Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9

Transkript

1 Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall Side 1 / 9

2 Avfallsbehandling Publisert av Miljødirektoratet ja Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) oppsto 11,2 millioner tonn avfall i Mesteparten av avfallet ble materialgjenvunnet, eller forbrent. Mye avfall går til forbrenning og materialgjenvinning Les mer om de ulike behandlingsformene: Avfallsdeponering Avfallsforbrenning Biologisk behandling Fra og med statistikken for 2012 gjorde SSB store endringer i metoden som brukes for å beregne behandlingen av avfallet. Omleggingen av metoden gjør at tallene for mengder og behandlingsmåter for ulike avfallstyper fra og med 2012 ikke er direkte sammenlignbare med tallene for tidligere år. Anlegg for behandling av avfall må ha tillatelse Behandling av avfall krever tillatelse dersom behandlingen kan medføre forurensning eller virke skjemmende. Avfallsbehandling skal skje i kontrollerte former med tillatelse fra myndighetene. I utgangspunktet er Fylkesmannen kontroll- og tilsynsmyndighet, mens Miljødirektoratet er klageinstans. Skal man eksportere avfall må man i de fleste tilfeller ha tillatelse fra Miljødirektoratet. Side 2 / 9

3 1. Avfallsdeponering Publisert av Miljødirektoratet ja Avfall som deponeres kan forårsake utslipp av helse og miljøfarlige stoffer i mange tiår framover. Derfor er det viktig at avfall deponeres på en kontrollert og forsvarlig måte. Korperud avfallsdeponi i Kongsvinger med bunntetting slik det ser ut i dag. Foto: Steinar Østlie TILSTAND Mindre avfall deponeres Ifølge Statisk sentralbyrå ble det lagt i overkant av 0,6 millioner tonn vanlig avfall på avfallsdeponier i Dette er en nedgang på omkring 40 prosent på to år. Dette henger sammen med forbudet mot å deponere nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009, og økt eksport av avfall til Sverige. Mer lett forurensede masser leveres til godkjent deponi De senere årene har det vært en økning i mengdene med såkalte lett forurensede masser som leveres til avfallsdeponier. Dette er jord, stein og grusmasser fra bygge og anleggsaktivitet som krever særskilt behandling, fordi de inneholder ulike stoffer med forurensningspotensial. Dersom disse massene har så høye konsentrasjoner av miljøgifter at de klassifiseres som farlig avfall, må de tas hånd om av avfallsanlegg som har tillatelse til å behandle eller deponere farlig avfall. Myndighetene ser det som positivt at slike masser leveres på godkjente avfallsdeponier. På den måten får vi bedre kontroll med lett forurensede masser. PÅVIRKNING Nedgang i utslippene av metan Side 3 / 9

4 Deponering av biologisk nedbrytbart avfall fører til utslipp av klimagassen metan. Utslippene har gått ned siden Dette skyldes dels uttak og fakling av metangass, dels tiltak for å øke gjenvinningen av avfall og effekten av forbudet mot deponering av våtorganisk avfall. I dag utgjør utslipp fra avfallsdeponier omkring 2 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Det ventes at disse utslippene kan bli redusert med om lag to tredjedeler innen Gasser som kan avgi lukt Deponigass kan i tillegg inneholde svovelholdige gasser som kan gi lukt og være til sjenanse for nærmiljøet. Sigevannsproblematikk Sigevann fra avfallsdeponier kan gi utslipp av tungmetaller, organiske miljøgifter, næringssalter og andre stoffer som kan redusere kvaliteten på lokale vannforekomster. Målinger viser at sigevann fra deponier inneholder tungmetaller som arsen og kvikksølv, og organiske miljøgifter som bromerte flammehemmere, PCB og PAH. Hvis sigevannet slippes urenset ut i en elv eller en fjord, eller havner i det kommunale avløpsnettet, kan det medføre fare for forurensning. TILTAK Deponering av avfall reguleres av avfallsforskriften I 2002 ble EUs deponidirektiv (1999/31/EF) tatt inn i norsk regelverk, og er gjennomført i avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall. Forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall som restavfall, papir/papp, trevirke og tekstiler av naturstoffer (ull og bomull). Forskriften forbød allerede deponering av våtorganisk avfall som slam og matavfall. Krav til oppsamling av deponigass og forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall vil gi reduserte utslipp av klimagassen metan. Krav om metangassoppsamling Myndighetene krever at avfallsdeponiene skal samle opp metangass. Noen deponier utnytter metangassen til energiformål. Andre fakler av metangassen slik at den mister sitt globale oppvarmingspotensial. Når metangassen fakles av, brennes den uten energiutnyttelse. Krav om oppsamling av metangass for videre energiutnyttelse eller fakling har ført til at utslippene av metan fra avfallsdeponier har gått ned. Krav til private og kommunale avfallsdeponier Formålet med avfallsforskriften kapittel 9 er at deponiene skal drive på en kontrollert og forsvarlig måte, slik at skade på mennesker og miljø unngås i størst mulig grad. Det kreves blant annet dobbel bunn og sidetetting, sigevanns og metangasshåndtering, samt krav til overvåking av utslippene ved deponier. Forskriften stiller også krav om at de som driver avfallsdeponiene skal ha kunnskap om avfallets potensielle miljøskadelige egenskaper. Miljøkravene skal på sikt redusere utslippene fra deponiene. Deponier som ikke oppfylte de nye kravene som kom i 2002 måtte legges ned. Disse deponiene har fått krav til avslutning og etterdrift, siden det fortsatt vil være utslipp fra dem i mange år fremover. Fra å være rundt 330 deponier i 1992, er det nå om lag 60 avfallsdeponier igjen i Norge. Side 4 / 9

