Bortfall av revisorplikt for mindre aksjeselskaper

Transkript

1 Notate Documents 72/2012 Ek Fjæl og Avd Rakneud Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Foslag tl evaluengsopplegg

2

3 Notate 72/2012 Ek Fjæl og Avd Rakneud Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Foslag tl evaluengsopplegg Statstsk sentalbyå Statstcs Noway Oslo Kongsvnge

4 Notate I denne seen publsees dokumentasjon, metodebeskvelse, modellbeskvelse og standade. Statstsk sentalbyå Standadtegn tabelle Symbol Ved buk av mateale fa denne publkasjonen skal Tall kan kke foekomme. Statstsk sentalbyå oppgs som klde. Oppgave mangle.. Publset desembe 2012 Oppgave mangle foeløpg Tall kan kke offentlggjøes : Null - ISBN (tykt) Mnde enn 0,5 av den bukte enheten 0 ISBN (elektonsk) Mnde enn 0,05 av den bukte enheten 0,0 ISSN Foeløpg tall * Emne: 10 Budd den loddette seen Budd den vannette seen Tykk: Statstsk sentalbyå Desmaltegn,

5 Notate 72/2012 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Food I dette notatet foeslå v et opplegg fo hvodan odnngen med botfall av evsjonsplkt fo små aksjeselskape kan evaluees. Henskten med evaluengen e å undesøke vknngen av evsjonsftak på ettelevelse av skatteeglene, og degjennom endnge skattepoveny. Notatet behandle også spøsmålet om aktuelle ndkatoe fo å måle ettelevelsen, statstsk metode og nndelng av skattytee guppe (stata) som kan sammenlgnes og analysees. Bakgunnen fo notatet e at Stotnget ha pålagt Fnansdepatementet og Skatteetaten å evaluee odnngen med botfall av evsoplkt fo små aksjeselskape (fa og med egnskapsået 2011). Dette notatet e et foposjekt tl en slk evalueng. Oppdaget e fnanset av Skatteetaten. Statstsk sentalbyå, 3. janua 2013 Hans Henk Scheel Statstsk sentalbyå 3

6 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Notate 72/2012 Sammendag I utgangspunktet ha alle aksjeselskape evsjonsplkt, men med vknng fa og med egnskapsået 2011 kan små aksjeselskape unde vsse foutsetnnge velge bot evso. Nå man skal evaluee vknngen av dette tltaket stå man ovefo vsse metodske utfodnge med hensyn tl å sette sammen et utvalg som e passe stot og sammensatt slk at man kan væe melg skke på at man måle effekten av selve egelendngen: Hvodan vlle utvklngen ettelevelse av skatte- og egnskapseglene væt fo dsse selskapene desom de hadde bltt nødt tl å fotsette med evso? Den deelle famgangsmåten e å buke et kontollet ekspement med deltakee som plukkes ut tlfeldg, de noen bl utsatt fo behandlng (slppe evso) og ande utgjø en kontollguppe. Tlfeldg utvalg vl ske at ande fohold som påvke ettelevelse enn evso slå ut på samme måte begge guppe. Denne metoden e som oftest kke mulg av paktske og økonomske åsake. Nå man kke kan ekspementee e det nælggende å sammenlgne utvklngen de uevdete selskape med de selskapene som beholde evso, men dette ese vsse pobleme fod det kan væe ande foskjelle mellom de to kategoene som påvke ettelevelse. Fo eksempel kan de skattytene som e mest tlbøyelge tl dålg ettelevelse av eglene også væe me tlbøyelge tl å velge bot evso. Vdee kan valg av utvalgsstøelse nnebæe en avvenng mellom pessjon de målte effektene på den ene sden, og på den annen sden hensynet tl økonomsk amme fo undesøkelsen. I notatets del 1 gå v næmee nn på bakgunnen fo oppdaget. I del 2 døfte v ktee fo valg av utvalgsplan og foeslå en konket utvalgsplan. Kteene fo vå anbefalng e å gjennomføe tlfeldge kontolle på en slk måte at at Skatteetatens kontollessuse utnyttes best mulg ved at man blant annet ta hensyn tl geogafsk fodelng av essusene. I del 3 gå v kot nn på aktuelle statstske metode fo evalueng av efomen. De foeslåtte analysemetodene ta utgangspunkt ntenasjonal ltteatu på feltet. 4 Statstsk sentalbyå

7 Notate 72/2012 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Innhold Food... 3 Sammendag... 4 Innhold Innlednng og bakgunn Et opplegg fo evalueng av evsjonsefomens effekt på skatteytenes ettelevelse Vktge hensyn ved desgn av et evaluengsopplegg Detaljet utvalgsplan: Paktsk mplementeng Yttelgee utvalgsktee baset på faktsk botvalg av evso Oppsummeng av utvalgsplan Analyse Dffeences-n-dffeences estmatoen (DID) Estmatoe baset på nstumentvaable/eksklusjonsestksjone Valg av ndkato- og nstumentvaable Refeanse Fguegste Tabellegste Statstsk sentalbyå 5

