Innsamlerseminar høsten 2010.

Transkript

1 Innsamlerseminar høsten 2010.

2 Status i RENAS Meget GOD Ingen negative hendelser med våre medlemmer eller kontraktspartnere Fortsatt god økonomi

3 Status i RENAS Medlemskapsundersøkelse (våren 2010) Mange 5 ere Kontraktpartundersøkelsle Mange 5 ere og 6 ere Undersøkelsen ligger ute på

4 Status i RENAS RENAS var det første returselskapet som ble kontrollert av Klif Alle avvik er lukket godkjent av klif

5 Antall tilsluttende medlemmer pr i følge EE-registeret RENAS; 2646 (+203 siden årsskiftet) Elretur; 1161 (+25) Eurovironment; 318 (+11) Ragn-Sells Elektronikkretur;293 (+9)

6 Har h. i år har vært mye i media alle med en positiv vinkling; Bl.a.; Miljørapporten 2009 PCB kampanjen Lyspærer Ditt hjem er full av miljøgifter

7

8

9 Innsamlerseminar høsten Avfallsforskriften RENAS modellen Utfordringer

10 Importører og produsenters plikter Produsenten skal oppfylle sine forpliktelser gjennom medlemskap i et kollektivt eller individuelt finansiert returselskap godkjent av SFT Medlemmer i RENAS betaler miljøgebyr for nye produkter Miljøgebyret finansierer innsamling og behandling av EE-avfall RENAS rapporterer til EE-registeret/(SFT) på vegne av medlemmene

11 Returselskapets forpliktelser iht. forskriften 1.14 Returselskap skal hente og motta en andel av total innsamlet mengde EEavfall som tilsvarer medlemmenes andel av total varetilførsel i det samme geografiske området. Hente og mottaksplikten gjelder for hver produktgruppe. EE- registeret gir oss vår markedsandel 2 ganger pr. år pr. produktgruppe (utlagt av EE-registeret i mars september

12 Returselskapet forpliktesler iht. sertifiseringskravet i forskriften Landsbasis; 90 % for de siste 6 mnd. Landsbasis; 95 % for de siste 3 årene Produktgruppe; 50 % for de siste 6 mnd Produktgrupper; 75 % for de siste 3 årene Fylke; 40 % for de siste 6 mnd. Fylke; 60 % for de siste 3 årene

13 Økonomisk konsekvenser Samler en inn større mengder enn de en er pålagt iht. EE-regelverket - vil returselskapet få en kostnad som en ikke har dekning for. Samler en inn mindre mengder enn en er pålagt iht. EE-regelverket vil returselskapet tjene penger på manglede oppfyllelse av lovverket.

14 Returselskapets rett; Et returselskap har iht. EE-regelverket (tolkning gjort av Klif/MD) ikke plikt til å ta i mot mer EEavfall enn hva lovreguleringen pålegger de jfr. 1.14

15 RENAS modellen. Vi ønsker å fremstå på følgende måte; Enkelt Forutsigbart Rimelig En nylig gjennomført spørreundersøkelse (våren 2010)blant våre medlemmer og kontraktører (innsamlere og behandlingsanlegg )gir oss høy score på nettopp disse punktene

16 Inngåelse av nye innsamlingskontrakter næringselektroavfall RENAS har en dominerende markedsandel innenfor næringselektroprodukter Vi har i dag 158 innsamlere fordelt over hele landet, hvorav ca. halvparten er kommunale-/interkommunale selskaper Vi har nå i høst tilbudt alle kommunale - /interkommunale selskaper som ikke har avtale med oss Innsamleravtale på næringselektroavfall Alle har samme innsamlergodtgjørelse, med unntak av de i Finnmark fylke som i tillegg har et ekstra transporttillegg

17 Innsamlingskontrakt forbrukerelektroprodukter Lav årlig innsamlingsforpliktelse Landsdekkende innsamlingsordning Velge en innsamlingsløsning som ikke skaper problemer for vår kontraktspartner Kan jobbe med kontrakten gjennom hele året Unngå at RENAS innfører stopp i innsamlingen av bestemte produktgrupper eller alle grupper, som vil skape praktiske problemer for vår innsamler og avfallsbesitter

18 Følgende har ikke fått innsamlerkontrakt på forbrukerelektroprodukter De som er kommunale-/interkommunale avfallsselskap er ikke tilbydd kontrakt p.g.a. deres store volum som vi pr. dags dato ikke har inntektsdekning for å motta. Det kunne føre til innsamlingsstopp

19 Utfordringer

20 Problem oppstår; Når et returselskap forsøker å opptre taktisk i markedet, dvs. samler inn større avfallsmengder enn de selv er villige til å bære kostnader for I en slik situasjon legger de samtidig ut snubletråder for andre returselskaper Alt. at et returselskap bevisst samler inn mindre mengder enn hva de er forpliktet til iht. forskriften

