Sakspapirer hovedutvalg teknisk

Transkript

1 Page 1 of 56 Sakspapirer hovedutvalg teknisk Sak 0241/04 Side 6 av 1 Karmøy kommune Utvalg: Hovedutvalg teknisk Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Side 1 av 1 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Før møtet vil det bli holdt befaring i forbindelse med følgende sak: 0242/04 04/02648 GNR 120 BNR 17, SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM KLAGEBEHANDLING Oppmøte: Karmøy rådhus kl eller parkeringsplass v/tuastad gård kl Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE Tekniske saker: 0240/04 04/01953 FORSLAG TIL MØTEPLAN 1. HALVÅR HOVEDUTVALG TEKNISK 0241/04 04/01617 DELEGASJON AV LANDBRUKSSAKER Bygg- og delingssaker: 0242/04 04/02648 GNR 120 BNR 17, SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM KLAGEBEHANDLING - Befaring 0243/04 03/02606 GNR. 118, BNR. 34, MYKLEBOSTAD. OMBYGGING AV EKSISTERENDE HYTTE, NYBYGG, BOD 0244/04 04/02398 GNR. 57, BNR. 162, 164, 249, 264, 576, SKUDENESHAVN. AVRETTING AV KAILINJE 0245/04 04/01645 GNR. 57, BNR. 51, SØRAGADÅ, SKUDENESHAVN. BRYGGE OG RESTAURERINGS-ARBEIDER PÅ BOLIG 0246/04 04/02809 GNR. 47, BNR. 465, SOLVIKVEGEN, VIK. NYBYGG, TOMANNSBOLIG, VERTIKALDELT 0247/04 03/02934 GNR. 47, BNR. 20, 32, 398 OG 588 VIKESJØEN, VIK. UTFYLLING I SJØ, KAIANLEGG 0248/04 04/00737

2 Page 2 of 56 GNR. 120, BNR. 27, SNIK, THUESTAD. UTFYLLING OG BYGGING AV MOLO FOR SMÅBÅTHAVN 0249/04 04/02649 GNR 43 BNR 3, HØYNES. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 0250/04 04/02445 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 814/04, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANENS BESTEMMELSER FOR OPPFØRING AV 2 STK. BOLIGER PÅ GNR. 133/17 FEØY 0251/04 04/02458 GNR 74 BNR 1. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 0252/04 04/02388 GNR 148 BNR 98,326, NORHEIM. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 0253/04 04/02782 GNR. 20, BNR. 28, LIKNES, NEDRE. DELING AV GRUNNEIENDOM MED KARTFORRETNING 0254/04 04/02592 GNR. 62, BNR. 1, SØNDENÅ. DELING AV GRUNNEIENDOM MED KARTFORRETNING Plansaker: 0255/04 04/01250 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VEA ØST REGULERINGSENDRING-ÅPNE FOR SALG AV DAGLIGVARER, GNR. 5/265,440, /04 01/01920 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR UTVIK, OMRÅDE FRA PEDER SKEIE VEG TIL BØ ØST 0257/04 04/01409 PLAN NR BEBYGGELSESPLAN FOR KALVATREVN. 7 OG TELEBYGGET 0258/04 04/00537 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ØSTREMNESET REGULERINGSENDRING FRA FRIOMRÅDE TIL BOLIGOMRÅDE, DEL AV GNR. 66/7 0259/04 02/02177 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ÅRABROTSHOLMEN M/SMÅBÅTHAVN 0260/04 04/02071 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VELDE NORD-ØST REGULERINGSENDRING, GNR. 87/ /04 99/03867 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR MIDTSTOKKE SØR, DEL AV GNR /04 02/03681 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR LEDNINGSTRASE SÆVELAND, DEL AV GNR /04 04/00095 REFERATSAKER HOVEDUTVALG TEKNISK Karmøy rådhus, Trygve Hagland (s) Leder Ove Røys Teknisk sjef FORSLAG TIL MØTEPLAN 1. HALVÅR HOVEDUTVALG TEKNISK

3 Page 3 of 56 Saksbehandler: Ove Røys Arkiv: 033 L Arkivsaksnr.: 04/01953 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0240/04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalg teknisk vedtar følgende møteplan for 1. halvår Alle møtene begynner kl Torsdag 27. januar Torsdag 24. februar Torsdag 17. mars Torsdag 21. april Torsdag 19. mai Torsdag 16. juni DELEGASJON AV LANDBRUKSSAKER Saksbehandler: Kjersti Marie Gjerd Arkiv: V00 Arkivsaksnr.: 04/01617 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0241/04 Hovedutvalg teknisk / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar delegasjonsreglement for landbrukssaker slik det er gjengitt i saksutredning. SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn: Ved forskrift 8.desember 2003 ble myndighet til å fatte enkeltvedtak etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven med tilhørende forskrifter overført kommunene, med enkelte unntak. Per dags dato er denne myndigheten delegert fra kommunestyret til Hovedutvalg for tekniske saker. Dette innebærer at alle saker etter nevnte lovgivning skal behandles i HTS. I tillegg er avgjørelsesmyndighet etter forpaktningsloven lagt til kommunen. Denne myndighet ligger hos kommunestyret og disse sakene skal dermed behandles der. Gjeldende delegasjonsreglement medfører at mange saker, som kan oppfattes som kurante, må framlegges for politisk behandling. Vurdert ut fra sakens innhold og karakter medfører dette ofte en mer omfattende og tidkrevende saksbehandling enn nødvendig. Hovedutvalget har også anmodet om at delegasjonsreglementet i landbrukssaker blir vurdert på nytt. Fra møtet i HTS den er følgende protokollert: "HTS signaliserte at sakene som omhandler "Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket" burde avgjøres administrativt. På bakgrunn av dette ba HTS om at det ble fremmet en sak om endring av delegasjonsreglementet slik at fullmaktene delegeres til administrasjonen."

4 Page 4 of 56 Rådmannens kommentarer og konklusjon. Rådmannen viser til anmodningen fra HTS og har på denne bakgrunn funnet det naturlig å gjennomgå den delen av delegasjonsreglementet som omhandler landbrukssaker. I en tid hvor det lenge har vært fokusert på å få en mer effektiv saksbehandling med kortere saksbehandlingstid, samtidig som en opplever ressursknapphet på mange områder, er det viktig at saksbehandlingsrutinene tilpasses dette. Delegasjonsreglementet kan være et sentralt "verktøy" i en slik effektivisering. Rådmannen konkluderer derfor med å anbefale forslag til delegasjonsreglement for landbrukssaker slik det framgår som vedlegg til denne saken. Arnt Mogstad rådmann FORSLAG TIL DELEGASJONSREGLEMENT FOR LANDBRUKSSAKER I. Hovedutvalget for tekniske saker har myndighet til å fatte vedtak i følgende saker: 1. Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr.98 a) forlenging av frist for videresalg etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 5 tredje punktum b) varig fritak fra bo- og/eller driveplikten etter konsesjonsloven 5 tredje ledd og odelsloven 27 a. c) lemping på konsesjonsvilkår i henhold til konsesjonsloven Jordloven av 12. mai 1995 nr.23 a) fjerning av anlegg eller byggverk etter jordloven 9 femte ledd. b) pålegg om tiltak for dyrket jord etter jordloven 8 tredje og fjerde ledd. c) legge ned forbud mot tiltak som kan føre til at dyrket jord blir vanhevdet, jf. jordloven 8 annet ledd. d) fordeling av eiendommer som staten har tatt over ved frivillig salg eller ekspropriasjon i henhold til jordloven 8 femte ledd og 13. II. Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre og gi uttalelser i saker som gjelder: 1. Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr.98 og Odelsloven av 28. juni 1974 nr.58 Rådmann gis myndighet til å gi uttalelser og fatte vedtak i alle saker etter konsesjonsloven med tilhørende forskrifter, som ikke er lagt til Hovedutvalg for tekniske saker etter punkt I nr Jordloven av 12. mai 1995 nr.23 Rådmann gis myndighet til å gi uttalelser og fatte vedtak i alle saker etter jordloven med tilhørende forskrifter, som ikke er lagt til Hovedutvalg for tekniske saker etter punkt I nr Skogbruksloven av nr.00 Rådmann gis myndighet til å gi uttalelser og fatte vedtak i alle saker etter skogbruksloven med tilhørende forskrifter. 4. Tomtefesteloven 33 Rådmann gir uttalelse til spørsmål om innløsning av festetomt i henhold til tomtefesteloven 33, jf. forskrift om tomtefeste m.m Forpaktningsloven av nr.1 Rådmann gis myndighet til å gi uttalelser og fatte vedtak i saker etter forpaktningsloven med tilhørende forskrifter.

