millioner tonn i 2010 ble det brukt 46,4 millioner tonn plastråstoff innenfor europeisk plastindustri i deres produksjon dette året. Forskjellen utgjøres av en netto eksport av plastråstoff. 53 PlasticsEurope, Plastics the facts PlasticsEurope, Plastics the facts

42 Mht bruken av plastråstoff skiller studien på kortlivede og langlivede produkter. Kortlivede produkter, dvs. produkter som blir til avfall i løpet av 1 år omfatter f.eks. av en stor del av emballasjen som produseres. Ifølge kartleggingen inngår 40 prosent av plastråstoff-forbruket i såkalte kortlivede produkter. De resterende 60 prosent brukes i langlivede produkter med en levetid (brukstid) fra 1 år til mange hundre år. Plast har som nevnt en rekke anvendelsesområder. I figuren nedenfor er produktene fordelt på fem hovedgrupper. 39 prosent av plastråstoffet brukes i emballasje i Europa. Produkter innenfor bygg og anlegg er den nest største gruppen med 21 prosent. Plast i kjøretøy utgjør 7 prosent mens 6 prosent av plasten ble anvendt i ulike EE- produkter. Fordelingen har vært relativt lik de siste fem årene. 55 Bruksområder plast 27 % 7 % 6 % 39 % Emballasje Bygg/anlegg EE-avfall Kjøretøy Andre 21 % Figur 3 Bruksområder for plast i EU27+2 i 2010, Plastics Europe Produktene som lages av plast i Europa består av ulike plasttyper. Som man ser, utgjør «The Big Five» hele 74 % av plastforbruket i Europa, (PE, PP, PVC, PS/EPS og PET). Også denne fordelingen har vært relativt stabil de siste fem årene. 55 PlasticsEurope, The Compelling Facts About Plastics,

43 Plasttyper i nye produkter 19 % 7 % 6 % 8 % 12 % 17 % 19 % 12 % PE LD, PE-LLD PE-Hd PP PVC PS, EPS PET PUR Andre Figur 4 Plasttyper i nye produkter i 2010 i EU27+2, PlasticsEurope PlasticsEurope har utviklet en figur basert på europeisk tallmateriale der ulike plast typer er illustrert etter omfang og bruksområde. På denne måten kan man synliggjøre mengden plast fordelt både per produkt og plasttype. Som det fremgår av figur 5 er PE-LD den mest vanlige kombinasjonen for emballasje. Her inngår alle mulige plastposer, strekk- og krympefilm mm. Plasten kan materialgjenvinnes til de samme produkter, inkl. renovasjonssekker. Alle de store kulene i figurene illustrerer på samme måte aktuelle potensialer for økt ressursutnyttelse. Matrisen vil variere noe fra land til land. Figur 5 Etterspørsel og bruk av ulike plasttyper i EU27+2 i 2010, PlasticsEurope 43

44 Mengde plastavfall Europa PlasticsEurope foretar også analyser av plastavfallet. Denne kartleggingen er fordelt på produkt/bransje. For å komme frem til en beregning av mengden plastavfall tar man i kartleggingen utgangspunkt i alt det plastavfallet som virkelig blir samlet inn, enten det er kildesortert eller samlet inn blandet fra ulike sektorer, heretter kalt avfallsmetoden. Det foreligger ingen tall for import eller eksport av råvarer, plastprodukter eller plastavfall i Plastics Europe rapporter. Import og eksport forklarer likevel forskjellen mellom oppgitte volumer for produksjon og avfall. Befolkningen i EU27+2 utgjør 510 millioner, og det ble ifølge PlasticsEurope generert 24,7 millioner tonn plastavfall i EU 27+2 i Totalt utgjorde plastavfallet derfor 49,4 kg/innbygger, hvorav plastemballasjeavfallet stod for hele 30,6 kg/innbygger. De andre produktområdene bidro hver med kun 1,5-3 kg plastavfall/innbygger i Norge ligger omtrent på snittet mht. mengde plastavfall, mens Danmark genererer 55 kg/innbygger, Sverige 40 kg/innbygger og Finland 39 kg/innbygger. Det vil si at generert mengde plastavfall per person i følge disse tallene er over 40 prosent høyere i Danmark enn i Finland. Når det gjelder plastemballasjeavfall ligger også Norge omtrent på snittet i Europa med 31 kg/innbygger, mens Danmark hadde 37 kg/innbygger, Sverige 23 kg/innbygger og Finland bare 22 kg/innbygger. I følge disse tallene er altså generert mengde plastemballasjeavfall per person over 68 prosent høyere i Danmark enn i Finland. Disse forskjeller kan både illustrere nasjonale forskjeller og ulik kvalitet på den statikk som lages i de enkelte land. Mengden plastavfall utgjør dermed om lag 53 prosent av mengden plastprodukter som produseres i Europa. Differensen består dels av langlivede produktene som ikke er samles inn som avfall samme år som de lages, noen er dessuten hensatt/mellomlagret (for eksempel fritidsbåter) eller gravd ned (for eksempel rør og kabler). I årene fremover kan man forvente en økning i generert mengde plastavfall fordi langlivede produkter som ble produsert helt tilbake til 1960-tallet blir avfall, for eksempel fritidsbåter, byggematerialer mm. Som det fremgår av figuren nedenfor utgjør emballasje hele 62 prosent av alt plastavfallet i Europa, mens emballasje utgjør bare 39 prosent av produksjon av nye plastprodukter i Europa. Bygg og anlegg bidrar med kun 6 prosent av plastavfallet, mot 21 prosent av forbruket av plast til produksjon av nye plastprodukter. Årsaken til det lave volumet fra bygg og anlegg er at plastprodukter innenfor bygg og anlegg har en lang levetid, og at en del byggevarer, f.eks. rør, ikke blir gravd opp og/eller samlet inn etter endt bruk. 44

45 Others (Furniture etc.) % Agriculture % House wares, Leisure, Sports etc % WEEE % Automotive % Building/ Construction % Total post-consumer plastic waste by application EU Packaging % Post-consumer plastic waste by polymers - EU in% PE-LD 27,9% PE-HD 14,0% PP 17,5% PS 6,1% EPS 1,5% PVC 8,0% PET 11,9% ABS, ASA, SAN 1,9% PMMA 0,7% PA 1,4% Other Thermoplastics 2,0% PUR 2,9% Others 4,3% Total 100% Figur 6 Plastavfall i EU (27+2) fordelt på plastprodukter og plast typer i 2010, Plastics Europe Når det gjelder hva slags plast som blir til avfall, viser statistikken i tabellen over at polyolefinene, PE og PP utgjør hele 60 prosent av plastavfallet. PE og PP er mye brukt i emballasje. PS, EPS og PET er også ofte brukt i emballasje, mens PVC inngår blant annet i en rekke byggevarer. Fordeling på plasttype i tabellen kan variere noe fra land til land. Ifølge den europeiske kartleggingen utgjør PE-LD hele 35, 8 prosent av det norske plastavfallet, mens PET bidrar med kun 3,3 prosent. På emballasjesiden kan dette forklares ved høyere forbruk av plastfolie og mindre forbruk av drikkeflasker i PET i Norge. Det lave PET forbruket skyldes mindre forbruk av vann på flaske samt redusert flaskeforbruk på grunn av det norske ombruksystemet for drikkeflasker. En mulig overgang til gjenvinningsflasker (engangs) kan øke mengden PET avfall Materialgjenvinning av plastavfall Europa PlassticsEurope sin studie omfatter også analyser over disponeringen av hver produkttype, dvs. fordelt på materialgjenvinning, energiutnyttelse og deponering for hvert land innenfor EU27+2. Total materialgjenvinning utgjorde 6 millioner tonn. Rapporten viser at hele emballasjeavfall bidrar med hele 84 prosent av plastavfallet som ble materialgjenvunnet i For emballasje oppnådde man innenfor EU ,6 prosent materialgjenvinning, totalt 6 millioner tonn. Informasjonen om materialgjenvinning av norsk plastavfall stemmer overens med SSB sitt avfallsregnskap, dvs tonn (se tabell 4 og avsnitt 4.1.5) 45

46 4.1.6 Generert mengde plastavfall fra studier i utvalgte land Storbritannia I 2008 gjennomførte Waste & Resources Action Programme (WRAP) og Environment Agency et prosjekt der de vurderte mengden av alt plastavfall i Storbritannia. 56 Kildematerialet tilgjengelig for denne studien var fra I figuren nedenfor vises fordelingen av plastavfallet på ulike produktgrupper unntatt plastemballasjeavfall (totalt 1,02 mill. tonn). Plastavfall i Storbritania 20 % 21 % EE- avfall Kjøretøy Bygg/ anlegg 20 % Andre (møbler, leker, fri d, medisinsk, maskiner, fo øy) 39 % Figur 7 Beregnet plastavfall fra andre produkter enn emballasje i 2000, WRAP and Environment Agency 2008 Generert mengde plastavfall ble beregnet til 3-3,5 millioner tonn, dvs. ca kg/innbygger. Plastavfallet bestod av 0,2 millioner tonn fra EE- avfall, 0,2 millioner tonn fra kjøretøy, 0,4 millioner tonn fra bygg/anlegg og 0,2 millioner tonn fra andre kilder. Frem mot 2015 er det estimert at plastavfallet fra EE- produkter vil øke til 0,28 millioner tonn og plastavfallet fra kjøretøy vil øke til 0,25 millioner tonn. EE- avfallet er basert på 22 prosent % plastandel i avfallet. Rapporten forutsettes også en økt andel plast i avfallet fra kjøretøy. Uten at det er tallfestet er det antatt en betydelig vekst i plastavfallet fra bygg/anlegg. Rapporten underbygger antakelsen om at plastavfall fra langlivede produkter forventes å stige de neste årene Svenske studier I Sverige har Naturvårdsverket fått KTH til å beregne total mengde plastavfall til tonn, dvs. ca. 76 kg/ innbygger. 57 Tabell 3 viser fordelingen av tonnasjen på husholdnings- 56 Waste Protocols Project, Plastics, WRAP and Environment Agency Potential för ökad materialåtervinning av hushållsavfall och industriavfall, KTH,

47 og næringsavfall i Fordelingen mellom husholdning- og næringsavfall, samt mht kildesortert avviker noe fra den norske systematikken. Tabell 6 Plastavfall i Sverige i 2006, tonn, KILDE KTH, 2010 Kilde Totalt Kildesortert Husholdninger Næringslivet Sum I rapporten Potential för ökad materialåtervinning av hushållsavfall och industriavfall er det vurdert at kildesorteringen av plastavfall vil øke fra tonn i dag til i 2030 i et «business as usual»-scenario. For et såkalt «økad återvinning» scenario med maksimal kildesortering og materialgjenvinning kan imidlertid kildesorteringen av plast økes til hele tonn i Dette betyr at hele 136 kg plastavfall vil kunne bli materialgjenvunnet per innbygger i 2030, mot i dag kun ca. 10 kg/innbygger. Rapporten baserer seg på en betydelig økning i generert mengde plastavfall. Rapporten Avfall i Sverige i 2008 har vurdert «ikke- farlig» plastavfall per kilde i Figur 8 oppsummerer de største kildene for plastavfall slik det framgår av denne rapporten. Fordelingen er kun gjort etter bransjer/ sektorer og ikke i henhold til ulike plastprodukter, emballasjeavfallet er derfor inkludert i hver sektor. Fordelingen av plastavfallet per kilde avviker i betydelig grad i forhold til det norske avfallsregnskap (Se avsnitt 4.1.2). Ifølge Naturvårsverket i Sverige jobber landet for tiden med en nasjonal avfallsplan. Innsamling og materialgjenvinning er prioriterte områder. Naturvårdsverket legger jobber langsiktig for økt materialgjenvinning av god kvalitet. Ovennevnte KTH studie brukes som grunnlag for avfallsplanen Avfall i Sverige 2008, Naturvårdsverket

