Forus Energigjenvinning

Transkript

1 Forus Energigjenvinning MILJØRAPPORT 2015 Forus Energigjenvinning - Fra avfall til ren energi

2

3 Forus Energigjenvinning Miljørapport for 2015 Forus Energigjenvinning sluttbehandler restavfall fra husholdninger, kommunal virksomhet og næringsliv. Avfallet energigjenvinnes, anlegget produserer strøm og leverer fjernvarme. Forus Energigjenvinning er en miljøbedrift. Bedriften bidrar til oppnåelse av kommunenes klimamål gjennom en miljømessig god sluttbehandling av restavfall samt gjennom en effektiv, lokal og fleksibel energiforsyningsløsning. Avfallet kommer fra husholdninger i en region på nærmere innbyggere fra Lista i sør til Ryfylke i nord. Om lag 2/3 av avfallet kommer fra husholdningene. I tillegg mottar bedriften restavfall fra offentlige virksomheter og fra næringsliv. Alternativet til forbrenning ville være å transportere avfallet ut av regionen, da miljømyndighetene ikke lenger aksepterer deponering av restavfall. Behandlingsmetode Avfallet leveres til mottakshall, hvor det forbehandles (kvernes og metall trekkes ut med magnet) til avfallsbrensel. Uønsket avfall taes ut før forbrenning. Forbrenningsanlegget består av to forbrenningsovner som er bygget i henholdsvis 2002 og Røykgassen går gjennom et renseanlegg før den ledes ut gjennom en skorstein. Ovnene utnytter energien i avfallet til energiproduksjon. Anlegget driftes 24 timer i døgnet, 365 dager i året. I anlegget gjenvinnes energi fra restavfall. Energien (overhetet damp) utnyttes til produksjon av strøm som leveres på strømnettet samt til leveranse av fjernvarme til Lyse Neo - som Lyse Neos kunder benytter til vannbåren varme og varmt tappevann. Fjernvarme distribusjonsnettet ligger i kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Anlegget kapasitet til å forbrenne omlag tonn avfall per år, som gir energi 225 GWh disponibelt til fjernvarme og 50 GWh strøm. 50 GWh strøm tilsvarer årsforbruket til husstander eller elbiler. Energiproduksjon og -utnyttelse I 2015 ble det produsert 44 GWh elkraft og levert 94,1 GWh fjernvarme fra avfallsforbrenningen. Dette tilsvarer en energiutnyttelse på 54%, etter definisjonen "norsk formel". I kuldeperioder har anlegget full varmeutnyttelse. I perioder med lav etterspørsel i fjernvarmenettet maksimeres strømproduksjonen og anleggets varmeoverskudd kjøles bort i tørrkjølere. Det forventes vekst i etterspørselen av fjernvarme etter hvert som dette utvides mot Sandnes og Stavanger sentrum. Utbyggingstakten for fjernvarme styres av Lyse Neo. Utbyggingen av fjernvarme har hittil vært konsentrert om Forus og Jåttåvågen. Ifølge gjeldende utbyggingsplan vil Sandnes sentrum kobles til eksisterende fjernvarmenett i løpet av 2018.

4 Internt energiforbruk Elkraft er den viktigste interne energibæreren. I 2015 var internforbruket tett opp under 10 GWh, noe som tilsvarer nesten 20% av den samlede produksjonskapasiteten fra turbinene. I tillegg ble benyttet i underkant av 2 GWh naturgass i støttebrennere i ovnen i forbindelse med oppstarter/ nedkjøringer og ved driftsforstyrrelser (for å overholde utslippskravene). Merk: det benyttes ikke naturgass under normal drift. Utslipp og tillatelser Fylkesmannen i Rogaland er bedriften tilsynsmyndighet. Utslippene er regulert gjennom utslippstillatelsen. Forus Energigjenvinning har ikke utslipp til vann eller grunn, kun utslipp av røykgass til luft gjennom 47 m høye skorsteiner - røykgassen inneholder bl.a ca % vann, som særlig er synlig på kalde dager («dampfane»). Alle utslipp og tillatelser er tilgjengelige på Bedriften har tillatelse til å motta og energigjenvinne restavfall fra husholdningskunder, næringsavfall og sykehusavfall mottok anlegget totalt tonn avfall, fordelt mellom husholdningsavfall og næringsavfall. Måling av utslipp til luft Utslippene måles kontinuerlig med avansert måleutstyr ved anlegget. Unntakene er tungmetaller og dioksiner, som måles to ganger i året. Det er krav om uavhengige kontrollmålinger 2 ganger per år. I 2015 ble dette (som vanlig) gjort av det akkrediterte firmaet TuV NORD fra Tyskland. Dette firmaet kontrollerer også at anleggets kontinuerlige målere viser korrekte verdier (kontinuerlige målinger av totalt støv, HCl, SO2, TOC, NOx og CO). Overskridelser utslipp til luft 2015 Definisjon overskridelse: antall utslipp over grenseverdi for døgnmiddelverdier For CO, støv og HF ligger utslippene innenfor kravet på begge forbrenningslinjene. Overskridelse HCl Linje 1 totalt 8 overskridelser: 1 overskridelse skyldtes høyt innhold av HCl i avfall som kalkdoseringen ikke klarte dosere nok kalk. Tiltak: Beskjed til avfallsleverandører om avfallskvaliteter som ikke skal leveres. 7 overskridelser skyldtes at O2 måler viste feil. Tiltak: TUV som gjennomførte kontrollmålinger ble kontaktet. TUV tilbakemeldte at deres HCl målinger var normale og at de høye målingene på eget måleutstyr skyldtes feilmålingen på O2. Tiltak: Feilen på O2 måleren var defekt O-ring, byttet ut. Linje 2 1 overskridelse: Årsaken var for mye HCl i avfallet. Tiltak: Doserer ut mye kalk for korte ned tid

