Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639)

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Sluppen Avfall Norge Øvre Vollgt Oslo Tlf: Fax: post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: Organisasjonsnr. NO MVA Vår ref.: 0010/2015 Deres ref.: Oslo, Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639) Vi viser til Miljødirektoratets forslag til endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om EE-avfall, og vil med dette komme med vår uttalelse. Avfall Norge er en interesse- og bransjeorganisasjon for avfallsbransjen, og våre medlemmer er blant annet kommunale og private avfallsselskaper. De foreslåtte forskriftsendringene har to formål: Å implementere kravene i WEEE 2-direktivet i norsk lov Særnorske endringer for å blant annet sikre et enda mer effektivt landsdekkende innsamling Vi vil i hovedsak knytte våre kommentarer til konsekvenser de kommunale mottakene, men vil også komme med noen generelle betraktninger knyttet til regelverket som helhet. Generelt om forskriften Dagens EE-forskrift er veldig omfattende. I perioden da det var et greit markedsmessig skille mellom returselskapene for EE-avfall fungerte den godt, og den har bidratt til at vi i Norge samler inn betydelige mengder EE-avfall til forsvarlig behandling. Etter etablering av konkurrerende EE-selskaper og en utvidet konkurranse mellom selskapene har det etter Avfall Norges mening blitt synliggjort at forskriften ikke er hensiktsmessig utformet i forhold til dagens situasjon. Siden returselskapenes forpliktelser ikke kan regnes ut før ved slutten av hvert år er det umulig for selskapene å ha en fullstendig oversikt over sin henteforpliktelse. Dette innebærer at det er umulig for returselskapene å treffe sin forpliktelse 100%. Myndighetene har korrigert regelverket slik at det er mulig å ta med seg «overoppfyllelse» eller «underoppfyllelse» over i nytt kalenderår. Dette har til en viss grad løst noen av utfordringene knyttet til forpliktelse, men på langt nær alle. Mye av EE-avfallet som samles innleveres til kommunale mottak. Flere kommuner har i perioder opplevd hentestopp på grunn av at returselskapet de hadde avtale med mente de hadde oppfylt sin henteforpliktelse i det geografiske området. I slike tilfeller kom det etter hvert andre returselskap for å hente avfallet, men i noen tilfeller mente alle returselskapene at de hadde oppfylt sine henteforpliktelser i området. 1

2 Bytte av returselskap medførte i noen tilfeller også bytte av utstyr og system for sortering, opplasting m.v. Dette oppleves som unødig belastning og unødvendige kostnader fra kommunenes side. Det er også slik at returselskapenes forpliktelser ikke nødvendigvis samsvarer med mengde og avfallskategori som leveres på de kommunale mottakene. Kommunene vil derfor kunne oppleve at et selskap vil ha oppfylt sin forpliktelse innen en kategori, men ikke innen andre. For et godt og effektivt mottak av EE-avfall er det ønskelig med henting fra ett eller to returselskap gjennom hele året, og ikke bytte av returselskap. Der kommunene har organisert sin aktivitet i et interkommunalt selskap er det mest hensiktsmessig at samme returselskap betjener alle kommunene i det interkommunale selskapet. Dette for å unngå unødvendig oppsplitting, transport og administrasjon, samt å sikre en god utnyttelse av samfunnets ressurser. Som en følge av situasjonen med lite forutsigbarhet og i noen tilfeller flere bytter av returselskap pr år valgte flere kommuner å gjennomføre «anbudskonkurranser» for henting av EE-avfallet fra de kommunale mottakene. Kommunene som har gjennomført dette har til nå opplevd en større forutsigbarhet og bedre løsninger knyttet til oppsamling og lagring. Miljødirektoratet har lagt vekt på at det er viktig å få til en effektiv logistikk i forhold til innsamling av EE-avfall, og har åpnet for at returselskapene for EE-avfall kan samarbeide om dette. Effekten vil være størst dersom alle selskapene finner en måte å samarbeide på. Avfall Norge støtter en tilnærming som legger opp til et slikt samarbeid gjennom at returselskapene ser initiativer til dette og at det er lagt til rette for et slikt samarbeid. Vi registrerer at returselskapene også signaliserer at dette er interessant og håper dette blir en realitet. Vi håper også at samarbeidet vil omfatte en form for «clearing» basert på kategorier EEavfall, da vi ser at det også er utfordrende å nå innsamlingsforpliktelsene på produktgruppenivå. EU har lagt frem nye forslag til revidering av EE-direktivet og utarbeidet et vedlegg VII til Rammedirektiv for avfall med anbefalinger til medlemslandene for bruk av produsentansvar. Avfall Norge anser produsentansvaret som virkemiddel i avfallspolitikken som svært viktig. For å videreutvikle og tilpasse produsentansvaret til utfordringer de neste 10 år anser vi anbefalingene gitt i EU kommisjonens forslag til vedlegg VII til Rammedirektivet for avfall som gode. Et fullt utviklet produsentansvar innebærer at produsentene skal dekke alle kostnadene til avfallshåndtering, herunder separat innsamling og behandling, relevant informasjon, datainnsamling og rapportering. Vi savner en vurdering fra Miljødirektoratet i lys av de anbefalinger som er fremkommet fra EU-kommisjonens forslag til vedlegg VII. Forskriften slik den foreligger både før og etter de foreslåtte endringene er meget omfattende og komplisert. Dette kan gjøre det vanskelig å etterleve forskriften for alle aktører, og for myndighetene å føre tilstrekkelig tilsyn. Med bakgrunn i det savner vi tiltak for å forenkle forskriften. 2

