Saksbehandler: Tjenesteleder Areal og samfunn, Gunn Elin Rudi INNSPILL TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR LUNNER KOMMUNE

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 15/2011 Lnr.: 17850/15 Ark.: 141 &37 Saksbehandler: Tjenesteleder Areal og samfunn, Gunn Elin Rudi INNSPILL TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR LUNNER KOMMUNE Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens kap. 10 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Oppvekstkomiteen gir følgende innspill om utfordringer og muligheter: Oppvekstkomiteen gir følgende innspill til 3 sentrale tema i perioden: Oppvekstkomiteen gir følgende innspill på planbehov i perioden: Oppvekstkomiteen har følgende synspunkter på oppfølging av regional plans tiltak om felles avsnitt i kommunal planstrategi om føringer for felles overordnet planlegging; ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja Side 1 av 11

2 ... Sett inn saksopplysninger under denne linja Det skal utarbeides ny kommunal planstrategi for perioden Planstrategien skal ha i seg hvilke utfordringer vi står overfor. Ut i fra dette skal kommunens planbehov i perioden fastsettes. Eksisterende utredninger og dokumenter legges til grunn for arbeidet, f.eks. utredninger fra kommunereformarbeidet, gjeldende planstrategi og andre myndigheters forventninger. Denne saken til Oppvekstkomiteen er ledd i at alle komiteene jobber med å synliggjøre utfordringsbilder og planbehov innenfor sitt ansvarsområde. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken og gjeldende planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode og senest ett år etter konstituering utarbeide og vedta kommunal planstrategi. Plan- og bygningsloven (PBL) Kapittel 10 Kommunal planstrategi lyder: 10-1.Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Det vises til vedlagte dokument «Kommunal planstrategi for Lunner kommune ». Gjeldende planstrategi er et godt utgangspunkt for å utarbeide planstrategi for kommende 4-årsperiode. Gjeldende planstrategi inneholder følgende kapitler: 1. Innledning Må gjennomgås og oppdatering må vurderes 2. Sentrale tema Med utgangspunkt i kommunens utfordringer og muligheter (beskrives i kapittel 3), skal det her prioriteres hva en skal sette mest fokus på i 4-årsperioden. Dette skal påvirke prioriteringer både politisk og administrativt. De temaene som har hatt et særlig fokus i forrige valgperiode er; Befolkningsutvikling, Folkehelse og Næringsutvikling. 3. Planutfordringer Med utgangpunkt i gjeldende planstrategi må det vurderes om noe nå er uaktuelt, om nye ting er kommet til. Det kan gjelde inn under de overskrifter vi har hatt, Side 2 av 11

3 men også temaer kan endres. Det er viktig å ta hensyn til føringer og utredninger som har kommet til. Her kan nevnes følgende: - Utredninger i kommunereformen - Andre utredninger/prosjekter - Nasjonale forventninger for regional og kommunal planlegging - Forventninger til kommunal planlegging i Oppland - Fylkesmannens kommunebilde for Lunner - Risiko og sårbarhetsanalyse for Hadeland De utfordringsområdene som er beskrevet i gjeldende planstrategi er; Boligpolitikk/befolkningsutvikling, Tettstedsutvikling, Klima og energi, Folkehelse, Naturressurser, Samfunnssikkerhet og beredskap, Landbruk, Annen næring, Kommuneorganisasjon, Kultur, Oppvekst, Omsorg og Teknisk. 4. Planbehov Her beskriver en hvilke planer og/eller utredninger en vil ha for å møte de viktigste utfordringene en ser framover. Følgende planstruktur ble vedtatt for perioden : Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. Samfunnsutvikling Kommuneorganisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Årsmelding Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 5. Prioritering av planoppgaver Det er viktig at en fastlegger hvilke planoppgaver en skal gjennomføre i perioden. Dette skaper forutsigbarhet og en får bedre oversikt over de ressurser en beslaglegger både administrativt og i forhold politiske prosesser og beslutninger. 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år 1.2 Andre kilder for ny kommunal planstrategi Med utgangspunkt i gjeldende planstrategi vil en i det videre «bringe til torgs» elementer fra kildene som er nevnt under punkt 3, som er relevante for den enkelte komité. Side 3 av 11

