Deponiforbud nedbrytbart avfall

Transkript

1 Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006

2 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi etter 2009?

3 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Strategi for nedbrytbart avfall har vært på høring SFT har kommet med forslag til regelverk, ligger nå til vurdering i Miljøverndepartementet Miljømessig begrunnelse - klima -reduserte metanutslipp fra deponier -økt energiutnyttelse reduserer bruk av fossile brensl -og reduserte utslipp av sigevann, gamle synder og andre nærmiljøproblemer mot bærekraftig deponi

4 Avgrensning av forbudet Tillate deponering av restavfall etter god nok sortering men hva er godt nok? Stille krav til sorteringsløsning? Unngå uthuling av forbudet SFT mener at restavfall fra husholdningene ikke kan kildesorteres godt nok til å oppfylle et deponeringsforbud

5 Stille krav til maksimalt innhold av organisk materiale? Regulere enkelte avfallsfraksjoner? SFT har foreslått et krav på 5 % nedbrytbart innhold ( er strengt) Hvordan måle? -TOC eller glødetest -respirasjonstest (f.eks. AT4)? -annet? Her vil vi utfordre lab-miljøene

6 Unntak fra forbudet SFT foreslår ikke generelle unntak ut fra miljømessige e distriktsmessige hensyn Tidsavgrensede unntak i påvente av alternativ kapasitet (men det må ikke bli en sovepute, f.eks. tillate deponerin med forhøyet avgift?) Etter høring vurdere unntak for særlige avfallsfraksjoner Generell adgang til å gi unntak i enkelttilfeller eller ved uforutsette situasjoner (nødsituasjoner)

7 Hva vil skje med avfallet? Behov for alternativ kapasitet for tonn/år (anslag Annet avfall, f.eks. plast, vil trolig følge dette avfallet og ø mengden avfall til annen disponering Markedspriser og andre rammebetingelser vil avgjøre

8 Materialgjenvinning Papir/papp: Mye av potensialet trolig tatt ut allerede i dag for papir som er rent nok til materialgjenvinning Lett nedbrytbart: Vi forventer økning i kompostering (og utråtning/ produksjon av biogass til energiutnyttelse) Tekstiler: Forbudet gir bedre rammebetingelser for utnyttelse av tekstiler, men det utgjør lite i volum

9 Energiutnyttelse Det største volumet vil gå til forbrenning/ energiutnyttels Mye restavfall egner seg ikke for materialgjenvinning (tils eller for høyt innhold av plast og andre stoffer) eller er uforholdsmessig dyrt å samle inn separat Forbrenningsanlegg i dag har lave utslipp Men få etableringer de senere år, rammebetingelser?

10 Usikkerhet rundt rammebetingelser i Norge (deponiforbu avgiften, el-sertifikater(?), støtteordninger) Konkurser (Energos, Organic Power) Lokal motstand mot bygging av forbrenningsanlegg Sverige: Høyere el-pris, bedre utnyttelse pga. utbygde fjernvarmesystemer, billig transport eksport

11 Er energiutnyttelse en trussel for annen gjenvinning? Forbrenning er en kostbar behandlingsform, ikke insentiv å forbrenne avfall som egner seg for annen gjenvinning Lokal motstand mot etablering av forbrenningsanlegg Lav etablering av forbrenningskapasitet de senere år Vi tror ikke forbrenning vil true materialgjenvinningen i stor skala, men det kan skje i enkelttilfeller

12 Utbygging av forbrenningskapasitet Vil det bli bygd ut tilstrekkelig forbrenningskapasitet i Norge, eller vil løsningen bli eksport av avfall? Samspill mellom miljøvern- og energimyndighetene. D er ENOVA som har virkemidler for å stimulere til utbyggi av avfallsforbrenning og fjernvarme Er det behov for nye virkemidler på energisiden, og i tilfelle hvilke? Et politisk spørsmål. Statsbudsjettet for 2007?

13 Andre konsekvenser Sluttbehandlingsavgiften på avfall: -deponeringsavgiften i stor grad basert på utslipp av klimagasser -omlegging av metanberegningsmodellen gir lavere utslipp, deponeringsforbudet vil gi vesentlig lavere fremtidige utslipp SFT tilrår at deponiavgiften må utredes og vurderes på n i lys av dette. Men MD og FIN bestemmer.

14 Prosess videre SFTs forslag er til vurdering i Miljøverndepartementet Når departementet har vurdert forslaget, vil SFT gjennomføre en offentlig høring av departementets forsla SFT sammenstiller høringsuttalelsene, og gir vårt endeli forslag Miljøverndepartementet tar den endelige beslutning og vedtar forskrift (ventet fra 1. januar 2009)

15 Hva gjenstår for myndighetene mot 2009 Endre avfallsforskriften kapittel 9: -deponeringsforbud for nedbrytbart avfall -vedlegg II i forskriften om kriterier for mottak av avfa Ferdigstille det siste veiledningsmaterialet Utarbeide nye tillatelser for videre drift eller avslutning Kommunisere regelverket til bransjen Kontroll og tilsyn

16 Og for deponiene? Deponier som skal nedlegges: -avslutningsplan Deponier som skal drive videre må oppfylle kravene i forskriften i 2009, bl.a.: -overvåkingsprogram og utslippskrav for sigevann -optimalisert gassoppsamling, ev. med utnyttelse -nye kriterier for mottak av avfall -gjennomføring av krav til finansiell garanti

17 Hvor er deponi-norge i 2009? Færre deponier - strengere krav: -god miljøstandard -hovedsaklig uorganisk avfall -kontroll av hver leveranse -overvåkning og ev. rensing av sigevannet -gassoppsamling og utnyttelse -rapportering tallfestede miljøutslipp gass og sigeva -oppfølging av etterdriftskrav sikret finansiell garan

18 Mer informasjon på: emner avfall deponering