Foreløpig evaluering av fjerning av sluttbehandlingsavgiften på forbrenning

Transkript

1 Klima og forurensningsdirektoratet Foreløpig evaluering av fjerning av sluttbehandlingsavgiften på forbrenning TA 2983/2012 November 2011

2 side 2/50

3 PROSJEKTRAPPORT Prosjekt nr.: Rapport dato: 29. november 2011 Tittel: (TA 2983/2012) Forfatter(e): Antall sider: 50 Olav Skogesal, Mepex Consult AS Ole Lislebø, Xrgia AS Antall vedlegg: 3 Oppdragsgiver: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Sammendrag: Kontaktperson: Marie Bytingsvik og Kristine Von Hanno Sluttbehandlingsavgiften på avfallsforbrenning ble fjernet i Norge fra 1. oktober Dette var begrunnet med at Sverige fjernet sin avgift og at den norske avgiften ville skape konkurransevridninger i det norsksvenske markedet for brennbart avfall. I forkant av denne beslutningen gjorde Finansdepartementet en vurdering av konkurransesituasjonen i markedet. I Finansdepartementets forslag til statsbudsjett (Meld. St. 2 ( ) revidert nasjonalbudsjett 2010), ble det sagt at regjeringen vil følge med på utviklingen i avfallsmarkedet for å se om fjerning av avgiften ville kunne få betydning for materialgjenvinning. I innstillingen ble det også krevd at det etter en viss tid skal legges frem en evaluering av miljøkonsekvensene av at forbrenningsavgiften ble fjernet. Målsettingen med dette oppdraget er å avdekke om avfallsstrømmene har endret seg som følge av avgiftsbortfallet, og hvilke miljøkonsekvenser dette eventuelt har gitt. Det er gjennomført en kartlegging av statistikk, innhenting av synspunkter fra bransjeorganisasjoner, kartlegging av endringer i utslipp ved forbrenningsanleggene og ved beregning av miljøkonsekvenser. Konklusjoner: Den korte tiden som har gått, og mangel på data fra den aktuelle perioden gjør det vanskelig å avdekke effekter av avgiftsbortfallet. Det kan så langt ikke påvises endringer i mengden avfall som eksporteres til forbrenning i Sverige. Det kan ikke påvises endringer i konkurranseforholdet mellom materialgjenvinning og avfallsforbrenning så langt. Prisene på avfall til forbrenning ser ut til å være endret tilsvarende avgiftsbortfallet. Det kan ikke påvises om dette skyldes avgiftsbortfallet, økt konkurranse i markedet eller en kombinasjon av disse. Så langt kan det ikke påvises miljøkonsekvenser av at avgiften er fjernet. På noe lenger sikt (anslagsvis 2-5 år) kan prisendringen på avfallsforbrenning føre til en forverret konkurransesituasjon for materialgjenvinning. De økonomiske vilkårene for utbygging av ny kapasitet for avfallsforbrenning er neppe styrket i Norge ettersom prisene på avfall i stor grad ser ut til å være endret tilsvarende avgiften. Derved er ikke lønnsomheten til forbrenningsanleggene styrket etter avgiftsbortfallet. De miljømessige konsekvensene av eventuell redusert eksport og dermed økt forbrenning i Norge vil være relativt små. De miljømessige konsekvensene av eventuelt redusert materialgjenvinning og dermed tilsvarende økning i avfallsforbrenning vil være relativt store. Emneord: Avfallsforbrenning, sluttbehandlingsavgift, eksport Fylke: Kommune(r): Prosjektleder: Olav Skogesal, Mepex Consult AS Kontrollert av: Frode Syversen, Mepex Consult AS side 3/50

4 side 4/50

5 Innhold 1. BAKGRUNN PROBLEMSTILLING OG METODE AVFALLSMARKEDET MARKEDSBALANSEN Tilbud og etterspørsel Handel over landegrenser PRISMEKANISMER Kostnadsstrukturen i et forbrenningsanlegg Prisen på avfall Teoretiske priseffekter av forbrenningsavgiften Effekter på priser og bransjelønnsomhet MILJØREGULERINGER AV FORBRENNINGSANLEGG I NORGE MARKEDSMESSIGE EFFEKTER VED BORTFALL AV AVGIFTEN TILBAKEMELDINGER FRA AKTØRENE I BRANSJEN KARTLEGGING AV PRISER I MARKEDET POTENSIELLE MILJØKONSEKVENSER VED BORTFALL AV AVGIFTEN ENDRING AV UTSLIPP VED NORSKE FORBRENNINGSANLEGG KLIMAGASSUTSLIPPENE VED FORSKJELLIGE BEHANDLINGSMÅTER UTSLIPP VED TRANSPORT VERDSETTING AV MILJØKONSEKVENSER KONKLUSJONER KONKLUSJON OM MARKEDSMESSIGE EFFEKTER KONKLUSJON OM EVENTUELLE MILJØKONSEKVENSER VEDLEGG VEDLEGG 1. FORESPØRSEL TIL BRANSJEORGANISASJONER VEDLEGG 2. FORESPØRSEL TIL FORBRENNINGSANLEGG VEDLEGG 3. DOKUMENTASJON AV BEREGNINGER AV MILJØKONSEKVENSER side 5/50

6 1. Bakgrunn Avgiften på sluttbehandling av avfall ble innført i 1999 og bestod av avgift på deponering og forbrenning av avfall. Avgiften på forbrenning skulle prise miljøkostnadene og stimulere til økt gjenvinning, reduserte avfallsmengder, utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner og andre tiltak som reduserer utslippet ved forbrenning. Fram til 2004 ble avgiften gitt per tonn avfall forbrent med reduksjon i avgiften på bakgrunn av energiutnyttelsesgrad. I 2004 ble forbrenningsavgiften lagt om. Avgiften ble nå todelt, hvor en komponent var basert på målinger av utslipp direkte fra anleggene mens CO 2 -komponenten ble satt per tonn avfall. Samtidig falt reduksjonen i avgiften på bakgrunn av energiutnyttelsesgrad bort. I 2010 tilsvarte forbrenningsavgiften i gjennomsnitt om lag 90 kroner per tonn innlevert avfall (Finansdepartementet, 2010) 1. I forarbeidet til forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall fremgår det at myndighetene forventet knapphet på forbrenningskapasitet i Norge. Kapasiteten til avfallsforbrenning i Norge er betydelig utbygd de senere årene, men er likevel ikke tilstrekkelig til å dekke den nasjonale etterspørselen som økte etter deponiforbudet. I Sverige har det imidlertid vært et overskudd på forbrenningskapasitet som i tillegg ble forsterket da finanskrisen førte til lavere avfallsmengder. Kapasitetsoverskuddet i Sverige er dekket blant annet gjennom en økende import av norsk avfall. Prisene på mottak av avfall til forbrenning er betydelig redusert 2 og svenske avfallsforbrenningsanlegg oppfattes som prissettende i markedet. Sverige vedtok å fjerne sin forbrenningsavgift fra 1. september Dette skapte frykt for at konkurransefortrinnet til svenske aktører ytterligere ville forsterkes. Den svenske forbrenningsavgiften differensierte mellom næringsavfall (ingen avgift) og husholdningsavfall, og om anlegget produserte elektrisitet (lav avgift) eller ikke (høy avgift). Norske avfallsforbrenningsanlegg, som allerede konkurrerte hardt om avfallet med svenske aktører, fryktet at avgiftsbortfallet i Sverige ville føre til mangel på avfall til en pris som kunne gi tilstrekkelig lønnsomhet. Når regjeringen valgte å fjerne den norske forbrenningsavgiften fra 1. oktober 2010 hadde Finansdepartementet gjort vurderinger av mulige effekter av avgiftsbortfallet bl.a. etter innspill fra bransjeorganisasjonene. Det ble konkludert med at det er betydelige kostnadsforskjeller for avfallsforbrenning i Norge og Sverige som ville blitt ytterligere forsterket av et eventuelt ensidig svensk avgiftsbortfall. Hensynet til miljø ble vurdert å være ivaretatt av andre reguleringer som konsesjonskravene til forbrenningsanleggene, avgifter på transport og virkemidler for materialgjenvinning som f.eks. produsentansvarsordninger for emballasje (Finansdepartementet, 2010)1. 1 Revidert nasjonalbudsjett Meld. St. 2 ( ). 2 Begrepet «redusert pris» i denne rapporten må tolkes ut fra avfallsforbrenningsanleggenes ståsted. Anleggene får betalt for å motta avfall, dvs. at det er negativ pris på avfallet. «Redusert pris» innebærer at anleggene får mindre betalt, men i virkeligheten betyr dette høyere verdi på avfallet. side 6/50

7 Begrunnelsen var i tråd med vurderingene gjort i Xrgia (2010) 3 som argumenterte med at forbrenningsavgiften i et marked hvor prisen settes av svenske aktører ikke vil gi noen insentiver til økt materialgjenvinning eller redusert avfallsgenerering. Forfatterne konkluderte med at for den delen av avgiften som ble beregnet etter faktiske utslipp er både forbrenningsavgift og utslippstillatelser en uheldig «dobbelregulering». CO 2 -andelen av avgiften ble vurdert til å være et lite presist virkemiddel for reduserte klimagassutslipp ettersom den var vektbasert og sjablongmessig satt. Samtidig ble det argumentert at eksport av avfall kunne medføre økte klimagassutslipp i Norge hvis avfall erstattes med olje- og el-kjeler. 2. Problemstilling og metode Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har uttrykt åtte spørsmål som ønskes belyst gjennom oppdraget. Forenklet kan disse spørsmål uttrykkes i følgende problemstilling: Målsettingen er å avdekke om avfallsstrømmene har endret seg som følge av avgiftsbortfallet, og hvilken miljøkonsekvens dette har gitt. For å svare på denne problemstillingen er det gjennomført flere kartlegging og analyse: Kartlegging av avfallsstrømmer gjennom statistikk, eksport-rapporter og markedskontakt. Innhenting av synspunkter fra bransjeorganisasjonene angående effekter av avgiftsbortfallet. Kartlegging av endringer i utslipp og driftsfilosofi hos norske avfallsforbrenningsanlegg Beregning av miljøkonsekvenser ved endringer i avfallsstrømmer. Avgiften ble fjernet samtidig med tilsvarende avgiftsbortfall i Sverige. I et dynamisk marked som er påvirket av mange faktorer vil det være en utfordring å isolere effektene av avgiftsbortfallet fra andre effekter. Videre er det en utfordring å avdekke effekter av avgiftsbortfallet ettersom noen av effektene forventes å være av mer langvarig art. Det er dessuten begrenset hva som finnes av statistisk grunnlag for 2011 som kunne avdekke effekter av avgiftsbortfallet. 3 Xrgia Forbrenningsavgiften En vurdering av for brenningsavgiften som virkemiddel. Utarbeidet for Avfall Norge, Energi Norge, KS Bedrift Avfall og Norsk Fjernvarme. side 7/50