4 1.2.1 Forventninger til kommunal planlegging i Oppland Fylkesmannen i Oppland har oversendt sine forventninger til kommunens planstrategiarbeid og overordnet planlegging (oktober 2015). Det forventes at kommunene prioriterer arbeidet og at kommunebilde 2015 gir innspill til arbeidet sammen med fylkeskommunens igangsatte prosess for regional planstrategi. Fylkesmannen presiserer at arbeidet ikke må gjøres mer omfattende enn nødvendig og at det skal bygge på eksisterende utredninger, herunder utredninger gjort i forbindelse med kommunereformarbeidet. Fylkesmannen understreker behovet for jevnlig revisjon av kommuneplanen og at dette begrenses til de deler av planen det er behov for å endre. Her viser Fylkesmannen til den muligheten revisjon av samfunnsdelen gir for å se samlet på kommunens virksomhet, justere langsiktige mål og strategier og herunder ha en arealstrategi som sikrer målrettet revisjon av kommuneplanens arealdel Fylkesmannens kommunebilde for Lunner 2015 Kommunebildet inneholder informasjon og forventninger til planstrategiarbeidet, herunder at nasjonale forventninger skal ligge til grunn og at planprosessene skal være effektive. Konkret i kommunebilde for Lunner 2015 nevner Fylkesmannen betydningen av å få på plass oversiktsdokument for folkehelsen i kommunen. Denne skal ligge som grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven. Det arbeides nå helt konkret, i samarbeid med Gran, med å få på plass 1. generasjons folkehelseoversikt for Lunner innen utgangen av Læringsutbytte: Lunner kan vise til gode resultater på nasjonale prøver i lesing siste år. Kommunen har hatt et bevisst fokus på leseopplæring, noe som synes å ha gitt resultater. Det er satt inn tiltak for å bedre resultatene i regning. Eksamenskarakterene for 10. trinn har vært relativt stabile over tid, og ligger rundt gjennomsnittet i Oppland. Fylkesmannen ser det som positivt det er iverksatt et samarbeid om overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet, som tar utgangspunkt i resultatanalyser fra skolene. Lærernes kompetanse: Kravet til at lærere skal ha relevant utdannelse i de fagene de underviser i er forsterket. Kompetansekravene som tidligere gjaldt ved tilsetting av lærere, blir nå utvidet til å gjelde alle lærere. I løpet av de neste ti årene må norsk- og matematikklærere på barnetrinnet ha minst 30 studiepoeng fordypning i faget for å undervise. På ungdomstrinnet er kravet 60 studiepoeng fordypning i faget for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk. Lunner har redusert andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning betraktelig de senere årene, men på ungdomstrinnet er det fremdeles en relativt stor andel lærere som ikke har godkjent utdanning til underviser i sine fag på det trinnet de underviser. Det er avgjørende at kommunen kartlegger sitt framtidige kompetansebehov og setter i verk nødvendige og tilstrekkelige kompetanseutviklingstiltak. Læringsmiljø: Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at Lunner har noen utfordringer knyttet til læringsmiljø. Utviklingen fra skoleåret 13/14 til 14/15 har vært positiv på de aller fleste læringsmiljøindikatorer i undersøkelsen, spesielt for 7. trinn. Andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden har imidlertid økt betraktelig. Det er viktig at det jobbes bevisst for å Side 4 av 11