8 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Notate 72/ Innlednng og bakgunn I dette notatet foeslå v et opplegg fo evalueng av odnngen med botfall av evsjonsplkt fo små aksjeselskape. Målet med evaluengen e å undesøke vknngen på ettelevelse av skatteeglene, degjennom endnge skattepoveny. Notatet behandle også spøsmålet om aktuelle ndkatoe fo å måle ettelevelsen, statstsk metode og nndelng av skattytee guppe (stata) fo sammenlgnngsanalyse. Spøsmålet om hvovdt Skatteetatens kontollvksomhet bø legges om som følge av evsjonsftaket, fo å ske best mulg ettelevelse blant skattytene, dskutees kke. V foeslå et spesfkt utvalgsdesgn baset på andomset statfset samplng fo hvodan Skatteetaten bø gjennomføe avdeknngskontolle fo egnskapsået 2011 og De (tlfeldg) valgte foetakene 2011 og 2012 kontolles tlbake td t.o.m. 2009, slk at man kan følge det samme foetaket et obsevasjonsvndu som nkludee åene fø og ett ette efomen: elle Selve evaluengen av odnngen bø gjennomføes nå data fa dsse kontollene foelgge. Aksjeselskape som oppfylle følgende kav kan ftas fa evsjonsplkten: 1) ålge dftsnntekte mnde enn fem mllone kone 2) balansesum mnde enn 20 mllone kone og 3) gjennomsnttlg antall ansatte som kke ovestge t åsvek. Bakgunnen fo eglene e hensynet tl foenklng fo de mnste aksjeselskapene og hensynet tl ntenasjonal utvklng og hamonseng (bl.a. ha Danmak og Svege nnføt ftak fa evsjonsplkt fo de mnste aksjeselskapene). Reglene lkestlle dessuten NUFe med begenset ansva og noske aksjeselskape med hensyn tl evsjonsplkt. Utgangspunktet e fotsatt at alle aksjeselskape e undelagt evsjonsplkt. Med lovendngen kan mdletd mnde aksjeselskape velge bot evso. Favalget må skje ved at genealfosamlngen med 2/3 fletall vedta å g styet fullmakt tl å velge bot evso. Styet må deette beslutte favalget og favalget må meldes tl Bønnøysundegstene. Fem tl favalget e meldt tl Bønnøysundegstene ha selskapet fotsatt evsoplkt. Favalget av evso kan skje med vknng fa og med egnskapsået Bl evso valgt bot, kan aksjeeee som ha mnst en tdel av den aksjekaptal som e epesentet på genealfosamlngen keve foenklet evsjonskontoll av selskapets åsegnskap fo foge egnskapså. Selv om selskapet vedta å velge bot evso, gjelde fotsatt selskapets egnskapsog bokføngsplkt. Selskapet ha fotsatt plkt tl å lage og sende nn åsegnskap. Det e også vedtatt endnge egnskapsfoskften som må hensyntas ved favalg av evso. Desom skattytes åsegnskap e fastsatt std med egnskaps- elle bokføngsloven, elle god egnskaps- elle bokføngsskkk, kan lknngsmyndghetene pålegge at ett elle flee åsegnskap evdees av evso. Vdee kan det fotsatt gjelde evsjonsplkt ut fa ande fomelle kav enn støelse. Ved favalg av evso vl små aksjeselskape spae utgftene som evsjonen koste. Fo enkelte selskape kan dette væe kostnadsbespaende, mens ande selskape kan fnne det fomålstjenlg å beholde evsjon. Resten av dette notatet e oganset som følge: Avntt 2 foeslå en utvalgsplan fo Skatteetatens avdeknngskontolle, baset på andomset statfset samplng, 6 Statstsk sentalbyå

9 Notate 72/2012 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape som e optmal unde vsse teoetske foutsetnnge. Det foeslås vdee hvodan denne utvalgsplanen kan mplementees pakss, med egons- og stataspesfkke tekksannsynlghete tabell 3. Avntt 3 døfte aktuelle analysemetode og vaable. 2. Et opplegg fo evalueng av evsjonsefomens effekt på skatteytenes ettelevelse Kontoll av egnskap og selvangvelse utføes av skattyte selv, ev. egnskapsføe, evso og sste nstans av Skatteetaten. I utgangspunktet e styet, ev. daglg lede, ansvalg fo at det avlegges koekte egnskape, både fohold tl egnskapslovgvnngen og skattelovgvnngen. Regnskapsføngen kan gjøes av selskapets egne ansatte elle av autosete egnskapsføee. Regnskapsføes olle Mange små aksjeselskape benytte autoset egnskapsføe. Fo å bl autoset stlles det kav tl utdannng, etteutdannng og vandel, og autosasjon kan tlbakekalles ved gove elle gjentatte plktfosømmelse. Selv om det e den egnskapsplktge selv som ha det endelge ansvaet ovefo tedjemann, fo eksempel skattemyndghetene, e det en plkt fo egnskapsføe å påse at egnskapet e utabedet samsva med gjeldende egle og god egnskapsskkk, og egnskapsføe kan tape autosasjon ved mangelfull kontoll. Revsos olle Revso skal ette evsoloven bl.a. vudee om egnskapet e utabedet samsva med lov og foskfte, og at egnskapsopplysnngene e dokumentet på en odentlg og ovesktlg måte. Revso vaeta hensynet tl flee ulke bukenteesse, og fungee som en tlltspeson fohold tl allmennheten. Revso skal væe uavhengg og objektv og ha ntegtet. I tllegg tl de lovpålagte plkte kan både evso og egnskapsføe væe essuspesone nnen økonomsk ådgvnng og skatt. Gjennom god kjennskap tl foetaket kan egnskapsføe og evso kunne tlby velednng og ådgvnng tl en lavee ps enn ande tlbydee. I følge NOU 2008:12 antas evsjon å koste mellom og kone ålg fo de selskapene som bl omfattet av evsjonsftaket. Skatteetaten Skatteetaten ha begensede essuse, og foeta avdeknngskontolle baset på nnledende undesøkelse. Etatens kontollstateg e kke offentlg, men en melg antagelse kan væe at essusene sælg settes nn de skoen fo skatteunndagelse anses støst. Statstsk sentalbyå 7

