Sted: Campus Elverum, klasserom 4, 3. etg. Terningen Arena.

Transkript

1 Innkalling Innkalling til styremøte 28. mars 2012 Til: Kaia Therese Bredvold, Petter Dyndahl, Tormod Hermansen, Åmund K. Lekve, Atle Hauge, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan. Meldt forfall: Mette Løhren og Hanne Marthe Narud. Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Campus Elverum, klasserom 4, 3. etg. Terningen Arena. Tid: kl 9 ca 13. Sluttidspunktet er usikkert, men det tas sikte på at møtet avsluttes etter lunsj. Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør

2 Saksnr. HS 2012/15 HS 2012/16 HS 2012/17 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte Eventuelt HS 2012/18 Møtedatoer for høgskolestyrets møter høsten 2012 og våren 2013 HS 2012/19 Virksomhetsrapport HS 2012/20 HS 2012/21 Ny anskaffelsespolicy for Høgskolen i Hedmark Prosjekt Innlandsuniversitetet Orienteringer RF 2012/3 - Tilsetting i 10% stilling som professor/førsteamanuensis i bioteknologi

3

4 HS 2012/15 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2012/16 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte HS 2012/17 Eventuelt

5 Dato: Arkivref: /218 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2012/18 Høgskolestyret Møtedatoer for høgskolestyrets møter - høsten 2012 og våren 2013 Forslag til vedtak: 29. august, 27. september, 15. november og 12. desember 2012, samt 12. mars, 25. april og 12. juni 2013 vedtas som møtedatoer for høgskolestyrets møter. Saksframstilling Det er tidligere vedtatt datoer for høgskolestyrets møter frem til sommeren Nå fremmes det forslag om datoer for møtene høsten 2012 og våren Følgende datoer foreslås: 29. august 27. september 15. november 12. desember 12. mars 25. april 12. juni

6 Dato: Arkivref: /416 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2012/19 Høgskolestyret Virksomhetsrapport pr Forslag til vedtak: Styret tar Virksomhetsrapport pr til orientering Saksframstilling Virksomhetsrapport pr fokuserer på høgskoleadministrasjonen og de fire campusene. Høgskolen har et positivt resultat på kr 2,746 mill. pr Totalt resultat pr for Høgskoleadministrasjonen (HA) og campus (inkl. BOA) Tall i 1 000,-. Campus Evenstad er inkl. institutt for landbruksfag på Blæstad Budsjetterte PIU-midler Det er i 2012 budsjettert med inntekter fra KUF-fondet på kr for utvikling av master- og Ph.Dsatsinger. Det gjelder kr for andre halvdel fase 11 ( ) og kr for første halvdel fase 12 ( ). PIU-midler 2012* Campus Hamar Campus Rena Campus Elverum Campus Evenstad Sum HH *Tall i tusen I tillegg er HH i 2012 tildelt en overgangsfinansiering på kr 667 til doktorgradssatsingene Profesjonsrettede lærerutdanning og Anvendt Økologi. Tildelingen gjelder andre halvdel fase 11 ( ). KUF-fondet vedtok den inntil videre å stanse all utbetaling fra KUF-fondet.

