PROSJEKT ORTOGERIATRISK BEHANDLINGSLINJE erfaringer fra Haraldsplass Diakonale Sykehus

Transkript

1 PROSJEKT ORTOGERIATRISK BEHANDLINGSLINJE erfaringer fra Haraldsplass Diakonale Sykehus Geriater Paal Naalsund og fysioterapeut Bård Bogen NSFs Faggruppe for sykepleiere i ortopedi Kongress Bergen

2 Norge helt i toppen av forekomst av hoftebrudd i Vest-Europa: Over 8000 primæroperasjoner registrert i Nasjonalt hoftebruddsregister i Forekomst av hoftebrudd 60+ (

3 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1 år etter hoftebrudd: Død innen et år 20% Varig funksjonsnedsettelse 30% Må ha støtte under gange 40% Cooper. Am J Med. 1997; 103(2A):12s-19s

4 Hoftebrudd Høy gjennomsnittsalder (79,8 år Hoftebruddsregisteret 2009) Høy ko-morbiditet (49% ASA 3, Hoftebruddsregisteret 2009). Høy mortalitet: 2-3 ganger større sjanse for død etter hoftebrudd. Prognosene dårlige:

5 Hvordan angripe dette? I 2006 ble arbeidet med å planlegge en ortogeriatrisk behandlingslinje startet. Tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe: geriater ortoped fysioterapeut ergoterapeut avdelingssykepleiere ved ortopedisk og geriatrisk post rehabiliteringskoordinator utviklingsavdelingen

6 Arbeidsgruppen konstituert: Besøk, litteratursøk, kartleggingsstudie; rapport Ledelsen ønsker en ortogeriatrisk behandlingslinje, men ønsker også en vitenskapelig evaluering Dataregistrering for kontrollgruppen begynner oktober 2006 Dataregistrering for kontrollgruppen Oppstart av den ortogeriatriske behandlingslinjen nov 07 Dataregistrering for intervensjonsgruppen starter februar 2008

7 Prosent % Kartleggingsstudie: Pasientregistrering over 3 måneder: Alle pasienter over 70 år akuttinnlagt ved kirurgisk/ortopedisk post (n=58) Gjennomsnittsalder 82,2 år (70-97 år) Ca halvparten var hoftebrudd Resten; kompresjonsfrakturer, radius-/ulnafraturer, humerusfrakturer etc Fordeling mellom menn og kvinner Kvinner, 72.5% Menn, 27.5%

8 Resultater: Ko-morbiditet vanlig: I gjennomsnitt 2,2 diagnoser i tillegg til innleggelsesdiagnosen 39% hadde 3 eller flere diagnoser Mulig underdiagnostisering; kun 5% med depresjon De fleste bodde hjemme uten hjelp (55%) Kun 13% var uten hjelpebehov både før og etter utreise 62% trengte mer hjelp etter utreise enn de gjorde før innleggelsen

9 Hvordan ble den ortogeriatriske enheten organisert? 8 senger på den kirurgisk/ortopediske avdelingen Ukentlige geriatervisitter, samt geriatertilgjengelighet utenom Fysio, ergo, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog Ukentlig tverrfaglig møte Ortoped vanlig visitt GERIATER FYSIO ERGO SYKE- PLEIER

10 ORTOGERIATRI: Geriatrisk/kirurgisk samarbeid om eldre traumepasienter Geriatrisk/multidisiplinært Økt forkus på fallårsak, fallforebygging, komorbiditet, komplikasjoner, funksjon, ernæring og rehabilitering Mange eldre som legges inn med frakturer/kontusjoner har høy komorbiditet, redusert funksjon og polyfarmasi:

11 Hva er geriaterens bidrag? Økt fokus på medikamenter, komorbiditet og andre aldersrelaterte forandringer. Fall: Årsak og forebygging Undersøke og behandle osteoporose Medisinske komplikasjoner: Delir: Undersøkelse, behandling og forebygging Infeksjoner: Tidlig diagnose og behandling Kardiovaskulære: Hjerte, slag, blodpropper Evaluering av mental/kognitiv status Planlegging av videre rehabilitering/hjelpebehov Evaluere rehabiliteringspotensialet/hjelpebehov Unngå reinnleggelser

12 Hva er det tverrfaglige bidraget: Ergoterapeuten vurderer kognitiv funksjon, ADL og behovet for hjelpemidler og boligtilpasninger. Fysioterapeuten jobber med mobilitet, muskelstyrke, leddbevegelighet og funksjon. Sykpleiere og hjelpepleiere gir pleie med rehabiliteringsfilisofi ; hva kan pasienten gjøre selv? Har en viktig koordinerende rolle. Fokus på ernæring. Ernæringsfysiologen vurderer ernæringstilstanden; mange er feilernærte ved innleggelsen. Feks: Proteintett kost kan fremme rehabiliteringen. Andre; sosionom, logoped, rehabiliteringskoordinator (ikke benyttet under prosjektet)

13 ULIKE MODELLER: Geriateren og det tverrfaglige teamet som konsulenter Geriateren og det tverrfaglige teamet som integrerte i behandlingslinjen Den integrerte modellen virker å være mest effektiv (Heyburn et al 2004, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2007) Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus

14 Ulike modeller Ortopedisk post Indremedisinsk konsultasjon Rehab Ortopedisk post Daglig geriatrisk konsultasjon Rehab Ortopedisk post Integrert geriatrisk/ortopedisk Ger/ort rehab, ortopedisk konsultasjon Ortopedisk post Geriatrisk konsultasjon Geriatrisk post Ort konsultasjon Rehab Geriatrisk rehabiliteringsavdeling Ortopedisk konsultasjon Pioli et al 2008, Heyburn 2004