10 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Notate 72/2012 Skjematsk oveskt ove kontollegmet ette evsjonsefomen Skatteetaten P 1 =p 1 q 1 P 2 =p 2 q 2 Revso P R Skatteyte (/egnskapsføe) Med oblgatosk evsjonsplkt (svate ple) foegå kontollen en totnnsposess (v se he bot fa at egnskapsføe gjennom sn kvaltetsskng også kan væe et ledd kontollposessen). I tnn 1 vl evso, med sannsynlghet P R, oppdage og påtale både fomelle fel, som vanskelggjø kontollen 2. tnn, og/elle dekte unndagelsesfosøk, og sende skatteegnskapet tlbake tl skattyte/egnskapsføe. Ved evsjonsplkt e sannsynlgheten fo å bl kontollet av evso 100 posent og evsjon antas å dsplnee skattytene, slk at egnskapenes kvaltet bl høyee. I tnn 2 vl skattetaten med sannsynlghet q 1 plukke ut egnskapet fo næmee kontoll og med sannsynlghet p 1 oppdage unndagelse kontollen. Oppdagelsesskoen e p 1 q 1 noe som g en avskekkngseffekt, som tolg e høyee jo høyee p 1 q 1. I tllegg ha Skatteetatens kontollvksomhet en dsplneende effekt på evso (stplet pl). I og med at evsos kvaltetsskng bl bote nå evsjon velges bot (øde ple), kan egnskapets kvaltet bl dålgee, både nå det gjelde kontollebaheten ( egnskapsot og lgnende) og tovedgheten tl de oppgtte nntekte og utgfte. Kontollsannsynlgheten q 2 vs q 1 vl avhenge av Skatteetatens kontollpoltkk, men et asjonelt tltak fa Skatteetatens sde vl væe at q 2 settes høyee enn q 1. Fo gtte esuse kan dette bety at q 1 edusees tl fodel fo q 2, dvs. at oppdagelsesskoen p 1 q 1 avta. Dålgee kvaltet på egnskapene selskape som velge bot evso kan også føe tl at de bl vanskelgee og me tdkevende å kontollee, slk at p 2 <p 1. Effekten av å velge bot evso på oppdagelsesskoen fo skatteyte e altså uskke, sden p 1 q 1 kan gå ned mens p 2 q 2 kan gå både opp og ned. Mulgheten fo å velge bot evsjon kan ha to effekte: (1) Lavee kvaltet på alle de egnskapene som kke bl evdet og (2) en selvseleksjon av dålge skattytee nn guppen som velge bot evso, (gtt at skattyte to at det e me sannsynlg å lykkes med unndagelse ved å velge bot evso) Vktge hensyn ved desgn av et evaluengsopplegg Fomålet med evaluengen e å kvantfsee endnge gaden av ettelevelse/ skatteunndagelse pga. efomen og det vl væe av nteesse både å se på (1) endnge ettelevelse samlet sett og sette dette sammenheng med botvalg av evso, og (2) å undesøke antallet og eventuelle kjennetegn ved de foetak som benytte seg av odnngen. Det e gunn tl å to at tltaket vl påvke sammensetnngen av foetakenes selskapsfom, fo eksempel foholdet mellom antall Aksjeselskape (AS e) og Enkeltmannsfoetak (ENK e). 8 Statstsk sentalbyå

11 Notate 72/2012 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Imdletd e det en utfodng å etablee den kontafaktske stuasjonen; hvodan vlle utvklngen ettelevelse væt fo dsse selskapene desom de hadde bltt nødt tl å fotsette med evso? I favæ av et kontollet ekspement med andomsete deltakee e det nælggende å sammenlgne utvklngen de uevdete selskape med de selskapene som beholde evso, men dette ese vsse pobleme fod det kan væe ande, både obsevebae og uobsevebae, foskjelle mellom de to kategoene som påvke ettelevelse. Nå det gjelde (2) kan det væe av nteesse å vte hvlken gad ande fohold, som fo eksempel hensyn tl eksten fnanseng, kundekedtt, mnotetsaksjonæe etc., påvke beslutnngen om evsjon og om dette nnebæe at en betydelg del av selskapene kke gjø buk av evsoftaket. I det følgende legge v tl gunn at undesøkelsen bae skal omfatte selskape som tlfedsstlle støelseskteene fo evsoftak. Et fomelt ammevek Fomelt sett ønske v å undesøke sammenhengen mellom botvalg av evsjonsplkten og en elle flee mål på skatteunndagelse elle ettelevelse, epesentet ved esponsvaable, Y( d ). Geneelt la v Y (1) og Y (0) betegne utfallene av esponsvaabelen, Y, fo det samme foetaket to stuasjone: nå det kke ha evso ( teated ) og nå det ha evso ( non-teated ). Den ene av dsse stuasjonene vl væe kontafaktsk. V la vdee D betegne en bnæ valgvaabel, de D = 1 bety at foetaket ha valgt bot evso og D = 0 at det ha valgt å beholde evso (gtt at evso kunne væt valgt bot). I tllegg vl foetakene kaaktesees ved en vekto ( X ) av obsevebae kovaate (omsetnng, næng, ansatte, etc.). Vå pnspelle poblemstllng e å estmee en gjennomsnttlg (kausal) effekt på skatteunndagelse elle ettelevelse (Y ) blant de foetak som ha valgt bot evso ( D = 1 ), defnet som ATT= EY ( (1) Y(0) D= 1). ( E() betegne statstsk foventng og ATT stå fo Aveage teatment effect on the teated ). Poblemet he e åpenbat at det kontafaktske utfallet tl foetaket: Y (0) hvs D = 1 kke e obsevebat. Hvs botvalg av evsjon e en helt tlfeldg vaabel, vl ATT = E( Y (1) D = 1) E( Y (0) D = 0), som kke keve at en obsevee det kontafaktske utfallet. Men desom det e systematsk seleksjon vl dette g skjeve estmate: De som ha valgt D = 1 kan væe systematsk foskjellge fa de som ha valgt D = 0 på en måte som også påvke Y. I den gad seleksjonen e baset på obsevebae vaable, X, kan en kontollee fo dette ved statstske metode, ved å modellee E( Y( d) X, D ) og demed estmee: ATT = ( E( Y (1) X, D = 1) E( Y (0) X, D = 0) ) f ( X D = 1) dx. Dette foutsette at gtt X e utfallene Y(1) og Y(0) uavhengg av D, dvs. av om en ha valgt bot evso elle kke. Dette kalles seleksjon baset på obsevebae vaable. Statstsk sentalbyå 9

12 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Notate 72/2012 Randomsete kontolle Responsvaabelen Y e våt tlfelle bae obseveba gjennom Skatteetatens (avdeknngs-) kontolle, og sampelstøelsen, n, e nødvendgvs begenset av et stamt budsjett. Samtdg vet man at fodelngen tl Y(d) avhenge av obsevebae vaable: Noen foetak ha høyee ex ante sannsynlghet fo skatteunndagelse enn ande. Et vktg spøsmålet e om kontolle skal velges helt tlfeldg elle avhenge av utfallet av en vekto av foetaks-spesfkke obsevebae vaable, X. Randomseng av kontolle e også dskutet Ede et al. (2009, 2010), med skte på å dentfsee skofaktoe som Skatteetaten kan buke fo å plukke ut foetak tl avdeknngskontoll en 2-tnns posedye. Våt fomål e mdletd et annet og v skal nå dskutee egenskape ved en optmal utvalgsplan vå kontekst. Fo å konketsee poblematkken se v på et spesaltlfelle de esponsvaabelen Y e bnæ: 1 ("seøs") unndagelse Y( d) = 0 elles I dette tlfellet e v nteesset å estmee EY ( ( d)) = PY ( ( d) = 1) (fo d=1,2). V se foeløpg bot fa seleksjonspoblematkk og foutsette at Y(d) e obseveba fo alle foetak. Anta vdee at populasjonen = alle foetak som potenselt kan velge bot evsjonsplkten, at betegne stata (=1,, m). Statfsengen e baset på obsevebae vaable (næng, omsetnng, etc.). V foeslå en konket opeasjonalseng nedenfo. Estmatoen bl da: M = 1 E( Y( d)) = ay( d), de Y ( d ) e gjennomsnttet stata og a,..., 1 a M e vekte. Fo at estmatoen skal væe foventngsett må a = P(), de P() e populasjonsandelen tl statum, dvs. sannsynlgheten fo at et helt tlfeldg valgt foetak tlhøe stata. Da vl: E M M ( ay ( d )) ( ) ( ( ) 1 ) ( ( ) 1) 1 = PPY d PY d = = = =, = 1 som ønsket. Poblemet e å fnne en optmal allokeng av utvalget på substata, dvs velge n slk at vaansen tl estmatoen mnmees unde bbetngelsen m = 1 n = n. Poblemet bl da å fnne løsnngen på: mn Va( a Y ( d )) nå n = n n1,..., nm m m = 1 = 1. Sden P( Y( d) = 1 )(1 P( Y( d) = 1 )) Va( Y ( d)) = n og a = P(), bl Lagangefunksjonen: m 2 m P ( ) PY ( ( d) = 1 )(1 PY ( ( d) = 1 )) L( n1,..., nm ) = λ n n = 1 = 1 10 Statstsk sentalbyå