3 Gjennomgang av forskriftsforslaget Vi vil kommenter noen enkeltparagrafer i endringsforslaget. 1-2 formål. Avfall Norge er enig i Miljødirektoratets forslag til å sikre at EE-avfall kan forberedes til ombruk og materialgjenvinning. Dette er presiseringer som bidrar til å løfte avfall i avfallshierarkiet og til en bedre ressursutnyttelse av avfallet. Det er et selvstendig mål, uavhengig av de ulike produsentansvarsselskapenes forpliktelse, å redusere mengden EE-avfall i restavfall eller andre avfallsstrømmer. Mengden EE-produkter som kasseres, kan variere over tid, uavhengig av tilførsel av nye produkter til markedet. Det må derfor tydeliggjøres i forskriften at alt EE-avfall som blir kildesortert eller sortert ut fra annet avfall og levert til godkjent mottak, skal være sikret videre behandling i retursystemet for EE-avfall. Innsamlingsforpliktelsen må knyttes opp mot hvor mye avfall som leveres inn eller oppstår. Dette vil sikre at EE-avfall som leveres til kommunale mottak blir hentet. II: Plikter for forhandler 1-4 plikt til å ta imot EE-avfall «Forhandler kan nekte å ta imot EE-avfall som er ødelagt og dermed kan medføre en helserisiko for personell, som knuste lyskilder som inneholder kvikksølv» Teksten er tatt fra WEEE-2 direktivet. I høringsnotatet nevner Miljødirektoratet kommunale mottak som et sted som kan ta imot ødelagt EE-avfall. Vi vil påpeke at EE-avfall som kan medføre helserisiko for butikkansatte også vil kunne medføre helserisiko for ansatte på kommunale avfallsmottak. Det er derfor viktig at ødelagt EE-avfall som butikker ikke vil ta imot fordi det kan medføre helserisiko må leveres til et godkjent mottak for farlig avfall der de ansatte både har kompetanse og sikkerhetsutstyr tilgjengelig. Det finnes også andre mottak for farlig avfall enn kommunale mottak, og det må være opp til avfallsbesitter hvilket mottak som velges. Vi foreslår at 1-4 som omhandler dette endres til: «Forhandlere kan nekte å ta imot EE-avfall som er ødelagt og dermed kan medføre en helserisiko for personell, som knuste lyskilder som inneholder kvikksølv. Forhandler skal i slike tilfeller henvise til godkjent mottak for farlig avfall» Vi ser at også aktører som driver netthandel, postordresalg eller liknende har en forpliktelse til å ta imot EE-avfall. Vederlagsfri returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk vil muligens kunne bedre innsamling av dette. III: Plikter for kommunen 1-8 Plikt til å sørge for sortering- og oppbevaring av EE-avfall I endringsforslaget er det lagt inn at kommunens oppbevaring av EE-avfall «ikke skal virke skjemmende eller innebære fare for skade på mennesker eller dyr». Nytt her er begrepet «skjemmende» som er en subjektiv beskrivelse. EE-avfall tas imot på kommunale gjenvinningsstasjoner el. som har en driftstillatelse fra Fylkesmannen. Eventuelle krav til skjerming overfor omgivelsene bør reguleres i denne tillatelsen, og ikke i en forskrift. 3