5 Page 5 of Rådmannen gir uttalelse, behandler og avgjør saker i forbindelse med bygdeutviklingsmidler, lån, og diverse tilskudd som fylkesmannen og innovasjon Norge forvalter. På samme måte delegeres uttalelse, behandling og avgjørelse av miljøvirkemidlene under Landbrukets utviklingsfond. 7. Rådmann gir uttalelse om høyeste godkjente pris ved tvangssalg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven og Rådmann tar avgjørelse om anmeldelse av straffbare forhold etter jordloven 21 og konsesjonsloven Andre lover og forskrifter: a) Det delegeres til rådmann å treffe vedtak for andre lover enn de som ovenfor er nevnt i type saker som ikke er av prinsipiell betydning og som ligger innenfor landbruksforvaltningens saksområde Dersom det kan være tvil om et vedtak er av prinsipiell betydning har rådmann plikt til å sende saken videre til det politiske organ som er tillagt avgjørelsesmyndighet. b) All myndighet i h.h.t. forskrifter delegeres til rådmann så langt dette ikke er i strid med lov eller forskrift, eller ikke er av prinsipiell betydning. Sak 0242/04 Side 8 av 1 Sak 0242/04 GNR 120 BNR 17, SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM -KLAGEBEHANDLING Side 7 av 1 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 120/17 Arkivsaksnr.: 04/02648 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0685/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: HTS opprettholder vedtak i del. Sak 0685/04, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 20-6 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av parsell fra gnr 120 bnr 17 til boligformål slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen kommer fram nye momenter som har slik karakter at vedtaket bør endres. Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 0221/04 Behandling: Trygve Hagland foreslo:

6 Page 6 of 56 Saken utsettes for befaring. Haglands forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes for befaring. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Torleif Bakke (heretter kalt klager) fikk avslag på sin søknad i del. sak 0685/04. Avgjørelsen blir påklagd i brev datert Omsøkt parsell er avsatt til LNF-område i arealdelen til kommuneplanen hvor det er et genrelt bygge- og deleforbud. Klager mener kommunen bør se på saken en gang til og oppgir følgende særlige grunner: - Arealet som søkes fradelt har bare vært brukt til ordinært hagebruk. - Viser til bygging av T-forbindelsen som vil berøre jorder og utmark i stor grad. - Omsøkt område vil ikke berøre noe dyrket mark eller våtmarksområde. - Klager ønsker befaring på området. Mener avslaget er grunnløst i og med at ingen fra kommunen har vært på plassen. VURDERING I henhold til 63 i plan- og bygningsloven skal eiendom ikke deles eller opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov, forskrift, vedtekt eller plan. Omsøkt parsell er avsatt til LNF-område i arealdelen til kommuneplanen. I LNF-områdene er det bare tillatt å bygge/dele i tilknytning til stedbubunden næring. Å dele fra ei fritt omsettelig boligtomt slik det er søkt om, vil dermed være i strid med kommuneplanen, jfr i plan- og bygningsloven. En kommuneplan innebærer at arealbruken er vurdert gjennom en omfattendebeslutningsprosess hvor de ulike interessene har hatt anledning til å delta. Det skal derfor ikke være enkelt å fravike den. Gjeldene kommuneplan ble vedtatt så sent som i juni Arealbruken er dermed ganske nylig vurdert. Selv om en utbygging av T-forbindelsen berører arealer i området, ble det bestemt at området likevel skal være et LNFområde. Omsøkt fradeling vil føre til etablering av en ny fritt omsettelig boligeiendom i et område der det per dags dato ikke er ønskelig. I henhold til 7 i plan- og bygningsloven kan dispensasjon gis dersom særlige grunner foreligger. Det understrekes at ingen har rett på dispensasjon. På bakgrunn av ovenstående kan ikke teknisk sjef se at det foreligger grunner som har slik vekt at dispensasjon bør gis. Sak 0243/04 Side 10 av 1 Sak 0243/04 GNR. 118, BNR. 34, MYKLEBOSTAD. OMBYGGING AV EKSISTERENDE HYTTE, NYBYGG, BOD Side 9 av 1 Saksbehandler: Karl Inge Stumo Arkiv: GNR 118/34

7 Page 7 of 56 Arkivsaksnr.: 03/02606 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0790/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker viser til vedtaket i sak 0174/04 som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Saken gjelder tilbygg til eksisterende hytte, og frittliggende bod. Tiltakene vil være i strid med Pbl 20.6 og 17.2 Kommunen v/administrasjonen avslo søknaden, dette avslaget ble påklaget til Hovedutvalget for Tekniske Saker (HTS) som anbefalte at det ble gitt dispensasjon. Saken ble så oversendt Fylkesmannen for uttale. Fylkesmannen gikk i sin uttale mot at det ble gitt dispensasjon dispenserte HTS fra Pbl º 17.2 og º mottok kommunen klage fra Fylkesmannen på vedtak om dispensasjon. Klage Fylkesmannen har innen fristen påklagd HTS sitt vedtak hvor det gis dispensasjon fra Pbl 17.2 og "Eit utvida bygg med loftsetasje i tillegg til eksisterande kjellar og hovudetasje, vil gje eit bygg som er vesentleg større og annleis enn det eksisterande, og som vil framstå som langt meir dominerande i landskapet. Planlagt bu om lag 8m frå hytta vil auke det visuelle inntrykket av eit stort bygningsvolum. Ny terrasse som vil binde hytte og bu/anneks saman gjer at det inngrepsprega arealet vert ytterlegare auka. Med kort avstand til sjøen vert tiltaka vurderte som klart uheldige for korleis natur og landskap i strandsona vert opplevd. Samstundes sigaliserer tiltaka auka privatisering av sona mot sjøen. Kringliggande landskap er etter vår vurdering ikkje prega av bygg i ein slik grad at planlagt utviding vert uvesentleg, heller tvert om. Derimot vil vedtaket kunne gje presedens for tilsvarande endringar i andre saker, noko som i sum vil føre til ei vesentleg karakterendring v strandsona. Då ein vil finna liknande forhold med eldre spreidde fritidsbygg mange stader langs kysten i kommunen, vil ei slik utvikling kommunen har gått inn for i denne ska få vesentlege konsekvensar. Det er vanskeleg å sjå at momenta som kommunen har lagt til grunn kan fylle lovkravet til særlege grunnar. Særleg urimeleg finn vi at kommunen argumenterer med at utvidinga er ei fornuftig tilpassing til standarden av i dag, jfr kommuneplanføresgnene om storleiksavgrensningane nemnd over. Fylkesmannen vil understreke at storleksavgrensningar på bygg i sårbare område er eit viktig verkemiddel for å unngå vesentleg reduksjon av allmenne verdiar knytt til naturkvalitetar, landskap, rekreasjon og friluftsliv. Fylkesmannen meiner vedtaket ikkje tek naudsynt omsyn til strandsone og landskapsbilete, samstundes som det vil føre til auka privatiseringsverknad av området mot strandlinja. Vedtaket vert derfor påklaga" Klagen vedlegges. Teknisk sjef`s vurdering Teknisk sjef viser til tidligere saksbehandling.

8 Page 8 of 56 HTS har tidligere funnet særlige grunner, jfr sak 0231/03 *Hytten ligger i et område med flere hytter innenfor 100-meters beltet *Hytten er 56år og ombygging er nødvendig pga råteangrep *Utvidelsen som ønskes anses fornuftig i forhold til dagens godkjente grunnareal 13kvm økning av grunnareal *Det foreligger ingen protester på tiltaket Teknisk sjef foreslår at HTS opprettholder sitt vedtak i sak 0174/04. Sak 0245/04 Side 13 av 1 Sak 0245/04 GNR. 57, BNR. 162, 164, 249, 264, 576, SKUDENESHAVN. AVRETTING AV KAILINJE Side 11 av 1 Saksbehandler: Theodor Soland Arkiv: GNR 57/162 Arkivsaksnr.: 04/02398 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0732/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: HTS finner ikke at klagen inneholder moment som var ukjent ved behandlingen av byggesaken. Det vises derfor til vedtak i sak 0732/04 som opprettholdes. Jfr Plan- og bygningslovens (PBL) 93, og Dispensasjon i h.t PBL 7 samt konsekvensforhold er vurdert. Klage datert fra Jan Erik Naley m/fl. tas ikke til følge. Saken oversendes fylkesmannen. HISTORIKK Søknad om utvidelse av kai, kartfestet til om lag 142 kvm ble avslått i sak 0732/04, den Omsøkt berører 5 brn og forårsaker avretting av eksisterende kaier/brygger. Begrunnet med at omsøkt ligger til reg. planens "Spesialområde av historisk og kulturell verdi" og reg. best. pgr 41, ble saken oversendt Fylkesrådmannens Kulturseksjon, som ikke anbefaler godkjenning. Reg. planens formål er ikke i samsvar med kommuneplanen, som viser formål sentrumsområde. Saksbehandling i slike tilfeller framgår av kommuneplanens verbale del. Det aktuelle området skal omreguleres før nye tiltak godkjennes. Søknaden blir derfor behandlet også som en dispensasjons-sak i forhold til kommuneplanens plankrav. KLAGEN Jan E. Naley pva fl. har i brev datert påklaget vedtaket. Det framgår bl.a: -viser til tidligere godkjenninger av tiltak i området. Tiltakene var mindre trebrygge samt en felles flytebrygge. KOMMENTAR. Tiltak etter Plan og bygningsloven (PBL) er sjelden eller aldri identiske.tiltakene behandles rimeligvis på individuelt grunnlag. Ny kai på om lag 142 kvm vurderes til ikke til å bli sammenlignet med de nevnte tiltak. -erstattningsbolig ble godkjent av fylkesrådmannen som aksepterte dispensasjon fra reg. formålet. Erstattningsboligen ble også godkjent av kommunen, med bakgrunn i PBL. Denne lov setter rimelig krav til

