Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Transkript

1 Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet." "Energiutredningen skal beskrive dagens energisystemog energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper." Lyse Elnett AS er områdekonsesjonær og ansvarlig for å utarbeide lokale energiutredninger for alle kommuner i sitt konsesjonsområde, annet hvert år. 1

2 Folketall og boligstruktur Prognosen fra SSB for folketallsutviklingen er basert på alternativ MMMM (middel vekst). I Kommuneplanen er det regnet med en befolkningsvekst på 1,8 % per år. Type Bolig Stavanger Rogaland Norge Enebolig/tomannsbolig 55,5 % 54,9 % 71,3 % 69,7 % 61,8 % 61,4 % Rekkehus 16,0 % 15,8 % 11,1 % 11,5 % 11,5 % 11,5 % Boligblokk 24,3 % 24,7 % 13,8 % 14,7 % 22,4 % 22,5 % Andre 4,1 % 4,6 % 3,9 % 4,1 % 4,4 % 4,7 % 2

3 Energiforbruk i 3

4 Energiforbruk 4

5 Energiforbruk i husholdninger

6 Framskriving av energiforbruk. Årstall Sum framskrevet energiforbruk (GWh per år)

7 Avbruddsstatistikk Kommune Antall avbrudd per rapporteringspunkt Varighet totalt timer per rapporteringspunkt Ikke levert energi i av levert energi Finnøy 1,87 2,79 6,65 3,43 1,44 7,36 0,363 0,046 0,235 Gjesdal 3,28 1,24 2,07 0,66 1,71 4,88 0,041 0,071 0,143 Hjelmeland 5,6 3,83 6,35 3,11 1,3 5,71 0,286 0,026 0,153 Kvitsøy 1,88 1,87 1,83 9,54 1,857 0,649 Randaberg 0,36 0,4 0,86 0,18 0,25 0,74 0,020 0,029 0,077 Rennesøy 2,58 1,72 1,01 1,09 1,01 1,01 0,162 0,041 0,045 Sandnes 3,9 3,07 2,91 1,06 1,12 1,11 0,080 0,073 0,065 Sola 0,43 0,61 0,71 0,41 0,75 0,79 0,079 0,068 0,080 Stavanger 0,85 0,38 0,19 0,29 0,3 0,22 0,045 0,050 0,037 Strand 3,63 2,12 3,94 1,97 1,81 1,24 0,223 0,071 0,059 Time 0,51 1,18 0,9 0,23 0,33 0,77 0,027 0,015 0,028 7

8 Elnettet Det er i dag to hovedlinjer (sentralnettlinjer) som forsyner Sør-Rogaland med strøm. Når det er kaldt brukes det så mye strøm i regionen at ingen av de to linjene kan klare transporten alene. Dersom det oppstår en feil på én av hovedlinjene som forsyner Sør-Rogaland er det ikke tilstrekkelig kapasitet i resten av nettet til å opprettholde strømforsyninga. Dette er bakgrunnen for at Lyse Sentralnett har startet planlegging av en ny hovedlinje. I 2012 presenterte Lyse Sentralnett AS fem ulike alternativ for en ny 420 kvforbindelse mellom Lysebotn og Stavanger. Basert på innspill fra høring gjennomført av NVE arbeider Lyse Sentralnett videre med 3 hovedalternativ. Lyse Sentralnett AS sendte i mai 2013 konsesjonssøknad for trasealternativ 5.0 og 4.1 til NVE. 8

9 Fjernvarme fra Lyse 2012 I 2012 ble det levert ca. 67 GWh varme innen konsesjonsområdet «Forus fjernvarmeanlegg», herav ca 34 GWh til Stavanger. Det forventes en samlet energiutnyttelse på ca. 50 % som vil stige i takt med utbyggingen av fjernvarmenettet. Innen konsesjonsområdet på Forus er det et konverteringspotensiale fra elektrisitet til varmeformål. Dette er i størrelsesorden 40 GWh. Det meste av dette kan om det gis riktige rammebetingelser konverteres til fjernvarme. I Jåttavågen er det et fjernvarmenett som tidligere var et eget konsesjonsområde. Energi-produksjonen har tidligere vært basert på bruk av gass. I 2012 ble området knyttet sammen med fjernvarmenettet på Forus. Innsatsfaktoren er avfallsvarme til grunnlast og gass til spisslast. I Jåttåvågen er det også et frikjølingsanlegg som produserer kjøling. Det er planer om å legge fjernvarmeledning fra konsesjonsområdet Forus fjernvarmeanlegg i Jåttåvågen til Urban Sjøfront. Forutsetningen er at det blir tilstrekkelig varmegrunnlag og rammebetingelser. På denne måten vil en større andel av avfallsvarmen bli tatt i bruk og utnyttelsesgraden for forbrenningsanlegget øke. I Urban Sjøfront er det også et konsesjonsområde for fjernvarme. I dag er gass energikilde. Leveransen i 2012 var 6,1 GWh. Det ble også levert 0,4 GWh fjernkjøling. 9