8 3. Avfallsmarkedet 3.1 Markedsbalansen Tilbud og etterspørsel Avfall er en handelsvare som, hvis det skal forbrennes, omsettes i et relativt fritt marked som består av avfallsforbrenningsanlegg og avfallsbesittere (kommuner, kommunale selskaper eller private virksomheter). Avfallsforbrenningsanlegg er både private virksomheter og kommunale etater eller foretak. Vi må forutsette at det stilles krav til kostnadsdekning uansett eierform, og at avfallsforbrenningsanlegg drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Avfallsforbrenningsanleggenes inntekter kommer fra mottak av avfall og salg av energi. Vanligvis der det langsiktige kontrakter for både avfallsmottak og energileveranse. Det er en relativt utbredt oppfatning at norske avfallsforbrenningsanlegg har mangel på avfall sett i forhold til kapasiteten på anleggene. Dette er ikke tilfelle ut fra vår kunnskap om anleggene og markedet. Årlige karlegginger som Mepex gjennomfører viser at kapasiteten med få unntak utnyttes fullt ut. Det er imidlertid trolig blitt mer vanlig at deler av avfallsvolumet er på relativt kortvarige kontrakter og til priser som ikke gir full kostnadsdekning. I et kortsiktig perspektiv (ca. 1 3 år) er det begrenset fleksibilitet til å øke eller redusere mengden avfall som forbrennes i Norge. Ny kapasitet kommer til ved bygging av nye anlegg eller utvidelse av eksisterende. Slike endringer tar lang tid (minst 3 5 år). Mengden avfall som forbrennes ved det enkelte avfallsforbrenningsanlegg nesten alltid er gitt av anleggets fysiske kapasitet som utnyttes fullt ut. Dette skyldes blant annet høye kapitalkostnader og at kontraktene for mottak av avfall og salg av energi forutsetter full drift hele året. Figur 1 viser hvordan kapasiteten for avfallsforbrenning i Norge er økt med tonn (45 prosent) fra 2008 til Økningen har skjedd ved bygging av nye anlegg i Kristiansand, Sarpsborg, Fredrikstad og Hamar og utvidelse av eksisterende anlegg i Oslo, Bergen og Trondheim. Det pågår utbygging av ny kapasitet ved anleggene i Stavanger og Tafjord som vil bli ferdigstilt i Den totale kapasiteten vil da være på tonn som tilsvarer en økning på 63 prosent siden I denne perioden har kun et anlegg i Norge stanset driften (Hurum energigjenvinning). Det foreligger planer for ytterligere utbygging av ca tonn avfallsforbrenningskapasitet (Tønsberg, Hønefoss, Bodø og Tromsø) men det er stor usikkerhet knyttet til alle disse. side 8/50

9 1000 tonn Forbrenningskapasitet (inkl. under utbygging) Avfallsmengde Figur 1. Tilgang på brennbart avfall og forbrenningskapasitet i Norge 4 Kilde: Mepex og SSB. Så langt har det i Norge oppstått mer brennbart 5 avfall enn hva som er nasjonal kapasitet til avfallsforbrenning (Figur 1). Før forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall, ble store mengder brennbart avfall deponert. Etter hvert som mengden som deponeres er redusert er en økende mengde avfall forbrent i Norge eller eksportert til forbrenning i Sverige. Økningen i norsk forbrenningskapasitet har hittil ikke vært stor nok til å oppfylle behovet i Norge. Også fremover i tid ser det ut til at Norge er avhengig av eksport for å håndtere avfallsmengdene. Mengden brennbart avfall som oppstår i Norge er etter våre anslag ca tonn i 2011 (Figur 1). Dette forventes å øke 2 prosent årlig framover selv om det også legges til grunn en moderat økning i materialgjenvinningen. Etter våre beregninger er kapasiteten til avfallsforbrenning ca tonn mindre enn den mengden brennbart avfall som er tilgjengelig i Dette korresponderer godt med den mengden som årlig eksporteres til avfallsforbrenning (Figur 4). Dette vil trolig holde seg ganske konstant i årene fram til 2015 med den forutsatte vekst i avfallsmengde på 2 prosent og de utbyggingene av forbrenningskapasitet som er igangsatt. I Sverige er situasjonen motsatt av Norge (Figur 2). De siste årene har det vært for lite avfall i Sverige til å fylle kapasiteten til de svenske anleggene. Denne situasjonen har oppstått som følge av at forbrenningskapasiteten i Sverige er betydelig økt de senere årene. Fra før var det en godt 4 Mengde brennbart avfall er beregnet i Mepex rapport for Norsk Industri 2010 (Fremtidens avfallsstrømmer). Kapasitet på avfallsforbrenning kartlegges årlig av Mepex på oppdrag for Grønt Punkt Norge og Avfall Norge gjennom direkte forespørsel til alle avfallsforbrenningsanlegg. 5 Med brennbart avfall menes restavfall fra husholdninger og tilsvarende avfall fra næringsvirksomheter. Farlig avfall og importert avfall er ikke medregnet. Det finnes ingen eksakt avgrensning av brennbart avfall ettersom dette er en avveining av hva slags avfall som er hensiktsmessig å forbrenne sett i forhold til andre behandlingsalternativer. Mengdene som er oppgitt her er basert på en kritisk vurdering av ulike kilder som Mepex har gjort i rapport for Norsk Industri 2010 (Fremtidens avfallsstrømmer) side 9/50

10 utbygd infrastruktur for fjernvarme. Samtidig har det vært en omlegging fra primært å bruke olje som brensel til å benytte stadig mer biobrensel og avfall. Siden finanskrisen i 2008 har avfallsmengdene i Sverige gått noe ned 6. Dette har ytterligere økt behovet for import av avfall fra Norge og andre land. Ifølge Profu er forbrenningskapasiteten i Sverige i 2011 på ca tonn høyere enn mengden brennbart avfall som oppstår i landet 7. Med Profus anslag for vekst i avfallsmengdene og igangsatte utvidelser av forbrenningskapasiteten vil forskjellen bli redusert til ca tonn i Mepex vurderer imidlertid at avfallsmengdene i Sverige vil øke noe mindre enn hva Profu anslår som følge av ny statistikk som viser stagnasjon i avfallsmengdene6 samt generelle utsikter til usikkerhet i økonomien. En moderat økning i materialgjenvinningen er lagt til grunn i disse vurderingene. I Sverige er det foreslått ambisiøse målsettinger om økt materialgjenvinning gjennom Naturvårdsverkets forslag til nasjonal avfallsplan 8 og et regjeringsoppnevnt utvalg sine forslag til «Etappmål i miljömålssystemet» 9. Dersom disse målene realiseres vil mengden som er tilgjengelig for avfallsforbrenning bli mindre og overskuddet på forbrenningskapasitet tilsvarende større. Dette blir forsterket ytterligere dersom planer om ca tonn om ny forbrenningskapasitet i Sverige blir realisert,. Et «worst case scenario» fra Profu indikerer overskudd i forbrenningskapasitet i Sverige på 2,2 millioner tonn i 2015 sett i forhold til mengden brennbart avfall som blir tilgjengelig. 6 Avfall Sverige Profu Mottagningsavgifter for avfall. 8 Naturvårdsverket "Från avfallshantering till resurshushållning - Sveriges avfallsplan ". 9 SOU 2011:34. Etappmål i miljömålssystemet. blduplicator_0_attachment side 10/50

11 1000 tonn Forbrenningskapasitet (inkl. under utbygging) Avfallsmengde Figur 2. Tilgang på brennbart avfall og forbrenningskapasitet i Sverige 10. Kilde: Mepex, Profu og SSB. Den totale mengden av brennbart avfall i Norge og Sverige er omlag 6,1 millioner tonn i 2011, hvor norsk avfall utgjorde om lag 30 prosent (Figur 3). Dette vil etter våre anslag øke til ca. 6,8 millioner tonn i Den samlede kapasiteten til avfallsforbrenning i Norge og Sverige var i 2010/2011 omtrent like stor som mengden brennbart avfall som oppstår i de to landene. Fram mot 2015 vil kapasiteten til avfallsforbrenning bygges ut til å overstige avfallsmengden med ca tonn, forutsatt 2 prosent årlig vekst i avfallsmengdene. Vedtas flere nye utbyggingsplaner vil dette kapasitetsoverskuddet ytterligere forsterkes. Det samme vil skje dersom svenske målsettinger om økt materialgjenvinning realiseres. 10 Figuren gjengir kapasitet ved svenske avfallsforbrenningsanlegg i Profus rapport «Mottagningsavgifter för avfallsforbränning 2010 og 2011» samt foredrag i Trondheim vår Avfallsmengde gjengir tall fra samme rapport mens prognoser er basert på 2 prosent årlig vekst i avfallsmengdene fra Dette er noe lavere enn hva Profu anslår. side 11/50

