SAMMENDRAG 1 BAKGRUNN

Transkript

1 Høringsnotat for foresla tte endringene av forurensningsforskriften kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip og avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall SAMMENDRAG Forslaget innebærer at deklarasjonsplikten for farlig avfall fra drift av skip flyttes fra skipet til havneansvarlig ved levering i havn. Denne endringen i avfallsforskriften kapittel 11 innebærer at havneansvarlig skal deklarere farlig avfall som mottas fra skip ved levering til godkjent mottak for farlig avfall. Maksimal lagringsmengde for farlig avfall i havnen endres slik at den er i tråd med industriutslippsdirektivet som er gjennomført i forurensningsforskriften kapittel 36. Lagringskapasitet for anlegg uten tillatelse reduseres fra 100 tonn til maksimalt 50 tonn. Dette betyr at havner med maksimal lagringskapasitet over 50 tonn må ha tillatelse etter forurensningsloven 11. Unntaket fra krav om tillatelse i avfallsforskriften 11-7 bokstav d vil nå gjelde for havner med maksimal lagringskapasitet inntil 50 tonn. Videre foreslås det endringer av de standardiserte kravene til mottaksordningene for farlig avfall fra skip i forurensningsforskriften kapittel 20 vedlegg III. Endringene foreslås siden dagens beskrivelse og krav er lite tilpasset forholdene i havnene. Det er også foreslått flere andre mindre endringer i kravene i forskriftens vedlegg III, samt presiseringer i språk. Forslaget inneholder også noen rettelser i forskriftens kapittel 20 som følge av endringer i avfallsforskriften kapittel 11 som trådte i kraft 1. januar BAKGRUNN Bakgrunnen for forslagene er hovedsakelig overgangen til elektronisk deklarasjonssystem for farlig avfall, gjennomføring av industriutslippsdirektivet og et behov for å tilpasse kravene til avfallshåndtering i havner. Forurensningsforskriften kapittel 20 regulerer levering og mottak av avfall og lasterester fra skip. Forskriften stiller krav til at alle havner skal ha en tilstrekkelig mottaksordning som dekker et normalt behov for levering av avfall og lasterester fra skip. Avfall fra skip er avfall og lasterester som oppstår mens et skip er i drift, og dette inkluderer også farlig avfall. Forskriften er en gjennomføring av skipsavfallsdirektivet 2000/59/EC. Alle havner skal ha en avfallsplan som skal godkjennes av fylkesmannen hvert tredje år og utover dette ved vesentlige endringer i havnen. 1

2 I dagens forskrift er det krav til at skipene skal deklarere sitt farlige avfall når det leveres i havnen, og havneansvarlig skal signere på mottatt deklarasjon. I forbindelse med overgangen til elektronisk deklarasjonssystem for farlig avfall har vi sett at det ikke er hensiktsmessig at alle havner som kan motta farlig avfall fra skip skal registreres som mottak for farlig avfall. Vi foreslår derfor endringer i deklarasjonsplikten i avfallsforskriften kapittel 11 og endringer i forurensningsforskriften kapittel 20. Industriutslippsdirektivet 2010/75/EU (IED) ble nylig gjennomført i norsk rett. Implementeringen av IED medfører et behov for enkelte endringer i forurensningsforskriften kapittel 20 og en presisering i avfallsforskriften kapittel 11. Dagens krav for mottak av farlig avfall fra skip i forurensningsforskriften kapittel 20 vedlegg III er ikke tilpasset forholdene ved mottaksanlegg for avfall i havner, og vi ser derfor behov for å endre enkelte krav for å sikre at de dekker formålet. 2 FORESLÅTTE ENDRINGER De foreslåtte endringene vil i stor grad medføre en forenkling fra dagens situasjon for skipene, havneansvarlig og fylkesmannen. De foreslåtte endringene betyr også en harmonisering mellom forskriftene slik at det blir en mer enhetlig praksis for de som mottar og mellomlagrer farlig avfall. 