Høringsnotat av forslag til endring av avfallsforskriften kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall)

Transkript

1 Høringsnotat av forslag til endring av avfallsforskriften kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall) 1 Sammendrag Innledning Høringsinnspill Bransjeavtalen Virkeområde WEEE-relevante endringer Nye unntak fra virkeområdet Produktgrupper WEEE-relevante endringer Nye produktgrupper fra Formål WEEE-relevante endringer Definisjoner WEEE-relevante endringer Nye definisjoner av utenlandsk produsent og representant Nye definisjoner fra rammedirektivet Ny definisjon av EE-produkter til profesjonell bruk Andre endringer Endring av tittel på kapittel 1, henvisning til avfallsdefinisjonen og presisering av definisjon av behandler Plikter for forhandler WEEE-relevante endringer Utvidede plikter til store forhandlere av EE-produkter Utvidede plikter ved netthandel eller annet salg utenfor butikklokale til et annet EØSland Andre endringer

2 8.2.1 Utvidede plikter til retur av EE-avfall ved netthandel mv. i Norge Utvidede plikter for forhandlere til å forhindre tyveri av EE-avfall, og spesielt sikre enheter med minne Om organisering av henting av EE-avfall fra forhandler Utvidede plikter for kommunen Andre endringer Utvidede plikter for kommunene til å forhindre tyveri av EE-avfall, og da spesielt sikre enheter med minne Om organisering av henting av EE-avfall fra kommunene Utvidete plikter for produsent WEEE-relevante endringer Merking av EE-produkter og informasjon for å fremme miljømessig forsvarlig behandling Representant for utenlandsk produsent som nytt pliktsubjekt Representant for utenlandsk forhandler som selger EE-produkter til Norge ved netthandel mv. som nytt pliktsubjekt Plikt for produsent og representant til registrering på EE-registeret sin nettside Andre endringer Justering og tydeliggjøring av plikter og rettigheter til produsenter Utvidete plikter for returselskap WEEE-relevante endringer Returselskapets plikt til å sørge for forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall Returselskapets krav til gjenvinningsandeler Returselskapets krav til avfallsregnskap Returselskapets plikt til å rapportere Returselskapets informasjonsplikt Andre endringer Tydeligere plikter til likebehandling overfor produsenter Returselskapets plikt til henting og mottak av EE-avfall Returselskapenes innsamlingsforpliktelse og etterregulering Koordinering av innsamlingen mellom returselskapene i områder av landet med lav befolkningstetthet Ny rapporteringsplikt ved koordinering av innsamlingen Nødhenting av EE-avfall Nye krav til returselskapene om revisorgodkjenning, revisorkontroll og rapporteringsplikt

3 Nytt krav til oppbevaringsutstyr og låsbare enheter Returselskapenes plikt til å sørge for forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall Returselskapenes krav til avfallsregnskap Endringer i sertifiseringsordningen Plikter for behandlere WEEE-relevante endringer Plikter til behandlere om forsvarlig behandling mv Plikt til å holde regnskap for første behandler med tillatelse Andre endringer Plikt til tilstrekkelig kompetanse til behandling Plikter ved grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter Utvidede oppgaver til EE-registeret WEEE-relevante endringer Nye rapporter fra representanter for utenlandske produsenter og utenlandske netthandlere Online registrering og tilgang for produsenter og representanter for utenlandske produsenter og utenlandske netthandlere Ny registrering og rapportering fra returselskap av innsamlingspunkt Utvidet plikt til informasjon og lenker til andre EØS produsentregistre Avsluttende bestemmelser Andre endringer Forhold til kapittel 11 om farlig avfall og produktforskriften Varslede endringer i WEEE 2 fra EU-kommisjonen

4 1 Sammendrag I dette sammendraget oppsummerer vi de viktigste endringene Miljødirektoratet foreslår i avfallsforskriften kapittel 1. Dette omfatter både nye krav i EUs reviderte WEEE-direktiv 2012/19/EF (WEEE 2) og krav vi vurderer som nødvendige for å sikre et stabilt innsamlingssystem for EE-avfall over hele landet. Det reviderte direktivet og vårt forslag til norske endringer har som formål å sikre forsvarlig håndtering av de farlige stoffene i avfallet, øke gjenvinningen av verdifulle materialer i EEavfallet og bidra til en stabil innsamling av EE-avfall over hele landet. Endringene skal også bidra til å fremme ombruk av velfungerende EE-produkter og hindre ulovlig eksport av EE-avfall til utviklingsland. EE-avfall er i dagens regelverk inndelt i 12 produktgrupper. Fra 2018 vil dette bli redusert til 8 grupper. Med unntak av to særnorske produktgrupper, vil gruppene være som i WEEE 2. Miljødirektoratet foreslår som følge av WEEE 2 at det blir stilt konkrete krav til forsvarlig behandling av EE-avfall til alle behandlere av EE-avfall i avfallsforskriften kapittel 1. I dag er det kun returselskapene for EE-avfall som har krav til behandling etter kapittel 1. De nye kravene omfatter også virksomheter som driver med forberedelse til ombruk. De nye pliktene vil ikke frata returselskapene sine plikter til å sikre forsvarlig behandling. For å gjennomføre det reviderte direktivet i norsk rett foreslår Miljødirektoratet å tydeliggjøre krav til at returselskap må holde regnskap over vektmengder EE-avfall. WEEE 2 stiller krav til kontroll og regnskap over mengder EE-avfall som samles inn fra hvert enkelt innsamlingspunkt. Vi foreslår derfor å forskriftsfeste krav om avfallsregnskap for EE-avfallet gjennom hele behandlingskjeden fra innsamlingspunkt og for alle behandlingsanlegg frem til endelig gjenvinning eller sluttbehandling. Tidligere har krav til regnskap kun vært beskrevet i krav til sertifisering. Det vil bidra til økt sikkerhet for forsvarlig behandling av EE-avfall og være en forenkling av regelverket. Det foreslås endringer av rapporteringskrav i tråd med endringene i krav til regnskap. Et tilsvarende krav til regnskap for EE-avfall gjelder også for behandlere med tillatelse etter forurensningsloven som tar imot EE-avfall, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i 1-22 tredje ledd eller som eksporterer EE-avfall. Dette kravet vil også omfatte EE-avfall som ikke er samlet inn gjennom returordningen. Vi foreslår også en plikt til årlig rapportering av innsamlede og behandlede mengder EE-avfall for de samme behandlerne. Både returselskap og behandlingsanlegg får krav om at datagrunnlag og andre bilag for avfallsregnskapet skal kunne dokumenteres. Det reviderte WEEE direktivet stiller nye krav til testing og dokumentasjon av brukte EE-produkter ved grensekryssende forsendelser. De nye kravene skal sikre at ikke EE-avfall eksporteres under dekke av å være brukte produkter. Miljødirektoratet foreslår i tråd med krav i WEEE 2 nye krav til testing i form av funksjonstesting og vurdering av innholdet av farlige stoffer i de brukte produktene, før en grensekryssende forsendelse kan finne sted. Testingen skal dokumenteres, og produktene må ha tilstrekkelig emballasje. Dersom kravene ikke er oppfylt, kan det medføre at forsendelsen anses som en avfallsforsendelse. Miljødirektoratet foreslår, i tråd med det reviderte WEEE direktivet, nye plikter for representant for utenlandske forhandler som selger direkte til norske private husholdninger ved netthandel eller lignende. På samme måte foreslår Miljødirektoratet nye plikter for norske netthandlere som selger 4