10 Fjernvarme AVFALLSENERGI I regi av Forus Energigjenvinning 2 AS ble et nytt anlegg bygget i 2012 i tilknytning til det eksisterende anlegget som ble driftssatt Det nye forbrennings-anlegget har en kapasitet på ca. 8 tonn avfall per time. Dampproduksjonen er på ca. 22 MW i ordinær drift tilsvarende ca. 180 GWh på årsbasis. Av dette produserest ca. 4.2 MW (33 GWh per år) strøm via en dampturbin. Den energien fra anlegget som det ikke produseres strøm av, gjøres tilgjengelig for Lyse Neo AS sitt fjernvarmenett i området. Total samlet forbrenningskapasitet for de to anleggene er ca tonn avfall per år, og dette gir 225 GWh disponibelt til fjernvarme og 45 GWh til strøm. Etter oppstarten av det nye anlegget har man en samlet energiutnyttelse på ca. 50 %. Denne vil imidlertid stige i takt med utbyggingen av fjernvarmenettet. 10

11 Avfall kommunen 2008 kommunen 2010 kommunen 2012 Rogaland 2012 Norge 2012 Husholdningsavfall (kg/person)

12 Kommunale bygg Kommunen har en bygningsmasse på ca m 2, og i tillegg kommer ca boliger. Energi- og miljøplan for kommunale bygg er utarbeidet, og denne planen er et styringsverktøy for kommunens arbeid med energieffektivisering, fornybar energi og reduksjon av klimautslipp i egen bygningsmasse. Det er vedtatt at nye kommunale bygg skal ha vannbårent oppvarmingssystem. Ny driftssentral er etablert, og måling av energibruk i alle kontor og institusjonsbygg har pågått siden høsten Energimerking av kommunale bygg er startet. I kommunens Klima- og miljøplan heter det bl.a. at skal gå foran, og gjennom oppfølging av enøk-planen for kommunale bygg oppnå 20 % reduksjon i energibruken innen Kommunen vil prøve ut passivhusstandard i to rehabiliteringsprosjekt med tanke på erfaringer for framtidig rehabilitering og valg av standard. Energibruk i kommunale bygg er også et satsningsområde i Framtidens byer Stavanger. 12

13 Kommunale planer - Utbyggingsområder Plandokumenter med relevans til energi Klima- og miljøplan , vedtatt av bystyret 12. juni Kommuneplan , vedtatt av bystyret Utbyggingsplan , vedtatt av bystyret , revidert av bystyret Framtidens byer, handlingsprogram Energi- og miljøplan for kommunale bygg. Strategi for varme- og energiløsninger i kommunene Sola, Sandnes, Stavanger, Randaberg og Rennesøy, samt Bybåndet Sør, vedtatt høsten Boliger Normalt snitt for boligbygging har vært 850 boliger per år, og ifølge Utbyggingsplan foreslås det å legge til rette for en boligproduksjon på 1250 boliger i året. Kommunen vil prioritere følgende hovedutbyggingsområder i : Søra Bråde 2, Tastarustå, Jåtta Nord, Nore Sunde, Jåttavågen del II og Revheim I og II. Husabøryggen Sør planlegges utbygd fra 2013, når alternativ adkomst til Hundvåg er sikret opparbeidet. 13

14 Kommunale planer - Utbyggingsområder Følgende byomformingsområder er vedtatt prioritert Urban Sjøfront Jåttåvågen 1 og 2 Planlegging og tilrettelegging for raskest mulig utbygging Paradis-Hillevåg Mariero Forus Øst Følgende hovedutbyggingsområder prioriteres (utbygging) Tastarustå Søra Bråde 2 Følgende hovedutbyggingsområder prioriteres (planlegging) Madla Revheim Nore Sunde Jåttå Nord Atlanteren 14

15 Kommunale planer - Utbyggingsområder - energiforsyning vil fortsette prinsippet om vannbårne system. Overføringsledning for fjernvarme fra Forus til Jåttåvågen er ferdig og i drift. Det arbeides med planer om videreføring av fjernvarmenettet fra Jåttåvågen mot Stavanger (Paradis, Urban Sjøfront, ). Dette skjer i nært samarbeid med Lyse med tanke på å etablere utbyggingsområder med konsesjon til fjernvarmenettet. For de øvrige større utbyggingsområder stilles det krav til energiutredninger og kollektive løsninger som ledd i område- og reguleringsplanarbeidet. 15