2.1 Endringer i deklarasjonsplikten Avfallsforskriften I følge forurensningsforskriften kapittel 20 har havnene en plikt til å ha en tilfredsstillende mottaksordning og håndtering av avfall fra skip i havnen. Alle havner skal ha en avfallsplan som dekker minimumskravene beskrevet i forskriftens vedlegg I. Havnene skal, ut fra behov, ha en ordning for mottak av farlig avfall fra skip. Videre er det i forskriftens vedlegg III standardiserte krav for mottak av farlig avfall fra skip. Det følger av punkt 8 i vedlegg III at havneansvarlig skal påse at avfallsbesitter, som vil være skipet, har deklarert det farlige avfallet. Videre er det havneansvarlig som skal signere på mottatt deklarasjonsskjema for farlig avfall. Dette har vært vanlig fremgangsmåte på mottaks- og mellomlagringsanlegg for farlig avfall. Fra 1. mai 2016 gjøres deklarasjon og signering av deklarasjonsskjema elektronisk i Avfallsdeklarering.no. Den elektroniske løsningen forutsetter at brukerne (avfallsprodusent og avfallsmottak) har et norsk organisasjonsnummer. Det forutsetter også at anlegget som mottar avfallet og signerer på mottatt deklarasjonsskjema er registrert i fagsystemet for tillatelser og tilsyn ("Forurensning") som brukes av fylkesmannen og Miljødirektoratet. Dette innebærer at alle havner som normalt vil kunne motta farlig avfall må registreres som avfallsmottak i Forurensning, også de som har unntak fra kravet om tillatelse etter avfallsforskriften Dette vil gjelde uavhengig av om havnen mottar små eller store mengder farlig avfall. En slik registrering av et stort antall havner er etter Miljødirektoratets vurdering ikke ønskelig eller hensiktsmessig. For det første har det ikke vært hensikten med forurensningsforskriften kapittel 20 at alle havner som kan motta farlig avfall skal anses som mottaksanlegg for farlig avfall. Videre vil registrering av disse havnene i Forurensning medføre en ekstra arbeidsbelastning for fylkesmennene, som allerede har en stor oppgave med å vurdere og godkjenne avfallsplaner for alle havner. Vi forslår derfor å unnta skip fra deklarasjonsplikten for farlig avfall som leveres i havn, og overføre denne plikten til havneansvarlig. Deklarasjonsplikten skal ivaretas av havneansvarlig som må deklarere det farlige avfallet de mottar fra skip og fritidsbåter ved levering til godkjent mottak. 2

3 Forurensningsforskriftens kapittel 20 vedlegg III punkt 8 Forurensningsforskriftens kapittel 20 vedlegg III punkt 8 har regler for deklarering av farlig avfall fra skip. Det er behov for å endre punkt 8 i tråd med endringene av deklarasjonsplikten for avfall fra skip i avfallsforskriften, se ovenfor. Punktet må endres slik at deklarasjonsplikten for farlig avfall levert i havn rettes mot havneansvarlig, dette gjelder farlig avfall fra alle skip inkludert fritidsbåter. For at havneansvarlig skal kunne oppfylle deklarasjonsplikten og håndtere avfallet på en forsvarlig måte, foreslås det å presisere plikten avfallsprodusenten har til å gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper etter avfallsforskriften første ledd. Det er skipene som leverer avfallet i havnene som må sørge for at disse opplysningene blir tilgjengelige. Punkt 8 er også korrigert slik at pliktene relatert til deklarasjonsskjemaet er i tråd med den elektroniske deklarasjonsløsningen. 2.2 Endring av maksimal lagringskapasitet Forurensningsforskriften kapittel 20 vedlegg III punkt 7.4 Maksimal lagringsmengde for farlig avfall i havner må endres slik at det er i tråd med grensene som er satt i IED. Direktivet er gjennomført i norsk rett. I dagens kapittel 20 tillates det lagring av inntil 100 tonn farlig avfall i havnen. I IED kapittel II jfr. vedlegg I punkt 5.5 og forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg I punkt 5.5 kreves det tillatelse dersom mengden lagret farlig avfall er mer enn 50 tonn. Det er derfor nødvendig å endre den total lagringskapasitet fra 100 tonn til 50 tonn i forurensningsforskriften kapittel 20 vedlegg III punkt 7.4. Det betyr at havner som ønsker å lagre mer enn 50 tonn, og har kapasitet til det, må ha tillatelse etter avfallsforskriften Avfallsforskriften kapittel