7 Høgskolen må derfor innstille seg på en stram økonomisk styrings ved alle enheter fremover.

8 Virksomhetsrapport pr

9 1.0 Økonomi Virksomhetsrapport pr fokuserer på høgskoleadministrasjonen og de fire campusene. Høgskolen i Hedmark (HH) Tabellen under viser en samlet oppstilling av regnskap og budsjett for Høgskolen i Hedmark. ØKONOMIRAPPORT HØGSKOLEN AKKUMULERT PR Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER SUM ORDINÆR DRIFT BOA-B BOA-O HØGSKOLEN I HEDMARK SUM Regnskap og budsjett viser inntekter med negativt fortegn og kostnader med positivt fortegn. Negative avvik vises i rødt med negativt fortegn (avvik vises i absolutte tall). BOA betyr bidrags- og oppdragsaktiviteter og BOA-O innbefatter kun oppdragsvirksomheten med krav til leveranse. Overskuddet disponeres påfølgende år etter styrevedtak. BOA-B blir regnskapsført innenfor ordinær drift. Generelle kommentarer ordinær drift HH har et overskudd på ordinær drift pr på kr LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK Periodiseringer Det er i februar måned periodisert inn netto kr i kostnader. Dette er kostnader som har påløpt i perioden, men som ikke er fakturert eller betalt. Budsjetterte PIU-midler Det er i 2012 budsjettert med inntekter fra KUF-fondet på kr for utvikling av master- og Ph.D-satsinger. Det gjelder kr for andre halvdel fase 11 ( ) og kr for første halvdel fase 12 ( ). PIU-midler 2012* Campus Hamar Campus Rena Campus Elverum Campus Evenstad Sum HH *Tall i tusen I tillegg er HH i 2012 tildelt en overgangsfinansiering på kr 667 til doktorgradssatsingene Profesjonsrettede lærerutdanning og Anvendt Økologi. Tildelingen gjelder andre halvdel fase 11 ( ). KUF-fondet vedtok den inntil videre å stanse all utbetaling fra KUF-fondet. 1

10 HH må derfor innstille seg på en stram økonomisk styrings ved alle enheter fremover. Totalt resultat pr for Høgskoleadministrasjonen (HA) og campus (inkl. BOA) Diagram 1.1 Tall i 1 000,-. Campus Evenstad er inkl. institutt for landbruksfag på Blæstad Campus Hamar ØKONOMIRAPPORT HØGSKOLEN AKKUMULERT PR Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER CAMPUS HAMAR BOA-B HAMAR BOA-O HAMAR SUM CAMPUS HAMAR Generelle kommentarer ordinær drift Campus Hamar har et overskudd på ordinær drift pr på kr 767. Overskuddet skyldes høyere lønnsrefusjon fra prosjekter enn budsjettert. Periodiseringer Det er i februar måned periodisert inn netto kr i kostnader for perioden. Dette dreier seg i all hovedsak seg om påløpte fakturaer, samt påløpte praksiskostnader. BOA-O Det er foreløpig ikke resultatført noen prosjekter for LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM

11 Campus Rena ØKONOMIRAPPORT HØGSKOLEN AKKUMULERT PR Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER CAMPUS RENA BOA-B RENA BOA-O RENA SUM CAMPUS RENA Generelle kommentarer ordinær drift Campus Rena har et overskudd på ordinær drift pr på kr 396. LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Campus Rena har i 2012 budsjettert med kr i overskudd for å betale tilbake gjeld i note 15. Resultatet for perioden er i henhold til intern plan. Periodisering Det er i februar måned periodisert inn netto kr 47 i inntekter. Det er periodisert inn offentlige refusjoner og kostnader som er forskuddsbetalt i perioden. BOA-O Foreløpig resultat for oppdragsvirksomheten ved campus Rena er kr 77. 3

12 Campus Elverum ØKONOMIRAPPORT HØGSKOLEN AKKUMULERT PR Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER CAMPUS ELVERUM BOA-B ELVERUM BOA-O ELVERUM SUM CAMPUS ELVERUM Generelle kommentarer ordinær drift Campus Elverum har et overskudd på ordinær drift pr på kr 605. Lønnskostnadene har et positivt avvik. Det knytter seg i hovedsak til etterslep i planlagte tilsettinger. Periodiseringer Det er i februar måned periodisert inn netto kr 228 i kostnader. Dette knytter seg i hovedsak til påløpte fakturaer. BOA-O Det er ikke resultatført noen oppdrag foreløpig i år. LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Campus Evenstad (inkl. studiested Blæstad) ØKONOMIRAPPORT HØGSKOLEN AKKUMULERT PR Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER CAMPUS EVENSTAD BOA-B EVENSTAD BOA-O EVENSTAD SUM CAMPUS EVENSTAD LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM

13 Generelle kommentarer ordinær drift Campus Evenstad har et underskudd på ordinær drift pr på kr 389. Negativt resultat på ordinær drift skyldes i hovedsak studiested Blæstad. Campus Evenstad tok over studiested Blæstad høst 2010 og overtakelsen er mer krevende enn forutsatt. Underskuddet pr for studiested Blæstad er på kr. 334 og skyldes manglende inntekter og manglende lønnsrefusjoner fra planlagte bidragsprosjekter. Viser til styresak HS2011/93. Periodisering Det er i februar måned periodisert inn netto kr 141 i kostnader. Dette er kostnader som er påløpt perioden, men som ikke er fakturert eller betalt. BOA-O Det er ikke resultatført noen oppdrag foreløpig i år. Høgskoleadministrasjonen ØKONOMIRAPPORT HØGSKOLEN AKKUMULERT PR Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett HØGSKOLEADMINISTRASJONEN INKL IT OG BIBLIOTEK Generelle kommentarer ordinær drift HA har et overskudd på ordinær drift pr på kr INNTEKTER LØNN ADK SUM Overskuddet skyldes et bedre resultat enn budsjettert for alle enheter i høgskoleadministrasjonen. Positivt avvik på inntekter skyldes budsjetterte investeringer på prosjekt Terningen Arena, som ikke er gjennomført i perioden. Investeringer føres som kostnader på inntektskonto i henhold til regnskapsregler i universitets- og høgskolesektoren. Periodisering Det er i februar måned periodisert inn netto kr i kostnader i perioden. Dette er kostnader som er påløpt perioden, men som ikke er fakturert eller betalt. 5

14 Dato: Arkivref: /842 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2012/20 Høgskolestyret Ny anskaffelsesstrategi for Høgskolen i Hedmark Forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar Anskaffelsesstrategi for Høgskolen i Hedmark Saksframstilling Høgskolestyret fikk i sak HS 2012/5 en orientering om tiltaksplanen for høyskolens arbeid med organisering og oppfølging av anskaffelser. Tiltaksplanen er oversendt til Kunnskapsdepartementet innen fristen 20. februar, og vi har per nå ikke mottatt tilbakemelding på denne. I tiltaksplanen er de to høyest prioriterte handlingspunktene å få vedtatt en revidert anskaffelsesstrategi, samt å fastsette mål og indikatorer på måloppnåelse. Styret bes nå om å vedta den vedlagte anskaffelsesstrategi, og bakgrunnen for denne er beskrevet i selve strategidokumentet. Når det gjelder mål, er det tatt skritt for å fastsette dette i de vedtatte Planer 2012, der det i sektormål 4 kreves en effektiv forvaltning av vår virksomhet, og dette er utdypet nærmere i Virksomhetsmål 4.4. Der fremheves kravene til høy kvalitet, god økonomistyring og effektiv ressursforvaltning. Disse målene, sammen med de tilhørende styringsparametrene og tiltakene for måloppnåelse, er de overordnede rammene for høyskolens anskaffelsesvirksomhet. Som fastsatt i tiltaksplanen, vil det fremover rapporteres på måloppnåelse i de virksomhetsrapporter som utarbeides til styremøtene. Nedenfor gis en kort beskrivelse av høyskolens innkjøps- og anskaffelsesvirksomhet. Nøkkeltall Kostnadene for den ordinære driften ved HH utgjorde i 2011 ca 500 millioner kroner. Driftskostnader ca 103 millioner kroner Husleie og energi ca 99 millioner kroner Lønn ca 297 millioner kroner Hovedtyngden av HHs anskaffelser er relatert til drift, inventar og utstyr, kontorrekvisita, reiser og overnatting, bøker, tidskrifter mv. Det foretas også anskaffelser av tjenester tilnyttet undervisning som ikke godtgjøres som lønn eller honorarer. Disse er formelt sett omfattet av reglene for offentlige anskaffelser. Husleiekostnadene er i det alt vesentlige knyttet til langsiktige leieavtaler med tilhørende driftsavtaler. For mange av disse er også kostnader til energi (strøm og oppvarming) inkludert i leiekostnadene, men der vi leier av blant annet Statsbygg er dette høyskolens eget ansvar.

