Innkalling. Innkalling til styremøte 14. desember Vår ref.: 2011/891

Transkript

1 Innkalling Innkalling til styremøte 14. desember 2011 Vår ref.: 2011/891 Til: Kaia Therese Bredvold, Petter Dyndahl, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Campus Hamar Biohus klasserom 104 Tid: kl 9 16 Styremøtet innledes med en dialog med Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør

2 Saksnr. HS 2011/85 HS 2011/86 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte HS 2011/87 Virksomhetsrapport HS 2011/88 Budsjett 2012 HS 2011/89 HS 2011/90 HS 2011/91 HS 2011/92 HS 2011/93 HS 2011/94 Dialog med høgskolens læringsmiljøutvalg Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til høgskolens læringsmiljøutvalg Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til høgskolens utdanningsutvalg Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til høgskolens klagenemnd Evalueringsrapport - sammenslåingen av Blæstad og Evenstad Prosjekt innlandsuniversitetet

3

4 HS 2011/85 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2011/86 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte

5 Dato: Arkivref: /778 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2011/87 Høgskolestyret Virksomhetsrapport Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar fremlagt virksomhetsrapport til orientering. Saksframstilling Virksomhetsrapport pr fokuserer på driften av Høgskolen i Hedmark for den aktuelle perioden. Resultat pr : Høgskolen i Hedmark har et positivt resultat pr på kr 1,542 mill. Høgskolen har et underskudd på ordinær drift kr 747 og overskudd på oppdragsaktivitet kr 2,289 mill. Totalt resultat pr fordelt på Høgskoleadministrasjonen (HA) og campus. Tall i 1 000,-. Campus Evenstad er inkl. institutt for landbruksfag på Blæstad

6 Virksomhetsrapport pr

7 1.0 Økonomi Virksomhetsrapport pr fokuserer på høgskoleadministrasjonen og de fire campusene. Høgskolen i Hedmark (HH) Tabellen under viser en samlet oppstilling av regnskap og budsjett for Høgskolen i Hedmark. ØKONOMIRAPPORT HØGSKOLEN AKKUMULERT PR Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER SUM ORDINÆR DRIFT BOA-B BOA-O HØGSKOLEN I HEDMARK SUM Regnskap og budsjett viser inntekter med negativt fortegn og kostnader med positivt fortegn. Negative avvik vises i rødt med negativt fortegn (avvik vises i absolutte tall). BOA betyr bidrags- og oppdragsaktiviteter og BOA-O innbefatter kun oppdragsvirksomheten med krav til leveranse. Overskuddet disponeres påfølgende år etter styrevedtak. BOA-B blir regnskapsført innenfor ordinær drift. Generelle kommentarer ordinær drift HH har et underskudd på ordinær drift pr på kr 747. LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK Negativt avvik på andre driftskostnader (ADK) på ordinær drift skyldes i hovedsak husleiekostnader og driftsavtaler ved leie, og ekstra husleie til Kirkeveien 47. Periodiseringer Det er i oktober måned periodisert inn netto kr i kostnader. Dette er kostnader som har påløpt i perioden, men som ikke er fakturert eller betalt. Totalt resultat pr Høgskoleadministrasjonen (HA) og campus Diagram 1.1 Tall i 1 000,-. Campus Evenstad er inkl. institutt for landbruksfag på Blæstad 1

8 Campus Hamar Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER ORDINÆR DRIFT HAMAR BOA-B HAMAR BOA-O HAMAR SUM CAMPUS HAMAR Generelle kommentarer ordinær drift Campus Hamar har et overskudd på ordinær drift pr på kr LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Positivt avvik på lønn skyldes en økt lønnsrefusjon av faste ansatte i forhold til budsjett. I tillegg til at avdelingen tar i liten eller ingen grad inn midlertidig innleid kompetanse, og avdelingen prøver å løse alle utfordringer internt. ADK på ordinær drift er foreløpig litt lavere enn planlagt. På den eksterne driften (BOA-B og BOA-O) har det tilkommet avdelingen mer aktivitet enn planlagt. Avdelingen har i første halvår resultatført kr 689 mot note 15 så denne er nå redusert til kr i gjeld. Periodiseringer Avdelingen har periodisert inn kr i kostnader. I hovedsak er dette knyttet til praksiskostnader og investeringer i undervisningsrom, utover dette er det fakturaer som er ankommet i månedsskifte med tilhørighet i perioden. BOA-O Foreløpig resultat for oppdragsvirksomheten ved Campus Hamar er på 882. Før årsskifte gjenstår det avslutninger av flere prosjekter og det eksterne resultatet vil øke vesentlig. Det arbeides i flere fagområder med tilbud på relativt store anbudskonkurranser med flere samarbeidsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. 2

9 Campus Rena Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER ORDINÆR DRIFT RENA BOA-B RENA BOA-O RENA SUM CAMPUS RENA Generelle kommentarer ordinær drift Campus Rena har et overskudd på ordinær drift pr på kr Negativt avvik inntekter skyldes at avdelingens andel av PiU inntekter er budsjettert som inntekt, men regnskapsført som refusjon ADK. Negativt avvik på lønn skyldes at mye av innleie av undervisningstjenester i hovedsak er regnskapsført på lønn, men er budsjettert på ADK. Positivt avvik på ADK skyldes også tiltak som fortsatt gir effekt de siste månedene av Bl.a. er årsstudium i innovasjon trukket fra avdelingens studieprogram høst Periodisering Det er netto periodisert inn kr. 284 i kostnader i perioden. Dette knytter seg i hovedsak til påløpte fakturaer, kostnader ved kjøp av undervisningstjenester i perioden samt påløpte reisekostnader, som ikke er fakturert eller betalt. BOA-O Foreløpig resultat for oppdragsvirksomheten ved campus Rena er kr LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM

10 Campus Elverum Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER ORDINÆR DRIFT ELVERUM BOA-B ELVERUM BOA-O ELVERUM SUM CAMPUS ELVERUM Generelle kommentarer ordinær drift Campus Elverum har et overskudd på ordinær drift pr på kr 914. LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Campus Elverum har et negativt avvik på inntekter i forhold til budsjett. Dette skyldes summen av små investeringer som føres som kostnad mot inntektskonto. Dette som følge av regnskapsregler i universitets- og høgskolesektoren. Lønnskostnadene har et positivt avvik. Det knytter seg i hovedsak til etterslep i planlagte tilsettinger. Periodiseringer Campus Elverum har periodisert kr 733 i kostnader. Dette knytter seg i hovedsak til påløpte lønnskostnader og fakturaer. BOA-O Foreløpig resultat for oppdragsvirksomheten ved campus Elverum er på kr

11 Campus Evenstad (inkl. studiested Blæstad) Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER ORDINÆR DRIFT EVENSTAD BOA-B EVENSTAD BOA-O EVENSTAD SUM CAMPUS EVENSTAD Generelle kommentarer ordinær drift Campus Evenstad har et underskudd på ordinær drift pr på kr 548. Negativt resultat på ordinær drift skyldes studiested Blæstad. Campus Evenstad tok over studiested Blæstad høst 2010 og overtakelsen er mer krevende enn forutsatt da omfanget av timelærere er høyere enn ønsket. Effekt av nytt studieprogram og en reduksjon i innleie av ekstern kompetanse er delvis oppnådd fra høsten Periodisering Det er netto periodisert kr 891 i inntekter. Dette knytter seg i hovedsak til inntekter Evenstad får iflg. styresak 2010 (HS2010/8) for å dekke kostnader ved overtakelsen av studiested Blæstad. BOA-O Det er ikke resultatført noen oppdrag foreløpig i år. Foreløpig resultat skyldes tapsføring av aksjer (Skandinavisk rovviltsenter) etter krav fra KD om at beløpet skal resultatføres. Resultatføringen er en rettelse av regnskapet for 2010 på kr 50. Høgskoleadministrasjonen Generelle kommentarer ordinær drift Totalt har HA et underskudd pr på kr LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett HØGSKOLEADMINISTRASJONEN INKL IT OG BIBLIOTEK INNTEKTER LØNN ADK SUM Negativt resultat i HA skyldes husleiekostnader og driftsavtaler ved leie. Dette gjelder spesielt husleie og drift ved Campus Elverum (inkl. Kirkeveien 47) og Campus Hamar. 5

12 Periodisering Det er netto periodisert inn kr i kostnader i perioden oktober, og det er i hovedsak kostnader til husleie, strøm/energi og tilskudd til Studentsamfunnene. Husleiekostnadene for periode januar til oktober vedr. Kirkeveien 47 er betalt med kr 2,8 mill. Ettersom det fortsatt er dialog mellom Statsbygg og HH om hvor mye vi skal betale, er det periodisert ytterligere kr 1,9 mill. Økonomiske parametere for HH Diagram 1.2 Driftsutgifter pr avlagte 60-studiepoengsenheter , ,3 138,2 Driftsutgifter pr avlagte 60-studiepoengsenheter Tall er tilsvarende som innrapportert i Rapport Driftsutgifter økte fra 2009 til 2010, dvs. fra kr 454 til kr 467. Avlagte 60-studiepoengsenheter økte fra 3007,6 i 2009 til 3179,7 i Totalt gir det en nedgang i driftsutgifter pr avlagte 60-studiepengsenheter fra 2009 til Personal Siden forrige virksomhetsrapport er det bare en endring i personaltallene, og det er i tabell 1 (Totalt antall ansatte per avdeling). De andre tabellene er derfor ikke tatt med i denne virksomhetsrapporten. Tabell 1 Totalt antall ansatte per avdeling Avd/år Pr Pr Pr Pr Pr Pr Pr Pr Høgskoleadm. 80,30 81,60 75,90 75,10 75,30 74,30 73,70 75,50 75,70 81,10 81,90 Campus Hamar 186,10 175,70 160,40 158,95 158,75 158,45 159,40 162,70 161,85 163,15 162,75 Campus Rena 73,80 63,00 59,10 58,60 58,60 57,30 56,05 58,15 58,45 56,45 57,65 Campus Elverum 114,20 97,00 98,60 100,18 98,98 99,08 96,08 106,49 105,94 106,13 106,83 Campus Evenstad 35,70 39,50 50,90 53,10 52,10 53,35 52,35 54,00 53,25 52,15 53,65 Sum total HH 490,10 456,80 444,90 445,93 443,73 442,48 437,58 456,84 455,19 458,98 462,78 Antall ansatte stiger fortsatt noe, og vil først i januar ha nådd det nivået avdelinger og enheter har planlagt for inneværende studieår. Personaldirektøren vil i begynnelsen av 2012 gå i dialog med avdelingene om planlagt stillingsnivå/lønnsbudsjett for neste studieår, for å vurdere behov for eventuelle innstrammingstiltak. 6

13 Dato: Arkivref: /1250 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2011/88 Høgskolestyret Budsjett 2012 Forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret tar budsjettildeling til avdelingene og høyskoleadministrasjonen for 2012 til orientering 2. Styret forutsetter at samlede kostnader tilpasses de samlede inntekter fra den bevilgningsfinansierte tildelingen, inntektene fra prosjekt Innlandsuniversitetet, bidrags- og oppdragsinntekter og andre driftsinntekter. Saksframstilling Basert på Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høgskoler (foreløpig tildelingsbrev) legges et utkast til budsjettfordeling for 2012 frem for høgskolestyret. Forslag til statsbudsjettet 2012 ble offentliggjort 6.oktober, og HH har fått en tildeling pålydende kr 441,451 mill, opp fra kr 411,109 mill. i Kompensasjon for pris- og lønnsjustering var kr 12,983 mill. (3,1 %), og var lagt inn i tildelingen. Budsjettmodellen for sektoren er etter samme mal som Kunnskapsdepartementet har benyttet siden innføringen 1. januar De samme prinsippene som Kunnskapsdepartementet benytter i sin tildeling til sektoren er videreført i HH s sin interne budsjettmodell for fordeling til enhetene. Høgskoleadministrasjonen er realbudsjettert. Budsjettmodellen består av tre komponenter: undervisningskomponenten forskningskomponenten basiskomponenten

14 Fordeling av budsjettrammen for 2012 Forslaget til samlet budsjettfordeling for 2012 er som følger: Campus Undervisningskomponenten Forskningskomponenten Basiskomponenten Bevilgning 2012 Hamar kr kr kr kr Rena kr kr kr kr Elverum kr kr kr kr Evenstad kr kr kr kr HA kr kr Holdt tilbake kr kr SUM kr kr kr Tabell 1 kr Budsjettmodellen Den resultatbaserte finansiering utgjør 33 % og basistildelingen utgjør 67 % av den totale tildelingen til HH. Den resultatbaserte andelen beregnes av den studiepoengsproduksjonen som ble rapportert til DBH (database for høyere utdanning) for produksjon i Tildeling i 2012 er altså beregnet på bakgrunn av høgskolens aktivitetsnivå i 2010.

15 Budsjett 2012 for Høgskolen i Hedmark Saksframlegg Basert på Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høgskoler (foreløpig tildelingsbrev) legges budsjettfordeling for 2012 frem for høgskolestyret. Forslag til statsbudsjettet 2012 ble offentliggjort 6.oktober, og HH har fått en tildeling pålydende kr 441,451 mill, opp fra kr 411,109 mill. i Kompensasjon for pris- og lønnsjustering var kr 12,983 mill. (3,1 %), og var lagt inn i tildelingen. Budsjettprosessen Budsjettarbeidet for Høgskolen i Hedmark startet opp i august og går frem til endelig vedtak i styret den 14. desember. Det ble utarbeidet et budsjettnotat for å sette avdelingene i stand til å budsjettere i henhold til de regler og vedtak som er gjort for budsjettarbeid i staten/hh. Budsjettnotatet har også det formål å gi riktig og samme informasjon til alle avdelinger slik at man sikrer samme forutsetninger i budsjettet. Det er gjort en risikovurdering ved budsjettering av inntekter under BOA. Risiko menes i denne forbindelsen muligheten for bortfall av inntekter og hvilke følger det kan gi. Vurderingen finnes under avsnitt Fordeling av budsjettrammen for 2012 Budsjettmodellen for sektoren er etter samme mal som Kunnskapsdepartementet har benyttet siden innføringen 1. januar 2003 (med et prøveår i 2002, der det ikke ble omfordelt midler mellom institusjonene, men der utslagene av hvilke utslag modellen ville gitt dersom den ble innført i 2002, ble vist). De samme prinsippene som Kunnskapsdepartementet benytter i sin tildeling til sektoren er videreført i HH s sin interne budsjettmodell for fordeling til enhetene. Høgskoleadministrasjonen er realbudsjettert. Budsjettmodellen består av tre komponenter: undervisningskomponenten forskningskomponenten basiskomponenten Side 1 av 11

16 Forslaget til samlet budsjettfordeling for 2012 er som følger: Campus Undervisningskomponenten Forskningskomponenten Basiskomponenten Bevilgning 2012 Hamar kr kr kr kr Rena kr kr kr kr Elverum kr kr kr kr Evenstad kr kr kr kr HA kr kr Holdt tilbake kr kr SUM kr kr kr Tabell 1 kr Budsjettmodellen Den resultatbaserte finansiering utgjør 33 % og basistildelingen utgjør 67 % av den totale tildelingen til HH. Den resultatbaserte andelen beregnes av den studiepoengsproduksjonen som ble rapportert til DBH (database for høyere utdanning) for produksjon i Tildeling i 2012 er altså beregnet på bakgrunn av høgskolens aktivitetsnivå i Undervisningskomponenten Intern budsjettfordeling av undervisnings- og forskningskomponenten foretas etter den samme fordelingen som høgskolen har mottatt pengene fra Kunnskapsdepartementet. Avdelingene får uavkortet godskrevet inntektene på disse to komponentene på bakgrunn av avdelingens innrapportert aktivitet til Database for høyere utdanning/norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (DBH) for virksomhetsåret Det vil si at campus premieres ut ifra hvordan de får studentene til å lykkes i sine studieløp, dvs. studentgjennomstrømning. Her brukes antall avlagte 60 studiepoengsenheter fordelt på kategoriene F til B. I tillegg fordeles det ut i fra antall utvekslingsstudenter. Fordeling av undervisningskomponenten: Fordeling av undervisningskomponenten 2012 (utdanningsinsentivene) Antall prod. studiepoeng pr kategori Studiepoengsproduksjon i kroner fra 2010 Avdeling % fordeling 2010 B C D E F B C D E F SUM* Antall Utland fordeling* Campus Hamar 41,38 % 1315, ,6 188,9 819,6 253, Campus Rena 20,72 % 658, ,7 7,1 551, Campus Elverum 32,18 % 1023, ,2 831,4 114, Campus Evenstad 5,72 % 181,8 0 20, ,7 1, KONTROLL: 3179, ,9 366,8 1817,8 921, Total *(kr. i 1000) Tabell 2 Satser pr kategori* B C D E F Utv.student I 2010 hadde høgskolen samlet en positiv utvikling i studiepoengsproduksjonen sammenliknet med Det resulterte i en økning på kr 8,856 mill. fra 2011 til I 2009 hadde høgskolen samlet en negativ utvikling i studiepoengsproduksjonen sammenliknet med Side 2 av 11

17 Forskningskomponenten Forskningskomponenten er satt sammen av to deler: 1. Insentivbasert del 2. Strategisk del 1. Insentivbasert del: Denne omfatter rapportert aktivitet på doktorgradkandidater, NFR - prosjekter, publiseringer og EU inntekter. Høgskolen bruker de samme satsene internt som KD sentralt. Forskningsindikator og satser Indikator Satser for 2012 (i kr) Doktorgradskandidater pr. doktorgradskandidat EU-midler forskning 1,359 pr Eu-midler NFR-midler 0,145 pr NFR-midler Publiseringspoeng pr publiseringspoeng Tabell 3 I den insentivbaserte delen innen forskningskomponenten har høgskolen en økning fra kr 3,673 mill i 2011 til kr 4,624 mill for Økningen skyldes i hovedsak en økning NFR-prosjekter og på rapportering av publiseringspoeng. HH som ikke selv er akkreditert til å gi doktorgrader, har stipendiater som disputerer ved en annen norsk institusjon som har akkreditering. Det gir HH i 2012 en uttelling på 20 % av satsen kr ,-, dvs. kr ,-. Høgskolen har ikke hatt aktivitet på EU-forskningsprosjekter i Strategisk del: I den strategiske delen av forskningskomponenten finansieres stipendiatstillinger. HH har for 2012 oppretthold det samme antallet stipendiatstillinger som i 2011, dvs.19 stipendiatstillinger. Rekrutteringsstillingene tilsettes for fire år. Stillingene finansieres av øremerkede midler over budsjettrammen for tre år per stilling. Det forutsettes at det fjerde året finansieres av avdelingene. I det foreløpige tildelingsbrevet fra KD er det ikke oppgitt beløpet som skal gå til finansiering av den strategiske delen av forskningskomponenten. I utkastet til budsjett har administrasjonen tatt en forutsetning på 3,1 % for pris- og lønnsstigning (tilsvarende andel som HH har fått samlet i pris- og lønnsjustering for 2012), og den strategiske komponenten økes derved fra kr 10,450 mill i 2011 til kr 10,774 mill. i Det vil si at det gis kr 0,567 mill. pr. stipendstilling. Side 3 av 11

18 Fordeling av forskningskomponenten: Fordeling av forskningskomponenten 2012 Insentivbasert del Stragegisk del Doktorgradskandidater** NFR-midler Publisering Fordeling av stipendiater Total Avdeling 2010 SUM* 2010* SUM* 2010* SUM* SUM* Antall SUM* fordeling* Campus Hamar , , Campus Rena , , Campus Elverum , , Campus Evenstad , , Sum , * kr i 1000 ** Utelling 20 % av den ordinære doktorgraden. Tabell 4 Basiskomponenten Basiskomponenten er ikke resultatbasert. Tildelingen øker fra kr 280,716 mill for 2011 til kr 296,915 mill. for 2012, og fordeles til høgskoleadministrasjonen og avdelingene. Høgskoleadministrasjonen realbudsjetteres. I de samlede felleskostnader ligger både driften av Høgskoleadministrasjonen samt en rekke felleskostnader. I tildelingen på kr 296,915 mill. ligger konsekvensjusteringer på kr 7,688 mill. som tildeles direkte til campus jfr. foreløpig tildeling fra KD. Fordeling av konsekvensjusteringer: Konsekvensjusteringer (tall i 100) Campus Hamar Rena Elverum Evenstad 0 Tabell 5 Fordeling av konsekvensjusteringen Campus Hamar: Kr 0,885 mill. for opprettelse av studieplasser i førskolelærerutdanning i statsbudsjettet Kr 1,180 mill. for opprettelse av studieplasser i grunnskolelærerutdanning i RNB Kr 0,590 mill. for opprettelse av studieplasser i lærerutdanning i Kr 1,510 mill. som følge av kategoriendringer for grunnskolelærerutdanningen i Fordeling av konsekvensjusteringen Campus Rena: Kr 1,311 mill. for opprettelse av strategiske studieplasser i Fordeling av konsekvensjusteringen Campus Elverum: Kr 0,960 mill. for opprettelse av studieplasser i 3. årig sykepleieutdanning og 3. årig tannpleieutdanning. i RNB Kr 1,252 mill. for opprettelse av studieplasser i tannpleie, eldreomsorg, ABIOK og strategisk tildeling (6 stp.) i Fordeling til Høgskoleadministrasjonen Side 4 av 11

