Verdal kommune Sakspapir

Transkript

1 Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om ny utslippstillatelse for Tromsdal Kalksteinsbrudd, Verdalskalk AS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand Arkivref: 2005/ /K24 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal kommunestyre /08 Rådmannens forslag til vedtak: Innherred samkommunestyre ber fylkesmannen vurdere følgende ved inngåelse av ny utslippstillatelse for Verdalkskalk AS ved Tromsdal kalksteinsbrudd: 1. Deling av utslippstillatelsen i to tidsintervall. En tillatelse før oppføring av nytt grovknuseanlegg og en ny utslippstillatelse etter at nytt anlegg er oppført. 2. Impulsstøy ved sprengning styres til bestemte tidsområder. 3. Boring og knusing styres til bestemte tidsområder hvor søn- og helligdager unntas. 4. Programmet for støyovervåkning gjennomgås. 5. Krav til sedimentasjonsbasseng med tilstrekkelig kapasitet for ved økt masseuttak. Krav til retningslinjer for drift av sedimentasjonsbasseng. 6. Vannprøveprogrammet gjennomgås og kvalitetssikres. Tiltak ved evt. lekkasjer fra Kvernhusbekken og Stormoengbekken vurderes også i forhold til samlet volum på sedimentasjonsbasseng. 7. Tiltak ved nedsatt skogskvalitet i nærområdet. 8. Tildekking av transport på offentlig veg 9. Beplanting av skjermingsvollen mellom fylkesvegen og bruddet. 10. De trafikale og sikkerhetsmessige forhold 11. Utbygging av gang- og sykkelveg langs Havnevegen. 12. Oppstart/videreføring av utredningsarbeidet for skinnegående transport Vedlegg: Søknad utslippstillatelse for Tromsdal kalksteinsbrudd Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen

2 Saksopplysninger: Verdalskalk AS har søkt om ny utslippstillatelse for utvidet drift i Tromsdalen kalksteinsbrudd med høringsfrist til fylkesmannen 15. mars. Verdal kommune har fått utsatt frist til 15. april for å kunne behandle uttalelsen i samkommunestyret. Fylkesmannen behandler søknad om utslippstillatelse etter kap. 36 i forurensningsforskriften Behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Kommunen har fått tilgang på de uttalelser som har kommet i forbindelse med høringen. ORIENTERING OM HISTORIKK OG PLANARBEID: I forbindelse med reguleringsplanarbeid for kalkbruddet i 2002 ble det laget følgende oppsummerning ang driften i bruddet:

3 Konsekvensutredning og reguleringsplan ble vedtatt i Ny reguleringsplan med bl.a. utvidelse nordover ble vedtatt 2007.

4 To reguleringsplanarbeider med tilhørende konsekvensutredninger er oppstartet. Den ene planen vil omhandle deponi for plassering av avdekningsmasser for utvidelse av dagens brudd. Den andre planen vil omhandle plassering av massekvaliteter som det for tiden ikke er avsetning for. Det ble i PUK- møtet vedtatt følgende: PUK anmoder administrasjonen om å starte arbeidet med en kommunedelplan i Tromsdalen. Igangsatte reguleringsplaner videreføres. Utslippstillatelsen Verdalskalk AS driver etter ble revidert og gjengis her:

5

6

7

8

9 Som det framgår av gjeldende utslippstillatelse er det klare begrensninger i forhold til driftstid til de forskjellige typer av arbeid i produksjonen og hvilke mengder av utslipp som tillates til luft og vann. SØKNADEN: Søknaden gjelder endret produksjonsvolum fra dagens utslippstillatelse på tonn til tonn med gradvis opptrapping fra eksisterende uttaksvolum på tonn/år. Det søkes om heldøgnlig drift 365 dager i året. Med en utslippstillatelse iflg. søknaden vil det ikke være begrensninger på når arbeidsoppgavene kan utføres på døgnet bare utslippene (støy, støv, vann) holder seg under de utslippskrav som settes. Dette gjelder knusing, sikting, opplasting og intern transport, boring, sprengning og transport av ferdigvare. Det framgår ikke av søknaden at det skal bygges nytt grovknuseverk. Iflg. søknaden vil arbeidsstokken med utvidet drift øke fra 18 til 30. Vurdering: Verdal kommunestyre har tidligere vedtatt at kalksteinsressursen skal utnyttes. Eksisterende og kommende oversiktsplaner: Gjennom planarbeid som er gjennomført er det bl.a. følgende bestemt: - Bruddet skal drives som dagbrudd (krav fra Bergmesteren). - Bruddet skal drives ned til en bunn på kote 100 Utslippstillatelsen vedgår ikke disse forhold, det samme gjelder virksomheten på Ørin eller Hylla. I forbindelse med planarbeidet ble det utarbeidet en konsekvensutredning med bl.a. vurdering av flora, fauna, landskap og kulturminner. I forbindelse med reguleringsplanen av 2003 ble det bestemt avbøtende tiltak for å redusere ulempene: Vegetert skjermingsvoll mellom bruddet og omlagt fylkesveg,

10 utvidelse av støyskjerm mot Tromsdalsgården, overflatevannet skal sedementeres før det slippes i elva, områder der det registreres at kalkstøvet gir uheldig virkninger på skogen skal det foretas gjødsling, kantskogen langs elva skal beholdes. Gjennom to reguleringsplaner er størrelsen på uttaksarealene bestemt. Siste utvidelse vedtatt i -07 ble gjort bl.a. for å gi plass for nytt knuseverk. Ved oppføring av et moderne og isolert anlegg med langt større avstand til Tromsdalsgården vil dette ha stor betydning for reduksjon av støy og støv. Dette forutsetter at produksjonen ved eksisterende grovknuseanlegg opphører eller reduseres betydelig. Argumentasjonen for planutvidelsen var bl.a. å gi plass for dette knuseverket. Kommunedelplan: Fra politisk nivå anmodes kommunen å starte opp planprosessen med ny kommunedelplan. Dette er et stort arbeid hvor bl.a. følgende parter må involveres sterkt: Verdalskalk, Norcem, Værdalsbruket, Statskog. Dette er langsiktige planer om evt. virksomhet en del fram i tid. Reguleringsplaner for massedeponi: For å kunne utvide bruddet ihht vedtatt reguleringsplaner må m³ overdekningsmasse fjernes. Deponiet bestemmes gjennom ny reguleringsplan. I flg. bedriften kan en ikke finne plass i bruddområdet for massekvaliteter som det pr. i dag ikke er etterspørsel etter. Også dette deponiet må avklares gjennom reguleringsplan. Ved sterk økning av uttak vil det bli økt behov for dette deponiet. Bedriften ser imidlertid for seg at restmaterialene skal kunne omsettes i markedet senere. Kommunedelplanen er en omfattende og kostbar plan som det kan ta tid å få utarbeidet. Reguleringsplanene for massedeponiene må derfor gå sin gang og utslippstillatelsen gis før kommunedelplanen foreligger. UTSLIPP: De viktigste forhold som skal avgjøres i utslippstillatelsen er: Støy, støy, utslipp til vann og transport. Disse forholdene skal vurderes i forhold til omgivelser og bruk av områdene. Nærområdet er brukt til mange friluftsaktiviteter og har mange bevaringsverdige kvaliteter. Dalen har en flora som pga kalkgrunnen er unik for N-Trøndelag, og har en stor tetthet av kultur-, forn- og naturminner. Dette er bl.a. dokumentert gjennom en omfattende konsekvensutredning i forbindelse med Nocems planer på slutten av 70- tallet. Støy: De største utfordringene til drift av kalkbruddet er knyttet til støy. I eksisterende utslippstillatelse er det satt begrensninger til støymengde i forhold til tidspunkt på døgnet og begrensning for når de ulike aktiviteter kan foregå.