13 Notate 72/2012 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape og 1. odensbetngelsene: Ln ( 1,.., nm ) = 0 ( = 1,..., m) n P ( ) PY ( ( d) = 1 )(1 PY ( ( d) = 1 )) n =, j. P( j) P( Y( d) = 1 j)(1 P( Y( d) = 1 j)) n Unde antakelse om at P( Y( d) = 1 ) e lten (lav sannsynlghet fo seøs unndagelse), kan dette foenkles (appoksmees) tl: j (1) P() PY ( ( d) = 1 ) n P( kontoll) = P( j) ( ( ) 1 ) n = PY d j P( j kontoll) =. j Dette bety at foholdet mellom antallet som e statum og statum j blant de som e kontollet ( n / n j) kan avvke fa de elatve populasjonsandelene, P()/ P( j ), ved at en ove-sample foetak med elatvt sett høyee sannsynlghet fo unndagelse (høy P( Y( d) = 1 ) ). I pakss e kke sannsynlghetene unde ottegnet (1) kjent, så (1) kan kke bukes dekte, men må tlnæmes. Ande type esponsvaable e åpenbat også av nteesse, fo eksempel samlet skattunndagelse ( kone). Denne vaabelen kan uttykkes som Z(d)=Y(d)C(d), de C(d) e kontnuelg. Dvs. at en obsevee Z(d)=0 med sannsynlghet 1 PY ( ( d) = 1), og et postvt beløp Z(d)>0 elles. Utvalgsmetoden sksset ove (statsfsete andomsete kontolle) vl væe fonuftg selv om nteessevaabelen kke e bnæ, sden vaasjonen Z(d) e næt knyttet tl vaasjonen tl Y(d) Detaljet utvalgsplan: Paktsk mplementeng De odnæe avdeknngskontollene som Skatteetaten utføe e potenselt en klde tl nfomasjon om effekte av tltaket på omfanget av skatteunndagelse og lgnende. Poblemet med dette utvalget e mdletd at selv om de kontollete foetakene kan statfsees ex post hht. allment obsevebae kjennetegn, som beskevet ove, utgjø dsse foetakene kke et tlfeldg utvalg fa sne espektve stata - dvs. de e kke epesentatve fo de foetakene som kke ble kontollet. Gunnen tl det e at beslutnnge om avdeknngskontoll gjøes baset på nnledende undesøkelse, og føst nå det gjøes funn som tlse at et foetak e kontollvedg gjennomføes kontoll. Beslutnngen om kontoll e defo baset på nfomasjon som kke e tlgjengelg fo hele populasjonen og følgelg få en utvalgsskjevhet. He konketsee v stedet et opplegg fo ( skoved ) statfset andom samplng. Rskoved statfseng nnebæe ove-samplng av foetak med sto sannsynlghet fo avvk/fel baset på obsevebae ktee. Populasjonen bestå av alle aktve AS e som kan velge bot evso 2011 (omsetnng unde 5 mll., antall ansatte unde 10 og balansesum unde 20 mll.). Våt konkete foslag tl utvalgsplan ta utgangspunkt nnhentede data fo vedtatte avdeknngskontolle besluttet 2011 (fo 2010-lgnngen) blant populasjonen av foetak som va aktve ved nngangen tl 2012 og som oppfylte kteene fo å velge bot evso 2010 (som om loven va tådt kaft da). Baset på dskusjone med Skatteetaten tok v utgangspunkt te obsevebae kjennetegn: Næng, Statstsk sentalbyå 11

14 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Notate 72/2012 Tdlgee evsomeknade og hvovdt foetaket ha Regnskapsføe, som mulge statfsengsktee. Alle foetak populasjonen ble føst guppet ette to type ktee: evsomeknade 2010 (0 meknade, 1-3 meknade og >3 meknade) og næng (21 hovednænge). Guppen av foetak uten evsomeknade utgjø 81 posent, 1-3 meknade 19 posent og >3 meknade 0.5 posent. Sden sstnevnte guppe utgjø en ubetydelg andel av hele populasjonen, ha v slått sammen alle foetak med mnst en evsomeknad tl en guppe. I de to fguene nedenfo vses elatv kontollhyppghet fo foetak med evsomeknade (fgu 1) og uten meknade (fgu 2) fo hve av de 21 nængene (nummeet med vlkålg løpenumme kke nængskode). Den elatve kontollhyppgheten e gjennomsntt hhv. 4,0 posent og 1,4 posent de to fguene. Fgu 1. Kontollhyppghet ette næng: Foetak med mnst 1 evsomeknad Relatv kontollhyppghet 0,1 0,09 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0, Næng (=1,...,21) Gjennomsntt Næng (=1,...,21) Fgu 2. Kontollhyppghet ette næng: Foetak med 0 evsomeknade Relatv kontollhyppghet 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0, Næng (=1,...,21) Gjennomsntt Næng (=1,...,21) Med unntak av fem nænge fgu 1 og to nænge fgu 2 e elatv kontollhyppghet fodelt nnenfo et ntevall av +/- 2 standadavvk fa gjennomsnttet. I fgu 1 dee dette seg om 3 nænge med > 6 posent kontollsannsynlghet: Jodbuk, skogbuk og fske, Ovenattngs- og sevengsvksomhet og Vannfosynng, avløps- og enovasjonsvksomhet, samt 2 guppe med 0 kontolle. Blant dsse outle -nængene, e det bae to føstnevnte nængene som e støelsesmessg nteessante (13 og 17 fguen). Dette e de to høyskonængene også fgu 2. Skatteetaten opplyse at ovehyppghet av kontoll av dsse to nængene 2011 kan foklaes med at de va gjenstand fo en spesell kampanje dette ået slk at obsevasjonene fguene e atypske. De to outle nængene 13 og 17 utgjø tl sammen 8 posent av kontollene, og 3 posent av foetakene. 12 Statstsk sentalbyå