19 Totale kostnader for Høgskoleadministrasjonene øker fra kr 179,489 mill. i 2011 til kr 193,523 mill. i Det er tatt høyde i budsjettet for at høgskolen også i 2012 kan bli sittende med leie for Kirkeveien 47 (KV47). Statsbyggs krav på leie og driftskostnader utgjør kr 5,411 mill., og er holdt utenom Høgskoleadministrasjonens kostnader. Hvis Statsbygg finner ny leietaker eller selger bygget, vil beløpet bli fordelt i et eget styrevedtak i starten av Økning i kostnadene til høgskoleadministrasjonen skyldes i hovedsak økt husleie og drift, og i tillegg pris- og lønnsvekst. Se avsnitt 3 for mer detaljinformasjon. Særskilte prioriteringer finansiert av basistildelingen Master- og PhD-satsing Utvikling og drifting av Mastergrader og PhD er finansiert med 2/3 deler fra KUF fondet. Styret i HH har tidligere praktisert at avdelingene får dekket egenandelen på 1/3 til prosjekt Innlandsuniversitet (PIU) - ved at disse beløpene trekkes ut av basistildelingen før restbasis komponenten fordeles til avdelingene basert på måltallsfordelingen. Dette er også gjort i budsjettforslag Ekstern finansiering for fase 11/del II ( og fase 12/del I ( ) er redusert med kr 0,87 mill. fra tilsvarende periode i Egenandelene: PIU Ekstern finansiering Egenandel Total finansiering MIT kr ,00 kr ,00 kr ,00 MIKS kr ,00 kr ,00 kr ,00 DIGKOM kr ,00 kr ,00 kr ,00 MA Biotek kr ,00 kr ,00 kr ,00 PHD lærerutd. kr ,00 kr ,00 kr ,00 Campus Hamar kr ,00 kr ,00 kr ,00 MPA kr ,00 kr ,00 kr ,00 Campus Rena kr ,00 kr ,00 kr ,00 Psykisk helse kr ,00 kr ,00 kr ,00 Aktiv livstil & helse kr ,00 kr ,00 kr ,00 Campus Elverum kr ,00 kr ,00 kr ,00 Anvendt økologi kr ,00 kr ,00 kr ,00 PHD økologi kr ,00 kr ,00 kr ,00 Campus Evenstad kr ,00 kr ,00 kr ,00 Sum HH kr ,00 kr ,00 kr ,00 Tabell 6 Side 5 av 11

20 Særskilte formål I basisbevilgningen til avdelingene har det historisk vært fordelt en sum for særskilte formål. I følge høgskolestyresak HS 2010/8 ble det i 2011 fordelt kr 3,5 mill. og i 2012 skal det fordeles kr 2,5 mill. ekstra til landbruksutdanningene (Blæstad) på Campus Evenstad for styrking av landbruksfagene. Fordeling av basiskomponenten blir: Totale tildelingen Undervisningskomp Forskningskomponent SUM - Basiskomponenten Total basiskomponent HA Holdt tilbake Fordeles på campus Merknader fra KD: Konsekvensjusteringer: Særskilte prioriteringer: Master og PhD-satsing Fordeling Blæstad SUM fordeles ut ifra måltall: Tabell 7 Sum som skal fordeles ut i fra måltall øker fra kr 75,396 mill. i 2011 til kr 80,377 mill. i Basiskomponentfordelingen til avdelingene Totalt blir det 90 nye måltall fordelt for Fordeling av måltall Campus Hamar: For 2011 fikk Campus Hamar kr 0,295 mill. for 10 plasser for lærerutdanning. For budsjett året 2012 vil Campus Hamar dermed få 10 nye målplasser. Videreføring av RNB 2009 for 2011 tilførte Campus Hamar kr 1,2 mill. for 4. årig grunnskoleutdanning (20 pl.). For 2012 gis det dermed 20 nye måltallsplasser. Fordeling av måltall Campus Rena: For budsjett året 2012 gis det 25 stk nye strategiske målplasser til Campus Rena. Fordeling av måltall Campus Elverum: For 2011 fikk Campus Elverum kr 0,17 mill. for 5 plasser for 3. årig tannpleie. Tannpleieutdanning er flerårig og det gis dermed 5 nye måltallsplasser. Side 6 av 11

21 Videreføring av RNB 2009 for 2011 tilførte Campus Elverum kr 0,9 mill. for 15 studieplasser i 3. årig. sykepleieutdanning. For 2012 gis det dermed 15 nye måltallsplasser. Videreføring av RNB 2009 for 2011 tilførte Campus Elverum kr 0,9 mill. for 15 studieplasser i 3. årig tannpleieutdanning. For 2012 gis det dermed 15 nye måltallsplasser. Det gis ingen nye måltall til Campus Evenstad for Total fordeling er dermed: Campus Måltallsplasser Måltallsplasser Endringer i Hamar Rena Elverum Evenstad SUM Tabell 8 Samlet fordelingen av basiskomponenten for 2012 til avdelingene er dermed: Tall i 1000 Tabell 9 Fordelingen av små driftsmidler I 2006 opprettet KD ordningen med små driftsmidler, da mange forskere opplevde mangel på små driftsmidler. NFR fordelte disse etter fordelingen av førstestillinger i UH-sektoren. Fra og med 2011 er midlene overført til institusjonens ramme, og fordelt i 2012 ut ifra måltall. Det vil si at smådriftsmidler for 2012 ligger i rammen til avdelingene, og de har selv ansvar for at forskerne har tilstrekkelige driftsmidler. 2. Prosjekt innlandsuniversitet (PIU) Sammenslåingen av de tre høgskolene vil medføre vesentlige kostnader knyttet til etablering av felles organisatoriske løsninger og IKT-systemer. Høgskolene vil dekke en del av fusjonskostnadene over egne budsjetter og ved å søke ekstern finansiering. En del av kostnadene vil også bli søkt dekket av Kunnskapsdepartementet i forbindelse med fusjonssøknaden. Side 7 av 11

22 3. Høgskoleadministrasjonen Høgskoleadministrasjonen kan deles inn i kostnader for støttetjenester og felleskostnader (hele HH). Oversikt over kostnader for støttetjenester og felleskostnader i HA Kostnader for støttetjenester til HH Felleskostnader for HH Bibliotek kr 8,7 mill. Husleie og drift v leie* kr 83 mill IT kr 12,4 mill. Honorar høgskolestyret kr 0,7 mill. Økonomi/personal kr 1,6 mill. Strøm/energi kr 11,8 mill. Studie/opptak/int.kontor kr 1,3 mill. Tillitsvalgte kr 1,2 mill. Dokumentasjon/arkiv kr 1,8 mill. Div. felles personal** kr 2,2 mill. Kommunikasjon kr 2,6 mill. Div. felles eiendom*** kr 4,3 mill. Rektor og adm.dir m/stab kr 0,7 mill Studentsamskipnaden kr 2,8 mill. FoU kr 5,4 mill. Studentorganisasjoner kr 1,6 mil. Lønn HA kr 50,2 mill. Høgskolestiftelsen Kongsvinger kr 1,4 mill. Sum støttetjenster: kr 84,6 mill. Sum felleskostnader: kr 109 mill. Sum kostnader HA *Eks. tomgangsleie kr 5,4 mill. **Ulike personalkostnader, for eksempel arb.undersøkelse, stillingsannonser, osv. *** Ulike kostnader tilknyttet eiendom, for eksempel renhold, vakthold, avfall Tabell 10 kr 193,6 mill. Støttetjenester Antall ansatte i HA har økt i 2011, og skyldes i hovedsak overføring av ansatte fra studiesteder. Økonomiavdelingen gjennomførte omstilling i 2011, og det resulterte i at økonomikonsulentene ble sentralisert og personalansvaret flyttet til HA. Driftsavdelingen fikk tilført personalansvar for sentralbord og resepsjon i TA. Høgskolebiblioteket omfatter avdelingsbibliotekene ved de fem studiestedene, men er organisert under høgskoleadministrasjonen. Biblioteket er i 2012 styrket med ca. kr 1 mill., og det er i hovedsak investeringer på bibliotek Campus Hamar. IT-avdelingen ligger under høgskoleadministrasjonen, men betjener de fem studiestedene. Budsjettet til IT-avdelingen dekker for eksempel lisenskostnader for alle høgskolens IKTsystemer. Midler til dekning av innsatsområdene (kr 2 mill) og FoU-stipender (kr 3 mill) dekkes under støttetjenester og FoU. Midlene fordeles ut på avdelingene basert på søknader og prioriteringer gjort i FoU-utvalget. Side 8 av 11

23 Felleskostnader Husleie og drift ved leie er den største felleskostnaden i høgskolen. Kostnaden var underbudsjettert i 2011, og det resulterer i negativt resultat for I høgskoleadministrasjonenes budsjett ligger støtte til studentsamskipnad og studentsamfunn med henholdsvis kr 2,8 mill. og kr 1,6 mill. I høgskoleadministrasjonenes budsjett dekkes noen av kostnader i forbindelse aktiviteten på Kongsvinger. Det er støtten til Høgskolestiftelsen Kongsvinger på kr 1,4 mill., husleie på kr 1,4 mill. og drift på kr 0,350 mill. Dvs. totalt kr 3,15 mill. 4. Risikovurdering av BOA-inntekter Det er gjort en risikovurdering ved budsjettering av inntekter under BOA. Risiko menes i denne forbindelsen muligheten for bortfall av inntekter og hvilke følger det kan gi. Campus Hamar Oppdragsvirksomhet Avdelingen anser risikoen som lav. Totale inntekter for 2012 er budsjettert til kr 10,9 mill. I budsjettet er det satt opp en forsiktig forventning, om at det skal faktureres for kr 8,9 millioner kroner, mens de resterende kr 2 mill. allerede er fakturert. Det er inngått avtaler for til sammen kr 7,4 mill. For 2011 er det fakturert for kr 19,9 mill. Bidragsvirksomhet Avdelingen anser risikoen som lav. Totale inntekter for 2012 er budsjettert til kr 14,3 mill., i tillegg til utsatt virksomhet på kr 6,3 mill. Utsatt virksomhet er inntekter som har kommet, men som ennå ikke er brukt. I budsjett 2012 forventes det inntekter fra PIU på kr 9,1 mill., fra NFR, KD, andre høgskoler og Utdanningsdirektoratet på kr 5,2 mill. Det er i 2011 fakturert for kr 12 mill. Campus Rena Oppdragsvirksomhet Avdelingen anser risikoen som lav. Totale inntekter for 2012 er budsjettert til kr 6,2 mill. Store rammeavtaler som inngås nå (i 2011) gir budsjettmessig virkning for Det gjelder Lederutdanning helse og omsorg til Helsedirektoratet, Bachelor emner i Risikostyring til Forsvaret og utvidet rammeavtale med Skatteetaten Side 9 av 11

24 Langsiktige utdanningsavtaler med Fagforbundet, fagakademiet og Norges Kemner- og kommuneøkonomers forbund. Samhandlingsreformen vil kunne gi Campus Rena nye markedsmuligheter med etter- og videreutdanninger innen økonomi, ledelse og juridiske fag. Generelt vil det være økning i antall prosjekter. Bidragsvirksomhet Avdelingen anser risikoen som lav. Totale inntekter for 2012 er budsjettert til kr 4,7 mill. Risikoen på prosjektet Sivilt-militært kompetansesamarbeid for neste 3-års periode, vurderes som høyere ettersom søknad fra Fylkeskommunen i Hedmark avventes. Videreføring for en ny 3-års periode er budsjettert til kr 0,850 mill. i Campus Elverum Oppdragsvirksomhet Avdelingen anser risikoen som lav. Totale inntekter for 2012 er budsjettert til kr 3,2 mill. Det er inngått avtaler om Terningen Nettverk og Barn og unge kull 4. I tillegg kommer nye prosjekter og spesielt samarbeidsprosjektet Helse og omsorg styrt av Campus Rena. Bidragsvirksomhet Avdelingen anser risikoen som lav. Totale inntekter for 2012 er budsjettert til kr 6,3 mill. I 2012 er det budsjettert med NFR prosjektet GreeCare. I tillegg er det budsjettert med i inntekter fra andre bidragsytere. Dette knytter seg i stor grad til prosjektet Sør-Østerdal en region i bevegelse. Campus Evenstad Bidrags- og oppdragsvirksomhet på avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag brukes strategisk for å utvikle oss faglig, og er i all hovedsak forskningsfinansiering. Oppdragsvirksomhet Avdelingen anser risiko som lav grunnet langsiktige avtaler. Totale inntekter for 2012 er budsjettert til kr 3,5 mill. Side 10 av 11

25 Dette gjelder for eksempel: - Prosjekt Fiskeanlegget - fast avtale med 1 års gjensidig oppsigelse. - Prosjekt Ulveovervåkingen - oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) siden 2001 og som videreføres med 3-årskontrakter - Prosjekt Veterinærfaglig bistand - eksistert i 3 år og forlenges nå med nye 2 år. Ansatte på disse oppdragene er alle fast ansatte på prosjektvilkår. Bidragsvirksomhet Avdelingen anser risiko som lav. Totale inntekter for 2012 er budsjettert til kr 6 mill. NFR og bidragsprosjekter er som regel kortere prosjekter på 1-4 år. I de tilfeller bidragene består av lønnsmidler ansettes medarbeidere midlertidig på prosjektvilkår for prosjektperioden. Det gir minimal risiko for at avdelingen blir sittende med store lønnskostnader om prosjektene opphører eller ikke videreføres. Risiko tilknyttet de store og langsiktige oppdragene ligger i at avdelingen nesten alltid må forskuttere kostnadene på oppdrag fra DN. Kontrakter for prosjektene Veterinærfaglig bistand og Ulveovervåkingen kommer ofte opp til ett år etter at oppdraget er startet. Oppdragene startes ikke uten at avdelingen har en muntlig avtale med DN. Side 11 av 11

26 Dato: Arkivref: /171 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2011/89 Høgskolestyret Dialog med høgskolens læringsmiljøutvalg Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar årsrapport fra Læringsmiljøutvalget for 2011 til orientering Saksframstilling Det vises til den vedlagte årsrapport fra høgskolens læringsmiljøutvalg. I styremøtet vil det bli gitt en presentasjon av utvalgets arbeid, og det legges opp til en dialog mellom styret og utvalget. Vedlegg 1 Årsrapport LMU

27 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2011 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læringsmiljøutvalget gjør. Utvalgets overordnede oppgave er å bistå høgskoleledelsen med å sikre studenter ved Høgskolen i Hedmark et godt og inspirerende læringsmiljø. Utvalget tar opp saker som angår studentenes helhetlige læringsmiljø. De enkelte deler av virksomheten, enkeltstudenter og ansatte kan be om å få tatt opp slike saker i utvalget. Læringsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark skal så langt det er mulig være utformet etter prinsippene om universell utforming. Læringsmiljøutvalget legger på oppdrag fra høgskoleledelsen til rette for den årlige tilfredshetsundersøkelsen og bistår ledelsen i oppfølgingen av den. Læringsmiljøutvalget har fire mandatsområder: A. Undervisningsforhold B. Psykososiale forhold med relevans for læringsmiljøet C. Fysiske forhold D. Velferds- og studentsosiale forhold Læringsmiljøutvalget har 8 medlemmer, fire ansatte og fire studenter. Ansatte ved høgskolen oppnevnes for fire år av gangen (følger kalenderåret). Studentmedlemmene oppnevnes for ett år av gangen (følger studieåret). For perioden er følgende medlemmer oppnevnt: Navn Personlig varamedlem Avdeling Kari Finsås (leder) Dag Østvold Tangen LUNA Tor Solbakken Reidun Ekse Johansen FH Stine Grønvold Kjell Langdal AØL Kirsti Brækstad Iversen Kristin Stevik ØLR Nils Kristoffer Sveen FH - studentrep. i 2010/2011 Linda Dahle ØLR studentrep. i 2010/2011 Silje Elfrida Sjølyst ØLR- studentrep. i 2010/2011 Hege Flø FH studentrep. i 2010/2011 Perioden for de ansatte ved høgskolen utløper Høgskolestyret må deretter oppnevne nye medlemmer for neste periode Nye studentrepresentanter ble oppnevnt av Studentparlamentet for perioden : Navn Personlig varamedlem Avdeling Maria Sjaavaag Torkil Bratberg Dokk AØL (student) Linda Dahle ØLR (student) Silje Ødegaard LUNA (student) Følgende har møte- og talerett: Prorektor for utdanning Studie- og forskningsdirektør Leder i Hovedmiljøarbeidsutvalget Studentsamskipnaden (2 representanter) Leder av Høgskolebiblioteket Høgskolen i Hedmark Postadresse: Postboks 400, 2418 Elverum Besøksadresse: Terningen Arena, Hamarvegen 112, Elverum Telefon Telefaks E -post postmottak@hihm.no Org. nr ww w.hihm.no

28 Studieseksjonen har sekretærfunksjon. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant høgskolens og studentenes representanter. Leder for utvalget i studieåret var Kari Finsås (ansatt representant) og nestleder var Nils Kristoffer Sveen (student representant). Utvalget gjennomførte tre møter våren Høsten 2011 har LMU hatt to møter, men ingen av møtene har hatt tilstrekkelig antall frammøtte med stemmerett for å være beslutningsdyktige, så Kari Finsås har derfor fungert som leder i påvente av at utvalget er i stand til å velge en student som leder for dette studieåret. Handlingsplanen for Læringsmiljøutvalget tar utgangspunkt i de ulike mandatsområdene og formulerer tiltak under hvert område. I årsrapporten beskrives utvalgets aktiviteter ut ifra tiltakene som er beskrevet i gjeldende Handlingsplan for Læringsmiljøutvalget. Mandatsområde A. Undervisningsforhold Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for å bidra til: 1. At lovet oppfølging i læringsprosessen blir ivaretatt både faglig og administrativt, herunder bruken av utdanningsplan og retningslinjer knyttet til denne. 2. At undervisningen også tilrettelegges for studenter med ulike funksjonshemninger 3. At undervisningen tilpasses studenter med minoritetsspråklig bakgrunn 4. At forholdene legges til rette for internasjonale studenter 5. At studentenes klagemuligheter blir ivaretatt Dette arbeidet skjer i samarbeid med Utdanningsutvalget i Høgskolen. Tiltak Status Aktivt følge opp resultatene i Resultater og forslag til tiltak knyttet til tilfredshetsundersøkelsen, og jobbe med å finne tilfredshetsundersøkelsen 2011 ble gjennomgått gode og målrettede tiltak for forbedring av i møte med spesiell fokus på saker undervisningsforhold som faller innenfor Læringsmiljøutvalgets mandatsområde. Når det gjelder undervisningsforhold gir undersøkelsen mange direkte tilbakemeldinger i form av tekstkommentarer hvor undervisningsforhold kommenteres og forelesere som man anser som gode eller mindre gode, navngis. Dekanene får tilgang til å lese alle kommentarer for sin avdeling, (ikke anonymiserte) og har ansvar for å følge opp dette der det anses som nødvendig på Sikre at studentene får god informasjon om kvalitetssystemet og innspillsordningen. Følge opp innspill som kommer relatert til undervisningsforhold. Undervisningsforholdene må legges til rette for internasjonale studenter sin avdeling. Informasjon om kvalitetssystemet og innspillsordningen har blitt diskutert både i LMU og med kommunikasjonsavdelingen. Bl.a. har det blitt lagt ut informasjon i Fronter og på nettsidene til Høgskolen. Arbeidet med å informere studentene om innspillsordningen et kontinuerlig arbeid. Resultatene fra tilfredshetsundersøkelsen ga ingen generelle tilbakemeldinger i forhold til Side 2 av 4

29 Undervisningen tilpasses studenter med minoritetsspråklig bakgrunn. undervisningsforhold, som det er relevant for LMU å følge opp. Leder av LMU har deltatt på en konferanse relatert til dette temaet. Noen høgskoler/universiteter tilbyr mentorordninger og egne kurs i akademisk skriving og fagspråk for tospråklige studenter, samt kurs for ansatte i flerkulturell forståelse. Dette er områder som LMU kan se nærmere på i samarbeid med Utdanningsutvalget i Høgskolen. I tillegg bør eksamensordninger vurderes særskilt (eks tilbud om muntlig eksamen framfor skriftlig eksamen, bruk av ordlister og PC med retteprogram). Mandatsområde B. Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for å bidra til: 1. Å drive holdningsskapende arbeid for å skape gode relasjoner mellom studentene og ansatte knyttet til lærestedene 2. At Høgskolen i Hedmark skal være et flerkulturelt og inkluderende studiested som preges av mangfold, der studenter og tilsatte samarbeider og samhandler og deltar på likeverdig grunnlag i ulike aktiviteter 3. Å videreutvikle studentenes egne ressurser og evner til å mestre studiets utfordringer 4. At det skapes rammebetingelser som kan gi alle studenter mulighet til læring og et vellykket studieløp Tiltak Status Bidra til at studentenes sosiale rådgivningstjeneste (SSR) og studentprestetjenesten blir gjort kjent blant studentene og blant de faglige Internasjonale studenter Det er et kontinuerlig behov for å informere både til studentene og de faglige ansatte om tilbudene. Fronter og hjemmesidene til Høgskolen er relevante kanaler. Bedre informasjon på engelsk om rådgivningstjenesten til SiH. Det bør sitte en internasjonalt ansvarlig i hvert studentråd på alle campusene. Det skal være nulltoleranse for rasisme ved HH Mandatsområde C. Fysiske forhold (jfr. 4.3 i UH-loven) Læringsmiljøutvalget skal arbeide for at HHs lokaler og læringsmiljø er universelt utformet Tiltak Status Følge opp planlagte og pågående bygge- og rehabiliteringsprosjekter i HH for å sikre at disse er i tråd med universell utforming. Følge opp resultatene i tilfredshetsundersøkelsen i forhold til fysiske Terningen Arena er ferdigstilt i perioden, og skal være universelt utformet. Kommentarer i forhold til fysiske forhold på det enkelte Campus følges opp lokalt. Både Side 3 av 4