9 Page 9 of 56 uteareal, noe som kun er mulig mot sør på omsøkt kai. KOMMENTAR. Erstattningsbolig på gnr 57 bnr 249, 619 ble godkjent oppført i sak 0037/04, den Situasjonskartet viser at gnr 57 bnr 249 har i dag et sørvendt uteareal på om lag 63 kvm samt et mindre uteareal nord på eiendommen. Utearealet er godkjent i h.t. datidens bygningslovgivning. -godkjenning for tiltaket foreligger fra Karmsund Havnevesen. KOMMENTAR. Godkjenning fra havnemyndighetene foreligger (ferdsel/tilflott forhold). -tiltaket ønskes gjennomført for å få uteareal mot sør. Er en mindre vesentlig justering som vil gi ca 150 kvm fordelt på eiendommene. 3 av eiendommene er benyttet til beboelse. Den ønskede utvidelse vil ha stor betydning i hverdagen. KOMMENTAR. Situasjonskart viser at de 3 vestligste eiendommene får tilsammen om lag 23 kvm ny kai, Bnr 249 får om lag 63 kvm og bnr 162 om lag 50 kvm ny kai. Eksisterende sørvendt uteareal for bnr 249 er som tidliger omtalt, om lag 63 kvm. Bnr 162 har vesentlig større uteareal. Samtlige angitte kvm er grafisk målt på sit.kart. Etter ny gjennomgang/revurdering av saken, anbefales vedtak i sak 0732/04 opprettholdt. GNR. 57, BNR. 51, SØRAGADÅ, SKUDENESHAVN. BRYGGE OG RESTAURERINGS-ARBEIDER PÅ BOLIG Saksbehandler: Theodor Soland Arkiv: GNR 57/51 Arkivsaksnr.: 04/01645 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0768/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: HTS finner at klagen ikke inneholder moment som var ukjent ved behandlingen av byggesaken. Det vises derfor til vedtak i sak 0768/04 som opprettholdes. Saken oversendes fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING Saken i resyme. Søknad om oppføring av trebrygge samt restaureringsarbeider for eldre bolig ble behandlet i sak 0768/04. Eiendommen ligger i spesialområde kulturvern, i reg. plan Gamle Skudeneshavn. Ettersom tiltaket ikke var i takt med rettskrftig reguleringsplan, samt fraråding fra kultursektor, ble bryggen ikke godkjent. Jfr vedlegg. Klagen. Arve Pedersen v/ adv Didrik Ferkingstad har påklaget vedtaket. Av brev datert framgår bl.a: -vanskelig å forstå og akseptere at en ikke får tillatelse til å anordne sårt tiltrengt uteplass for en eksisterende bolig. KOMMENTAR. Fra rettskraftige reguleringsbestemmelse pgr 3 siteres: "Nye bygg og anlegg tillates ikke oppført, hvor dette ikke gjelder gjenoppbygging etter brann eller andre skader." -har tidligere vist til plan- og bygningslovens pgr 69 som omtaler bl.a. krav til tilfredstillende uteareal. Saksbehandler feier bort denne anførsel under henvisning til bl.a. at forholdet er godkjent

10 Page 10 of 56 i h.t.datidens bygningslovgivning KOMMENTAR. Det framgår av klagen at bygget er oppført i Å tilpasse nåværende PBL, fra 2003, inn i det vernede og tettbebygde området, er rimeligvis svært vanskelig. Eiendommen har nordvendt uteareal på omlag 28 kvm i h.t. kart. Eiendommen ligger i et særdeles viktig kulturhistorisk område, hvor hovedintensjon med reg. planen er å bevare/verne det kulturhistoriske -samt tilbakeføre den antikvarisk svært verdifulle bebyggelse og miljø. -det er en generell forvaltningsmessig politikk at eldre bebyggelse i størst mulig grad og innenfor rimelighetens grenser kreves oppdatert, eksempelvis forholdet til brannkrav KOMMENTAR. I andre områder, enn underlagt vern, er slike saker kurrante. -krav om tilfredstillende oppholdssted i det fri må uansett være tungtveiene KOMMENTAR. Fra saksbehandlingen framgår at bryggen er vurdert opp mot intensjon med reg. planen som er vern. -havnevesenet har allerede godkjent tiltaket KOMMENTAR Tiltak som berører sjøgrunn må i tillegg til godkjenning av kommunen være godkjent av forvalter av havnelovgivningen. PBL og Lov om havner og farvann m.v. er som kjent 2 separate særlover. Godkjenning fra havnemyndighetene influerer ikke på saksgang og godkjenning i h.t PBL, og omvendt. -den aktuelle bygningen har ikke vinsjhus(vindehus), forhold som tyder på at saksbehandler har misforstått saken KOMMENTAR. Fra saksbehandlingen kommentar framgår det at "bygningen har ikke vinsjhus". At omtale av bred kai foran sjøhuset, i dette område, er et fremmedelement, er fakta som kan tale for en godkjenning. SLUTTKOMMENTAR Etter ny gjennomgang / revurdering av saken anbefales vedtak i sak 0768/04 opprettholdt. Jfr kommunestyre sin behandling i sak 129/99, samt uttale fra kultursektor. Konsekvens forhold er vurdert. Klage datert fra Arve Pedersen, v/ adv Didrik Ferkingstad, tas ikke til følge. Bryggen er oppført og saken oversendes derfor bygningskontrollør til forføyning, jfr plan- og bygningslovens (PBL) kap.xix, Ulovlig byggearbeide.. Sak 0246/04 Side 15 av 1 Sak 0246/04 GNR. 47, BNR. 465, SOLVIKVEGEN, VIK. NYBYGG, TOMANNSBOLIG, VERTIKALDELT Side 14 av 1 Saksbehandler: Theodor Soland Arkiv: GNR 47/465 Arkivsaksnr.: 04/02809 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0717/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: HTS finner ikke at klagen inneholder moment som var ukjent ved behandlingen av byggesaken. Det vises derfor til vedtak i sak 01717/04 som opprettholdes. Klage datert fra Hellvik Hus, Karmøy, tas ikke til følge.

11 Page 11 of 56 Saken oversendes fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Søknad om oppføring av vertikaldelt tomannsbolig i to etasjer og pult-tak ble avslått i sak 01717/04, den Eiendommen grenser til hovedvegen for Ershaugfeltet fra RV i nord, ved krysset Solvigvegen / Bøkevegen. Avslaget ble hjemlet i rettskraftig reg. plan for området som setter krav til enebolig i 1 etg i reg. best. pgr 8 samt reg. best. pgr 4 sitt krav til enhet og harmonisk utførelse med hensyn til takvinkler og materialer. Omsøkt pulttak er vurdert til ikke å være enhetlig sammenlignet med den eksisterende bebyggelse det er naturlig å se i sammenheng. Klagen: Av brev datert framgår bl.a: -viser til reg. best. pgr 8 hvor det framgår at sokkeletg. kan innredes til beboelse KOMMENTAR. Reg. best. pgr 8 siteres: " Eneboliger skal oppføres i 1 etasje. Sokkeletasje kan hvor terrenget etter bygningsrådets skjønn ligger til rette for det, innredes til beboelse innenfor rammen av bestemmelsene i byggeforskriftene. Utnyttelsesgraden skal ikke overskride 0,15." Etter befaring registreres sokkeletasjer i området, da med beliggenhet ved skråninger/brattlendt terreng. Reg. best. adgang til slike sokkeletg. endrer ikke på pgr 8 sitt krav til enebolig. Saksbehandler har opplyst om mulighet (for tomannsbolig) som ligger i omtalt reg. best. pgr 8. Regplanen omtaler kun boligområder og det vises til deler av eksisterende bebyggelse som er konsentrert. Tomannsbolig vil derfor ikke skille seg ut. Sentrale bygningsmyndigheter oppfordrer til å bygge mindre og rimelige boliger. Det ligger åpenbart til rette for å bygge i 2 etg, både i seg selv og i forhold til omgivelsene, jfr gnr 47 bnr 466. KOMMENTAR. Ansvarlig søker skal gjøre seg kjent med reguleringsbestemmelser i regulerte områder. Dette er vesentlig ledd i prosjekteringen og kontrollerende for prosjekteringen. Arkiv viser enebolig med sokkeletg, godkjent i sak 818/81 på gnr 47 bnr 466. Denne bolig ligger ved fot av bratt terreng. Fra saksbehandlingen framgår godkjening av eneboliger i en etg. med åpen garasje mellom, øst for omsøkt. Boligene framstår derfor visuelt, nærmest som lav rekkehusbebyggelse. Har laget en takutforming som er tilpasset bl.a. nærmeste nabo. Tegning vedlagt. KOMMENTAR. Det foreligger revidert tegning som er helt ny, dvs SEPARAT sak. Nabovarsel foreligger ikke. Imidlertid opplyser søker at foreliggende sak skal behandles med ordinær saksgang (som klage). Området er på det nærmeste ferdig utbygd, og vil derfor i liten grad påvirke fremtidig bebyggelse. At naboer ikke hadde merknader til søknaden taler også for at tomannsbolig i 2 etg. bør kunne tillates. KOMMENTAR. At området stort sett er ferdig utbygget setter større krav til tilpassing. Jfr PBL pgr 74 hvor det framgår krav til bygg, ikke bare i seg selv men også til omgivelsene. SLUTTKOMMENTAR. Etter ny revurdering vurderes klagen til ikke å inneholde vesentlig nye moment som tilsier godkjenning av omsøkt. Forholdet til PBL pgr 7, Dispensasjon, samt konsekvensforhold, er i tillegg revurdert. Det foreligger lignende søknad for nabotomta. Etter avtale med ansvarlig søker er den lagt i bero til foreliggende sak er avklart. Sak 0247/04 Side 17 av 1 Sak 0247/04 GNR. 47, BNR. 20, 32, 398 OG 588 VIKESJØEN, VIK. UTFYLLING I SJØ, KAIANLEGG Side 16 av 1 Saksbehandler: Theodor Soland Arkiv: GNR 47/20

12 Page 12 of 56 Arkivsaksnr.: 03/02934 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0785/03 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: HTS finner i medhold av plan- og bygningslovens (PBL) pgr 7 å innvilge dispensasjon fra reguleringsplanens bevaringsformål. Uttale fra Fylkesrådmannens regionalutviklingsavd, Kulturseksjonen, ved brev datert tas til etterretning. Arbeide tillates ikke igangsatt før tillatelse etter PBL pgr 93 er gitt. Arbeidet skal utføres i samsvar med vilkår satt i HTS sak 0135/04, dvs at arbeidet skal utføres i samråd med kommuneantikvar. Tiltaket må være godkjent av Karmsund Havnevesen.. Klageadgang. Naboer, gjenboere og andre berørte parter har 3 ukers frist til å klage vedtaket inn for høyere myndighet. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Bygningsmyndighetene er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. SAKSFRAMSTILLING Saken i resyme: Søknad om utfylling av sjøgrunn over gamle støer, ble avslått i delegasjonssak 0785/03. Avslaget var begrunnet med konflikt med rettskraftig reguleringsplan som viser formål "Kulturelt bevaringsområde". Hjemmel for avslag var således PBL pgr 31.1, Virkninger av reguleringsplan. Vedtaket ble påklaget. HTS behandlet klagen i sak 0135/05, de Av vedtaket framgår at HTS anbefaler dispensasjon og "Saken oversendes fylkesmannen". Fylkesrådmannen regionalutviklingsavd. Kultur seksjonen har i brev datert bl.a.omtalt følgende: -fylkeskommunen har pånytt, etter befaring, vurdert saken som sektormyndighet innen kulturminnevern -selv om det er skjedd uheldige utfyllinger og inngrep i området er en del av de originale støene og naustene/nausttuftene fortsatt bevart. Man kan da fortsatt lett forstå hvordan hele området har sett ut tidligere. Gode kulturhistoriske argument for at området ikke bør endres ytterligere -omsøkt er et betydelig inngrep som ikke er forenlig med reg. planen -slike endringer skal ordinært behandles som reguleringsendring, ikke dispensasjon -kommunen gjør derfor rett i å avslå dispensasjon. Kommentar. Teknisk sjef viser til saksbehandling i klagesaken, hvor det framgår at omsøkte støer er eneste gjenværende og således har spesiell bevaringsverdi. Jfr fylkesrådmannens betenkning som følger vedlagt i sin helhet. Imidlertid vises det til vedtak i HTS sak 0135/04, den hvor dispensasjon anbefales.