15 Notate 72/2012 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Oveskten v fkk ove om skattyte ha egnskapsføe og kontollhyppghet g ngen ndkasjone på at dette g noen tlleggsnfomasjon mht. sko fo kontoll. V ha defo valgt kke å buke dette som statfsengskteum. Baset på dsse dataene foeslå v en statfseng langs kun en dmensjon: Foekomst av evsomeknade. Foetak med evsomeknade dels to guppe: 1) 0 evsomeknade og 2) >0 evsomeknade. Kontoll- og populasjonsandelen tl de to stataene e vst tabell 1. Tabell 1. Andel av alle kontollete foetak fodelt på stata (): P( kontoll ). Populasjonsandelen tl statum, P(), e oppgtt paentes. Hele landet Andel Ingen meknade... 0,59(0,81) Mnst 1 meknad... 0,41(0,19) Fo hele landet utgjø statumet Ingen meknade 59 posent av de kontollete 2010-egnskapene, og 81 posent av populasjonen. Tabell 1 vse at Skatteetatens avdeknngskontolle lede tl en betydelg oveepesentasjon av foetak med evsomeknade. Tabell 2 unde vse de elatve kontollhyppghetene de to stataene, P( kontoll statum = ). Men kontollsannsynlgheten e 5.2 posent statumet Ingen meknade, e den hele 11.8 posent statumet Mnst 1 meknad. Tabell 2. Kontollsannsynlghet (elatv kontollhyppghet) nnenfo hvet statum: P(kontoll ). Hele landet Kontollsannsynlghet Ingen meknade... 0,052 Mnst 1 meknad... 0,118 Fa Bayes fomel følge en enkel sammenheng mellom kontollsannsynlgheten hvet statum, P(kontoll ), og hvo sto andel av de kontollete foetakene som befnne seg statum, P( kontoll ): P( kontoll) = P( kontoll ) P( ) P( kontoll) Fo hele landet e P( kontoll) og P() vst tabell 1, mens P(kontoll ) e vst tabell 2. Antall kontolle som gjøes statum e da gtt ved n = P( kontoll) n, de n e det totale antall kontolle. Sden nængsstuktuen vaee ove egonene og kontollene besluttes på egonsnvå, må v beegne egonsspesfkke fodelnge, P ( kontoll ), de toppskften stå fo egon. V foeslå at P ( kontoll ) = λ P( kontoll ), de P uten toppskft (egon) efee tl hele landet (se tabell 2) og λ e en konstant fakto spesfkk fo egon. Kontollhyppgheten hvet statum antas Statstsk sentalbyå 13

16 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Notate 72/2012 altså å væe den samme ove alle egonene, botsett fa en egonsspesfkk poposjonaltetsfakto. Da vl 4 4. P ( kontoll) = P ( kontol ) P ( ) = λ P( kontol ) P ( ) = 1 = 1 Andelen av det totale antall kontolle egon som gjennomføes statum bl da: P ( kontoll) = P( kontoll ) P ( ) 4 = 1 P( kontoll ) P ( ) (uavhengg av λ ). Sden ( ) n = P kontoll n ( n e antallet som kontollees statum egon, og n e antallet kontolle totalt egon ), e (2) n P ( kontoll) P( kontoll ) P ( ) = = n P ( j kontoll) P( kontoll j) P ( j) j Sammenlgne v dette med lgnng (1), se v at den optmale faktoen P( Y( d) = 1 )/ P( Y( d) = 1 j) lgnng (1) e estattet med den obsevebae faktoen P( kontoll )/ P( kontoll j ) (som e felles fo alle egone). Dette e å betakte som en second-best løsnng. I favæ av kunnskap om sannsynlgheten fo ulovlg unndagelse, anta v at Skatteetaten ovesample som om dees mål e å avdekke sannsynlgheten fo unndagelse. Dette e kke tlfelle, men det e et faktum at kontollnnsatsen bukes dspoposjonalt på subguppe av foetak med høyee sko fo ulovlghete: Vedtak om kontoll e baset på en nnledende undesøkelse og den endelge beslutnngen om avdeknngskontoll fattes bae desom det e ndkasjone på fel. En konsekvens av lgnng (2) e at vå utvalgsplan vl ettelgne den (kkeandomsete) utvelgelsen Skattetaten gjø mht. den statstske fodelngen på næng og antall evsomeknade. Dette vl gjøe utfallet av de andomsete kontollene dekte sammenlgnbat med de odnæe kontollene som besluttes. Den vktgste foskjellen bestå at selv om vå utvalgsplan og Skatteetatens utvalgspakss medføe at en tlnæmet lk posentandel av kontollene utføes statum, vl andomset statfset samplng ske at dsse foetakene e epesentatve fo statum. De odnæe kontollene gjøes demot på et kkeandomset undeutvalg av foetak fa statum som ta skte på å g systematsk høyee sannsynlghet fo å avdekke fel enn det som følge av andomseng. Tabell 3 nedenfo g fodelngen av kontollete foetak på de to stataene (=1,2) fo alle egonene ht. vå utvalgsplan. Avvket mellom egonene skyldes utelukkende foskjell populasjonsandelene, P (), mellom egonene. Tabell 4 vse den tlsvaende empske fodelngen av Skatteetatens avdeknngskontolle besluttet 2011 fo egnskapsået Tl toss fo at v ha bukt felles skovekte fo alle egone ved beegnng av tekksannsynlghetene tabell 3, e det små foskjelle mellom andelene de to tabellene. 14 Statstsk sentalbyå