30 forhold Internasjonale studenter og tospråklige studenter. Terningen Arena og nybygg på campus Hamar, har ført til at tilfredsheten i forhold til lokaler, har økt. LMU oppfordrer alle campusene til å etablere stillerom/bønnerom. Mandatsområde D. Velferds- og studentsosiale forhold Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for å bidra til: 1. Å gi innspill om velferdstiltak til høgskoleledelsen og til studentsamskipnaden 2. Å fange opp, kartlegge og foreslå tiltak når det gjelder forhold som faller utenfor definerte ansvarsområder Tiltak Status Følge opp resultatene i tilfredshetsundersøkelsen i forhold til velferdsog studentsosiale forhold Være pådriver i forhold til å utbedre studentsosiale forhold for internasjonale studenter bl.a. ved å følge opp at kontaktgrupper på alle Campus fungerer, og at International Coffee Hour etableres på alle Campus Kantinene får mange kommentarer i tilfredshetsundersøkelsen, både i forhold til priser, åpningstider og fysiske forhold. Samskipnaden har jevnlig fokus på forbedringer av kantinene i samarbeid med campusene. Campus Rena har blant annet utvidet åpningstider med studentvakter, og campus Hamar har nå kjøpt inn nye møbler til sin kantine. Det er internasjonale koordinatorer ved hver avdeling som har et særlig ansvar for de internasjonale studentene. Det er ulike arrangement ved hvert Campus, bl.a. internasjonal uke ved Campus Hamar og Elverum, arrangement for internasjonale studenter på Budor og flere International Coffee Hour. Boligtilbud til de internasjonale studentene LMU mener at det er viktig å tilrettelegge for flere kultur- og fritidsarrangementer hvor norske og internasjonale studenter er sammen, og også bruke de internasjonale studentene som ressurspersoner! Engelske campussider må også ha fokus på de internasjonale studentene. SiH har en viktig rolle i fordeling av boliger, og sørge for god integrering mellom norske og internasjonale studenter I tillegg til sakene som er knyttet opp mot handlingsplanen har utvalget bl.a. behandlet disse sakene: Arbeidsdeling mellom Læringsmiljøutvalget og Utdanningsutvalget Tilrettelegging for studenter med behov for særlig tilrettelegging av studiehverdagen Handlingsplan for mangfold og likestilling Elverum, Side 4 av 4

31 Dato: Arkivref: /171 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2011/90 Høgskolestyret Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til høgskolens læringsmiljøutvalg Forslag til vedtak: Følgende oppnevnes som medlemmer av LMU for perioden Medlemmer Avdeling Personlige Avdeling varamedlemmer Bodil Hekne (A) LUNA Dag Tangen (F) LUNA Anne Cathrine Børke FH Anette Kleppang (F) Overskott (A bibliotek) Kristin Stevik (F) ØLR Martina Ergan (A) ØLR Morten Tofastrud (F) AØL Mona Sagen (A) AØL HØGSKOLEN I HEDMARK Høgskolestyret HS 2011/xx ark.sak: 2011/xx Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til høgskolens læringsmiljøutvalg Funksjonstiden for nåværende LMU utløper ved årsskiftet og det er derfor nødvendig med en oppnevning for en ny periode. Det foreslås at utvalget oppnevnes for en fireårsperiode, som er den normale funksjonsperioden, og at den opphører fra det tidspunkt et vedtak om fusjon mellom de tre høyskolene i Innlandet trer i kraft.

32 LMU er et lovpålagt organ, og UH-lovens 4-3 (3) fastslår at studenter og institusjonen skal like mange representanter hver i utvalget. Leder velges vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. Loven inneholder ikke bestemmelser om antall medlemmer, men høyskolen har tidligere i HS 2007/99 behandlet sammensetningen se nedenfor om mandat med til sammen 8 medlemmer (studenter og ansatte) for å sikre at alle avdelinger i høyskolen er representert. For øvrig ble det i denne høyskolestyresaken gitt følgende kommentar til oppnevningen av medlemmer i LMU: Hver avdeling foreslår 4 medlemmer/varamedlemmer, om mulig like mange av hvert kjønn. Avdelingene skal i forslagene ta hensyn til representasjon av ansatte i både faglige og studieadministrative stillinger. Medlemmer og varamedlemmer fra avdelingene skal være fast tilsatt i minst 50 pst stilling. Representanter fra avdelingsbiblioteket foreslås av hovedbibliotekar, det forslås 2 person fra hver avdeling. Studentrepresentanter med vararepresentanter oppnevnes for ett år om gangen av Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHK). Læringsmiljøutvalgets sammensetning foreslås av rektor i samråd med prorektor for utdanning og studiedirektør. Lik kjønnsmessig fordeling skal tilstrebes. Læringsmiljøutvalget oppnevnes av Høgskolestyret. Oppnevningsperioden er fire år med unntak for studenter. Når enkeltmedlemmer går ut av utvalget i fireårsperioden, er oppnevningsmyndigheten delegert til rektor. Rektor påser at sammensetningens profil opprettholdes som forut for utskiftingen av medlemmet. Læringsmiljøutvalget (LMU) er altså et lovpålagt organ, slik det er beskrevet i Universitetsog høyskolelovens 4-3: 4-3. Læringsmiljø (1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. (2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for a) at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives. b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet. c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige. d) at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås. e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges. f) at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse. g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.

33 h) at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn. i) at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet. (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i første og annet ledd blir gjennomført. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan tillegge utvalget også andre oppgaver. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget kan gi uttalelser om disse forholdene. Læringsmiljøutvalget skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. (4) Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring etter 1-6. (5) Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. (6) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det passer. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tilsyn og tvangsmidler for å fremme overholdelse av denne paragraf. Endret ved lov 21 des 2005 nr. 121 (ikr. 1 jan 2006). I denne lovteksten er pliktene høgskolestyret har, klart understreket. Samtidig heter det i tredje ledd at institusjonen skal ha et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i første og annet ledd blir gjennomført. Eksempelvis gjennomfører høyskolen hvert år en omfattende studenttilfredshetsundersøkelse for å kartlegge studentenes opplevelse av studiesituasjonen. På grunnlag av denne og øvrig arbeid med læringsmiljøet, utarbeides det en rapport som legges fram på høyskolens årlige kvalitetskonferanse. I HS 2007/99 Ny utvalgsstruktur ved Høgskolen i Hedmark mandat og sammensetning av utvalgene ble også LMU behandlet. Der ble følgende mandat for LMU behandlet: Mandat for Læringsmiljøutvalget Høgskolestyret vedtar strategiene for Høgskolen i Hedmark. Høgskolens strategiske plan er dermed utgangspunkt for det arbeidet Læringsmiljøutvalget skal gjøre. Samtidig er Læringsmiljøutvalgets oppdrag hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Utvalgets overordnede oppgave er å bistå høgskoleledelsen med å sikre studenter ved Høgskolen i Hedmark et godt og inspirerende læringsmiljø. Utvalget skal ta opp saker som angår studentenes helhetlige læringsmiljø. De enkelte deler av virksomheten, enkeltstudenter og ansatte kan be om å få tatt opp slike saker i utvalget. Læringsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark skal så langt det er mulig være utformet etter prinsippene om universell utforming. Læringsmiljøutvalget legger på oppdrag fra høgskoleledelsen til rette for den årlige tilfreds-

34 hetsundersøkelsen og bistår ledelsen i oppfølgingen av den. Læringsmiljøutvalget har et særlig ansvar for å bidra til: A. Undervisningsforhold: 1. At lovet oppfølging i læringsprosessen blir ivaretatt både faglig og administrativt, herunder bruken av utdanningsplan og retningslinjer knyttet til denne. 2. At undervisningen også tilrettelegges for studenter med ulike funksjonshemninger 3. At undervisningen tilpasses studenter med minoritetsspråklig bakgrunn 4. At forholdene legges til rette for internasjonale studenter 5. At studentenes klagemuligheter blir ivaretatt. Dette arbeidet kan skje i samarbeid med Utdanningsutvalget. B. Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet: 1. Å fokusere holdningsskapende arbeid for å få til gode relasjoner mellom studentene og ansatte knyttet til lærestedene. 2. At Høgskolen i Hedmark skal være et flerkulturelt og inkluderende studiested som preges av mangfold, der studenter og tilsatte samarbeider og samhandler og deltar på likeverdig grunnlag i ulike aktiviteter. 3. Å videreutvikle studentenes egne ressurser og evner til å mestre studiets utfordringer. 4. At det skapes rammebetingelser som kan gi alle studenter mulighet til læring og et vellykket studieløp. C. Fysiske forhold, jf. 4.3 i UH-loven; 1. At lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives. 2. At lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet. 3. At lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige. 4. At lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås. 5. At virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges. 6. At tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse. 7. At lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen. 8. At læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn. 9. At læringsmiljøet er utformet etter prinsipper om universell utforming. D. Velferds- og studentsosiale forhold:

35 1. Å gi innspill om velferdstiltak til høgskoleledelsen og til studentsamskipnaden 2. Å fange opp, kartlegge og foreslå tiltak når det gjelder forhold som faller utenfor definerte ansvarsområder. Dette arbeidet kan skje i samarbeid/etter samråd med Studentsamskipnaden (SiH) på områder der SiH har det operative ansvaret. Læringsmiljøutvalget rapporterer til styret gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport. Med jevne mellomrom møter utvalget styret til dialogmøter. Sammensetning 4 studentrepresentanter oppnevnt av Studentorganisasjonen i Hedmark 4 ansatte, hvorav minst én fra studieadministrasjonen, minst én fra faglig tilsatt og minst én bibliotekfaglig ansatt. Alle avdelinger skal være representert. Leder velges annet hvert år fra gruppen med studenter og ansatte. Følgende har møte- og talerett: Prorektor utdanning Studiedirektøren Leder Hovedmiljøarbeidsutvalget Studentsamskipnaden (2 representanter) Det oppnevnes personlige varamedlemmer. Studieseksjonen har sekretærfunksjon

36 Dato: Arkivref: /171 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2011/91 Høgskolestyret Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til høgskolens utdanningsutvalg Forslag til vedtak: 1. Følgende oppnevnes som medlemmer av Utdanningsutvalget for perioden : Medlemmer Avdeling Personlige Avdeling varamedlemmer Inger Lise Elvehøy, LUNA Elin Bakke, studieleder LUNA studieleder Anette Gjerskaug, FH Ulf Stigsson, ass. FH prodekan Inst.leder (..), prodekan (under ØLR Martin Nkosi Ndela, ØLR tilsetting) inst. leder Fred H. Johnsen. AØL Vara ikke foreslått p.t. AØL Inst.leder Eivind Skille, FH Morten Odden, AØL førsteamanuensis førsteamanuensis Anne Skaret, LUNA Daniela Lundesgaard, ØLR høgskolelektor høgskolelektor 2. Høgskolestyret godkjenner endringene i studieplanutvalget som følge av organisatoriske endringer i administrasjonen: a. Studie- og forskningsdirektør leder utvalget b. Prorektor for utdanning har møte- og talerett for studieplaner for lavere og høyere grads nivå.

37 Saksframstilling Udanningsutvalget ble etablert med virkning fra etter behandling i HS 2007/99. Styret vedtok i denne samen en ny utvalgsstruktur ved høyskolen. Udanningsutvalget erstattet det tidligere studieutvalget, og det ble videre bestemt at det skulle etableres et underutvalg under utdanningsutvalget, nemlig studieplanutvalget. Bakgrunnen for delingen ble begrunnet slik: Med etableringen av et studieplanutvalg kan Utdanningsutvalget konsentrere seg om avdelingsovergripende studiestrategiske utfordringer som høgskolepedagogisk arbeid, internasjonalisering av utdanningene og studiekvalitet gjennom kvalitetsutvikling av studieprogrammene. Det foreslås å endre navnet fra Studieutvalg til Utdanningsutvalg i tråd med tittelen til lederen av utvalget: prorektor for utdanning. Dermed lå det til rette for et endret mandat for det nye utdanningsutvalget, og følgende mandat og sammensetning ble vedtatt i 2007: Mandat for Utdanningsutvalget Høgskolestyret vedtar strategiene for Høgskolen i Hedmark. Høgskolens strategiske plan er dermed utgangspunktet for det arbeidet Utdanningsutvalget skal gjøre. Utvalgets overordnede oppgave er å bistå rektor med å sikre at høgskolens samlede faglige virksomhet innenfor utdanningsområdet følger høgskolens strategier og holder høy kvalitet (jf. også UH-lovens formuleringer og de målene Kunnskapsdepartementet hvert år setter for institusjonen). Utvalget kan også gi rektor og styret råd innenfor utdanningsområdet. Utdanningsutvalget skal særlig konsentrere seg om: Studiekvalitet. Utvalget skal fremme oppmerksomhet omkring studiekvalitet på tvers av høgskolens studieprogrammer og påse at institusjonens arbeid med studiekvalitet inngår som del av det strategiske arbeidet. Utvalget skal også følge opp videre arbeid med og utvikling av kvalitetssikringssystemet innenfor utdanningsområdet inklusiv evalueringsordninger av studieprogrammene. Nye studietilbud må ha særlig oppmerksomhet i dette arbeidet, og studier som foregår på alternative steder (desentralisert) eller måter (nettbasert) må inkluderes. Høgskolepedagogisk arbeid. Utvalget skal identifisere felles høgskolepedagogiske utfordringer, sørge for at det igangsettes høgskolepedagogisk utviklingsarbeid og for at det legges til rette for erfaringsutveksling på tvers av ulike studieprogram. Utvalget skal også utvikle kriterier og prosedyrer for etableringen av belønningssystemer (utdanningspris), og, sammen med studieadministrasjonen, bistå rektor med nomineringer til KDs priser innenfor området Arbeid med studier. Utvalget skal fremme forslag til godkjenningskriterier og godkjenningsprosedyrer for studier til styret. Utvalget skal følge med i vurderingsordninger som brukes i høgskolens studieprogrammer inklusiv innholdsmessige sider som bruk av karakterskalaen og mer formelle sider som bruk av ekstern sensor. Utvalget skal også bidra i arbeidet med innpassing av innholdselementer på tvers av studiene, som arbeid med etikk, innføring i FoU-arbeid og utvikling av endrings- og utviklingskompetanse. Utvalget følger opp Studieplanutvalgets arbeid og behandler saker som dette utvalget løfter inn i Utdanningsutvalget. Utvalget må ha et særlig blikk på studienes relevans og kompetanse for bruk i samfunns og arbeidsliv

38 Internasjonalisering av studieprogrammene. Utvalget skal gi råd om og følge med på organiseringen av det internasjonale arbeidet knyttet til studieprogrammene, herunder være med og vurdere hvilke strategiske samarbeidspartnere høgskolen bør ha og hvordan internasjonale perspektiver ivaretas i studieprogrammene Ut over dette skal utdanningsutvalget bistå og gi råd til rektor i arbeid med aktuelle høgskolestrategiske utfordringer innenfor det utdanningsmessige området og med at det legges til rette for læring på tvers av høgskolens ulike studieprogrammer. Utdanningsutvalget rapporterer til styret gjennom møtereferat og gjennom en årlig rapport. Med jevne mellomrom møter utvalget styret til dialogmøter. Sammensetning: Prorektor for utdanning (leder) 4 faglig tilsatte med studielederansvar/studieprogramansvar og som er medlem av avdelingens ledergruppe 1 fra hver avdeling 2 faglig tilsatte, én rekruttert fra bachelorstudier og én fra masterstudier 2 studentrepresentanter Følgende har møte- og talerett: Studiedirektøren Internasjonal rådgiver Hovedbibliotekar Forskningsdirektøren Studieseksjonen har sekretærfunksjon. Det oppnevnes varamedlemmer. Det er ikke aktuelt med noen endringer i mandatet, men sammensetningen bør justeres som følge av organisatoriske endringer sentralt og på avdelingene. Sentralt er stillingene som studie- og forskningsdirektør slått sammen til en stilling (se også nedenfor om studieplanutvalget). På to av avdelingene er det opprettet stillinger som prodekaner for utdanning, og det er naturlig at disse går inn som faste medlemmer (gjelder avdelingene FH og ØLR). Disse går inn i gruppen faglig tilsatte. Der hvor det ikke er slike prodekaner, må det velges at annet medlem fra avdelingens ledergruppe. Øvrig sammensetning er det ikke aktuelt å gjøre noe med. For studieplanutvalget ble dette mandatet vedtatt i 2007: Mandat for Studieplanutvalget Studieplanutvalget er et underutvalg av Utdanningsutvalget. Studieplanutvalget skal på Høgskolestyrets vegne fastsette "studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer" (jf. UH-loven 3.-3 punkt 3). Studieplanutvalget skal godkjenne nye studieplaner for studier med 30 studiepoengs omfang eller mer på lavere grads- og videreutdanningsnivå godkjenne revideringer av tidligere studieplaner for studier med 30 studiepoengs omfang eller mer på lavere grads-, videreutdannings- og høyere grads nivå. Studie- eller forskningsdirektøren løfter saker til Utdanningsutvalget ved behov.

39 Nye studieplaner kan først legges fram for studieplanutvalget etter at en skisse til etablering av det nye studiet har blitt godkjent i tråd med de prosedyrene som fastsettes i forbindelse med den årlige behandlingen av studieprogrammet. Studieplaner på høyere grads nivå godkjennes av NOKUT. Studieplanutvalget rapporterer til Utdanningsutvalget gjennom møtereferat. Studieplanutvalgets arbeid oppsummeres i den årlige rapporten som Utdanningsutvalget leverer til Høgskolestyret. Sammensetning Leder: Studiedirektør (for studieplaner på lavere grads nivå), Forskningsdirektør (for studieplaner på mastergradsnivå) 1-2 representant fra fagmiljøet som har en studieplan oppe til behandling 1 representant fra studieadministrasjonen ved den aktuelle avdelingen 2 studentrepresentanter 1 representant fra det aktuelle avdelingsbiblioteket FS-koordinator Følgende har møte- og talerett: Prorektor for utdanning (for studieplaner på lavere grads nivå), Prorektor for FoU (for studieplaner på mastergradsnivå) Det oppnevnes ikke varamedlemmer. Representantene for fagområdene oppnevnes av avdelingen i forhold til hvilken studieplan som skal behandles. Øvrige medlemmer sitter fast i Studieplanutvalget i kraft av sine stillinger eller posisjoner. Studieseksjonen har sekretærfunksjon. Her vil det være aktuelt å endre sammensetningen noe som følge av organisatoriske endringer sentralt. Stillingene som studie- og forskningsdirektør er slått sammen til en; samme funksjon vil derfor dekke både lavere og høyere grads studieplaner. Dessuten har funksjonen som prorektor for FoU blitt avviklet, og rektor har overtatt dette ansvaret. Under møterett vil nå prorektor for utdanning dekke studieplaner på både lavere og høyere grads nivå (siden funksjonen som prorektor for forskning er falt bort).