11 Søknaden inneholder ingen begrensning for når på døgnet de ulike aktiviteter kan foregå. Dette vil i praksis si at aktiviteten kan foregå forutsatt at en holder seg under de støygrenser som er satt. Dette vil være uavhengig av tidspunkt på døgnet eller i forhold til helligdager osv. Gjennom støybegrensningene kan bedriften finne det formålstjenelig å etablere det annonserte knuseverket. En ber fylkesmannen vurdere om tidshorisonten for utslippstillatelsen skal deles i to: En utslippstillatelse som gjelder inntil nytt grovknuseanlegg er oppført og en ny utslippstillatelse når et nytt anlegg skal oppstartes. Impulsstøy skapes ved sprengning må styres til bestemte tidspunkt innen vanlig arbeidstid. Det må vurderes om boring og knusing skal begrenses til bestemte tidsperioder, og at søn- og helligdager skjermes av hensyn til friluftslivet. Bedriften bruker et konsulentfirma til kontroll av støynivået. Nærmeste nabo påstår at støygrensene i gjeldende utslippstillatelse systematisk og regelmessig blir brutt. Støyvollen mot Tromsdalsgården er opparbeid. Overvåkningsprogrammet for støy er svært viktig og må gjennomføres slik at det ikke er tvil om når støykravene evt. ikke overholdes. Utslipp til vann: Sedimentasjonsbasseng er ikke opparbeid etter eksisterende utslippstillatelse. Iflg. bedriften har dette ikke latt seg gjøre pga driftsopplegget. Vannprøver viser at nitrogeninnholdet er for høyt. Dette skyldes nok N-tilskudd fra sprengstoffet. Ved større uttak og økt bruk av sprengstoff vil også tilgangen på N tilta. Det bør derfor settes krav om bygging av sedimentasjonsbasseng med krav til bestemt utførelse tilpasset et større brudd med mer avrenning. Likeledes bør det gis retningslinjer til drift av sedimentasjonsbasseng. Det bør fortsatt være krav om vannprøvetaking og programmet for dette bør gjennomgås og kvalitetssikres. Ved utvidelse av uttaket kommer en nær Kvernhusbekken i nord. Stormoengbekken ved skytteranlegget påstås å komme underjordisk fra uttaksområdet. Det bør vurderes om det kan forekomme lekkasje fra disse bekkene etter at bruddet er utvidet. Lekkasje kan gi økt belastning på sedimentasjonsbassengene Utslipp til luft: Det er gjort en del støvdempende tiltak og dette vil fortsette i På slutten av -07 ble det montert anlegg for underspyling av vogntogene ved utkjøringen fra anlegget. Det klages på at skogen får skader pga kalkstøvet og at det støver av bilene.

12 Av eierne av Tromsdalgården påpekes det at nedstøvinga av deres nærmiljø har tiltatt de to siste årene. En ber fylkesmannen vurdere om det skal settes krav til skogstiltak og at transporten skal tildekkes. Skjermingsvollen mellom fylkesvegen og bruddområdet skal iflg. reguleringsplanen beplantes for å fylle funksjonen som skjerm mot innsyn og spredning av støv. Dette er ikke gjennomført. Transport: Økt uttak gir økt transport. Dette vil selvsagt ha trafikale og sikkerhetsmessige konsekvenser samt tiltakende støv- og støybelastning etter vegstrekningen til havna. Disse forhold må vurderes av vegmyndighetene sammen med fylkesmannen. Trafikken langs Havnevegen er i flere sammenhenger påpekt som meget farlig for de myke trafikkantene. Økt kalktransport forsterker behovet for utbygging av gang- og sykkelveg langs Havnevegen. Bedriften har over noe tid arbeidet med planer for skinnegående transport i tunnel og nedsenket kulvert. En har fått antydet at en slik løsning kan være regningssvarende når en evt. passerer en uttaksmengde på 2 mill. tonn. Med fordobling av utslippstillatelsen må det settes fart i dette utredningsprogrammet.