48 tonn/år Klima- og forurensningsdirektoratet Plastavfall Bygg/anlegg Papirindustri Husholdninger Kjemisk og plas ndustri Metallindustri Jord- og skogbruk Dagligvare EE-industrien Møbelindustri Figur 8 Plastavfall i Sverige, Naturvårdsverket OECD og andre studier En arbeidsgruppe innenfor OECD gjennomførte i 2009 en studie for å kartlegge potensialet for økt materialgjenvinning av plast utover plastemballasjeavfall. 59 Gruppen har basert sitt arbeid på den tidligere omtalte statistikk fra PlasticsEurope. Resultatene er nærmere omtalt i kapittel 6. Ulike studier utarbeidet for EU kommisjonen har for øvrig også basert seg på PlasticsEurope statistikken omtalt i avsnitt ). Det gjelder Plastic Waste in the Environment utarbeidet av BIOL Intelligente Service i 2010 og End-of waste Criteria for waste plastic for conversion utarbeidet av JRC/ IPTS i Sammenstilling av mengder plastavfall Det er foretatt en sammenligning av spesifikke tall for plastavfall per innbygger basert på de ulike kildene som er vurdert. Resultatene er sammenfattet i tabell 5. En utfyllende vurdering for ulike avfallsfraksjoner er gitt i kapittel Det er spesielt for annet plastavfall (ikke emballasje) at differensen er stor mellom de ulike kildene. Dette skyldes sannsynligvis ulik metodikk og rapportering i de ulike rapportene og landene. For annet plastavfall er plastavfall fra bygg/anlegg og fra EE- produkter tatt med i tabellen som de største gruppene. Tabell 7 Plastavfall (kilo/innbygger/år), SSB, PlasticsEurope, WRAP, KTH og Naturvårdsverket Kilde Norge Norge Storbritannia Sverige 59 Sustainable management and recovery potential of non-packaging plastic waste from the commercial and private household sectors, OECD,

49 Plastavfall 2010 SSB 2010 PlasticsEurope 2000 WRAP Total mengde Plastemballasje Annet plastavfall o Bygg/ anlegg o EE-avfall KTH og SNV Brutto potensial for materialgjenvinning Samlet presentasjon Det er foretatt en vurdering av mengdepotensialet av plastavfall inndelt i 9 ulike bransjer/ produktgrupper. Systematikken er dels basert på eksisterende retursystemer, dels på mulig nye returordninger og den inndelingen som er vanlig i internasjonale kartlegginger. For alle bransjer/produktgrupper er generert mengde og mengde sendt til materialgjenvinning i 2010 (i noen tilfeller er tall for 2011 oppgitt) oppsummert i tabell 6. Differensen mellom total mengde plastavfall per produktgruppe og mengden materialgjenvunnet utgjør brutto potensial for økt materialgjenvinning. I påfølgende delkapitler er det redegjort for hvilke kilder som er lagt til grunn. Oppgitt brutto mengdepotensial er drøftet i forhold til ulike kilder. Videre er det er gitt en kort beskrivelse av hvilke produkter som inngår i produktgruppen. Mindre produktgrupper og produktgrupper som er lite egnet for materialgjenvinning er utelatt. Når det gjelder materialgjenvinning er det samsvar mellom tallene fra SSB og PlasticsEurope for summen på tonn, fordelingen er tilpasset strukturen med bransjer/ produktgrupper. Posten annet/ uspesifisert omfatter rapportert materialgjenvinning som ikke passet inn under de andre bransjene/produktgruppene. Det er forutsatt at dette er materialgjenvinning av plastavfall som ikke tilhører de 9 oppgitte fraksjoner. Tabellen under presenterer de ni avfallsfraksjonene med total mengde plastavfall, materialgjenvunnet tonnasje og differensen, brutto potensial for økt materialgjenvinning. Mht. emballasje er tallene hentet fra tabell 6 direkte, dvs. den norske rapporteringen til EU 60. Tabell 8 Brutto potensial for økt materialgjenvinning av plastavfall 2010 Produktgruppe Totalt mengde plastavfall, Materialgjenvunnet Plastavfall, tonn Brutto potensial for økt materialgjenvinning, tonn 60 Innrapporterte materialgjenvinning for ombruksflasker er høyere enn total mengde plastavfall, potensialet satt til 0, dette betyr at summene ikke stemmer, men utgjør totalt svært lite. 49