4 «På betjente mottak skal EE-avfall som kan inneholde sensitive data oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende lagring». Vi antar at denne paragrafen er kommet som et tiltak for å sikre at EE-avfall som kan inneholde sensitive data ikke kommer på avveie. Direktoratet foreslår i 1-8 at betjente kommunale mottak skal «EE-avfall som kan inneholde sensitive data oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring». Miljødirektoratet har ikke presisert om de med dette tillegger kommunen et ansvar ved mottak av EE-avfall som inneholder sensitive, data for at disse ikke kan komme på avveie. Vi mener at et slikt ansvar ikke kan pålegges kommunen all den tid kommunen ikke kan ha kontroll på hvordan avfallsbesitter velger å levere EE-avfall som kan inneholde sensitive data. Forskriften presisere ikke hva som er EE-avfall som kan inneholde sensitive data. Arealbehovet på de kommunale mottakene vil variere basert på hva som legges i begrepet. Dersom det er menes «enheter med minne» som det står i konsekvensvurderingen vil arealbehovet blir betydelig større enn hvis det kun er snakk om enheter som pc er, mobiltelefoner og nettbrett. Paragrafen kan tolkes dithen at man på betjente mottak må sørge for at slike enheter er avlåst til enhver tid. Dette vil kunne være vanskelig å etterleve i praksis. Det er i noen tilfeller mye aktivitet på kommunale mottak, og det vil kunne oppstå situasjoner der EE-avfall som kan inneholde sensitive data blir levert uten at de leveres direkte til en ansatt eller direkte i en avlåst boks. Dette må det være anledning til. Vi foreslår følgende forskriftstekst: På betjente mottak skal EE-avfall som kan inneholde sensitive data kunne leveres direkte i en stasjonær avlåst beholder eller direkte til betjeningen for tilsvarende lagring. Nåværende krav om at kommunen plikter å oppbevare EE-avfall slik at fare for tyveri minimeres oppleves som dekkende i forhold til at avfallet låses inn når mottaket ikke er betjent. V Plikter for returselskap 1-13 Krav om registrering, sertifisering og godkjenning av returselskap Miljødirektoratet åpner her for at kravet om vederlagsfri henting kan oppfylles ved at returselskapene inngår en avtale om koordinering av innsamlingen med andre returselskap, i områder med lav befolkningstetthet. Vi synes denne begrensningen virker unødvendig, siden koordinering av innsamlingen må gjennomføres innenfor rammene av konkurranseloven og det kan derfor ikke være nødvendig med en egen begrensning i dette regelverket. Vi viser for øvrig til Konkurransetilsynets høringsuttalelse knyttet til dette punktet. Kommunens mottaksplikt for EE-avfall avhenger av at det er en velfungerende logistikk for videre behandling. Direktoratet foreslår å sikre dette gjennom å kunne gi pålegg til returselskap om å hente EE-avfall hos en kommune dersom: c) det er nødvendig for å sikre at EE-avfall ikke blir stående uavhentet i urimelig lang tid. Vi vil be om at direktoratet definerer «urimelig lang tid». For enkelte kommuner vil det oppstå problemer med manglende henting etter 1-2 uker. Et pålegg fra forurensningsmyndigheten vil være et enkeltvedtak. Vi ber derfor om at Miljødirektoratet understreker at et pålegg må gjennomføres selv om returselskapet bestrider eller er uenig i pålegget. 4

5 Dersom situasjoner som denne oppstår må Miljødirektoratet være forberedt på å følge opp raskt, og på en måte som sikrer minst mulig ulempe for mottaksanlegget og miljøet Plikt til å rapportere Det er mange instanser som trenger tall og andre data fra EE-registeret. Kommunene har også flere områder å rapportere på. Det vil være hensiktsmessig om EE-registeret kan være en nøytral tredjepart som kan levere tall videre til alle som behøver disse tallene. Det betyr at det må være stor grad av åpenhet omkring tallene. Vi vil oppfordre Miljødirektoratet til å sikre at alle nødvendige data knyttet til EE-avfallet samles hos EE-registeret. For kommunene er det bl.a. viktig å kunne følge avfallsstrømmene så vi kan dokumentere at avfallet ikke bidrar til sosial dumping, eller til å havne i ulovlige avsetningskanaler. Kommunene kan styre det gjennom anskaffelsesregelverket, men siden flere instanser har samme behov, kan det være bedre å legge dette til EE-registeret i fremtiden. Konklusjon Regelverket er meget omfattende og komplisert å følge opp for aktørene, og det krever en omfattende kontroll hos myndighetene. Vi har sett eksempler på at forskriften ikke har vært hensiktsmessig utformet i forhold til dagens situasjon med flere konkurrerende returselskaper. Vi synes det hadde vært naturlig at Miljødirektoratet i prosessen med å revidere regelverket hadde sett på muligheter for forenklinger. Det er positivt at Miljødirektoratet gjør det mulig for returselskapene å samarbeide om gode logistikkløsninger som skal sikre effektiv innsamling av EE-avfall fra alle landets kommuner, men mener konkurranselovens regler legger tilstrekkelige begrensinger på muligheten til samarbeid og at det derfor ikke er behov for å begrense det til «områder med lav befolkningstetthet». Vi håper Miljødirektoratet i sin videre oppfølging av forskriften bidrar til at retuselskapene velger å utnytte den muligheten. I de foreslåtte endringen i kravene som stilles til kommunen er det noen momenter som vi mener burde vært presisert, for eksempel hva ligger i begrepet «EE-avfall som kan inneholde sensitive data». Med vennlig hilsen Nancy Strand (sign) Avfall Norge 5