13 Page 13 of 56 Opplysning. All utfylling av sjøgrunn forutsetter godkjenning fra Karmsund Havnevesen. Søker må dokumentere slik godkjenning. Det må foreligge tillatelse etter PBL pgr 93 før arbeidet igangsettes. Sak 0248/04 Side 19 av 1 Sak 0248/04 Side 18 av 1 GNR. 120, BNR. 27, SNIK, THUESTAD. UTFYLLING OG BYGGING AV MOLO FOR SMÅBÅTHAVN Saksbehandler: Ove M. Hansen Arkiv: GNR 120/27 Arkivsaksnr.: 04/00737 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0371/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: På bakgrunn av vedtak i sak 0162/04 dispenserer HTS med hjemmel i 7 i plan- og bygningsloven fra kommuneplanens arealdel 20-6, og fra forbud mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen Som særlige grunner nevnes: Tidligere molo/steinsetting er ikke blitt vedlikeholdt til dagens standard. En oppgradert ny molo vil ikke virke privatiserende grunnet sin usjenerte beliggenhet i forhold til hytten. Moloen vil også gi atkomst fra sjøen til det kommunale friområdet som ligger like ovenfor omsøkt tiltak. Skipstrafikk som forårsaker store bølger medfører at opphold og lek ved stranden kan være farlig. Det er ikke mulig å legge inntil eiendommene fra sjøen lenger med båt grunnet stor trafikk i Karmsundet og til Husøy-området som ligger rett overfor eiendommen. Den store containerhavnene på Husøy som er under planlegging vil medføre et enda større problem for de som bruker området. En betingelse for tillatelsen er at allmennheten sikres adgang både til sjø og land på en sikker måte. HISTORIKK Omsøkte tiltak omfatter oppføring av molo for småbåthavn. Tiltakshaver Kjell Røgenes søkte den om molo for småbåthavn. Søknaden ble behandlet i delegasjonssak 0371/04, datert der følgende ble vedtatt: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet avslår teknisk sjef søknad om dispensasjon for oppføring av molo for småbåthavn. Søknaden er i strid både med arealbruken fastlagt i kommuneplanen samt 100-metersbelte langs sjøen, jf plan- og bygningslovens 17-2 og Teknisk sjef finner på grunnlag av en konkret vurdering ikke å kunne dispensere i dette tilfellet, Jf samme lovs 7." I brev datert ble vedtaket påklagd. Saken ble behandlet i hovedutvalget for tekniske saker i møte den , sak 162/04 der følgende vedtak ble fattet etter befaring:

14 Page 14 of 56 "Det faste utvalget for plansaker gir klager medhold og anbefaler oppføring av molo for småbåthavn som omsøkt. Det anbefales dispensasjon fra PBL 17-2 og Som særlige grunner nevnes: Tidligere molo/steinsetting er ikke blitt vedlikeholdt til dagens standard. En oppgradert ny molo vil ikke virke privatiserende grunnet sin usjenerte beliggenhet i forhold til hytten. Moloen vil også gi atkomst fra sjøen til det kommunale friområdet som ligger like ovenfor omsøkt tiltak. Skipstrafikk som forårsaker store bølger medfører at opphold og lek ved stranden kan være farlig. Det er ikke mulig å legge inntil eiendommene fra sjøen lenger med båt grunnet stor trafikk i Karmsundet og til Husøy-området som ligger rett overfor eiendommen. Den store containerhavnene på Husøy som er under planlegging vil medføre et enda større problem for de som bruker området. En betingelse for tillatelsen er at allmennheten sikres adgang både til sjø og land på en sikker måte. Saken oversendes fylkesmannen for uttale. Saken ble oversendt fylkesmannen og fylkeskommunen den for anmodning om uttalelse. Det foreligger på dette tidspunkt ikke svar fra nevnte instanser. VURDERING: Viser til tidligere HTS-vedtak i klagesaken (sak 0162/04) med administrasjonens faglige vurdring, og legger fram saken uten utfyllende saksutredning. Teknisk sjef finner det generelt betenkelig å tillate molo/småbåthavn i et LNF-område, tiltaket strider også med 100-metersbelte langs sjøen. Etter en konkret vurdering og på bakgrunn av tidligere signaler i vedtak fra Hovedutvalg teknisk, anbefaler teknisk sjef likevel at dispensasjon bør gis. Berørte parter har 3 ukers frist for å klage vedtaket inn for høyere myndighet. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Bygningsmyndighetene er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Sak 0249/04 Side 21 av 1 Sak 0249/04 GNR 43 BNR 3, HØYNES.SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Side 20 av 1 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 43/3 Arkivsaksnr.: 04/02649 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0660/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: HTS opprettholder vedtak i del sak 0660/04, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 20-4 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av

15 Page 15 of 56 tunparsell fra gnr 43 bnr 3 slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen kommer fram nye dokumenter som har slik karakter at vedtaket bør endres. Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Signe Høynes (heretter kalt klager) fikk avslag på sin søknad i del sak 0660/04. Avgjørelsen blir påklagd via advokat Leif Egil Holstad i brev datert Omsøkt parsell er avsatt til boligformål i arealdelen til kommuneplanen. Det er imidlertid knyttet bestemmelser til disse områdene som sier at det ikke må byges/fradeles på eiendommer som er større enn 3 daa før eiendommen inngår i en bebyggelsesplan. Klager mener det er momenter i saken som burde medført at søknaden ble innvilget. De påpeker at det ikke er drift på eiendommen og at det etter klagers oppfatning ikke er mulig å drive gårdsbruk med lønnsom drift basert på eiendommens arealer. Det er for øvrig heller ingen aktive gårdsbruk i nærheten. Videre vises det til at omsøkt tunparsell er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Tunparsellen utgjør ca 3,8 daa. Resten av eiendommen ligger i LNF-område. Framtidig utnyttelse av resteiendommen er usikker, men "betingelse" av salg av restarealet som tilleggsjord virker urimelig pga at eiendommen er veldig oppdelt og vidt spredt. Til slutt mener klager at den faktiske situasjon ikke blir nevneverdig endret dersom dispensasjon innvilges. Klager m/familie kan dermed la avgjørelsen om hva som skal skje med restarealet bero. VURDERING I henhold til 63 i plan- og bygningsloven skal eiendom ikke deles eller opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov, forskrift, vedtekt eller plan. Omsøkt eiendom er atskillig større enn 3 daa og omsøkt fradeling vil derfor være i strid med bestemmelsene knyttet til arealdelen til kommuneplanen, jfr 20-4 i pan- og bygningsloven. Det er kun tunet på eiendommen som er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Tunet er bebygd med ett bolighus og en driftsbygning. Resten av 43/3 (med unntak av en teig som er omfattet av reguleringsplan 125 og 106) er avsatt til LNF-område. I dette tilfellet skiller Høynesvegen tunet fra resten av eiendommen og tunet har blitt lagt til boligformål sammen med resten av boligeiendommene på denne siden av vegen. Bakgrunnen for omtalte bestemmelse er å sikre en til fredsstillende arealutnyttelse i disse områdene som er lagt ut til boligformål i kommuneplanen men som ikke omfattes av en reguleringsplan. Omsøkte parsell ligger i utkanten av det området som er avsatt til boligformål. Området blir en fortsettelse på det etablerte boligområdet like nord og øst for omsøkte parsell, som framstår som et byggefelt. Området rundt omsøkte parsell (langs Høynesvegen) er relativt spredt bebygd. Det er alltid en fordel å starte planleggingsarbeidet før en får for mange eksisterende forhold å ta hensyn til. Videre er det viktig å planelgge området i sammenheng med det etablerte byggefeltet for på den måten oppnå en best mulig arealutnyttelse. Selv om tunet er avsatt til boligformål, vil det være uheldig å dele dette fra resten av eiendommen så lenge den er en landbrukseiendom. Omsøkte fradeling fører til at hovedbruket blir liggende igjen uten bygninger, noe som igjen kan være uheldig for ev. framtidig drift på eiendommen. I henhold til 7 i plan- og bygningsloven kan det gis dispensasjon dersom særlige grunner foreligger. Det understrekes at ingen har rettpå dispensasjon. På bakgrunn av ovenstående kan ikke teknsik sjef se at det foreligger grunner som har slik vekt at dispensasjon bør gis. Sak 0250/04