40 Dato: Arkivref: /2265 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2011/92 Høgskolestyret Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til høgskolens klagenemnd Forslag til vedtak: Høgskolestyret oppnevner følgende medlemmer til klagenemnda med funksjonsperiode fram til : Medlemmer: Sorenskriver Nils Dalseide, leder Høgskolelektor Bergljot Østerås, LUNA Førsteamanuensis Sevald Høye, FH Varamedlemmer: Tingrettsdommer Mari Bø Haugstad Amanuensis Trond Scheistrøen, ØLR Høgskolelektor Gunvor Stensrud, FH Saksframstilling

41 HS 2011/xx ark.sak: 2006/2265 Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til høgskolens klagenemnd Funksjonstiden for den sittende klagenemnd utløper ved årsskiftet og det er derfor nødvendig med en formell oppnevning av ny klagenemnd. Fire år er den vanlige funksjonstiden for organer av denne typen, og det foreslås derfor at den nye nemnda også oppnevnes for fire år selv om det i mellomtiden kan ha blitt truffet vedtak om fusjon mellom de tre høgskolene i Innlandet. Når det er etablert en ny institusjon, må alle råd og organer likevel gjennomgås og oppnevnes på ny. Av hensyn til kontinuiteten og den antatt reduserte funksjonstiden, jf. tidsplan for fusjon, har administrasjonen vurdert det slik at de sittende medlemmer oppnevnes på nytt. Alle er blitt forespurt og har sagt seg villig til å fortsette. Nemnda skal ha to studentrepresentanter, og disses funksjonstid er 1 år. Det er studentenes eget organ som oppnevner studentrepresentantene. Disse navnene er ikke klare i skrivende øyeblikk. Klagenemnda er et lovpålagt organ. Leder (og dennes vara) skal være jurist med dommerkompetanse. Alle institusjoner i universitets- og høyskolesektoren må ha en klagenemnd. Nemndas oppgaver er behandlet i Kapittel 5. Klage ( 5-1 og 5-2) i UH-loven: Kapittel 5. Klage 5-1. Klagenemnd og særskilte nasjonale klageorgan (1) Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for kandidatene. (2) Klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være ansatt ved institusjonen. To av medlemmene skal være studenter. (3) Representanter for institusjonens eier eller medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem av klagenemnda. (4) Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede. (5) Klagenemndas vedtak i klagesaker kan ikke påklages. (6) Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i klagesaker. (7) Departementet kan opprette særskilte nasjonale klageorgan som skal behandle klager over enkeltvedtak for bestemte områder. Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (ikr. 1 aug 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676) Klage over formelle feil ved eksamen

42 (1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av styret selv eller institusjonens klagenemnd. (2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i 5-3. (3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. (4) Finner styret eller klagenemnden at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 96 (ikr. 1 aug 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676). Siste del av kapittel 5 omhandler klagesensur og tas ikke med her. Behandlingen av klagesensur følger egne regler og er nedfelt i høgskolens forskrift om eksamen. Klagenemnda behandler saker som kan være fremmet både av høyskolens administrasjon og den enkelte student. Dersom eksempelvis administrasjonen finner at studenten har fusket ved eksamen (eksamen gjennomført på campus eller hjemmeeksamen), kan den innstille på at eksamen annulleres. De fleste fuskesaker som har vært behandlet i nemnda har vært tilfelle hvor studenten ikke har oppgitt kilder som åpenbart har vært benyttet ved eksamen (hjemmeeksamen). Mangelfullt oppgitte kilder regnes som fusk etter forskrift om eksamen ved høgskolen. Alle studenter får innføring og opplæring i bruk og håndtering av kilder i akademiske arbeider. Høgskolens vanligste reaksjonsform har vært annullering av eksamen. Det har fra tid til annen kommet ønske om sterkere reaksjonsformer som bortvisning eller utestengning fra institusjonen for kortere eller lengre tid. Slike reaksjoner er behandlet i UH-lovens 4-8: 4-8. Utestenging og bortvisning (1) En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. 5-1, bortvises fra nærmere bestemte områder ved institusjonen for inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. 5-1, utestenge ham eller henne fra studiet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. Andre universiteter og høyskoler under denne lov skal informeres om vedtaket. (2) En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. 5-1, utestenges fra studier med klinisk undervisning og praksisopplæring og fratas

43 retten til å gå opp til eksamen i disse studiene ved institusjoner under denne lov i inntil tre år. Andre universiteter og høyskoler under denne lov skal informeres om vedtaket. Institusjonen skal informere Sosial- og helsedirektoratet om utestenging etter dette alternativ når det gjelder studenter som følger utdanninger som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven 48 første ledd. (3) En kandidat som har opptrådt slik som beskrevet i 4-7 første eller annet ledd, kan ved vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. 5-1, utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. Slik adgang til utestenging gjelder ikke for stipendiater ansatt ved institusjonen ph.d.-graden avlegges ved. Andre universiteter og høyskoler under denne lov skal informeres om vedtaket. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner mv. (4) Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes med minst to tredels flertall. Vedtak om slik reaksjon kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. 5-1 sjuende ledd, er klageinstans. (5) Kandidaten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen. Endret ved lover 12 des 2008 nr. 105 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340), 19 juni 2009 nr. 96 (ikr. 1 aug 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676). Som man vil se av bestemmelsen, dreier det seg om særlig alvorlige forhold. Nemnda har ved en rekke anledninger drøftet reaksjonsformene, men konkludert med at annullering av eksamen bør være standardreaksjon, men at det ved gjentatte fuskforsøk eller i særlig graverende tilfelle, kan vurderes strengere reaksjonsformer. Som man vil se av 5.ledd er høyskolen forpliktet til å stille juridisk bistand til rådighet; alle omkostninger må dekkes av institusjonen selv. 4-9 og 4-10 omhandler utestengning grunnet straffbare forhold og etter skikkethetsvurdering. Høgskolen har i nemndas utløpende funksjonsperiode ikke behandlet saker etter disse bestemmelser. For tiden pågår det en behandling i høgskolens skikkethetsnemnd (hvor funksjonstiden utløper ), og saksgangen er slik at denne nemnda fatter vedtak som går som innstilling til klagenemnda som tar den endelige beslutningen. Departementet har gitt forskrift om skikkethetsvurdering for enkelte utdanninger. Også studenten selv kan fremme klage som skal behandles av klagenemnda. Det kan være at studenten ønsker å klage over formelle feil ved gjennomføring av eksamen da disse kan ha vært til ugunst for vedkommende, jf. 5-2 (se ovenfor). For øvrig åpner første ledd i 5-1 for at klager generelt fra kandidatene kan behandles av klagenemnda. Det dreier seg om enkeltvedtak eller etter styrets bestemmelse andre klagesaker fra kandidatene. I HS 2006/3 gjorde styret vedtak om delegasjoner, herunder også til klagenemnda: Klagenemnda ved Høgskolen i Hedmark delegeres myndighet til å fatte vedtak etter UHL , samt til å fatte vedtak i andre klagesaker vedrørende studenter, jf. 5-1 (1).

44

45 Dato: Arkivref: /1415 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2011/93 Høgskolestyret Evalueringsrapport - sammenslåingen av Blæstad og Evenstad Forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret tar vedlagte rapport av til orientering. 2. Høgskolestyret ber administrasjonen, på styremøte 28. februar 2012, legge frem en samlet vurdering av nåsituasjonen og anbefalinger for HHs videre satsing på landbruksfagene på studiested Blæstad. Saksframstilling Saken har tidligere vært behandlet i to Høgskolestyresaker; HS 2009/88 og HS 2010/08. Basert på en rapport av (behandlet i HS 2009/88) ble det i HS 2010/08 lagt frem en anbefaling om sammenslåing av fagmiljøene på Blæstad og Evenstad (fra 1. august 2010, med økonomisk fusjon fra 1. januar 2011) samt en rekke tiltak for å styrke landbruksutdanningene ved HH. I en overgangsfase ble det vedtatt å gi støttemidler til omstilling av landbruksutdanningene utover de inntektene som genereres gjennom finansieringsmodellen; kr 3,5 mill for 2011, kr 2,5 mill for 2012 og kr 1 mill for Til tross for dette viser vedlagte rapport av at studiested Blæstad vil gå med ca kr 1,6 mill i underskudd i Videre er det forventet et underskudd på ca kr 0,5 mill i 2012, og deretter et underskudd på opptil kr 0,5 mill i årene 2013 og Først i 2015 forventes det at studiested Blæstad har oppnådd en økonomi i balanse; uten støttemidler. Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag har i den vedlagte rapport av foretatt en evaluering av sammenslåingen mellom Blæstad og Evenstad, etter ett år i drift. Det ble i HS 2010/08 vedtatt at det skulle gjennomføres en årlig evaluering av landbruksfagenes bærekraft etter sammenslåingen - for perioden Dette er den første av disse årlige evalueringene av landbruksfagene på studiested Blæstad.

46 I rapporten av vises det til de tiltakene som ble foreslått i rapporten av (vedlagt), og hvordan disse er fulgt opp. Oppsummert er de foreslåtte tiltakene i all hovedsak gjennomført, men rapporten konkluderer med at det likevel ikke er mulig å drive disse studiene uten ytterligere økonomiske tilskudd i den vedtatte prøveperioden , det vil si tilskudd ut over det som ble vedtatt i HS 2010/08. Rapporten skisserer ulike scenarier for hvordan man innen 2015 kan oppnå en drift i balanse, og hvilke kostnader dette i så fall medfører. Rapporten legges i første omgang frem for Høgskolestyret som en orienteringssak. Administrasjonen vil komme tilbake til Høgskolestyret med en samlet vurdering av nåsituasjonen og anbefalinger for HHs videre satsing på landbruksfagene på studiested Blæstad i styremøte Vedlegg 1 Evalueringsrapport - sammenslåingen av Blæstad og Evenstad 2 Evalueringsrapport - Utredning av tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark pr

47 Blæstad , og videre planer Rapport # 1 etter sammenslåingen med Evenstad - Hva har skjedd etter sammenslåingen? - En faglig-økonomiske vurdering av Blæstad - Mulige scenarier for videre drift - Tiltak og anbefalinger Harry P. Andreassen og Fred H. Johnsen

48 SAMMENDRAG Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag ble etablert 1. august 2010 da Evenstad overtok ansvaret for Blæstad. Etter den tid har studentrekrutteringen økt, gjennomstrømningen har økt noe, vi har rekruttert høyt kompetente medarbeidere til Institutt for jordbruksfag på Blæstad og ellers gjennomført alle tiltak som ble foreslått i rapporten fra om tiltak for å styrke landbruksfagene på Blæstad. Avdelingen delt på studiestedene Blæstad og Evenstad fungerer godt sammen sosialt med en felles sommerfest på Blæstad i juni, en felles julelunsj på Evenstad og vi har planlagt felles personalreise i I tillegg bidrar vi gjensidig til hverandres undervisning og våre studenter velger emner på tvers av studiestedene og bytter innimellom studier fra et studiested til et annet. Til tross for dette vil Blæstad gå ca 1,6 mill i underskudd i Det er forventet at Blæstad går ca 0,5 mill i underskudd i 2012, og deretter et sted mellom 0 og 0,5 mill i underskudd i årene 2013 og Først i 2015 forventer vi at Blæstad har stabilisert seg i balanse. Grunnen til underskuddet er at det har tatt lang tid å fase ut alle tidligere utdanninger som ble foreslått omorganisert i rapporten av som dannet grunnlaget for sammenslåingen med Evenstad. Først høsten 2012 vil vi ha en studieportefølje som baserer seg kun på våre nye studieprogrammer. Til og med våren 2012 må vi kjøre studier med mye innleie av timelærere og innkjøp av undervisning på annen måte. I tillegg var finansieringsmodellen styret vedtok for Blæstad våren 2010 basert på at vi straks skulle lykkes med å produsere 92 sekstistudiepoengsekvivalenter. I 2011 antar vi å komme opp i rundt 75. Først i 2013, når vi har kun våre nye studier i porteføljen på alle 3 årstrinn hele året, kan vi forvente å produsere over 90 sekstistudiepoengsekvivalenter (noe som gir seg utslag i bevilgningen for 2015). Vi har allerede redusert bruken av timelærere og annen innkjøp av undervisning. Fra og med høsten 2012 går denne kostnaden ytterligere ned. I 2013 vil lønnskostnadene være 1 mill mindre enn i I rapporten diskuterer vi ulike tiltak for å redusere underskuddet ytterligere de nærmeste årene. Det er lite sannsynlig at man kan dekke underskuddet kun gjennom studiepoengproduksjon. Det bygges opp forskning på Blæstad som også vil bidra i resultatkomponenten av finansieringsmodellen, men som vi ikke vil se resultatene av før tidligst i Blæstad har fått inn en del eksterne midler i Denne BOA-virksomheten bør intensiveres da det kan gi bidrag til Blæstad sin virksomhet raskere enn resultater i finansieringsmodellen. 2

49 BAKGRUNN I utredningen fra anbefalte Harry P. Andreassen og Kristin Gangås ulike tiltak for å styrke landbruksfagene på Blæstad (HS 2009/88, arkiv sak 2009/1415). Ett av tiltakene var forslag om sammenslåing av fagmiljøene på Blæstad og Evenstad. I en overgangsfase ble det gitt støttemidler til omstilling av landbruksutdanningene utover de inntektene som genereres gjennom finansieringsmodellen - på kr 3,5 mill for 2011, kr 2,5 mill for 2012 og kr 1 mill for Forventningen var at man innen utgangen av 2013 skulle være i økonomisk bærekraft i forhold til finansieringssystemet og at det skal gjennomføres en årlig evaluering av landbruksfagenes bærekraft (HS 2010/8). Dette er den første årlige evalueringen av landbruksfagenes bærekraft etter sammenslåingen og er gjennomført av instituttleder for Blæstad Fred H. Johnsen og dekan for avdelingen Harry P. Andreassen. Utgangspunktet for rapporten fra var at vi måtte forholde oss til finansieringsmodellen. Dette innebar at vi måtte rekruttere rundt 110 heltidsstudenter til landbruksfagene på Blæstad som produserte minst 100 heltidsekvivalenter i året. Vi har nå blitt godt kjent med Blæstads økonomi og kan evaluere om dette var en riktig antagelse. Vi har også gjort oss nye tanker om Blæstads utvikling de neste årene. I denne rapporten går vi gjennom tiltakene foreslått i rapporten av , vi presenterer resultatene for Blæstad siden det ble en del av campus Evenstad, og vurderer den faglige og økonomiske utviklingen de nærmeste årene. TILTAKENE FORESLÅTT OG HVORDAN DE ER BLITT FULGT OPP Tiltak for strategisk utvikling Høgskolens fagmiljø på Blæstad sin primæroppgave bør være å videreutvikle grunnutdanninger. Dette har vært Blæstad sin primæroppgave til i dag. Initiativ fra faglig om å drive kursvirksomhet, samt nyansatte med ambisjoner om forskning har imidlertid endret dette noe (se under). Den faglige klyngebyggingen på Blæstad, som allerede er startet med landbrukssenteret, videreutvikles rundt de nevnte utdanninger med ekstern finansiering. Dette kan være FoU, kurs og oppdrag, fagskole eller andre initiativ. Vi har brukt landbruksrådgivningen i stor grad til undervisning. Det er etablert et faglig forum på Landbrukssenteret for å øke samhandlingen. Det tilsettes en dedikert enhetlig campusleder, som minimum innehar en doktorgrad i en landbruksfaglig retning, med ansvar for strategisk utvikling av høgskoleaktiviteten på Blæstad. Fred H. Johnsen startet som instituttleder 1. januar Johnsen er professor med 20 års erfaring fra vitenskapelig stilling ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole). Han har bosatt seg på Hamar og har ansvaret for strategisk utvikling av høgskoleaktiviteten på Blæstad. 3

50 Studieprogramutvikling Utvikle en studieportefølje i landbruksteknikk og agronomi, som bakgrunn for fremtidig bioproduksjon i landbruket, med utgangspunkt i bærekraftig forvaltning av jord, luft og vann. Dette er utviklet og studenter ble tatt opp på Bachelor i agronomi høsten Høsten 2012 åpner Årsstudiet i agronomi. Studieporteføljen på Blæstad består nå av årsstudier og bachelorstudier i agronomi og landbruksteknikk, samt et nett- og samlingsbasert Årsstudium i økologisk landbruk. Studiene er godt integrerte i avdelingens fagprofil, og studentene bytter studier mellom Evenstad og Blæstad og tar enkeltemner på det andre studiestedet enn der de har sine hovedstudier. Utvikle en faglig profil hvor teori og praksis samkjøres i større grad enn i dag. Emner innen teoretisk realfag inkluderes på en anvendelig måte i landbruksfagsemnene der det behøves for å forstå landbruksfaget. Dette er gjennomført. Hele studiet bør tilbys på Blæstad av ansatte på Blæstad. Dette er gjennomført så langt det går. Fortsatt har vi noen emner for 3. klasse landbruksteknikk og 3. klasse økologisk landbruk som går etter gamle studieplaner. Noen av disse emnene utføres fortsatt av innleide lærere. Studieåret bør organiseres i 4 blokker på 15 studiepoeng hver. Hver blokk må bestå av kun ett emne på 15 studiepoeng i hvert studieprogram. Dette er gjennomført. Campusutvikling Campus Blæstad må gjenoppstå som studiested og høgskolens virksomhet på campus synliggjøres ved at: høgskolen igjen tar i bruk hovedhuset til sine aktiviteter for å skape større nærhet mellom studenter og ansatte Administrasjonen og en del av de faglig ansatte har tatt i bruk hovedhuset. Dette er nå hovedbygningen for høgskoleaktiviteten noe som gjør høgskolen mer synlig enn før. campus Blæstad igjen blir en del av kartet på høgskolen sine hjemmesider slik at man får synliggjort den merkevaren Blæstad er Dette er gjennomført. Kantinevirksomheten på Blæstad må igjen åpnes som et naturlig samlingspunkt. Dette er gjennomført. Driveren av kantina har imidlertid sagt opp fra årsskiftet og vi arbeider med å engasjere ny kantinedriver. Biblioteket er fagaktivitetens hjerte og må bli mer synlig enn i dag. Biblioteket er igjen kommet på plass på Blæstad. I dag er det i et rom i hovedhuset, og bibliotekar er til stede en dag i uka. Det må skapes en kultur for tilstedeværelse av ansatte og studenter gjennom: timeplaner som dekker hele uka fra mandag til fredag heltidsansatte medarbeidere med fast kontorplass på Blæstad klare forventninger om tilstedeværelse av ansatte i kontortiden modulundervisning som krever mye tilstedeværelse mer bruk av innleveringsoppgaver, rapporter og organisert kollokvievirksomhet Dette jobbes det kontinuerlig med. 4

51 DAGENS BLÆSTAD Studieportefølje Landbrukskompetanse bidrar til å løse ressurs-, klima- og energiutfordringene i fremtiden. Likevel rekrutterer grønne utdanninger generelt dårlig i de fleste vestlige land. I Norge er det kun 3 statlige høgskoler/universiteter igjen som tilbyr høyere landbruskfaglig utdannelse. Høgskolen i Hedmark har med jordbruksinstituttet på Blæstad hatt en sentral plass som et av landets tre institusjoner. Alle studier på Blæstad er unike her i landet, og noen unike i nordisk perspektiv. I 2011 var det 399 søkere som hadde landbruksfag som sin 1. prioritet her i landet. Av disse var det 217 som søkte seg til Høgskolen i Hedmark (54%). Så å si alle studier på Campus Evenstad har vært registrert som landbruksfag (kun skogbruk på UMB er ikke registrert som landbruksfag av andre studier som er naturlig å sammenligne seg med). Høgskolen i Hedmark er helt klart en viktig aktør i landets utvikling av landbrukskompetanse. Studiene våre henger faglig sett godt sammen i fagprofilen Bærekraftig bruk av jord, skog og utmarksarealer og figuren under viser hvordan studieporteføljen på avdelingen er bygd opp (Figur 1). De grønne boksene til høyre viser studiene på Blæstad fra og med høsten I dag velger enkelte studenter på Evenstad emner på Blæstad og studenter skifter studier mellom Evenstad og Blæstad. Sammenhengen i studiene kan også vises ved at vi benytter hverandres lærekrefter både i undervisning og i sensorarbeid. Figur 1. Studieporteføljen på Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag. Institutt for jordbruksfag på Blæstad drifter studiene i de grønne boksene. Institutt for skog- og utmarksfag på Evenstad drifter resten av studiene. 5

52 Vi endret organiseringen av studiene til 4 blokker i året med ett emne på 15 studiepoeng i hvert emne da vi fikk nye studieprogram høsten Tanken var å få studier som var lettere å organisere, ville kreve mindre undervisningstid totalt sett, og som vi hadde kompetanse på gjennom de faste vitenskapelig ansatte. Likevel gjorde vi i rapporten fra oppmerksom på at vi ikke ville bli ferdige med de gamle studieplanene før sommeren Det vil si at vi først i 2013 vil ha et helt år som går kun etter de nye studieplanene (se figur 3 i rapporten). Personal Blæstad manglet lokal ledelse, hadde minimal administrasjon, og brukte veldig mye ressurser på timelærere. Det var 8 faste stillinger på Blæstad knyttet til faglig virksomhet i august 2010 (7,5 årsverk). I tillegg ble det brukt mye ressurser på timebaserte lærere, og det var vanskelig å se strategiene rundt dette. Vi ønsket fast ansatte på campus og har prøvd å få kontroll over kompetansen på campus slik at vi fra og med sommeren 2012, når vi står igjen med kun nye studieprogram, ikke skal være avhengig av timelærere. I dag er det 9 faste stillinger på Blæstad knyttet til faglig virksomhet (7,7 årsverk). Endringen fra 7,5 til 7,7 årsverk knyttet til faste lønnskostnader er derfor minimal. Likevel er kompetansen høyere i og med at en høgskolelektor er erstattet av en professor og en ansatt forsvarte sin doktorgrad høsten 2011 og rykket dermed opp fra høgskolelektor til førsteamanuensis. Av de 7,7 årsverk i faste undervisningsstillinger er det i dag 1 professor, 1,7 førsteamanuensis og 1 fast teknisk stilling knyttet til drift, vedlikehold og klargjøring av maskiner m.v. Det vil si at det er 6,7 faglige årsverk som har ansvaret for undervisningen. Ledelse og administrasjon er styrket og har bundet opp faste lønnskostnader i 2 nye 100% stillinger: En instituttleder med professorkompetanse og en seniorkonsulent. Høyere kompetanse på ansatte og en oppbygging av ledelse og administrasjon har selvsagt ført til økte faste lønnskostnader. Vi har lykkes svært godt i rekruttering av både faglig og administrativ kompetanse til Blæstad. Bedre enn vi kunne forutsett. Til tross for økte kostnader på grunn av økt kompetanse er vi svært fornøyde med denne utviklingen på Blæstad. I tillegg er vi i dag avhengig av 1,45 årsverk midlertidige stillinger som lærere, og innen drift av studiestedet, samt en del innkjøpt kompetanse tilsvarende ca 35% stilling for å sluttføre våre gamle studier. Studentrekruttering og produksjon Primærsøkere I 2009 var det 64 primærsøkere til studiene på Blæstad. Etter sammenslåingen til AØL økte det til 73 i 2010 og til 89 i Antall tilbud til studieplasser Antall studenter som får tilbud om studieplass på Blæstad har doblet seg siden sammenslåingen til AØL i Både i 2010 og i 2011 var det flere som fikk tilbud enn de 5 foregående årene (Tabell 1). 6