12 1000 tonn Norge, kapasitet Sverige, kapasitet Total avfallsmengde Figur 3. Tilgang på brennbart avfall og forbrenningskapasitet i Norge og Sverige samlet. Kilde: Mepex, Profu og SSB. Kort oppsummert kan man si at Norge har vært, og vil være, avhengige av eksport av brennbart avfall med dagens forbrenningskapasitet. Sverige vil derimot i økende grad være avhengig av import av avfall, noe som forklarer den økende konkurransen om det norske avfallet Handel over landegrenser For å eksportere avfall fra Norge til forbrenning kreves samtykke fra Klimaforurensningsdirektoratet og fra tilsvarende myndigheter i mottakerlandets. Praksis viser at det svært sjelden ikke nektes samtykke for eksport av brennbart avfall til Sverige. Som omtalt tidligere har kapasiteten til avfallsforbrenning i Norge vært mindre enn mengden brennbart avfall som oppstår. Før forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall ble innført i 2009, ble mye av dette avfallet deponert. Behovet for eksport var dermed ikke til stede i samme grad som nå. Sverige er hovedmottakeren for brennbart avfall fra Norge. En gjennomgang av årsrapporter fra aktørene som eksporterer avfall viser at det i 2010 ble eksportert ca tonn avfall til energiutnyttelse i Sverige 11. Eksporten har økt betydelig siden 2008 og kan forventes å holde seg omtrent på samme nivå som i 2010 i årene fram til Figur 4 viser at veksten i eksporten i hovedsak har vært på husholdningsavfall. 11 Kilde: Klif side 12/50

13 1000 tonn Næringsavfall Husholdningsavfall Figur 4. Eksport av brennbart avfall fra Norge til forbrenning i Sverige. Kilde Klif. Sverige importerer i dag også avfall fra blant annet Tyskland, Nederland, Finland og Malta, men dette utgjør relativt små mengder. I tillegg er svenske avfallsforbrenningsanlegg på utkikk etter nye markeder 12. Det europeiske markedet for omsetning av avfall er i stadig utvikling, og stadig mer avfall transporteres over landegrensene. Flere land har innført deponiforbud eller høye avgifter på deponering uten å ha tilstrekkelig nasjonal alternativ behandlingskapasitet 3.2 Prismekanismer Kostnadsstrukturen i et forbrenningsanlegg Mottaksgebyret for avfall og salg av varme er de viktigste inntektskildene for et avfallsforbrenningsanlegg. Enkelte anlegg produserer også elektrisitet og har inntekter fra salg av utsorterte metaller. De viktigste kostnadsdriverne for avfallsforbrenningsanlegg er kapitalkostnader, drift- og vedlikeholdskostnader og deponikostnader for slagg og aske. Figur 5 viser i grove trekk inntektene og kostnadene knyttet til avfallsforbrenning. Figur 5. Inntekter og kostnader for et avfallsforbrenningsanlegg. 12 Avfall Sverige. Personlig kommunikasjon med Inge Johansson. side 13/50

14 Som følge av strenge utslippskrav og tekniske krav ved avfallsforbrenning er det høye kostnader ved bygging og drift av avfallsforbrenningsanlegg sammenlignet med anlegg for andre typer brensler. Dette reflekteres/balanseres mot lavere priser på brennbart avfall enn på andre typer brensel. Det er vanlig at avfallsforbrenningsanlegg er bygget med forventning om langt høyere inntekter fra mottak av avfall enn fra salg av energi. Energimarkedet blir imidlertid stadig mer viktig for lønnsomheten til avfallsforbrenningsanlegg. For enkelte anlegg utgjør inntekter fra energisalg like mye som inntektene fra mottak av avfall. I Sverige har anleggene vanligvis høyere inntekter fra salg av energi enn i Norge. Anlegg med sikre energileveranser til gode priser og lave kostnader forøvrig er mer konkurransedyktige. Prisene på produsert fjernvarme, prosessdamp og elektrisitet bestemmes i stor grad av priser på elektrisitet og har ingen eller liten regulering mot prisene i avfallsmarkedet. Avfallsforbrenningsanlegg og fjernvarmesystemene er imidlertid gjensidig avhengige av hverandres lønnsomhet ( symbiose ), noe som også skulle påvirke prisforhandlinger om energipriser Prisen på avfall Prisen på brennbart avfall er i stor grad markedsstyrt i konkurranse mellom ulike avfallsforbrenningsanlegg der også transportkostnaden spiller en vesentlig rolle. Finansdepartementet1 oppgir at ca. 75 prosent av avfallsmengdene som forbrennes i Norge er konkurranseutsatt. De øvrige 25 prosent utgjøres av husholdningsavfall som er regulert gjennom enerett eller egenregi fra kommune til forbrenningsanlegg. Vi registrerer at flere kommuner går bort fra denne praksis (Trondheim) eller velger å prise husholdningsavfallet i henhold til markedspriser (Oslo). Samtidig ser vi tilfeller av nye forbrenningsanlegg der eierkommuner tildeler kontrakter med enerett (Returkraft). I utgangspunktet må likevel forutsette at avfallsforbrenningsanlegg drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper der kapital- og driftskostnader skal betales av inntektene. Etterspørselen etter avfallsbehandling er bestemt av hvor mye avfall som produseres, uten vesentlig påvirkning fra priser og kapasitet til avfallsbehandling. På tilbudssiden ser man at kapasiteten til avfallsforbrenning nesten alltid utnyttes fullt ut. Dette skyldes kostnadsstrukturen i avfallsforbrenningsanleggene med høye kapitalkostnader. I tillegg er det slik at kontraktene for mottak av avfall innebærer jevnt mottak hele året, selv om hensynet til energisalg kunne gjort det ønskelig med høyere drift om vinteren enn om sommeren. Lagring av avfall til bruk i vintersesongen er lite utbredt i Norge, bl.a. som følge av høye kostnader til lagring, pakking/balling og praktiske utfordringer. Ny kapasitet til avfallsforbrenning kommer til ved bygging av nye anlegg eller utvidelse av eksisterende. Slike endringer tar lang tid, minimum 3 5 år. Etter at forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall trådte i kraft er det i realiteten ingen konkurranseflate mellom avfallsforbrenning og deponering. Materialgjenvinning vil imidlertid være en konkurrent mot avfallsforbrenning siden mye av det brennbare avfallet alternativt kan sorteres og materialgjenvinnes. Prisene på avfallsforbrenning må derved konkurrere mot råvarepriser på gjenvunnet råstoff, men her er en rekke faktorer som begrenser den direkte konkurransen. Vi nevner: Valg mellom materialgjenvinning og forbrenning er ikke alltid økonomisk begrunnet. Kildesortering av husholdningsavfall begrunnes ofte miljømessig, gjerne med grunnlag fra LCA-analyser eller andre miljøanalyser. I næringslivet kan virksomhetens egne miljøkrav, side 14/50

15 krav fra kunder og miljøsertifisering være viktigere enn marginale kostnadsforskjeller mellom materialgjenvinning og avfallsforbrenning. Materialgjenvinning forutsetter etablerte kildesorteringsløsninger eller sentral sorteringskapasitet, etablerte avsetningskanaler og kapasitet og teknologi til materialgjenvinning. Når slike løsninger først er etablert representerer det en viss konkurransebeskyttelse for materialgjenvinning. Vi skal imidlertid ikke overvurdere denne effekten ettersom vi også ser at sorteringsanlegg og markedsaktører viser stor evne til markedstilpasning. Figur 6 illustrerer interaksjonen både mellom Norge og Sverige og mellom markedene for materialgjenvinning, avfallsforbrenning og deponi. Materialgjenvinning Materialgjenvinning Figur 6. Konkurransen om avfall går på tvers av landegrenser og sektorer Teoretiske priseffekter av forbrenningsavgiften Med tanke på avskrivinger, stordriftsfordeler, og potensial for en høyere energiutnyttelsesgrad har et gjennomsnittlig svensk forbrenningsanlegg en mer gunstig kostnadsstruktur enn norske anlegg 13. I tillegg har også Sverige det klart største hjemmemarkedet for energiutnyttelse av restavfall. Det er derfor rimelig å anta at svenske aktører er prissettere i et marked hvor handelen går fritt på tvers av landegrensene. Prisen på avfall i Norge fastsettes derfor av den svenske prisen, med transportkostnaden som en kile som, isolert sett, gjør at mottaksprisen for avfallsforbrenning i Norge over tid kan holde seg høyere enn i Sverige. La oss anta en fallende etterspørsel etter forbrenningskapasitet, og en stigende tilbudskurve. Figur 7 (venstre) viser hvordan forbrenningsanlegg i et lukket marked vil velte en andel av avgiftsbyrden over på avfallsprodusent 14 ved å øke mottaksgebyret på avfall. I en situasjon hvor 13 Norske forbrenningsanlegg er i gjennomsnitt mindre, nyere og har tilknyttet seg en mindre kundemasse enn svenske anlegg. En naturlig forklaring på dette er at etablering av fjernvarme i Sverige (og Danmark) startet før 1950, og gjennomgikk en jevn vekst frem til 1970-tallet. 14 Jo lavere etterspørselselastisiteten er (bratt etterspørselskurve), jo større andel av avgiften kan veltes over på avfallsprodusenten. Jo lavere tilbudselastisiteten er (bratt tilbudskurve) er, jo større del av avgiften belastes avfallforbrenningsanlegg. Avfallsprodusentens andel av avgiften er i dette tilfellet likt det blå skraverte området. side 15/50