5 Metangass og avfallsdeponier > Metan dannes når organisk materiale brytes ned uten tilførsel av oksygen fra lufta. I avfallsdeponier legges avfallet så tett at det ikke kommer til luft. Mikroorganismer, som bakterier og sopp, spiser det organiske avfallet, og metan produseres som et biprodukt i denne prosessen. Side 5 / 9

6 2. Avfallsforbrenning Publisert av Miljødirektoratet ja Store deler av avfallet i Norge blir brent i forbrenningsanlegg. Når avfallet forbrennes destrueres miljøfarlige stoffer og samtidig kan varmeenergien i avfallet utnyttes i fjernvarmenett. I tillegg reduseres avfallsmengden til rundt en tiendedel av den opprinnelig mengden. TILSTAND Strengere miljøkrav har ført til færre anlegg Om lag 4,3 millioner tonn avfall ble forbrent i Norge i Dette tilsvarer rundt 40 prosent av alt avfallet (lett forurensede masser er ikke med i dette tallet). Strengere miljøkrav har ført til nedleggelser Strengere miljøkrav har ført til at antallet avfallsforbrenningsanlegg ble redusert fra 48 anlegg i 1989 til rundt 20 anlegg i dag. Alle de gamle anleggene har enten blitt oppgradert eller nedlagt, slik at utslippene av miljøgifter er vesentlig redusert. Nedgangen i antall forbrenningsanlegg skyldes særlig at sykehusforbrenningsanlegg ble lagt ned som følge av nye og kostbare rensekrav. Nye forbrenningsanlegg med høy miljøstandard De siste årene er det bygget flere nye forbrenningsanlegg med høy miljøstandard. Dette skyldes blant annet at det ble behov for større forbrenningskapasitet etter at deponering av nedbrytbart avfall ble forbudt i Sju store avfallsforbrenningsanlegg i Norge Det er sju store kommunale avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Disse ligger i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Fredrikstad og Ålesund. Energiutnyttelsen i de fleste av dem økte jevnt i 1990 årene og har vært stabil siden. I 2012 hadde norske avfallsforbrenningsanlegg en gjennomsnittlig energiutnyttelsesgrad på 78 prosent. KONSEKVENSER Farlige stoffer kan skade miljø og helse Strenge utslippskrav er en forutsetning for at forbrenning av avfall skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. Uten tilstrekkelig rensing av røykgassen kan avfallsforbrenning medføre store utslipp av miljøgifter, støv og stoffer som medvirker til sur nedbør. Dette kan gi langsiktige og alvorlige miljøskader og påvirke folks helse. Den mest alvorlige miljørisikoen ved forbrenning av avfall er utslipp av tungmetaller som kadmium, kvikksølv og bly, og av giftige organiske forbindelser som dioksiner. PÅVIRKNING Reduserte utslipp av miljøgifter til luft og vann De totale utslippene til miljøet avhenger av om avfall med høyt innhold av miljøgifter sorteres ut før forbrenning, hvor god forbrenningsprosessen er og hvor godt røykgassen renses. Side 6 / 9

