Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Transkript

1 Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1

2 Brensel og utslippskrav Biobrenselsanlegg som kun behandler rene bioenergifraksjoner 1-50 MW regulert av 27 i Forurensningsforskriften Biobrenselsanlegg med kapasitet >50 MW må ha egen konsesjon etter forurensningsloven og 36 i Forurensningsforskriften Anlegg som forbrenner avfall må ha konsesjon etter 10 i Avfallsforskriften Anlegg som brenner forurenset brensel, men som allikevel ikke er så forurenset at de faller inn under kap. 10 i Avfallsforskriften må ha en egen konsesjon. MiDi har nedsatt en arbeidsgruppe med to representanter fra FM for å avklare Avgrensning mot kapittel 10 i Avf.f. Hvilke utslippskrav skal gjelde? 2

3 Restprodukter og krav Restprodukter fra avfallsforbrenningsanlegg omfattes av den europeiske avfallslista med speiloppføringer (farlig/ikke farlig avfall) 3 avfallsbesitter må med andre ord dokumentere om det er det ene eller det andre bunnaske og flyveaske må separeres og analyseres separat restprodukter søkes gjenbrukt hvis mulig Restprodukter fra biobrenselsanlegg er avfall, videre håndtering er avhengig av fysisk og kjemisk sammensetning avfallsbesitter må dokumentere sammensetning sammensetning og fysiske egenskaper avgjørende for alternativ håndtering Dokumentasjonskrav vil avhenge litt av videre håndtering farlig avfall/ikke farlig avfall? (ref. kapittel 11 i avfallsforskriften) ved deponering ref. vilkår/krav i kap. 9 med vedlegg II i avfallsforskriften

4 Brensel og effekt på restprodukter (1) Klar sammenheng mellom brenselskvalitet og mengde og sammensetning på restprodukter Avfallsforbrenningsanlegg normalt +/ % bunnaske og +/- 2-3% renserestprodukter av innfyrt mengde Biobrenselsanlegg fra 0,5 til 3% av innfyrt mengde Anleggstype og brensel betyr mye for fordeling mellom bunn- og flyveaske, men flyveaske inneholder gjennomgående høyere innhold av enkelte tungmetaller Store variasjoner i kjemisk sammensetning innebærer også økt betydning av å ta representative prøver Kjemisk sammensetning gjenspeiler i hovedsak brenselet, men også korrosjon i anlegget kan påvirke sammensetninger på restproduktene. 4

5 Brensel og effekt på restprodukter (2) Økende flyktighet Hg Br Cl F B Se I As Cd Ga Ge Pb Sb Sn Te Ti Zn Ba Be Bi Co Cr Cs Cu Mo Ni Sr Ta Tl U V W Eu Hf La Mn Rb Sc Sm Th Zr Klasse III Fordampet og emittert i damp fase Ikke anriket i flyveasken Klasse II Anriket i flyveasken Redusert i bunnasken Klasse I Likt fordelt mellom flyveasken og bunnasken Figur: Kategorisering av sporstoff basert på flyktighet. 5

6 Analyser av aske Det foreligger en stor mengde analyser av aske, ref. bl. den svenske databasen Allaska på Värmeforsk sine sider og den nederlandske databasen ECN Phyllis2. Disse viser bl.a.: Sammensetningen på aska henger nøye sammen med brenselskvalitet Store variasjoner i analyseverdiene av samme type brensel, treslag, vekstplass, del av treet, vil også påvirke kjemisk sammensetning. Internasjonalt marked på trebrensel/pellets - rene trebrensel inneholder også tungmetaller. Å separere bunn- og flyveaske øker muligheten for annen bruk enn deponering av bunnaska Fysisk form (fuktet/tørr) vil også påvirke videre håndtering 6

7 Bioaske og mulige håndtering Deponering/bruk på deponi (dominerende løsning, færre deponier mindre muligheter for bruk, Sluttbehandlingsavgift/TOC innhold, inert-/ordinært-/farlig avfallsdeponi?) Tilbakeføring til skogen (4 % i Finland, 2% i Sverige. Krav til Cd, Cr, Cu, Ni, Pb, Zn) Jordforbedringsmiddel (innblanding i jordprodukter/gjødselblandinger). Forsøk viser gode resultater (ph, Kalium og fosfor) Tilsats til sement/betong (lavvarme/miljøbetong og betongstein). Først og fremst aske fra kullfyrte kraftverk Veiunderlag Avfall eller biprodukt? (EoW/REACH) 7

8 Bruk av aske og kunnskapsnivå Nedlagt et betydelig arbeid av flere norske aktører for å fremme mulig bruk av aske (Avfall Norge, Norske Skog og SB Skog, bl.a.) Bioforsk har sekretariatsfunksjonen i to prosjekter som har fremskaffet og systematisert mye informasjon om bioaske: Askeverdiprogrammet CenBio Det svenske "Askprogrammet" som har pågått siden 2002 har utarbeidet et stort antall rapporter (Ca 140) som er tilgjengelig på Värmeforsk sine sider. Regelverket, men også tiltak på kontroll av inngående brensel og separere bunn- og flyveaske vesentlig for mulig anvendelse Rimelig tilgang på jomfruelige råvarer og mange små anlegg en barriere for økt bruk utenfor deponier 8