Fra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015

Transkript

1 Fra hestegjødsel til ressurs Januar 2015

2 Norsk Biokraft - Energimessig utnyttelse av hestegjødsel fra 1000 til 3000 Tekniske beskrivelser av produksjonsprosessen

3 Eksempel fra forprosjekt 1000 hester:

4 Utfordring råvare En inhomogen masse: Hestegjødsel er en miljøutfordring, særlig i tettbygde strøk. Gjødselen lagres ofte i store hauger over lang tid og fører til forurensning av vann (uttalelse fra landbrukssjef i Bærum) Høy andel av trevirke som strø (mellom %) og dermed dårlig egnet som substrat til biogassproduksjon Lavt innhold av nitrogen, fosfor og kalium og dermed ikke godt egnet som gjødselprodukt Ugrasfrø som hester beiter blir ikke drept gjennom fordøyelsesprosess noe som fører til spredning av ugras. Syre i trevirke har også dårlig innflytelse i jord.

5 En in-homogen masse:

6 Melding fra Landbrukskontoret i Bærum: Landbrukskontoret i Asker og Bærum kan anbefale anlegg som tar sikte på å foredle hestegjødsel. Vi regner med at det er ca 700 hester i Bærum og ca. 300 hester i Asker. I vårt område har det vært enkeltsaker hvor hestegjødsel er blitt lagret i strid med forskifter og med fare for forurensing av nærliggende vassdrag. Det er således både et forurensingsproblem og kan være et miljøproblem/estetisk problem med store deponier av hestegjødsel noen steder. Det er et mål for landbrukskontoret å få orden på dette. Vi vurderer derfor omsøkte anlegg som svært positivt. Med vennlig hilsen Anne Karine Garnaas Avdelingsleder Landbruk, utmark og kulturvern Bærum kommune

7 Råvaretilgang og priser Stallene i byområder betaler opp til kr per hest per år for avhenting av hestemøkk. Norsk Biokraft AS jobber med leverings- og intensjonsavtaler med aktuelle transportselskap. Det er anslått at det finnes ca hester i Oslo og Akershus og totalt i Norge (ref. ny forskningsrapport og underlag fra forsker Jostein Vik)

8 Teknologi Jumbo Group, Giesenhofen, Tyskland Jumbo Group har jobbet med utfordringene i noen år og har utviklet en god teknisk løsning i form av et helautomatisk anlegg for produksjon av energipellets fra hestegjødsel. I samarbeid med Jumbo Group har vi tilpasset anlegget til norske forhold. Anlegget består av 4 hovedkomponenter Separering av stein, pukk og metaller Homogenisering og oppmaling Tørkeanlegg Separering av sand og grus fra biomassen Pelletering Kapasitet per anlegg: 1000 hester (2 enheter/produksjonslinje)

9

10 Tørkeprosessen Som et resultat av den høye temperaturen i tørkeprosessen blir hestegjødselen fullstendig hygenisert (inngangstemperatur på grader C). Avtrekksluften renses for partikler i en multi-syklon og et karbonfilter som er plassert etter tørkeenheten. Brenneren leverer varme røykgasser på ca 1200 C, som blandes med uteluft slik at lufta som tilføres tørka holder ca 300 C. Billig brensel til tørkingen reduserer kostnadene med 70 % sammenlignet med en konvensjonell tørking. Hestemøkk etter tørking Tørketeknologien er patentert fra Jumbo Group Biprodukt: Vannet som fordampes er ph- nøytralt, og kan gjenvinnes gjennom en kondensator og oppkonsentreres til å nyttes som gjødselvann.

11 Separasjonsenhet Mineralinnblandingen (sand, grus, stein) som fortsatt finnes i hestemøkk etter tørkingen blir fjernet gjennom en separasjonsprosess som er spesielt utviklet for denne type materiale. Etter tørking blir materialet transport videre inn i et soldverk.. Biomassen blir separert over 3 soldenheter til 4 omtrent like store fraksjonsstørrelser. Ved enden av sollet er det en sugeenhet som Fanger opp de lettere fraksjonene mens stein og grus blir liggende på sollet og etter dette blir transportert ut av verket. Seperasjons enheten er patentert fra Jumbo Group

12 Pelletering Energimessig utnyttelse av hestegjødsel fra 1000 til 3000 Selve pelleteringen skjer i et standard pelleteringsanlegg. Estimerte parametere for den store modellen Jumbo Group har under utprøving: Mengde som bearbeides: 1,0 2,0 tonn / time Bildet er fra et Pelleteringsanlegg med mindre kapasitet

13 Analyse fra 1. prøveproduksjon Forbrenning av denne type pellets kan gjøres i alle typer fyringsanlegg med automatisk aske- og slagghåndtering. Det finnes mange eksempler på anlegg som håndterer dette, for eksempel også halm- og kornavrensanlegg. Program for prøvebrenning er gjennomført med meget gode resultater. Praktisk brennverdi ca. 10% lavere enn trepellets. Askerest på litt over 2%.

14 Oppsummert Kostnadseffektiv produksjon av biopellets fra hestegjødsel Mulighet til å produsere et biovarmeprodukt med god klima- og miljønytte Prosess som ikke er avhengig av temperatur (i motsetning til gjødselbaserte biogassanlegg som krever oppvarming vinterstid) Løsning på en miljøutfordring (hestegjødsel) for hestenæringen Norsk Biokraft vil kunne bidra til effektiv avfallshåndtering gjennom å anvende denne type råvare Norsk Biokraft vil bli en pioner innen produksjon av biopellets fra «møkk» med den fremste og nyeste teknologien i markedet. Selskapet vil kunne demonstrere mulighetene som ligger i denne nye teknologien for andre aktører og interessenter i Norge, Norden og EU.

15 Mulig plassering av anlegget På m2 kan det stilles opp til 2-4 anlegg for produksjon. Cowi har utarbeidet planskisse og kvalitetssikret masseballanse