Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Transkript

1 Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

2 To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken.

3 EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN FOR EIERMELDINGEN Eiermeldingen er utarbeidet med bakgrunn i selskapsavtalen og eierstrategien. Eierstrategien uttrykker de forventningene eierne har med sitt eierskap i RfD. Selskapsstrategi for ble vedtatt høsten 2013 og er en konkretisering av hva styret og selskapet anser som sitt oppdrag etter eierstrategien. Denne eiermelding er en oppsummering av det andre året i gjeldende strategiperiode. Eiermeldingen rapporterer i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi, og gir informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet. I henhold til selskapsavtalen vil dette dokument gi eierne en beskrivelse av Måloppnåelse Planlagte endringer Kostnadsnivået Andre forhold 1. MÅLOPPNÅELSE FOR 2015 Selskapets strategiplan for har definert følgende mål: Hovedmål 1: RfD skal tilby en miljøvennlig renovasjonstjeneste. Hovedmål 2: RfD skal tilby en brukervennlig renovasjonstjeneste Hovedmål 3: RfD skal tilby en kostnadseffektiv renovasjonstjeneste Hovedmål 1: RfD skal tilby en miljøvennlig renovasjonstjeneste. Det er et mål at RfDs samlede aktivitet skal bidra til en netto klimagevinst på tonn reduserte utslipp CO2 Dette målet er oppnådd for RfDs samlede aktiviteter bidro i 2015 til reduserte utslipp på tonn CO 2. Dette tallet fremgår av RfDs klimaregnskap hvor CO 2 ekvivalenter benyttes som mål på effekten av gjenvinning, med fradrag av de utslipp selskapet selv genererer. RfD vil fortsette arbeidet med å forbedre disse resultatene. Viktigste bidrag til klimaregnskapet er økt utsortering og optimal utnyttelse av ressursene. Samtidig settes fokus på egne utslipp, og det utredes muligheter for overgang til biogass som drivstoff på renovasjonskjøretøy. Hovedmål 2: RfD skal tilby en brukervennlig renovasjonstjeneste. Det beste målet på om systemene oppfattes som brukervennlige, er om publikums adferd er i tråd med selskapets systemer. Som mål på om systemet er brukervennlig brukes derfor utsorteringsgrad som mål. I selskapsstrategien er det satt en målsetting om at brukerne skal oppleve det så enkelt å sortere at maksimalt 30 prosent av avfallet blir restavfall. I 2015 ble 29,6 prosent av avfallet behandlet som restavfall. Dette er en forbedring i forhold til fjoråret, og målet er nådd. 3

4 Kildesortering i Drammensregionen fungerer generelt godt, og de fleste innbyggerne er flinke til å sortere. RfD anser allikevel at det fortsatt ligger et potensial for enda bedre sortering på hjemmenivå, og driver løpende med kampanjer og holdningsskapende arbeid. RfD har et langsiktig mål om å være blant de fem beste renovasjonsselskapene i Norge målt på kundetilfredshet. Dette målet er ikke nådd. I Avfall Norges benchmark scorer RfD noe høyere enn gjennomsnittet på faktisk tjenestestandard, men under gjennomsnittet på opplevd tilfredshet. Det som trekker mest ned er tilfredshet med innsamlingsordningene, og da spesielt returpunkter. Dette er godt samsvarende med de tiltak RfD har iverksatt, som er bygging av nye gjenvinningsstasjoner, nedleggelse av returpunkter og innføring av henteordning for glass og metall. Det forventes at disse tiltakene skal gi økt kundetilfredshet. Hovedmål 3: RfD skal tilby en kostnadseffektiv renovasjonstjeneste RfD driver svært kostnadseffektivt sammenliknet med andre selskaper i Avfall Norges benchmarkundersøkelse. Det er spesielt behandlingskostnadene som bidrar til lavere kostnader, men også systemeffektivitet og driftseffektivitet er bedre enn gjennomsnittet. Kostnadseffektivitet har nær sammenheng med RfDs organisering som bestillerselskap, som ser ut til å gi lavere kostnader enn å drive avfallsbehandling i egen regi. Mange av behandlingsanleggene i Norge har stor overkapasitet. Dette gir en økonomisk gevinst og lavere risiko for RfD og andre selskap som ikke eier egne anlegg. Det interkommunale samarbeidet gjør at RfD er et av Norges største renovasjonsselskap. Dette gir betydelige stordriftsfordeler, som gjenspeiles i kostnadsbildet. Gebyrnivået i RfD er lavere enn gjennomsnittet i Avfall Norges benchmark. Måloppnåelse generelt Styret er godt fornøyd med selskapets måloppnåelse. RfD har et mål om å levere en renovasjonstjeneste som er miljøvennlig, brukervennlig og kostnadseffektiv. Det er derfor positivt å se at sorteringsgraden er høy, at avfallet utnyttes stadig bedre og at klimaregnskapet viser så positivt resultat. Renovasjonsgebyrene har de siste årene blitt redusert, grunnet lavere kostnader. Benchmarking mot andre renovasjonsselskap viser at RfD har god driftseffektivitet og kostnadseffektivitet. I senere år kan det også se ut til at avfallsveksten per innbygger har stagnert, noe som er svært positivt fra et miljøperspektiv. 2. PLANLAGTE ENDRINGER Da prosjektet Fremtidens kildesortering i Drammensregionen ble behandlet av representantskapet i desember 2012, ble det tatt viktige beslutninger om nytt innsamlingssystem og gjenvinningsstasjoner. De forestående endringene vil gi økt kapasitet og mulighet til å takle økte avfallsmengder i fremtiden. Det er lagt vekt på at renovasjonsordningen skal være både miljøvennlig, brukervennlig og kostnadseffektiv. Selskapet har i 2015 brukt mye ressurser på utviklingsoppgaver, og flere av systemendringene er iverksatt. Dette arbeidet vil fortsette i kommende år. Innsamling av glass og metall har ved utløpet av 2015 blitt innført i alle ni kommuner. Samtidig med denne endringen får abonnentene tilbud om større papirbeholder som tiltak for bedre utsortering. Tilbudet har blitt svært godt mottatt, og har ført til ca 50 % økt mengde utsortert glass- og metallemballasje. Nedleggelse av returpunkter er gjennomført i 2015 som en konsekvens av at flere avfallstyper nå hentes hjemme, og at private aktører dekker behovet for innsamling av klær og sko. Det har 4

