Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass Sykehus Foredrag NSH landskonferanse 31/5-11

Transkript

1 Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass Sykehus Foredrag NSH landskonferanse 31/5-11

2 HVA ER REHABILITERING? Rehabilitering: å gjenopprette tidligere funksjon i størst mulig grad- å bli habil igjen Rehabilitering etter funksjonssvikt over tid og/eller etter akutt sykdom eller skade. Ofte ressurs-og tidkrevende. Som oftest basert på en tverrfaglig behandlingsmodell.

3 HVEM ER DEN ELDRE REHABILITERINGSPASIENTEN? Slagpasienten Den ortopediske traumepasienten Opptrening etter langt sykeleie. Opptrening etter akutt sykdom hos allerede skrøpelige pasienter. Eldre hjerte-lungepasienter Den sammensatte geriatriske pasienten med bla depresjon, ernæringssvikt, generell funksjonssvikt.

4 REHABILITERINGEN Tverrfaglig: felles målsetting, strukturerte behandlingsmøter og felles evaluering. Egnede omgivelser Tid Optimalisert behandling av tilleggsykdom/ medisinering Tilrettelegge hjemmeforhold og hjemreise: kommunergoterapeut, vurdere praktisk hjelpebehov og tilbud i kommunen i samarbeid med forvaltningen Involvere og informere de pårørende.

5 MÅLING AV BEHANDLINGSRESULTAT Bruk av skalaer-for eksempel Barthels ADL index. Ved trening av balanse/bevegelsesfunksjon: TUG, Bergs balanseskala. Ved kognitiv trening: fortløpende vurdering ved ergoterapeut. Hjerte-lunge rehab: 6 minutt gangtest. Pasienttilfredshet Evaluere effekt av depresjonsbehandling: Geriatrisk depresjonsskala.

6 HVA VISER FORSKNINGEN? Tidlig og integrert geriatrisk rehabilitering av gamle sårbare pasienter med akutt sykdom eller hoftebrudd ved geriatrisk enhet på sykehus gir mindre komplikasjoner, mindre delir, bedre funksjonsevne og lavere dødelighet.litteraturgjennomgang 2007 ved Pettersen&Brun Wyller En rekke studier har vist effekt av ortogeriatri Slagrehabilitering av eldre er også godt dokumentert. Studier viser at generell styrketrening og balansetrening gir effekt på muskelstyrke, stabilitet og gir redusert falltendens.

7 HVOR? Sykehus: geriatrisk sengepost, slagenhet, ortogeriatriske enheter, dagpost. Egne rehabiliteringsavdelinger. Private rehabliteringsinstitusjoner Rehab avdelinger sykehjem IMA(intermediære avdelinger) Kommunale dagtilbud med tilknyttet treningstilbud og terapi. Hjemmebasert?

8 HVOR? II Samhandlingsreformen kan medføre at mesteparten av rehabiliteringen av eldre skal foregå i primærhelsetjenesten. Den iverksettes fra 1/ og innebærer bla kommunal medfinansiering på 20% ved sykehusinnleggelser-og dagtakst fra dag 1 når pasientene meldes utskrivingsklare. Dette kan medføre at eldre skrøpelige med behandlingsog rehabiliteringsbehov i spesialisthelsetjenestene ikke får rett behandlingstilbud.

9 Å vurdere hvem som vil profittere mest på rehabilitering kan være vanskelig : *En pasient med dårlig prognose kan bli mye bedre *Små fremskritt kan ha stor betydning *Pasienter med antatt gode forutsetninger kan oppnå dårlige sluttresultat. Mange faktorer har betydning for den eldre pasientens rehabiliterings potensiale.

10 POSITIVE FAKTORER Vilje til bedring Motivasjon Forståelse Fysisk reservekapasitet Humør Evne til egeninnsats God støtte i familie og omgivelser Tilgjengelig behandlingstilbud.

11 NEGATIVE FAKTORER Kognitiv svikt/manglende forståelse for rehabiliteringens formål. Svikt i motivasjon: bla manglende egeninnsats. Trettbarhet/betydelig redusert fysisk yteevne Manglende rehabiliteringstilbud.

12 REHAB. AV DEMENTE Pasienten må kunne følge instruks,huske instruksjon innlære bevegelsesmønstre, forstå avlastning Ved lett demens kan man nyttiggjøre seg enkel rehabilitering,spesielt opptrening av basal motorisk funksjon,og andre enkle, men viktige funksjoner Ved mer langtkommen demens vanskeligere å nyttiggjøre seg systematisk opptrening-mer fokus på generell mobilisering. Enkelte demente kan komme seg raskere på bena enn ikke demente..

13 HELHETLIG REHABILITERING BIOLOGISK: Kardiovaskulært Nevromuskulært Respirasjon Enæring SOSIOØKONOMISK Nettverk Boforhold Økonomi. PSYKOLOGISK Motivasjon Depresjon Kognisjon

14 FYSISK VURDERING VED OPPSTART Hjerte/sirkulasjon Respirasjon Nevromuskulært Status før aktuell sykdom/skade Status etter aktuell sykdom/skade Maksimal korrigering av samtidig sykdom & funksjonssvikt Ernæringsstatus

15 PSYKISKE FAKTORER Angst Depresjon Motivasjon Sekundær gevinst

16 ANGST Etter traume / fraktur : angst for å falle gir uhensiktsmessig bevegelsesmønster Etter slag : Angst for nye slag begrenser aktivitet,sosialt og fysisk Angst for å være alene minsker muligheten for et selvstendig liv.

17 DEPRESJON Viktig å diagnostisere og behandle tidlig i rehabiliteringen. Depresjonsbehandling egner seg svært godt som del av rehabilitering! Ofte oppnås svært godt resultat! Depresjon kan gi pseudodemens,redusert motivasjon,svekket oppmerksomhet og likegyldighet

18 MOTIVASJON Motivasjon = ønske X tro X belønning kostnad Motivasjon er svært viktig for et godt rehabiliteringsresultat

19 SOSIALE FAKTORER Nettverk :familie,venner,naboer. Bosituasjon Økonomi Kommunale ressurser.

20 FAMILIEN Familien som ressurs :Støttende,positiv, finner løsninger,ivaretar den syke. Familien som problem :Problematiserer, begrenser mulighetene,feil fokus. ( trenger behandling selv!? ) Sekundær gevinst : Ved å være syk og hjelpeløs får pasienten mer oppmerksomhet og omsorg. Viktig med god kartlegging av nettverket.

21 BOFORHOLD /ØKONOMI Tilrettelagt leilighet vs gammelt hus på flere plan. Trapper vs heis i høyhus/blokk Adkomst til hus /leilighet Dørstokker,rekkverk, hjelpemidler + + Villig til å flytte til servicebolig/omsorgsbolig? Økonomi : Hjelp,flytting,utbedring + + Tilbudet fra hjemmetjenestene også vesentlig. Beboer sykehjem :ressursene på sykehjemmetbla tilgang til fysioterapi.

22 TIL SLUTT: Rehabilitering av eldre krever en bred og tverrfaglig tilnærming-som omfatter fysisk og psykisk funksjon,grad av aldring, psykososiale faktorer og motivasjon. Rehabiliteringen krever mer tid enn hos yngre-og ofte mer ressurser. Den målte bedring kan være beskjeden, men kan allikevel ha stor betydning for daglig funksjon og grad av selvstendighet. En målrettet rehabilitering kan føre til en mer selvstendig funksjon med behov for et lavere omsorgsnivå og ikke minst bedre livskvalitet!