bokstav d På grunn av endringene av maksimal tillatt lagringskapasitet, beskrevet over, presiseres denne grensen i avfallsforskriften 11-7 bokstav d. 2.3 Endring i beskrivelse av ordninger for mottak av farlig avfall fra skip i havner og krav til mottak forurensningsforskriften kapittel 20 vedlegg III punkt 2 og punkt 7 Dagens beskrivelser av ordninger for mottak av farlig avfall fra skip i havner og krav til mottak er direkte hentet fra avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 3 for kommunale mottaksanlegg og er lite tilpasset forholdene i havnene. Vi foreslår derfor at forurensningsforskriften kapittel 20 vedlegg III punkt 2 og 7 endres. Beskrivelsen av de ulike mottaksordningene (betjent stasjonært mottak, ubetjent stasjonært mottak og mobilt mottak/innsamling) og kravene til disse erstattes med en beskrivelse av ordninger for mottak av farlig avfall fra henholdsvis skip og fritidsbåter i havner. Punkt 2.4 om lagring av farlig avfall er dekket av punkt 7.4 og er derfor foreslått tatt ut. 2.4 Endringer i beskrivelsen av andre avfallstyper - forurensningsforskriften kapittel 20 vedlegg III punkt 4 De to siste setningene i forurensningsforskriften kapittel 20 vedlegg III punkt 4 er foreslått tatt ut fordi infeksjonsfremmende stoffer (klasse 6.2) ikke omfattes av avfallsforskriften Dette ivaretas av forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjenesten mv. 3

4 2.5 Endringer i beskrivelsen av kompetansekravene - forurensningsforskriften kapittel 20 vedlegg III punkt 6.1 Kravene til kompetanse i forurensningsforskriften kapittel 20 vedlegg III punkt 6.1er foreslått endret i samsvar med de kravene som er gitt i avfallsforskriften 11-5 tredje ledd. 2.6 Endringer i journalføring og rapportering - forurensningsforskriften kapittel 20 vedlegg III punkt 9 Forurensningsforskriften kapittel 20 vedlegg III punkt 9 foreslås endret slik at kravet til journalføring blir i samsvar med minimumskravene til anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall som er spesifisert i avfallsforskriften kapittel 11, vedlegg Diverse rettelser i forurensningsforskriften kapittel 20 som følge av endringer i avfallsforskriften kapittel 11 som trådde i kraft 1. januar Forurensningsforskriften 20-5 andre ledd; henvisning til avfallsforskriften 11-4 er flyttet til forurensningsforskriften 20-3 og 11-4 er rettet til Forurensningsforskriften 20 vedlegg III punkt 3; henvisningene til avfallsforskriften 11-4 er rettet til avfallsforskriften Endringer i forurensningsforskriften kapittel 20, I forurensningsforskriften kapittel er det gjort en tilføyelse i første ledd for å presisere at gebyret for oljeholdig avfall også omfatter annet farlig avfall. 2.9 Endring i forurensningsforskriften første ledd. Ordlyden i forurensningsforskriften første ledd er endret slik at den er i samsvar med tilsvarende bestemmelse i skipsavfallsdirektivet 2000/59/EC artikkel 8 c). Ordlyden " miljømessige konstruksjoner " foreslås endret til " miljøstyringssystem, konstruksjon ". Endringen vil ikke medføre endring i praksis. 3 ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Endringer i avfallsforskriften kapittel 11 som trådte i kraft 1. januar 2016, implementering av IED samt innføring av elektronisk deklarasjonssystem for farlig avfall gjør at det er behov for de foreslåtte endringene i forurensningsforskriften kapittel 20 og avfallsforskriften kapittel 11. De foreslåtte endringene vil harmonisere regelverkene som regulerer mottak og mellomlagring av farlig avfall, flytte deklarasjonsplikten for farlig avfall fra drift av skip til havneansvarlig, samt unngå utilsiktet merarbeid for fylkesmannen. Endring av deklarasjonsplikten Ved å flytte deklarasjonsplikten for farlig avfall fra drift av skip fra skipet til havneansvarlig, vil havneansvarlig få en større byrde ettersom havnen nå blir ansvarlig for å deklarere avfallet fra skipet. På en annen side er skipets informasjonsplikt om det farlige avfallet uendret. Skipet skal fortsatt gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper. Havneansvarlig har tidligere hatt ansvaret for å påse at avfallet er deklarert og signere skjema, samt sende inn deklarasjonsskjema til Miljødirektoratet innen den 15. i etterfølgende måned. Denne plikten bortfaller fra havneansvarlig med de foreslåtte endringene. Vi mener derfor at endringene samlet sett blir en administrativ forenkling for både skipene og havnene. Endringen vil ikke gi 4