5 direkte til husholdninger og andre i utlandet om å opprette en representant i det landet de selger til. Formålet med disse pliktene i direktivet er å få netthandlerne til å ta sin del av produsentansvaret. På lignende måte åpner WEEE 2 for at en utenlandsk produsent kan skaffe seg en representant i Norge som påtar seg forpliktelsene for alle som importerer den utenlandske produsentens produkter til Norge. Importørene vil da gå fri fra sine forpliktelser. Miljødirektoratet foreslår en tilsvarende åpning i avfallsforskriften kapittel 1. Miljødirektoratet foreslår endringer i pliktene til forhandlere som følge av WEEE 2. WEEE 2 innfører ny mottaksplikt for forhandlere. Tidligere var dette en særnorsk regel. I WEEE 2 foreslås det at forhandlere med salgsareal for EE-produkter på over 400 m 2 skal ta imot alle typer småelektronikk vederlagsfritt, uavhengig av om forhandler omsetter eller har omsatt disse produktene. Dette er en liten utvidelse av forhandlers plikt slik den er i Norge i dag. Det foreslås en plikt for produsenter og representanter til å registrere seg på EE-registeret sin nettside. Ved en slik registrering vil det gis tilgang til blant annet data om egen import, eksport og produksjon, og det vil i tillegg bli gitt mulighet til å korrigere egne data dersom de kan dokumenteres. Dette vil medføre behov for å bygge ut EE-registeret, samt noe mer administrativt arbeid. Som følge av direktivet foreslår også Miljødirektoratet nye og skjerpede krav til gjenvinningsandeler fra 2015, hvor kravene ligger i størrelsesorden 75 til 85 prosent for krav til gjenvinning for de ulike produktgruppene, og av dette skal i størrelsesorden 55 til 80 prosent forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes for de ulike produktgruppene. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra dagens krav. Forslaget inkluderer også skjerpede krav knyttet til regnskap og dokumentasjon som skal sikre at rapporterte gjenvinningsandeler er korrekte. Som følge av innføring av nye produktgrupper i direktivet fra 2018, blir det fra da av noen endringer av krav til gjenvinningsandeler. I tillegg til forslag til endringer som følge av endringer i WEEE-direktivet, foreslår Miljødirektoratet andre endringer for å få en bedre fungerende norsk returordning for EE-avfall. På grunn av utfordringer med returselskapenes innsamling av EE-avfall de senere årene, har Miljødirektoratet sett behov for å foreslå endringer i dagens kapittel 1 som skal gi en sikrere, mer effektiv, stabil og kostnadseffektiv innsamling av EE-avfall over hele landet. Større endringer inkluderer nye krav til innsamlingsforpliktelse, hvor det gjennomføres en etterregulering ved utløpet av hver innsamlingsperiode. For å sikre kontinuitet i innsamlingen og hindre utnyttelse av markedsmakt, foreslår vi et tak for hvor mye av overoppfylt innsamlingsforpliktelse returselskapene kan få godtgjort ved beregning av neste års innsamlingsforpliktelse. I tillegg foreslår vi at det beregnes rente på etterreguleringsleddet, for å unngå at regelverket skal stimulere til underinnsamling. En slik etterregulering vil bidra til mer rettferdig fordeling av kostnadene ved innsamling. Det vil gi returselskap større trygghet for at en eventuell overinnsamling av EE-avfall ikke medfører en økonomisk byrde og kan dermed bidra til stabile innsamlingsløsninger. Vi foreslår i tillegg at data som legges til grunn ved beregning av innsamlingsforpliktelsen, herunder etterreguleringsleddet, skal være gjennomgått av revisor, og at en slik årsrapport over innsamlede mengder rapporteres til EE-registeret. Vi mener dette vil være nødvendig for å få tilstrekkelig tillit til 5

6 tallene som ligger til grunn for etterreguleringen og innsamlingsforpliktelsen. Dette forslaget har allerede vært praktisert for innsamlingsårene 2012 og 2013 gjennom enkeltvedtak. Alle returselskap vil fortsatt ha plikt til å samle inn EE-avfall i hele landet, og vi foreslår å justere krav i sertifisering til et krav om at alle returselskap i utgangspunktet og som et minimum skal ha samlet inn EE-avfall i kommuner med færre enn 5000 innbyggere i løpet av de siste seks månedene. Forslaget skal bidra til å sikre innsamling fra kommuner der det er minst lønnsomt for returselskapene å hente avfallet, både på grunn av store transportkostnader og lave innsamlingsvolum. Det må samtidig understrekes at forskriftskravet til innsamling fortsatt er at et returselskap skal være i alle kommuner hvor deres medlemmers produkter har eller kan ha blitt omsatt, noe som i praksis vil innebære alle kommuner i landet. Sammen med etterregulering vil det bidra til en mer rettferdig fordeling av kostnader mellom returselskapene og mer sikker innsamling for kommuner og forhandlere. I tillegg tilrettelegger vi, gjennom de foreslåtte endringene i regelverket, i større grad for at returselskapene kan handle med EE-avfall og også samordne innsamling i deler av landet hvor dette er nødvendig for å sikre en stabil og landsdekkende innsamling. Det er konkurranselovgivningen som gir rammer for hva som er lovlig samarbeid. Miljødirektoratet ser det likevel som hensiktsmessig å foreslå en nærmere regulering av hvilke områder av landet hvor samarbeid anses nødvendig, og stille krav til hvordan slikt samarbeid skal gjennomføres. Som en ekstra sikkerhet for at vi i fremtiden skal få en forutsigbar henting av EE-avfall fra returselskapene over hele landet, foreslår Miljødirektoratet å innføre en mulighet for å kunne pålegge ett eller flere returselskap å hente EE-avfall. Det er aktuelt i særskilte tilfeller hvor EE-avfall blir stående uavhentet hos forhandler eller kommunalt mottak, og hvor det kan sannsynliggjøres at et eller flere returselskap ikke har oppfylt sin innsamlingsforpliktelse. Miljødirektoratet foreslår at returselskapene skal ha plikt til å ta imot EE-avfall vederlagsfritt fra virksomheter. Vi foreslår også tydeligere krav til når et returselskap kan forvente at en forhandler selv bringer EE-avfall til returselskapets innsamlingspunkt. Miljødirektoratet foreslår endringer i sertifiseringsordningen for returselskap. Erfaringer har vist at det ikke er alle typer krav som sertifiseringsordningen fungerer like godt for og at kravene til sertifisering delvis er vanskelig tilgjengelig. Miljødirektoratet foreslår derfor en forenkling av sertifiseringsordningen ved å redusere antall sertifiseringskrav og forenkle språket ved å fjerne unødvendige ord og gjentagelser. Miljødirektoratet foreslår at sertifiseringen fremover skal omfatte tre hovedområder, organisering av returselskapene, returselskapenes innsamling av EE-avfall i hele landet og returselskapenes kontroll med behandling av EE-avfall. Miljødirektoratet foreslår noen endringer av krav til forhandlere utover kravene som kommer som en følge av endringene i WEEE 2. For innenlandsk nettsalg foreslår vi å stille krav om vederlagsfri returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk, i tillegg til at informasjonsplikten utvides. Vi foreslår også skjerping av krav til oppbevaring av EE-avfall, både for forhandler og kommune, for å unngå skjemmende lagring av avfall. I tillegg foreslår vi å stille krav til at mottatt EE-avfall som inneholder minne som kan inneholde sensitive data skal oppbevares avlåst. Beholderen må ikke enkelt kunne fjernes med hensikt å stjele EE-avfall. 6

