FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

Transkript

1 Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Dette notatet inneholder en kort orientering om mulighetene og utfordringene knyttet til etablering av et avfallsforbrenningsanlegg som energikilde til et fremtidig fjernvarmeanlegg i Odda sentrum. Innledning Hardanger Fjernvarme har vurdert mulighetene for etablering av et fjordvarmeanlegg i tilknytning til et fjernvarmeanlegg i Odda og på Eitrheim, med fjorden eller Sandvinstvatnet som energikilde. Rapporten konkluderer med at et slikt anlegg ikke vil være økonomisk drivverdig på Eitrheim, og at forutsetningen for å bygge et fjernvarmeanlegg i Odda sentrum er å ha tilgang til lokale energikilder som kan levere energi til en lav pris. Som en av flere mulige leverandører av energi, kan et forbrenningsanlegg for avfall etablert i Odda være et alternativ. Dette notatet omhandler forbrenningsanlegg generelt, helse- og miljøforhold, energibehov og energiproduksjon, kostnadsbetraktninger, plassbehov og noen forhold knyttet til organisering/ drift av et forbrenningsanlegg. Generelt om forbrenningsanlegg for avfall (energigjenvinningsanlegg) Ved forbrenning av avfall kan den energien som finnes i avfallet utnyttes til å produsere varmeenergi eller elektrisk kraft. Det avfallet som skal benyttes som brensel i et forbrenningsanlegg, eller energigjenvinningsanlegg, må for noen anlegg sorteres og forbehandles slik at det gir en god energiutnyttelse. Materialgjenvinning av for eksempel metaller er en del av dette. I et forbrenningsanlegg vil avfallets vekt reduseres med ca.75-80% og avfallets volum reduseres med ca. 90% i forbrenningen slik at det blir et vesentlig mindre volum som skal sluttdeponeres. Restproduktene fra forbrenningsanlegg består i hovedsak av bunnaske, (rundt 20 vekt%), og rester fra røykgassrensingen (2 5%). Sistnevnte har en vesentlig høyere konsentrasjon av forurensning enn bunnaske er derfor farlig avfall. Bunnasken kan i Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

2 prinsippet gjenvinnes, for eksempel til veibygging (vanlig i mange europeiske land), men i Norge har det vært vanskelig å få til høyverdig utnyttelse av den og i praksis er den blitt brukt til ulike formål på deponier. Forbrenning og utslipp til omgivelsene All avfallsforbrenning vil gi utslipp av ulike stoffer; hvilke stoffer og hvor store utslippene blir bestemmes av sammensetningen på avfallet, hvordan selve forbrenningsprosessen er og hvordan rensetiltakene er innrettet. Forbrenningsanlegg for avfall er imidlertid regulert av EU-regelverket, som i Norge er implementert i Avfallsforskriften. Eksempel på utslippskrav til røyken er: Parameter Enhet Krav Støv mg/ Nm 3 10 Kvikksølv (Hg) mg/ Nm 3 0,03 Metaller µg/nm NO x mg/ Nm Krav til utslipp fra forbrenningsanlegg er blitt vesentlig skjerpet de siste årene, og de kravene som nå gjelder er satt på bakgrunn av blant annet helsemessige betraktninger. Det er viktig å huske at det ligger avfallsforbrenningsanlegg i mange større byer og tettsteder i Europa, og at grenseverdiene for hva anleggene får lov til å slippe ut settes på bakgrunn av helse- og miljømessige betraktninger for omgivelsene. Dersom et forbrenningsanlegg innebærer at eksempelvis oljefyrer blir erstattet, kan man faktisk oppleve en nedgang i mengden forurensende utslipp i et område. Et forbrenningsanlegg vil ikke gi utslipp til vann eller grunn i seg selv, men noen anlegg har rensing av røyken med vann som dermed vil produsere avløpsvann (som igjen blir høyverdig renset i anlegget før det slippes ut). I tillegg til krav til utslipp fra et forbrenningsanlegg er det også, via EUs forbrenningsdirektiv, satt strenge krav til kvalitetssikring av hva som skal forbrennes, tekniske krav til selve anlegget og krav til driften av disse. Energibehov og energiproduksjon Et forbrenningsanlegg krever store investeringer, ikke bare på grunn av selve forbrenningsteknologien, men i minst like stor grad investeringer knyttet til rensetiltak ved anlegget. Det minste forbrenningsanlegget som er i drift i Norge i dag er i Rakkestad i Østfold (eies av Østfold Energi). Det er blitt forsøkt bygget og drevet flere mindre anlegg i Norge, men av de mindre anleggene er det kun Rakkestad-anlegget som har vist seg drivverdig. Rakkestadanlegget har en kapasitet på ca tonn avfall per år og produserer i størrelsesorden 25 Avfallsforbrenningsanlegg i Odda? Kort vurdering 2

3 GWh (varmeenergi) årlig. Energien leveres til nærliggende industribedrifter i form av prosessdamp. For øvrig har andre forbrenningsanlegg i Norge kapasitet til å ta i mot mellom ca og tonn avfall pr år, dvs at de er vesentlig større enn Rakkestadanlegget og har dermed vesentlig større energiproduksjon. Et forbrenningsanlegg for avfall vil produsere en jevn mengde energi over året. Det er i prinsippet mulig å drive et forbrenningsanlegg bare deler av året, men det vil gi høyere kostnader pr tonn avfall forbrent sammenlignet med kontinuerlig drift og vil i praksis ikke være kostnadseffektivt. Dette innebærer derfor i praksis at et forbrenningsanlegg produserer like mye energi sommer som vinter. En vesentlig forutsetning for å bygge et forbrenningsanlegg vil derfor være at man har tilstrekkelige avsetningsmuligheter for den produserte energien hele året. Energibehovet for et fremtidig fjernvarmeanlegg i Odda sentrum (Smelteverkstomta + dagens sentrum) er opplyst 1 til å være ca 5,8 GWh. Dette tallet inkluderer ikke Eide-området (inklusive Odda sykehus). Et energibehov i størrelsesorden 6 GWh, utgjør ca. 24 % av årlig energiproduksjon fra et anlegg som kan antas å være minstestørrelsen på et aktuelt forbrenningsanlegg. I tillegg vil dette energibehovet være konsentrert om vinterhalvåret, siden det hovedsakelig er snakk om boliger og næringsbygg og ikke kraftkrevende næringsvirksomhet. EUs forbrenningsdirektiv (2008/98/EF) klassifiserer energiutnyttelse av avfall i sitt avfallshierarki som anden nyttiggørelse. Direktivet setter også krav til en energieffektivitet for et nytt forbrenningsanlegg på 0,65 for forbrenningsanlegg for kommunalt avfall det vil i praksis si at et nytt forbrenningsanlegg må utnytte minimum 65 % av den produserte energien for at det skal få konsesjon for å drive. Med andre ord; en må ha et energibehov i Odda på minimum GWh per år dersom en tar utgangspunkt i Rakkestadanlegget som det minste alternativet en kjenner til. Forbrenningsanlegg i Norge i dag leverer normalt sin energi i form av eksempelvis prosessdamp. Tilknytning til fjernvarmeanlegg er her en mulighet, men dette forutsetter som tidligere nevnt stabile brukere av produsert energi. Et fjernvarmeanlegg som hovedsaklig forsyner boligområder vil eksempelvis ha et langt mindre energibehov om sommeren sammenlignet med vintermånedene. Eksempler på avtakere for energien som har mer jevnt energibehov over året kan være næringsmiddelbedrifter, klekkerier, renserier mm. Det er selvsagt også mulig å omdanne energi fra et forbrenningsanlegg til elektrisk energi, dette er dyrt og har imidlertid en svært lav virkningsgrad på omlag % slik at kostnaden for den produserte elektriske energien vil bli høy og vil måtte kompenseres med nær 100 % utnyttelse i vintermånedene for å kunne nå 65 % energiutnyttelse totalt over året. 1 Muntlig meddelelse, Atle Akre Karlsen (ISS) Avfallsforbrenningsanlegg i Odda? Kort vurdering 3