15 Her inngås det leveranseavtaler etter konkurranse der det finnes alternative leverandører. Øvrige driftskostnader oppstår i stor grad på bakgrunn av inngåtte rammeavtaler. HH er i dag deltaker i mer enn 20 slike avtaler, og det jobbes jevnlig med å inngå nye for områder der dette vil være hensiktsmessig. Mange av avtalene er sektoravtaler, og vi har også flere andre avtaler som er inngått sammen med andre institusjoner. Det totale antall bilag i regnskapet for 2011 var Der ble inngående fakturaer behandlet i vår elektroniske fakturabehandling, mens var manuelle inngående fakturaer. Antall utgående fakturaer var Høyskolen er i ferd med å ta i bruk løsninger for e-handel og e-faktura i stor skala. Dette er etter pålegg fra overordnet myndighet, men det vil også kunne ha betydelige effektiviseringseffekter. Vi har valgt å være blant de siste i sektoren som tar i bruk løsningene fullt ut. Dette er basert på de erfaringer vi har hatt med å være tidlig ute med å ta i bruk nye systemløsninger. Vår beslutning innebar at vi i liten skala har testet ut løsningene uten å involvere hele organisasjonen og alle våre leverandører. Nå, innenfor de frister som er satt for statlig sektor, vil vi ta i bruk e-handel og e- faktura der dette faktisk er mulig. Dette krever fortsatt målrettet innsats, og vi har derfor foreslått dette som et eget område med beskrevet ønsket utvikling i anskaffelsesstrategien. I 2011 ble det foretatt 12 bestillinger gjennom det elektroniske bestillingssystemet. Bestilling på denne måten gir effektiviseringsgevinster fordi bestillingssystemet da blir inngangen inn i høgskolens økonomisystemer, og man sparer dermed at samme sak må behandles flere ganger. En elektronisk bestilling foretas av en godkjent bestiller, og når den så er godkjent av riktig budsjettdisponeringsmyndighet, går fakturaen til betaling uten ytterligere behandling av de samme personene. Totalt ligger 10 leverandører inne i dette systemet per nå, og dette tallet vil øke. I 2011 mottok HH 100 e-fakturaer fra til sammen 6 leverandører. Hittil i 2012 er ytterligere 3 leverandører kommet til, og det jobbes med å få inngått avtaler med samtlige leverandører. Fra overordnet myndighet stilles det som krav for å få levere til statlige virksomheter at man kan motta og sende e-fakturaer, så dette vil etter hvert komme på plass for alle leverandører av en viss størrelse. Organisering Frem til våren 2011 var innkjøp organisert som en del av høyskolens økonomiseksjon. I forbindelse med den omorganisering som denne seksjonen gjennomførte, med fokus på å tydeliggjøre økonomistyring og regnskap, var det naturlig å skille ut innkjøp/anskaffelser. Etter en vurdering ble ansvaret lagt til eiendomsseksjonen. I vurderingen ble det blant annet vektlagt at man i denne seksjonen har medarbeidere med omfattende innkjøpserfaring og juridisk kompetanse. En stor del av det konkrete arbeidet med en anskaffelse er direkte økonomioppgaver, og det er derfor nødvendig med et tett og forpliktende samarbeid med økonomiseksjonen om oppgaveløsningen. Erfaringene med modellen er så langt gode. HH har i lang tid samarbeidet med høgskolene i Oppland om innkjøp og gjennomføring av konkurranser, og ser god nytte av å kunne dele kunnskap og ressurser på denne måten. Tradisjonelt har det vært et stort antall ansatte med roller innen høgskolens bestillings- og innkjøpsfunksjoner. Dette er utfordrende rent oversiktsmessig i forhold til tildeling av fullmakter o.l., men også når det gjelder å sikre at alle med slike roller har den nødvendige kompetanse og kunnskap. I forbindelse med at HH tar i bruk elektroniske bestillingssystemer i stor skala er det tatt grep for å redusere antall aktører, med tilgang til selv å foreta bestillinger, vesentlig. Vi vil evaluere effekten av dette løpende fremover. Totalt antall brukere i bestillingssystemet er 28, der 8 har rollen som godkjenner, 12 er bestillere, 5 er økonomikonsulenter med tilgang til innkjøpsverktøy og 3 er administrative brukere med fulle rettigheter.