7 2 Innledning Dette høringsnotatet beskriver endringene som er foreslått i avfallsforskriften kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall). Vi viser til konsekvensvurderingen for en beskrivelse av nytte og kostnader ved forslagene. I begge dokumenter er det nye WEEE-direktivet (2012/19/EU) forkortet til WEEE 2, mens det gamle direktivet (2002/96/EU) er forkortet til WEEE 1. Høringsnotatet er strukturert etter hvem som er pålagt plikter etter regelverket, med egne kapitler om forhandlere, kommuner, produsenter, returselskap, behandlere, aktører som driver med grensekryssende forsendelse av brukte EEprodukter og EE-registret. Det innebærer at en del plikter som berører flere aktører vil bli gjentatt gjennom dokumentet. Det kan gjøre notatet mindre lesbart, men vi tror likevel det vil gjøre det enklere for alle aktører å finne de endringer som berører dem selv. I hvert tilfelle har vi delt omtalen avhengig av om det er endringer som kommer som følge av WEEE 2, hvor Norge er forpliktet etter EØS-avtalen til å gjennomføre regelverket i norsk rett, og andre endringer som tar utgangspunkt i norske behov for endringer av retursystemet. I fotnoter viser vi til hvor i forskriften de relevante bestemmelsene finnes. Deler av WEEE 2 regulerer EE-produkter. Disse bestemmelsene er allerede tatt inn i produktforskriften etter gjennomført høring. 2.1 Høringsinnspill De foreslåtte endringene i avfallsforskriften kapittel 1 som følge av nye krav i WEEE 2 og våre særnorske forslag er omfattende. Vi fremhever enkelte forslag hvor vi særlig ber om innspill gjennom høringen, fordi forslagene kan ha store konsekvenser, er prinsipielt viktige eller er en vesentlig endring av dagens regelverk. Det gjelder i første rekke forslag om: nye produktgrupper, og særlig de to siste særnorske produktgruppene 1 utvidede plikter til retur av EE-avfall ved netthandel eller annet salg utenfor butikklokale i Norge 2 plikter for forhandlere, kommuner og returselskap til sikker oppbevaring av enheter med minne som kan inneholde sensitive data 3 plikt for returselskap til å tilby vederlagsfri levering av EE-avfall for virksomheter 4 nytt krav til returselskapene om revisorgodkjenning og revisorkontroll 5 returselskapenes plikt til henting og mottak av EE-avfall, inkludert krav om at forhandler må levere EE-avfall til mottak innen rimelig avstand a , 1-8 og a 7

8 etterregulering 7 mulighet for å pålegge returselskap nødhenting 8 endringer i sertifiseringsorganenes avvikshåndtering 9 endring i sertifiseringskrav, med krav om innsamling i alle kommuner med mindre enn 5000 innbyggere i løpet av en periode på seks måneder 10 nytt sertifiseringskrav til oppnåelse av innsamlingsforpliktelsen i regioner 11 3 Bransjeavtalen Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet om å vurdere behov for endringer i bransjeavtalen om reduksjon, innsamling og behandling av avfall fra elektriske og elektroniske produkter, som ble inngått i 1998 mellom daværende Miljøverndepartementet og EE-bransjen, representert ved bransjeforeningene for EE-produkter. Avtalen medførte etablering av to av dagens returselskap. Det er senere etablert og godkjent ytterligere tre returselskap, og disse er ikke omfattet av bestemmelsene i bransjeavtalen. Bransjeavtalen har dermed mistet mye av den funksjon den var tiltenkt, og de mest vesentlige bestemmelsene i bransjeavtalen er ivaretatt i avfallsforskriften. Miljødirektoratet anbefaler derfor at bransjeavtalen avvikles. Da avtalen ble inngått var dette et nytt regelverk, og det var viktig å involvere bransjen. I dag er dette et veletablert produsentansvar, og vi ser ikke et tilsvarende behov for en bransjeavtale. Et alternativt er å reforhandle avtalen, slik at den omfatter alle returselskapene. En mulig risiko er at det kan komme nye returselskap, som i tilfelle vil stå utenfor en reforhandlet avtale. Miljødirektoratet har vurdert om det er krav i bransjeavtalen som bør forskriftsfestes for å sikre at de omfatter alle returselskap. Enkelte av endringene vi foreslår i forskriften erstatter krav i bransjeavtalen. Det omfatter krav til returselskapenes innsamlingsforpliktelse 12 og forebyggelse av miljøproblemer fra EE-avfall 13. Bransjeavtalens punkt om at returselskapene skal, så langt det er hensiktsmessig, samordne aktiviteter for å sikre en god og effektiv oppfyllelse av avtalen er dekket av endringer om innsamlingsforpliktelse 14. Her har vi forslag til krav som er tilpasset både kjøp og salg av EE-avfall og til hensiktsmessig samordning mellom returselskapene. Mål om innsamlingsgraden er ikke tatt inn i forskriften. EU-kommisjonen skal etablere en felles kalkulasjonsmetode for generert mengde EE-avfall og vi ser det som hensiktsmessig å avvente dette arbeidet. I tillegg er det andre krav i avfallsforskriften kapittel 1 som har til formål å sikre mest mulig innsamling. Alle returselskap har et krav om å samle inn den andelen EE-avfall som tilsvarer andelen EE-produkter som deres medlemmer setter på markedet. Som beskrevet lenger ned foreslår vi nå å forskriftsfeste og vedlegg vedlegg 2 del B 10 vedlegg 2 del C punkt vedlegg 2 del C punkt og produktforskriften 2a