5 utvikle en skolekultur med nulltoleranse for mobbing. Både skoleledelse og klasseledelse er avgjørende for å skape et trygt skolemiljø. Barnehage Vi vet fra forskning som er gjort at kvaliteten på barnehagene i Oppland varierer. Vi vet også at kompetansen til de ansatte i barnehagen er avgjørende for kvaliteten i tilbudet. Lunner har hatt relativt mange dispensasjoner fra utdanningskravet, både når det gjelder styrere og pedagogiske ledere i barnehagen. Her har det imidlertid vært en positiv utvikling de siste årene. Barnehagene i Lunner har en langt lavere andel assistenter uten fagbrev nå enn tidligere Utredninger fra kommunereformarbeidet Kommunestyret behandlet (sak 115/15) sak om kommunereform og fattet følgende vedtak: Med utgangspunkt i arbeidet som er gjennomført for å avklare muligheten for å etablere en ny kommune på Hadeland, vedtar kommunestyret følgende: 1. Lunner kommune fortsetter som egen kommune 2. Fylkesmannen underrettes om vedtaket 3. Utredningsarbeid som er gjennomført kan brukes i framtidig utviklingsarbeid for å møte de utfordringer det gjennom utredningene er pekt på. Med bakgrunn i vedtakets pkt. 3 er oppsummeringskapitlene i de fire delutredningene i kommunereformarbeidet Gran-Lunner gjengitt nedenfor. Utredningene ligger ved saken i sin helhet. Utredning Demografi og økonomi (oppsummering i utredning) Demografi: Det er ikke vesentlige forskjeller på befolkningssammensetningen eller befolkningsutviklingen i de to kommunene. Gran og Lunner vil begge får utfordringer med sterk vekst i de eldste årskullene fram mot Dette vil gjelde uavhengig av en kommunesammenslåing. Økonomi: Kommunene er relativt like hva gjelder skatteinntekter. Begge kommunene har lavere inntekter enn landsgjennomsnittet til å løse oppgavene som er pålagt kommunene. Kommunene har også dårligere netto driftsresultat enn sentrale anbefalinger tilsier, og begge kommunene har hatt en negativ utvikling i resultatet i perioden sett under ett. Gran og Lunner har derfor den samme utfordringen knyttet til å gi gode tjenester innenfor tilgjengelige ressurser. Det er forskjeller mellom kommunene når det gjelder gjeld og egenkapital; Gran er mer solid enn Lunner per utgangen av Det er også forskjeller når det gjelder eiendomsskatt; Gran har en lavere eiendomsskattesats enn Lunner. Omfanget av interkommunale samarbeid mellom Gran og Lunner er i dag stort i forhold til hva som er vanlig i dagens kommunenorge. Regjeringen har varslet omlegging av kommunens inntektssystem fra Dette medfører usikkerhet i forhold til beregning av kommunens framtidige inntekter. Gitt dagens inntektssystem og befolkning har en ved bruk av beregninger fra Ny kommune kommet fram til at de årlige rammeoverføringene til en ny, sammenslått kommune vil være ca. 2 mill. kroner høyere enn i dag. Side 5 av 11

6 En vil også kunne påregne innsparingspotensiala på administrasjonskostnader. En ny kommune vil bli plassert i KOSTRA-gruppe 13. Dersom dagens gjennomsnittlige utgiftsnivå for kommuner i denne gruppen legges til grunn vil innsparingspotensialet være ca. 6 mill kr per år. Ved en kommunesammenslåing vil det bli gitt et engangstilskudd på til sammen 45 mill. kroner og inndelingstilskudd over en periode på 20 år for å kompensere bortfall av basistilskuddet. Inndelingstilskuddet vil bli gradvis nedtrappet de siste 5 årene. Det understrekes at økonomien i en eventuelt sammenslått kommune vil være politisk styrt og avhenge av politiske prioriteringer, på samme måte som den er det i de to kommunene i dag. Utredning Demokrati (oppsummering i utredning) Utredningen tjener flere formål. Den skal inngå i grunnlaget for å si ja eller nei om Gran og Lunner sammen skal etablere en ny kommune. Dersom svaret på dette blir ja, skal utredningen være et grunnlag som kan brukes i det videre arbeidet. Kartlegging av organisering, politisk aktivitet, partienes arbeid og valgdeltakelse er redegjort for i rapporten og kommenteres ikke ytterligere her. Gran kommune og Lunner kommune er i dag det som betegnes som «mellomstore kommuner». Dersom vi går sammen og etablerer en felles kommune, vil vi bli en «stor kommune» (Kommuner med flere enn innbyggere). Som denne utredningen viser definerer ikke kommunestørrelse i seg selv om lokaldemokratiet oppleves som godt eller dårlig. Det er mulig å få til et godt lokaldemokrati uavhengig av kommunestørrelse. Hvordan lokaldemokratiet organiseres og utøves kan derimot ha en avgjørende effekt. Kommunestyrene i de to kommunene har til sammen 52 kommunestyrerepresentanter og 16 formannskapsmedlemmer. En sammenslått kommune skal etter loven ha minst 27 medlemmer i kommunestyret. Som utredningen viser er det ikke sammenheng mellom antall innbyggere per kommunestyrerepresentant og hvor godt lokaldemokratiet oppleves. Det anbefales derfor at det brukes mer ressurser på organisering, tilrettelegging og gjennomføring av gode lokalpolitiske arenaer for involvering av innbyggere, da det kan gi større gevinster for lokaldemokratiet og ivaretakelse av ombudsrollen og innbyggerinvolvering, enn det økt antall kommunestyrerepresentanter i seg selv vil kunne gi. Det er usikkert om etablering av en ny og større kommune vil gi mer slagkraft ovenfor regionale og statlige myndigheter. Hvilke oppgaver staten overfører til kommunene vil kunne ha betydning for om en ny kommune vil styrke lokaldemokratiet. Når det gjelder interkommunalt samarbeid vil en mulig ny kommune selv kunne håndtere flere oppgaver som i dag utføres som interkommunale samarbeid. I en sammenslått kommune blir dagens interkommunale samarbeid mellom Lunner og Gran kommunale tjenester. Det vil gi en mer helhetlig og lokalpolitisk styring av disse. De folkevalgte i store kommuner er mer fornøyde med rollen enn det folkevalgte i mellomstore kommuner er, noe som kan ha en positiv effekt på rekrutteringen. En mulig ny kommune må ha som mål å gi bedre rammevilkår og betingelser for utøvelsen av den politiske virksomheten. Side 6 av 11

