SAKSFREMLEGG. Budsjett inntektsrammer og aktivitet

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Sak 42/12 Budsjett inntektsrammer og aktivitet Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak: 12/ Arkiv: 123 Innstilling 1. Styret for St. Olavs Hospital vedtar administrerende direktørs forslag til driftsbudsjett for Styret for St. Olavs Hospital ber administrerende direktør arbeide videre med investeringsbudsjett for Endelig investeringsbudsjett bes framlagt når rammer fra Helse Midt-Norge er vedtatt. 3. Styret for St. Olavs Hospital gir administrerende direktør fullmakt til å gjennomføre mindre endringer i budsjettet

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: Ingen BAKGRUNN Administrerende direktør legger med dette frem forslag til budsjett for St. Olavs Hospital for Budsjettet bygger på følgende forutsetninger: Langtidsbudsjett og Hovedprogram for forbedring Styringsdokumenter og foretaksprotokoller Vedtatte inntekts- og aktivitetsrammer for 2013, behandlet i styret for Helse Midt- Norge 8. november 2012, sak 79/12 Tidligere behandlinger i styret for St. Olavs Hospital og i sykehusets hovedledelse 2. FAKTISKE OPPLYSNINGER 2.1 Inntektsrammer for St. Olavs Hospital 2013 Styret i Helse Midt-Norge (HMN) vedtok på sitt møte en basisramme for St. Olavs Hospital på 5,366 milliarder i Rammen er fordelt på basisramme og særfinansiering. I oversikten under er vedtatt ramme for 2013 samstilt med tilsvarende ramme for 2012: Alle tall i 1000 kr Basisramme Særfinansiering Sum Vedtatt basisramme 2012 i 2013 priser* Vedtatt basisramme Endring (39 436) *Jfr styringsdokument 2012, fratrukket ambulanse med 141,3 mill Endring i basisrammen er samlet på 265 mill, og skal i hovedsak dekke merkostnad pensjon (167 mill) og økt resultatkrav (76,5 mill). Tilskudd til simulatorsentrene og relasjonstraumer er tatt ut av særfinansieringen og flyttet til annen inntektspost. Reell økning i basisrammen er således på 32 mill. 2.2 Resultatkrav HMN har vedtatt et resultatkrav på 113 mill for St. Olav i Dette er en økning på 76,5 mill fra 2012 og er finansiert ved økt ramme fra Helse Midt- Norge. Bakgrunnen for økning i resultatkrav er at midler som i budsjett 2012 og tidligere år ble holdt tilbake i HMN, nå er fordelt ut til HF`ene med krav om tilsvarende forbedring i resultat. Innenfor resultatkravet skal St. Olav kunne fremskaffe likviditet til nedbetaling kassekreditt, investeringer i medisinsk teknisk utstyr, bygningsmessige investeringer og egenkapitalinnskudd i KLP, for til sammen 122 mill kr. Dersom St. Olav ønsker å foreta investeringer ut over dette nivå, vil man måtte ha et budsjett med resultat høyere enn resultatkrav fra eier eller fremskaffe likviditet på annen måte. Det henvises her til punkt 7 nedenfor, hvor det fremgår at 10 mill kr er omklassifisert fra vedlikeholdskostnad til investering. Dette medfører at budsjettert resultat øker tilsvarende og samlet blir 122,9 mill kr.