9 etterregulering av de innsamlede mengdene, og at rapportering av disse mengder skal revisorgodkjennes. 4 Virkeområde 4.1 WEEE-relevante endringer Nye unntak fra virkeområdet WEEE 2 vil fra 2018 få et åpent virkeområde, mer i tråd med det virkeområdet vi allerede har i Norge. Med åpent virkeområde menes at alle EE-produkter er omfattet av krav i direktivet, dersom det ikke er gitt særskilte unntak. Samtidig vil unntakene i direktivet være flere og betydelig mer omfattende enn i Norge. Den største forskjellen mellom direktivets virkeområde og det norske virkeområdet gjelder større industrielt utstyr. WEEE 2 unntar større industrielt utstyr, men Miljødirektoratet foreslår at dette utstyret fortsatt skal være omfattet av det norske EE-regelverket. Dette fordi vi ser det som viktig å sikre at også dette EE-avfallet tas hånd om på en god måte, i tillegg til at vi allerede har en velfungerende returordning for slikt utstyr. Som følge av endringer i WEEE 2 15, foreslår Miljødirektoratet noen mindre endringer av virkeområdet 16. Under oppsummeres forslag til unntak fra virkeområdet i vårt utkast til forskrift: militært utstyr som det er nødvendig å unnta på grunn av rikets sikkerhet og som utelukkende brukes for militært formål EE-produkter som veier mindre enn 1 gram, ikke har egen strømkilde, ikke inneholder farlige stoffer og som skal festes permanent til et annet produkt som ikke er EE-produkt utstyr som blir sendt ut i rommet medisinsk utstyr som er definert i forskrift 15. desember 2005 nr om medisinsk utstyr, og som må forventes å være infisert ved kassering. Unntaket knyttet til EE-produkter som veier mindre enn 1 gram er bare delvis en gjennomføring av unntak i direktivet 17. Direktivet unntar fra regelverket alle EE-produkt som er spesielt designet og installert som en del av et annet produkt som ikke er omfattet av direktivet, og som kun kan oppfylle sin funksjon ved å være en del av dette produktet. Vårt forslag er å unnta kun produkter som veier under 1 gram, som ikke inneholder farlige stoffer og som i tillegg skal festes permanent til et annet produkt som ikke er EE-produkt. De viktigste produktene som vil bli omfattet av dette unntaket er Rfid 18 -brikker. Vi foreslår denne vektgrensen for unntak for slike produkt, fordi kostnadene ved å sikre innsamling av slike kasserte produkt vil være uforholdsmessig stor i forhold til miljønytten. Unntaket i WEEE 2 19 er mye bredere og omfatter alle EE-produkter som er integrert i produkter som ikke omfattes av EE-regelverket, og som kun kan oppfylle sin funksjon som del av dette produktet. Miljødirektoratet ønsker fortsatt å beholde et virkeområde i Norge som er videre enn virkeområdet i direktivet, da de integrerte produktene allerede blir samlet inn i det etablerte norske systemet og de 15 WEEE 2, artikkel WEEE 2, artikkel 2 punkt 3 bokstav b 18 Radio Frequency Identification, små elektroniske brikker som kan lagre og motta/sende data 19 WEEE 2, artikkel 2 punkt 3 bokstav b 9

10 på lik linje med andre EE-produkter kan inneholde miljøfarlige stoffer. Vi foreslår derfor ikke å ta med dette unntaket i sin helhet i forskriften. Direktivet unntar også glødepærer fra virkeområdet. Vi foreslår at det norske EE-regelverket fortsatt skal omfatte glødepærer, da dette er et etablert system og vi ikke ser gode grunner til å endre det. 5 Produktgrupper 5.1 WEEE-relevante endringer Nye produktgrupper fra 2018 Fra 15. august 2018 vil virkeområdet til WEEE 2 utvides til å omfatte alle EE-produkter som ikke spesifikt er unntatt. Samtidig endres produktgruppene og det kommer nye, men færre, produktgrupper 20. Vi foreslår å beholde dagens produktgrupper og undergrupper frem til 15. august Fra denne dato foreslår vi at de nye produktgruppene fra WEEE 2 trer i kraft. Den nye inndelingen i produktgrupper i WEEE 2 gjenspeiler i større grad hvordan de kasserte EE-produktene sorteres ved innsamling. En reduksjon av antall produktgrupper og bortfall av undergrupper vil føre til at inndelingen i produktgruppene i mindre grad vil gjenspeile kostnadene ved behandling av enkelte produkter som er ekstra dyre å behandle. I tillegg til de produktgruppene som ligger i WEEE 2 foreslår vi å opprette to produktgrupper for "Stort industrielt utstyr" og "Store kabler". Disse produktgruppene vil dekke de produktene som ikke naturlig faller inn under direktivets virkeområde. Det samlede antallet produktgrupper blir redusert betraktelig fra dagens produktgrupper. Vi foreslår samtidig å oppheve inndelingen i undergrupper fra Vår erfaring med undergrupper er at fordelingen av kostnader mellom returselskapene likevel ikke blir korrekt i forhold til forpliktelsene som de ulike returselskapene har. For å gjøre forskriften enklere å forstå og redusere antall vedlegg, foreslår vi å ta inn produktgruppene som en egen paragraf under innledende bestemmelser i kapittel Formål 6.1 WEEE-relevante endringer Miljødirektoratet foreslår å justere formålet i forskriften 22, slik at også reduksjon av helseproblemer blir en del av formålet med regelverket. Samtidig viser WEEE 2 til at forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av avfallet skal prioriteres, og vi foreslår at dette kommer tydelig frem i formålsbestemmelsen. I tillegg foreslår vi at det fremgår av formålsbestemmelsen at det er et formål med regelverket å bidra til å effektivisere bruk av ressurser og minimere avfallsmengden. 20 WEEE 2, Annex III a , jf. WEEE 2 artikkel 1 10

11 7 Definisjoner 7.1 WEEE-relevante endringer Nye definisjoner av utenlandsk produsent og representant WEEE 2 har utvidet definisjonen av produsent slik at den også inkluderer de som driver med netthandel, postordresalg eller lignende fra et EØS-land eller et tredjeland direkte til husholdninger eller andre i et annet EØS-land. Miljødirektoratet foreslår å opprettholde den norske definisjonen av produsent, som ikke omfatter aktører som driver med netthandel, postordresalg eller lignende direkte til private husholdninger eller andre. Disse er i stedet, som tidligere, omfattet av den norske definisjonen av forhandler 23 og en foreslått ny definisjon av utenlandsk forhandler 24 i forskriften. I Norge er det satt ulike plikter til produsenter og til forhandlere, og vi anser det som mest hensiktsmessig å videreføre dette skillet. Miljødirektoratet foreslår i tillegg å definere representant og utenlandsk produsent 25. En representant kan få plikt til å ivareta de samme plikter som en norsk produsent i to ulike situasjoner, påta seg plikter for norske importører på vegne av en utenlandsk produsent som frivillig velger en slik ordning, eller påta seg plikter på vegne av en nettforhandler fra et annet land som er forpliktet til å utpeke en slik representant. Vi omtaler endringene knyttet til representant under omtalen av plikter til de enkelte aktørene i EE-systemet Nye definisjoner fra rammedirektivet WEEE 2 26 innfører nye definisjoner i tråd med tilsvarende definisjoner i rammedirektivet om avfall 27. Disse tas inn i det norske regelverket 28. Begrepet innsamling vil også omfatte lagring som skjer som en del av innsamling, mens lagring som skjer etter innsamling, i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling, omfattes av behandlingsbegrepet. Begrepet gjenvinning inkluderer blant annet materialgjenvinning, energigjenvinning og forberedelse til ombruk. WEEE 2 stiller nye krav for å øke andelen EE-avfall som går til forberedelse til ombruk. Det er derfor hensiktsmessig med en definisjon som tydeliggjør at forberedelse til ombruk er en form for gjenvinning, hvor EE-avfall opphører å være avfall og kan ombrukes til sitt opprinnelige formål Ny definisjon av EE-produkter til profesjonell bruk I forbindelse med gjennomføring av nye krav til grensekryssende forsendelser av brukte produkter 29, foreslår vi en definisjon av EE-produkter til profesjonell bruk 30. EE-produkter til profesjonell bruk er ikke definert i WEEE 2, men begrepet er så sentralt i unntakene fra enkelte krav til testing av brukte EE-produkter at vi ser et behov for å definere begrepet. Den foreslåtte definisjon er direkte basert på et utkast til definisjon under Baselkonvensjonen bokstav k bokstav l bokstav o og n 26 WEEE 2, artikkel 3 punkt /98/EC bokstav f, g, h, i og j 29 WEEE 2, artikkel 23 punkt 2 og Annex VI bokstav e 11