7 Utslippene av miljøgifter er kraftig redusert Utslipp til luft av dioksiner og tungmetaller fra avfallsforbrenning er vesentlig redusert de siste årene. Reduksjonene har skjedd etter at myndighetene innførte strenge utslippskrav for alle avfallsforbrenningsanlegg. Ny og bedre teknologi for rensing og forbrenning har gjort utslippsreduksjonene mulige. For å sikre at utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene ikke skader miljøet, ble miljøgiftnivåene rundt anleggene undersøkt i 2007 og Blant annet ble mose undersøkt for miljøgiftene kvikksølv, kadmium, krom, bly, arsen og dioksiner. Kartleggingen viser at miljøgiftnivåene i naturen rundt forbrenningsanleggene er lave. Noe som gir et godt grunnlag for å konkludere med at utslippene er lave og at oppfølgingen av anleggene er god. Restprodukter fra avfallsforbrenningen Alle avfallsforbrenningsanlegg har røykgassrensing for å redusere utslippene til luft. Renseprosessen medfører at det oppstår restprodukter, som filterstøv og slam. I tillegg ligger slagg og bunnaske igjen i forbrenningsovnen etter forbrenningen. Bunnaske og slagg regnes som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall, dersom det ikke kan dokumenteres at avfallet ikke inneholder helse og miljøfarlige stoffer. Restprodukter fra renseprosessen, som filterstøv, er farlig avfall og legges på deponi for farlig avfall. TILTAK Nye krav til utslipp fra forbrenning Avfallsforbrenningsanlegg må ha konsesjon i henhold til avfallsforskriften avfallsforskriften kap. 10 om forbrenning av avfall. Konsesjonskravene for avfallsforbrenningsanleggene ble betydelig skjerpet da kapittel 10 trådte i kraft 1. januar Forskriften regulerer all forbrenning av avfall og farlig avfall, uansett type anlegg eller mengden avfall som forbrennes. Forskriften stiller strenge krav til utslippene og er basert på EU-direktivet om forbrenning av avfall. For anlegg som ble bygget før forskriften trådte i kraft, ble kravene gjort gjeldende fra 1. januar Sluttbehandlingsavgiften på forbrenning av avfall ble opphevet fra 1. oktober Side 7 / 9

8 3. Biologisk behandling av avfall Publisert av Miljødirektoratet ja Det har skjedd en kraftig økning i mengdene nedbrytbart avfall som går til biologisk behandling. Dette bidrar blant annet til reduserte klimagassutslipp. TILSTAND Mer våtorganisk avfall til biologisk behandling Biologisk behandling av biologisk nedbrytbart avfall skjer enten i biogassanlegg eller i komposteringsanlegg. Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble totalt tonn organisk avfall kompostert eller behandlet i biogassanlegg i Om lag 35 prosent, eller tonn, var matavfall. Resten var park og hageavfall og avløpsslam. Dette er en økning på 2 prosent fra året før. Økningen siden 2001 er på hele 53 prosent. De senere årene har det blitt bygget flere biogassanlegg. Anleggene kan ta i mot både våtorganisk avfall, avløpsslam og gjødsel. Mengdene som ble behandlet i slike anlegg økte fra tonn i 2007 til tonn i Økningen skyldes både oppstart av nye biogassanlegg og økt aktivitet ved eksisterende anlegg. KONSEKVENSER Vi får fornybar energi og jordprodukter Når våtorganisk avfall går til biogassanlegg, i stedet for å bli deponert eller behandlet i komposteringsanlegg, bidrar dette til å redusere klimagassutslippene. Biogassen som produseres i anleggene kan brukes som drivstoff i kjøretøy, oppvarming eller elektrisitet. Best klimaeffekt får vi når biogass brukes til å erstatte fossile energikilder. Etter at biogassen er produsert, sitter vi igjen med en såkalt biorest. Bioresten er næringsrik og kan brukes som jordforbedringsprodukt i jordbruket. Komposteringsanlegg kan behandle matavfall, avløpsslam, park og hageavfall. Resultatet er ulike jordprodukter. Side 8 / 9

9 TILTAK Forbud mot deponering av våtorganisk avfall Siden 2002 har det vært forbudt å deponere våtorganisk avfall. Forbudet har medført et behov for å behandle det våtorganiske avfallet på annen måte, og vi har fått en økning i mengdene som går til biologisk behandling. Behovet for klimanøytrale energikilder, utvikling av teknologi og bruk av biogass i andre land har i tillegg bidratt til at interessen for å utnytte våtorganisk avfall til energiformål har økt. Produksjon av biogass > Biogass produseres ved anaerob utråtning. Denne prosessen foregår uten luft i motsetning til kompostering som foregår ved aerob utråtning, med luft. Biologisk nedbrytbart avfall ä Ethvert avfall som kan gjennomgå en anaerob eller aerob nedbrytning, for eksempel matog hageavfall, papir, kartong og trevirke, Side 9 / 9