16

17 Anskaffelsesstrategi for Høgskolen i Hedmark

18 Bakgrunn og hensikt med dokumentet Stortingsmelding 36 Det gode innkjøp gir klare føringer for hvordan offentlige virksomheter skal arbeide målrettet med innkjøp og at det skal utarbeides mål og strategier for dette arbeidet: Innkjøp er ein av dei sentrale verksemdsprosessane i alle offentlege verksemder. Leiinga i kvar enkelt verksemd er ansvarleg for at innkjøp av varer og tenester støttar opp under måla som er sette for verksemda, og at dei vert utførte i samsvar med gjeldande lovar og reglar. Dette ansvaret kan ein leiar ikkje delegere. Leiarar har ansvar for å setje innkjøpsarbeidet inn i ein strategisk samanheng og sortere mellom ulike typar innkjøp. Det må utarbeidast mål og strategiar for innkjøpsarbeidet. Særleg gjeld dette innkjøp som har tydeleg samanheng med dei oppgåvene som verksemda skal løyse. Strategien for innkjøp må setjast i samanheng med verksemdas ressursar, både dei personellmessige, faglege og økonomiske. Leiaren må sjå til at planlegging av innkjøp vert sett i samanheng med verksemdas budsjett og verkemiddel som kunnskapsbygging og teknologi. Kunnskapsdepartementet har i årets tildelingsbrev fremhevet anskaffelser som et av fem områder som gis et særlig fokus i 2012, og manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser er en gjenganger i Riksrevisjonens rapporter. Det fremheves at etterlevelse av regelverket er viktig i seg selv, men det poengteres også sterkt de mulige gevinster offentlig virksomhet kan oppnå ved å oppfylle kravene i regelverket. HH fastsetter dette dokumentet som et strategisk grunnlag for å jobbe mot å nå kravene fra overordnet myndighet. Ønsket ståsted i visjon Høgskolen i Hedmark foretar effektive og lønnsomme anskaffelser med riktig kvalitet og i tråd med gjeldende regelverk. Sammendrag fra kartleggingen av nåværende situasjon Kunnskapsdepartementet gjennomførte i 2011 en selvtest av status for offentlige anskaffelser og innkjøp i UH-sektoren. Resultatene av denne for HHs del var gjennomgående positive, men det var forbedringspotensial på samtlige av de dimensjoner som undersøkelsen var bygget på. Fra Riksrevisjonen har vi også fått tilbakemeldinger om at det fortsatt er forhold som det må jobbes mere med innen dette fagområdet. HH er gode på å hente ut økonomiske gevinster i de anskaffelser vi gjennomfører, og vi gjennomfører disse i stor grad i tråd med det gjeldende regelverk på området. Etterlevelsen er allikevel ikke total, og vi er ikke alltid i stand til å dokumentere at vi følger reglene. Det er også mangler i strukturen 2

19 anskaffelsene gjennomføres etter, og det samme gjelder for organisasjonens forståelse av hvorfor reglene må etterleves. Dette kan blant annet føre til at vi ikke alltid får leveranser til den kvalitet vi egentlig ønsker oss. Ønsket utvikling På bakgrunn av de funn og analyser som er beskrevet ovenfor settes fokus på fem strategiske områder. Det er nær sammenheng mellom områdene, og målene 2 og 3 bygger opp under mål 1. Ønsket utvikling område 1 Ved hjelp av kompetanseheving, og utvikling av en bredere innkjøpsorganisasjon, skapes det en felles interesse for fagfeltet og en forståelse for etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Mål: Regelverket for offentlige anskaffelser etterleves og arbeidet med å foreta gode innkjøp styrkes. Ønsket utvikling område 2 Ved hjelp av jevnlig oppfølging av ansatte med roller innen innkjøp og anskaffelser, bedre informasjon og bedre intern kontroll avdekkes eventuelle avvik, og omfanget vil på sikt reduseres slik at målet under område 1 kan nås. Mål: Avvik fra regelverk og rutiner avdekkes, og omfanget reduseres Ønsket utvikling område 3 Ved hjelp av bedre tilgjengelig informasjon og økt kompetanse i innkjøpsorganisasjonen involveres denne tidligere i høyskolens anskaffelsesprosesser. Dermed kan anskaffelsene allerede fra starten følge de rette spor i tråd med regelverket, og vi kan oppnå tilbud med riktig kvalitet til riktig pris. En slik utvikling oppnås raskest ved at man som bestiller opplever hjelp og støtte ved å kontakte innkjøpsorganisasjonen, og at den ikke utelukkende oppleves som et kontrollorgan. Mål: Innkjøpsorganisasjonen oppleves som en positiv bidragsyter når anskaffelser skal foretas 3