50 Tonn Emballasje Husholdningsartikler Bygg/ anlegg Møbler med mer EE- avfall Kjøretøy Landbruk Fiskeredskap Fritidsbåter/kompositter Ukjent kilde SUM Emballasje Det er valgt å legge til grunn rapportering for 2010 fra norske myndigheter til EU i henhold til emballasjedirektivet. Her utgjorde plastemballasjeavfallet tonn i 2010, dvs. 29,46 kg/innbygger. 61 Myndighetene baserer rapporteringen på årlig rapportering fra retursystemer for drikkevareemballasje og rapportering i tilknytning til bransjeavtalen. I henhold til retningslinjene for rapportering på EU-direktiv 94/62/EC om emballasje og emballasjeavfall inneholder rapporteringen kun emballasjeavfall. Det betyr at kortlivet folie som ikke er emballasje, herunder landbruksfolie er trukket ut fra de tallene som rapporteres fra Grønt Punkt Norge og tatt med under landbruk (se kapitel ). 61 Klif, rapportering i henhold til EU direktivet for emballasje og emballasjeavfall for

51 Tabell 9 Plastemballasjeavfall 2009, Klif 2010 Emballasjeprodukt Tonn plastavfall Materialgjenvunnet, Tonn Emballasje inkl. ombruk Drikkevareemballasje (engangs/pet) Farlig avfallsemballasje EPS (isopor) Drikkeemballasje (291) (ombruk/ PET) SUM Brutto potensial for økt materialgjenvinning, tonn Emballasje, inkl. ombruk utgjør tonn, dvs. ca. 86 prosent av alt emballasjeavfall. I denne posten inngår all engangs- ombruksemballasje som ikke har inneholdt rester av farlig avfall eller drikkevareemballasje. Ombruksemballasje omfatter f.eks. plast-kasser, - brett og -paller. Basert på ovennevnte tabell ble det oppnådd en materialgjenvinning for alle typer plastemballasje på 36 %. Som det fremgår av tabellen er det innenfor posten emballasje inkl. ombruk at potensialet for økt materialgjenvinning er størst. SSB oppgir i sitt interne avfallsregnskap en noe høyere mengde plastemballasjeavfall. Det skyldes i stor grad at SSB i sine beregninger angir betydelig høyere mengder ombruksemballasje. Differensen kan være knyttet til ulike metoder for å vurdere ombrukssystemer. Basert på utviklingen de senere år, kan man forvente en fortsatt vekst i plastemballasjeavfallet. Dette baseres dels på videre økonomisk vekst, dels som en konsekvens av en fortsatt økning i bruken av plast som emballasjemateriale. I forhold til andre land utgjør avfallet fra drikkeemballasje i Norge en mindre andel av plastemballasjeavfallet. Dette skyldes norske avgifter (miljøavgift og grunnavgift) og bruk av ombruksflasker på drikkevareemballasje. For 2010 ble det tilført 720 millioner ombruksflasker til det norske markedet 62. En eventuell overgang til mer engangsemballasje for drikkevarer, som Coca Cola har varslet i media, vil kunne øke mengden plastemballasjeavfall ytterligere. Basert på samme returprosent som i dag, vil en overgang til engangsflasker / gjenvinningsflasker dessuten gi en betydelig økning i materialgjenvunnet mengde plastemballasje. Dersom hver ombruksflaske i dag brukes ti ganger, vil materialgjenvinningen ved en slik overgang tidobles. Fordi engangsflasker er noe tynnere enn ombruksflasker vil økningen imidlertid bli noe mindre enn dette. Norge vil med dette kunne rapportere en langt høyere materialgjenvinning av plastemballasjeavfall i henhold til emballasjedirektivets bestemmelser. I forhold til rammedirektivets 50 prosent mål skal imidlertid ikke en overgang fra ombruk til engangs ha noen betydning. For øvrig viser internasjonal statistikk for emballasjegjenvinning noe ulik praksis mht å telle ombruk som materialgjenvinning også i forhold til emballasjedirektivet (Ref trepaller 62 Klif Fastsettelse av returandel 51

52 også). En overgang til engangs PET flasker vil for øvrig bidra til å harmonisere drikkevaremarkedet og dermed mengden og typene plastavfall i Norden. I dag er det kun Norge som bruker ombruksflasker i PET. Tilsvarende kan en overgang til nye ombruksløsninger i plast, f.eks. plastpaller og plastkasser, gi en ytterligere økning av mengden plastemballasjeavfall på sikt. I mars 2012 ble nye ombruksløsninger lansert av Norsk Lastebærerpool, dvs. et system for halvpall i plast Husholdningsartikler Det er valgt å legge SSB sine beregninger til grunn for utregningen av husholdningsplast. Totalt utgjør plastavfallet fra husholdningsartikler tonn, dvs. 4,2 kg/innbygger per år (se 4.1.1). Husholdningsartikler omfatter blant annet engangsservice/-artikler, diverse kjøkkenutstyr, oppbevaringsartikler, kontorrekvisita, dusjforheng, leker, sport, fritid og fottøy. Unntatt er sanitære produkter, bleier og bind, som er en egen kategori (under annet ). Mengdeanslaget harmonerer med resultatene for mindre husholdningsartikler i plast fra ulike plukkanalyser gjennomført av restavfallet og plastemballasjeavfallet i Norge. Brukte husholdningsartikler kastes hovedsakelig i restavfallet, men plukkanalysene viser at liten andel husholdningsartiklene i plast følger med innsamlingen av plastemballasje som feilsortering. I tillegg kommer større artikler som leveres på betjente gjenbruksstasjoner. Mengdeanslaget harmonerer også med beregnet potensial for den planlagte utvidete tyske innsamlingen fra husholdningene, den såkalte «Wertstofftonne», der plast og metallprodukter kan inngå (les mer i avsnitt 3.3.9). Potensialet i Tyskland er beregnet til totalt 5-7 kg/person, derav plast 60 %, dvs. 3-4,2 kg. De tyske anslagene omfatter kun mindre artikler som passer inn i henteordningen for emballasje, dvs. den gule beholderen, dog unntatt EE- avfall, batterier, møbler, byggematerialer og bildeler. 64 Det ingen tilgjengelig dokumentasjon for materialgjenvinningen av husholdningsartikler i dag. Basert på nevnte feilsortering forutsettes at materialgjenvinningen av husholdningsartikler utgjør 5 %, dvs tonn. Økt bruk av plast i diverse produkter, samt kortere levetid for en del husholdningsartikler indikerer en viss vekst i årene fremover Bygg og anlegg Det er valgt å legge til grunn avfallsregnskapet til SSB som oppgir en mengde plastavfall fra bygg- og anleggsbransjen på tonn. (SSB beregning er korrigert for tonn plastemballasjeavfall), det vil si ca. 7 kg plastavfall/innbygger. 63 Norsk Lastbærerpool, 64 BKV, Tyskland, 52