3 2.3 Aktivitetsbudsjett Helse Midt-Norge har bestilt følgende aktivitet ved St. Olavs Hospital i 2013: Somatikk Budsjett 2012* Budsjett 2013 Endring 12/13 Endring i % Fra Møre og Romsdal HF-område Fra St. Olav Hospital HF-område Fra Nord-Trøndelag HF-område Innfasing 2013, finansieringsmodell (1 302) A. Sum fra egen helseregion ,4 % B. Fra områder utenom egen helseregion (47) Antall DRG-poeng produsert St.Olav (A+B) ,2 % C. Antall DRG-poeng kjøp fra andre regioner ,9 % Sum "Sørge for" (A+C) ,3 % * inkl handlingsrom fristbrudd med 570 pasienter, budsjettert på Helse Midt i 2012 Aktivitetsrammen 2013 målt i DRG-poeng er 4,3 % høyere enn i budsjett 2012, og ca 2 % høyere enn prognose aktivitet I 2012 medførte omlegging av kostnadsvektene betydelig reduksjon innenfor strålebehandling og posedialyse. Da fikk vi 32 mill kr mindre betalt for samme volum og samme type behandling som i På bakgrunn av foreløpig informasjon fra Helsedirektoratet om vektendringer i DRG-grupper 2013, forventes det at St. Olav bedrer vektene tilsvarende ca 1300 DRG-poeng og 20 mill kr. Dette er innarbeidet i budsjettet Psykisk helsevern Budsjett Endring fra 2012 til Voksenpsykiatri Utskrivninger VOP ,7 % Oppholdsdøgn VOP ,3 % Ant oppholdsdager (dagpas. i dag og døgnavd ,6 % V-konsultasjoner VOP ,5 % Ant polikl konsultasjoner - refusjonsberettiged ,5 % PH-aktivitet VOP ,6 % Barn og ungdomspsykiatri Utskrivninger BUP ,1 % Oppholdsdøgn BUP ,5 % V-konsultasjoner BUP ,0 % Ant polikl konsultasjoner - ref.berettiget (inkl P25/P26) ,0 % PH-aktivitet BUP ,5 % Psykisk helsevern totalt V-konsultasjoner (inngår i PH aktivitet) ,6 % PH-aktivitet ,5 % Aktivitetsmålet for Psykisk helsevern for 2013 er i tråd med bestilling fra HMN, og er basert på budsjettert aktivitet 2012 med tillegg av aktivitetsvekst på 3,5 %. Aktivitetsveksten er i

4 tråd med ønsket aktivitetsdreining og innebærer at poliklinisk aktivitet er prioritert fremfor vekst i oppholdsdøgn. Det forutsettes en fortsatt nedgang i gjennomsnittlig liggetid. Dette innebærer at det i 2013 planlegges tilnærmet like mange utskrivninger som i 2012, men færre oppholdsdøgn. Både innenfor BNP og VIP er nedgangen i oppholdsdøgn stor, men dette kompenseres av den planlagte økningen i poliklinikk. 3. SATSINGSOMRÅDER Den økonomiske situasjon i 2012 og økte utfordringer i 2013, medfører at det ikke er rom for kostnadsøkninger ut over det som betraktes som absolutt nødvendig. I budsjett 2013 har vi spesielt valgt å prioritere følgende satsingsområder: Økt aktivitet for å innfri krav til fristbrudd og ventetider Økt satsing på pasientsikkerhet Bedring lokaler i akutt psykisk helsevern Økt satsing på kompetanse og forskning Tiltak for å fjerne brudd på arbeidstidsbestemmelsene Tilpasning behandlingskapasitet Samhandlingsreformen Økt satsing på IKT Innføring av PET Aktivitetsbestillingen til St. Olav for 2013 representerer en stor økning fra inneværende år. Ved fordeling av denne økningen er det hensyntatt de områder vi har fristbrudd og lang ventetid, og det forventes at denne økningen vil bidra til at vi når de mål eier har satt når det gjelder fristbrudd og ventetider. Vi har i 2012 hatt betydelig fokus på økt pasientsikkerhet. Det er i budsjettet lagt til rette for at dette arbeidet kan forsterkes i Lokalene innenfor akuttpsykiatrien er ikke tilfredsstillende. Det er igangsatt endringer i lokalene for å bedre situasjonen og dette vil bli videreført i Dette medfører økte driftskostnader som er innarbeidet i budsjettet. Innenfor forskning har HMN og St. Olav sakket akterut sammenlignet med andre regioner og universitetssykehus. De regionale og lokale midler til forskning øker vesentlig i Det er erkjent at utviklingen innenfor spesialisthelsetjenesten medfører økte krav til faglig ajourhold og videreutvikling. Budsjettet legger til rette for økt satsing her. Det er i 2012 kommet fram at vi har mange brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Det vil i 2013 bli økt bemanning innenfor enkelte områder. Dette vil ikke være tilstrekkelig til å eliminere dette problemet. Det er nødvendig at arbeidet med styrking og bedre utnyttelse av bemanningssenteret, bedre planlegging og økt samarbeid mellom enheter, forsterkes i Samhandlingsreformen er innført i 2012, og overføring av arbeid og ansvar til kommunene skal økes i Det er igangsatt en vurdering av hva reformen vil bety for vår sengekapasitet framover, samt hvilke tiltak St. Olav bør sette inn for å bidra til å nå de overordnede mål i reformen. Adm. dir vil legge fram en sak om dette til styret primo I det framlagte budsjett er det tatt høyde for at St. Olavs Hospital skal yte tilskudd til