4 Kostnader og mulig lokalisering Det foreligger få offisielle kostnadstall for etablering av forbrenningsanlegg i Norge. Rakkestadanlegget var et utviklingsprosjekt hvor Østfold Energi jobbet sammen med en dansk leverandør for bygging av anlegget. Dette anlegget har vært i drift siden 2005, og investeringskostnaden den gang lå i størrelsesorden 50 mill NOK. Innspill fra leverandør i Danmark gir et kostnadstall på omlag 40 mill DKK (tilsvarer ca 47 mill NOK) for selve behandlingsanlegget (varmtvannsproduksjon). Tilleggskostnader vil være knyttet til tomtekjøp, grunnarbeider osv. Odda kommune har en tilgjengelig tomt på Hjøllotippen på omlag 30 mål. Det antas at dette vil være tilstrekkelig. Organisering Det finnes mange mulige organisasjonsmodeller ved etablering av et forbrenningsanlegg, og det vil være en forutsetning for gjennomføring av prosjektet at Odda kommune gjør en vurdering av risikoen knyttet til etablering av et forbrenningsanlegg dersom man selv ønsker å gå inn på eiersiden. Odda kommune samlet i 2008 om lag tonn restavfall, og denne mengden kunne teoretisk ha gått til et energigjenvinningsanlegg. Et anlegg i Odda vil dermed ha kapasitet til å ta i mot langt mer avfall enn det Odda kommune selv produserer (dersom en antar at et anlegg tilsvarende Rakkestadanlegget, kapasitet tonn avfall/år). Den resterende delen avfall som trengs for drift av forbrenningsanlegget vil man måtte gjøre avtaler med andre aktører for kjøp/ leveranse av avfall. Avfall er i stor grad basert på kjøp og salg av anleggskapasitet, slik at prisen for avfallet i stor grad vil være markedsstyrt. I dag leveres avfall fra Norge til forbrenning hovedsakelig i Norge, men en betydelig andel leveres også til anlegg i Sverige. I dag kjøper Odda selv behandling av avfall gjennom offentlig anskaffelse. Den prisen man oppnår for å ta i mot avfallet på et forbrenningsanlegg vil igjen påvirke lønnsomheten i driften. For et avfallsforbrenningsanlegg i Norge er normalt inntekten på å ta i mot avfall langt større enn energiinntektene. Per i dag, og i nærmeste framtid, er det et underskudd på forbrenningskapasitet i Norge. Det foreligger imidlertid mange (mer eller mindre sikre) planer om både etablering av nye forbrenningsanlegg samt kapasitetsøkning på eksisterende anlegg. Tilgjengelig kapasitet i markedet vil derfor være helt avhengig av hvor mange av disse prosjektene som faktisk realiseres. Med andre ord er det umulig å forutse hvorvidt det vil være over- eller underkapasitet på forbrenningskapasitet i framtiden. De fleste avfallsforbrenningsanlegg i Norge i dag eies av et Energiselskap, noen eies av interkommunale renovasjonsselskap, mens andre eies av begge deler og evt en teknologileverandør eller en netteier av fjernvarme som andre eiere. Avfallsforbrenningsanlegg i Odda? Kort vurdering 4

5 Dersom Odda kommune velger å gå inn på eiersiden i forbrenningsanlegget, kan det anlegget tildeles enerett for behandling av eget avfall. Imidlertid forutsetter dette at forbrenningsselskapet kan klassifiseres som en offentlig oppdragsgiver. Dersom Odda kommune selv ikke ønsker å være inne på eiersiden må kommunen kontakte potensielle interessenter i å etablere et forbrenningsanlegg. Deretter må resten av prosessen gå utenom renovasjonstjenesten i kommunen, selv om kommunen gjerne kan bidra når det gjelder næringsutviklingen, utbygging av fjernvarmenettet etc. Oppsummering Utgangspunktet for etablering av et forbrenningsanlegg bør være et udekket energibehov i et gitt område. Et forbrenningsanlegg er en god løsning der en har en stabil og god avsetning av produsert energi. Dagens erfaringsgrunnlag tilsier at en bør bygge anlegg som minst har en kapasitet på i størrelsesorden tonn avfall per år for å få en lønnsom og god drift. Anlegg i denne størrelsesorden vil produsere omlag 25 GWh energi per år, dette er langt større enn det som er opplyst som energibehov i Odda sentrum i dag. EUs forbrenningsdirektiv setter krav om en energieffektivitet på minst 0,65 for nye forbrenningsanlegg. En viktig forutsetning for at det skal kunne bli etablert et forbrenningsanlegg for avfall i Odda er således at det gjøres etableringer av energikrevende virksomhet på Smelteverkstomta eller i nærområdet slik at en har stabile avtagere av energien på årsbasis. Det vil kunne være et utall aktuelle typer virksomheter, f.eks næringsmiddelindustri, renseri, klekkeri etc. Det finnes tilgjengelig areal for etablering av et forbrenningsanlegg i Odda kommune. Det foreligger ikke kjente kostnadstall for etableringen av forbrenningsanlegg, men det kan antydes at kostnaden vil ligge i størrelsesorden 50 mill NOK for selve anlegget, i tillegg kommer kostnader til tomtekjøp, grunnarbeider etc. Det settes svært strenge utslippskrav til forbrenningsanlegg, og renseteknologien er en stor del av et forbrenningsanlegg. Myndighetskravene til forbrenningsanlegg omfatter også krav til kvalitetssikring av hva som skal forbrennes, tekniske krav til selve anlegget og krav til driften av disse. Organisasjonsmessig finnes det mange muligheter for etablering og drift av et forbrenningsanlegg i Odda kommune. Kommunen må gjøre en vurdering av risikoen knyttet til om de vil være en part i etableringen. Avfallsforbrenningsanlegg i Odda? Kort vurdering 5