53 Tabell 1. Antall søkere som fikk tilbud om studieplass på Blæstad sine studier 20. juli. LUNA AØL Antall tilbud om studieplass 20. juli Bachelor i landbruksteknikk Bachelor i agronomi Årsstudium i landbruksteknikk Årsstudium i økologisk landbruk Bachelor i økologisk landbruk Totalt Blæstad Opptakstall De to siste årene har det begynt flere studenter enn de foregående årene (Tabell 2). Dette gjelder spesielt campusstudenter som vi har fokusert mye på da de produserer flest studiepoeng (fra 18 i 2009 til 38 i 2011). Årsstudiet i økologisk landbruk har opprettholdt sin popularitet. Dette studiet går over 2 år. Tabell 2. Antall studenter som har vært tatt opp til tilbud om studieplass på Blæstad sine studier. OPPTAKSTALL LUNA AØL Studier Annet 9 11 BA Landbruksteknikk BA Økologisk landbruk BA Agronomi Årsstudium Landbruksteknikk 4 7 Campusstudenter Årsstudium Landbruksteknikk (nett) Årsstudium Økologisk landbruk (nett) Nett- og samlingsbaserte Totalt antall nye studenter Totalt antall registrerte studenter Det har på det meste vært 105 registrerte studenter på Blæstad sine studier på campus (i 2004 og 104 i 2002, ellers alltid under 88). Vi har økt antall registrerte campusstudenter fra 59 til 72, men det er blitt færre studenter som går på nett- og samlingsbaserte studier (Tabell 3). Totalt antall heltidsekvivalenter har derfor ikke endret seg mye. Vi har økt antall campusstudenter som jo har vært en viktig strategi for å skape et levende Blæstad med aktivitet, med et grunnlag for kantine, bibliotek og for å produsere mer studiepoeng. 7

54 Tabell 3. Antall registrerte studenter på Blæstad sine studier. REGISTRERTE STUDENTER LUNA AØL Studier Annet BA Landbruksteknikk BA Økologisk landbruk BA Agronomi Årsstudium Landbruksteknikk Sum campusstudenter landbruk Årsstudium Landbruksteknikk (nett) Årsstudium Økologisk landbruk (nett) Nett- og samlingsbaserte Totalt antall studenter Sum heltidsekvivalenter Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjonen var veldig skjev med høy produksjon på våren og lav på høsten (Tabell 4). Med blokksystemet blir studiepoengproduksjonen jevnere i løpet av året. Aktive campusstudenter på de nye studiene i studieåret 2010/11 fullførte 100%. Men aktive studenter er noe lavere enn registrerte studenter. For å sammenligne med tidligere år har vi sett på studiepoengproduksjon per registrert student per semester. Hittil har vi hatt noe høyere produksjon på høsten og ligger som før på våren. Men ennå er det vanskelig å se en klar tendens på høyere gjennomstrømning. Tabell 4. Antall registrerte studenter i hvert semester og antall studiepoeng produsert i hvert semester. Nederst vises antall studiepoeng produsert per registrerte student. REGISTRERTE STUDENTER LUNA AØL Studier Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst BA Landbruksteknikk BA Økologisk landbruk BA Agronomi Årsstudium Landbruksteknikk Sum campusstudenter landbruk Årsstudium Landbruksteknikk (nett) Årsstudium Økologisk landbruk (nett) Sum nett- og samlingsbaserte studenter STUDIEPOENGPRODUKSJON BA Landbruksteknikk BA Økologisk landbruk BA Agronomi Årsstudium Landbruksteknikk Sum campusstudenter landbruk Årsstudium Landbruksteknikk (nett) Årsstudium Økologisk landbruk (nett) Sum nett- og samlingsbaserte Gjennomstrømning: Studiepoeng produsert per campusstudent i ett semester (1 tilsvarer forventningen på 30 stp): Studiepoeng produsert per student på nett- og samlingsbasert i ett semester (1 tilsvarer forventningen på 15 stp):

55 ØKONOMI Regnskap 2011 Regnskapstallene for Institutt for jordbruksfag, Blæstad, viser et underskudd i forhold til budsjett per på 1,567 mill. I begynnelsen av november 2010 gjorde dekan for AØL direktøren oppmerksom på at vi ikke klarte å budsjettere Blæstad i balanse for Det forventede underskuddet lå på 850 og ville kunne nærme seg 1 mill. Det har imidlertid vist seg at utfasing av tidligere studier er blitt langt dyrere enn forventet. Innleie av kompetanse for å gjennomføre studier i økologisk landbruk og diverse realfag som lå i tidligere studieplaner for landbruksteknikk har blitt dyrt. I ettertid ser vi at vi kunne vært mer pragmatiske på utfasingen av enkelte av disse utdanningene. Studentene har krav på det studiet de er tatt opp på. Likevel kunne vi spart noen hundre tusen hvis vi hadde funnet løsninger sammen med våre studenter om gjennomføringen av studiene med andre emner enn det som lå i den opprinnelige studieplanen. Uansett ville Blæstad gått i underskudd i 2011 og det har vi vært klare på siden budsjettarbeidet startet høsten For 2012 budsjetterer vi foreløpig med et underskudd på 477 på Blæstad. Inntekter fra bevilgning og gårdsdriften Inntekter i henhold til HS 2010/08 I HS 2010/08 anbefaltes en inntektsmodell i overgangsfasen til ny organisasjon og inntil man fikk alle inntekter fra studiepoengproduksjonen til Blæstad (Tabell 5). I denne modellen beregnes at man oppfyller de 115 måltall med 115 aktive studenter som har 80% gjennomstrømning dvs at 115 heltidsstudenter produserer 92 heltidsekvivalenter (60 studiepoeng). Modellen er sjenerøs på den måten at store beløp fra høgskolens fellesområde øremerkes landbruksfagene (3,5 milll i 2011, 2,5 mill i 2012 og 1 mill i 2013). Modellen er veldig stram på den måten at den forutsetter at vi umiddelbart klarer å få 115 heltidsekvivalente studenter som har en gjennomstrømning på 92 sekstistudiepoengsekvivalenter. Tabell 5. Inntekstmodellen for Blæstad foreslått i HS 2010/08. Inntekter Blæstad Evenstad Basis 115 studenter Studiepoengsproduksjon Andre inntekter Overgangsfinansiering/Basis Overgangsfinansiering/Note Sum inntekter over bevilgning Modellen forutsetter satser etter 2010 tall (Basis kr og stp kategori E kr ) 80% gjennomstrømning av 115 måltall. Andre innteker: Landbrukstilskudd Kornlevering ,- Gresslevering

56 Inntekter fra bevilgning i 2012 Etter dagens beløp i finansieringsmodellen blir den realiserte bevilgning i 2012: Basis 115 studenter ( * 115) Studiepoengproduksjon (29.9 høsten 2010, á ) Overgangsfinansiering / Basis Overgangsfinansiering / Note Sum inntekter bevilgning I tillegg kommer inntekter fra gårdsdrifta som er tatt med i HS 2010/08 på ca Den reelle inntekten som kan sammenlignes med HS 2010/08 blir derfor ca for Differansen på ca 292 i forhold til styresaken skyldes i hovedsak at vi ennå ikke har kommet opp i en produksjon på 92 sekstistudiepoengsekvivalenter (eller halvparten, 46, i løpet av høstsemesteret 2010). Forventede inntekter fra bevilgning i 2013 Vi har allerede produsert 37,5 sekstistudiepoengsekvivalenter i vårsemesteret. Det er nå få studenter igjen som går 3. klasse på de gamle bachelorstudiene. Det blir derfor lav produksjon på tredjeårsstudentene i høst. Likevel forventer vi å produsere ca 75 sekstistudiepoengsekvivalenter i løpet av 2011 grunnet tiltak som øker gjennomstrømning på alle våre studier. Etter dagens satser i finansieringsmodellen kan vi dermed forvente følgende inntekter fra bevilgningen i 2013: Basis 115 studenter ( * 115) Studiepoengproduksjon (75 i 2011, á ) Overgangsfinansiering / Basis Overgangsfinansiering / Note Sum inntekter bevilgning Legger man til gårdsdrifta kommer man på Forskjellen fra den stipulerte finansieringsmodellen i HS 2010/08 skyldes igjen at vi ennå ikke klarer å produsere 92 sekstistudiepoengsekvivalenter. Noe som ville gitt oss 902 økte inntekter og ville gjort at vi ville ligge godt an i forhold til modellen brukt i HS 2010/08. Prognose på inntekter fra bevilgning i 2014 og 2015 Resultatene fra 2012 og 2013 bestemmer bevilgningen i henholdsvis 2014 og Vårsemesteret i 2012 er fortsatt preget av utfasingen av gamle bachelorstudier. Først i 2013 sitter vi med en produksjon fra kun de nye studiene. Hvis vi opprettholder dagens opptakstall og legger til 5 på det nye årsstudiet i agronomi vil vi ha en prognose på antall studenter de nærmeste studieårene slik som vist i tabell 6. Hvis vi regner med en høy gjennomstrømning på 90% på campusstudenter og 75% på nett- og salingsbaserte studier, noe vi mener er realistisk grunnet iverksatte tiltak, vil vi i løpet av 2013 komme opp i den studiepoengproduksjonen HS 2010/08 forventet (Tabell 6). Prognosene i tabell 6 er sannsynlige. Med det arbeidet som gjøres av markedsteamet, av ansatte på Blæstad og av prosjektet Rett landbruksutdanning 2020 er tabell 6 en nullmodell hvor vi kun lykkes å opprettholde dagens rekruttering. Det er sannsynlig at vi vil øke noe mer enn som så, men en stor økning i forhold til dagens rekruttering forventer vi heller ikke. 10

57 Tabell 6. Prognose for antall studenter som er registrert på Blæstad de nærmeste studieårene. Vi gjør oppmerksom på at vi her viser studieårene og ikke budsjettårene. Beregningen av studiepoengproduksjon er gjort ved å forvente 90% gjennomstrømning på campusstudenter og 75% gjennomstrømning på studenter som går det nett- og samlingsbaserte økologisk landbruk. 2012/ / /15 Studier 1. kl 2. kl 3. kl 1. kl 2. kl 3. kl 1. kl 2. kl 3. kl Bachelor i landbruksteknikk Bachelor i agronomi Årsstudium i landbruksteknikk Årsstudium i agronomi Total campusstudenter Årsstudium i økologisk landbruk Total nett- og samlimgsbasert Totalt antall studenter Totalt Heltidsekvivalenter Forventet studiepoengproduksjon Det vil si at vi i perioden forventer at bevilgningen med dagens satser i finansieringsmodellen vil komme opp i: Basis 115 studenter ( * 115) Studiepoengproduksjon (95, á ) Overgangsfinansiering / Basis - Overgangsfinansiering / Note Sum inntekter bevilgning Legger vi til gårdsdriften kommer vi opp i Kostnader Gjennom de underskudd vi har i dag er det klart at kostnadene er større enn inntektene. Som nevnt tidligere skyldes dette utfordringer med å fase ut en del studier. Vi må derfor sette i verk sterkere tiltak for å redusere kostnader. Hvis vi ser på lønnskostnadene som er den største potten vil vi: 1) Ikke videreføre avtale med LUNA om driftsoperatør 2) Revidere studieplanen for Årsstudiet i økologisk landbruk og omorganisere studiet for å redusere innkjøp av lærerkrefter til et minimum. Forventer å måtte kjøpe inn maksimum noe som tilsvarer en 30% stilling ( ) 3) All ekstra innkjøp av lærekrefter forventes å bli overflødig så snart vi har fått alle studenter inn i nye studieplaner sommeren 2012 Gjennom disse tiltakene vil man redusere lønnskostnader etter dagens satser med over 1 mill (tabell 7). Mange av disse tiltakene er klare, men gir seg altså ikke fullt utslag før vi har avsluttet de gamle studiene sommeren

58 Tabell 7. Forventede endringer i lønnskostnader etter at alle studenter kommer inn i de nye studieplanene sommeren Fra og med 2013 har vi fått fullt gjennomslag for omorganiseringen av studieplaner satsene på lønn er brukt gjennomgående i tabellen gitt Etter tiltak i dagens avtaler Faste lønnskostnader 6,866,437 6,701,172 6,553,971 Midlertidige/timelærere 651, , ,420 Innkjøp av undervisning 350, ,000 0 Sensorer og lignende 86,000 86,000 86,000 Totale lønnskostnader 7,954,185 7,440,702 6,830,390 I tillegg til lønn har avdelingen driftskostnader på totalt rundt 0,7 mill kroner som et minimum. Noe som vil si at totalkostnadene vil ligge på rundt 7,6 mill for å drive avdelingen med de omorganiserte studieprogrammene i For 2012 gir dette en total kostnad på ca 8,1 mill og en inntekt fra bevilgning og gårdsdrift på 6,4 mill. Med diverse eksterne inntekter forventes underskuddet i 2012 å bli rundt 0,5 mill. For 2013 gir dette en total kostnad på ca 7,6 mill og en inntekt fra bevilgning og gårdsdrift på 6,8 mill. Med diverse eksterne inntekter forventes underskuddet i 2013 å bli minimalt. Etter dette forsvinner overgangsfinansieringen og inntekter fra bevilgningen vil bli noe lavere. Men med en forventet fremtidig inntekt på rundt 6,6 mill gjennom bevilgningen av studiepoengproduksjon vil økonomien gå i balanse hvis Blæstad kan vise at de kan øke sine eksterne inntekter med 1 mill i året på sikt. SCENARIER FOR Å ØKE INNTEKTENE MED 1 MILLION Bakgrunn Det er i alt 330 studiepoeng som skal undervises i ordinære emner i grunnstudiene på Blæstad når de gamle studieplanene er ute, altså fra og med studieåret 2012 / Uten ekstra undervisningshjelp vil det fra og med 2012/13 være 6,5 årsverk undervisningsstillinger. I tillegg vil Evenstad bidra til studiepoeng på Blæstad. Dette betyr at hver lærer i snitt må undervise i opp mot 45 studiepoeng (høgskolelærere/lektorer noe mer enn førsteamanuensene/professorene). Nytt personal nye muligheter I rapporten om landbruksfagene fra nevnte vi at Blæstad i første omgang skal satse på å tilby gode studier på bachelornivå for å sikre studentgrunnlaget. På et senere stadium skal det satses mer på å utvikle FoU, og da gjerne i samarbeid med Landbrukssenteret. Med dagens ansatte har vi et mye større potensial for å utvikle forskning med 2 professorer og 3 faste med doktorgrad. Utviklingen av FoU på Blæstad kommer derfor tidligere enn forventet. De første internasjonale publikasjonene er akseptert og vil være i trykken i 2012, med inntekter i finansieringsmodellen for Blæstad er allerede i ferd med å utvikle egen BOA-virksomhet. Ambisjonene om faglige utviklingsmuligheter må derfor korrigeres i forhold til våre tidligere tanker. 12

59 Scenario 1: Økt bevilgning gjennom finansieringsmodellen A) Økt studentopptak og økt gjennomstrømning For å øke bevilgningen med 1 mill fra studiepoengproduksjon må vi produsere 25 flere sekstistudiepoengsekvivalenter. Vi har satt i gang tiltak som sørger for høy gjennomstrømning. Også på Årsstudiet i økologisk landbruk ringer vi nå rundt til alle studenter som ikke følger forventet studieprogresjon. En gjennomstrømning som ble kalkulert ovenfor med 90% og 75% for henholdsvis campusstudenter og studenter på nett- og samlingsbaserte studier er realistisk. Men det er vanskelig å komme enda høyere. Å øke antall studenter er sannsynlig, og vi må fortsette de tiltak som er iverksatt her. Antall studenter har økt jevnlig de siste årene. Men en økning i studiepoengproduksjonen med opp mot 25 sekstistudiepoengsekvivalenter vil kreve at det begynner ca 10 flere studenter i året på tre-årige studier enn det gjør i dag. Ikke urealistisk, men det vil ta tid, og vil kreve 3 år for å få 30 flere studenter. Dette vil derfor ikke være realisert i bevilgningen før tidligst B) Økte resultater på forskning De første internasjonale forskningspublikasjonene med publiseringspoeng er akseptert og vil bli publisert i Vi kan de nærmeste årene forvente 1-5 publikasjonspoeng. Men dette vil først realiseres i bevilgningen i I tillegg er Maria Greger i forhandlinger om å få en stipendiat finansiert fra Kina. Stipendiaten vil kunne disputere på PhD i anvendt økologi i 2014/2015. Det er sannsynlig at man vil ha en disputas i året på Blæstad etter Det vil gi en ekstra inntekt på 370 (etter dagens satser) i bevilgningen. Det vil si at man kan forvente økte inntekter grunnet forskning opp mot 500. Dette vil imidlertid ikke realiseres før tidligst i Scenario 2: Økt ekstern finansiering Undervisningspersonalet i dag består av 2,9 årsverk med førstekompetanse. Noen av disse har nylig startet. Det er dermed både kompetanse for å øke ekstern finansiert FoU-virksomhet og også FoUtid tilgjengelig for å utvikle denne delen (nærmere 2 årsverk til sammen). Å øke inntektene med 1 mill med eksterne midler virker ikke urealistisk. Det er realistisk å øke ekstern finansiering med dagens personale. For eksempel: - Det er allerede utviklet småemner som tilbys som etter- videreutdanning med ekstern finansiering - Prosjektet Rett landbruksutdanning 2020 vil forvaltes fra Blæstad fra og med 1. februar Det er sendt inn flere søknader til Fylkesmannen i Hedmark på prosjekter innen økologisk landbruk og på miljøtiltak I dag er det stor aktivitet for å få inn eksterne midler. Dette vil lykkes. Noe av de 1 millionene vil kunne dekkes gjennom ekstern finansiering av FoU-tid og gjennom indirekte kostnader. For 2012 vet vi allerede i dag om eksterne inntekter på mellom 500 og 600. Her er det et større potensial som ikke er fullt utnyttet, og dette vil gi raske inntekter (en del allerede forventet i 2012). 13

60 Scenario 3: Et nedbemannet studiested Blæstad Hvis man ikke klarer å bringe økonomien på Blæstad i balanse ved hjelp av tiltak på kostnadssiden må undervisningsmengden reduseres. Dette kan gjøres ved å slå sammen de to bachelorprogrammene. En mulig modell er at man beholder et Årsstudium i landbruksteknikk, et Årsstudium i agronomi, og at man tilbyr et bachelorprogram som består av begge årsstudiene pluss et bachelorår. I tillegg kan man tenke seg en omlegging av det nett- og samlingsbaserte Årsstudiet i økologisk landbruk, slik at man fortsatt har fire 15-studiepoengs emner, men bare gir to av dem per år. Det vil i så fall bety at hvis studenter som begynner det ene året tar emnene i rekkefølge , vil de nye studentene som begynner neste år måtte ta emnene i rekkefølge Dette vil kreve en fullstendig omlegging av studiet fordi det nåværende studiet er basert på en viss progresjon som ikke vil være mulig hvis emnene skal tas i en annen rekkefølge. På denne måten kan man redusere undervisningsmengden fra 330 studiepoeng til 210 studiepoeng, med andre ord vil 36% av undervisningen falle bort. En slik reduksjon av undervisningsmengden vil kunne bringe økonomien i balanse forutsatt at reduksjonen i undervisning gir en 30% reduksjon i lønnskostnadene. Beregningen forutsetter at studentopptak og gjennomstrømning er uberørt, noe som kanskje ikke er helt urealistisk fordi den sammenslåtte bachelorgraden fortsatt vil være landets beste tilbud på bachelorgradsnivå, både for studenter som ønsker utdanning i landbruksteknikk og for studenter som ønsker en allsidig agronomi-utdanning. Dette scenariet er imidlertid ikke ønskelig. For det første er fagmiljøet allerede lite. En betydelig nedbemanning vil derfor utarme miljøet. For det andre har de fleste av de ansatte en spisskompetanse som er vanskelig å omplassere til andre deler av Høgskolen. Scenario 4: Blæstad med mastergrad I dette scenariet gjennomføres den samme reduksjonen av undervisningsmengden som i scenario 3. Men i stedet for å nedbemanne, brukes den frigjorte kapasiteten til å tilby en mastergrad. I scenario 3 er undervisningsmengden 210 studiepoeng per år mot de opprinnelige 330 studiepoeng, altså en reduksjon på 120 studiepoeng. En mastergrad krever nettopp 120 studiepoeng, slik at en slik endring skal være mulig med nåværende bemanning. Studiepoengproduksjon på mastergradsnivå for landbruksfag ligger i en høyere finansieringskode enn bachelorstudier. I år ville vi fått per sekstistudipoeng produsert på masternivå. En produksjon på 10 studenter i året ville dermed gi økte inntekter på 670. Et opptak på 8-10 studenter i året og to årstrinn med høy gjennomstrømning vil dermed kunne gi 15 sekstipoengenheter som gir rundt en million kroner og dermed bringer de nødvendige inntektene. Et scenario med mastergrad på Blæstad er sterkt ønskelig, men et åpenbart problem er at det vil ta tid før man kommer i gang. 14

