BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 130- Funksjonell anatomi. Onsdag 28. august 2013 kl

Transkript

1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 1/13 Us individuell skriflig eksmen i IDR 13- Funksjonell nomi Onsdg 8. ugus 13 kl Hjelpemidler: klkulor og formelsmling som lir del u på eksmen Eksmensoppgven esår v 3 sider inkluder forsiden Sensurfris: 18. sepemer 13

2 OPPGAVE 1- digonlgng (35%) Forklr korfe evegelsen.. Beskriv evegelsene i høyre hofe, kne og nkelledd fr ilde eskriv evegelsene i vensre hofe kne og nkelledd. Hvilke muskler skper evegelsene. Nevn musklenes reidsform. 4.Beskriv evegelser i høyre skulder og lueledd fr ilde Hvilke muskler skper evegelsene i skulder og lue og hvordn joer de? 6. Hvilke evegelser finner sed i virvelsøylen. 7. I frsprke ønskes friksjon mellom ski og snø. Diskuer korfe egrepe friksjon, hvilke fkorer esemmer friksjon, og hvorledes kn skiløperen øke/minke friksjonen? OPPGAVE - Sup (35%) 1. En super skl uføre e sup fr e supere som er plsser 3, meer over vnnflen. Idé superen forler ree, hr hn en verikl hsighe på 5,1 m/s. Hvor høy er sveve, fr superen forler ree il hn når oppen v sveve?

3 . Idé superen forler ree, er yngdepunke hns 1,1 meer høyere enn ugngsnivåe for superee. Hvor lng id r de fr oppen v sveve (som eregne i 1.) il håndflene ryer vnnflen? Anslå selv vsnden fr superens yngdepunk il håndflene, idé hn ryer vnnflen. Hvis du ikke hr funne løsningen på oppgve 1.), nslå selv en fornufig verdi. 3. Ssen vrer i,35 sekunder. Gjennomsnilig krf fr superee på superen er 3 N. Krfen virker med en gjennomsnilig vsnd fr yngdepunke på,35 meer. Hvor sor spinn får superen med seg når hn forler ree? 4. Superen skl gjøre piker slo, hvor hn hr e reghesmomen på 5,5 kg * m. Hvor hurig roerer superen, gi spinne du regne u i oppgve 3.? Hvis du ikke hr funne løsningen på oppgve, nslå selv en fornufig verdi. 5. Når superen hr komme ned i vnne, vil vnnmosnden være med på å remse opp hsigheen. Hv er vnnmosnd? T ugngspunk i formelen for vnnmosnd, og forklr hvilke fkorer som esemmer i hvor sor grd superen remses opp. Korsvrsopgver (3%) (esvr oppgvene kor og presis) 1. Beskriv korfe forskjellen på gnge og løp. Tegn en person som ufører en kneøy med en ung vek på nkken (fr sående il siende) se fr siden. Hv er krve il yngdepunke for personen kn holde lnsen? Tegn momenrme for hofe, kne og nkelledd mid i evegelsen, og i siende silling. 3. En person ufører e illøp og høydehopp. Beskriv hvordn energi skifer form fr førse seg il hopperen lnder i mdrssen 4. Forklr Newons den lov u fr en selvvlg idresevegelse.

4 Formelsmling m Fysisk konsn: Tyngdekselersjonen g 9,8 s Trnslorisk sørrelse Sørrelse ve rosjon Omløpsid T Frekvens 1 f T Forflyning/Srekning s Vinkel Φ Akselersjon Vinkelkselersjon Fr v Vinkelhsighe Krf F Momen F r Msse m Treghesmomen I m r Impuls I F Rosjonsimpuls Mssefr m v Spinn H = I w Kineisk energi 1 1 mv Rosjonsenergi I Poensiell energi mgh Rdiner og grder: π rd = 36 Lineær evegelse Rosjonsevegelse Bevegelseslikningene v v (1) () s v 1 (3) 1 s v (4) v v (5) v v s ( v ) (6) v ( ) s Newons. lov F m I I F m( v v ) I ) Areid W F s os W ( SNU!

5 Bevring v meknisk energi 1 1 mv1 mgh1 mv mgh Effek W P Friksjon R N Lufmosnd/mosnd i vnn A v F l Trykk F p A Sirkelevegelse v r v v s, m r r F s Sisk likevek F, Trnslsjonslikevek, Rosjonslikevek Pygors: v Trigonomeri: sin v os v n v mosående hypoenus hosliggende hypoenus mosående hosliggende Løsningsformel for generell nnengrdslikning: x x x 4