15 Klar drikke inntil 2 t før operasjon, fast føde inntil 6 t før operasjonen Hemiprotese hvis disloserte, intrakapsulære frakurer Kirurgi innen 24 timer Bruke blærescanning. Unngå å bruke kateter hvis mulig Tidlig mobilisering og vektbæring Tverrfaglig geriatrisk rehabilitering, fra mottak til utskrivelse Rutiner for blodoverføring og bruk av O2 Optimal ortogeriatri (Pioli et al 2008, Referenceprogram for patienter med hoftebrud 2008) Lokal anestesi bør vurderes. Gode rutiner for smertestillende Osteoporosevurdering, medisinering hvis relevant Trening/ rehabilitering med fokus på funksjon, også for demente Screening for feilernæring, tilbud av energidrikke/ næringstett kost Identifisere depresjon, delir og kognitiv svikt Tidlig planlegging av utreise, med sømløs overgang til kommune Kanskje viktigst: Rehabiliteringsfilosofi i posten: Pasienten aktiv og ute av sengen!

16 Hva viser tidligere forskning? Tendens mot gode resultater for funksjon, medisinske komplikasjoner, reinnleggelser, død etc. Cochrane-oversikten (Cameron et al 2001) er forbeholden; heterogen intervensjon og ulike måleinstrumenter. Ingen norske studier klare så langt.

17 Gir en ortogeriatrisk behandlingslinje bedre resultater for eldre pasienter med hoftebrudd? Design: Kontrollert, tidssekvensielt, ikkerandomisert Inklusjon: Hoftebrudd, 65+, mild kognitiv svikt, ikke-intensiv pasienter. Eksklusjon: Sykehjemspasienter, betydelig demens, kritisk syke pasienter. Samarbeidspartnere: Professor Jan M Bjordal, Institutt for fysioterapi, HiB Professor Leiv M Hove, Institutt for kirurgi, UiB/overlege ortopedisk seksjon, HUS

18 (Av praktiske årsaker ble vi nødt til å avslutte inklusjon etter 100.) Kontrollgruppe (n=100) Sept 06 Vanlig, kirurgisk oppfølging Intervensjon (n=100) Okt 07 Ortogeriatrisk behandlingslinje 6-månedersoppfølging 6-månedersoppfølging Des 08

19 Variable: Innkomst: ASA Kjønn/alder Høyde/vekt Boligstatus Omsorgsnivå Tid fra brudd til hospitalisering Tid fra hospitalisering til operasjon New mobility score Livskvalitet/EQ-5D Morbiditet Kirurgi Bruddtype Operasjonsmetode SAMARBEIDSPARTNERE: UNIVERSITETET I BERGEN HØGSKOLEN i BERGEN HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

20 Variable: Utreise: Mobilitet (Timed Up & Go ) Funksjon (Mod. Barthel-20) Sykdommer tilkommet/oppdaget under opphold Endringer i medikamentbruk Utreisedestinasjon Omsorgsnivå Smerte Forventninger 6-månedersoppfølging (oppmøte på ca 70% til nå) Røntgen Smerte Funksjon TUG Reinnleggelse Nye fall

21 Synes du arbeidet ved den ortogeriatriske behandlingslinjen er fysisk tungt? Synes du arbeidet er fysisk tyngre enn ved de andre gruppene? Svært tungt Litt tungt Verken eller Lett Svært lett 0 Mye tyngre Litt tyngre Verken eller Noe lettere Mye lettere Synes du arbeidet ved den ortogeriatriske behandlingslinjen er mentalt tungt? Synes du arbeidet er mentalt tyngre enn ved de andre gruppene? Svært tungt Litt tungt Verken eller Lett Svært lett 0 Mye tyngre Litt tyngre Verken eller Noe lettere Mye lettere N=25 syke-/hjelpepleiere

22 Oppleves det som faglig tilfredsstillende å jobbe ved den ortogeriatriske behandlingslinjen? Hvordan opplever du det tverrfaglige samarbeidet ved den ortogeriatriske behandlingslinjen? Ikke tilfreds. Litt tilfreds. Verken eller Ganske tilfr. Svært tilfr Ikke tilfreds. Litt tilfreds. Verken eller Ganske tilfr. Svært tilfr. Opplever du at du får gjort en god jobb ved den ortogeriatriske behandlingslinjen? Aldri Sjelden Verken eller Ofte Svært ofte N=25 syke-/hjelpepleiere

23 VEIEN VIDERE.. Samarbeid med Kavlis senter for forskning på aldring og demens/dr. Anette Hylen Ranhoff. Bygge på egne (og andres) erfaringer. 3 abstracts presentert på internasjonale konferanser: Bogen B, Bjordal JM, Kristensen MT, Moe-Nilssen R. The need for a practice trial when using the Timed Up & Go -test in hip fracture patients. 5th congress of the European Union Geriatric Medicine Society, Copenhagen 2008 Bogen B, Sperstad K, Hylen Ranhoff A: No association between outcome expectancies and function 6 months after hip fracture surgery. XIXth congress of the International Association of Geriatrics and Gerontology, Paris 2009 Bogen B, Naalsund P, Hove L, Hylen Ranhoff A: Comparison of discharge mobility for elderly hip fracture patients admitted to orthogeriatric service and usual care. 20th Nordic Congress of Gerontology, Reykjavik 2010 Analyse og skriving når data begynner å komme på plass. Midler til forskning og fagutvikling frem til 2013 Permanent drift f.o.m. 2010!