17 Notate 72/2012 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Tabell 3. Regon () Foeslått utvalgsplan: Regonsvs fodelng (andel) av kontollete foetak hvet statum: P ( kontoll ) ( = egon, = statum ). Statum () Ingen meknade Mnst 1 meknad Skatt Øst... 0,60(0,81) 0,40(0,19) Skatt Sø... 0,60(0,80) 0,40(0,20) Skatt Vest... 0,62(0,83) 0,38(0,17) Skatt Mdt Noge... 0,63(0,83) 0,37(0,17) Skatt Nod... 0,56(0,79) 0,44(0,21) Note: Populasjonsandelen tl statum, P (), paentes. Tabell 4. Faktsk fodelng av kontolle på to stata. Skatteetatens utvelgelse av 2010-egnskap. Regon () Statum () Ingen meknade Mnst 1 meknad Skatt Øst... 0,62 0,38 Skatt Sø... 0,57 0,43 Skatt Vest... 0,64 0,36 Skatt Mdt Noge... 0,68 0,32 Skatt Nod... 0,48 0, Yttelgee utvalgsktee baset på faktsk botvalg av evso 2011 Utvalgsplanen foeslått tabell 3 se ngentng om hvlken andel av foetakene utvalget som ha valgt bot evso. Fo å ske at utvalget e epesentatvt mht. andelen foetak som velge bot evso fo hvet av de to stataene dskutet ove (med elle uten evsomeknade), foeslå v at det foetas en yttelgee utvelgelse nnenfo de to stataene baset på vaabelen botvalg av evso. Dvs. at desom det populasjonen e en andel α statum som velge bot evso 2011, velges utvalget fa statum slk at andelen som ha valgt bot evso utvalget også e lk α. Fo å llustee den endelge utvalgsplanen, buke v tall fa Skatt Vest. Dsse e vst tabell 5. Tabell 5. Skatt Vest: Andelen foetak hele populasjonen ( foetak) som faktsk valgte bot evso Fodelt på to stata Statum () Ingen meknade Mnst 1 meknad Valgt bot evso... 0,28 0,32 Ha fotsatt evso... 0,72 0,68 I alt... 0,59 0,41 Anta at det plukkes ut totalt 350 kontollobjekte fa Skatt Vest fo kontoll. Dsse skal da fodeles slk: Totalt 217 (62 posent) kontollobjekte skal kke ha meknade ( samsva med utvalgsplanen tabell 3). Av dsse skal 61 (28 posent) ha valgt bot evso ( samsva med tabell 5). Totalt 133 (38 posent) kontollobjekte skal ha meknade ( samsva med tabell 3). Av dsse skal 43 (32 posent) ha valgt bot evso ( samsva med tabell 5). Statstsk sentalbyå 15

18 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Notate 72/ Oppsummeng av utvalgsplan Antall kontolle som gjøes hve egon, n, bø følge egonsfodelngen av Skatteetatens odnæe kontolle, av hensyn tl avstemmng mot etatens fodelng av kontollessuse på egone. Det totale antall kontolle velges så høyt som mulg og kke lavee enn Skatteetaten hve egon fodele populasjonen av foetak på de to stataene defnet ove. Bae foetak som komme nn unde botvalgsodnngen 2011 komme betaktnng og bae foetak som ha væt aktve alle åene : avdeknngskontoll gjøes fo peoden (to å fø, og ett å ette efomen). De n foetak som skal kontollees egon, fodeles på hvet av de to stataene, med tekksannsynlghete gtt tabell 3. Innenfo hvet av de to stataene (Ingen evsomeknade, Mnst 1 evsomeknad) velges det endelg utvalget slk at andelen som ha valgt bot evso 2011 e lk populasjonsandelen som ha valgt bot evso fo det tlsvaende statumet, slk det e llustet fo Skatt Vest avsnttet unde tabell 5. Fo å gjøe evaluengen mest mulg kostnadseffektv, bø kontollene foetas sentale støk med kot esetd. Det antas at dette kke vl medføe utvalgsskjevhet Et nytt utvalg gjøes 2013 fa 2012-lgnngen, og kontoll gjøes da fo peoden fo de utvalgte foetakene. Revsomeknade fo 2010 benyttes også nå som statfsengskteum, (sden evso kan væe valgt bot 2011 og/elle 2012) og andelen som fotsatt ha evso 2012 bukes som et yttelgee utvalgskteum på samme måte som fo 2011 utvalget. 3. Analyse Fo å evaluee effekten av evsjonsftak fo hele populasjonen av små foetak, skulle man deelt sett gjennomføt et sosalt ekspement de skatteytene helt tlfeldg bl delt nn to guppe; den ene få beskjed om at de kke skal evdees, og den ande få beskjed om at de vl bl evdet. Begge guppe kan bl gjenstand fo senee bokettesyn med en gtt sannsynlghet. Ekspementet med fvllg evsjon nnbæe at det kke e uavhengghet mellom utfallet (ettelevelse) og deltagelse, og se altså ngentng om effekten av evsjon guppen selskape som fotsette med evso. Ved hjelp av paneldata kan man mdletd både studee beslutnngen om evsjon elle kke og utfallet fo de som velge bot evsjon, og langt på ve dentfsee elevante effekte. Hvlken statstsk metode man bø velge avhenge av te faktoe: Hva slags data som e tlgjengelge (nfomasjon), poblemstllngen som skal undesøkes (modellen) og hvlke paamete som e av nteesse (gjennomsnttseffekten fo hele populasjonen vs effekten fo de som faktsk bl gjenstand fo behandlng ). V skal nedenfo dskutee to mulge tlnæmnge tl seleksjonspoblemet: Dffeence-n-dffeences (DID) og ntumentvaabel/eksklusjonsestksjonsmetoden. 1 1 Blundell og Costa Das (2000) g en næmee oveskt ove dsse poblemstllngene. 16 Statstsk sentalbyå

19 Notate 72/2012 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape 3.1. Dffeences-n-dffeences estmatoen (DID) Anta at Z ft e en dsket-kontnuelg esponsvaabel fo foetak f å t. Botfall av evsjonsplkten mplementees på tdspunkt t=1 og ndkatovaabelen D f =1 hvs foetak f velge bot evso og 0 elles. Vdee anta v at Z ft = X ftβ + Dfα + θt + γ f + ε ft, t > 0 Z = X β + θ + γ + ε, t 0 ft ft t f ft He e β en vekto av egesjonspaamete tlhøende en vekto av bakgunnsvaable, X ft, α e gjennomsnttlg effekt av å delta pogammet blant de som delta (ATT), γ f e en foetaksspesfkk komponent (fast ove td), θ t e en tdsspesfkk komponent (felles fo begge kategoe), mens ε ft e et genunt estledd. Med mnde deltakene e tlfeldg valgt, vl det lett væe koelasjon mellom de uobsevete vaablene γ f og/elle ε ft og D f, fod det typsk vl væe slk at det e noen egenskape ved ndvdet som påvke beslutnngen om å delta ( D f ) og utfallet, Z ft, smultant. Odnæ egesjon vl da g et estmat på α som kke e foventnngsett. Som v ha væt nne på, fnnes det 2gode og dålge skattytee. Dette e én foetaksspesfkk effekt. En annen e at det antakelg fnnes stenge og snlle evsoe. Begge dsse effektene må antas å væe koelet både med beslutnngen om evsjon og kvalteten på selskapets skatteegnskap og selvangvelse. Dålge skattytee vl se seg tjent med å velge bot evso, men desom evso e snll vl selskapet kunne væe tlbøyelg tl å beholde evsjon. Desom man ha mnst ett sett med obsevasjone fø efomen og ett ette, kan man estmee ATT ved ˆ α = ( Z Z ) ( Z Z ) ( X X ) β d d det Zt og X t betegne gjennomsnttet av hhv. Z ft og X ft beegnet på tdspunkt t ove foetakene utvalget som ha valgt D = d (d=0,1). Desom mdletd effekten av tltaket vaee systematsk ove foetakene utvalget (som e melg), må ATT beegnes sepaat fo hvet statum, mens total ATT beegnes som et ved gjennomsntt ove stata-spesfkke DID-estmate, α : m ˆ α = P() α = Estmatoe baset på nstumentvaable/eksklusjonsestksjone Denne metoden keve at det fnnes mnst en (såkalt) nstumentvaabel, I, som kke påvke utfallsvaabelen (Z elle Y), men som påvke beslutnngen om å delta, D. En kan da estmee ATT baset på en totnnsposedye, de en føste tnn estmee P( D = 1 X, I) og annet tnn estmee P( Y = 1 X, D) elle f E( Z X, D) ved egesjonsmetode. V skal kke gå nn på teknske detalje ved Statstsk sentalbyå 17

20 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Notate 72/2012 denne metoden he, men henvse tl Dagsvk et al. (2011) og Cappelen et al. (2011) fo (elatvt avansete) anvendelse av slke metode ande kontekste (hhv. effekten av utdannngsvalg på lønnsnntekt og effekten av deltakelse SkatteFUNN på foetakenes sannsynlgheten fo patenteng og nnovasjon). Mulge valg av nstumentvaable (I) e dskutet nedenfo Valg av ndkato- og nstumentvaable På den ene sden kan det væe at oppdagsgve ønske et bedt blde av hvodan evsjonsefomen vke på ettelevelse, dvs. at man ønske å se på dette langs flee dmensjone. På den annen sde e det essenselt at utvalget av selskape bl så stot som mulg, dvs. at selve kontollen gjøes så enkel som mulg fo å g plass tl flest mulg kontolle. Sentale ndkatovaable fo ettelevelse (Utfallsvaabelen Y/Z omtalen foan) kan væe: 1. Antall fomelle fel (som gå på kvalteten på selvangvelse og nængsoppgave) 2. en ndkato (0/1) fo at det foelgge en elle flee mateelle fel, fo eksempel defnet ved lgnngsloven 10-2 tl 10-5 om tlleggsskatt, og 3. et anslag på unndatt beløp. Fo å kunne benytte IV-metoden og DID-metoden, tenge man hhv. bakgunnsvaable som kan tjene som nstumente og paneldata med mnst ett å fø og ett å ette efomen. Pmæe foklangsvaable utove favalg av evsjon (vaabelen X omtalen foan) Gjennom påkoplng av selvangvelsesdata og egnskapsdata få man tlgang på et kt sett med bakgunnsvaable som støelse (omsetnng etc.) og nængstlknytnng. Desom det også e mulg å få nfomasjon om skattytes og evsos kvaltet åene fø efomen e det selvsagt av sto nteesse (evsomeknade, tdlgee lagt tlleggskatt etc.). Det kan også væe nteessant om evso og egnskapsføe kan dentfsees på en slk måte at man kan utnytte dette som vaabel analysen. Instumentvaable fo beslutnngen om evsjon elle kke evsjon ( I ). Det kan væe av nteesse å katlegge motvasjonen fo botvalg av evsjon seg selv, av flee gunne: E de som velge bot evsjon dålge skatteytee? Hvlke ande faktoe enn lovens pålegg foklae at bedfte velge å beholde evso? Nå det gjelde nstumentvaable, e v mest nteesset vaable som påvke evsjonsbeslutnngen, men som kke påvke appotengsatfeden (nnholdet selvangvelse og skatteegnskap). Typske foklangsvaable en analyse av evsjonsvalget kan væe eefohold (mnotetseee vs. majotetseee), fnanselle fohold (gjeldsgad) og tdlgee ettelevelse (evsomeknade, esultat av tdlgee bokettesyn, skattba nntekt fohold tl omsetnng, gtt nvået på ande kontollvaable). I flee tlfelle kan evso uansett kke velges bot og ande tlfelle kan det væe fodelaktg å evdee selskapene, selv om dette kke e påkevd. Revsobekeftelse kan ette aksjeloven kke velges bot ved: stftelse av aksjeselskap kaptaløknnge og kaptalnedsettelse tngsnnskudd (ved stftelse elle senee kaptalfohøyelse) gjeldskonveteng 18 Statstsk sentalbyå

