Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle FORUS ENERGIGJENVINNING 2 AS, SANDNES KOMMUNE - UTTALELSE TIL UTSLIPPSØKNADEN

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : O: GBNR: : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker FORUS ENERGIGJENVINNING 2 AS, SANDNES KOMMUNE - UTTALELSE TIL UTSLIPPSØKNADEN Forus Energigjenvinning 2 AS har søkt Fylkesmannen i Rogaland om tillatelse etter Forurensningsloven for ny ovn ved avfallsforbrenningsanlegget på Stokka i Sandnes. Fylkesmannen har i brev (vedlegg 1) bedt om Sandnes kommunes uttalelse til saken. SØKNADEN Forus Energigjenvinning 2 AS har søkt Fylkesmannen i Rogaland om utslippstillatelse etter Forurensningsloven 29, jf 11 og 16, jf forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 10-4, for ny forbrenningslinje ved avfallsforbrenningsanlegget på Stokka i Sandnes kommune. Type virksomhet er Avfallsforbrenningsanlegg med energigjenvinning. Søknaden gjelder utvidelse av eksisterende anlegg på gnr.67 bnr.224 i Sandnes med ny forbrenningslinje (ovn) og ny skorstein for røykavgasser. Virksomheten omfatter mottak og forbrenning med energigjenvinng av husholdnings- og næringsavfall. Energi benyttes til produksjon av fjernvarme og elektrisk strøm. Det søkes om forbrenning av inntil tonn avfall pr år. Anlegget skal drives hele året. Planlagte rensetiltak er røykgassrensing med kalk og aktivt karbon. Avfallstyper som skal kunne brennes: Husholdningsavfall, herunder restavfall fra kommunal innsamling, restavfall fra gjenvinningsstasjoner og hytteavfall. Næringsavfall, herunder avfall etter kildesortering, restavfall fra sorteringsanlegg, sikterest fra komposterings-/biogassanlegg, treavfall fra riving m.v., samt sortert plast, papp, papir. Våtorganisk avfall. Matavfall fra internasjonalt opererende transportmidler og avfall som har vært i kontakt med slikt avfall. Smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste. Ristgods, silgods og sandfangsavfall fra avløpsrenseanlegg. Andre avfallstyper: Avfall som inneholder klorerte/bromerte flammehemmere, CCA- /kobber-/kreosotimpregnert trevirke, overflatebehandlet/malt trevirke, vinylbelegg/- gulvlister. Side 1 av 6

2 Utslipp til luft: Søknaden inneholder spredningsberegninger som ble utført i 2008 og med utgangspunkt i forbrenning av tonn i året (maks kapasitet i følge reguleringsplan). Konklusjonen er at utslippsverdiene kombinert med skorsteinshøyde på 47 meter gjør at alle maksimale bakkekonsentrasjoner forårsaket av forbrenningsanlegget vil ligge godt under det som KLIF (tidligere SFT) anbefaler som maksimal tilleggsbelastning for et område. Lukt: I konsekvensutredningen fra mars 2009 står følgende: Det forventes ikke at anlegget vil medføre lukt i nærområdet. Erfaringer fra eksisterende anlegg viser at lukt fra avfallet ikke er problematisk for naboene. Støy: SINUS AS foretok støyberegninger i Støyforholdene for nærmeste nabo (bolig) ligger under Miljøverndepartementets retningslinjer, både på dag- og nattestid. Likevel anbefaler firmaet at det benyttes støysvake tørrkjølere for å senke nattestøyen ytterligere, for å tilfredsstille reguleringsplanene tilleggskrav om at grenseverdiene ikke skal være overskredet 150 m fra plangrense. Utslipp til vann: I følge søknaden forventes det ikke utslipp til vann. Restprodukter: Prosessen i det nye forbrenningsanalegget vil medføre tre restprodukter: Flyveaske, fra renseprosessen av røykgassen. I KU regnes det med tonn årlig.må leveres godkjent mottak for farlig avfall. Bunnaske, et uorganisk restprodukt som er igjen på ovnsristen etter endt forbrenning tonn årlig som må deponeres. Rejekt, magnetsortert metall som sorteres ut før avfallet går inn i selve forbrenningsovnen. Ca tonn metallrejekt som kan leveres til materialgjenvinning årlig. ANLEGGET Eksisterende anlegg består av avfallsforbrenningsovn med installert effekt 15 MW og reservekjel fyr med naturgass. I tillegg eier Lyse Neo AS en spisslastkjel fyrt med naturgass. Omsøkt ny forbrenningsovn vil ha installert effekt på 22 MW. I tillegg vil Lyse Neo AS installere ny spisslastkjel fyrt med naturgass. Når omsøkt ny forbrenningslinje er driftsklar vil anlegget ha følgende utforming: Eksisterende bygning: Avfallsforbrenningsovn ( tonn avfall/år, 15 MW) Reservekjel (10MW) Spisslastkjel (Lyse Neo AS) (13 MW) Ny spisslastkjel (Lyse Neo AS) (14,5 MW) høsten meter høy skorstein med fire rør; et rør for hver enhet Ny bygning: Avfallsforbrenningsovn ( tonn avfall/år, 22 MW) 47 meter høy skorstein Side 2 av 6

3 Den nye bygningen har omtrent samme grunnareal som den gamle. Men er ca. dobbelt så høy. Driften av de to forbrenningslinjene er planlagt med felles mottakshall for avfall, mens de to skorsteinene vil ha separate målesystemer for utslipp til luft. Energiproduksjon og energiutnyttelsesgrad: Omsøkt anlegg skal levere ca. 180 GWh/år termisk energi i form av overhetet damp. Dampen leveres til Lyse Neo AS for leveranser av fjernvarme og strømproduksjon. I følge søknaden er samlet energiutnyttelsesgrad for FE KS og FE 2 forventet å være minimum 50% ved oppstart av FE 2. SFT presiserte i 2007 at 50% energiutnyttelse skal forstås som et minimumskrav. Energiutnyttelsen ved anlegget på Forus var 59% i I 2010 forventes energiutnyttelse på 70%, stigende til 75% i Energiutnyttelsesgraden avhenger i hovedsak av utstrekningen til fjernvarmenettet; ikke til egenskaper ved forbrenningsovnen. Fylkesmannen skriver at når begge ovner er i drift vil krav til samlet energiutnyttelse være minimum 50%, og det må i tillatelsen påregnes krav om fremdriftsplan for økning av energiutnyttelsesgraden. EIERFORHOLD IVAR IKS og Lyse Neo AS eier med like deler til sammen 86% av aksjene i Forus Energigjenvinning 2 AS (FE 2). Øvrige aksjer eies av fire regionale interkommunale renovasjonsselskaper. Forus Energigjenvinning KS (FE KS) som driver det nåværende anlegget eies av IVAR IKS, Lyse Neo AS og Westco AS. Når omsøkt anlegg er driftsklart vil tillatelsen etter forurensningsloven til FE KS for eksisterende forbrenningslinje bli overført til FE 2 AS, som da vil være ansvarlig for driften av begge forbrenningslinjer. FYLKESMANNENS MERKNADER Fylkesmannen har en del merknader til saken og disse fremgår av vedlagte brev. Bl.a. tar Storting og Regjering sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75% i 2010 med en videre opptrapping til 80% basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Gjenvinning av avfall omfatter materialgjenvinning, biologisk behandling og avfallsforbrenning med energiutnyttelse. Dersom avfall utnyttes til energiformål og erstatter fossile energibærere, kan det oppnås to positive klimaeffekter. Det er derfor viktig å legge til rette for økt utnyttelse av energipotensialet i avfallet når dette er hensiktsmessig ut fra en miljø- og energivurdering. Med virkning fra gjelder forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall, bl.a. trevirke. Dette innebærer at større mengder trevirke vil gå til forbrenning og fører til behov for økt forbrenningskapasitet. Det er søkt om forbrenning av visse typer farlig avfall, bl.a. impregnert og overflatebehandlet trevirke. Fylkesmannen vil behandle denne delen av søknaden med delegert myndighet fra Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF). Del av søknaden som gjelder forbrenning av smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste vil bli behandlet i samråd med respektive fagmyndigheter. Side 3 av 6

