KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING , UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 12/ Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING , UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Hjemmel: Plan- og bygninsloven Rådmannens innstilling: Kommunedelplan Samfunnsutvikling legges ut til offentlig ettersyn i perioden

2 Årsmelding Saksutredning: BAKGRUNN Kommunestyret vedtok sak 105/12 Kommunal planstrategi I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. Samfunnsutvikling Kommuneorganisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene

3 kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt. Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel og den Kommunale planstrategi som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4.

4 Framdriftsplan For kommunedelplan Samfunnsutvikling er følgende framdriftsplan utarbeidet: KOMMUNE- DELPLAN KAP 5, PLAN- UTFORDRING ER Kap 2, mål og strategiske valg Kap. 3, tiltak Hele planen ARENA Arbeidsmøter (ger, oled, gudbrand, tma, ang, Kari D) PUF Mal for saksframlegg klart 19 JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES Skrivefrist 3 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 6 Formannskapet 16 Lederkonferanse 15 Arbeidsmøter (ger, oled, gudbrand, tma, ang, Kari D.) 21 PUF 22 Mal for saksframlegg klart 14 Skrivefrist 24 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 27 Formannskapet 6 Arbeidsmøter (ger, oled, gudbrand, tma, ang, Kari D) 13 PUF Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 2 Formannskapet 12 Lederkonferanse 21 Formannskapet 26 Kommunestyret 26 Offentlig ettersyn 27 7 Formannskapet 28 Kommunestyret 12

5 Fakta Formannskapet har hatt Kommunedelplan Samfunnsutvikling til behandling i tråd med framdriftsplanen. Det er gitt innspill i disse møtene som er innarbeidet i rådmannens innstilling til planforslag. Målsettinger under tema landbruk er bearbeidet slik at alle tre Hadelandskommunene har tilsvarende målsettinger. Dette som følge av innspill på IS-møte (IS = interkommunalt samarbeid) våren Tiltaksplan investering: Innkjøp av klimavennlige biler til tjenestekjøring er vedtatt i Handlingsprogram og er således ikke vurdert. Av nye tiltak er det foreslått kr 900 til etablering av parkeringsplasser. Dette i tråd med strategier om å øke tilgjengeligheten til utmark og badeplasser. Beløpet er satt i forhold til en antakelse om hva kommunen kan bruke på formålet. Kommunens rolle i forhold til å ha klargjorte næringsarealer i kommunen oppleves uavklart. Tiltaket er satt opp uten beløp, slik at det politisk kan tas stilling til om dette skal inngå i kommuneplanen. Det er imidlertid viktig at den politiske viljen er synlig i den planen som legges ut til offentlig ettersyn. Pendlerparkering Grua sør og Harestua er satt opp som et P1-vedtak. Dette for at tiltaket kan utredes og konkretiseres. Dette som et tiltak hvor en legger til rette for bruk av kollektiv transport. Tiltaksplan drift: Nye tiltak her er knyttet til stedsutvikling på Harestua og på Roa, jfr. strategier i planens kap. 2. Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca 8,5 mill. kr i økte frie inntekter i forhold til i I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med 4 mill. kr basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med 3,7 mill. kr mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden 1,5 mill. kr.

6 Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2013 som i 2014 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R, F og V-tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av 7 mill. kr. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene, jfr. arbeidet med Kommune 1.1. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca 113 mill. kr i den neste 4-årsperioden (14 mill. kr i 2014, og deretter mill. kr per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca kr ,- pr 1 mill. kr i øket lånenivå. Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4- årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet.

7 Konklusjon Formannskapet skal innstille overfor kommunestyret som skal legge forslag til Kommunedelplan Samfunnsutvikling ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endringer vedtatt av formannskapet og/eller kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunedelplan Samfunnsutvikling legges ut til offentlig ettersyn i perioden , med følgende endringer: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan Samfunnsutvikling , rådmannens innstilling Samletabell drift (deles ut i møtet) Samletabell investering (deles ut i møtet) Oppstilling over videreført budsjett fra 2013 til 2014 (deles ut i møtet) Hva forteller tall og statistikk 2013 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær