Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Transkript

1 Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS

2 Vi leverer framtidens energiløsninger

3 Hafslund operasjonell struktur Produksjon og varme Fjernvarme Nett Marked Venture Vannkraft Bioenergi Varme og Pellets Fjernvarmeproduksjon og -distribusjon Nett Driftssentral Strøm Kundesenter Fakturaservice Energi Teknologi Miljø

4 Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling

5 HME-BWtE (Borregaard Waste to Energy) Anlegget er etablert på Borregaards industriområde i Sarpsborg. Eies og drives av Hafslund. Investering: ca. 500 mill. kroner (inkl. dampakkumulator) Energiproduksjon: maks. 32,4 MW/253 GWh Energisalg: Ca. 230 GWh industridamp, > 95% energigjenvinning Energikunde: Borregaard Brensel: ca tonn/år avfallsbasert brensel Bemanning: Hafslund, 10 faste årsverk + samarbeide med Borregaard og ekstern innleie I drift: Fra januar 2010 Miljø og samfunn: Moderne brenselsfleksibelt anlegg med høy miljøstandard. Vil i vesentlig grad redusere bruk av tungolje og derigjennom utslipp av fossilt CO 2. Under bygging i januar 2009

6 HME-BEF (Bio-El Fredrikstad) Investering: ca. 440 mill. kr Energiproduksjon: ca. 25 MW, ca. 185 GWh Energisalg: Industridamp, fjernvarme og elektrisitet Energikunder: Kronos Titan, Denofa, Fredrikstad Fjernvarme, Øraveien Industripark, el. nett + + Brensel: ca tonn/ avfallsbasert brensel (SRF/RDF)/år Anlegget driftes av FREVAR KF ( iht. egen samarbeidsavtale og operatøravtale Moderne brenselsfleksibelt anlegg med høy miljøstandard. Vil i vesentlig grad redusere bruk av tungolje og derigjennom utslipp av fossilt CO 2.

7 Slagen Energigjenvinning AS (under prosjektering) Energiproduksjon: ca. 140 GWh Energisalg: GWh som industridamp Energikunde: Oljeraffineri Brensel: ca tonn/år avfallsbasert (SRF/RDF) brensel Intensjonsavtale om levering av ferdig behandlet brensel, primært fra lokal og regionalt område Vil redusere utslipp av fossilt CO 2 vesentlig Vil bidra til fjernvarmeutvikling I drift: Tidligst fra 2013 Dagens avfallsmarked i Norge er en vesentlig barriere for realisering

8 60 MW biobasert kraftvarmeverk Lokalisert på Borregaard (under prosjektering) Bark RT-flis Rist FB

9 Store muligheter for økt produksjon og bruk av fornybar energi til industri og fjernvarme i Norge - men restavfallet og RT-flis kjøres til Sverige!

10 Behov for avfall - avfallsbasert brensel Hafslund har i dag tre anlegg for energiutnyttelse av avfallsbasert brensel i drift, og flere under planlegging Hafslund Fjernvarme (Haraldrud) Bruker ca tonn sterkt forbehandlet avfallsbasert biobrensel, avhengig av brennverdi. Krever streng produktspesifikasjon/høy kvalitet. Bruker ca tonn sterkt forbehandlet avfallsbasert brensel. Driftstid timer. Krever streng produktspesifikasjon. Bio-El Fredrikstad (BEF) Borregaard WtE (BWtE) Bruker bruke ca tonn avfallsbasert brensel (kvernet + metallseparert), avhengig av brennverdi. Driftstid timer. Hafslund er en stor aktør (samlet behov i 2011 på rundt tonn) i markedet, med behov for bearbeidet brensel egnet for energiproduksjon i FB/CFB/multibrenselanlegg anlegg. I tillegg kjøper Hafslund Fjernvarme avfallsenergi fra EGE i Oslo (< tonn etter 2010)

11 Norsk energiutnyttelse av restavfall Utviklingen i Norge var fra midten av 80 tallet til ca preget av: Noen anlegg ble etablert i perioden 70 midten av 80 tallet. Samtidig ble noen veldig små anlegg nedlagt utover 90 tallet. Samme skepsis mot nye anlegg som i Sverige hindret nyetablering i mange år (dioksin debatten) Ny kunnskap og ny teknikk medførte nyetableringer fra 1999 og fremover Stabil mengde avfall behandlet i en lang periode (ca. 0,7-1 mill. tonn), klar underkapasitet på forbrenning. Betydelige mengder ble deponert, noen få tusen tonn ble eksportert til Sverige. Varslet, gjennomført fra juli 2009, forbud mot deponering av organisk nedbrytbart avfall (deponiforbudet) medførte behov for ny behandlingskapasitet. Flere nye anlegg ble prosjektert og satt i produksjon. Forventet gate fee på kroner/tonnet i flere regioner (lavere på Østlandsområdet). Kilde: Avfall Norge

12 Snart ikke deponering av avfall

13 Kraftig vekst i eksport av avfall til Sverige

14 Også i perioder hvor svensk avfall har blitt deponert på dispensasjon Kilde: PROFU, foredrag s.14 Endres i topp-/bunntekst

15 Økt kapasitet (planlagt i forhold til deponiforbudet) men mangel på avfall Samlet kapasitet i 2010 ca. 1,25 mill. tonn. Ledig kapasitet ca. 0,15 mill. tonn. I 2011 øker samlet kapasitet til ca. 1,45 mill. tonn. Ledig kapasitet ca. 0,45 mill. tonn? Svensk import fra Norge reduserer ikke deponering men utkonkurrerer norsk energiutnyttelse.

16 Hvorfor eksporteres norsk avfall til Sverige? Et politisk styrt energi og miljø(avfall) område gir ulike rammebetingelser: Energiinntekt (energien bedre betalt i Sverige, ferdig utbygde fjernvarmeanlegg som en konsekvens av tidligere støtteordninger og langsiktig energipolitikk gir høy energiutnyttelse) Avgifter Anskaffelse (norsk avfall som marginalbrensel - svenske kommuner betaler trolig høyere pris for behandling av eget avfall, offentlig anskaffelse/fri konkurranse) Overkapasitet planlagt og basert på import? En overraskende og kraftig finanskrise som ga betydelig reduserte avfallsmengder i kombinasjon med en kraftig økning i forbrenningskapasitet i Sverige er hovedårsaken til den siste økningen men ulike rammevilkår er den underliggende årsaken.

17 Fri konkurranse på likeverdige vilkår Hafslund ønsker fri konkurranse, men under likeverdige vilkår. I dag taper norske anlegg alle anbud. Avfall fra både Vest- og Østlandet havner i Sverige mens norske anlegg blir stående delvis tomme på grunn av rammebetingelser som ikke er likeverdige europeiske markeder. Dette gir store negative miljø og samfunnskonsekvenser. På sikt bør restavfall bli en vare som omsettes på et transparent marked under likeverdige konkurransevilkår. Det finnes enorme mengder restavfall som trolig bør energiutnyttes i Nordeuropa for å sikre god energiutnyttelse (el og varme) men markedet fungerer per dato ikke optimalt.

18 Takk for meg! Pål Mikkelsen