53 Avfallet kommer fra bygging, rehabilitering og rivning, samt fra anleggsvirksomhet. Avfallet omfatter blant annet rør, gulvbelegg, byggfolie, profiler og isolasjon, men ikke kabler (inngår i EE- avfallet, se kapitel ) og emballasje (se kapitel ). Det er gjennomført ulike beregninger av mengden plastavfall fra bygg- og anleggssektoren. Det er her brukt ulike metoder, og det er betydelige sprik mellom resultatene fra de ulike analysene. Metodisk knytter det seg spesielt usikkerhet i forhold til store produktgrupper som rør, gulvbelegg og byggfolie. En av grunnene til dette er at beregningene baserer seg på ulike forutsetninger om levetid for de forskjellige produktene. I tillegg blir ofte rør liggende i bakken etter endt bruk. Det er valgt å legge til grunn PlasticsEurope sine beregninger mht. materialgjenvinning av plastavfall fra bygg og anlegg, dvs tonn i I forhold til totalt generert mengde plastavfall, tonn, utgjør dette 7,3 prosent. Økt bruk av plast i bygg vil gi en økning i generert mengde plastavfall fra denne sektoren på lang sikt. Et eksempel på dette er økt bruk av PVC- profiler i vinduer. Slike vinduer har lang levetid, normalt 40 år. Det er forventet økt rivning og rehabiliteringen av eksiterende bygningsmasse basert på levetid for bygningsmassen. Dette vil bidra til økte mengder byggavfall i fremtiden Møbler, inkl. madrasser og tepper Det er valgt å legge til grunn SSB sine beregninger per produktnivå (se ) og SSB sin statistikk for avfallet fra madrasser og tepper. I sum har man forutsatt tonn plastavfall. Dette gir en avfallsmengde på 5 kg/person. Tallet fremkommer ved en oppjustering på tonn av SSB sin produktberegning basert på det faktum at tepper i SSB- statistikken er oppført under tekstiler og at madrasser av SSB er forutsatt å ha en lav andel plast. Avfall fra tepper i Norge utgjør totalt tonn i hh til SSB. Både tepper og madrasser er eksempler på produkter som i økende grad er laget av plast. I beregningene fra SSB inngår møbler fra kontor, husholdning, fritidsbolig og institusjoner samt hagemøbler. Møbler er ofte sammensatt av flere materialer i samme møbel, f.eks. metall, tre, tekstiler, glass og plast. Plasten kan bestå av ulike plasttyper som PVC, polyuretanskum, polyeter, latex osv. Selv om aktørene i markedet kan vise til noe materialgjenvinning av hagemøbler i plast mm, finnes det ingen dokumentasjon på materialgjenvinningen av møbler. Andelen materialgjenvunnet plastavfall er derfor anslått til 0. Det brukes stadig mer plast i møbler, inkl. i madrasser og tepper. Man opplever også at produktene får en stadig kortere levetid. Det er derfor rimelig å anta en viss vekst i plastavfallet fra møbler, madrasser og tepper i fremtiden. 53

54 EE- avfall Som et utgangspunkt for å beregne brutto mengde plast i EE-avfall er det lagt til grunn beregninger utført på oppdrag for Riksrevisjonen i 2011 som viser at det oppstår tonn EE- avfall. Det er usikkerhet knyttet til beregningsresultatet, men likevel ikke mer enn at vi vurderer at det kan være et godt utgangspunkt for å anslå mengden plast i EE- avfall. Denne mengden er betydelig høyere enn den mengden som rapporteres som innsamlet fra returselskapene. I vurderingen av potensiale for økt utnyttelse av plastavfall fra EEprodukter er dette hensyntatt. For å beregne hvor mye plast det er i EE-avfallet er det innhentet anslag for andel plast i ulike grupper av EE- avfall fra behandlingsanlegg 66 for EE- avfall. Kartleggingen er gjennomført ved å spørre utvalgte ressurspersoner som har god kunnskap på området. For å kvalitetssikre anslagene fra denne kartleggingen er det gjennomført et begrenset litteratursøk. To relevante rapporter. 67,68 indikerer at verdiene som våre kilder oppgir kan være noe lave. Det er derfor gjort en viss korrigering av enkelte av verdiene fremstilt i Tabell 10. Totalt vurderer vi at anslagene er et godt grunnlag for å beregne mengden plast i EE- avfall. Tabellen under viser beregningsresultatene som indikerer en total mengde plast i EE- avfall på ca tonn per år. Tabell 10 Plast i EE-avfall Tonn Produktgruppe (i hh til avfallsforskriften kapittel 1) Mengde EEavfall (Mepex for Riksrevisjonen) Andel plast Mengde plast EE-avfall totalt % Kuldemøbler (1a) % Andre store husholdningsapparater (1b) % Datamonitorer og fjernsynsapparater (3a og 4a) % Andre husholdningsprodukter (2, 3b, 4b, 5, 6, 8) % Næringselektro (7, 9, 10, 11, 13, 14, eks. 12) % Kabler og ledninger (12) % Det foreligger ingen sikre anslag for mengden plast i EE- avfall. SSB beregner mengden i avfallsregnskapet til tonn i 2010, men presiserer at dette er en delberegning som ikke er kvalitetssikret. Derfor blir ikke dette tallet publisert av SSB (se avsnitt 4.1.1). Generert mengde plastavfall fra EE-produkter er som tidligere nevnt meget lav i PlasticsEurope sine anslag, kun 2,3 kg/innbygger. I Mepex sitt anslag for Norge er det beregnet hele 8,6 kg/innbygger. Det benyttes mange forskjellige plasttyper i EE-produkter. Ifølge flere kilder 69 er de dominerende plasttypene husholdningselektro ABS (acrylonitrile butadiene styrene) PS (polystyrene) og PP (polypropylene). For øvrig finnes minst 10 andre 65 Mepex Consult AS, Materialstrømsanalyse farlig avfall. Oppdrag for Riksrevisjonen. 66 Glenn Hansen Revac AS (4) Sindre Hauen NMR Metallretur 67 UNEP 2009, Converting Waste Plastics into a Resource 68 Wänger et al Recycling of Plastics from Waste Electrical and Electronic Equipment Tenetative Results of a Swiss Stucy 69 sett inn kilde 54