7 Utredning Samfunnsutvikling (oppsummering i utredning) Lunner og Gran kommune utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde med korte geografiske avstander, stor innbyrdes pendling, lik struktur på boligmassen og et felles utfordringsbilde, samtidig som innbyggerne hovedsakelig har en felles historie og identitet. Dette taler for at Gran og Lunner bør bli en ny kommune. I utredningen er det fokusert på viktigheten av å lokalisere framtidig næringsetablering og boligbygging på rett plass i kommunene. En ny og større kommune bør ha bedre muligheter for å drive en god ressursforvaltning enn to separate, mindre kommuner. Dette handler både om å utvikle attraktive tettsteder med integrerte bolig- og forretningsområder og ikke minst å forvalte jord-, natur- og friluftsverdiene. For å kunne bli en sterkere og mer slagkraftig utviklingsaktør enn i dag, må kommunen ha en størrelse og et arbeidsfellesskap som gjør at den tiltrekker seg kompetente medarbeidere, tilføres oppgaver som gjør at man kan være en reell utviklingsaktør innenfor egne grenser, ha et framoverlent politisk lederskap og helst tilhøre en utviklingsorienter region bestående av kommuner som står overfor de samme utfordringer. En ny kommune på ca innbyggere har forutsetninger for å bli en mer slagkraftig aktør enn dagens to kommuner. Arbeidsgruppa mener det er flest tunge argumenter som taler for en regiontilknytning sørover. Disse er bl.a. knyttet til overordnet regional planlegging og realisering av samferdselsprosjekter med stor betydning for kommunene våre. Her vil vi også, i større grad enn ved å vende oss nordover, finne kommuner med samme utfordringer, drivkrefter og muligheter som en ny kommune på Hadeland. Vi mener imidlertid at det vil være klokt å utsette endelig avgjørelse i spørsmålet om regiontilhørighet til etter at Stortinget har behandlet melding om oppgavefordeling mellom stat og kommune (kommer våren 2015). Det finnes gode eksempler i Gran på å imøtekomme lokale engasjement (Forum Bjoneroa, Fokus Vestre Gran, Landsbyen Brandbu 2020). Dersom man framover ønsker å stimulere til denne type engasjement, kan dette innarbeides i en intensjonsavtale for en ny kommune. Behovet for grensejusteringer er diskutert i styringsgruppa og tatt spesielt opp på folkemøte i Bjoneroa. Det framstår som vanskelig å ta stilling til dette spørsmålet når det ikke er klart hvilke kommunealternativer som finnes for de som bor i de aktuelle grenseområdene (Bjoneroa/Østre Jevnaker/Lunner sør). Vi mener imidlertid at grensejusteringer må vurderes dersom kommunestyrene i Gran og Lunner fatter vedtak om å opprette en ny kommune. At en slik prosess iverksettes bør innarbeides i et ev. vedtak. Utredning Tjenesteyting og myndighetsutøvelse (oppsummering i utredning) Et sentralt spørsmål i forbindelse med utredningen av en ny kommune er hvordan tjenestetilbudet vil bli for de som bor i kommunen. Vil det bli vesentlige endringer? Hvordan kan innbyggerne sikres at tjenesteytingen utvikles? Dette er noen av de sentrale spørsmålene vi har forsøkt å belyse. Generelt mener arbeidsgruppa at det er grunn til å tro at Gran og Lunner som egne kommuner fortsatt vil ha et godt tjenestetilbud fremover. Etablering av en ny kommune vurderes ikke som mest kritisk i forhold til tjenesteutviklingen. Kommunene er sårbare i forhold til utviklingen av rammevilkår generelt, spesielt økonomiske og eventuelle andre endringer fra statlig hold som påvirker kommunenes tjenester og rolle i stort. Utover dette er næring- og befolkningsutviklingen de faktorene som i størst grad er avgjørende for hvordan tjenesteytingen utvikler seg. I dette perspektivet er det arbeidsgruppas vurdering at etablering av ny kommune er den beste løsningen for å sikre fremtidsrettet tjenesteyting med tilstrekkelig kapasitet og Side 7 av 11