12 7.2 Andre endringer Endring av tittel på kapittel 1, henvisning til avfallsdefinisjonen og presisering av definisjon av behandler Miljødirektoratet foreslår å endre tittelen på avfallsforskriften kapittel 1 fra "Kasserte elektriske og elektroniske produkter" til "Elektrisk og elektronisk avfall", forkortet til EE-avfall. Den foreslåtte begrepsbruken er mer i tråd med dagens praksis. Som en følge av dette er begrepet "EE-produkt" flere steder i forskriften erstattet med "EE-avfall". I definisjonen av EE-avfall henvises det tydeligere til definisjonen av avfall i forurensningsloven 27. Miljødirektoratet foreslår å definere behandler 31 som enhver virksomhet som driver med behandling av EE-avfall, herunder forberedelse til ombruk. Plikter til behandlere vil kun omfatte virksomheter som behandler EE-avfall og ikke privatpersoner. 8 Plikter for forhandler 8.1 WEEE-relevante endringer Utvidede plikter til store forhandlere av EE-produkter For å øke innsamlingen av småelektronikk stiller WEEE 2 32 krav til at alle forhandlere med et salgsareal over 400 m 2 for EE-produkter skal ta i mot alle typer småelektronikk vederlagsfritt, uavhengig om forhandler omsetter eller tidligere har omsatt disse produktene. Dette vil innebære en endring av norsk regelverk fordi denne plikten går noe lenger enn dagens norske plikt for forhandlere til å ta imot EE-avfall. Småelektronikk er her avgrenset til produkter som er mindre enn 25 cm. Av hensyn til arbeidsmiljø åpner WEEE 2 33 for at forhandler kan nekte å ta imot ødelagt EE-avfall som kan medføre helserisiko for personell, for eksempel knuste lyskilder som inneholder kvikksølv. Miljødirektoratet foreslår en tilsvarende regel i den norske forskriften 34. Ødelagt EE-avfall som en forhandler eventuelt nekter å ta imot på grunn av helserisiko, kan i stedet leveres til et kommunalt mottak. Slike mottak er tilrettelagt for å håndtere farlig avfall, blant annet ved at personell har kompetanse til å håndtere slikt avfall på en forsvarlig måte Utvidede plikter ved netthandel eller annet salg utenfor butikklokale til et annet EØS-land For å sikre finansiering av avfallshåndtering av produkter som er solgt til et annet EØS-land direkte via netthandel, postordresalg eller lignende, stiller WEEE 2 35 krav til at slike forhandlere skal ha en representant i det landet de selger til. Miljødirektoratet foreslår at norske forhandlere som selger EEprodukter til andre EØS-land ved netthandel mv. direkte til private husholdninger og andre, får en ny plikt til å utpeke en representant i de EØS-land de selger til 36. Representanten får ansvaret for å bokstav q 32 WEEE 2, artikkel 5 punkt 2 bokstav c 33 WEEE 2, artikkel 5 punkt 2 bokstav e WEEE 2, artikkel 16 punkt 1 andre ledd og artikkel 17 punkt a 12

13 oppfylle regelverket i mottakerlandet for de produktene som den norske forhandleren har solgt til det aktuelle EØS-landet. Utpeking av representant skal gjøres ved skriftlig erklæring. De foreslåtte endringene medfører at tilsvarende plikter til eksportør i den eksisterende forskriften foreslås opphevet. 8.2 Andre endringer Utvidede plikter til retur av EE-avfall ved netthandel mv. i Norge Netthandel, postordresalg eller lignende salg har en stadig økende andel av markedet for salg av EEprodukter. Netthandlere omsetter et bredt spekter av EE-produkter, fra mobiltelefoner til kjøleskap. Samtidig har netthandlere i Norge få mottakssteder for EE-avfall. Med dagens regelverk må forbruker, dersom de ønsker å benytte seg av retur av EE-avfall til en netthandler, dekke utgifter ved forsendelse selv. Få forbrukere benytter seg av denne muligheten. Miljødirektoratet foreslår å innføre krav til netthandlere 37 og de som driver med postordresalg mv. om å tilby vederlagsfri returtjeneste for retur av tilsvarende kassert produkt ved hvert salg av småelektronikk. Småelektronikk er ikke definert, men vil i praksis inkludere mindre EE-produkter på opptil 25 cm, som enkelt kan returneres i posten når de kasseres. For slik retur kan posttjenester benyttes, så lenge returen er vederlagsfri for forbruker. Dette kan gjøres ved å legge ved ferdigfrankerte konvolutter eller esker, ved nettsalg av EE-produkter. Det er bare de ferdigfrankerte konvolutter eller esker som faktisk blir brukt som vil medføre kostnader for forhandler. Miljødirektoratet foreslår samtidig å utvide netthandlere og lignende aktører sin informasjonsplikt, slik at de tilsvarer de plikter som gjelder for forhandlere med butikklokale 38. Vi ønsker at dette skal bidra til at flere velger å levere inn EE-avfall, samtidig som det kan bidra til at byrden med mottak av EE-avfall fordeles bedre mellom forhandlere med butikklokale og netthandlere Utvidede plikter for forhandlere til å forhindre tyveri av EE-avfall, og spesielt sikre enheter med minne Gjennom de siste årene har vi erfart økende problem med tyveri av EE-avfall fra forhandlere og kommunale mottak. Dette kan både medføre forsøpling og økt fare for forurensning. Miljødirektoratet foreslår en presisering om at tyveri skal forhindres 39. Hva som er tilstrekkelig tiltak for å forhindre tyveri vil variere fra forhandler til forhandler. Viktige vurderinger vil blant annet være om avfallet har positiv verdi og dermed er utsatt for tyveri og om området hvor forhandler er etablert er særlig utsatt for tyveri. I slike tilfeller må forhandler vurdere tiltak som for eksempel å motta og oppbevare EE-avfallet på avlåste områder. I tillegg inneholder en økende andel av forbrukerelektronikk persondata og annen sensitiv informasjon, for eksempel datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett. Ved tyveri kan slike data komme på avveie. Dersom publikum ikke har tillit til at returordningen sikrer denne informasjonen på en god måte når enheter leveres inn til forhandler eller kommunalt mottak, kan dette redusere mengden EE-avfall som leveres inn. For å sikre at EE-avfall som kan inneholde sensitive data ikke kommer på avveie, foreslår Miljødirektoratet å stille krav i forskriften til både forhandler og