4 Søknaden vil bli behandlet etter reglene i Forurensningsforskriften kapittel 36 Behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden er kunngjort i Sandnesposten og Stavanger Aftenblad og søknaden er utlagt til offentlig ettersyn. Fylkesmannen har bedt Sandnes kommune innhente uttalelser fra egne organer samt å gi opplysninger om lokale forhold som kommunen mener mangler eller er utilstrekkelig beskrevet i søknaden, og som det bør tas hensyn til ved avgjørelsen. OPPLYSNINGER OG UTTALELSER TIL SAKEN Omsøkt anlegg ligger innenfor område som er omfattet av Reguleringsplan nr Spesialområde avfallsbehandling som ble utarbeidet i perioden og godkjent av bystyret i Sandnes Det er også utarbeidet en konsekvensutredning, datert mars Planene for utvidelse av Forbrenningsanlegget er dermed grundig behandlet og gjort kjent i forbindelse med behandlingen av reguleringsplanen. I Sandnes kommune er det kommunalteknisk sjef som er saksbehandler for saker som behandles i henhold til forurensningsloven med forskrifter. Større saker legges fram for Utvalg for tekniske saker for å få vedtatt kommunens uttalelse til saken, og det gjøres her. Interne uttalelser: Kommunalteknisk sjef har bedt om interne uttalelser fra Lura Bydelsutvalg, Kommuneoverlegen, Byplansjefen og Parksjefen. Lura bydelsutvalg har møte samme dag som denne saken til UTS trykkes slik at bydelsutvalgets vedtak/uttalelse vil bli sendt til Fylkesmannen separat. Lura bydelsutvalg gav følgende uttalelse til reguleringsplanen i brev av : Lura bydelsutvalg har ingen innvendinger mot den foreslåtte reguleringsplanen. Bydelsutvalget vil imidlertid poengtere viktigheten av at utslippene fra et fremtidig anlegg må holdes så lave som teknisk mulig, og at bestemmelser om dette må innarbeides i reguleringsvedtektene. Til dette kommenterte byplansjefen at søker har dokumentert i KU at utslippene i dag ligger langt under de tillatte grenser, og at utslipp selv med tredoblet kapasitet forventes å ligge under det tillatte for dagens anlegg. Utslippstillatelse for denne typen anlegg gis av fylkesmannen. Byplansjefen og parksjefen har gitt melding om at de ikke har kommentarer til søknaden. Kommuneoverlegen v/miljørettet helsevern har gitt følgende uttalelse: Uttalelse til Forus Energigjenvinning, ny ovn. Luftkvalitet: De maksimale bakkekonsentrasjonene må ikke overstige anbefalinger/grenseverdier til luftkvalitetskriterier fra KLIF. Spredningsberegninger er gjennomført. KLIF anbefaler at utslipp fra et anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50% av differansen mellom KLIF`s anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. Det forutsettes at disse anbefalinger blir fulgt. Støy: Det forutsettes at gjeldende grenseverdier for støy overholdes. Lukt: Luktutslipp må forebygges og unngås. Skadedyr: Det kreves et program for skadedyrbekjempelse. Side 4 av 6