5 vesentlig mer arbeid til havneansvarlig, da de i stedet for å kontrollere deklarasjonen nå skal fylle denne ut. Endringen betyr også at antall havner som må registreres som mottaksanlegg for farlig avfall i databasen "Forurensning" (fagsystemet til fylkesmannen og Miljødirektoratet) reduseres. Dette betyr en forenkling for myndighetene knyttet til registrering fordi de aktuelle havnene ikke må registreres som avfallsmottak i dette fagsystemet. Gjennomføring av IED I henhold til IED skal alle avfallsmottak som har maksimal lagringskapasitet på 50 tonn ha egen tillatelse. Regelen er gjennomført i forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg I punkt 5.5. Norge er forpliktet til å gjennomføre direktiv vi har tatt inn i EØS-avtalen. Endringen om maksimal lagringskapasitet er generell, og vil gjelde alle mottak for farlig avfall uavhengig om det er på en havn. Tidligere har den maksimale lagringskapasiteten vært 100 tonn. Konsekvensene av endringen i IED vil bli at flere havner blir omfattet av kravet til tillatelse i forurensningsloven 11. Dette vil medføre at de havnene som har maksimal lagringskapasitet over 50 tonn farlig avfall må ha tillatelse etter forurensningsloven. Minimumskravene i avfallsforskriften kapittel 11, vedlegg 4 vil gjelde med mindre forurensningsmyndigheten stiller strengere krav i tillatelsen. Dette vil bety noe mer konkrete krav, men ingen vesentlig skjerpelse i forhold til dagens krav. Havneansvarlig har allerede i dag standardiserte krav for mottak av farlig avfall. I tillegg har de også krav om en avfallsplan, som bl.a. skal inneholde en risikovurdering og beskrive deres system for journalføring og rapportering av avfallsstrømmer. Noen anlegg som ikke har tillatelse i dag kan bli nødt til å foreta utbedringer av anlegget for å ivareta kravene i tillatelsen, og dette har en økonomisk konsekvens for de det gjelder. Omkostningene forbundet med mottak og håndtering av avfallet skal dekkes av et avfallsgebyr fra skipene. Gebyret skal differensieres ut fra tilbudet til havnen og fastsettes av havneansvarlig. Behov for investeringer kan derfor gi økt gebyr. Endringen innebærer mer arbeid for havenansvarlig, som må søke om tillatelse etter avfallsforskriften, og fylkesmannen som må behandle søknaden. Det er også kostnader forbundet med søknad om tillatelse, blant annet saksbehandlingsgebyr som betales av havneansvarlig til fylkesmannen. I tillegg vil anlegg som har en lagringskapasitet over 50 tonn farlig avfall også omfattes av kravet om finansiell sikkerhet i avfallsforskriften Fylkesmannen vil kunne få flere tillatelser å behandle og følge opp, men vil også få økte gebyrinntekter. Havnene skal i henhold til kapittel 20 (særlig gjennom kravene i vedlegg I) allerede ha en avfallsplan med mye av den dokumentasjonen som vil kreves i søknad til tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall. Dette kan bidra til at søknadsprosessen blir noe mindre omfattende. Øvrige endringer Beskrivelser av ordninger for mottak av farlig avfall fra skip i havner er foreslått endret slik at kravene i vedlegg III er bedre tilpasset forholdene i havnene. De øvrige endringene har som formål å harmonisere regelverkene som regulerer mottak og mellomlagring av farlig avfall. Endringene vil etter vår vurdering gjøre det enklere både for havneansvarlig og for fylkesmannen, og samlet sett ikke ha noen negative administrative og/eller økonomiske konsekvenser. 5