61 Konklusjon for å øke inntektene med 1 mill Vi vil neppe lykkes med å få inn nok inntekter med hvert av disse scenariene alene. Men vi kan forvente: 1) Flere studenter og høyere studiepoengproduksjon enn grunnmodellen vi begynte med 2) Økt bevilgning gjennom økt forskningsproduksjon, både gjennom stipendiater på Anvendt økologi forvaltet av Blæstad og forskningspublikasjoner 3) Økt ekstern finansiering Til sammen vil dette kunne være nok. Utfordringen er at de to første punktene først vil gi seg tydelige utslag i Det er derfor ekstern finansiering som er det mest umiddelbare tiltaket som må økes kraftig. Dette er vi i ferd med å realisere. Men til tross for dette er det fortsatt store utfordringer for å få balanse i regnskapet for perioden For 2012 har vi budsjettert et underskudd på 500. Da har vi allerede budsjettert med en inntekt på ekstern finansiering på Et masterstudium vil øke finansieringen i forhold til bachelorstudier. Et samarbeid med Evenstad på deler av en slik master (bl.a. på vitenskapelig metode og statistikk) vil være realiserbart. Det er derfor mulig at man skal se nærmere på scenario 4. Vi ser på det som svært sannsynlig at vi vil lykkes å få landbruksstudiene på Blæstad i balanse i TILTAK Scenariene som er gjennomgått over viser at det er mulig å gjøre endringer som vil bringe økonomien på Blæstad i balanse med tiden. Imidlertid er det mye som tyder på at ett tiltak alene ikke vil være nok, og at det vil være en kombinasjon av tiltak som vil rette opp økonomien ved instituttet. Følgende tiltak er iverksatt eller planlegges gjennomført i 2012: 1. Markedsføringen av studiene på Blæstad må prioriteres høyt, både av instituttet og av Høgskolen markedsteam (iverksatt i 2010) 2. Studenter som sliter med gjennomføringen av studiet må gis tilstrekkelig individuell oppfølging av instituttets ansatte (iverksatt i 2011) 3. Salg av gammelt utstyr (iverksatt i 2011) 4. Arbeidet med å etablere eksternt finansierte prosjekter (BOA) er i gang på Blæstad, men må intensiveres for å redusere underskuddet i 2012 mest mulig 5. Dersom noen av de tilsatte ved instituttet sier opp eller tar permisjon i løpet av året, må nødvendigheten av å ansette nye medarbeidere til erstatning vurderes meget nøye. 6. Kun helt nødvendige tidsbegrensede ansettelsesavtaler fornyes etter sommeren Innkjøp av eksterne undervisningstjenester fjernes fra og med sommeren

62 8. Avtale om utleie av driftsoperatør fra LUNA til Blæstad fornyes ikke fra og med 1. januar Studieplanen for Årstudiet i økologisk landbruk revideres slik at kostnadene reduseres maksimalt (jfr også pkt 5) 10. Søkertallene i april 2012 avgjør om vi skal sette i verk drastiske tiltak som å slå sammen de to bachelorprogrammene. 11. Arbeidet med å formulere en studieplan for en framtidig mastergrad på Blæstad bør starte straks I tillegg anbefaler vi rektor og direktør om å arbeide aktivt opp mot Kunnskapsdepartementet (KD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) så vel som opp mot det politiske miljø og allmennheten for å bedre den offentlige finansieringen av høyere landbruksutdanning. Dette vil også bli gjort gjennom prosjektet Rett Landbruksutdanning. Vi mener likevel at denne rapporten viser at Blæstad sitt studietilbud fortsatt er i fare for å bli redusert om ikke det kommer konkrete tiltak fra KD eller LMD. Til tross for at vi får 54% av søkerne til landbruksfag, og til tross for at det er et sterke behov for denne kompetansen i landet. Ulike studier er gitt ulike kategorier i finansieringsmodellen. Grunnstudier i landbruk ligger for tiden i kategori E som gir en resultatbasert tildeling på kr per sekstistudiepoengsekvivalent. Hvis grunnstudier innen landbruk flyttes opp til kategori C vil Blæstad gå med overskudd med ellers samme forutsetninger som i dag. I kategori C finner vi ellers bl.a. musikklærerstudiet, som krever dyrt utstyr og mye undervisning individuelt eller i små grupper. Det gjør imidlertid også landbruksfag slik det undervises på Blæstad, med stor vekt på praktiske øvelser i laboratorier og verksteder, og ute på jordet. 16

63 Campus Blæstad En utredning av tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark: Faglig, økonomisk og organisatorisk Harry P. Andreassen og Kristin E. Gangås

64 Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra rektor Lise Kulbrandstad og høgskoledirektør Pål E. Dietrichs ved Høgskolen i Hedmark. Rapporten er en evaluering av landbruksutdanningen på Blæstad som må utvikle en større økonomisk bærekraf. Dette er spesielt viktig i dagens økonomiske situasjon ved Høgskolen i Hedmark. I evalueringen har vi prøvd å se landbruksfagene i lys av høgskolens visjon om å bli universitet sammen med høgskolene i Gjøvik og Lillehammer. Vi er glad vi fikk lov til å gjøre denne evalueringen på den måten vi ønsket å gjøre det, så raskt og ubyråkratisk vi selv ba om. Og vi er takknemlig for den raske respons og hjelp vi har fått av høgskoleadministrasjonen både sentralt og på LUNA. Det har vært svært lærerikt og en glede å bli kjent med et entusiastisk og kompetent fagmiljø på Blæstad, som har brukt mye av sin egen tid for å bidra til våre konklusjoner. Vi er takknemlige for at dere engasjerte dere i denne korte perioden, brukte av deres fritid og bidro med gode løsninger. Første gang vi kjørte til Blæstad visste vi ikke hva vi gikk til, og så vidt vi husker forutså vi ikke noen av våre anbefalinger. Vi er rett og slett overrasket over våre egne konklusjoner. Vi startet med blanke ark, og er glade dere ble med og utviklet arket. Så må vi bare beklage hvis noen føler at dette gikk fortere enn de forstod på forhånd. Harry P. Andreassen og Kristin E. Gangås Evenstad, 14. desember 2009 Side 2

65 Innhold 1. Oppsummerende anbefaling... 4 Strategisk utvikling... 4 Studieprogramutvikling... 4 Campusutvikling... 4 Organisatorisk utvikling Innledning Bakgrunn Mandatet Forankring i fagmiljøet Rammebetingelser - Føringer, forutsetninger og begrensninger Tre rammer: De overordnede føringer Den fjerde rammen: Kjernegruppen for faglig virksomhet Den femte rammen: Økonomisk bærekraft innen rimelig tid gjennom finansieringsmodellen Svakheter ved dagens situasjon på Blæstad Manglende strategier Manglende struktur på studieprogrammer Manglende campus - høgskolen er lite synlig på Blæstad Forslag til endringer Tiltak for å redusere strategiske mangler Tiltak for å redusere manglende struktur på studieprogrammene Tiltak for å redusere mangler på campus Organisatorisk utvikling Tidsperspektiv Kritiske suksessfaktorer Side 3

66 1. Oppsummerende anbefaling I denne utredningen anbefaler vi at følgende grep, knyttet til strategi-, studieprogram- og organisatorisk utvikling, gjennomføres for å gjøre fagområdene på Blæstad faglig- og økonomisk robuste. Disse endringene skal gi grunnlaget for å rekruttere minimum studenter til landbruksfagene på Blæstad som produserer minst 100 heltidsekvivalenter i året for å gi den nødvendige økonomiske basis til høgskolens aktivitet på Blæstad. Strategisk utvikling Høgskolens fagmiljø på Blæstad sin primæroppgave bør være å videreutvikle grunnutdanninger. Den faglige klyngebyggingen på Blæstad, som allerede er startet med landbrukssenteret, videreutvikles rundt de nevnte utdanninger med ekstern finansiering. Dette kan være FoU, kurs og oppdrag, fagskole eller andre initiativ. Det tilsettes en dedikert enhetlig campusleder, som minimum innehar en doktorgrad i en landbruksfaglig retning, med ansvar for strategisk utvikling av høgskoleaktiviteten på Blæstad. Studieprogramutvikling Utvikle en studieportefølje i landbruksteknikk og agronomi, som bakgrunn for fremtidig bioproduksjon i landbruket, med utgangspunkt i bærekraftig forvaltning av jord, luft og vann. Utvikle en faglig profil hvor teori og praksis samkjøres i større grad enn i dag. Emner innen teoretisk realfag inkluderes på en anvendelig måte i landbruksfagsemnene der det behøves for å forstå landbruksfaget. Hele studiet bør tilbys på Blæstad av ansatte på Blæstad. Studieåret bør organiseres i 4 blokker på 15 studiepoeng hver. Hver blokk må bestå av kun ett emne på 15 studiepoeng i hvert studieprogram. Campusutvikling Campus Blæstad må gjenoppstå som studiested og høgskolens virksomhet på campus synliggjøres ved at: høgskolen igjen tar i bruk hovedhuset til sine aktiviteter for å skape større nærhet mellom studenter og ansatte campus Blæstad igjen blir en del av kartet på høgskolen sine hjemmesider slik at man får synliggjort den merkevaren Blæstad er Kantinevirksomheten på Blæstad må igjen åpnes som et naturlig samlingspunkt. Biblioteket er fagaktivitetens hjerte og må bli mer synlig enn i dag. Det må skapes en kultur for tilstedeværelse av ansatte og studenter gjennom: timeplaner som dekker hele uka fra mandag til fredag heltidsansatte medarbeidere med fast kontorplass på Blæstad klare forventninger om tilstedeværelse av ansatte i kontortiden modulundervisning som krever mye tilstedeværelse mer bruk av innleveringsoppgaver, rapporter og organisert kollokvievirksomhet Organisatorisk utvikling Fagmiljøene på Blæstad og Evenstad bør slå seg sammen i en felles avdeling som profilerer landbruksfagene og utvikler et eget Landbruksfaglig fakultet i Innlandsuniversitetet. 1 I tillegg må kommer eventuelt studiet til Terje Motrøen i natur- og kunnskapsturisme Side 4

67 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Høyere utdanning knyttet til primærnæringene har vært preget av en sterk nedgang i antall studenter siden Denne dårlige rekrutteringen er også synlig på Høgskolen i Hedmark på noen av landbruksstudiene på Blæstad og på skogbruksfagene på Evenstad. Dette til tross for de store utfordringer norsk landbruk står overfor i fremtiden for å møte klimaendringer og et stadig større krav om økt produksjon av høykvalitetsmat til en økende befolkning, men med stadig færre gårdsbruk. Samtidig vil det bli større krav til produksjon av fornybar energi. Disse utfordringene gjør at det er behov for høyt kvalifiserte personer innen forskning og rådgivning, og primærprodusentene selv trenger kompetanse for å nå fremtidas mål knyttet til landbruksproduksjon. Studenter som i dag går ut med en bachelor, master- eller PhD innen landbruksfag som landbruksteknikk, skogbruk og tilsvarende har derfor lett for å få gode og relevante jobber 2,3. Utfordringene i landbruket og i landbruksutdanningene har ført til diverse utredninger og omorganiseringer av landbruksforskning og utdanning i landet 4,5. Også ved Høgskolen i Hedmark har landbruksutdanningen på Blæstad vært utredet flere ganger og det er blitt gjennomført flere omorganiseringer 6,7 (se boks 1 for en kort oppsummering av Blæstads historie). Nylig kom Norges forskningsråd med en anbudskonkurranse for å få utredet kompetansegrunnlaget for bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Anbud er sendt fra Bioforsk med Høgskolen i Hedmark og Universitetet for miljø- og biovitenskap som samarbeidspartnere. I denne rapporten utreder vi hvilke tiltak som må gjennomføres for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark. Dette etter oppdrag fra rektor og høgskoledirektør ved Høgskolen i Hedmark. Hentet fra 5) K. Mangerud Boks 1 Kort Historisk tilbakeblikk Statens landbruksmaskinskole (SLM) startet på Blæstad i En stortingsproposisjon fastslo at det skulle opprettes en utdanning for instruktører og lærere til landbrukets fagskoler. Skolen ble lagt til Blæstad etter at fylkeskommunen tilbød stedet gratis til disposisjon for staten. I tillegg skulle det drives kortere kurs innen landbruksteknikk. I perioden som SLM ble det investert store summer i hus, undervisningshjelpemidler og maskiner. Denne virksomheten gikk fram til 1989 da skolen ble oppgradert til høgskole under Hedmark distriktshøgskole. I overgangen ble skolen lovet samme bevilgninger som de hadde som SLM, men det endret seg raskt da skolen kom under et annet departement. Som høgskole fikk skolen starte treårige utdanninger, først landbruksteknikk og jord og plantekultur, senere miljøteknologi og bioteknologi. Studiet i jord og plantekultur ble senere byttet ut med studium i økologisk landbruk. Studiet i miljøteknologi er nedlagt. I 1994 ble Blæstad en avdeling (landbruks- og naturfag) under Høgskolen i Hedmark. I 2006 ble avdelingen innlemmet i avdelingen for lærerutdanning og utgjør nå del av et institutt under avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. Den praktiske del av undervisningen og mange forelesninger i landbruksundervisningen foregår fortsatt på Blæstad. 2 Hillestad, ME Framtidig behov for landbruksakademikere. Landbrukets utredningskontor rapport Andgard, A, Eldby, H, Hillestad, ME og Klem, L Rekruttering til landbruket: Odelsbarns holdninger til overtakelse av gård. Landbrukets utredningskontor rapport Carlsson, M m.fl Forskning og relevant utdannelse på landbrukssektoren. Evalueringsrapport. Landbruks- og matdepartementet 5 Haugum, M og Johnsson, V Gemensam plattform för mittnordisk lantbrukshögskola. Trøndelag forskning og utvikling Notat 2009:6. 6 Mangerud, K Nå situasjonen for landbruksutdanning: Utredningen er gjort i forbindelse med utviklingen av landbruksstudiene og et landbrukssenter på Blæstad. Utgave av notat fra Mangerud, K Relevante fremtidige utviklinsretninger for landbruksfagene i HH. Utgave av notat fra Side 5

68 2.2 Mandatet Utredningen er basert på et mandat gitt dekan på Evenstad, Harry P. Andreassen den 5. november 2009 av rektor og høgskoledirektør (Vedlegg 1). Andreassen valgte å gjennomføre utredningen i samarbeid med nestleder på Evenstad, Kristin E. Gangås. Da vi ikke har en landbruksfaglig kompetanse har vi latt de fagansatte på Blæstad lede oss faglig sett og fokusert på tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen I Hedmark: Faglig, økonomisk og organisatorisk. Vi har dermed fulgt mandatet (Vedlegg 1) og kartlagt: 1. kompetansen til tilsatte ved landbruksstudiene på Blæstad 2. undervisningsaktiviteten 3. forskningsaktiviteten 4. den økonomiske bæreevnen ved nåværende aktivitet (LUNA har tallmaterialet) Men selv om disse punktene til en viss grad kommer fram i utredningen har vi i denne rapporten valgt å fokusere på oppdragspunktene 5-7: 5. peke på faktorer som er kritiske for å oppnå suksess med landbruksfagene 6. vise modeller for organisering som kan sikre faglig- og økonomisk robuste landbruksfaglige/økologiske fagmiljøer i høgskolen samlet 7. foreslå hvilke grep som bør gjennomføres Vi har avdekket svakheter ved dagens situasjon på Blæstad knyttet til (1) manglende strategier; (2) dårlig organiserte studieprogrammer; og (3) manglende campusidentitet. Vi har derfor valgt å presentere dagens situasjon på Blæstad (kapittel 4), forslag til tiltaksplan (kapittel 5) og anbefalinger (kapittel 6) strukturert i forhold til disse 3 hovedtema. Tidligere utredninger har gått i dybden på rekrutteringsgrunnlaget og på konkurrerende utdanningsinstitusjoner. Vi oppfatter ikke dette som del av vårt mandat da det allerede er vel beskrevet i de allerede nevnte utredningene 1-6. Vi bare konstaterer at rekrutteringsgrunnlaget er begrenset, til tross for gode jobbmuligheter og sterkt behov for landbrukskompetanse. Våre anbefalinger er derfor ikke ment å øke rekrutteringsgrunnlaget, men å øke sannsynligheten for at potensielle studenter velger Blæstad og gjennomfører en utdannelse de er stolte av. Vår rapport fokuserer i større grad på potensielle inntekter enn reduksjon i kostnader. 2.3 Forankring i fagmiljøet Utredningen er basert på samtaler med de fleste høgskoleansatte som jobber på Blæstad og 3 allmøter med de faglige på Blæstad. Vi har i store trekk fulgt tidsplanen og gjennomføringen slik den ble beskrevet av Høgskoledirektøren og Andreassen på oppstartsmøte på Blæstad 5. november 2009 (Vedlegg 2). Alle deler av anbefalingen er presentert og diskutert i allmøter med høgskoleansatte på Blæstad som støtter anbefalingene. Midlertidige studieplaner er utarbeidet av fagansatte på Blæstad. I tillegg har representanter for studentrådene på Evenstad og Blæstad, og StorHK støttet anbefalingene på vegne av studenter på Evenstad, Blæstad og Studentorganisasjonen. Side 6

69 3. Rammebetingelser Føringer, forutsetninger og begrensninger Vi gikk inn i diskusjonen med høgskoleansatte på Blæstad med blanke ark i et forsøk på å tenke nytt i forhold til høgskoleaktiviteten på Blæstad. Det første allmøtet ble gjennomført på Blæstad den 27. november. Da satte vi rammene for hva vi måtte forholde oss til i våre anbefalinger. 3.1 Tre rammer: De overordnede føringer 1. Universitets- og høgskoleloven som begrenser høgskolens formål og virksomhet innenfor akademisk frihet (Vedlegg 3). 2. NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studier på bachelornivå (Vedlegg 4), med spesielt fokus på at minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal ha hovedstilling ved institusjonen og 20 % skal ha førstestillingskompetanse. 3. Høgskolens strategiske program og visjon om å bygge Innlandsuniversitetet. 3.2 Den fjerde rammen: Kjernegruppen for faglig virksomhet Landbruksstudiene går i underskudd. Den absolutt største kostnaden i høgskolen ligger i lønn. Vi har her begrenset diskusjonen til en kjernegruppe med fagansatte som er de faste vitenskapelig ansatte i 100 % stilling. Vi har derfor basert den faglige diskusjonen og en faglig utvikling på Blæstad på følgende kjernegruppe av fagansatte og andre faste heltidsansatte: - Hans Chr. Endrerud (førsteamanuensis i landbruksteknikk) - Kari Bysveen (høgskolelektor i jord- og plantekultur) - Morten Tofastrud (høgskolelektor i husdyrfag) - Terje Motrøen 8 (høgskolelektor i geofag) - Dag Jørgensen (høgskolelærer i landbruksteknikk) - Gunnar Øiestad (høgskolelærer i landbruksteknikk) - Stein Amundsen Morthov (avdelingsingeniør i landbruksteknikk) I tillegg har avdelingen flere faste og midlertidige deltidsansatte (blant annet en førsteamanuensis) på til sammen 1,9 årsverk og leier inn timelærere for 1,25 årsverk. Rammen med kjernegruppen betyr at den faglige utviklingen må bygges rundt de tilstedeværende heltidsansatte sin kompetanse. Det betyr ikke at avtaler med deltidsansatte ikke skal videreføres. 8 Motrøen har utviklet studiet Natur og kunnskapsturisme/kulturturisme ved LUNA og føler tilknytting til landbruksmiljøet. Han har selv valgt å bidra til diskusjonen og vi har involvert han som en del av kjernegruppen. Hans studium innen Natur og kunnskapsturisme betraktes av LUNA som del av det landbruksfaglige fagområdet. Side 7