16 prisen er eksogent gitt (Sverige er prissetter), vil ikke norske forbrenningsanlegg ha mulighet til å lempe noen andel av avgiftsbyrden over på avfallsprodusentene siden de må tilpasse seg etter den svenske prisen (høyre figur). Lukket system: Avgiften deles Sverige er prissetter: Forbrenneren betaler E F T F E F P K T F Avgift P S P S = P K Avgift q 2 q 1 MW q MW T F E F = Tilbud av forbrenningskapasitet = Etterspørsel etter forbrenningskapasitet P K P S = Kjøperpris = Selgerpris Avfallsprodusents andel av avgift Forbrenners andel av avgift Figur 7. I perioder hvor prisen settes av svenske aktører vil norsk tilbyder bære hele avgiftsbyrden 15. Kilde Xrgia. I et lukket marked (uten handel med Sverige) vil forbrenningsanlegget og avfallsprodusent (husholdning eller næringsaktivitet) dele avgiftsbyrden, og mengden avfall som forbrennes vil reduseres noe samtidig som kjøperpris øker og selgerpris faller. Av figuren ser vi at det kun er den norske delen av tilbudskurven som gjør et positivt skift når vi introduserer en avgift, den flate svenske delen av tilbudskurven endres ikke. Følgelig vil avgiften ikke ha noen innvirkning på prisen, som forblir den samme (kjøperpris = selgerpris), og mengden avfall som forbrennes vil være uendret. Den eneste effekten vi ser er en vridningseffekt fra norske til svenske anlegg, ved at en enda mindre andel avfall forbrennes i norske anlegg. Siden en avgift i denne situasjonen ikke påvirker prisen til avfallsprodusent, skal i utgangspunktet en fjerning av forbrenningsavgiften ikke ha konsekvenser for insentivene til materialgjenvinning. Ut fra drøftingen over forventer vi derfor at fjerningen av forbrenningsavgiften ikke vil gi reduserte mottaksgebyrer for avfall, men øke lønnsomheten i norske forbrenningsanlegg. Disse argumentene gjelder for avfall som er omsatt i et felles marked. For avfallskontrakter som er direkte tildelt gjennom spesielle avtaler om enerett, vil antakelig fordelingen av avgiftsbyrden bli som i et lukket marked. Det er imidlertid rimelig å tro at prisdifferansen på avfall omsatt i markedet og avfall tildelt på enerett reduseres over tid av to årsaker; for det første vil kommunene som gjør denne tildelingen kun i begrenset tid akseptere en pris over markedspris. For det andre er dessuten avfallsmarkedet et ungt marked, og det er vanskelig å se for seg at andelen direktetildelte kontrakter vil øke i et mer modent marked. 15 Avgiften vil i dette tilfellet medføre en økt kjøperpris og en redusert selgerpris. Total mengde avfall som forbrennes reduseres fra q 1 til q 2 ettersom lønnsomheten ved forbrenning nå er redusert, både i for avfallsprodusent (andre behandlingsmåter blir relativt mer lønnsomt) og forbrenningsanlegget (får en lavere pris). side 16/50

17 3.2.4 Effekter på priser og bransjelønnsomhet Ut fra den teoretiske utledningen i avsnitt skal ikke bortfallet av avgiften ha påvirket prisene på forbrenning ettersom Sverige er prissetteren i markedet. Følgelig skal heller ikke avgiftsbortfallet ha påvirket insentivene til materialgjenvinning. Avgiftsbortfallet vil ut fra den samme utledning styrke økonomien ved avfallsforbrenning i Norge. Dette vil, isolert sett, gjøre det mer attraktivt å investere i ny forbrenningskapasitet. Hvorvidt avgiftsbortfallet virkelig har ført til endringer i priser og avfallsstrømmer i praksis er vanskeligere å fastslå bl.a. siden det er andre faktorer enn avgiftsbortfallet som også påvirker markedsprisene (se kapittel 0). Selve forbrenningsanlegget og distribusjonsnettet for varme kan sees på som to ulike enheter. Forbrenningsanlegget selger typisk varme til fjernvarmeselskapet, som distribuerer varmen og selger den videre til sluttbruker. I flere tilfeller har de to enhetene ulike eiere, uansett vil en todeling av pris og profitt være hensiktsmessig for å synliggjøre verdiskapningen. For anlegg som selger varmen direkte til en stor industriaktør blir en slik todeling mindre relevant. Det vil uansett være rimelig å anta at i de fleste tilfeller vil en økt varmepris til sluttkunde også øke prisen et forbrenningsanlegg vil kunne ta for sitt varmesalg. Sannsynligvis vil prisvirkningene av avgiftsbortfallet avhenge av prisfastsettelsen i markedet. Hvis forbrenningsanlegget fra før hadde full kostnadsdekning, er det sannsynlig at fjernvarmeselskapet ville kreve en redusert varmepris. I en situasjon hvor eksempelvis en kommune eier både forbrenningsanlegg og fjernvarmenettet, og har en profitt som mer enn dekker deres fulle kostnader, vil selskapet kunne redusere fjernvarmeprisen til sine sluttkunder. Det er imidlertid lite trolig at norske anlegg i perioden etter 2010 har hatt tilstrekkelig inntjening til å gjøre dette. I situasjoner med en pris som ikke gir full kostnadsdekning er det lite trolig at fjernvarmeprisen vil påvirkes av et avgiftsbortfall. Fjernvarmeprisen i Norge er regulert til ikke å overstige kundens alternativkostnad hvis oppvarming er el-basert 16. I Sverige er det ingen lovregulering av fjernvarmeprisen men det vurderes at over tid vil ikke markedet tillate at fjernvarmeprisene overstiger prisene på alternativ oppvarming 17. Fjernvarme har karakter av å være naturlig monopol, og vil derfor sjelden ha insentiv til å tilby priser vesentlig lavere enn strømprisen inkludert nettleie. Om det er forbrenningsanlegget eller fjernvarmeselskapet som nyter godt av lavere kostnader i verdikjeden vil avhenge av forhandlingsmakten mellom disse aktørene. Sannsynligvis er det slik at jo nærmere full kostnadsdekning forbrenningsanlegget er, jo sterkere vil kravet fra fjernvarmeselskapet om lavere varmepris være. Figur 8 illustrerer hvordan de forventede endringene i varme- og fjernvarmepris vil avhenge av lønnsomheten i selve avfallsforbrenningen. 16 Energiloven, 5-5: «Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde.» (Energimarknadsinspektionen, 2009). 17 Energimarknadsinspektionen Uppvärmning i Sverige side 17/50

18 Marginalkostnad Faste kostnader Kr/tonn avfall «Superprofitt» Klima og forurensningsdirektoratet: Mottaksgebyr (Gitt av Sverige) Kostnadsstruktur (norske anlegg) Forventet innkjøpsstrategi E( P V ) E( P FV ) Lange kontrakter Sterkt pressfor redusert varmepris Kan redusere FV-pris (hvis samme eier) Lange kontrakter Press for redusert varmepris Korte kontrakter, fylle kapasiteten Dekke leveringsforpliktelser Forhandle om økt varmepris Figur 8. Illustrasjon av priseffekter for varme og fjernvarme i ulike scenarioer for lønnsomhet i avfallsforbrenning. Kilde Xrgia. side 18/50

19 3.3 Miljøreguleringer av forbrenningsanlegg i Norge Konsesjonsplikt og krav i avfallsforskriften Forurensningsloven og avfallsforskriften krever at avfallsforbrenningsanlegg skal ha tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Krav til energiutnyttelse reguleres gjennom forurensningsmyndighetenes konsesjonsbehandling. Normalt kreves det at forbrenningsanleggene skal ha en energiutnyttelsesgrad på minst 50 prosent. Avfallsforskriftens kapittel 10 angir grenseverdier og krav til måling for utslipp til luft og vann av en rekke miljø og helseskadelige komponenter. NO x avgift Avfallsforbrenningsanleggenes fritak fra NO x avgiften bortfalt sammen med forbrenningsavgiften (da denne inneholdt en NO x -andel). Avgiftspliktige forbrenningsanlegg kan slutte seg til «miljøavtalen om reduksjon av NO x -utslipp» og dermed oppnå avgiftsfritak mot å betale et vederlag til fondet som er vesentlig mindre enn avgiften. CO2-kvoteplikt Avfallsforbrenningsanlegg vil forbli fritatt fra kvoteplikten frem til Nytt kvotedirektiv for Norge fra 2013 vil kunne følge EUs kvotedirektiv. Dette innebærer at fritaket fortsetter for forbrenningsanlegg som har som hovedformål å forbrenne husholdningsavfall og tilsvarende avfall fra næringsvirksomheter mens samforbrenningsanlegg hvor hovedmålet med forbrenningen er energiproduksjon, vil sannsynligvis kunne bli kvotepliktige. side 19/50

20 4. Markedsmessige effekter ved bortfall av avgiften 4.1 Tilbakemeldinger fra aktørene i bransjen I prosjektet er organisasjonene i avfallsbransjen forespurt om tilbakemelding på effekter av bortfallet av sluttbehandlingsavgiften på forbrenning (vedlegg 1). Sammendrag av svarene er oppsummert i Tabell 1. Vi trekker fram følgende hovedpunkter fra tilbakemeldingene: Fjerningen av avgiften har bidratt til likere konkurransevilkår mellom norske og svenske avfallsforbrenningsanlegg. Fortsatt meldes det at det er de svenske anleggene som er prissettende. Hovedinntrykket fra bransjeorganisasjonene er at avgiftsbortfallet har bidratt til å styrke lønnsomheten hos anleggene, men ikke til å redusere mottaksgebyret på avfall. Flere svarer at prisene på mottaksgebyret har gått ned etter avgiftsbortfallet, men dette kan også skyldes økt prispress fra svenske aktører. Det gis flere eksempler på at norske anlegg har vunnet anbudskonkurranser, noe vi tolker som at avgiftsbortfallet har gjort anleggene i stand til å senke prisene. Ingen av organisasjonene melder om forverret konkurransesituasjon for materialgjenvinning så langt. Mengde til materialgjenvinning har holdt seg stabil eller vært økende for de fleste fraksjoner. Dette forklares med at råvareprisene for gjenvunnet materiale har vært stigende eller stabile samt at det kan være andre faktorer som bestemmer valget mellom forbrenning og materialgjenvinning. Avfall Norge trekker fram at noen avfallsselskaper vurderer å slutte med kildesortering av matavfall. Det meldes dessuten om frykt for at en forestående finanskrise kan senke råvareprisene dramatisk, og derved forverre vilkårene for materialgjenvinning. Noen av organisasjonene etterlyser statlige virkemidler for å stimulere til materialgjenvinning. Det påpekes at organisasjonene gir ulike, og til dels litt uklare svar på forespørselen. I noen grad tolker vi dette som at organisasjonene vektlegger problemstillingene annerledes enn hva som er utgangspunkt for forespørselen og oppdraget. Til dels kan det også synes som at organisasjonene ikke er fullt oppdatert om markedssituasjonen ettersom flere av svarene beskriver endringer i priser og lønnsomhet som ikke stemmer overens med Mepex sine kartlegginger av de siste prisog markedsendringer (se avsnitt 3.2.2). Tabell 1. Tilbakemeldinger fra organisasjonene i avfallsbransjen. Organisasjoner Avfall Norge Beskrivelse av endringer i markedet for avfall til energiutnyttelse Det er fortsatt svenske forbrenningsanlegg som dirigerer prisutviklingen på forbrenning av restavfall. Fjerningen av sluttbehandlingsavgiften har imidlertid medført at norske avfallsforbrenningsanlegg beholder sin konkurransekraft i forhold til svenske avfallsforbrenningsanlegg. Det er vanskelig å si noe om langsiktige effekter av at avgiften er fjernet og prisene på avfallsforbrenning er lave. Hovedinntrykket er at utsortering fortsetter, men det finnes enkelte eksempler på selskaper eller aktører som vurderer å slutte med utsortering av slam og matavfall motivert ut fra kostandene. Avfallsselskapene opplever at den lave prisen på forbrenning av restavfall frambringer en diskusjon om hvorvidt matavfall skal sorteres ut eller gå i restavfallet til forbrenning. side 20/50

