Spill 3: Ingen av aktørene har dominante strategier. Strategikombinasjonene. (10, 12) t (5, 6)

Transkript

1 Sensorveiledning il eksmen i ECON Oppgve vek /3) ) Spill : Begge kørene hr ggressiv som dominn sregi. Enydig ), ) 5, 5. Nsh-likevek: ) ) Spill : Akør hr ingen dominn sregi. Akør hr ggressiv som dominn sregi, og dee ve kør. Følgelig blir enydig Nsh- ), ) 8, 9. likevek: ) ) Spill 3: Ingen v kørene hr dominne sregier. Sregikombinsjonene ), ) ) 8,5) og ), ) ) 4, 9) er begge Nshlikeveker, eersom ingen v kørene hr ønske om å endre sin egen ilpsning gi den kørenes sregivlg, hvis e v disse ufllene reliseres. b) Akør rekker førs:, ) 0, ) 8, 5) 4, 9) 5, 6) Akør innser dersom hn velger ilbkeholden vil kør velge ggressiv fordi ) > ) ), og dersom hn velger ggressiv vil kør velge ilbkeholden fordi ) > ) ). Eersom ), ) ) 4, 9) er å forerekke fremfor ), ) ) 8,5) for kør, vil dermed kør velge ggressiv. Alså er ), ) 4, 9. delspillperfek likevek gi ved ) )

2 Akør rekker førs:, ) 0, ) 4, 9) 8, 5) 5, 6) Akør innser dersom hn velger ilbkeholden vil kør velge ggressiv fordi ) > ) ), og dersom hn velger ggressiv vil kør velge ilbkeholden fordi ) > ) ). Eersom ), ) ) 8,5) er å forerekke fremfor ), ) ) 4, 9) for kør, vil dermed kør velge ggressiv. Alså er ), ) 8,5. delspillperfek likevek gi ved ) ) I dee spille er de lså en fordel å rekke førs for begge kørene. Eksempler på siusjoner der de kn være en fordel å rekke førs: i) Lnsering v nye produker ii) Annonsering v prisreduksjoner hvis de skper flere lojle kunder) Eksempler på siusjoner der de kn være en fordel å rekke sis: i) Lnsere forbedringer v konkurrenenes produker ii) Åpen budgivning med endelige idsfriser iii) Russisk rule Oppgve vek /3) ) Denne oppgven r for seg ulike problemsillinger knye il nurlig monopol. ed nurlig monopol nurl monopoly ) mener vi fllende gjennomsniskosnder ATC) i hele de kuelle produksjonsinervlle. I ilfelle med konsne grensekosnder kn en mulig siusjon være som i figuren under:

3 Smfunnsøkonomisk opiml ilpsning er i skjæringspunke mellom eerspørselskurven olke som mrginl belingsvillighe) og C-kurven, dvs. i punke, p ). I figuren over ser vi dersom mrkede innrees slik kun èn kør får lov il å produsere, vil monopolilpsningen kunne gi bedrifsøkonomisk overskudd lik de skrvere område i figuren). Imidlerid beyr ikke dee en slik løsning er smfunnsøkonomisk opiml. Eersom < innebærer monopolløsningen ver imo e effekiviesp, som i figuren svrer il rele ABC. Effekiviespe oppsår som følge v monopolisen velger å produsere e kvnum mksimerer smfunnsøkonomisk overskudd ). I hele inervlle fr ), som er lvere enn de som dermed mrginl belingsvillighe for en eksr enhe v gode være sørre grensekosnden ved å produsere gode. il vil b) onopolisens profimksimerende ilpsning: C R p 60. Ved lineær eerspørselskurve vil R være dobbel så br som eerspørselskurven og skjære i smme punk på prisksen.) Figuren over illusrerer. 3

4 c) ed refernse il figuren over, er de smfunnsøkonomiske overskudde SO)gi ved rele vgrense v eerspørselskurven og grensekosndskurven i inervlle fr origo il de vil si rele gi ved reservsjonsprisen A B p ). I dee ilfelle får vi dermed SO 0 60 ) ) Tilsvrende vil effekiviespe ved monopol være gi ved rele: p C )) ), som i dee ilfelle blir 60 0 ) ) 50. d) Innseing v 50 i ATC gir ATC 4. Siden 50 p 60 vil dermed de bedrifsøkonomiske overskudde være gi ved ) p ATC ) 60 4) mks e) onopolisen kn ikke selge il en høyere pris enn p 30. Dee beyr monopolisens grenseinnek R) er smmenfllende med mksimlprisen for 80. For > 80 ser vi v grfen) R < C. Siden R > C for 80, skjønner vi 80 nå vil mksimere monopolisens profi. I dee ilfelle vil monopolisens gjennomsniskosnder være gi ved Dermed ser vi mks p ) ATC ATC, slik de bedrifsøkonomiske overskudde blir null: mks p ATC ) 30 30)

5 Eersom de nye kvnume er sørre enn de idligere monopolkvnume ), men fors mindre enn smfunnsøkonomisk opiml kvnum ), skjønner vi de smfunnsøkonomiske overskudde blir sørre ved mksimlprisordningen. Effekiviespe blir lså mindre, og ugjøres nå v rele vgrense v eerspørselskurven og C-kurven i inervlle fr 80 il 00. Dermed blir effekiviespe nå 30 0 ) ) 00. Tilsvrende vil de smfunnsøkonomiske overskudde i dee ilfelle være gi ved rele vgrense v eerspørselskurven og grensekosndskurven i inervlle fr origo il, de vil si SO 0 30 ) ) Som følge v mksimlprisreguleringen vil lså de smfunnsøkonomiske overskudde øke med SO SO ed ndre ord reduseres effekiviespe lså med ). f) Smfunnsøkonomisk opiml produksjonskvnum innreffer for den mengden som svrer il skjæringspunke mellom eerspørselskurven mrginl belingsvillighe) og grensekosndskurven C). I figuren er dee mrker ved. I dee ilfelle får vi C rginl belingsvillighe p 0. 5

6 De smfunnsøkonomiske overskudde er dermed gi ved SO 0 0 ) g) Vi finner gjennomsniskosndene ved innseing v 00 i ATC som gir ATC 6. Siden p 0 vil 00 dermed p < ATC ved, slik de oppsår e bedrifsøkonomisk p for den produksjonsmengden som represenerer smfunnsøkonomisk opimum i figuren er pe per enhe ). Dersom produksjonen ikke skl være privøkonomisk ulønnsom, må produksjonssøen være ATC p per produser enhe. 6