8 nødvendig kompetanse. En ny kommune må videreutvikle dagens tjenesteyting, samtidig som vi skal være parat til å ta flere og mer spesialiserte oppgaver. Dette stiller krav til innovative løsninger og kontinuerlig jakt på bedre praksis for å møte fremtidens utfordringer. For de fleste tjenesteområdene er det ikke grunn til å forvente økonomiske innsparinger, men driftsmessige gevinster med mulighet for økt kapasitet og kvalitet. Med andre ord vil tjenestene kunne styrkes på en mer kostnadseffektiv måte enn det den enkelte kommune vil ha anledning til på egen hånd. Tjenestene skal ytes også i fremtiden, eventuelle effektivisering vil kunne ligge i rasjonalisering og samlokalisering av driften. Det vil kunne bety en vridning av ressursbruk mellom sektorer og/eller tjenesteutjevning. Først og fremst vil dette i en tidlig fase gjelde vridning av ressursbruk fra administrasjon til styrking av tjenestene. Med varslede innstramminger og forventninger om effektivisering av offentlig sektor må en ny kommune satse på tjenesteinnovasjon for å møte disse utfordringene. Det vil i fremtiden ikke være tilstrekkelig å organisere og spare seg ut av økonomiske utfordringer. Det er i dag ikke vesentlige rekrutteringsutfordringer innenfor noen av tjenesteområdene i kommunene. Generelt kan vi likevel forvente at det vil være lettere å rekruttere kompetent personell til større fagmiljø. Slik sett kan en forvente en viss positiv konsekvens ved etablering av en ny kommune. Samtidig er det slik at kommunene allerede i dag merker kamp om kompetent arbeidskraft innen noen områder, for eksempel ingeniører og sykepleiere. Det er all grunn til å tro at fremtidens arbeidsmarked vil være krevende gitt nærheten til Oslo, Ringerike og Gjøvik, og ikke minst den demografiske utviklingen med stadig lavere andel av befolkningen i yrkesaktiv alder. Ny kommune må derfor satse på å videreutvikle seg som en attraktiv arbeidsgiver gjennom satsning på kompetansemiljøer og utviklingsmuligheter. Vil en ny kommune bety sentralisering? Tjenestene vil i all hovedsak videreføres og ytes i utgangspunktet etter samme struktur i en ny kommune, som de gjør i dag. Gevinster og endringer vil være spesielt tydelig på små fagområder, administrative funksjoner og der hvor det er grunn til å etablere større enheter, gjennom samlokalisering, for å lykkes med fremtidens utfordringer. Etablering av ny kommune er i en slik sammenheng viktig for å lykkes i etablering av robuste fagmiljøer, spesialiserte behov, nye oppgaver og økonomi. Overordnede vurderinger i grensesnittet mellom tjenesteyting og ny kommune: Enkelte deler av tjenestetilbudet vil få styrket fagmiljøer (bredde/spesialisering). Dette gjelder spesielt smale og vanskelige saksområder, som barnevern, planarbeid og PPT Styrkede fagmiljøer, med muligheter for økt kompetanse, vil gi større trygghet, smidighet og fleksibilitet i tjenesteytingen og øke kvaliteten i tjenestene Det vil bli positiv profesjonell distanse mellom innbyggerne og saksbehandler, noe som vil redusere eventuelle habilitetsutfordringer Det vil bli enklere å sikre rettigheter for innbyggerne ved myndighetsutøvelse, hvor det er krav til kapasitet, kompetanse og avstand mellom klager og saksbehandler Ny kommune vil også kunne gi kapasitet til ulike ombudsroller Ved samlokalisering av tjenester i ny kommune vil det være en mulig negativ konsekvens at tilgjengeligheten vil kunne oppleves som dårligere Tilsvarende vil avstanden mellom kommuneledelsen og innbyggerne kunne oppleves som større i en ny kommune Andre utredninger/prosjekter Kommunedelplanen Oppvekst beskriver både målbilde og tiltak for å realisere disse. Med bakgrunn i målbilde er det utarbeidet faglige tiltaksplaner eksempelvis: Side 8 av 11