21 Organisasjoner KS bedrift Norsk Industri Grønt Punkt Norge Beskrivelse av endringer i markedet for avfall til energiutnyttelse Fire anbud som er vunnet av norske avfallsforbrenningsanlegg indikerer styrket konkurranseevne hos norske anlegg. Det etterlyses virkemidler for å subsidiere material- eller energigjenvinning i et internasjonalt konkurransemarked. Virkemidlene må være samstemte med kommunenes satsninger på energi, samferdsel, klima, areal- og ressursutnyttelse. Det oppfattes ikke at konkurransesituasjonen har endret som følge av avgiftsbortfallet. Endringen har trolig resultert i styrkning av avfallsforbrenningsanleggenes økonomi. Unntaket er at enkelte avtaler i spot markedet er inngått til lave priser. Det vurderes som sannsynlig, og advares mot at endringen kan føre til at det bygges flere norske avfallsforbrenningsanlegg. Konkurransesituasjonen mellom avfallsforbrenning og materialgjenvinning oppfattes ikke som endret. Dette skyldes høye råvarepriser på gjenvunnet materiale. Det advares om at kommende finanskrise kan føre til dramatisk fall i råvarepriser som kan gjøre det vanskelig å opprettholde mengde til materialgjenvinning. Kan ikke se endringer i konkurransesituasjonen for materialgjenvinning i det korte tidsperspektivet som har gått siden avgiften ble fjernet. GPN opplever at næringslivet velger materialgjenvinning ut fra bedriftsøkonomiske hensyn i større grad enn hva som er tilfelle for kommuner/husholdninger. Dette skulle indikere at materialgjenvinning i næringslivet er mer konkurranseutsatt mot avfallsforbrenning enn hva som er tilfeller for husholdningsavfall. Norsk Fjernvarme Energi Norge Maskinentreprenørenes forbund I denne perioden har GPN opplevd betydelig økning i innsamling av plast fra husholdninger. Fraksjonene drikkekartong og emballasjekartong nevnes ikke spesifikt. Innsamling fra næringslivet har holdt seg stabil. Dagens markedspriser på avfall til forbrenning er ikke tilstrekkelig til å dekke de norske avfallsforbrenningsanleggenes kostnader. Avviket er ca 200 kroner per tonn. Hvis ikke avgiften hadde blitt fjernet ville forskjellen vært desto større. Finanskrisen har resultert i at avfallsmengdene er mindre enn tidligere forventet. Dette har resultert i overkapasitet på avfallsforbrenning i Sverige og ytterligere prispress i det svensk-norske markedet. Dette har ført til at flere prosjekter for energiutnyttelse av avfall i Norge er stoppet og derved redusert tilgang til fornybar energiproduksjon. Ikke svart Ikke svart Det er også sendt forespørsel til norske avfallsforbrenningsanlegg (vedlegg 2) med spørsmål om effekter på avgiftsbortfallet på utslipp og konkurransesituasjon (Tabell 4). Anleggenes svar er i stor grad sammenfallende med de innspillene som organisasjonene gir. Svarene indikerer at side 21/50

22 avgiftsbortfallet har bidratt til å bedre konkurranseevnen til norske anlegg, men svarene er ikke entydige på om avgiften også har bidratt til reduserte mottakspriser på avfall. Det er heller ikke å forvente at avfallsforbrenningsanleggene kan besvare om prisnedgangen skyldes avgiftsbortfall eller andre årsaker. Flere av anleggene svarer at avgiften har bidratt til å øke eller sikre avfallsmengdene til anlegget, men andre svarer nei på dette ut fra at de allerede har kontrakter for nødvendig avfallsvolum. Tabell 2. Tilbakemeldinger fra avfallsforbrenningsanlegg om endringer i markedssituasjon. Sted, Anlegg/selskap Ålesund Tafjord Kraftvarme Oslo EGE: Haraldrud og Klemetsrud Trondheim Statkraft Varme AS, Heimdal varmesentral Norcem AS Brevik og Kjøpsvik Fredrikstad, FREVAR KF Bergen BIR Avfallsenergi AS Sarpsborg, Oslo Hafslund Miljøenergi AS Stavanger, Forus Energigjenvinning Averøy, Nordmøre Energigjenvinning Registrerte effekter som tilskrives avgiftsbortfallet Bedret økonomi i anlegg/ selskap? Redusert pris på avfall i eget marked? Økt mengde avfall til eget anlegg? ubesvart ja ja ja nei ja ubesvart ja ja nei ja nei nei ja nei ja ja ja nei ja nei nei ubesvart ubesvart nei ja nei Samtaler med sentrale aktører/tradere i markedet (Geminor og Ragn-Sells) underbygger tilbakemeldingene fra bransjeorganisasjonene og avfallsforbrenningsanleggene. Etter avgiftsbortfallet synes det å være en tendens til at flere kontrakter er vunnet av norske avfallsforbrenningsanlegg i konkurranse med svenske tilbydere. Noen i bransjen hevder dette skyldes at svenske anlegg for tiden har tilstrekkelig avfall til å fylle egen kapasitet og at konkurransen fra svenske anlegg derfor ikke oppleves som like sterk i 2011 som den har vært i 2009 og side 22/50

23 4.2 Kartlegging av priser i markedet Mepex har i flere ulike oppdrag kartlagt prisene på mottaksavgifter på avfallsforbrenning 18. Vi har dessuten en pågående kontakt med flere aktører som gir oss informasjon om priser. Det påpekes at denne informasjonen må anses som konfidensiell og at det derfor ikke kan gis spesifikke tall for de enkelte kontrakter. Profu har tilsvarende kartlagt prisutviklingen i Sverige 19. Tabell 3 gir et sammenstilt og kritisk vurdert anslag for priser på nye kontrakter på mottak av avfall til forbrenning. Det påpekes at det er store forskjeller mellom de ulike kontraktene. Priser på leveranse utenom kontrakt (spot) eller på kortsiktige kontrakter kan være lavere. Det fremgår av tabellen at prisene på avfall levert til avfallsforbrenningsanlegg er redusert med anslagsvis 100 kroner per tonn i Østlandsområdet det siste året. Dette tilsvarer omtrent beløpet på sluttbehandlingsavgiften. Tabell 3. Priser på avfall levert ved avfallsforbrenningsanlegg. Region Anslått pris, NOK per tonn avfall levert til forbrenningsanlegg (gate fee) Endring fra forrige år. Vestlandet og Trøndelag Moderat nedgang Sentralt Østlandet Nedgang ca. 100 NOK Sverige Moderat nedgang Praktisk talt alle aktører oppfatter at svenske avfallsforbrenningsanlegg er prissettende i det norsk-svenske markedet for avfallsforbrenning. Vi finner at det er godt teoretisk og empirisk grunnlag for denne konklusjonen selv om det kan finnes eksempler på enkelt tilfeller der den svenske prispåvirkningen ikke er like framtredende. 18 Mepex Oslo kommune. Markedsanalyse for energigjenvinning av avfall. Mepex og Hjellnes Consult Norsk Industri. Fremtidens avfallsstrømmer råvarer til gjenvinning. Ulike scenarier for kapasitetsutvikling og mengder restavfall. 19 Profu Mottagningsavgifer för avfallsförbrenning. side 23/50