5 Forus Energigjenvinning med overutslipp. Avviksmelding blir sendt til leverandør av avfallet, dersom det lar seg gjøre å finne denne. Overskridelse SO2 Linje 1 totalt 8 overskridelser. Alle overskridelse i skyldtes feil med O2 måleren. Samme feil som beskrevet ved HCl ovenfor. Linje 2- totalt 16 overskridelser. Alle overskridelsene skyldtes avfall med for mye SO2, dvs avfall med høy innblanding av gips. Tiltak: Doserer ut mye kalk for korte ned tid med overutslipp. Avviksmeldinger blir sendt til leverandører av avfallet dersom det lar seg gjøre å spore opp disse. Bedriften har også i 2015, ifb møte med avfallsleverandørene, tatt opp problemene som gips i avfallet skaper, overutslipp av SO2. Overskridelse NOx Linje 1 totalt 2 overskridelser. Begge overskridelsene på NOx skyldtes feil med O2 måleren. Samme feil som beskrevet ved HCl ovenfor Tiltak: samme som beskrevet for HCL ovenfor. Linje 2 totalt 9 overskridelser: 7 overskridelser skyldtes at datamaskinen som styrer SNCR anlegget (tilsetning av ammoniakk) sluttet å fungere. 2 overskridelser skyldtes sannsynligvis uforutsette stopp i SNCR anlegget. Tiltak: Ny datamaskin ble bestilt og installert umiddelbart. Tiltak ved uforutsette stopp av SNCR anlegget er å være årvåkne for stopp i SNCR anlegget og sette dette i drift umiddelbart. Overskridelse TOC Linje 2 - ingen overskridelser. Linje 1 totalt 4 overskridelser: Det ble observert høy CO ved 4 anledninger i anledning unormale driftsforhold og/eller unormalt avfall (f.eks avfall med veldig høy brennverdi). Tiltak: Gjenopprette normale driftsforhold i ovnen. Restprodukter Restprodukter etter mottak/forbrenning av avfallet utsortert metall og aske (bunnaske, flygeaske og kjelaske). Generelt, fra 4 tonn avfall mottatt inn på anlegget, kjøres om lag 1 tonn restprodukter ut. Utsortert metall utgjorde 4038 tonn i driftsåret Metallet leveres til fragmenteringsverk for materialgjenvinning. Metall utsorteres fra avfall (magnetsortering) før forbrenning, og fra bunnasken. Bunnaske utgjorde tonn og ble levert til Svaaheia Avfall AS deponi i Eigersund kommune. Flygeaske og kjelaske utgjorde 4042 tonn og ble levert til godkjent behandling hos NOAH AS på Langøya i Vestfold. Flygeaske og kjelaske ble håndtert og deklarert som farlig avfall.

6 Utslippsavgift Energianlegget er pålagt å betale avgift for utslippene av NO X. Forus Energigjenvinning er medlem av Næringslivets NO X-fond, som gir fritak for NO X avgift men krever en innbetaling til fondet på 4 kr/kg. Pengene som dette fondet får inn går til NO X-reduserende tiltak i industrien og transportsektoren. Klager Vi har ikke mottatt naboklager i løpet av Energiledelse Forus Energigjenvinning fikk tilsagn om tilskudd fra Enova (Energifondet) for prosjektet "Implementering av energiledelse ved Forus Energigjenvinning". Energiledelse bidrar til at lønnsomme tiltak blir identifisert og gjennomført slik at energibehov, kostnader og klimagassutslipp reduseres. Bedre energiytelse styrker bedriftens lønnsomhet, konkurranseevne og miljøprofil. Prosjektet og kartlegging utføres i samarbeid med Norsk Energi.