9 Plan for leseopplæring i Lunner kommune IKT-plan for skolene i Lunner under revisjon Kvalitetsplan i barnehage Effektivitetsnettverk for Integrering Er det behov for andre? Nasjonale forventninger for regional og kommunal planlegging Nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt i kongelig resolusjon Regjeringen har forventninger til kommunene på følgende områder: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Regional plan for Hadeland Regional plan for Hadeland ble vedtatt av fylkestinget i februar Fokusområdene i regional plan er; Bo-perspektivet Tettstedsutvikling Kompetanse Næringsutvikling arbeidsplasser Kommunikasjon og transport Arealbruk (inkludert egne retningslinjer for arealbruk) Innen arealbrukstemaet er målet «En samordnet arealdisponering som muliggjør planlagt vekst innenfor en bærekraftig ramme. Dette vil regionen oppnå ved å: Det utarbeides felles avsnitt i kommunens planstrategi som gir tilstrekkelige føringer for videre felles overordnet planlegging slik at arbeidet med kommuneplanenes arealdel koordineres og samkjøres. Regionens arealbehov avstemmes på tvers av kommunegrensene. Målsettingen er et mer konsentrert utbyggingsmønster og rett virksomhet på rett plass. Planens retningslinjer for arealbruk skal følges opp av kommunene. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for Hadeland Gjeldende ROS-analyse er fra 2012 og er utarbeidet for de tre Hadelandskommunene. ROS-analysen har tatt for seg 32 ulike hendelser. Disse hendelsene er plassert i diagrammer ut fra den sannsynlighet og de konsekvenser hendelsen antas å få for mennesker (liv og helse), økonomi, miljø og drift (kommunens tjenesteproduksjon). De hendelsene som har høyest risiko (kombinasjon av høy sannsynlighet og store konsekvenser) er de som kommer i de feltene som er farget. I kap. 11 er det ført opp en rekke tiltak. Disse skal enten redusere sannsynligheten for at den uønskede hendelsen skal skje eller redusere konsekvensene av den uønskede hendelsen dersom den likevel skjer. ROS-analysen skal være et grunnlagsdokument for kommunes drift og planlegging, og denne må revideres i Folkehelseoversikt Kommunen skal etter Folkehelseloven 5 ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Plikten til å ha oversikt er videre forankret i smittevernloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre trådte Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kraft 1. juli 2012 (folkehelseforskriften). Side 9 av 11

10 Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse I henhold til folkehelseforskriften skal oversikten gi opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert adferd og f) helsetilstand Lunner kommune har ikke utarbeidet en slik folkehelseoversikt, og fikk ved tilsyn i 2014 avvik på dette området. Det arbeides nå med folkehelseoversikten, og målet er at denne skal være utarbeidet innen utgangen av året. 2. Arbeid i Oppvekstkomiteen Med utgangspunkt i saksutredning og vedlagte dokumenter må Oppvekstkomiteen drøfte følgende: Er utfordringer og muligheter innenfor komiteens ansvarsfelt endret siden 2012? Hva bør være de 3 viktigste temaene som kommunen skal ha fokus på i perioden ? Hvilke planbehov skaper dette? Avklare prosess med felles avsnitt i kommunal planstrategi om føringer for felles overordnet planlegging, jfr. målsetting i regional plan for Hadeland 3. Videre arbeid med kommunal planstrategi Innspillene skal nedfelles i saken. Tilsvarende saker behandles i de øvrige komiteene. Oppvekstkomiteen er koordinerende organ i prosessen, skal styre prosessen og ha ansvaret for utarbeidelse av samlet ny kommunal planstrategi for Lunner. Kommunestyret offentliggjør forslaget i 30 dager. Det skal innhentes synspunkter fra statlige og regionale myndigheter og nabokommuner. Sluttbehandling hvor Oppvekstkomiteen innstiller overfor kommunestyret. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunal planstrategi for Lunner kommune Øvrige dokument: Boligpolitisk handlingsplan Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Nasjonale forventninger for regional og kommunal planlegging Forventninger til kommunal planlegging i Oppland Fylkesmannens kommunebilde for Lunner 2015 Regional plan for Hadeland Kommunereform, Utredning Samfunnsutvikling Kommunereform, Utredning Demokrati Side 10 av 11

11 Kommunereform, Utredning Demografi og økonomi Kommunereform, Utredning Tjenesteyting og myndighetsutøvelse Risiko og sårbarhetsanalyse for Hadeland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær... Sett inn saksopplysninger over denne linja Side 11 av 11