16 Page 16 of 56 Side 24 av 1 Sak 0250/04 Side 22 av 1 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 814/04, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANENS BESTEMMELSER FOR OPPFØRING AV 2STK. BOLIGER PÅ GNR. 133/17 FEØY Saksbehandler: Ole Johan Rossebø Arkiv: GNR 133/17 Arkivsaksnr.: 04/02445 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0814/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker viser til vedtaket i sak 814/04 som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 814/04, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANENS BESTEMMELSER FOR OPPFØRING AV 2 STK. BOLIGER PÅ GNR. 133/17 FEØY. Sammendrag av saken: Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser 24 for oppføring av 2 stk. boliger ble avslått i sak 814/04, hvor følgende vedtak ble fattet: "Søknaden avslås i medhold av plan- og bygningslovens (pbl) 31. Søknaden gjelder dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser 24. Oppføring av 2 stk. boliger på gnr. 133/17. Søknadene er avhengig av dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser 24. Teknisk sjef har på grunnlag av en konkret vurdering ikke kunne dispensere i dette tilfelle, jf pbl 7. Det foreligger ikke protester til søknaden. " Sak 814/04 vedlegges. AREALPLAN Regulering : Feøy (Plan 477, egengodkjent 04) Formål : Landbruksområde mrk. A PARTER Tiltakshaver : Jan Kristian Svendsen Klager : Jan Kristian Svendsen v/paulsen Byggsenter AS I brev av fra Paulsen Byggsenter AS påklages vedtaket i sak 814/04. Som det bl.a. fremkommer i brevet, viser de til at området avsatt til Landbruksområde A kan tas i bruk til helårsboliger, dersom dette ikke er til vesentlig hinder for utnytting til landbruksformål. I omsøkte tilfelle kan området ikke på noen måte benyttes til landbruksformål. Derimot mener søker å kunne dokumentere med innleverte skisser på boligene er tilpasset terreng og omgivelser. Det vises videre til begrensninger i Landbruksområde mrk.a at helårsboliger ikke skal plasseres nærmere sjøen enn 25 meter og områder brattere enn 1:3 ikke skal bebygges med boliger. Dersom disse begrensninger har vært tungtveiende under planutarbeidelsen, burde området vært regulert til Landbruksområde mrk.b og ikke A som åpner for bygging i reguleringsområdet. Når det gjelder brattheten på deler av tomten som overskrider 1:3, vil nettopp det området bli bebygd med tilpassing til terreng. Etter søkers vurdering blir tomten i sin helhet etter utbygging liggende innenfor beskrevet reguleringsbegrensning og det er dermed ikke behov for dispensasjon.

17 Page 17 of 56 Hovedadkomsten til boligene blir via sjøvegen. Søker vil i tillegge etablere trappeadkomst til eksisterende veg som ligger nord/vest for omsøkt prosjekt. Brev av vedlegges. Teknisk sjefs vurdering og anbefalinger Klagen har vært oversendt planforvaltningen for uttale. Som det fremkommer i vedlagt notat er søkers påstander kommentert. Ved utarbeidelse av reguleringsplanen blir Miljøverndepartementets veileder "Reguleringsplan og bebyggelsesplan" brukt. Veilederen kan ikke dele inn reguleringsformålet landbruksområde i område A og B, samt tillate utbygging av boliger uten tilknytning til landbruk innenfor et landbruksområde. Veilederen skal definere plassering av boliger i reguleringsplaner og bruke reguleringsformålet i utbygningsområdet boliger. Formålet med å utarbeide ny reguleringsplan for Feøy var å tilrettelegge for et begrenset antall fritidsboliger. Samtidig var det en viktig intensjon i planene å opprettholde bosetting på Feøy, og legge forholdene til rette for at flere fastboende ville etablere seg. Reguleringsplanen skulle dermed legge til rette for en spredt boligbygging i samsvar med ønske fra eventuelle fremtidig fastboende på Feøy. For å hindre uheldige plasseringer av helårsboliger ble det i planbestemmelsene tatt føringer og begrensninger i forhold til utbygging av helårsboliger innenfor landbruksområde A. Området kan tas i bruk til helårsboliger dersom det ikke er til vesentlig hinder for utnytting til landbruksformål. En unngår dermed nedbygging av dyrket mark eller beitemark. Videre står det at helårboliger ikke skal plasseres nærmere strandlinjen enn 25 m. Dette for å ivareta tilgjengeligheten til strandsonen for allmennheten og med tanke på estetikk. Helårsboliger skal ikke plasseres i terreng brattere enn 1:3. Grunnen til dette er at utbygging i bratt terreng ofte fører til store terrenginngrep og dårlig terrengtilpassing. Det vises bl.a. videre i notatet til begrensninger i forhold til utbygging innenfor landbruksområde A er nødvendig for å hindre utbygging av helårsboliger som vil være uheldige i forhold til opplevelse av det særpregede landskapet en finner på Feøy. Teknisk sjef slutter seg til uttalelsen fra planforvaltningen. Planen er av ny dato og ble egengodkjent i 04. Det er viktig at planen ikke uthules med enkeltdispensasjon. I henhold til pbl 7 kan det gis dispensasjon dersom særlige grunner foreligger. Det understrekes at ingen har rett på dispensasjon. På bakgrunn av ovenstående kan ikke teknisk sjef se at det foreligger grunner som har slik vekt at dispensasjon bør gis. Det vises til vedtaket i sak 814/04 som opprettholdes. Sak 0251/04 Side 26 av 1 Sak 0251/04 GNR 74 BNR 1. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Side 25 av 1 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 74/1 Arkivsaksnr.: 04/02458 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0744/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: HTS opprettholder vedtak i del sak 0744/04, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 20-6 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av 3 parseller fra gnr 74 bnr 1 til boligformål slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen kommer fram nye mommenter som har slik karakter at vedtaket bør

18 Page 18 of 56 endres. Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Johannes Ytreland (heretter kalt klager) fikk avslag på sin søknad i del sak 0744/04. Avgjørelsen blir påklagd via adv. Didrik Ferkingstad i brev datert Søknaden gjaldt fradeling av to parseller som tilleggsareal til eksisterende bebygde eiendommer samt fradeling av en frittliggende parsell. Omsøkte parseller er avsatt til LNF-område i arealdelen til kommuneplanen, hvor det foreligger et generelt bygge- og deleforbud. Klager mener at det i denne saken ikke er foretatt en konkret og individuell vurdering. Det påpekes at Ytraland er et lite tettsted som har eksistert i mange år med en del boliger liggende dels spredt i mindre grupper. Klager har vanskelig for å se at søknaden "strider mot lov, forskrift, vedtekt eller plan" og ser ikke noe galt med å fradele beggrunn som tilleggsareal til allerede eksisterende boligeiendommer. Når det gjelder den frittliggende tomta som søkes fradelt, så er ikke den tenkt bebygd med det første, men muligens på et senere tidspunkt dersom det blir åpnet for anvendelse av arealet til boligformål. Klager mener dette er tilstrekkelige grunner til å innvilge søknaden. Det er ingen som har protestert, og de ser få eller ingen offentlige eller andre interesser som skulle nødvendiggjøre et avslag. VURDERING I henhold til 63 i plan- og bygningsloven skal eiendom ikke deles eller opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov, forskrift, vedtekt eller plan. Omsøkt parsell er avsatt til LNF-område i arealdelen til kommuneplanen. I LNF- områdene er det kun tillatt å bygge/dele i tilknytning til stedbunden næring. Fradeling til boligformål slik det er søkt om vil dermed være i strid med kommuneplanen, jfr i plan- og bygningsloven. Kommuneplanen legger føringer for hvor i kommunen det er ønskelig med boligutbygging. Omsøkt område er avsatt til LNF-område blant annet fordi det per i dag ikke er ønskelig med ytterligere utbygging/utparsellering her. Det opplyses at den frittliggende omsøkte parsellen ikke er tenkt bebygget med det første, men søkes fradelt og overdratt til søkers søster slik at hun skal få tilknytning til hjemstedet. Fradeling og bygging henger nøye sammen. Jo flere fradelte ubebygde parseller i et område, desto større sjanse for bygging på et eller annet tidspunkt. Det synes derfor uheldig å dele fra en fritt omsettelig parsell i området så lenge det ikke er åpnet for utbygging i kommuneplanen. Videre ligger omsøkt område ligger innenfor område 9 viktig jordbruksområde i Karmøy kommune sin LNF-plan. Ytraland er et forholdsvis lite avgrenset geografisk område med jordbruksinteresser, husdyrproduksjon, mye fulldyrket jord og gode kulturbeiter. At området er lite geografisk gjør også at det bør bevares slik det er og ikke avgrenses ytterligere. 66 i plan- og bygningsloven setter krav til at eiendom bare kan deles dersom parsellen(e) er sikret lovlig atkomst og har vann- og avløpsanlegg i samsvar med forurensingsloven. Dette kravet gjelder spesielt den omsøkte frittliggende parsellen. De to andre parsellene er søkt tillagt eksisterende eiendommer som har eksisterende tekniske anlegg. Det går ikke fram av søknaden hvordan forholdene rundt tekniske anlegg ordnes for den frittliggende parsellen. I henhold til 7 i plan- og bygningsloven kan det gis dispensasjon dersom særlige grunner foreligger. Det understrekes at ingen har rett på dispensasjon. På bakgrunn av ovenstående kan ikke teknisk sjef se at det foreligger grunner som har slik vekt at dispensasjon bør gis.