24 5. Potensielle miljøkonsekvenser ved bortfall av avgiften Miljøkonsekvensene ved avfallsbehandling er sammensatt av mange elementer, slik som klimagassutslipp, lokale utslipp, miljøgifter, bevaring av ressurser m.m. Konsekvensene omfatter både utslipp avfallsbehandlingen og reduksjon i utslipp når avfallet erstatter framstilling og bruk av andre material- eller energiressurser. I dette oppdraget er det gjort vurderinger av miljøkonsekvensene ved alternative behandlingsmåter med formål å vurdere hvilke konsekvenser det har dersom avfall endrer behandlingsform. I prosjektet er dette relevant ettersom mulig effekt av avgiftsbortfallet kan være endringer i avfallsvolum mellom materialgjenvinning, forbrenning i Norge og forbrenning i Sverige. Analysen tar bare for seg klimagassutslipp og i begrenset omfang utslipp som påvirker lokal luftkvalitet. Utslipp eller spredning av miljøgifter og bevaring av ressurser er ikke vurdert. Denne avgrensningen er gjort av ressurshensyn. Det er viktig å påpeke av miljøkonsekvenser som ikke er vurdert kan være viktig for noen avfallstyper, som for eksempel bevaring av næringsstoffer i matavfall. Vi har forutsatt at norske og svenske avfallsforbrenningsanlegg i utgangspunktet samme utslipp ettersom de er underlagt samme utslippskrav gjennom EUs forbrenningsdirektiv (2000/76/ EC). Anleggene er dessuten i stor grad bygget etter samme spesifikasjoner, og når de brenner samme type avfall forventes det ikke vesentlige forskjeller i de spesifikke prosessutslippene fra avfallsforbrenningen i de to land. Tross dette har vi forespurt anleggene om eventuelle endringer i utslippene som følge av avgiftsbortfallet (avsnitt 5.1). Det påpekes at miljøkonsekvenser som analyseres i dette kapittel utelukkende er potensielle effekter. En samlet vurdering av miljøkonsekvensene der markedsmessige effekter ved bortfall av avgiften også blir lagt til grunn for beregningene er gitt i avsnitt Endring av utslipp ved norske forbrenningsanlegg I diskusjonen i forkant av at avgiftsbortfallet det påpekt at sluttbehandlingsavgiften ga sterkere incentiver til utslippsreduksjon enn hva som ligger i de konsesjonspålagte utslippskrav fra avfallsforskriftens kapittel 10. Sluttbehandlingsavgiften var innrettet slik at den differensierte ut fra målte utslipp fra avfallsforbrenningsanleggene med unntak av CO 2 -utslippene som ble avgiftsbelagt ut fra mengde avfall. Avgiftsplikten var knyttet til utslipp av støv, gassene hydrogenfluorid, hydrogenklorid, nitrogenoksider og svoveldioksid, dioksiner, tungmetallene kvikksølv, kobber, kadmium, bly, krom, mangan, arsen og nikkel. I dette prosjektet er endringer i utslipp ved norske avfallsforbrenningsanlegg kartlagt gjennom en forespørsel som er sendt til alle avfallsforbrenningsanlegg (Tabell 4, vedlegg 2). Svarene fra avfallsforbrenningsanleggene er entydige på at det ikke har skjedd noen økning i utslippene som kan tilskrives avgiftsbortfallet. I den grad det har vær endringer forklares dette med driftsmessige hendelser. Ingen av anleggene svarer at de har endret sin drifts- eller rensefilosofi som følge av avgiftsbortfallet. Forutsatt at svarene vi har fått er riktige, har det ikke vært økning i utslippene ved norske forbrenningsanlegg ettersom det heller ikke er registrert økning i mengde avfall som forbrennes som effekt av avgiftsbortfallet (se avsnitt 6.1). side 24/50

25 Vi påpeker at tilbakemeldingene i liten grad gir konkrete utslippstall fra situasjonen før og etter avgiftsbortfallet, bare en generell vurdering fra anleggene. En grundigere vurdering av endringer i anleggenes utslipp kan eventuelt gjøres med grunnlag i utslippstall som anleggene skal rapportere i henhold til sin konsesjon i 2012 for driftsåret Tabell 4. Tilbakemeldinger fra avfallsforbrenningsanlegg om endringer i utslipp og markedssituasjon. Sted, Anlegg/selskap Ålesund Tafjord Kraftvarme Oslo EGE: Haraldrud og Klemetsrud Trondheim Statkraft Varme AS, Heimdal varmesentral Norcem AS Brevik og Kjøpsvik Fredrikstad, FREVAR KF Bergen BIR Avfallsenergi AS Sarpsborg, Oslo Hafslund Miljøenergi AS Stavanger, Forus Energigjenvinning Averøy, Nordmøre Energigjenvinning Registrerte effekter som tilskrives avgiftsbortfallet Økt utslipp? Redusert forbruk rensekjemi? Redusert vedlike-hold rensing? Endret driftsfilosofi rensing? nei ubesvart ubesvart nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei Ut fra vår kjennskap til anleggenes driftsmåte vurderer vi det som lite trolig at det har skjedd endringer i utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene. Dette begrunnes med at anleggene i stor grad driftes på en måte som er fastsatt av leverandøren på forhånd der type avfall er den viktigste parameter for regulering av renseprosessen. Anleggets fysiske konstruksjon vil her være avgjørende for utslippene. Det er dessuten forholdsvis liten totalgevinst knyttet til å øke utslippene når vi også tar hensyn til at NO x -utslippet fortsatt er avgiftsbelagt. 5.2 Klimagassutslippene ved forskjellige behandlingsmåter Det er gjort en sammenligning av klimagassutslippene per kilo avfall ved tre scenarier for behandling av norsk avfall; materialgjenvinning, norsk forbrenning og svensk forbrenning. Beregningene omfatter restavfall, plast, papir og matavfall. For restavfall omfatter beregningene kun de to scenariene norsk og svensk forbrenning. Utslippene omfatter alle klimagassutslipp både fra transport, prosess og besparelser ved erstatning av materialer og energiressurser. Det er tatt hensyn til ulike transportavstander, ulik utnyttelsesgrad og forskjeller når det gjelder hvilke side 25/50

26 kg CO2 / kg avfall Klima og forurensningsdirektoratet: energiressurs eller materiale som erstattes. For transport er det forutsatt Euroklasse 4 på kjøretøyene og transportavstand 150 km for det Norske forbrenning og 600 km for det svensk forbrenning. For materialgjenvinning er transportutslipp beregnet med forutsetning i reelle verdier fra Renovasjonsselskapet i Drammensregionen. Vi vurderer dette som relativt gjennomsnittlige verdier. Beregningene er dokumentert i vedlegg 3. Det fremgår av Figur 9 at materialgjenvinning gir lavest totalutslipp for plast og papir mens det er forholdsvis like utslipp for matavfall. For alle de fire avfallstypene gir forbrenning i Sverige lavere totalutslipp enn forbrenning i Norge. Forskjellene er størst for plast og forholdsvis marginale for de andre avfallstypene. I beregningene er det lagt inn forutsetninger om at svensk avfallsforbrenning har gjennomsnittlig høyere energiutnyttelsesgrad og andre forutsetninger når det gjelder hvilke energibærer som erstattes ved energiproduksjon. Dette resulterer i en gevinst som er totalt større enn ulempen ved utslipp fra økt transport ved svensk forbrenning av norsk avfall med de forutsetninger som er gitt i beregningene. 1,000 0,500 0,000-0,500-1,000-1,500-2,000 PLAST PAPIR MAT RESTAVFALL Materialgjenv. -0,664-1,867-0,333 Norsk forbrenning 0,771-0,864-0,241-0,181 Svensk forbrenning 0,250-1,044-0,275-0,333 Figur 9. Totale klimagassutslipp ved ulike behandlingsscenarier. CO 2 ekvivalenter. 5.3 Utslipp ved transport I dette delkapittelet er forskjellene i utslippene ved transport av norsk avfall sammenlignet for de to alternativene; norsk forbrenning og forbrenning i Sverige. Beregningene omfatter utslipp av CO, NO x, HC, Partikler. Utslipp av CO 2 er inkludert i beregningene i delkapittel 5.2. Forutsetninger om transportavstand og kjøretøy er de samme som i delkapittel 5.2. Det framgår av Figur 10 at transportutslippene er under 1/3-del ved norsk avfallsforbrenning sammenlignet med svensk avfallsforbrenning. Dette er et resultat forutsetningene i analysen med transportavstand til Svensk forbrenning er 600 km og Norsk forbrenning 150 km. side 26/50

27 g / tonn Klima og forurensningsdirektoratet: Vi påpeker at miljøkonsekvensene ved utslipp fra veitransport er priset i drivstoffavgiftene. I denne sammenheng er det likevel av interesse å vurdere utslippenes omfang og miljøkostnad (avsnitt 5.4) opp ved alternative transport og behandlingsalternativer. 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 CO Nox HC Partikler Norge 25,28 59,00 7,75 0,34 Sverige 83,80 195,53 25,70 1,12 Figur 10. Utslipp ved transport av norsk avfall til norsk og svensk avfallsforbrenning. Gram per tonn avfall. side 27/50

28 5.4 Verdsetting av miljøkonsekvenser Med utgangspunkt i utslippsverdiene framlagt i 5.2 og 5.3 er utslippene verdsatt ut fra verdier hentet fra bl.a. Klif (se vedlegg 3). Tabell 5 viser hvilke komponenter som er inkludert i beregningene. Med substitusjon menes utslipp fra framstilling av energi- eller råvarer som erstattes med bruk av energi (avfallsforbrenning) eller råvarer (materialgjenvinning) fra avfall. I tabellen skilles det mellom substitusjon av klimagasser og substitusjon av CO, NOX, HC, partikler. Utslipp og eventuell substitusjon av miljøgifter er ikke inkludert. Summen av miljøkostnaden ved utslipp fra avfallsbehandlingen blir veid mot miljøkostnaden som spares når avfall erstatter bruk og framstilling av andre ressurser. Når besparelsen fra ressurser som erstattes er større enn utslippene fra avfallsbehandlingen er miljøkostnaden negativ, og vi kaller det miljønytte. Tabell 5. Innhold i beregningene. Behandlingsløsning Beregninger Materialgjenvinning Transportutslipp: Klimagassutslipp (delkapittel 5.2) Transportutslipp: CO, NOX, HC, partikler. Ikke inkludert. Substitusjon: Klimagassutslipp (delkapittel 5.2) Substitusjon: CO, NOX, HC, partikler. Ikke inkludert. Prosessutslipp: Ikke inkludert Miljøgifter (utslipp og substitusjon) er ikke inkludert Norsk forbrenning Transportutslipp: Klimagassutslipp (delkapittel 5.2) Transportutslipp: CO, NOX, HC, partikler (delkapittel 5.3) Substitusjon: Klimagassutslipp (delkapittel 5.2) Substitusjon: CO, NOX, HC, partikler. Ikke inkludert. Prosessutslipp: Ikke inkludert Miljøgifter (utslipp og substitusjon) er ikke inkludert Svensk forbrenning Transportutslipp: Klimagassutslipp (delkapittel 5.2) Transportutslipp: CO, NOX, HC, partikler (delkapittel 5.3) Substitusjon: Klimagassutslipp (delkapittel 5.2) Substitusjon: CO, NOX, HC, partikler. Ikke inkludert. Prosessutslipp: Ikke inkludert Miljøgifter (utslipp og substitusjon) er ikke inkludert Figur 11 viser at det er betydelige forskjeller i miljøkostnadene mellom de ulike alternativene. Det påpekes at flere av utslippskomponentene mangler i beregningene, men ettersom klimagassutslippene utgjør en stor andel av kostnadene tror vi likevel dette gir et godt bilde av den totale miljøkostnaden slik den når den verdsettes i henhold til de oppgitte kildene. Det er negativ miljøkostnad (dvs. positiv miljønytte) ved alle alternativene bortsett fra forbrenning av plast. Dette betyr at utslippene ved alternative energi- og materialressurser (substitusjon) er høyere enn utslippene ved transport og behandling av avfallet (materialgjenvinning eller forbrenning). Størst total nytte er det ved materialgjenvinning av papir, men det er også forholdsvis stor nytte ved forbrenning av papir og materialgjenvinning plast. side 28/50