21 Hva skaper kaoset i EE-bransjen? Et returselskap innfører innsamlingsstopp når en har oppnådd sine innsamlingsforpliktelser Iht. sertifiseringskravet? (sertifiseringskrav) Iht. innsamlingsforpliktelsene? (forskriftskrav) Eksempel; Høsten 2009 og våren/ høsten 2010

22 Hva resulterer kaoset i? Mottakspliktige(for eksempel. kommunen) får ikke sitt avfall hentet Frustrasjon oppstår hos kommunene/ avfallsbesittere Negativ medieomtale Et negativt inntrykk befester seg hos menigmann Innsamlet EE-mengder vil gå ned som følge av et uryddig inntrykk har befestet hos avfallsbesitter

23 Div. modeller er foreslått for å løse kaoset; 1) Clearinghouse 2) Et opplegg hvor alle returselskapene I løpet av ½ år henter sitt avfall i en kortere eller lengre tidsperiode hos avfallsbesitter, ved bruk av en aktørs merkede innsamlingsutstyr 3) overføre for mye innsamlet mengde fra 1. halvår til 2. halvår osv.

24 CLEARINGHOUSE-Konsept

25 Clearinghousekonsept - Innsamlet returselskap A B Returselskap A og B har på landsbasis/produktgruppe/fylke samlet inn så mye. 25

26 Clearinghousekonsept - Forpliktelse returselskap - + A Returselskap A og B har iht. avfallsforskriften krav på seg til å samle inn så mye EE-avfall på landsbasis/produktgruppe/fylke som medlemsmassen tilsier B 26

27 Clearinghousekonsept - Oppfyllelse returselskap C A Returselskap B oppfyller sine forpliktelser iht. avfallsforskriften ved å kjøpe mengder fra returselskap A. Alternativet til clearinghouse var å forsøke å få tak i mengder ute hos avfallsbesitter C B 27

28 Konsekvens av Clearinghouse Alle returselskap vil alltid oppfylle sine forpliktelser iht. avfallsforskriften på innsamlet mengde på landsbasis/produktgruppe/fylke, uavhengig av hvor lite som samles inn. 28

29 Konklusjon - oppsummering Innsamlet mengde EE-avfall vil gå ned Eks; Dagens hendelser bekrefter dette Service overfor avfallsbesitter vil bli redusert. MD/Klif må ta standpunkt til om de ønsker en slik utvikling. Vil KT akseptere prissamarbeid og markedsdeling mellom konkurrerende returselskap? 29

30 Opplegg hvor alle returselskapene er ute hos en og samme avfallsbesitter å henter sin andel for henholdsvis 1. halvår til 2. halvår Vi tror at et slikt opplegg vil bli svært byråkratisk Hvem skal kontrollere at et returselskap oppgir sannferdig mengde for sin henteplikt? Henteplikten ut fra ens markedsandel er ikke knyttet opp til kun å være kommunale /interkommunale oppsamlingssteder. Vil et returselskap være villig til å benytte konkurrentens merkede oppsamlingsutstyr? Denne modellen vil ikke kunne fungere 30

31 Returselskapet overfører overskytende volum fra 1. til 2. halvår : Returselskaper sender ut beskjed om innsamlerstopp før innsamlingsforpliktelsene er gjort kjent. Svært offensivt. Tøyer lovverket. Brudd på lovverket? Overnevnte holdninger viser ingen forståelse for de utfordringen en påfører avfallsbesitter. Overnevnte modell vil føre til at innsamlet mengde EE-avfall vil gå ned på sikt

32 Myndighetsregulering/oppfølging Dagens myndighetsregulering er ok. Men vi skulle ønske at myndighetene gir sitt eget lovverk en bedre og en mer konsekvent oppfølging. Grove avvik fra avfallsforskriften må få konsekvenser. En forskriften uten konsekvenser er en veileder. En veiledere på viktig samfunnsområder gir ikke gode resultater.

33 Returselskapene må vise større ansvar Det må forventes at alle (returselskapene og kommunene)tilstreber å etterleve gjeldende lovregulering (avfallsforskriften og konkurranselovgivningen), fremfor å forsøke å være kreativ iht. lovreguleringene. Det må forventes at alle returselskapene tenker langsiktig og forutsigbart til beste for alle berørte parter i verdikjeden. Det bør forventes at det vises samfunnsansvar mot lovreguleringen og dens intensjon. Det kan ikke være myndighetens oppgave å regulere dumskap og taktikkeri, eller manglende vilje til å ta et konstruktivt samfunnsansvar