19 Page 19 of 56 Sak 0252/04 Side 28 av 1 Sak 0252/04 GNR 148 BNR 98,326, NORHEIM. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Side 27 av 1 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 148/98 Arkivsaksnr.: 04/02388 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0625/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: HTS opprettholder vedtak i del sak 0625/04, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet og 31 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling fra gnr 148 bnr 98,326 til boligformål slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen kommer fram nye momenter som har slik karakter at vedtaket bør endres. Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Frode Hundsnes m/flere (heretter kalt klager) fikk avslag på sin søknad i del sak 0625/04. Avgjørelsen blir påklagd i brev datert Omsøkte arealer er avsatt til trafikkområder (privat felles veg samt gangveg) i gjeldende reguleringsplan. Vegen ligger noe forskjøvet i forhold til reguleringsplanen og gangvegen er ikke opparbeidet. Klager viser til at det på et møte i Lahammervn med berørte grunneiere samt representanter fra kommunens driftsavdeling ble enighet om at vegen skulle bli liggende der den ligger per i dag. Videre sier klager at omsøkte areale kun skal nyttes til hage og at de av den grunn ønskes tillagt boligeiendommene. Klager mener også at gangvegen i sør er vanskelig å få gjennomført pga høydeforskjell opp til Salhusvegen. VURDERING I henhold til 63 i plan- og bygningsloven må eiendom ikke deles eller oppprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov, forskrift, vedtekt eller plan. Omsøkte arealer er i gjeldende reguleringsplan avsatt til felles veg og gangsti. Å dele fra disse arealene til boligformål vil være i strid med reguleringsplanen, jfr. 31 i plan- og bygningsloven. Klager viser til at de faktiske forholdene ikke samsvarer med reguleringsplanen. Det er også lite trolig at vegtraséen noen gang blir endret i samsvarer med reguleringsplanen. Videre menes det at gangvegen heller ikke kommer til å bli opparbeidet. Det må påpekes at dersom det gis dispensasjon så forandrer ikke den reguleringsplanen. Regulert veg og gangveg vil fremdeles ligge i reguleringsplanen og setter dermed begrensninger på hvordan boligtomtene kan utnyttes. Det er derfor lite heldig å tillegge boligtomter areal som ikke kan nyttes til boligformål.

20 Page 20 of 56 En permanent endring på arealstatus i området må skje via søknad om reguleringsendring. Dersom reguleringsplanen blir endret, har klager anledning til å søke om deling på ny. På bakgrunn av ovenstående kan ikke teknisk sjef se at det foreligger grunner som har slik vekt at dispensasjon bør gis. Sak 0253/04 Side 31 av 1 Sak 0253/04 GNR. 20, BNR. 28, LIKNES, NEDRE. DELING AV GRUNNEIENDOM MED KARTFORRETNING Side 29 av 1 Saksbehandler: Kjersti Marie Gjerd Arkiv: GNR 20/28 Arkivsaksnr.: 04/02782 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0253/04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: I medhold av jordloven 12, gir Hovedutvalget for tekniske saker på vilkår tillatelse til fradeling av en parsell på ca.1,8 da fra gnr./bnr. 20/28 jfr. begrunelse i saksutredning fra teknisk sjef. Fradeling tillates på følgende vilkår: Deling skal være rekvirert og gjennomført innen tre år etter at samtykke til fradeling er gitt. SAKSFRAMSTILLING Bjørg Sørvik og John Pedersen søker om fradeling av en parsell på 1,8 da fra gnr./bnr. 20/28 jfr.vedlagte detaljkart. Kommuneplan: Landbruks-, Natur- og Friluftsareal. (NLF- område). Regulering: Ikke regulert område. Omsøkte parsell: Parsellen består av oppabeidet hageareal i den østlige delen og en fjellknaus med noe lyng og hagebeplantning i vest. Bolighuset ligger på parsellens østlige del. I sør grenser parsellen til bilveg. I nord, til et stengjerde som utgjør et naturlig skille mot beitemark hos nabo. Østgrensen består av noen trær og busker og grenser til søkers egen eiendom. Øvrige grenser og tilgrensende areal er beskrevet i vedlagte detaljkart. Søkers landbrukseiendom: Eiendommen (driftsenheten) består av to registerenheter (gnr.20 bnr.28 og 101). Totalt er eiendommen ca. 19 da, hvorav ca.2 da overflatedyrket, ca.6 da beite og 11 da annet areal (utmark). Det har ikke vart drevet selvstendig landbruksdrift på bruket på flere tiår. Eiendommen har to bolighus og et eldre uthus/garasjebygg. Bruket har ikke driftsbygning eller driftsapparat. Lovgrunnlag: Det er knyttet sterke samfunnsinteresser til vern av produktivt jordbruksareal. Jordloven 12 har et generelt

21 Page 21 of 56 forbud mot deling av eiendom som "er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk". Kommunen kan etter delegert myndighet samtykke til fradeling dersom "samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eigedomen kan gi". Ved avgjørelsen "skal" det blant annet tas hensyn til om "deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området",.. "godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningsloven" og "omsynet til kulturlandskapet" jfr jordloven 12 2.ledd. Vurdering om eiendommen i forhold til jordloven: Eiendommen har arealressurser som gjør at den må regnes som en landbrukseiendom. Eiendommen "kan nyttast" til jordbruk og omfattes dermed av delingsforbudet i 12. Den ligger videre i LNFområde i kommuneplanen. Fradeling til boligtomt vil stride mot kommuneplanens arealdel. Dette taler mot fradeling. Teknisk sjef kan ikke se at det foreligger samfunsinteresser av stor vekt som taler for fradeling. Fradelingen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for bruket. Teknisk sjef kan heller ikke se at fradeling av omsøkte parsell vil medføre drifts- eller miljømessige ulemper for de omkringliggende brukene jfr. 12. Delingsforbudet i 12 skal bidra til en tjenelig bruksstruktur. Formålet er å sikre ressursene på bruket for nåværende og fremtidige eiere.jfr rundskriv M-4/2003. Dette må sees i sammenheng med formålet med jordloven. Det fremgår av jordloven 1 at arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenelig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Det har ikke vært selvstendig drift på bruket på flere tiår og bruket har ingen driftsbygninger. Det er heller ikke sannsynlig at det i fremtiden vil bli aktiv drift på bruket ettersom bruket har et svært begrenset ressursgrunnlag. Eiendommen er også av en slik størrelse at den ikke er konsesjonspliktig etter konsesjonsloven. Ved et fremtidig eierskifte, vil kjøper ikke bli pålagt boplikt. Dette fører til at teknisk sjef ikke kan se at det er behov for to bolighus på bruket. Fradelingen kan ikke anses å få betydning for bosetting, arbeid eller drift på bruket eller omkringliggende bruk. Dette taler for at fradelingen tillates. Etter en samlet vurdering finner teknisk sjef at fradeling av en parsell på ca.1,8 da, er forsvarlig ut fra "omsynet til den avkastning eigedomen kan gi" jfr jordloven 12 2.ledd. Ut fra hensynet til brukets arealressurser, at det ikke er samfunnsmessig ønskelig med fragmentering med boligeiendommer i LNF- område og størrelsen på den omsøkte parsell, finner teknisk sjef at omsøkte fradeling kan anbefales ut fra jordloven 12, under forutsetningen av at det ikke bygges bolighus nr.2 på den selvstendige landbrukseiendom og at den utskilte parsell ikke kan deles. Det gjøres oppmerksom på at fradelingen ikke er godkjent før kommunen også har behandlet saken ferdig etter plan- og bygningsloven. Sak 0254/04 Side 34 av 1 Sak 0254/04 GNR. 62, BNR. 1, SØNDENÅ. DELING AV GRUNNEIENDOM MED KARTFORRETNING Side 32 av 1 Saksbehandler: Kjersti Marie Gjerd Arkiv: GNR 62/1 Arkivsaksnr.: 04/02592 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0254/04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak:

22 Page 22 of 56 I medhold av jordloven 12 avslår Hovedutvalg for tekniske saker fradeling av en parsell på 2,3 da fra gnr/bnr 62/1 jfr begrunnelse i saksutredning fra teknisk sjef. SAKSFRAMSTILLING Lars og Irene Engedal søker om fradeling av en parsell på 2,3 da. Søker opplyser at parsellen skal brukes til boligformål. Huset på parsellen trenger oppgradering. Søkers sønn bor i huset og vil oppgradere dette kun dersom parsellen fradeles. Kommuneplan: Landbruks-, Natur- og Friluftsareal. (LNF- område). Regulering: Ikke regulert område. Omsøkt parsell: I nord grenser parsellen til naboeiendom, naturlig avgrenset av trær/skog. I øst grenser parsellen mot fulldyrket jord, adskilt av hekk foran huset. I vest grenser parsellen mot beite/kratt og i sør grenser parsellen mot bilveg. Huset er plassert på den østlige del av parsellen. Arealet er opparbeidet hage. Parsellen med hus nr.2 utgjør ikke en naturlig del av gårdstunet og er plassert på andre siden av veien i forhold til hus nr.1 og driftsbygningen. Se vedlagte detaljkart. Søkers landbrukseiendom: Eiendommen består av tre registerenheter ( gnr/bnr 62/1, 62,12 gnr/bnr 61/21 ) og har ca. 350 da totalareal hvorav ca. 162 da jordbruksareal ( 90 da fulldyrket og 60 da overflatdyrket/ beite areal) og resten er annet ubebygd areal. Bruket består av to bolighus, en driftsbygning og et eldre redskapshus. Bruket er i aktiv drift, men har solgt melkekvoten og de siste årene redusert driften. Lovgrunnlag: Det er knyttet sterke samfunnsinteresser til vern av produktivt jordbruksareal. Jordloven 12 har et generelt forbud mot deling av eiendom som "er nytta eller kan nyttast til jordbruk". Kommunen kan etter delegrt myndighet samtykke til fradeling dersom "samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eigedommen kan gi". Dersom ikke minst ett av vilkårene er oppfylt, har kommunen ikke kompetanse til å samtykke til fradeling. Ved avgjørelsen "skal" det blant annet tas hensyn til om "deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området" "godkjente planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningsloven" og "omsynet til kulturlandskapet" jfr jordloven 12 2.ledd. Vurdering av eiendommen i forhold til jordloven: Eiendommen har arealressurser som gjør at den må regnes som en landbrukseiendom. Eiendommen "er nytta eller kan nyttast til jordbruk" og omfattes dermed av delingsforbudet i 12. Den ligger videre i LNFområde i kommuneplanen. Fradeling av tomt til boligformål strider mot kommuneplanens arealdel. Dette taler mot fradeling. Teknisk sjef kan ikke se at det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for fradeling. Delingsforbudet i 12 skal bidra til en tjenelig bruksstruktur. Formålet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og fremtidige eiere jfr rundskriv M- 4/2003. Dette må sees i sammenheng med formålet med jordloven jfr 1. Der fremgår av jordloven 1 at arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenelig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Teknisk sjef kan ikke se at det er av betydning for bosetting eller arbeid i området om parsellen fradeles. Dette taler mot fradeling. Eiendommen er av en slik størrelse at den vil bli konsesjonspliktig ved fremtidig eiendomsovergang jfr konsesjonsloven 4, slik at erververen vil bli ilagt boplikt. For å kunne gjennomføre eiendoms-overdragelsen på en effektiv måte, kan det være av betydning at der er to hus på bruket. Det vil være en driftsmessig god løsning med to hus på bruket. Gårdshus nr.2 er dermed en viktig ressurs for fremtidige eiere. At nåværende eier ikke har behov for huset kan ikke bli avgjørende. Dette taler mot fradeling. Videre ligger eiendommen plassert noen hundre meter fra tre områder regulert til boligområder i