55 plasttyper som utgjør relativt små andeler. For de vanligste produktene av næringselektro vil sammensetninger av plasttyper være relativt lik som for husholdningselektroprodukter. Det er imidlertid noen unntak, for eksempel kabel som i stor grad består av PVC (polyvinyl chloride). Plast i EE-avfall inneholder i mange tilfeller miljøgifter, se kapittel 5.6. Verken avfallsbransjen eller myndighetene i Norge har totaloversikt over i hvilken grad plastavfallet fra EE- produkter matarialgjenvinnes. Ifølge avfallsforskriften skal behandlingsanlegg for EE-avfall føre statistikk over mengde plast som materialgjenvinnes og energiutnyttes 70. Disse tallene blir i stor grad rapportert til returselskapene, men de blir ikke videre rapportert til EE-registeret spesifisert på materiale. PlasticsEurope sin studie for 2010 oppgir at materialgjenvinningen av norsk plastavfall fra EE- produkter er tonn 71. Ut fra vår kjennskap til mengdene som sendes til materialgjenvinning fra de fleste større behandlingsanlegg vurderer vi at tallet er tonn. Mepex har ikke gjort noen vurderinger av forventet vekst i plastavfallet fra EE-produkter. I tråd med utviklingen av stadige flere og nye EE- produkter, samt en raskere utskiftingstakt, kan man likevel forutsette en fortsatt vekst Kasserte kjøretøy Det er valgt å legge SSB sine beregninger til grunn for videre arbeid. SSB har beregnet at det ble generert tonn plastavfall fra kasserte kjøretøy i Dette tilsvarer 3,3 kg plastavfall/ innbygger. For plastavfall i kasserte kjøretøy foreligger det mengdeberegninger både fra SSB og fra internasjonale kilder. Mepex sine undersøkelser viser at disse kildene samsvarer rimelig godt. Mengden omfatter all veibasert transport, dvs. personbiler og varebiler, til sammen tonn, samt lastebiler og campingvogner. Det ble vraket person- og varebiler i 2010 (kjøretøy under 3.500kg). 72 Det tilsvarer 116 kg plastavfall/kjøretøy. Autovinyl viser til at andelen plast i biler har økt fra 2 prosent i 1965 til 18 prosent i dag. Bruken av plast i nye biler utgjør nå om lag mellom 90 og 200 kg plast per bil. Av dette utgjør PP fra 47 kg til 77 kg, PUR fra 12 kg til 29 kg. Deretter følger Polyamid, PE og PVC 73. Flere rapporter peker på økt bruk av PP. Som et eksempel kan nevnes at en Passat 1998 inneholdt 6,4 prosent plast, mens en Touran 2007 bestod av 9,9 prosent plast. 74 Plast i kjøretøy omfatter en rekke deler og finnes blant 70 Avfallsforskriftens kapittel 1, vedlegg II, PlasticsEurope, Plastics the facts Personlig meddelelse, Autoretur 73 Autovinyl 74 Bilens indre- materialbruk og miljøgifter, Bellona og Mepex Consult,

56 annet i skjermer, støtfangere, pyntelister, lykter, deler i motorrom, bensintank, veggpanel, dashbord, instrumentpanel samt i setene. Aktørene i bransjene informerer om en beskjeden materialgjenvinning av støtfangere og bensintanker, som noen av de få fraksjoner som materialgjenvinnes i dag. Det er valgt å legge PlasticsEurope sine beregninger til grunn. For Norge har PlasticsEurope beregnet en materialgjenvinning på 400 tonn, det vil si en materialgjenvinningsprosent på 2,4 prosent. Til sammenligning viser PlasticsEurope sine tall at 11,1 prosent av plastavfallet fra kjøretøy i EU27+2 ble materialgjenvunnet i Rapporten «Bilens indre- materialbruk og miljøgifter», som tok for seg en gjennomsnittlig norsk familiebil, dokumenterer at mint 50 prosent av plasten i en slik bil kan demonteres for materialgjenvinning 76. I tillegg til at andelen plast som brukes i biler har økt fra år til år vil man kunne forvente økende bruk av lette materialer som plast i kjøretøy. Noe av årsaken til dette er at bruk av lette materialer bidrar til å redusere drivstofforbruket. Det er her forventet en økning i mengden kompositter. Dette betyr en fortsatt økning i mengden plastavfall fra kjøretøy i årene framover Landbruk Det er valgt å legge til grunn kildemateriale fra SSB, inkludert mengden landbruksplast anslås grovt den totale mengden plastavfall fra landbruket til tonn, dvs. 4 kg/person i Norge. Avfall fra landbruksplast (dvs. rundballe- og solfangerfolie) utgjør en betydelig del av plastavfallet fra landbruket. Basert på dokumentasjon fra Grønt Punkt Norge utgjør avfallet fra rundballe- og solfangerfolie tonn per år. I tillegg til plastavfallet som inngår i Grønt Punkt Norge sitt retursystem i dag, finnes plastavfall fra en rekke andre produkter innenfor landbruket, skogbruket og gartneribransjen. Dette omfatter f.eks. duker, nett, presenninger, veksthus, slanger og rør for vanning, samt potter og tanker. Når det gjelder materialgjenvinning finnes det dokumentasjon kun med hensyn til rundballe- og solfangerfolien som er omfattet av Grønt Punkt Norges retursystem. Det ble levert tonn rundballe- og solfangerfolie til materialgjenvinning i Det høye tallet skyldes nedbygging av lager fra innsamlet plast i 2009 da en del innsamlet plastavfall hadde hopet seg opp som følge av finanskrisen. I forhold til alt plastavfallet som genereres innenfor landbruket, dvs tonn, utgjorde materialgjenvinningen 50 prosent i Her er forutsatt at det ikke finnes materialgjenvinning av det øvrige plastavfallet fra landbruket. På grunn av manglende dokumentasjon er det ikke gjennomført en vurdering av framtidige trender med hensyn til plastavfallet fra landbruket. 75 PlasticsEurope, Plastics the facts Bilens indre- materialbruk og miljøgifter, Bellona og Mepex Consult,

57 Redskap og utstyr fra fiskeri og oppdrett Det er valgt å legge til grunn tidligere rapporter for bransjen fra 2008 og 2009 samt fra oppdatert dokumentasjon fra bransjeaktører for Basert på denne kunnskapen oppstår det tonn plastavfall fra fiskeri- og oppdrettsbransjen 78, 79. En sammenstilling av grunnlagsmaterialet og en fordeling på produkter er gjennomført i samråd med de aktuelle bransjeaktørene for å få oversikt over deres tilførsel og bruk av ulike typer redskap og utstyr, samt innsamling og disponering avfallet. Tabell 11 angir fordeling på produkter. Tabell 11 Brutto potensial for økt materialgjenvinning av plastavfall innenfor fiskeri- og oppdretsnæringen 2011 (tonn/år) Produkt (type plast) Total generert mengde avfall 2011, tonn Tonn Materialgjenvunnet 2011 tonn Brutto potensial for økt materialgjenvinning tonn Oppdrettsringer (PE) Fôrslanger (PE) Oppdrettsnot (PA) Tauverk (PP) Not, trål, garn mm, fiske (div) Flyteelementer (div) SUM Materialgjenvinning av plast fra fiskeri og oppdrett skjer i stor grad ved eksport til gjenvinningsanlegg i utlandet. I statistikken til SSB inngår fiskeredskap i statistikken for tekstiler. Her er oppført utrangert tonn med fiskeredskap og 1000 tonn med tauverk. Systematikken til SSB viser igjen at en del plastprodukter er oppført under tekstiler i offentlig statistikk. Det knytter seg en del usikkerhet til tallene for mengden plastavfall som oppstår innen fiskeri- og oppdrettsnæringen. Blant annet påvirkes de genererte avfallsmengdene av en betydelig uregistrert ombruksvirksomhet av en del utstyr, ikke minst av oppdrettsringer og tauverk. I stedet for at disse produktene kasseres, dvs. sendes til avfallsmottak, blir de solgt eller gitt bort for ombruk til samme formål eller til alternativ bruk. Oppdrettsringer blir blant annet brukt som flytebrygger og rør. En del fiskeredskap blir også eksportert til Spania for å brukes i oppdrett av skjell. Den videre utviklingen av generert mengde plastavfall i denne sektoren vil avhenge av flere faktorer. Mens utskiftingen av redskap innen fiskeriene er ganske stabil, knytter det seg større usikkerhet til oppdrettsnæringen. Utskiftingstakten av ringer er blant annet avhengig av regelverket knyttet til konsesjoner med hensyn til antall og størrelsen på anlegg. Så langt har utskiftingen vært en konsekvens av at aktørene stadig har utvidet og fornyet kapasiteten på sine oppdrettsanlegg. 77 Personlig meddelelse, Øistein Aleksandersen, NoFir og Göran Drews, Gangstø Transport, Innsamling av utrangert utstyr fra oppdrettsbransjen, akvarena, Mepex Consult Kystens returordninger- retursystem for fiskeredskap i plast, FHF, Mepex Consult