5 kommunene slik at kommunene inne utgangen av 2013 har opprettet til sammen 23 nye øyeblikkelig hjelp-senger i vårt nedslagsfelt. Den aktivitetsøkning som er lagt til grunn i budsjettet, medfører sannsynligvis større press på vår sengekapasitet. Denne motvirkes av fortsatt endring fra inneliggende til dagbehandling. Konsekvensene av dette kan bli endring i det samlede antall senger og på fordeling av senger mellom klinikkene, jf kommentarer om samhandlingsreformen ovenfor. IKT-kostnadene øker med ca 22 mill kr i Dette er i all hovedsak en konsekvens av de prioriteringer som er gjort regionalt. Disse resulterer i kostnadsøkninger i den regionale IKTenheten Hemit, som fordeler disse kostnadene mellom HF`ene i regionen. Det må påregnes vesentlig økning i IKT-kostnadene også de kommende år. St. Olav har i 2012 mottatt betydelige gaver i form av avansert medisinsk utstyr. Dette gjelder PET MR og CT, samt Da Vinci robot i Orkdal. PET-virksomheten vil bli igangsatt og tiden frem til vil bli benyttet til bygningsmessige tilpasninger, installasjon av utstyr, kompetanseoppbygging og planlegging. Det er forutsatt at finansiering av denne investering løses i tråd med vår styresak 37/12. Drift av Da Vinci robot Orkdal er innarbeidet i budsjettet ved en kostnadsøkning på 6 mill kr. Det er i statsbudsjettet bevilget økte midler til brystrekonstruksjon ved St Olav. Finansieringen av dette i 2013 må tas innenfor de rammer vi er tildelt. Som følge av ubenyttede midler fra 2012, vil denne virksomheten i beskjeden grad belaste øvrig virksomhet i Dersom virksomheten skal videreføres i de kommende år, må det tilføres økte midler. Store deler av de kostnadsreduksjoner som er gjennomført i siste del av budsjettprosessen, knytter seg til mindre kostnadsøkninger enn klinikkenes forutsetninger. Dette knytter seg spesielt til aktivitetsøkning. Dette berører alle klinikker, men i noe varierende grad. Gjennom den strenge prioritering som er gjennomført er det mange områder og tiltak som ikke er blitt prioritert. Blant disse er: - Begrenset vekst innenfor nye behandlingsmetoder hjertemedisin - Lavere vekst enn ønske når det gjelder årsverk - Ansettelse av HIV-koordinator - Utsatt fullføring opptrapping fysikalsk rehabilitering Lian - Utsatt opptrapping senger kirurgisk klinikk - Vedlikehold eiendom ikke opptrappet - Økte investeringer medisinsk teknisk utstyr ikke gjennomført Ingen av de ikke prioriterte områder betraktes å medføre økt risiko for liv og helse. Innenfor mange områder er det stor pasienttilgang, og det er krevende å etablere en behandlingskapasitet som er stor nok til å ta unna denne. Det forhold at vi i budsjettet har forutsatt en stor aktivitetsvekst uten tilsvarende ressursøkning, medfører behov for tett oppfølging av utviklingen i fristbrudd og ventelister 4. ØKONOMISK UTFORDRING