29 < Kostnad Nytte > Svensk forbrenning restavfall Norsk forbrenning restavfall Svensk forbrenning mat Norsk forbrenning mat Materialgjenvinning mat Svensk forbrenning papir Norsk forbrenning papir Materialgjenvinning papir Svensk forbrenning plast Norsk forbrenning plast Materialgjenvinning plast 200,0 100,0 0,0-100,0-200,0-300,0-400,0 Kroner per tonn avfall Figur 11. Miljøkostnad ved alternativene. For plast viser Figur 11 at miljøkostnaden ca. 235 kroner per tonn lavere for materialgjenvinning (-133) enn for avfallsforbrenning (+102, gjennomsnitt Norge og Sverige). For papir er miljøkostnaden ca. 190 kroner per tonn lavere for materialgjenvinning (-373) sammenlignet med forbrenning (-191, gjennomsnitt Norge og Sverige). For matavfall er det relativt små forskjeller. Det påpekes at materialgjenvinning av matavfall gir miljønytte som ikke er inkludert i beregningene, slik som utnyttelse av ressurser og næringsstoffer. Det er ikke gjort beregninger av miljøkostnad for materialgjenvinning av restavfall. Forbrenning av restavfall i svenske anlegg gir ca. 30 kroner lavere miljøkostnad per tonn enn forbrenning i Norge. Det advares om at resultatene har stor usikkerhet knyttet til både forutsetninger og datagrunnlag. side 29/50

30 6. Konklusjoner 6.1 Konklusjon om markedsmessige effekter Ut fra en totalvurdering av foreliggende materiale konkluderer vi som følger: Den korte tiden som har gått, og mangel på data fra den aktuelle perioden gjør det vanskelig å avdekke effekter av avgiftsbortfallet. Så langt kan det ikke påvises endringer i mengden avfall som eksporteres til forbrenning i Sverige. Dette forklarer vi med at kapasiteten til avfallsforbrenning i Norge ikke er påvirket av avgiftsbortfallet, ei heller mengde brennbart avfall som oppstår. Det registreres nedgang i markedsprisene på avfall mottatt til forbrenning. Dette kan både være en effekt av økt konkurranse fra Sverige og en effekt av at norske anlegg kan svare på konkurransen etter avgiftsbortfallet. Det kan ikke påvises endringer i konkurranseforholdet mellom materialgjenvinning og avfallsforbrenning etter bortfallet av avgiften på forbrenning. Dette begrunnes med at forskjellene i råvare- og mottakspriser ikke er vesentlig berørt. Endringer i dette forholdet er dessuten påvirket av en rekke andre faktorer enn pris, og en slik effekt vil i tilfelle inntreffe på lengre sikt. På noe lenger sikt (anslagsvis 2-5 år) kan prisnedgang på avfall medføre en forverret konkurransesituasjon for materialgjenvinning. De økonomiske vilkårene for utbygging av ny kapasitet for avfallsforbrenning er neppe styrket i Norge ettersom prisene på avfall i stor grad ser ut til å være endret tilsvarende avgiften. Samtidig må det påpekes at det er svært mange faktorer som påvirker prisutvikling og lønnsomheten av å bygge nye anlegg for avfallsforbrenning, slik at det er vanskelig å se effektene av avgiftsbortfallet isolert fra andre effekter. side 30/50

31 6.2 Konklusjon om eventuelle miljøkonsekvenser Med bakgrunn i arbeidet som er gjort konkluderer vi at: Så langt kan det ikke påvises hverken positive eller negative miljøkonsekvenser som følge av avgiftsbortfallet. Dette begrunnes med at det ikke kan påvises endringer i mengde som eksporteres til forbrenning i Sverige. Det kan heller ikke påvises at mengdene som materialgjenvinnes er endret. Kartleggingen av utslipp ved norske avfallsforbrenningsanlegg gir ingen indikasjoner på endringer i utslipp som følge av avgiftsbortfallet. Konklusjonen må ses i sammenheng med den korte tiden som har gått, og mangel på data fra den aktuelle perioden gjør det vanskelig å avdekke effekter av avgiftsbortfallet. På lenger sikt kan prisfallet på avfall levert til forbrenning føre til at et økende volum blir forbrent og tilsvarende redusert volum blir materialgjenvinning. Beregningene viser at de miljømessige konsekvensene eventuell redusert eksport og økt forbrenning i Norge er relativt liten (Figur 11). Konsekvensen av eventuell redusert materialgjenvinning og tilsvarende økning i avfallsforbrenning er relativt stor (Figur 11). Det må påpekes at beregningene av miljøkonsekvenser er usikre. side 31/50

32 Vedlegg 1. Forespørsel til bransjeorganisasjoner Vedlegg Vedlegg 1. Forespørsel til bransjeorganisasjoner side 32/50

33 Vedlegg 1. Forespørsel til bransjeorganisasjoner side 33/50

34 Vedlegg 1. Forespørsel til bransjeorganisasjoner side 34/50

35 Vedlegg 2. Forespørsel til forbrenningsanlegg Vedlegg 2. Forespørsel til forbrenningsanlegg side 35/50

36 Vedlegg 2. Forespørsel til forbrenningsanlegg side 36/50

37 Vedlegg 2. Forespørsel til forbrenningsanlegg side 37/50

38 Vedlegg 3. Dokumentasjon av beregninger av miljøkonsekvenser Prosjekt: Foreløpig evaluering av fjerning av sluttbehandlingsavgiften på forbrenning Til: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Kopi til: Dato: Skrevet av: Kenneth Sandberg og Olav Skogesal Signatur: 1. Mepex Consult AS Teglverksveien 9 N-3400 Lier, Norway Telefon: Faks: mepex@mepex.no Foretaksregisteret: NO MVA 7.3 Vedlegg 3. Dokumentasjon av beregninger av miljøkonsekvenser 1. Forskjeller i klimagassutslippene, inklusiv transport, ved materialgjenvinning, avfallsforbrenning i Norge og avfallsforbrenning i Sverige 1.1 Bakgrunn og forutsetninger Det er gjort en sammenligning av de spesifikke klimagassutslippene per kilo avfall ved tre scenarier for behandling av norsk avfall: materialgjenvinning forbrenning i Norge forbrenning i Sverige Beregningene omfatter: restavfall plast papir matavfall. For restavfall omfatter beregningene kun de to scenariene forbrenning i Norge og forbrenning i Sverige. Utslippene omfatter alle klimagassutslipp både fra transport, prosess og besparelser ved erstatning av materialer og energiressurser. Det er tatt hensyn til ulike transportavstander, ulik utnyttelsesgrad og forskjeller når det gjelder hvilke energiressurs eller materiale som erstattes. For transport er det forutsatt Euroklasse 4 på kjøretøyene og transportavstand 150 km til forbrenning i Norge og 600 km til forbrenning i Sverige. Dieselforbruk antas å være 0,5 l/km med last og 0,4 l/km uten last. For materialgjenvinning er transportutslipp beregnet med forutsetning i reelle verdier fra Renovasjonsselskapet i Drammensregionen. Vi vurderer dette som relativt gjennomsnittlige verdier. side 38/50

39 Vedlegg 3. Dokumentasjon av beregninger av miljøkonsekvenser 1.2 Metode Beregningene er gjort med et verktøy Mepex har utviklet til beregning av klimagassutslipp i RfD (Renovasjonsselskapet for Drammensregionen). Modellen bygger på metodikk for konsekvensorientert LCA. Dette innebærer bl. a. systemutvidelse der utslipp som ikke direkte er en følge av RfDs egne aktiviteter, men som RfD kan påvirke gjennom sine aktiviteter og beslutninger, tas med. Eksempler på dette er klimautslipp ved privat kjøring til gjenvinningsstasjoner og klimabesparelser ved materialgjenvinning. Det betyr at resultatene skal gjenspeile endringer i klimautslipp som følge av endringer i systemet, som for eksempel endrede returgrader for ulike fraksjoner. Dette medfører også at klimaregnskapet ikke nødvendigvis gjenspeiler de utslipp som direkte kan tilskrives RfDs aktiviteter. Oppstrøms aktiviteter er medregnet, for eksempel ved kjøring og drivstofforbruk der også klimautslipp ved produksjonen av drivstoff og kjøretøy regnes med. Resultatene bør ikke benyttes som RfDs andel av Norges totale utslipp. Snarere viser resultatene hva som er de samlede klimakonsekvenser av RfDs aktiviteter og avgjørelser. 1.3 Systembeskrivelse Avfallsinnsamlingen i Drammensregionen skjer gjennom tre ordninger: Henteordning Returpunkter Gjenvinningsstasjoner Klimautslipp fra både RfDs leverandører av renovasjonstjenester og andre aktiviteter i forbindelse med ordningene samt utslipp fra kundenes private kjøring medregnes i modellen. Etter avfallsinnsamling transporteres de ulike fraksjoner til ulike destinasjoner for disponering. Modellen inkluderer langtransport til destinasjoner for disponering av restavfall og de ulike sorterte fraksjoner. Modellen omfatter avfallsinnsamling, som gir utslipp direkte knyttet til RfDs aktiviteter, samt nedstrømsaktivitetene langtransport, gjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse. Ved gjenvinning og forbrenning blir klimaregnskapet tilgodesett med negative utslipp som følge av at gjenvunnet eller forbrent avfall erstatter jomfruelige materialer eller alternative brensler. 1.4 Avgrensninger Omlasting og drift av gjenvinningsstasjoner er i denne versjonen utelatt. Det samme er behandling av hageavfall, gjenbruk av innsamlede klær og disponering av gips, rene masser, ulike fraksjoner farlig avfall, og bildekk. Modellen inkluderer disponering av 83 prosent av total innsamlet avfallsmengde. Av de resterende 17 prosent er 6 prosent rene masser og asbest som blir lagt i lokale deponier. Det er erfaringsmessig små klimautslipp forbundet med dette. 8 prosent er hageavfall, mens 3 prosent er klær til ombruk, gips, bildekk, farlig avfall og PCB-holdig avfall. side 39/50