14 kommune om at de skal oppbevare EE-avfall som kan inneholde sensitive data avlåst 40. Beholderen må ikke enkelt kunne fjernes med hensikt å stjele EE-avfall. Dette er en innskjerping og konkretisering av dagens krav til forsvarlig oppbevaring. Vi mener en slik endring vil bidra til å øke publikums tillit til at deres kasserte enheter blir behandlet på en trygg måte, og vil kunne bidra til økt innsamling av spesielt småelektronikk. På samme måte tydeliggjør vi i forskriften at oppbevaring skal skje på en slik måte at mulighet for ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter ikke reduseres Om organisering av henting av EE-avfall fra forhandler Forhandlere står fritt til å velge om de vil levere EE-avfall til returselskap eller til annen virksomhet med tillatelse til behandling, i tråd med forurensningsloven 32. Returselskapet har ikke rett på avfallet, men har en plikt til å sørge for vederlagsfri henting. Vi er kjent med at dette har blitt oppfattet som uklart i dagens regelverk, og vi foreslår derfor å fjerne de deler av dagens forskriftstekst som omtaler organisering av henting av EE-avfall fra forhandler og som ikke inneholder selvstendige plikter for forhandler Utvidede plikter for kommunen Miljødirektoratet foreslår ingen endringer av kommunens plikter som følge av WEEE Andre endringer Utvidede plikter for kommunene til å forhindre tyveri av EE-avfall, og da spesielt sikre enheter med minne Miljødirektoratet viser til omtale ovenfor av økende utfordringer knyttet til tyveri av EE-avfall hos forhandlere og kommunale mottak. Miljødirektoratet foreslår at også kommunale mottak har en plikt, på lik linje med forhandlere, om å forhindre tyveri og til å sikre at EE-avfall som kan inneholde persondata og annen sensitiv data ikke kommer på avveie før behandling 42. Vi foreslår å stille krav til betjente kommunale mottak om at de skal oppbevare EE-avfall som kan inneholde sensitive data avlåst. I tillegg stiller vi samme krav til kommunale mottak som til forhandlere om at de skal oppbevare EE-avfall på en slik måte at det ikke kan virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. På samme måte foreslår vi også å presisere at oppbevaring skal skje på en slik måte at mulighet for ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter ikke reduseres Om organisering av henting av EE-avfall fra kommunene Kommunene står fritt til å velge om de vil levere EE-avfall til returselskap eller til annen virksomhet med tillatelse til behandling, i tråd med forurensningsloven 32. Returselskapet har ikke rett på avfallet, men har plikt til å sørge for vederlagsfri henting. Vi er kjent med at dette har blitt oppfattet som uklart i dagens regelverk og også feiltolket, og vi foreslår derfor å fjerne de deler av dagens

15 forskriftstekst som omtaler organisering av henting av EE-avfall fra kommunene og som ikke inneholder selvstendige plikter for kommunene Utvidete plikter for produsent 10.1 WEEE-relevante endringer Merking av EE-produkter og informasjon for å fremme miljømessig forsvarlig behandling Direktivet 44 inneholder krav til informasjon for å fremme miljømessig forsvarlig avfallsbehandling og merking av EE-produkter. Disse kravene er tatt inn i produktforskriften 45, jf. egen høring som har vært gjennomført Representant for utenlandsk produsent som nytt pliktsubjekt WEEE 2 46 åpner for at utenlandske produsenter kan utnevne en representant som ivaretar forpliktelsene for de produktene produsenten setter på markedet i et annet land. Denne representanten vil da få de samme plikter som den norske produsenten, importøren, til blant annet å være medlem i et returselskap. I tillegg må representanten ha oversikt over hvilke importører og hvilke mengder EE-produkter de overtar ansvaret for. Miljødirektoratet foreslår å forskriftsfeste at en utenlandsk produsent kan utnevne en representant i Norge 47. Det må gjøres ved skriftlig erklæring. Representanten må være medlem i et godkjent returselskap og i tillegg følge plikter til å informere om retursystemet. Representanten må også informere den norske produsenten, som vil være importøren av EE-produktet representanten ivaretar forpliktelsen for. I tillegg må representanten rapportere til EE-registeret hvert halvår hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til, samt mengde og type EE-produkter fordelt på de norske produsentene. Frist for rapportering vil være 15. februar og 15. august. Den opprinnelige produsenten, det vil si importøren av EE-produktet, vil bli unntatt forpliktelsene for de aktuelle produktene. En representant kan være enhver virksomhet som er etablert i Norge Representant for utenlandsk forhandler som selger EE-produkter til Norge ved netthandel mv. som nytt pliktsubjekt WEEE 2 inneholder nye forpliktelser for at også netthandlere som selger EE-produkter direkte til private husholdninger og andre i andre land, skal delta i produsentansvarsordningen. Direktivet definerer en slik nettforhandler som selger til et EØS-land og som er etablert i et annet EØS-land eller et tredjeland, som en produsent i det landet den selger EE-produkter til 48. WEEE 2 49 stiller krav om at en netthandler eller annen virksomhet som selger via fjernsalg til et annet EØS-land skal ha en representant i landene de selger til. Dette fordi det er utfordrende å sikre at en virksomhet etablert i WEEE 2, artikkel 15 punkt 1 45 Produktforskriften 2a-9 46 WEEE 2, artikkel 17 punkt WEEE 2, artikkel 3 punkt 1 bokstav f (iv) 49 WEEE 2, artikkel 16 punkt 2 og artikkel 17 punkt 2 15

16 et EØS-land skal følge plikter i et annet EØS-land. I WEEE 2 omfatter plikten både fjernsalg direkte til private husholdninger og direkte til virksomheter. Avfallsforskriften kapittel 1 omfatter direktesalg til virksomheter allerede i dag, hvor importører er produsenter. EE-registeret følger opp slik import på lik linje med annen import, og sikrer dermed at plikter knyttet til denne importen blir ivaretatt. Vi anser det som mest hensiktsmessig å videreføre dagens ordning, hvor virksomheter i Norge som importerer via netthandel og lignende fra utlandet er å anse som importør. Dette gjør oppfølgingen av pliktsubjekt betydelig enklere for myndighetene. Miljødirektoratet foreslår at norske forhandlere som selger EE-produkter til andre EØS-land ved netthandel får en ny plikt til å utpeke en representant i de EØS-land de selger til. Vi foreslår samtidig nye plikter for representant for utenlandske forhandler som selger direkte til norske husholdninger ved netthandel, postordresalg eller lignende 50. Det må legges til grunn at plikten for utenlandsk forhandler til å utpeke en representant i det EØS-landet de selger til ivaretas i hvert enkelt EØS-land sitt regelverk. Vi tar inn de pliktene representantene til de utenlandske forhandlerne har i Norge. Dersom utenlandsk netthandler etablert i et land utenfor EØS-området ønsker å ha en representant i Norge, åpner vi også for dette. Representanten skal sende kopi av skriftlig erklæring til EE-registeret, og skal oppfylle og ivareta de relevante pliktene i forskriften. I tillegg må representanten rapportere til EE-registeret hvert halvår om mengde og type EE-produkter Plikt for produsent og representant til registrering på EE-registeret sin nettside WEEE 2 51 stiller krav til at produsent eller representant skal ha tilgang til data om egen virksomhet i produsentregisteret (EE-registeret i Norge), og registrere data online. Direktivet stiller også konkrete krav til hvilke data som skal rapporteres inn av produsenter og representanter. I Norge vil vi i størst mulig grad ivareta pliktene til rapportering av slike data på samme måte som vi gjør i dagens ordning, hvor data for import og eksport kommer fra tolldata. Miljødirektoratet foreslår å gjennomføre direktivet ved å stille krav til at produsenter og representanter skal registrere seg på EE-registeret sin nettside 52. De vil da få online tilgang til data om egen import, eksport og produksjon, i tillegg til relevant informasjon om virksomheten. Virksomhetene får da selv ansvar for at korrekt kontaktinformasjon og foretaksnummer, samt informasjon om medlemskap og salgsmetode, er registrert i EE-registeret. En slik registrering innebærer en utbygging av dagens IT-løsning i EEregisteret. Det er mange feilkilder for eksport- og importtall i EE-registeret. Det kan registreres feil tolldata av speditør, både feil på mengde og type produkt omfattet under kapittel 1. Produsent eller representant vil nå få mulighet til å korrigere data dersom de kan dokumentere nye, korrekte data. Miljødirektoratet foreslår at de kan korrigerer data ved at de sender korrekt informasjon med dokumentasjon til returselskapet de er medlem i. Returselskapet vil deretter informere EE-registeret om korrigerte tall fra deres medlemmer sammen med annen rapportering. Oppdatering av import-, eksport- og produksjonsdata må skje før data brukes av EE-registeret til beregning av varetilførsel for returselskapene. Returselskapet må derfor sette en frist for korrigering av slike data for sine medlemmer, slik at de kan rapportere korrekte data videre til EE-registeret innen de gitte frister a 51 WEEE 2, artikkel 16 punkt 2 og Annex X b 16