6 Med utgangspunkt i aktivitetsbestilling, tildelte rammer og resultatkrav fra HMN, endring i oppgaver, innmeldte behov for kostnadsøkninger, samt prioriterte satsingsområder, ble vår økonomiske utfordring beregnet til i overkant av 200 mill kr. Den bestilte aktivitetsøkning i 2013 følges av en lav finansiering. Dette i seg selv krever en effektivisering på omlag 110 mill kr. I tillegg kommer innmeldte behov fra klinikkene som følge av endrede behandlingsformer, stor underliggende vekst i varekostnader og stort press i retning av behov for økte personalressurser. Budsjettarbeidet har vært vanskelig og tidkrevende. Det budsjett som fremlegges har innarbeidet tiltak og kostnadstilpasninger tilsvarende den beregnede utfordring. Budsjettet forutsetter produktivitetsforbedring i alle enheter. I flere klinikker gjenstår fortsatt noe arbeid før driftsopplegget for 2013 er endelig fastlagt. Det kan derfor bli mindre justeringer i budsjettet, men dette skal ikke påvirke det samlede resultat. 5. DRIFTSOPPLEGG OG TILTAK 5.1 Tiltak De tiltak som er planlagt i 2013 gjelder primært følgende områder: - Bedre innkjøp/reduserte varekostnader - Helårseffekt stab/støtteprosjekt Nye tiltak innen stab/støtteprosjektet - Økte gjestepasienter PH - Aktivitetsøkning uten tilsvarende kostnadsøkning - Bedre sommeravvikling Nye tiltak innen stab/støtteprosjektet gjelder kliniske støttepersoner i klinikkene. Dette er forventet å gi en innsparing på 10 mill kr og vil måtte skje gjennom reduksjon i lønnsmidler. Dette vil gi en reduksjon i antall ansatte i denne delen av virksomheten. Med den store aktivitetsvekst det er lagt opp til i 2013 er det ikke rom for annen reduksjon i antall ansatte i særlig grad. En slik reduksjon vil uansett skje gjennom naturlig avgang. Dersom det i løpet av 2013 blir besluttet en reduksjon i antall senger, vil dette påvirke bemanningen. Dette vil bli behørig drøftet i ledelsen og med ansattes organisasjoner før eventuell iverksettelse. 5.2 Psykisk helsevern Psykisk helsevern har hatt en stor omlegging av driften de senere år. Den samlede aktivitet er økt vesentlig og det har vært en klar dreining fra inneliggende til poliklinisk og ambulant virksomhet. Det er i 2013 lagt opp til fortsatt vekst i psykisk helsevern og endring til mer poliklinisk og ambulant virksomhet fortsetter. Den samlede aktivitetsvekst er noe lavere enn i inneværende og foregående år. Driftsopplegget i psykisk helsevern krever fortsatt økt produktivitet. Akuttenheten på Østmarka vil i løpet av året få økning i antall enerom og dette vil bedre kvaliteten i behandlingen. Det er fortsatt en klar ambisjon om bedring i de bygningsmessige

7 forhold innen rimelig tid, jf styrevedtatt utviklingsplan for bygningsmassen i psykisk helsevern. 5.3 Somatisk virksomhet Klinikkenes forslag til driftsopplegg for 2013 innebærer en betydelig aktivitetsøkning med en beskjeden tilførsel av midler til dekning av denne. Det legges til grunn at man gjennom dette aktivitetsnivå skal kunne oppfylle eiers krav til fristbrudd og ventetider. For å kunne oppfylle aktivitetskravet er det i budsjettet blant annet innarbeidet en økning i antall leger. Den største risikoen innenfor somatisk virksomhet ligger i ovennevnte forutsetning om produktivitetsvekst; stor aktivitetsøkning og lite økning i ressurser. Innenfor somatikken vil sengekapasiteten, som kommentert ovenfor, bli utredet nærmere tidlig i Dette kan påvirke vår evne til å realisere aktivitetskravet og samtidig holde budsjettet. 6. DRIFTSBUDSJETT Tall i mill kr Budsjett 2012 Prognose 2012* Budsjett 2013 Nominell I % Basisramme ,5 % ISF egne pasienter (ekskl. KMF) ,5 % ISF kommunal medfinansiering ,5 % ISF-inntekt kostnadskrevende ,3 % Gjestepasienter ,2 % Polikliniske inntekter ,4 % Utskrivningsklare pasienter ,1 % Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" ,5 % Andre øremerkede tilskudd ,7 % Andre driftsinntekter ,4 % Sum driftsinntekter ,1 % Kjøp av offentlige helsetjenester ,8 % Kjøp av private helsetjenester ,9 % Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen ,7 % Innleid arbeidskraft ,3 % Fast lønn ,7 % Overtid og ekstrahjelp ,8 % Pensjon inkl arbeidsgiveravgift ,4 % Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft ,5 % Annen lønn ,8 % Avskrivninger ,9 % Nedskrivninger 0 0 #DIV/0! Andre driftskostnader ,3 % Sum driftskostnader ,0 % Driftsresultat ,7 % Finansinntekter ,3 % Finanskostnader ,0 % Finansresultat ,7 % Ordinært resultat ,0 % Inntekter + / kostnader - *Prognose pr nov Endring i forhold til prognose Innføring av ny artskontoplan gjør det vanskelig å sammenligne tall fra 2012 til 2013.