21 Notate 72/2012 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape fusjon elle fsjon tansaksjone med næstående eee oppløsnng og avvklng Revsjon e også pålagt en del ande tlfelle: Selskape som nneha skjenkebevllng Refusjone fa NAV Offentlge anbudsnnbydelse I noen bansje vl det ofte keves at nvolvete selskape e undelagt evsjon. Dette gjelde bl.a. nnen offshoe og bygg- og anleggsbansjen Moselskap konsen, stftelse, advokate og selskape undelagt Fnanstlsynet e fotsatt evsjonsplktge og kan kke velge bot evso Gunne tl at det kan væe fodelaktg å evdee egnskapene, selv om det kke e påkevd: Revsjonsplkten e en dsplneende fakto som bda tl å holde oden økonomen. Det e f.eks. ngen avsetnngsplkt fo foskuddsskatt og mevedavgft, og det kan defo væe fstende å skyve på dsse betalngsfoplktelsene. Ette aksjeloven 6-12 plkte styet å påse at selskapets egnskap og fomuesfovaltnng e gjenstand fo betyggende kontoll, mens 3-4 og 3-5 stlle kav tl selskapets egenkaptal og tl styets handleplkt desom egenkaptalen bl fo lav. Budd på dsse plktene kan utløse styeansva. Ved favalg av evso vl det mulgens stlles noe stengee kav tl styets aktsomhet. Selskapet bø vudee å "foske seg" mot å gjøe fel som senee vl kunne koste dyt, f.eks. at man unngå lovstdge ovefønge ette aksjeloven kapttel 3. Aktøe som ha fobndelse med selskapet ha behov fo å væe tygg på at oppgtte egnskapsdata e koekte. Dette gjelde sælg långvee, leveandøe, kunde, ansatte og eee. I fobndelse med et låneopptak kan det tenkes at banken vl keve at selskapet e evdet. Dette gjelde sælg desom det kke kan stlles skkehet fom av kausjon e.l. Leveandøe som skal g kedtt elle lån kan keve at det låntakende selskap e evdet. Revso ha jevnlg kontakt med selskapet og ha tlgang tl nfomasjon og kontaktpesone, tllt hos selskapet osv. De ulke oppgavene evso utføe tllegg tl evsjonen (f.eks. bekeftelse på selvangvelsespape, sæattestasjone mv.) kan demed utføes med en vss kostnadseffektvtet. Desom evso kke lenge evdee selskapets egnskap, må dsse oppgavene gjøes av noen med mnde kjennskap tl selskapet. Mange ntenasjonale aktøe vl keve at selskapet ha evdete egnskape. Datteselskape kan velge bot evsjon på lnje med ande aksjeselskape. I slke tlfelle må det lkevel vudees om det bø gjennomføes evsjon av dsse datteselskapene, sden evso må uttale seg om konsenet hvo dsse datteselskapene nngå. Utbytte elle konsenbdag vl lettee kunne vedtas på fosvalg gunnlag nå selskapet ha evdete egnskape. Tlsvaende ved lån fa selskapet tl aksjeeee mv. elle ved konsenntene tansaksjone. Utbetalng av utbytte som det senee vse seg at et koekt egnskap kke vlle gtt gunnlag fo, kan medføe ansva fo styemedlemme og tlbakebetalngsplkt. Statstsk sentalbyå 19

22 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Notate 72/2012 Baset på ovenstående, foeslås følgende nstumentvaable: A. Selskape som tlfedsstlle støelseskteene fo botvalg men kke ande fomelle kav: 1. Kaptaløknnge og kaptalnedsettelse (klde: Aksjonæegsteet og Nængsoppgave 2) 2. Tansaksjone med næstående (klde: Selvangvelsen, s. 1) 3. Søknad om SkatteFUNN-mdle (Klde: SkatteFUNN databasen) 4. Bansjetlhøghet? (Kun desom det e entydg kav tl evsjon vsse bansje ette NACE-kode) B. Selskape som tlfedsstlle alle fomelle ktee fo favalg men som ev. velge å avstå: 5. Ha mnotetseee (Klde: Aksjonæegsteet, koplet mot nntektsegsteet fo å kontollee fo famletlhøghet) 6. Ha gjeld tl kedttnsttusjone og leveandøgjeld (Klde: Nængsoppgave 2. Fo ået 2010 e det post 2220 og 2380, samt 2400 og 2900) 7. Ha oblgasjonsgjeld (Klde: Nængsoppgave 2, post 2210, 2320) 8. Det e også ønskelg å vte om selskapet benytte autoset egnskapsføe, som kan væe et substtutt fo evso. 20 Statstsk sentalbyå

23 Notate 72/2012 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Refeanse Blundell, R. and M. Costa Das (2000): Evaluaton Methods fo Non-Expemental Data. Fscal Studes, 21, Cappelen, Å., A. Rakneud and M. Rybalka (2012): The effects of R&D tax cedts on patentng and nnovatons. Reseach Polcy, 41, Dagsvk, J.K., T. Hægeland and A. Rakneud (2011): Estmatng the Retuns to Schoolng: A Lkelhood Appoach Based on Nomal Mxtues. Jounal of Appled Econometcs, 26, Ede, E., H. Goldsten, P.G. Lassen and J. Olsen (2009): Revelaton of Tax Evason by Random Audts. Pat 1. Repot 1/2009, Ragna Fsch Cente fo Economc Reseach Ede, E., H. Goldsten, P.G. Lassen and J. Olsen (2010): Revelaton of Tax Evason by Random Audts. Pat 2. Repot 1/2010, Ragna Fsch Cente fo Economc Reseach NOU 2008:12. Revsjonsplkten fo små foetak (Fnansdepatementet). Statstsk sentalbyå 21

24 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Notate 72/2012 Fguegste 1. Kontollhyppghet ette næng: Foetak med mnst 1 evsomeknad Kontollhyppghet ette næng: Foetak med 0 evsomeknade...12 Tabellegste 1. Andel av alle kontollete foetak fodelt på stata (): P( kontoll ). Populasjonsandelen tl statum, P(), e oppgtt paentes. Hele landet Kontollsannsynlghet (elatv kontollhyppghet) nnenfo hvet statum: P(kontoll ). Hele landet Foeslått utvalgsplan: Regonsvs fodelng (andel) av kontollete foetak hvet statum: P ( kontoll ) ( = egon, = statum ) Faktsk fodelng av kontolle på to stata. Skatteetatens utvelgelse av egnskap Skatt Vest: Andelen foetak hele populasjonen ( foetak) som faktsk valgte bot evso Fodelt på to stata Statstsk sentalbyå

25

26 Avsende: Statstsk sentalbyå Postadesse: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Besøksadesse: Kongens gate 6, Oslo Oteveen 23, Kongsvnge E-post: Intenett: Telefon: ISBN (tykt) ISBN (elektonsk) ISSN B Retuadesse: Statstsk sentalbyå NO-2225 Kongsvnge Statstsk sentalbyå 72/2012 Botfall av evsoplkt fo mnde aksjeselskape Desgn: S Boqust