20 Ønsket utvikling område 4 Målsetning: Ved hjelp av elektroniske støtteverktøy reduseres behovet for ressursinnsats ved gjennomføring av HHs anskaffelser og oppfølging av foretatte innkjøp. Mål: I størst mulig grad skal anskaffelser gjennomføres som e-handel, og fakturamottaket skal i størst mulig grad være helelektronisk. Ønsket utvikling område 5 Målsetning: Ved hjelp av økt rapportering, blant annet gjennom virksomhetsrapportene som skrives til hvert styremøte, får styret og ledergruppen innsikt i måloppnåelse og utvikling innen anskaffelsesområdet. Mål: Det rapporteres jevnlig på innkjøpsområdets virksomhet. Gevinstrealisering HHs anskaffelsesstrategi bygger, som beskrevet innledningsvis, på en forutsetning om at vi allerede gjør økonomisk fordelaktige anskaffelser. Dersom det settes et større fokus på innkjøpsområdet, sammen med at det skapes en økt forståelse for effektene av konkurranse, vil det allikevel kunne bli foretatt enda bedre innkjøp. Den økonomiske gevinsten er vanskelig å tallfeste. Det brukes betydelige ressurser på å gjennomføre anskaffelsene, og med en bedre struktur på innkjøpsorganisasjonen og høyere utnyttelse av elektroniske støtteverktøy, kan det tas ut en gevinst ved redusert behov for innsats. Dette må sees i sammenheng med at man ved en slik strukturering også kan oppnå en høyere kvalitet på de innkjøp som foretas, og at andelen feilkjøp reduseres. 4

21 Handlingsplan Vedlagt følger handlingsplan for perioden , se Vedlegg 1. Handlingsplanen inneholder tiltak som må gjennomføres for å sikre oppnåelse av anskaffelsesstrategiens mål, og tilsvarer den tiltaksplan HH sendte inn til Kunnskapsdepartementet i februar 2012 som et svar på den tidligere nevnte selvtest om anskaffelser. Oppfølgning Etter styrets fastsettelse av HHs anskaffelsesstrategi må denne implementeres i alle relevante deler av organisasjonen. I tråd med handlingspunktene i den vedlagte tiltaksplanen skal dette skje i form av presentasjoner og diskusjoner i HHs ulike leder ledermøter, samt ved å utvikle et innkjøpsforum der alle sentrale parter som håndterer anskaffelser inviteres til å delta. Den øvrige oppfølging er beskrevet i handlingsplanen for perioden Anskaffelsesstrategien har varighet frem til 2014, og vil bli evaluert før periodens utløp. 5

22 Dato: Arkivref: /562 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2012/21 Høgskolestyret Prosjekt Innlandsuniversitetet - seminarsak Forslag til vedtak: Saksframstilling Høgskolestyret har mottatt løpende oppdateringer fra høyskoleledelsen i etterkant av siste styremøte. Utdypende referat fra sentrale møter vil bli presentert i selve styremøtet. I styremøtet planlegges det med at styret oppsummerer status, evaluerer måten prosjektet er gjennomført på så langt, og til slutt diskuterer veien videre.

23 Orienteringer

24 Orienteringer

25

26