23 Page 23 of 56 kommuneplanen. I Karmøy kommunes plan for Landbruks- Natur- og Friluftsområder, verdier og kvaliteter, er området vurdert som viktig jordbruksområde. Det er dermed ikke ønskelig med infiltrasjon av fritt omsettelige boligeiendommer i dette området.den omsøkte parsell er også av en slik størrelse (2,3 da) at teknisk sjef er bekymret for at den i fremtiden kan søkes delt, med tilhørende utbygging av nok en fritt omsettelig bolig. Etter en samlet vurdering finner teknisk sjef at fradelingen ikke er "forsvarlig ut i fra omsynet til den avkastning eiendommen kan gi" jfr jordloven 12 2.ledd. Teknisk sjef finner etter en helhetsvurdering av landbruksinteressene at omsøkte fradeling av en parsell på ca.2,3 da avslås. Sak 0255/04 Side 40 av 1 Sak 0255/04 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VEA ØST REGULERINGSENDRING-ÅPNE FOR SALG AV DAGLIGVARER, GNR. 5/265,440,467 Side 35 av 1 Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: PLANR Arkivsaksnr.: 04/01250 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0149/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret finner ikke å ville fremme forslag til endring for del av reguleringsplan for Vea Øst, gnr. 5, bnr. 265,440 og 467. Jfr. Plan og bygningslovens 27-1, jfr Kommunestyret konstaterer at det foreliggende forslag til endring innebærer en arealbruk om ikke er i samsvar med gjeldende kommuneplan. Kommunestyret viser til Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet, godkjent , og til Kommunestyrets vedtak i møte sak 0017/04. pkt 4. Kommunestyret avventer resultatet av arbeidet med kommunedelplan for utbyggingsakse 1, Åkrehamn Vedavågen Kopervik m/ Bygnes og Vestheim, før det tas stilling til enkeltsaker. Det vises forøvrig til den vurdering som er gjort i saksforberedelsen. SAKSFRAMSTILLING

24 Page 24 of 56 Sammendrag av saken: Ved brev datert fremmer Adv. Didrik Ferkingstad på vegne av grunneiere forslag til endring i godkjent reguleringsplan for Vea Øst, gnr. 5 bnr. 265, 440 og 467. Forslaget til endring omfatter et areal på ca 10 da. Målet med reguleringsendringen er å åpne for salg av dagligvarer på eiendommene. Gjeldende reguleringsplan R209 viser industriområde med isolasjonsbelte mot RV47 og FV852. Forslaget begrunnes med at Karmøy kommune i det siste har lempet på sin tidligere restriktive holdning til salg av dagligvarer i næringsområdene i kommunen. Det vises i søknaden til flere tilsvarende saker hvor slik virksomhet er tillatt, og til likebehandlingsprinsippet. Melding om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i samsvar med bestemmelsen i Plan- og Bygningslovens 27-1 nr. 1. Det kom inn uttalelse fra Statens Vegvesen og Rogaland Fylkeskommune, også pva Fylkesmannen, i forbindelse med varsel om oppstart. Uttalelser er vedlagt saken som trykte vedlegg. Kommuneplanen: Området er i kommuneplanens arealdel vist som eksisterende industri/ lager/ kontor. Teknisk plan veg, vann- og avløp: Teknisk anlegg er etablert. Det vil være behov for å opparbeide ny gang- og sykkelveg langs RV47 og FV 852 i forbindelse med omsøkte omdisponering. Saksbehandling: Ovennevnte forslag til reguleringsplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 1. gang i møte den sak 0149/04 og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker finner ikke å ville fremme forslag til endring av reguleringsplan for Vea Øst, gnr. 5 bnr. 265, 440 og 467. Jf plan- og bygningslovens Det faste utvalget for plansaker viser til den pågående behandling av fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet og til Kommunestyrets vedtak i møte sak 0017/04. pkt 4. Det faste utvalget for plansaker avventer resultatet av arbeidet med kommunedelplan for utbyggingsakse 1, Åkrehamn Vedavågen Kopervik m/ Bygnes og Vestheim, før det tas stilling til enkeltsaker. Det vises forøvrig til den vurdering som er gjort i saksforberedelsen. 3. Det foreliggende planforslag betraktes som et privat reguleringsforslag og forslagsstiller kan kreve at reguleringsspørsmålet forelegges kommunestyret. Jf plan- og bygningslovens 30. Dersom saken evt. kreves fremlagt for kommunestyret må det innsendes nytt plankart som viser planlagt adkomst både for biltrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Ellers må regulert isolasjonsbelte vurderes nærmere. Ved brev datert krever Adv. Didrik Ferkingstad på vegne av Håkonsen & Naley AS saken fremmet for kommunestyret. I brevet heter det : Viser til tillatt salg av dagligvarer i næringsområdene på Storamyr, Bygnes og Nygård, samt etablering ved rundkjøringen ved Veldetun, og påpeker skrikende urettferdig behandling av den foreliggende sak. Forholdene for dagligvaresalg ligger vel så godt til rette her som for de øvrige. Det vil alltid være en pågående prosess å vise til for å utsette enhver avgjørelse om det er ønskelig. Nytt plankart som omtalt i vedtakets pkt 3 vil bli utarbeidet og ettersendt etter kommunestyret evt. har pålagt planutvalget å arbeide videre med saken. Pr. telefon og ved brev datert ble søker gjort oppmerksom på at det ihht gjeldende lovverk ikke er anledning til å få en reguleringssak behandlet av kommunestyret uten at det foreligger plankart og planbestemmelser som viser konkret forslag til arealutnyttelse.

25 Page 25 of 56 Ved brev datert oversendes plankart og planbestemmelser fra Procon AS på vegne av Håkonsen & Naley AS, som viser ønsket arealutnyttelse. Tidligere behandlinger av tilsvarende saker: Spørsmålet om å tillate etablering av dagligvarehandel innenfor næringsområder og andre områder der bare salg av kapitalvarer er tillatt, er et spørsmål som gjentatte ganger er vurdert av kommunens politiske organer. I tidligere kommunestyreperioder ble det som regel konkludert med at en ikke har sett det som rasjonelt å åpne for dagligvaresalg i slike områder. Begrunnelsene for dette var flere, men det vesentligste var hensynet til etablert handelsvirksomhet og de etablerte sentra. Videre hadde en et ønske om å legge til rette for et utbyggingsmønster i kommunen som gav muligheter for rasjonell trafikkavvikling og redusert bruk av privatbil for å tilfredsstille det daglige behov for privat service. I den senere tid har en imidlertid sett en endring i politisk holdning til spørsmålet ved at det er gitt tillatelse til etablering av detaljvarehandel bl.a.ved krysset til Veldetun og innenfor Nygård-området. Disse sakene har vært gjenstand for en omfattende politisk behandling og forutsettes kjent av kommunestyret. Endringsforslagets forhold til overordnede planer: Plan- og bygningsloven: Rådmannen vil som innledning vise til Plan- og bygningslovens 2. Formål som sier: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlige, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Sentrale retningslinjer: Man hadde i løpet av tallet en utvikling i Norge hvor store kjøpesentre ble etablert utenfor bykjernene. Dette førte til enorm handelslekkasje fra de etablerte handlegatene i bykjernen, med de konsekvenser at handel og folkeliv i byene i mange tilfeller sto i fare for å forsvinne. Miljøverndepartementet startet i 93 Miljøbyprogrammet i samarbeid med flere større byer. Målet var å få frem modeller for en bærekraftig byutvikling. Det er utgitt en rekke publikasjoner i forbindelse med dette arbeidet. Nasjonale mål og prinsipper for miljøvennlig sentrumsutvikling ble behandlet i Stortinget gjennom stortingsmelding nr. 29 (96-97) om Regional planlegging og arealpolitikk. Som eksempel på hvilke tanker rundt problemstillingen man har i nasjonal sammenheng refereres det til T1322 "Sentrumsutvikling" fra Miljøverndepartementet hvor det er sagt om Bysentrums betydning: Hvis vi ikke får en sterkere satsing på byens sentrum, vil vi gå ytterligere i retning av den amerikanske "drive-in-byen" der bebyggelsen flyter ustrukturert utover i landskapet, og bilavhengigheten nærmest er total. Denne byutviklingsmodellen, med sine lokale miljøproblemer og store ressursbruk, er en trussel mot det globale miljøet og folks levekår. I -99 ble det vedtatt rikspolitiske bestemmelser som legger begrensninger i mulighetene for å etablere nye kjøpesentre utenfor etablerte tettsteder. Dette omfatter i utgangspunktet kjøpesentra som er mer enn 3000 m2. I den rikspolitiske bestemmelsen heter det at hensikten med bestemmelsen er å styrke eksisterende byog tettstedssentre og unngå en utvikling som kan føre til unødvendig byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet til varehandelstilbudet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Byer og tettsteder er i denne sammenheng definert som by- eller tettstedsbebyggelse med mer enn 200 innbyggere. Den rikspolitiske bestemmelsen skulle gjelde en midlertidig etableringsstopp, i påvente av regionale planer som sterkere skal styre by- og tettstedutviklingen og etablering av kjøpesentre. Bestemmelsen "gikk ut på dato" , og skulle etter planen videreføres som virkemiddel i Fylkesdelplan for areal og transport. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet: Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet ble godkjent av i Fylkestinget Den generelle målsetning i planen er at eksisterende sentra i kommunene skal styrkes ved at detaljhandel og øvrige sentrumsfunksjoner lokaliseres til eksisterende sentra. I denne planen er nærmeste senter Vedavågen, i planen betegnet som lokalsenter, med muligheter for etablering av kjøpesenter på inntil 3000 m2. Den utbygging som det legges opp til gjennom det foreliggende forslag til reguleringsplan ligger utenfor senteret og er som sådan i konflikt med den sentrumsutvikling som fylkesdelplanen legger opp til.