40 Vedlegg 3. Dokumentasjon av beregninger av miljøkonsekvenser Figur (vedlegg) 1. Oversikt over prosesser i RfDs klimaregnskap: Røde bokser: prosesser som medfører utslipp. Pilbokser: avfallstransport. Grønne bokser: prosesser som gir klimagevinst. Grå bokser: utelatte prosesser. Tabell (vedlegg) 1. Utslipp per tonn-km og per km for ulike biler (tall fra Vestlandsforskning). g CO2-ekv. pr t-km g CO2-ekv. pr km Personbil diesel - 180,57 Personbil bensin - 196,3 Lastebil 1-5t 585,9 468,7 Lastebil 5-11t 175,2 648,2 Lastebil 11+t 97,9 1047,3 Henting av plast-, papir-, mat- og restavfall utføres av selskapet RenoNorden. For RenoNordens biler er drivstofforbruk beregnet på grunnlag av faktura fra bensinstasjon og målt kjøredistanse. Renotec, som utfører tømming av returpunkter og diverse oppdrag i forbindelse med henteordningen, har oppgitt sitt drivstsofforbruk til bruk i klimaregnskapet. For disse bilene er det lagt til et utslipp for bil og vei pr km, hentet fra Vestlandsforsknings rapport. side 40/50

41 Vedlegg 3. Dokumentasjon av beregninger av miljøkonsekvenser 1.5 Avfallsmengder og sammensetning Mengdene av de ulike innsamlede avfallsfraksjoner danner grunnlaget for klimaregnskapet. Avfallsmengdene i modellen er basert på RfDs rapportering til SSB Disponering Destinasjoner for disponering og avstander til disse danner grunnlaget for beregning av klimautslippene ved langtransport av avfallet Plukkanalyser Fordelingen av ulike komponenter i restavfallet er nødvendig for å beregne brennverdien og utslipp av fornybart og ikke-fornybart CO 2 samt returgrader. 1.6 Avfallsinnsamling Transportforutsetninger Diesel CO 2 -utslipp fra forbrenning av diesel i biler er 3,17 kg CO 2 per kg diesel (SSB 2004) og dieselens tettet 0,84 kg/l. I tillegg regnes et utslipp fra produksjonen av diesel på 0,41 kg/l (Simonsen, 2010). Dette gir totalt 3,07 kg CO 2 per liter diesel brukt Utslipp fra biler Informasjon om klimautslipp fra biler er hentet fra Vestlandsforsknings rapport Transport, energi og miljø. Utslippene omfatter direkte utslipp, produksjon av bil, vedlikehold av vei og produksjon og distribusjon av drivstoff. Tabell (vedlegg) 2. Utslipp per tonn-km og per km for ulike biler (tall fra Vestlandsforskning). g CO2-ekv. pr t-km g CO2-ekv. pr km Personbil diesel - 180,57 Personbil bensin - 196,3 Lastebil 1-5t 585,9 468,7 Lastebil 5-11t 175,2 648,2 Lastebil 11+t 97,9 1047, Henteordning Fraksjoner som inngår i henteordning er restavfall, matavfall, papir og plast. I tillegg er det i kommunene Drammen, Lier, Svelvik, Nedre Eiker og Øvre Eiker henting av hageavfall én gang per år. Renovasjon utføres av et renovasjonsselskap som har en flåte på ca 30 renovasjonsbiler. De fleste bilene er tokammerbiler som samler inn enten rest- og matavfall eller papir og plast Renovasjonsbiler Bilenes tilbakelagte distanse over én hentesyklus ble høsten 2010 målt ved å lese av kilometerstand ved hentesyklusens start og slutt. Sammen med oversikt over drivstofforbruk, basert på faktura fra bensinstasjon, ga dette grunnlag for å beregne gjennomsnittlig drivstofforbruk for renovasjonsbilene. Beregnet drivstofforbruk, renovasjonsbiler: side 41/50

42 Vedlegg 3. Dokumentasjon av beregninger av miljøkonsekvenser Årlig dieselforbruk: l diesel / år Årlig kjørelengde: km / år Gjennomsnittlig dieselforbruk: 0,43 l diesel / km Annen kjøring i forbindelse med henteordning Det utføres diverse tjenester i forbindelse med drift av henteordningen i RfD-området. Informasjon om drivstofforbruk på biler tilknyttet lager og hyttetilsyn, samt forbruk av avgiftsfri diesel er medregnet i modellen Innsamling av rest/våt Restavfall og våtorganisk avfall samles inn med to-kammerbiler der kammervolumet er fordelt med 70 prosent på restavfall og 30 prosent på våtorganisk avfall. Distansen for 1 hentesyklus er målt til km Innsamling av papir/plast Papir og plastemballasje samles inn med tokammerbiler der kammervolumet er fordelt med 70 prosent på papirkammer og 30 prosent på plastkammer. Distansen for 1 hentesyklus er målt til km. Forskjellen i distanse i forhold til rest / våt-ruter kan forklares med lengre avstand til omlastingspunkt. 1.7 Nedstrøms aktiviteter Transport til disponering Transport til disponering medregnes for alle fraksjoner som rapporteres til SSB. I denne konkrete analysen er det lagt til grunn forutsetningene som er beskrevet i avsnitt Gjenvinning Tall fra Grønt punkt Norge Klimagevinst ved gjenvinning av drikkekartong, bølgepapp, papir og kartong, glassemballasje og plastemballasje er hentet fra Grønt punkt Norges klimakalkulator Matavfall Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av biogassproduksjon fra matavfall: Biogassproduksjon: 150 Nm3/tonn matavfall Metaninnhold i biogass: 70 prosent Energi fra biogass benyttes til fjernvarme Metallemballasje Klimagevinst ved gjenvinning av aluminium og jern er hentet fra rapporten Klimaregnskap for avfallshåndtering, som Østfoldforskning utarbeidet for Avfall Norge i I denne rapporten antas 90 prosent jern og 10 prosent aluminium. Utslippsfaktoren for metall er i RfDs modell delt opp i en faktor for aluminium og en for jern, slik at modellen kan ta høyde for ulike sammensetninger ut ifra plukkanalyser på metallemballasje. side 42/50

43 Vedlegg 3. Dokumentasjon av beregninger av miljøkonsekvenser Annet metall For annet metall benyttes samme faktorer og mulighet for fordeling mellom jern og aluminium som for metallemballasje. Dette er en forenkling da det ikke tas hensyn til andre metaller og legeringer som kobber, messing, osv. Modellen tar også hensyn til utsortering av magnetisk og ikke-magnetisk metall fra restavfall før forbrenning og fra slaggsortering. Utsortering av metall fra restavfall er imidlertid ikke tatt med i de her omtalte beregninger, da det antas at metallsorteringen er lik i Norge og Sverige Forbrenning med energiutnyttelse Forbrenningsanalyse Klimautslipp og brennverdi for avfall til forbrenning er beregnet på bakgrunn av sammensetningen av ulike materialer / avfallstyper, materialenes kjemiske sammensetning og fuktinnhold. Kjemisk sammensetning er hentet fra databasen Phyllis fra Energy Research Centre of the Netherlands. Tabell (vedlegg) 3. Beregnede brennverdier og CO2-utslipp fra forbrenning. Komponent Nedre brennverdi (LHV), MJ/kg Fossil CO2 fra forbrenning, kg / kg Fornybar CO2 fra forbrenning, kg/kg Plast 34,3 3,09 0,00 Papir 13,1 0,00 1,34 Matavfall 4,0 0,00 0,51 Restavfall, (beregnet fra sammensetning plukkanalyse) 11,3 0,56 0, Fossil og fornybar CO 2 Karbon fra biologiske kilder som trevirke, matavfall og biologisk andel av tekstiler regnes som klimanøytralt. Dette bygger på en forutsetning om at karbonet som er fiksert i materialet er tatt ut av atmosfæren. Modellen har mulighet for også å regne med det biologiske karbonet dersom dette er ønskelig Energiutnyttelse og erstattet energi Det legges til grunn at forbrenningsanlegg i Norge og Sverige har ulik grad av energiutnyttelse og ulike anvendelsesområder for produser energi. Faktorer som er benyttet i denne analyse presenteres i Tabell (vedlegg) 4. Det antas at den energien som forbrenningsanleggene produserer ellers ville vært produsert på annen måte. Dette er vist i Figur (vedlegg) 2. Energien som fjernvarmeanleggene produserer leveres som fjernvarme, elektrisitet eller prosessdamp til industri. Levert prosessdamp til industri antas å erstatte 85 prosent forbrenning av fyringsolje og 15 prosent elektrisitet. Det antas at 30 prosent av produsert fjernvarme fra avfallsforbrenning erstatter en tilsvarende energimengde elektrisitet, mens 70 prosent av produsert fjernvarme erstatter forbrenning av fyringsolje. side 43/50

44 Vedlegg 3. Dokumentasjon av beregninger av miljøkonsekvenser Elektrisitet forutsettes å erstatte elektrisitet produsert på en annen måte. Utslippsintensiteten til alternativ elektrisitetsproduksjon er satt til 530 kg CO2 / MW (0,147 kg CO2 / MJ), basert på langsiktig marginaleffekt ifølge Profus modell. Figur (vedlegg) 2. Grafisk fremstilling av modellen for energiproduksjon og erstattede energibærere i klimaregnskapet. Svarte piler viser energistrømmer. Rød pil viser utslipp av klimagasser. Grønne, striplede piler viser unngått utslipp av klimagasser. side 44/50