17 Data for import-, eksport- og produksjon av EE-produkter kan kun korrigeres for siste halvår. Så snart fristen for å melde inn korrigerte data til EE-registeret er utløp vil det ikke lenger være mulig å endre disse dataene. Det forventes at produsenter på denne måten blir i bedre stand til å kontrollere registrering av vekt i tolldata for egen import, og at data som registreres av speditør på sikt dermed får en bedre kvalitet. I tillegg til å avgi erklæring om at data på nettsiden til EE-registeret er korrekt, skal produsenten og representanten oppgi merkevarenavn på de importerte produktene. Det norske regelverket legger opp til at returselskapene ivaretar de fleste pliktene til produsenter og representanter, og vi foreslår å videreføre dette systemet. Returselskapene har allerede tilgang til data om sine medlemmer, og er også godt kjent med regelverket. Det vil derfor være mulig for et returselskap å ivareta forpliktelsene som er satt til produsent eller representant, blant annet de nye forpliktelsene som beskrevet her. Vi antar at de fleste produsenter vil ønske en slik løsning, hvor de fleste produsentansvarspliktene ivaretas gjennom medlemskap i et returselskap. Vi mener også at en slik løsning vil være mest kostnadseffektivt og gi de beste resultatene for returordningen Andre endringer Justering og tydeliggjøring av plikter og rettigheter til produsenter Vi foreslår å tydeliggjøre at medlemskap knyttet til en EE-komponent kun skal dekkes en gang, også når komponenten inngår i produksjon av nye EE-produkter i Norge 53. Erfaring viser at en slik presisering er relevant ved import av for eksempel deler til produksjon av hele EE-produkt i Norge. En tydeliggjøring vil være med å sikre at produsenter ikke belastes for kostnader knyttet til import eller produksjon av EE-produktet mer enn en gang, og at ikke flere produsenter belastes for det samme produktet. Vi foreslår samtidig å fjerne den gamle bestemmelsen om krav til rapportering ved omsetning av EEprodukter til utlandet. Det har ikke vært behov for myndighetene å be om slik rapportering fra eksportører, da data i stedet er hentet fra Toll- og avgiftsdirektoratet. 11 Utvidete plikter for returselskap 11.1 WEEE-relevante endringer Returselskapets plikt til å sørge for forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall Returselskap skal sørge for forsvarlig innsamling og behandling WEEE 2 54 stiller konkrete krav til selve behandlingsprosessen, i tillegg til konkrete krav til selve anlegget hvor behandlingen skjer. Avfallsforskriften stiller allerede strenge krav til forsvarlig innsamling og behandling av EE-avfall, og Miljødirektoratet foreslår en oppdatering i tråd med direktivet av disse kravene under omtalen av plikter for behandlere. De konkrete kravene til behandling var tidligere kun beskrevet under kriterier for sertifisering av returselskap i vedlegg 2 del WEEE 2, artikkel 6, artikkel 8 punkt 1, 2, og 3, Annex VII og Annex VIII 17

18 C. Disse kravene er nå foreslått tatt inn i egne paragrafer i forskriften 55, og de stilles både til behandlere og til returselskap 56. I tråd med WEEE 2 57 er det foreslått å tydeliggjøre i forskriften at kravene til forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall gjelder frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet, uavhengig av om behandlingen finner sted i Norge eller i et annet land. Kravene skal sikre forsvarlig håndtering av EE-avfallet, uansett hvor behandling foregår. Dette er nærmere beskrevet under returselskapenes krav til dokumentasjon og avfallsregnskap. EE-avfall skal prioriteres til ombruk og materialgjenvinning. WEEE 2 58 stiller krav om at transport og behandling skal foregå slik at muligheten for ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter med farlige stoffer ikke reduseres. Avfallet skal håndteres slik at det som er egnet til det, går til forberedelse til ombruk. Der det er hensiktsmessig, skal EE-avfall som kan gå til forberedelse til ombruk skilles ut allerede ved første innsamlingspunkt. Miljødirektoratet foreslår å stille krav om at forberedelse til ombruk og materialgjenvinning skal prioriteres der dette etter en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget 59. I tillegg foreslås det å stille krav til innsamling og transport som skal sikre at muligheten for ombruk og materialgjenvinning og også utsortering av komponenter med farlige stoffer ikke reduseres Returselskapets skal sikre etterlevelse av reglene for grensekryssende forsendelser av brukte EE-produkter WEEE 2 har innført nye krav ved eksport av brukte EE-produkter for å hindre at EE-avfall blir eksportert maskert som brukte produkter. Dette inkluderer blant annet krav om funksjonstesting og vurdering av innhold av farlige stoffer i produktene. Miljødirektoratet foreslår nye krav for eksportører i tråd med direktivet. Disse kravene er nærmere beskrevet under krav til grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter. Vi foreslår også et nytt krav om at returselskapene skal sikre at eksport av brukte EE-produkter, som har opphørt å være avfall, følger reglene om grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter Returselskap skal motta rapporter og nødvendig dokumentasjon fra behandlingsanlegg For å sikre at EE-avfall som samles inn i returordningen får en forsvarlig behandling, må returselskapene sørge for å få rapportering fra de behandlingsanlegg de bruker. De må også kunne dokumentere både forsvarlig innsamling, transport og behandling frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. Det gjelder også når behandlingsanlegget ligger i utlandet 62. Dette er ikke en ny plikt, men den er foreslått tydeliggjort ved at den nå fremkommer i selve forskriftsteksten og ikke bare i krav til sertifisering som tidligere bokstav c 57 WEEE 2 artikkel 10 punkt 2 58 WEEE 2, artikkel 1 og artikkel 6 punkt bokstav d bokstav b bokstav g og WEEE 2, artikkel 23 punkt 2 og Annex VI første ledd bokstav a, andre og tredje ledd 18