26 Page 26 of 56 Karmøy kommunestyre behandlet høringsutkastet til planen i møte sak 0017/04 og følgende vedtak ble fattet:(utdrag): 1. Karmøy kommunestyre viser til forslag til fylkesdelplan for Haugalandet og betrakter den foreliggende plan som et grunnlag for den videre regionale utvikling. Kommunestyret har noen vesentlige innvendinger mot forslaget til arealdisponering som er vist i planen. 2. Karmøy kommunestyre vil anbefale at planen endres på følgende punkter: Planens bestemmelser om senterstruktur mõ bearbeides slik at den legger til rette for en videreutvikling av de etablerte sentra. Dette mõ ogsõ inkludere NorheimsomrÕdet med Oasen storsenter. Normen for tetthet for boligbygging i regulert omrõde utenfor sentrum settes til 1,2 boliger pr dekar. 3. Planen mõ ikke hindre en utvikling/mulighet for utvikling av nµringsetablering langs R47 fra Bygnes til innslag T-forbindelsen põ HÕvik. 4. Karm y kommunestyre vedtar at det startes opp ar beid med kommunedelplan for utbyggingsakse 1, krehamn-vedavõgen-kopervik m/bygnes og Vestheim, med det mõl Õ avklare senterstrukturen og sentrumsutviklingen innenfor planomrõdet. Vedtakets punkt 4 betyr at en mer detaljert vurdering av senterstrukturen i området vil gjennomføres i forbindelse med kommuneplanrevisjon Dette arbeidet vil bli startet opp i slutten av inneværende år. Kommuneplanens arealdel: Kommuneplanen viser eksisterende industri/ lager/ kontor i området. Dette ble ikke endret ved siste revisjon av kommuneplanen i juni- 03. Gjeldende reguleringsplan: Gjeldende reguleringsplan viser industriområde. Mellom industriområdet og det tilgrensende vegnett er det vist isolasjonsbelte. Dette viser tydelig at man har sett for seg ren industrivirksomhet her, og ikke salgsvirksomhet. Endringsforslagets konsekvenser for barn og unge: Forslaget til endring medfører at arealbruken endres fra et utbyggingsfomål til et annet, slik at den endrede arealbruken som sådan ikke vil medføre noen vesentlige endringer i det fysiske miljøet med spesiell betydning for barn og unge. Det som imidlertid vil være et viktig tema med tanke på barn og unge er trafikksikkerheten og tilretteleggingen av adkomst for myke trafikanter til en evt. dagligvarebutikk. Kommuneplanen viser planlagt gang- og sykkelveg langs FV 852 inn mot Vedavågen, men denne er pr. i dag ikke bygd. Det er etablert gang- og sykkelveg langs RV47 forbi området, men man må krysse både riksvegen og fylkesvegen i plan når man kommer fra vest. Innkomne uttalelser: Statens Vegvesen viser til eget brev til forslagsstiller hvor det søkes om direkte avkjørsel til FV852 Austre Veaveg i forbindelse med omregulering til dagligvarehandel. Avkjørselsspørsmålet er også å betrakte som reguleringsendring og må tas opp i samme sak. Direkteavkjørsel til FV852 vil ikke kunne tillates av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Avkjørsel vil ligge for tett opptil øvrige kryss på strekningen. Dersom Karmøy kommune finner å kunne tillate dagligvarehandel i området må det settes som vilkår at eksisterende adkomst lengre nord må benyttes. Ber ellers kommunen vurdere om det er tilfredsstillende gang- og sykkelvegsystem frem til dagligvarebutikken, både langs RV47 og langs Austre Veaveg. Dersom dette er dårlig tilrettelagt bør reguleringsendringen avslås. Viser til tilsvarende saker i Karmøy hvor det er lagt ned betydelige kostnader fra utbyggers side for å sikre myke trafikkanter sikker adkomst til dagligvarebutikken.

27 Page 27 of 56 Fylkesrådmannens uttalelse skjer på vegne av regionalplanmyndighet og sektormyndighet for friluftsliv og kulturminnevern, og på vegne av fylkesmannsembetet. Foreslått reguleringsendring om etablering av dagligvarehandel ligger ikke tilknyttet eksisterende sentrumsområde, området ligger omtrent midt mellom lokalsenteret Vedavåg, Åkrehamn og Kopervik, og langs RV47. Mange byer og tettsteder opplever svekking av stedet fordi store kjøpesentre etableres langs hovedferdselsårer og overtar mer og mer av handelen. De tradisjonelle sentra stagnerer fordi handelsvirksomhet trekkes vekk fra disse. I henhold til Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet som skal behandles i fylkestinget i juni i år, kan man i et lokalsenter etablere kjøpesenter på inntil 3000 kvm. For detaljhandel utenfor vedtatte senterstrukturer som for eksempel Vedavågen, anbefales det ikke detaljhandel med samlet bruksareal på over 800 kvm. Ser derfor negativt på endringsforslaget og frarår endring av planen. Et større handelskonsept vil klart være i strid med tidligerer RPR (kjøpesenterstoppen) og Fylkesdelplan for areal og transport. Fylkesrådmannen vil derfor klart frarå omsøkte reguleringsendring. Viser ellers til Karmøy kommunestyres vedtak, pkt 4, i forbindelse med høringen av fylkesdelplanen. Med bakgrunn i dette foreslår fylkesrådmannen at foreslått reguleringsendring stilles i bero inntil arbeidet med kommunedelplan for området er klarlagt. Rådmannens samlede vurdering: Det foreliggende forslag til planendring omfatter et areal på 10 da til forretnings/ kontor og industriareal. Planbestemmelsene for området tillater en utnyttelse på inntil 50% av brutto tomteareal, og 9 m byggehøyde. Dersom man tillater bygging i 3 etasjer vil endringsforslaget gi muligheter for utbygging av inntil m2. For et etablert sentrum som Vedavågen, kan selv en etablering av detaljvarehandel på mindre enn 3000 m2 få store konsekvenser. Dersom slik virksomhet tillates ved hovedadkomstvegen inn til Vedavågen med store boligområder mellom sentrum og etableringen, vil dette være en alvorlig trussel mot tilsvarende virksomhet i bygdas etablerte handelssentrum, som kanskje sliter allerede. Dersom dette fører til nedleggelse av dagligvarehandelen i Vedavågen, vil det skape store problemer/ ulemper for de av beboerne i Vedavågen som ikke disponerer bil, særlig eldre og unge. En slik etablering vil kanskje også virke inn på handelsvirksomheten i Åkrehamn og Kopervik. Som Vegvesenet trekker frem i sin uttalelse har området ikke tilfredsstillende adkomst for myke trafikanter. Dette er et viktig element å få på plass i forbindelse med etablering av denne type virksomhet. Innsendt planforslag datert viser ellers biladkomst til tomta i tråd med gjeldende reguleringsplan. Rådmannen kan ikke se at det i brev av fremkommer nye opplysninger som tidligere ikke har vært vurdert. Rådmannen kan ikke se at det er kommet fram forhold som skulle tilsi at det bør foretas endring i reguleringsplanen, og som klart strider mot arealbruken vist i kommuneplanens arealdel. Rådmannens konklusjon: Arbeidet med kommunedelplan for utbyggingsakse 1, Åkrehamn Vedavågen Kopervik som ble vedtatt startet opp i kommunestyrets vedtak pkt. 4 i møte vil gi svar på hvilken retning sentrumsutviklingen i området skal få. Når dette arbeidet er ferdig vil man ha vurdert etablering av ulike virksomheter langs aksen opp mot konsekvensene for de 3 etablerte sentra i området, og valgt hvilken retning utviklingen skal ha i en større sammenheng. Om omsøkte planendring er i tråd med dette må tiden vise. Rådmannen vil ikke anbefale at man tillater etablering av dagligvarehandel i dette området før kommunedelplanen er på plass. At man prioriterer arbeidet med kommunedelplanen først, vil etter rådmannens vurdering være en mer fornuftig ressursbruk enn å få en parallell reguleringsplanprosess hvor de samme temaer må vurderes i alle instanser og politiske organer. På bakgrunn av det som er sagt over, vil rådmannen anbefale at kommunestyret fastholder vedtak i sak 0149/04, fattet av det faste utvalget for plansaker i møte den , og avviser omsøkte endring. Dersom man velger å legge endringsforslaget ut til offentlig ettersyn, må planforslaget endres slik at det viser tilfredsstillende gang- og sykkelvegnett både langs RV 47 og FV852. Dette vil innbefatte planskilt kryssing av RV47.

28 Page 28 of 56 Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0256/04 Side 55 av 1 Sak 0256/04 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR UTVIK, OMRