RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

Transkript

1 Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall v/advokatene Silje Grimseth og Marianne H. Dragsten, Haavind Vislie AS. 2. Etablering av offentligrettslig organ Trehørningen AS v/advokatene Trude Holmen og Heidi Ekrem, Mageli ANS 3. Offentligrettslig organ v/advokatene Silje Grimseth og Marianne H. Dragsten, Haavind Vislie AS. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: GLØR IKS gis fullmakt til å tildele enerett på behandling av husholdningsavfall fra Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune til planlagt avfallsforbrenningsanlegg i Trehørningen i Hamar kommune. SAKSOPPLYSNINGER: Planlagt avfallsforbrenningsanlegg i Hamar: Eidsiva Bioenergi AS og Hamar-Regionen Fjernvarme AS (HRF) planlegger å etablere et avfallsforbrenningsanlegg lokalisert til Trehørningen Næringsområde i Hamar. HRF eier fjernvarmenettet i Hamar, samt ulike brenselssentraler i tilknytning til dette. Det planlagte avfallsforbrenningsanlegget vil inngå som en viktig brenselssentral til et utvidet fjernvarmenett i Hamar. HRF har i dag følgende eiersammensetning: Eidsiva Fjernvarme AS 40 % BioVarme AS 40 % Hias IKS 20 % Eidsiva Fjernvarme eies 100 % av Eidsiva Bioenergi AS, som igjen eies 100 % av Eidsiva Energi AS. Biovarme AS eies av Statskog SF og 4 norske, regionale energiselskaper, hvorav Eidsiva Energi er det ene. Avfallsforbrenningsanlegget vil bli opprettet som et eget selskap. Sannsynlig eierkonstellasjon blir: Eidsiva Bioenergi AS eier minst 51 % Resten eies av HRF. Eventuelt kan et eller flere av de interkommunale avfallsselskapene gå inn med mindre eierandeler

2 Anlegget skal ta i mot restavfall fra husholdninger og næringslivet, d.v.s. restfraksjonen etter kildesortering og eventuell sentralsortering av avfallet. Mesteparten av dette går i dag til deponi. Deponering av restavfall, bl.a. fra husholdninger forventes imidlertid å bli forbudt fra juli Anlegget får en kapasitet på tonn avfall pr. år. Hoveddelen av leveransene av avfall til forbrenningsanlegget vil komme fra Hedmark og Oppland. Et viktig grunnlag for sikring av avfallsleveransene til anlegget vil være restavfallet fra husholdningsrenovasjon i regi av de interkommunale selskapene GLØR, GLT, Hias og SØIR. Totalt utgjør dette ca tonn avfall pr. år som genereres i rimelig nærhet til avfallsforbrenningsanlegget. Lokal løsning for restavfallet er miljømessig best. Med utgangspunkt både i det varslede deponiforbudet og planene om avfallsforbrenningsanlegg i Hamar har de 4 ovenfor nevnte avfallsselskapene innledet et samarbeid om framtidig levering av restavfall. Utgangspunktet er å få til en miljømessig og kostnadsmessig god løsning på dette. De 4 selskapene har konkludert med at det vil være miljømessig mest gunstig å levere restavfallet til det planlagte avfallsforbrenningsanlegget i Hamar. Leveranse hit vil generere langt mindre miljøskadelig transport enn levering av avfallet til et anlegg utenfor Hedmark-Oppland. I tillegg til redusert transport for restavfallet vil en slik løsning også inneholde fordeler ved at en både kan utnytte returkapasitet til transport av avfallsfraksjoner som skal transporteres motsatt vei av restavfallet, f.eks. våtorganisk avfall fra Hias og GLT til Lillehammer, og annen etablert infrastruktur i området. Hvis prisen på transport og levering av restavfallet til det planlagte avfallsforbrenningsanlegget ikke blir vesentlig over markedspris for slike tjenester, er det derfor mest gunstig for de 4 avfallsselskapene å levere avfallet til det planlagte forbrenningsanlegget i Hamar. Hvor høyt over markedspris som kan aksepteres i denne sammenheng, er avhengig av hvor høyt en verdsetter de miljømessige fordelene og de øvrige positive effekter av etablering av forbrenningsanlegget. Det fortsettes selvsagt at avfallsforbrenningsanlegget blir drevet slik at utslippene fra anlegget ligger innenfor de krav miljøvernmyndighetene setter. Teknologien for rensing av utslippsgasser er kjent og gjennomprøvd. Tildeling av enerett: De 4 selskapene har vurdert både innhenting av anbud og direktetildeling av leveransen. Hvis en ønsker at avfallet skal leveres til et lokalt forbrenningsanlegg, vil direktetildeling av leveransen uten anbudskonkurranse være den sikreste måten å oppnå dette på. For avfallsforbrenningsanlegget vil mottak av restavfall fra disse 4 selskapene sannsynligvis være en forutsetning for etablering av forbrenningsanlegget. En enerettstildeling av dette avfallet vil derfor bidra til at forbrenningsanlegget blir etablert. Et viktig spørsmål har derfor vært å få avklart om direktetildeling av denne tjenesten vil være i strid med reglene for offentlige anskaffelser. Selskapene har engasjert advokatfirma Haavind Vislie AS til å vurdere dette, og notat fra advokat Marianne Høstmark Dragsten følger vedlagt (Vedlegg 1). I henhold til notatet er direktetildeling i form av tildeling av enerett i dette tilfellet en løsning som ikke strider mot anskaffelsesreglene.

3 Konklusjonen i notatet fra advokat Dragsten er følgende: I utgangspunktet skal alle anskaffelser som stat, kommune, fylkeskommune og offentligrettslige organer foretar følge reglene i lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 (anskaffelsesloven) og forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 (anskaffelsesforskriften). I anskaffelsesforskriften 1-3(2)(h) finner vi imidlertid et unntak om tildeling av enerett. Det er fire vilkår som være oppfylt for at en oppdragsgiver skal kunne tildele enerett. 1. Det må være tale om et offentlig tjenestekjøp. 2. Organet som tildeles kontrakten må selv være en offentlig oppdragsgiver som definert i anskaffelsesforskriften Organet må ha fått tildelt en enerett på vedkommende tjenesteområde i henhold til kunngjort lov, forskrift eller administrativt vedtak. 4. Tildelingen må være forenlig med EØS-avtalen. Etter en helhetsvurdering har vi kommet til at ovennevnte vilkår vil kunne oppfylles i herværende tilfelle. Avfallsselskapene vil derfor kunne tildele enerett til å ta imot husholdningsavfall forutsatt at det tildeles til et selskap som er et offentligrettslig organ. Vedlagte notat fra Eidsiva Bioenergi s juridiske rådgiver, advokat Heidi Ekrem, Mageli ANS (Vedlegg 2), konkluderer med at det selskap som er tenkt opprettet for å etablere og drive avfallsforbrenningsanlegget blir et offentligrettslig organ. Dette notatet er også gjennomgått av avfallsselskapenes advokat Marianne H. Dragsten (se vedlegg 3). Hun slutter seg til konklusjonene i Ekrem s notat. Det må i denne forbindelse nevnes at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har mottatt en klage fra Norsk Industri på at Steinkjer kommune har tildelt enerett på behandling av matavfall til et selskap som er opprettet av en del kommuner i Trøndelag. Denne saken har flere likhetstrekk med en eventuell tildeling av enerett til det planlagte avfallsforbrennings-anlegget i Hamar. Kostnader: HRF har benyttet det danske konsulentfirmaet Krüger til prosjektering og kostnadsberegning av avfallsforbrenningsanlegget. Med utgangspunkt i kostnadstall som omfatter både investeringer, drift og salg av energi har HRF beregnet en pris pr. tonn levert avfall som ligger innenfor området for markedspris. Avfallsselskapene fikk presentert denne beregningen på et møte Beregningene er basert på selvkostprinsippet, noe som er en av forutsetningene for tildeling av enerett i henhold til notat fra Haavind Vislie AS. En mer eksakt beregning av selvkostprisen vil foreligge når anbudskonkurransen er gjennomført og kontrakt med leverandører og entreprenører er inngått. På grunn av økt utbygging og leveranse til fjernvarmenettet og avtrappende rentekostnader etter hvert, vil selvkostprisen være høyest ved oppstart av anlegget og deretter gradvis bli lavere. Jo lenger perioden for enerettstildeling varer, jo gunstigere vil det derfor være kostnadsmessig for avfallsselskapene. Enerettstildelingen bør derfor vare i minst 10 år.

4 Forutsetninger som bør ligge til grunn for tildeling av enerett: Kostnadsberegningen som viser at pris for levering av avfallet til forbrenningsanlegget blir innenfor markedspris er foreløpig. Det er selvsagt en viss risiko for at den virkelig pris som selskapene, og dermed abonnentene, må betale vil bli høyere. For det første er det en risiko for at prisen blir høyere etter at anbudene er hentet inn. Kostnadene pr. tonn levert avfall (inklusive transport) bør da ikke være vesentlig høyere enn markedspris for slike tjenester. Hvis prisen blir for høy, bør en ikke tildele enerett, men heller sette leveransen ut på konkurranse. Dette betyr at selve enerettstildelingen ikke bør gjøres før anbudspriser for forbrenningsanlegget foreligger. Kostnadsoverslaget inneholder dessuten noen forutsetninger vedrørende priser og mengder for avfallsmottak fra den del av forbrenningsanlegget som skal drives på forretningsmessig basis. Det er i tillegg lagt inn forutsetninger vedrørende priser og leveranser på energi fra forbrenningsanlegget. Hvis disse forutsetninger ikke blir oppfylt, vil avfallsforbrenningsanleggets økonomiske situasjon bli en annen enn forutsatt. Dette kan i neste omgang ha konsekvenser for den delen av virksomheten som skal drives på selvkostbasis ut i fra enerettstildeling. Avtalen om enerett bør derfor utformes slik at avfallsselskapene tar minst mulig risiko for kostnadsøkninger på grunn av svikt i øvrige avfallsleveranser til anlegget, samt svikt i leveranser av energi. Prosess for tildeling av enerett: I følge de juridiske rådgivere som er benyttet i denne saken er det litt usikkerhet om tildeling av enerett til et avfallsforbrenningsanlegg kan gjøres av avfallsselskapene, eller om det er de enkelte kommuner som eier selskapene som må tildele eneretten. For å være på den sikre siden har alle avfallsselskapene derfor valgt å legge saken fram for sine eierkommuner med en anmodning om at kommunene gir avfallsselskapet fullmakt til å tildele enerett i denne særskilte saken. Grunnen til at det bes om fullmakt i stedet for at kommunene skal tildele selve eneretten er bl.a. at endelig tildeling av enerett bør avventes til mer nøyaktige kostnadstall for forbrenningsanlegget, basert på anbudspriser, foreligger. Det er for kort tid til gjennomføring av en politisk behandlingsprosess i kommunene i perioden fra anbudsfristen går ut til det må tas endelig beslutning om bygging av forbrenningsanlegg. Det foreslås derfor at selskapene gis fullmakt til å tildele enerett når de endelige kostnadstall basert på anbudspriser foreligger. Saksutredning og forslag til vedtak som oversendes til kommunene er likelydende for alle de 4 avfallsselskapene. Saken ble behandlet i GLØR iks styre den 30. januar 2008, Sak 05/08, med slik Innstilling til Representantskapet i GLØR iks; 1. GLØR IKS gis fullmakt til å tildele enerett på behandling av husholdningsavfall fra Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune til planlagt avfallsforbrenningsanlegg i Trehørningen i Hamar kommune.

5 2. Det forutsettes at gjennomsnittspris for behandling av avfallet i enerettsperioden, inklusive transport, ikke er vesentlig høyere enn markedspris for tilsvarende tjenester. 3. Det forusettes at tildeling av enerett ikke er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser og eventuelle domsavgjørelser som klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) har foretatt. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret gir GLØR IKS fullmakt til å tildele enerett på behandling av husholdningsavfall fra Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune til planlagt avfallsforbreningsanlegg i Trehørningen i Hamar kommune. 2. Det forutsettes at gjennomsnittspris for behandling av avfallet i enerettsperioden, inklusive transport, ikke er vesentlig høyere enn markedspris for tilsvarende tjenester. 3. Det forutsettes at tildeling av enerett ikke er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser og eventuelle domsavgjørelser som klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) har foretatt.