70 3.3 Den femte rammen: Økonomisk bærekraft innen rimelig tid gjennom finansieringsmodellen Vi skal gi anbefalinger som viser at landbruksutdanningene innen rimelig kort tid skal kunne gå minst i balanse. En naturlig femte rammebetingelse ligger derfor i finansieringsmodellen. Vi har fått forelagt et budsjett for 2010 som viser et underskudd på kr 3,4 mill, noe vi mener er kunstig høyt (Boks 2). I vår økonomiske ramme har vi tatt utgangspunkt i 110 måltall som vi mener var utgangspunktet for landbruksfagene da det ble en del av LUNA. I så tilfelle burde vi greie å rekruttere 110 heltidsekvivalente studenter årlig. Disse burde klare å produsere studiepoeng tilsvarende hundre 60- studiepoengsekvivalenter ved en høy gjennomstrømming. Dette vil gi en inntekt på kr 6,5 mill i Kunnskapsdepartementets finansieringmodell for drift av landbruksfagene på Blæstad (Tabell 1). Hvis vi inkluderer Terje Motrøen sitt studium innen Natur og kunnskapsturisme med 20 måltall ville inntektene blitt rundt kr 7,5 mill. Boks 2 LUNAs foreløpige budsjett for Blæstad 2010 Tabellen viser budsjettet for landbruksutdanningen for Inntekter Landbrukstilskudd kr tall fra 2009 Kornlevering kr tall fra 08/09 Gresslevering kr tall fra 2009 KD-basis kr basis ,- x 88 heltidsekvivalenter KD-studieprod. kr tall fra 2008 KD-Forskningsprod. kr - Totale inntekter kr Kostnader Intern Lønn Blæstad kr Lønn 2101 timer innkjøpt kr Drift stipulert 2009 kr Husleie kr Sum Blæstad kr Resultat kr Vi mener at det reelle underskuddet er på kr 1,7 mill fordi: 1) Husleie er en felleskostnad. Ingen avdelinger tar inn husleia i sine budsjetter. Høgskolen har en husleie på kr 0,4 mill i landbrukssenteret, i forsikring og et vedlikeholdsbehov på Blæstad. Ser man bort i fra forsikringen er dette kostnader som alle andre avdelinger også har. Vedlikeholdskostnadene på andre avdelinger er imidlertid skjult i leia til statsbygg. 2) Inntekter relatert til KD-basis burde vært basert på 88 heltisdekvivalente måltall. Måltallene til LUNA fordeles på studier avhengig av rekruttering. Inntektene ville vært høyere om man baserte budsjettet på de 110 måltall 1 som i sin tid lå i landbruksutdanningene. Basis skal være rimelig stabil inntekt fra år til annet og er derfor basert på måltall, og ikke faktiske antall studenter, når basis fordeles mellom avdelinger. Hvis man hadde beregnet inntekter fra 110 måltall ville det gitt en økt inntekt på ca NOK 0,5 mill I 2008 brukte LUNA 99 måltall på landbruksfagene inkludert natur- og kunnskapsturisme. Vi mener at det var 110 måltall på landbruksfagene da Blæstad ble en del av LUNA i I tillegg kommer i så tilfelle måltall knyttet til naturog kunnskapsturisme. Side 8

71 Tabell 1. Hypotetiske inntekter i 2010 gitt A) Kun landbruksfagene, 110 måltall og produksjon av hundre 60- studiepoengsekvivalenter i B) Landbruksfagene inkludert Terje Motrøens Natur og kunnskapsturisme, 20 heltidsekvivalente måltall og produksjon av hundre og femten 60-studiepoengsekvivalenter i A) Inntekter Landbrukstilskudd kr tall fra 2009 Kornlevering kr tall fra 08/09 Gresslevering kr tall fra 2009 KD-basis kr måltall x KD-studieprod. kr stpsekvivalenter á Totale inntekter kr B) Inntekter inkludert natur- og kunnskapsturisme Landbrukstilskudd kr tall fra 2009 Kornlevering kr tall fra 08/09 Gresslevering kr tall fra 2009 KD-basis kr måltall x KD-studieprod. kr stpsekvivalenter á Totale inntekter kr Finansieringsmodellen gir dermed målet for rekrutteringen på kort sikt: Gitt 110 måltall må vi få minst 110 registrerte heltidsekvivalente studenter på landbruksfagene som produserer ca ett hundre 60-studiepoengsekvivalenter. Inkludert årsstudiet i natur og kunnskapsturisme: Gitt 130 måltall må vi få minst 130 registrerte heltidsekvivalente studenter på landbruksfagene som produserer ca ett hundre og femten 60-studiepoengsekvivalneter. Den femte rammen gir derfor den økonomiske rammen for driften på Blæstad slik den er presentert i tabell 1. Side 9

72 4. Svakheter ved dagens situasjon på Blæstad Bakgrunn om studentantall og manglende studiepoengproduksjon Den store utfordringen med dagens landbruksutdanninger på Blæstad er den lave studiepoengproduksjonen. I figur 1 kan vi se at: - Utviklingen av antall registrerte studenter har holdt seg rimelig stabilt, eller til og med økt siden bunnåret Totalt antall studenter er tilfredsstillende, men da mange av disse tar studiet på deltid blir heltidsekvivalenten for lav. - Studiepoengproduksjonen har gått kraftig ned både på landbruksteknikk og økologisk landbruk de siste årene (Figur 1; Vedlegg 5). I 2008 skapte 118 studenter 87 heltidsekvivalenter som produserte femti 60-studiepoengsekvivalenter. Året 2009 er ikke avsluttet, men studiepoengproduksjonen ser ut til å synke noe i forhold til Utfordringen ligger derfor i å øke: 1) antall studenter eller få flere studenter til å bli heltidsstudenter; 2) studiepoengproduksjonen per student; Dette er ikke en håpløs utfordring. Tvert i mot virker målet om å produsere ett hundre 60-studiepoengsekvivalenter realistisk da det ikke nødvendigvis handler om å øke antall studenter så mye, men fordoble studiepoengproduksjonen per student. Studentmassen er allerede tilgjengelig. Figur 1. Øverst: Totalt antall registrerte studenter på landbruksfagene; Midten: Totalt antall registrerte studenter beregnet som heltidsekvivalenter dvs. at studenter som tar ettårige studier over to år teller som 0,5 heltidsekvivalent; Nederst: Total studiepoengproduksjon målt som antall 60- studiepoengsekvivalenter. Merk at studiepoengproduksjonen i 2009 ennå ikke er avsluttet. Svarte søyler: studenter som går utdanninger innen landbruksteknikk og økologisk landbruk som eksisterer i dag; Gråe søyler: studenter som går alle typer landbruksutdanninger på Blæstad, også studier med bedriftsøkonomi og jord- og plantekultur. Hvite søyler: inkluderer i tillegg studenter som er registrert på ettårig natur og kunnskapsturisme. Data er hentet fra database for statistikk om høgre utdanning Side 10

73 Selv om våre anbefalinger er forankret blant ansatte og studenter er dette kapittelet om svakheter ved dagens situasjon på Blæstad vår tolkning av situasjonen. Etter flere besøk på Blæstad den siste måneden og etter samtaler og allmøter med høgskoleansatte og andre på Blæstad har vi avdekket flere svakheter med høgskoleaktiviteten på Blæstad som kan oppsummeres slik: 4.1 Manglende strategier Manglende strategisk overbygging. Vi fant ingen virksomhetsplan eller andre former for strategiske ideer. Det var ingen bekjentgjorte felles mål for landbruksutdanningen og de fagansatte visste ikke hvor de skulle eller hvilke vei de skulle ta for å nå dit. Dette ble blant annet beskrevet ved at Blæstad bestod av en gjeng individualister som dro i hver sin, litt tilfeldige, retning. Det eneste medarbeidere føler som en sikker strategi er innstramminger og nedskjæringer. Arbeidsmatrisa som brukes for å vise hvordan hver medarbeider bruker sitt årsverk virker til å være det eneste strategiske verktøyet. Finansieringsmodellen er ukjent. Manglende ledelse/strategisk ledelse. Alle vi har snakket med har nevnt manglende ledelse på Blæstad som den ene viktige faktoren for den situasjonen Blæstad har havnet i. Dette ble også nevnt av Kjell Mangerud i sin utredning om Nå-situasjonen for landbruksutdanning fra : Landbruksutdanningen har i mange år manglet strategisk ledelse både lokalt og sentralt i HH. Subkulturer tok styring. Dette gjorde også at potensialet for aktivitet ikke er blitt utnyttet i tilstrekkelig grad. Intern diskusjon og stadig diskusjon om endring og flytting har tatt fokus vekk fra det som har vært viktig. Blæstad har helt siden det ble en del av distriktshøgskolen manglet kontinuitet i ledelsen. De fleste ledere har sittet som leder i kun 1-2 år. Dette har ført til en kultur med mye konflikter mellom fagfelt og grupperinger med ulike interesser da det ikke har vært noen ledelse til å dra hele fagmiljøet i en og samme retning. Det har også ført til manglende kontinuitet i de eventuelle strategier som måtte ha eksistert. Den nye organiseringen av Blæstad som en del av Institutt for naturvitenskap og teknologi ved campus Hamar har ikke klart å rette på dette. Selv om instituttleder tilbringer en dag i uken på Blæstad blir det for lite for å utvikle et fellesskap som driver landbruksutdanningen i en retning. Til tross for at manglende ledelse av landbruksutdanningene har vært et velkjent problem, virker det ikke som noen har klart å ta tak i dette. I stedet for å ta tak i problemet har konklusjoner i utredninger og i samtaler vi har hatt ofte vært at Landbruks- og matdepartementet eller Kunnskapsdepartementet må bidra med ekstra finansiering av landbruksstudiene på Blæstad. Manglende identitet. Mangel på ledelse og strategier gjør at landbruksutdanningen og høgskolens virksomhet på Blæstad mangler identitet. Dette gjenspeiler seg i de fleste andre mangler vi ser med høgskolens aktivitet på Blæstad. Manglende medbestemmelse. Personalet føler at de har lite medvirkning, medansvar eller påvirkningsevne. Arbeidsmatrisa som brukes for å vise hvordan hver medarbeider bruker sitt årsverk virker demotiverende og personalet får en følelse av at det viktigste er å få fylt opp årsverket mest mulig for å skape innsparinger. 4.2 Manglende struktur på studieprogrammer Overarbeidet og slitent personal. Fagansatte underviser veldig mye, tidvis i emner de ikke har kompetanse på, og de får mindre og mindre tid til å holde seg oppdatert og engasjert faglig. De føler seg presset av stadige nedskjæringer og mulige nedleggelser som også bidrar til å gi Blæstad et dårlig rykte da det føles utrygt å starte et studium som kanskje blir nedlagt. Side 11

74 Dårlig organiserte studier. Studiene er dårlig organisert og fører til mye ekstra jobb for lærerne. Enkelte emner går to ganger i året. Noe er nettbasert og noe campusbasert. Fragmenterte studier. Studiene er fragmentert da deler undervises på biohuset og deler på Blæstad med litt uklare forhold til hvor inntektene fra studiepoengproduksjonen knyttes til. Studiene mangler en overordnet fagprofil. Studiene inneholder mye teoretiske realfagsemner som f.eks. matematikk, fysikk, biologi, kjemi, mikrobiologi som ikke nødvendigvis er relatert til landbruksfagene. Det virker som studiene er bygd for å stille andre sine krav enn høgskolens egne krav til en høgskole/universitetsutdanning. Det mangler en overordnet profil på studiene som gir identitet til at dette er et Blæstad-studium og indikerer hvilke valg man skal ta i studieprogramutviklingen. 4.3 Manglende campus - høgskolen er lite synlig på Blæstad Høgskolen er usynlig på Blæstad. Det virker som det er blitt viktigere å bygge et landbrukssenter enn en høgskole. Det er lite studenter å se, de faglige er vanskelig tilgjengelige ved at de sitter øverst til venstre i et hus relatert til mye annen virksomhet. Dette bidrar til en fremmedgjøring mellom studenter og høgskolen. De faglige er til dels lite til stedet. Det er ingen samlingspunkter som en kantine eller bibliotek. Studiested med uutnyttet potensial. Blæstad er et flott studiested med masse store flotte rom, en faglig klyngebygging og masse muligheter som ikke utnyttes. Side 12

75 5. Forslag til endringer Mål på kort sikt Gitt 110 måltall må vi få minst 110 registrerte heltidsekvivalente studenter på landbruksfagene som produserer ca ett hundre 60-studiepoengsekvivalenter. Inkludert årsstudiet i natur og kunnskapsturisme: Gitt 130 måltall må vi få minst 130 registrerte heltidsekvivalente studenter på landbruksfagene som produserer ca ett hundre og femten 60-studiepoengsekvivalenter. 5.1 Tiltak for å redusere strategiske mangler For å skape faglig robuste fagmiljø som kan bidra til høgskolens formål og overordnede strategier forslår vi følgende tiltaksplan: Ett strategisk valg: Satse på grunnutdanningene På kort sikt foreslår vi at høgskolens primæroppgave på Blæstad blir å videreutvikle grunnutdanninger 9 som kjernegruppen (kapittel 3.2) har kompetanse til å tilby på en måte de kan være stolt av. På denne måten velger vi i første omgang bort større satsinger på FoU, kurs og oppdrag eller andre lignende initiativ. Blæstad er karakterisert av mange ulike initiativ og det er uklart hvor godt disse er samkjørte og faktisk drar i samme retning. Selv om alle virker til å ha et helhjertet ønske om å få til en bærekraftig landbruksutdanning på Blæstad er argumentasjonene ulike og man prøver mange ulike veier. For oss har dette virket rotete og uten tydelig styring og mål for hvor man skal, og hvordan man skal komme dit. Nå kan man godt si at Blæstad og hele landbruksmiljøet som er lokalisert til Blæstad er nytt for oss og vi ikke forstår sammenhengene. Dette er nok riktig og vi skal være forsiktige med å kritisere dette, men alle som møter Blæstad gjør det en første gang og da skulle vi ønske det var tydeligere hva man ønsket med landbrukssatsingen på Blæstad. Høgskolens rolle på Blæstad har også vært uklar for oss. Det er mange initiativ og det virker som høgskolen skal være med på alle, og være en del av alle. Høgskolen driver utdanning på bachelornivå, men pga økonomisk underskudd er det forslag om økt FoU, kurs og oppdrag, fagskole rådgivningsaktivitet. Det er helt klart at et overarbeidet fagmiljø ikke klarer å ta tak i alle initiativ. Alle disse initiativene virker antagelig mer forstyrrende enn oppbyggende for høgskoleaktiviteten. Høgskolen må selv ta ansvar for å lykkes innenfor Kunnskapsdepartementets finaniseringsmodell og ikke forvente at løsningen finnes gjennom bidrag fra Landbruks- og matdepartementet eller endringer av finansieringsmodellen. Vi må skape et miljø som er selvfinansiert gjennom dagens finansieringsmodell. Gitt de rammene som er beskrevet over (kapittel 4) når det gjelder personal og økonomi, foreslår vi å spisse satsingen på kort sikt mot utdanning på bachelornivå. Kompetansen på forskningssiden er begrenset på høyt internasjonalt nivå, og kurs og oppdrag trenger en større administrasjon og en utvikling som personalet i kjernegruppen ikke nødvendigvis er innstilt på å gjøre. Vi ser heller ingen grunn til at høgskolen skal utvikle FoU, eller kurs og oppdrag, på fagområder som ikke styrker eksisterende utdanninger i høgskolen. Vi er derfor sikre på at det eneste riktige nå er å sikre grunnutdanningen innen landbruksfag på Blæstad med gitt kjernegruppe. Med utgangspunkt i høgskolens faglige formelle kompetanse på 9 Utdanninger på bachelornivå som årsenheter, nettbaserte enheter eller 3-årige løp. Side 13

76 Blæstad foreslår vi at høgskolen de nærmeste årene skal satse på gode landbruksutdanninger på bachelornivå som de ansatte kan være stolte av å tilby, og som de har kompetanse til å tilby. Videreutvikle faglig klynge På mellomlang sikt kan man vurdere å videreutvikle høgskoleaktiviteten med FoU, kurs og oppdrag, fagskole eller andre initiativ. Dette bør skje i den faglige klyngebyggingen som allerede eksisterer på Blæstad med landbrukssenteret med ekstern finansiering. På lengre sikt må høgskolevirksomheten knyttet til landbruksfagene knyttes til større grad av forskning og formidlingsvirksomhet. Man kan også tenke seg utvidelser av aktiviteten med større grad av kurs og oppdrag, og rådgivning. Dette vil styrke landbruksutdannelsen betraktelig og nærheten på campus mellom ulike aktører vil bidra til å skape nysgjerrighet og forskerspirer blant studentene. Med dagens økonomi og en kjernegruppe med liten erfaring med forskning på høyt internasjonalt nivå bør denne satsingen begrenses til fordel for en studieutvikling. Hvis den faglige klyngen som nå eksisterer på Blæstad lykkes med sine initiativ vil det være mulig å ansette forskere på et eksternt finansiert forskningssenter organisert som et prosjekt i regi av høgskolen på mellomlang sikt. Ansette enhetlig campusleder Det må umiddelbart settes i verk en tilsettingsprosess for å skaffe en dedikert enhetlig Campusleder, som minimum innehar en doktorgrad i en landbruksfaglig retning, med ansvar for strategisk utvikling av høgskoleaktiviteten på Blæstad. Alle er enige om at Blæstad har manglet en strategisk campusleder som kan skape kontinuitet i de strategiske valg. Dette er nok en av de viktigste suksessfaktorene for å videreutvikle høgskoleaktiviteten på Blæstad. Det må lyses ut etter en ekstern campusleder som ser Blæstad på nytt og som er sterk nok til å endre eventuell negativ kultur. En campusleder med økonomi- og personalansvar og med faglige meritter som skaper entusiasme, tillitt og virker samlende og ledende på de faglige. En av de viktigste arbeidsoppgavene blir å skape ett fagmiljø som føler medbestemmelse og som drar i samme retning mot felles mål Campuslederen må minst ha en doktorgrad i et passende landbruksfaglig felt, og aller helst ha professorkompetanse. Forskningserfaring og erfaring med ledelse av forskningsprosjekter er viktig med sikte på å utvikle høgskoleaktiviteten på Blæstad utover studier. I tillegg til å ha et helhetlig strategisk blikk skal campuslederen bidra til å skape et godt forhold til høgskoleadministrasjonen, til andre studiesteder og et fremtidig Innlanduniversitet. Det bør være mulig å bruke opp mot 50 % av stillingen til faglig aktivitet som undervisning og forskningsveiledning og -ledelse. Side 14

77 5.2 Tiltak for å redusere manglende struktur på studieprogrammene For å skape økonomisk robuste fagmiljø basert på finansieringsmodellens resultatkomponenter forslår vi følgende tiltaksplan for å øke attraksjonen til landbruksstudiene på Blæstad og gjennomføringsevne. Når denne omorganiseringen er gjennomført vil det bidra til mindre belastning hos overarbeidede fagansatte. Etablering av ny studieportefølje Utvikle en studieportefølje for grunnutdanningene i landbruksteknikk og agronomi, som bakgrunn for fremtidig bioproduksjon i landbruket, med utgangspunkt i bærekraftig forvaltning av jord, luft og vann. Til tross for at landbruksutdanningene og landbruket ikke er det mest populære eller hippe studiene ungdommene velger, har likevel landbruket en spesiell rolle i det norske samfunnet utover det å produsere mat av god kvalitet og til rett mengde. I de senere år har det også vært lagt vekt på landbruket som en estetisk aktør, med kulturlandskapet som en bærende faktor. I den siste tiden har også landbruket fått en sterkt økende interesse i forhold til de store utfordringene i klimaendringene. Endrede produksjonssystemer og økt kunnskap om landbruk er derfor viktig for å bidra til økt CO 2 - fangst fra sektoren. God agronomisk kunnskap er svært viktig for å få lønnsomhet i landbruket, produsere mat med høg kvalitet og med lav innsats av energi. Landbruket i dag må vise evne til omstilling og tilpasning til de trender og retninger samfunnet beveger seg mot og drives i form av mer tradisjonell storskala matproduksjon med korn og husdyr, økologisk basert matproduksjon til alternativ gårdsdrift med inntekter fra turisme, opplevelsesprodukter og småskala nisjeproduksjon. For å lykkes som gardbruker, det være seg økologisk eller konvensjonell drift, må man ha kunnskap innen jord og plantekultur, ugras og ugrasregulering, husdyrhold, driftsledelse og økonomi, og landbruksteknikk (les mer om den faglige profilen i boks 3). Denne kompetansen på Blæstad i landbruksteknikk og agronomi med fokus på økologisk landbruk som en god form for agronomi er unik i Skandinavia. For å kunne gi en helhetlig god landbruksutdanning bør det ved siden av bachelor i landbruksteknikk også gis tilbud om en bachelor i agronomi. Da kan studentene ha en bredere inngang, samtidig som det lettere kan utvikles en bredere spesialisering av agronomien innen økologisk landbruk, landbruksteknikk eller husdyrfag. På sikt kan en også tenke seg at bygdeutvikling, gårdsturisme / opplevelsesturisme / inn på tunet også skal være en del av dette utdanningstilbudet da dette svarer godt på de trendene landbruket utvikles innenfor i dag. Forslaget om en bachelor i agronomi er et forslag fra fagmiljøet og er også godt forankret hos studenter på Blæstad. Side 15