5 blitt lagt stor vekt på gjenbruk, og alle returpunkter som er i god stand blir flyttet og tatt i bruk til annet formål, for eksempel som avfallshus for skoler eller borettslag. Nye gjenvinningsstasjoner åpnet i Lier og Røyken i De nye stasjonene har økt kapasitet, og er mer brukervennlige. Det planlegges også nye gjenvinningsstasjoner i Drammen og Eiker. Lokalisering har vist seg å være en utfordring, og behov for egnede tomter er spilt inn til kommuneplanene i de tre kommunene. Gjenvinningsstasjonene i Svelvik, Sande og Modum videreføres og det planlegges en opprusting av disse. Nye omlastningsstasjoner hvor renovasjonsbilene kan tømme avfall innendørs, uten sjenanse for naboer, er under planlegging. Etter planen skulle arbeidet allerede vært i gang, men søk etter egnede tomter har vært utfordrende, og fortsetter i Selskapet har avsatt midler til å få bygget en slik omlastingsstasjon straks lokalisering er godkjent. Nye nettsider er under utarbeidelse. Disse vil være mer brukervennlige og med flere selvbetjeningsmuligheter. Dette er i tråd med selskapets strategi om at elektroniske medier skal være hovedkanal for kommunikasjon med innbyggerne. Kildesorteringskalenderen som tidligere ble fulldistribuert på papir er allerede erstattet av løsninger på app og SMS. Innsamlet mengde husholdningsavfall i 2015, oppgitt i tonn og prosent Materialgjenvinning Energiutnyttelse Deponi Annet* Totalt Prosent Sortert avfall ,4 % Restavfall ,6 % Totalt Prosent 45,9 % 51,0 % 3,0 % * Klær og sko til ombruk, samt jord, sand og grus levert på gjenvinningsstasjonene. 3. KOSTNADSNIVÅ Selskapets samlede driftskostnader har vært på 244,8 millioner kroner. Dette er 4,2 millioner kroner lavere enn budsjett. Avviket skyldes lavere kostnader til nye henteordninger samt lavere kostnader til nedleggelse av returpunkter enn budsjettert. Selskapets inntekter inklusive finansposter er på 224,6 millioner kroner. Dette er i henhold til budsjett. Årets resultat gir et underskudd på 20,9 millioner, som er 3,6 millioner bedre enn budsjett. Bakgrunnen for at selskapet budsjetterer med underskudd, er at overskudd fra tidligere år på denne måten tilbakeføres til abonnentene i henhold til retningslinjer for selvkost. Av årets resultat belastes 23,6 millioner av tidligere opparbeidet selvkostfond. Akkumulert selvkostfond pr er på 54,2 millioner kroner. RfD er skattepliktig for den delen av virksomheten som gjelder næringsavfall. Skattekostnaden for 2015 er 0,7 millioner kroner. Selskapets næringskunder er i all hovedsak organisasjonsenheter i eierkommunene, for det meste skoler og barnehager. Styret har avsatt 16,6 millioner til dekning av fremtidige kostnader til etterdrift av deponi. Dette er en forpliktelse RfD har overtatt fra kommunene på anlegg hvor det tidligere har vært deponert husholdningsavfall. 5

6 Renovasjonsgebyrene har i senere år hatt en gunstig utvikling. Grunnet nedgang i kostnader satte alle kommuner ned gebyrene i Siden det føres separate selvkostregnskap er det fortsatt noe variasjoner mellom kommunene, men alle kommuner har i 2016 fastsatt renovasjonsgebyr som enten er likt med eller lavere enn Figur 2: Standard renovasjonsgebyr i NOK Hurum Sande Øvre Eiker Drammen Nedre Eiker Røyken Modum Lier Svelvik ANDRE FORHOLD RfD har i 2015 hatt betydelige investeringer knyttet til gjennomføring av tidligere vedtatte tiltak. Totalt er det investert 127,7 MNOK i 2015 mot 100,3 MNOK i budsjettet for Årsaken til avviket er at gjenvinningsstasjonene i Lier og Røyken har blitt dyrere enn forutsatt. Prosjektet med nedleggelse av returpunkt og innkjøp av nye beholdere til glass og metall er gjennomført innenfor budsjett. Akkumulert har selskapet pr bokført investeringer på 162,2 MNOK. Dette er 3 MNOK høyere enn sist vedtatte økonomiplan. Grunnet store selvkostfond har det vært budsjettert med underskudd både i 2014 og Det planlegges ytterligere underskudd kommende år, men fra 2020 forventes at renovasjonsgebyrene igjen harmoniseres med den reelle kostnaden. Grunnet ulike selvkostfond vil det være variasjoner på renovasjonsgebyrene mellom kommunene. 6

7 RESULTATER Nedenfor står beskrevet noen nøkkeltall som er sentrale for å vise selskapets resultater. Siste fem år er vist for å vise utvikling over tid. Oppnådd i perioden Kommentar Avfallsmengder 2011: tonn (553) Avfallsreduksjon er et mål for norske 2012: tonn (556) 2013: tonn (564) 2014: tonn (557) 2015: tonn (558) myndigheters avfallspolitikk. Påvirkning av dette ligger i stor grad utenfor RfDs herredømme, men avfallsmengden er et uttrykk for selskapets tjenesteproduksjon. (Avfallsmengde per innbygger i parentes.) Utsorteringsgrad 2011: 66,9 % Utsortert avfall utnyttes i stor grad til 2012: 68,0 % 2013: 69,3 % 2014: 69,5 % 2015: 70,4 % materialgjenvinning, men også til energiutnyttelse og annen behandling. Klimagevinsten ved sortert avfall er betydelig høyere enn for restavfall. Feilsortering i matavfallet 2011: 4,5 % Renhet i matavfallet er en forutsetning for at 2012: 4,2 % ressursene skal kunne utnyttes optimalt. 2013: 11,1 % 2014: 7,4 % 2015: 5,6 % Klimanytte 2011: tonn CO 2 Klimanytten av selskapets virksomhet regnes om 2012: tonn CO : tonn CO : tonn CO : tonn CO 2 til CO 2 ekvivalenter. Driftsmeldinger 2011: 2302 (697) Tallene viser avviksmeldinger fra abonnenter 2012: 2086 (868) 2013: 2450 (1233) 2014: 2628 (1483) 2015: 2822 (1044) til RfD, som kan være et uttrykk for manglende tilfredshet med tjenesten. (Meldinger som er sendt fra RfD til renovatør eller abonnent står i parentes.) Kundetilfredshet 2011: 76 Resultat fra Avfall Norges 2012: : (ble ikke målt) 2014: : 77 Benchmarkundersøkelse. KTI score mellom regnes som tilfredsstillende. Avfallsløsninger med nedgravde beholdere Gjennomsnittlig renovasjonsgebyr 2011: 3 (1 ny) Nedgravde avfallsbeholdere har både estetiske 2012: 5 (2 nye) og funksjonelle fordeler, spesielt i tettbygde områder med begrenset plass. RfD arbeider derfor 2013: 11 (6 nye) for å gjøre ordningen kjent slik at den kan tas i 2014: 14 (3 nye) bruk av flere. 2015: 32 (18 nye) 2011: 2559 Selskapet har målsetting om en kostnadseffektiv 2012: 2557 tjeneste, noe som gir mulighet til å holde renovasjonsgebyret så lavt som mulig. 2013: : :