58 I henhold til informasjon fra aktører i bransjen ble det sendt tonn plastavfall fra fiskeri og oppdrett til materialgjenvinning i Det tas forbehold om at andre mindre aktører har vært aktive i dette markedet også, og at deres tall ikke inngår i dette anslaget. På grunn av innhold av forurensninger og/eller miljøgifter er en del av innsamlet materiale sendt til forbrenning eller deponering. I tillegg til den innsamlingen som blir utført av avfallsaktørene, gjennomfører Fiskeridirektoratet årlige tokter for å samle inn såkalte «spøkelsesgarn» fra havområdene utenfor Norge. I 2011 ble det blant annet samlet inn over km med garn, 45 km line og 34 km tauverk. Utstyret leveres til Norsk Fiskeriretur for videre behandling. 80 En stor del av dette plastavfallet er ikke egnet til materialgjenvinning på grunn av en til dels forurenset og blandet fraksjon Fritidsbåter og kompositter Det er valgt å legge til grunn SSB sine beregninger der plastavfallet fra utrangerte fritidsbåter utgjorde tonn i 2010, det vil si 0,3 kg/innbygger. Dette tallet er basert på SSB sin forutsetning om at 24 prosent av alt avfall fra utrangerte fritids båter er plast. I en kartlegging for SFT fra 2007 er det beregnet at det finnes ca. 1 million fritidsbåter i Norge og at det i snitt selges ca nye fritidsbåter hvert år. De senere årene er salget av nye båter betydelig redusert. Avhengig av båtenes levetid er det i kartleggingen for SFT forutsatt en utrangering av 900 til båter per år. Basert på en levetid på 30 år (mindre båter) til 50 år (større båter) er det beregnet at båter utrangeres årlig. Dette tilsvarer tonn avfall (alle materialer). 81 Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til fritidsbåtenes levetid. SFT-rapporten forutsetter, basert på samme levetid, at antall fritidsbåter som utrangeres vil stige til ca båter i 2017, altså en tredobling av utrangeringen i 2007, og at tallet sannsynligvis vil stige ytterligere i påfølgende år. I henhold til SFT-rapporten ble det, basert på informasjon fra Båtbransjeforbundet, dokumentert at 65 prosent av fritidsbåtene i 1994 var laget av glassfiberarmert polyester (GRP). NTNU anslår at andelen GRP i dag utgjør 75 prosent. Økt bruk av plast i fritidsbåtene vil bety en enda større økning med hensyn til generert plastavfall. Basert på de nevnte undersøkelser mht antall og andel plast i fritidsbåter, samt en stor usikkerhet mht disponeringen av fritidsbåter i dag, er ytterligere studier nødvendig for å etablere et tilfredsstillende datagrunnlag mht mengdene plastavfall fra fritidsbåter i Norge. GRP/ kompositter brukes ikke bare som råstoff i fritidsbåter. Av en total produksjon i Europa på ca. 1 million tonn kompositter i 2010, ble 34 prosent brukt innenfor transportmidler, 14 prosent i EE- produkter, 36 prosent byggematerialer (inkl. vindmøller) og 14 prosent til sport og fritid, inkl. fritidsbåter. Ifølge European Composites Industry Association (EUCIA) utgjør fritidsbåter kun 7 prosent av komposittforbruket i Europa. I 80 Ghostfishing: The annual fishing gear cleanup actions an endless job?, Gjermund Langedal, Fiskeridirektoratet, presentasjon Utrangerte fritidsbåter, Mepex rapport til SFT,

59 Norge brukes 35 prosent av komposittene i tanker/ rør, prosent innenfor offshore/ marint og 5-10 prosent innenfor fritidsbåter. Den norske produksjonen utgjør tonn 82. GRP er et materiale som kan få en stadig viktigere rolle i samfunnet, f.eks. i biler og andre transportmidler, vindmøller, gassflasker mm. For eksempel for gassflasker har Norge blitt verdens ledende produsent med en årlig produksjon på ca. 1,5 millioner flasker, dvs. ca tonn. Flaskene er et typisk kompositt produkt, dels laget av kompositt, dels også av PE. 83 Det kan derfor på mellomlang sikt forventes en sterk økning i GRP avfallet i Norge. Det finnes ingen statistikk over totale avfallsmengder GRP, heller ikke for materialgjenvinningen av GRP. Andelen materialgjenvinning er derfor satt til 0 % Oppsummering I figurene nedenfor er konklusjonene i kapittel 4.1. oppsummert. Plastavfallet består av 44 prosent emballasje, dvs tonn. EE-avfall er nest største avfallsfraksjon med 13 prosent, dvs tonn. Totalt mengde plastavfall, prosent 1 % 2 % Emballasje 5 % 13 % 6 % 5 % 44 % Husholdningsartikler Bygg/ anlegg Møbler med mer EE-avfall Kjøretøy 8 % 10 % 6 % Landbruk Fiskeredskap Fritidsbåter/kompositter Ukjent kilde Figur 9 Total mengde plastavfall i 2010 Emballasje utgjør 66 prosent av plastavfallet som materialgjenvinnes, dvs tonn. Landbruk bidro med 13 prosent, dvs tonn. I sum hele 79 prosent. 9 prosent av materialgjenvunnet mengde kan ikke henføres til de aktuelle produkter pga manglende informasjon. 82 GRP- Production in Europe, , Norsk Komposittforbund,

60 Materialgjenvunnet, prosent 4 % 13 % 9 % Emballasje Husholdningsartikler Bygg/ anlegg Møbler med mer 0 % 4 % 3 % 1 % 66 % EE-avfall Kjøretøy Landbruk Fiskeredskap Fritidsbåter/kompositter Figur 10 Total mengde materialgjenvunnet Emballasje utgjør 37 prosent av brutto potensial for økt materialgjenvinning eller tonn. Neste største potensial finnes innenfor EE- avfall med 16 prosent, dvs tonn. Bygg/ anlegg utgjør 13 prosent. Brutto potensiale for økt materialgjenvinning, prosent 4 % 6 % 5 % 1 % 37 % Emballasje Husholdningsartikler Bygg/ anlegg 16 % Møbler med mer 10 % 13 % 8 % EE-avfall Kjøretøy Landbruk Figur 11 Totalt brutto potensial for materialgjenvinning 4.2 Marked, standarder og drivere for økt plastgjenvinning 60