78 Faglig begrunnelse for landbruksfagene fra fagmiljøet på Blæstad Boks 3 Man skal ikke reise langt i Norge før man ser at behovet for agronomisk kunnskap er stort. Feil utført jordarbeiding, onneearbeid gjort til feil tid, mangelfull innstilling og vedlikehold blir mer og mer vanlig. Kunnskap om når jorda er lagelig for bearbeiding, hvordan maskinene skal stilles inn er faktorer som helt klart har stor betydning for et mer energieffektivt, og dermed også mer klimavennlig landbruk er stort. Det er et stort behov for landbruksakademikere i ulike rådgivningsyrker, samt forskning inne miljø og biovitenskap, noe som landbruksnæringa er en viktig del av. Dette faktum er fastslått gjennom den bestillingen som Norges forskningsråd har sendt til landbrukssektoren, og der Høgskolen i Hedmark sammen med Bioforsk og UMB i samlet flokk skal utforme strategier og behov for fremtidig drift og utdanningsbehov innen landbrukssektoren generelt. Det er i denne bestillingen pekt spesielt på området landbruksteknikk som et forsømt område, og behovet for grunnleggende agronomisk kompetanse. Et utdanningsløp på BA nivå innen agronomi har potensial for flere studenter enn det BA økologisk landbruk har vist fram til i dag. Målene om 15 % økologisk landbruk står fast, men målene er forskjøvet til 2020 gjennom Soria Moria II. Generell og spesialisert kunnskap innen økologisk landbruk er derfor en viktig forutsetning for å utvikle en god agronomi. På Blæstad har vi de beste forutsetninger for å utvikle gode utdanninger innen agronomi, basert på vår kunnskapsbase innen landbruksteknikk, agronomi og økologisk landbruk. Fra fagmiljøets side er vi opptatt av at kunnskapen skal komme næringen til gode. Dette mener vi at vil skje gjennom det studietilbudet som vi foreslår nå, vil bli bedre og mer helhetlig for både studentene og samfunnet. Det er viktig at kunnskapen tilpasses samfunnets behov for kunnskap knyttet til miljø og klima. Et suksesskriterium som vi mener alt er til stede på Blæstad, er helhetstankegangen rundt oppbygging av studier og emner. Det skal gå en rød tråd gjennom studieløpene, og målet med vår aktivitet skal være å sikre fremtidig livsgrunnlag både lokalt og globalt. Studietilbudet er i dag en god blandning mellom teori og praktiske øvelser. Studentene får gjennom arbeid i laboratorier og ute på jordet en unik kunnskap om hele bioproduksjonsområdet, både på mikro- og makronivå. Studiet er et godt utgangspunkt for masterstudier ved andre undervisningsinstitusjoner som Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås eller Høgskolen i Hedmark, Campus Evenstad. Våre studenter blir i dag kvalifisert for arbeid innen rådgiving, offentlig forvaltning, utdanning eller som selvstendig næringsdrivende innen ulike sektorer. Ut fra utredningen til Landbrukets Utredningskontor fra oktober 2009 står vi foran et stort løft innen utdanning av landbruksakademikere. Bestillingen fra Norges Forskningsråd innen agronomi og landbruksteknikk gir sterk tro på at forskning innen disse disipliner på ny vil bli vektlagt. Endret klima gjør det svært aktuelt for landbrukssektoren å bidra til å løse de stadig større utfordringene som fremkommer. Dette er alle gode eksempler på at rett strategi nå er at Høgskolen i Hedmark fortsatt satser på å utvikle sine landbruksstudier. Fra fagenhet for landbruk på Blæstad ønsker vi derfor å satse på grunnutdanninger innen landbruksteknikk og agronomi, som bakgrunn for fremtidig bioproduksjon i landbruket, med utgangspunkt i bærekraftig forvaltning av jord, luft og vann. Side 16

79 En overordnet fagprofil hvor teori og praksis samkjøres Utvikle en faglig profil hvor teori og praksis samkjøres i større grad enn i dag. Emner innen teoretiske realfag inkluderes på en anvendelig måte i landbruksfagsemnene der det behøves for å forstå landbruksfaget. Forskningsmetodikk og forskningsoppgaver ivaretar en forskningsbasert profil på utdanningen og oppdatert internasjonal vitenskapelig litteratur vil sørge for utdanning på høyt internasjonalt nivå. Det må utvikles en overordnet særegenhet ved studiene på Blæstad som høgskolen og de ansatte er stolte av. En særegenhet som skaper tilfredshet blant studentene og som gir studiene en Blæstadprofil slik at arbeidslivet gjenkjenner Blæstadstudenter som faglig trygge og rakryggede arbeidstakere. Dette må bygges på den tradisjon som allerede eksisterer på Blæstad og som gjør at Blæstad er en merkevare i landbruket, og kanskje gjøres enda mer åpenbar og tydelig. Dette er den samkjøringen Blæstad har mellom de praktiske øvelsene og den underliggende teorien. I dagens studieprogrammer må studentene gjennom ulike grunnleggende teoretiske realfag som ikke introduserer studentene til det landbruksfaglige behovet for disse emnene. Vi foreslår at alle teoretiske realfagsemner fjernes fra studieplanene og at man heller legger inn realfag i en praktisk form med eksempler fra landbruket i emnene der de naturlig hører inn under. Dette kan i så tilfelle undervises av de faglige på Blæstad i dag. Det er viktig å lage en egen profil på studiene for å unngå å kopiere universiteter eller andre høgskoler sine studieprogrammer. Vi må ikke bli et universitet som alle andre universiteter. Landbruksfagene på Blæstad er ikke disiplinære, men bygger på en utøvende tradisjon og det skal vi være stolte av å kunne utvikle. Det er ikke slik som noen mener at en praktisk rettet utdanning er mindreverdig sammenlignet med en som bygger på teoretiske fagområder. Tvert i mot er det å samkjøre teori og praksis en stor utfordring for lærermassene hvor man som regel må utvikle sine egne emner og ikke kan bygge på ferdig skrevne lærebøker. Den forskningsbaserte utdanningen ivaretas med emner innen vitenskapsteori, vitenskapelig metode og en forskningsoppgave. I tillegg brukes oppdatert internasjonal vitenskapelig litteratur som pensum i ulike emner. Studenter som ønsker seg videre på en master på Ås vil bli veiledet til å ta diverse realfagsemner på biohuset. Utvikle identitet til studiene Med endringen forslått over vil hele studiet kunne tilbys på Blæstad av ansatte på Blæstad. Det er viktig å skape identitet til studiet. Få steder er bedre egnet til å skape identitet til en landbruksutdanning enn Blæstad gård. Med klyngebyggingen på Blæstad vil dette utmerke seg som et svært godt studiested. Man slipper å fragmentere studiet på ulike steder og ha ulike idégrunnlag for studieutvikling. Når hele studiet tilbys på Blæstad av landbruksfaglige lærere blir dette et enhetlig studieprogram som vil gi grunnlag for større studiepoengproduksjon. Omorganisering av studiene Studieåret bør organiseres i 4 blokker på 15 studiepoeng hver. Hver blokk må bestå av kun ett emne på 15 studiepoeng i hvert studieprogram. Vi foreslår å endre undervisningen fra 2 semestre til 4 blokker i året (Boks 4). Alle emner gjøres om til emner på 15 studiepoeng slik at studentene kun har ett emne å forholde seg til i hver blokk. Det vil Side 17

80 da gis undervisning i 15 studiepoeng med avsluttende eksamen rett etter at emnet er avsluttet. Studentene kan konsentrere seg om ett emne om gangen, det blir mindre jobb med eksamensavvikling, mindre studieadministrasjon av færre store emner, de ansatte får konsentrert arbeidsbelastning til deler av året og får kontinuitetstid i andre deler av året til å oppdatere seg eller utvikle FoU. Studiene må samkjøres slik at hvert emne kun gis en gang i året og ikke slik at de kommer igjen til ulike tider på ulike studieprogrammer. Boks 4 Midlertidig forslag til studieplaner Dette er midlertidige studieplaner ment for å skissere på organiseringen av studiene. Det nettbaserte årsstudiet i økologisk landbruk vil imidlertid ha agronomiemner som rendyrker økologisk landbruk. Bachelor i Landbruksteknikk 1. modul 2. modul 3. modul 4. modul 1. år Naturgrunnlaget Dak og innføring i maskinteknikk Innendørs mekanisering Ugras og ugrasregulering 2. år Vitenskapelig metode Traktor og basismaskiner Hydraulikk Landbrukstekn. og agronomi I 3. år Landbrukstekn. og agronomi II Prosjektoppgave Verkstedteknikk Presisjons landbruk Årsstudiet i Landbruksteknikk 1. modul 2. modul 3. modul 4. modul 1 år fulltid Naturgrunnlaget Dak og innføring i maskinteknikk Valgemne Landbrukstekn. og agronomi I Bachelor i Agronomi 1. modul 2. modul 3. modul 4. modul 1. år Naturgrunnlaget Husdyrhold I Jordkultur Ugras og ugrasregulering 2. år Vitenskapelig metode Plantekultur I Plantekultur II Landbrukstekn. og agronomi I 3. år Landbrukstekn. og agronomi II Prosjektoppgave Husdyrhold II Presisjons landbruk Årsstudiet i økologisk landbruk 1. modul 2. modul 3. modul 4. modul 2 år nett Økologisk landbruk Jordøkologi Økologisk plantedyrking Økologisk Husdyrhold Side 18

81 En slik organisering gjør også at emnene lettere kan tilpasses eventuelle internasjonale studenter eller gjøres intensive slik at folk fra landbruksnæringen kan melde seg på og gjennomføre enkeltemner uten at de må følge undervisning gjennom et helt år. Blæstad har utviklet et nettbasert studium i økologisk landbruk som rekrutterer godt. Men vi mener at man skal redusere nettstudier til et minimum og vi har derfor gjort årsstudiet i landbruksteknikk campusbasert (se campusutvikling under). En utfordring med nettstudier er at de i prinsippet kan kjøres fra hvor som helst, og ikke er med på å bygge opp et studentmiljø på Blæstad. Det bygger heller ikke noe faglig miljø blant de ansatte, da et nettstudie ikke krever at de ansatte sitter sammen og jobber i lag. Endringene i studieplanene handler også om å strukturere undervisningen slik at arbeidsmengde pr ansatt reduseres betraktelig. I dag underviser ansatte som bare har undervisning ca studiepoeng i løpet av et år, mens foreslåtte endring medfører at hver ansatt vil forelese maksimum studiepoeng hvert år. I dag er det en del emner som undervises både høst og vår og dette resulterer i at ansatte får dobbel undervisningsbelastning med halvparten av studentene tilstede. Blokkundervisning bygger opp under en strategi om høy faglig aktivitet hos studentene. De vil bli mer til stedet, bli bedre kjent, alle er på campus til samme tid og kan lage kollokviegrupper. Sosiale sammenkomster er enklere å organisere enn om de er spredt over flere forelesninger i samme tidsrom (eller på ulike steder). Ved å samkjøre bachelorstudiene på denne måten vil total studieportefølje komme på studiepoeng. Denne omorganiseringen vil: øke studiepoengproduksjonen da studentene får anledning til å konsentrere seg om kun ett emne om gangen og de blir mer samkjørte og samarbeider mer; forenkle administrasjonen av studiene betraktelig; skape mulighet for at enkelte emner gjøres intensive og samlingsbaserte for å ta i mot eksterne studenter eller studenter som studerer nettbasert; skape mindre og mer konsentrert undervisning for ansatte og kontinuitetstid til andre oppgaver; forenkle internasjonalisering da dette muliggjør at man kan være vertskap for internasjonale studenter på enkeltemner når emnene ikke går over lange perioder og er bedre tilpasset undervisningsperiodene ofte brukt i europeiske institusjoner; Vi har ikke fått evaluert konsekvensene av dette innen alle studenter har kommet over i den nye organisasjonen (dvs. de som begynner i 2. og 3. klasse høsten 2010). Vi føler oss likevel rimelig sikre på at dette er mulig å implementere smertefritt i et godt samarbeid med studenter. Studieåret 2010/2011 vil imidlertid bli et overgangsår som kan bli litt hektisk. 5.3 Tiltak for å redusere mangler på campus For ytterligere å sikre at studentene trives på campus og gjennomfører studiene som planlagt foreslår vi tiltak som skal utvikle campus og synliggjøre høgskoleaktiviteten hovedsaklig utdanning på Campus Blæstad. Blæstad må gjenskapes som et campus - et levende campus. For å oppnå dette må høgskolen som institusjon og høgskolens aktivitet synliggjøres i mye større grad på Blæstad enn det den fremstår som i dag. Man må kunne kjøre mellom Hamar og Elverum å Side 19

82 oppdage at høgskolen har en avdeling rett utafor Hamar. Det må være attraktivt å være student der og nærheten mellom ansatte og studenter må gjenopprettes. Samle høgskoleansatte i hovedhuset Høgskolen må igjen ta i bruk hovedhuset til sine aktiviteter for å skape større nærhet mellom student og ansatt. Høgskolens ansatte må være mer synlige for studentene på campus. Hele høgskoleaktiviteten må være mer synlig. Ansatte må flytte tilbake til hovedhuset og omgis hverandre slik at det blir enklere for studenter å ta kontakt med høgskolen. Dagens plassering av kontorer for fagansatte i landbrukssenteret skaper et skille og distanse mellom studentaktivitet og ansatte da studenter må gjennom en fremmed resepsjon og lete opp høgskolen opp trappen til venstre. Vi er sikre på at en samling av høgskoleaktiviteten i hovedhuset vil bidra til større nærhet og felleskap i høgskolevirksomheten og bidra til økt studenttilfredshet. På Blæstad gård er det utviklet en klyngebygging som med tiden vil skape store synergieffekter for alle parter i klyngen. Det er blitt etablert Innlandets kompetanse- og næringssenter for landbruk (IKNL) som høgskolen er en del av. Vi mener denne aktiviteten til en viss grad skjuler høgskolevirksomheten. Et kompetanse- og næringssenter har neppe samme tiltrekningskraft på unge studenter som en høgskole. Vi forslår derfor å skille disse aktivitetene i litt større grad enn det er gjort i dag (Figur 2). Denne klyngebyggingen er imidlertid veldig positiv og vil med tiden bidra til at det utvikles FoU og kurs og oppdrag gjennom høgskolen. Høgskolen og IKNL vil gjensidig bidra med kompetanse til hverandres virksomhet. Blant annet vil ansatte ved IKNL vil bidra med gjesteforelesninger og prosjektoppgaver til studentene. Risikoen ved adskillelse er at man mister den synergieffekten klyngebyggingen på Blæstad gir. Det må settes i verk tiltak for å skape en kultur for å opprettholde faglige og sosiale interaksjoner mellom høgskolen og IKNL. Dette kan være at ansatte i landbrukssenteret presenteres under åpningen av studieåret på lik linje med høgskolens ansatte. Det må være en gjensidig følelse av forpliktelse til å delta på hverandres sosiale aktiviteter og det må arrangeres felles fagseminar og felles sosiale møteplasser. Campus Blæstad må tilbake på kartet Campus Blæstad må igjen bli et studiested og være en del av kartet på høgskolen sine hjemmesider slik at man får synliggjort den merkevaren Blæstad er. Kantinen må åpnes igjen Kantinevirksomheten på Blæstad må igjen åpnes som et naturlig samlingspunkt. Et campus må ha en samlingsplass i form av en kantine. Dette er det naturlige samlingspunktet for felles morgenkaffe og felles lunsjer for ansatte på de ulike fagenheter på campus. En kantine må man ha for å ta i mot gjester og holde møter. Studenter må ha en kantine for å bruke campus aktivt. Høgskolen kan bidra med ulike tiltak for å skape liv i kantina slik som gratis morgenkaffe, at det legges ut aviser/tidsskrifter i kantina og lignende. Man kunne tenke seg en gründer som kan skape seg en butikk for bondens marked med økologisk produsert hjemmelaget mat, knyttet sammen med kantinedrift hvor noe av salget er spesiell matvareprodukter fra landbruket. Hvis dette kan gjøres lett tilgjengelig for eksterne som ser et skilt på hovedveien kan kantina totalt sett gå i balanse med butikk og kantine og kanskje catering, hvor Side 20

83 kantina kjører ulike priser for studenter og interne på campus, og for eksterne besøk. Dette ville bidratt til Blæstads synlighet og faglige identitet. Campus Blæstad HH IKNL Utdanning FoU Rådgivn. IKNL Landbruksteknikk Økologisk landbruk Agronomi Kompetansesenter for landbruksteknikk Norsk landbruksrådgivning med maskinteknisk rådgivning Hedemarken Landbrukskontor Hedmark Bondelag Turisme/ Bygdeutvikling Hedmark Forsøksring Figur 2. En illustrasjon av aktiviteten på Campus Blæstad. FoU- og Rådgivingsaktiviteten er under planlegging og trenger ekstern finansiering. Biblioteket Biblioteket er fagaktivitetens hjerte det må være noe synlig enn i dag. Biblioteket på Hamar er stort og flott og godt likt av studentene. I dag finnes noen hyller på loftet på låven på Blæstad med tidsskrifter. Det ville være ønskelig med en litt større filial på Blæstad enn det er i dag med oppdaterte tidsskrifter og kanskje noen bøker. Kanskje en student kan få noen timer i uka for å organisere dette og bytte litt bøker o.l. Skape en kultur for tilstedeværelse Man må skape en kultur for tilstedeværelse av ansatte og studenter på Blæstad. Ved å gjøre studiene campusbaserte gir vi også anledning for flere heltidsstudenter som bidrar til aktiviteten på campus. Det er låvene, maskineriet og øvingsarealene som er Blæstad. Det er samling av det agronomiske, det økologiske med det teknologiske. Det er dette som gir studentene identitet. De må få en identitet til sine fag og det får de på låven på Blæstad der sitter man midt i sine fag omgitt av maskiner og postere og tidsskrifter. Studentene må få anledning til å skape sine egne sosiale rom knyttet til landbruksutdanningen, samtidig som nærheten til Hamar også gir potensial til et større studentsamfunn. For å gjøre høgskolen mer synlig, for å skape et fagmiljø hvor studenter trives og gjennomfører mange studiepoeng må man ta i verk ulike tiltak for å skape tilstedeværelse av både ansatte og studenter. For eksempel må man satse på: timeplaner som dekker hele uka fra mandag til fredag Vekstra Hedmarken Side 21

84 heltidsansatte medarbeidere med fast kontorplass på Blæstad klare forventninger om tilstedeværelse av ansatte i kontortiden modulundervisning som krever mye tilstedeværelse mer bruk av innleveringsoppgaver, rapporter og organisert kollokvievirksomhet. økt felleskap blant ansatte (og ansatte på landbrukssenteret) gjennom felles faglige samarbeidsprosjekter 5.4 Organisatorisk utvikling Fagmiljøene på Blæstad og Evenstad slår seg sammen i en felles avdeling som profilerer landbruksfagene og utvikler et eget Landbruksfaglig fakultet i Innlandsuniversitetet. Vi har vurdert 3 ulike måter å organisere høgskolens aktivitet på Blæstad: 1) Fortsette som i dag som del av Institutt for Naturvitenskap og teknologi på LUNA. 2) En egen selvstendig enhet i høgskolen i form av et senter eller en avdeling. 3) Slå sammen høgskolens avdeling på Evenstad med høgskoleaktiviteten på Blæstad Det første alternativet har vært prøvd i noen år og har endt med veldig lav gjennomstrømning. I løpet av disse årene har ikke arbeidsmiljøet blitt bedre og høgskoleaktiviteten på Blæstad har blitt tynnet ut da man satser på å utvikle campus Hamar. Vi tror en videreføring av alternativ 1 vil føre til at høgskoleutdanningene på landbruksfagene avsluttes i løpet av få år. Synergien med naturvitenskapen og teknologimiljøet på biohuset har heller tappet landbruksfagene enn gitt det et bredere perspektiv. Alternativ 2 ble forkastet veldig fort da Blæstad har et lite fagmiljø som neppe kan stå på egenhånd. Alternativ 3 ble diskutert med ansatte både på Evenstad og Blæstad. Det var begge steder positiv innstilling til en slik sammenslåing. De to fagmiljøene har lange tradisjoner sammen her i landet og det er faglig sett store kulturlikheter mellom landbruksfagene på Blæstad, og skog og utmarksfagene på Evenstad. En sammenslåing vil kunne videreutvikle denne likeheten på en bedre måte enn når det tilhører to ulike avdelinger. Campus Evenstad har utviklet stor administrativ kompetanse og vi tror vi med små økte ressurser vil kunne serve campus Blæstad administrativt på en utmerket måte. Med tanke på et Innlandsuniversitet vil begge miljøene komme styrket ut ved en sammenslåing for til sammen blir vi et større og mer robust miljø. Både fagmiljøet på Blæstad og på Evenstad er skeptiske til å havne under en dekan for et Fakultet for naturvitenskap og bioteknologi på Gjøvik som vi tror vil få en ingeniørfaglig profil. De næringsbaserte utdanningene innenfor jordbruk, skogbruk og utmark virker litt fjern i forhold til en slik profil. Vi mener i stedet at en sammenslåing av Blæstad og Evenstad vil gi grunnlag for en landbruksfaglig profilering ved høgskolen og et landbruskfaglig fakultet i det fremtidige Innlandsuniversitetet. Fagprofilen for en slik landbruksfaglig enhet kan presenteres med Figur 3. Side 22

85 Figur 3. En illustrasjon av studieporteføljen for landbruksfagene. Alle retninger utenom landbruksteknikk kan bygges videre med en master i anvendt økologi. Master II er under utarbeidelse ved Campus Evenstad. Denne vil antagelig bli en erfaringsbasert master som ikke nødvendigvis rekrutterer til PhD i anvendt økologi. Side 23