19 WEEE 2 63 stiller krav til at gjenvinning av EE-avfall utenfor EØS-området må skje i tråd med krav i direktivet. Returselskapet må kunne dokumentere at EE-avfall som eksporteres behandles i tråd med kravene til behandling. For at gjenvinning av dette avfallet skal kunne inkluderes i beregning av gjenvinningsandeler og i beregning av oppnåelse av nasjonale mål til gjenvinning, må dette kunne dokumenteres. EU-Kommisjonen vil komme med detaljerte krav til hvordan det skal sikres at gjenvinning utenfor EØS-området oppfyller kravene i direktivet 64. Dokumentasjonsplikten varer helt til avfallet er sluttbehandlet eller opphører å være avfall ved gjenvinning. Plikten til dokumentasjon medfører at returselskapene må kvalitetssikre at all behandling av innsamlet EE-avfall foregår i tråd med kravene i forskriften. Vi foreslår derfor et eget krav om at returselskapene må sørge for at behandlingsanlegg rapporterer tilbake at EE-avfallet er behandlet i tråd med denne bestemmelsen. Slike rutiner må være på plass og gjennomføres for at returselskapene skal kunne føre regnskap over og dokumentere at håndteringen av EE-avfallet skjer på en forsvarlig måte. Miljødirektoratet ser at behandlere kan oppfatte deler av informasjonen som videreformidles som konkurransesensitiv, blant annet fordi enkelte returselskap er eid av aktører som driver konkurrerende behandlingsanlegg. Det gjelder særlig fraksjoner som ikke er farlig avfall. Miljødirektoratet viser til at disse kravene om dokumentasjon er tydelige krav i WEEE 2 65, og nødvendige for at vi skal kunne dokumentere og rapportere til ESA på Norges forpliktelser etter WEEE 2. Kravene til dokumentasjon og rapportering er dermed nødvendig for å gjennomføre direktivets krav. Bransjen må selv finne praktiske løsninger som ivaretar kravene og deres behov for å verne sensitive data. EE-avfall inneholder både fraksjoner som er verdifulle og dermed har en positiv verdi, og fraksjoner som inneholder miljøgifter som medfører en behandlingskostnad. Noen av disse fraksjonene er farlig avfall. For fraksjoner som er farlig avfall og som det er kostbart å behandle, er det viktig at returselskapene kan sikre og dokumentere at dette avfallet blir behandlet forsvarlig Returselskapets krav til gjenvinningsandeler WEEE 2 66 stiller skjerpede krav til nasjonale gjenvinningsmål og krav til regnskap og dokumentasjon som skal sikre at rapporterte gjenvinningsandeler er korrekte. Miljødirektoratet foreslår økte krav til gjenvinningsandeler for returselskapene som er i tråd med de nasjonale gjenvinningsmålene som er stilt i WEEE Økningen i krav vil ligge på om lag 5 prosentpoeng i forhold til dagens krav. Krav til gjenvinning vil ligge på mellom 75 til 85 prosent for de ulike produktgruppene, mens det for krav til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning vil ligge på mellom 55 til 80 prosent for de ulike produktgruppene. Vi antar at de tiltak som returselskapene må gjøre for å øke gjenvinningsandelene er oppnåelige, og foreslår derfor å innføre de når den reviderte forskriften trer i kraft. Fra 15. august 2018 vil kravene stilles til de nye produktgruppene. Miljødirektoratet foreslår i tillegg at krav til gjenvinningsandeler tas inn i en egen paragraf i forskriften, ikke bare i sertifiseringskravene som ligger i vedlegg i dagens forskrift. Direktoratet foreslår også å forenkle og tydeliggjøre teksten som tidligere var i vedlegg 2 del C som beskriver krav til sertifisering av returselskap. Ut over endringer i de konkrete kravene til gjenvinningsandeler 63 WEEE 2, artikkel 10 punkt 2 64 WEEE 2 artikkel 10 punkt 3 65 WEEE 2, artikkel 11 punkt 4 og artikkel 10 punkt 2 66 WEEE 2, artikkel 11, artikkel 16 punkt 4 og Annex V a 19

20 medfører dette ingen praktiske endringer av kravene, med unntak av at det nå kun stilles krav på produktgruppenivå, og ikke undergruppenivå. Denne endringen er i tråd med direktivet. Miljødirektoratet kan ikke se gode argument for å ha et større detaljeringsnivå enn i WEEE 2 på krav til gjenvinningsandeler Returselskapets krav til avfallsregnskap WEEE 2 68 stiller krav til at produsenter eller returselskap må holde regnskap over vektmengder EEavfall fra avfallet går ut fra innsamlingspunkt og deretter inn og ut av alle behandlingsanlegg. Dette inkluderer også når avfallet går til anlegg for forberedelse til ombruk, og frem til endelig gjenvinning eller sluttbehandling. Returselskapene har allerede krav om å holde regnskap med behandlede mengder EE-avfall. Miljødirektoratet foreslår å sette krav til avfallsregnskap i en egen paragraf i forskriften 69 i stedet for å vise til vedlegg 2 del C, som i dag. Forslaget inkluderer samtidig en forenkling av beskrivelsen av dagens krav til regnskap i forskriften. Forslaget medfører ingen større praktiske endringer utover de som er beskrevet her. Krav til å holde avfallsregnskap er foreslått utvidet slik at returselskapene også må holde regnskap over vektmengder EE-avfall hentet fra mottakspunkt i hver kommune, i tråd med krav i direktivet. Mottakspunkt vil være forhandlere, kommunale mottak og for eksempel returselskapenes egne innsamlingspunkt. For hver kommune er det tilstrekkelig å kunne vise til summen av innsamlet mengde fra de enkelte typene mottakspunkt, for eksempel summen av innsamlet mengde fra forhandlere i en kommune. Vi antar at returselskapene allerede i dag sitter på gode data om hvor EEavfallet er samlet inn eller mottatt, og at det kun må mindre endringer til for å kunne tilfredsstille kravene til regnskap. Det nye kravet innebærer likevel at returselskapene må etablere rutiner for veiing av EE-avfall og at det må registreres hvor EE-avfallet er samlet inn. Dette er et strengere krav enn tidligere, hvor det var krav til at returselskap skulle ha oversikt over innsamling ned på kommunenivå, men at mengden innsamlet i hver kommune kunne beregnes statistisk. Som følge av endringene i WEEE 2 vil dagens praksis med bruk av statistiske metoder for beregning av innsamling i den enkelte kommune ikke lenger være tilstrekkelig. Det fremkommer også i forslag til endringer av rapporteringsforpliktelsene til EE-registeret. Miljødirektoratet foreslår å tydeliggjøre at datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres, og at denne dokumentasjonen skal innhentes fra samtlige behandlere. Tilsyn med returselskap har vist at krav til dokumentasjon i vedlegg 2 del C i dagens forskrift har vært uklare, og det har vært ulik praksis for innhenting av dokumentasjon. Vi vurderer at forslaget i hovedsak er en presisering, og ikke vil medføre vesentlige praktiske endringer Returselskapets plikt til å rapportere Rapportering av innsamlet EE-avfall WEEE 2 70 stiller krav om at medlemslandene skal ha informasjon om innsamlet mengde fordelt på ulike innsamlingspunkt. Miljødirektoratet foreslår derfor å stille krav til at returselskapene skal 68 WEEE 2, artikkel 11 punkt 4 og artikkel 16 punkt b 70 WEEE 2, artikkel 7 punkt 2 20