8 Basisrammen er i tråd med vedtatt inntektsramme fra Helse Midt-Norge, som også omfatter inntekter budsjettert under andre øremerka tilskudd og andre inntekter. ISF-inntektene er basert på antall DRG-poeng. DRG-vektene revideres årlig, og for St. Olavs Hospital har de årlige justeringene hittil medført små endringer på sykehusnivå, men store endringer internt mellom de ulike klinikkene. Våre beregninger viser at de nye DRG-vektene for 2013 medfører en bedring i ISF-inntektene tilsvarende ca 20 mill kr. Forventet effekt av ny grupper er innarbeidet i budsjettet. Betydelige omstillingstiltak er innarbeidet i budsjettet. Det kan bli enkelte justeringer i budsjettet ved endelig utarbeidelse av detaljbudsjettet. 6.2 Lønns- og prisjustering Følgende prisforutsetninger er lagt til grunn i budsjett 2013 sammenlignet med budsjett 2011: Lønnsvekst: 4,0 % (inkl. overheng fra 2012 til 2013, og dermed allerede besluttet) Prisvekst: 1,9 % (andre kostnader enn lønn) Rammetilskudd og andre inntekter: 3,3 % Enhetspris DRG-poeng: kr Refusjonssats: 40 % 7. INVESTERINGSBUDSJETT Helse Midt-Norge RHF viderefører praksis med at helseforetakene må budsjettere med overskudd for å ivareta behov for likviditet til samlede investeringer i regionen. Helse Midt- Norge RHF overfører inntekt og stiller krav til St. Olavs Hospital om å budsjettere med 112,918 mill kr i overskudd. Likviditeten skal brukes til å: - Nedbetale driftskreditt 45,738 mill kr - Øke EK-innskudd i KLP 21,000 mill kr - Investere i Medisinteknisk Utstyr (MT) 43,908 mill kr - Investere i Bygninger 11,434 mill kr Sum overført inntekt Andel avskrivninger til fratrekk Sum behov for resultat 122,081 mill kr - 9,163 mill kr 112,918 mill kr Behovet for investering i bygninger er mye større enn tildelt ramme, og St. Olav budsjetterer med 10 mill kr mer i overskudd, det vil si 122,918 mill kr. Økningen finansieres ved å redusere vedlikeholdskostnader til bygninger, og i stedet bruke beløpet til bygningsmessige investeringer.

9 I tillegg til ovennevnte beløp til MT, disponerer Helse Midt-Norge en regional pott til større, regionale investeringer. Det forutsettes at St. Olavs Hospital HF får tildelt en betydelig andel av denne potten, for å imøtekomme en del av behovet for nyinvesteringer. Dette gjelder blant annet investeringer i bygningsmessige endringer og utstyr til PET, utskifting strålemaskiner og kjøkkenbygg. Når det gjelder investeringer i nye bygg innenfor psykisk helsevern, forventes innspill fra styret St. Olav å bli behandlet av styret i HMN primo St. Olavs Hospital sine behov for IKT-investeringer forutsettes dekket av Helse Midt-Norge sin regionale pott til IKT-investeringer. Det samlede investeringsnivå, spesielt innenfor MTU, er betydelig lavere enn det behovet St Olav har. Dette krever streng prioritering blant de innmeldte behov. 8. LIKVIDITET Likviditeten antas å være noe bedre enn i Trekk på kassekreditt ved utgangen av 2012 anslås til 2,048 milliarder. Ved utgangen av 2013 er trekk på kassakreditten anslått til 2,0 milliarder. Nedbetaling av kassekreditt er i tråd med føring fra Helse Midt-Norge. 9. RISIKOVURDERING 2013 betraktes som et budsjettmessig meget krevende år. Risikoen ligger først og fremst i kombinasjonen mellom stor aktivitetsøkning, liten økning i ressurser, forventning om ytterligere forbedring i faglig kvalitet og krav om reduksjon i fristbrudd og ventelister. Robustheten i budsjettet er klart lavere enn i tidligere år.

10 10. KONKLUSJON Administrerende direktør betrakter det fremlagte budsjett og dermed driftsopplegget for 2013 som krevende. Realisering av de tiltak som er planlagt og samtidig opprettholdelse og forbedring av faglig kvalitet, vil kreve stort engasjement fra hele organisasjonen.