5 KOMMUNALTEKNISK SJEFS KOMMENTARER TIL SAKEN Det er viktig for regionen å ha nok kapasitet til å behandle avfallet som oppstår. Utvidelsen av forbrenningsanlegget medfører 150 prosents økning i forbrenningskapasiteten på Forus. Det er positivt at anlegget får økt kapasitet og dermed kan brenne for eksempel behandlet og impregnert trevirke, smitteavfall, vinylbelegg samt matavfall m.v. fra internasjonal transport. Dette er avfallstyper som det ikke finnes gode nok behandlings- og utnyttelsesmuligheter for i regionen i dag. Det foregår en stor grad av kildesortering av avfallet i regionen, og det er viktig at materialgjenvinning prioriteres foran energigjenvinning. Det finnes i dag gode ordninger for materialgjenvinning av både plast, papp/papir og våtorganisk avfall, og materialgjenvinning har miljømessig forrang foran forbrenning. Fylkesmannen bør derfor kun unntaksvis tillate brenning av de nevnte avfallstypene, for eksempel når et mottaksanlegg har driftsstans eller kvaliteten er for dårlig for materialgjenvinning. Det bør ikke gis en generell tillatelse til brenning av disse avfallstypene. Når avfall skal forbrennes er det svært viktig å oppnå høyest mulig grad av energigjenvinning, og Fylkesmannen bør derfor stille krav om en plan for opptrapping av energigjenvinningsgraden. I følge EU`s nye avfallsdirektiv kreves det 65% energiutnyttelse for nye anlegg dersom anlegget skal kunne kalles energigjenvinningsanlegg. De to forbrenningsanleggene vil ha ulike konsesjoner på brenning av ulike avfallstyper. Det søkes nå tillatelse til brenning av et større spekter avfall med mer innhold av problematisk avfall enn det den gamle konsesjon for Forus Energigjenvinng KS tillater. Det skal være en felles mottakshall for avfallet, og det vil være viktig å kreve en beskrivelse av hvordan avfallsstrømmene til de to ovnene skal holdes atskilt. Når det gjelder forventede utslipp til luft, vann, støy og lukt er det i henhold til opplysninger i søknaden ikke fare for at befolkningen i nærområdet vil bli særlig berørt av tiltaket. Erfaringene med det ekisterende forbrenningsanlegget har vært gode, og og det er i stor grad de samme aktørene som står bak det nye anlegget. Sandnes kommune har ikke registrert lokale problemer som flyveavfall, vannforurensning eller klage over luftforurensning eller lukt som en følge av eksisterende forbrenningsanlegg. Reguleringsplanen for det nye anlegget er behandlet og godkjent slik at de ulike konsekvenser av anlegget allerede er blitt grundig behandlet og berørte parter har der fått anledning til å gi uttalelser til saken. Side 5 av 6

6 KONKLUSJON Utslippstillatelse for utvidelse av avfallsforbrenningsanlegget på Stokka i Sandnes anbefales. Forslag til VEDTAK: 1. Det er positivt at kapasiteten ved forbrenningsanlegget økes slik at flere avfallsfraksjoner nå kan bli forsvarlig ivaretatt. 2. Sandnes kommune anbefaler at Fylkesmannen i Rogaland gir tillatelse til ny forbrenningslinje ved avfallsforbrenningsanlegget på Stokka i Sandnes og ber Fylkesmannen om å ta inn følgende krav i utslippstillatelsen: Kommuneoverlegens uttalelse vedr. luftkvalitet, støy, lukt og program for skadedyrbekjempelse. Generell tillatelse til brenning av fraksjonene plast, papp/papir og våtorganisk bør ikke gis da dette kun bør tillates unntaksvis ved spesielle situasjoner. Det bør stilles krav om en plan for opptrapping av energigjenvinningsgraden til min. 65% energiutnyttelse innen en frist. Det må kreves en beskrivelse av hvordan avfallsstrømmene til de to ovnene skal holdes atskilt når mottakshallen er den samme for begge forbrenningslinjene. RÅDMANNEN I SANDNES, Per-Harald Nilsson Kommunaldirektør Odd Arne Vagle Kommunalteknisk sjef Vedlegg: 1.Brev fra Fylkesmannen i Rogaland datert Oversiktskart for beliggenhet Forus energigjenvinning 3.Situasjonsplan for forbrenningsanlegget Side 6 av 6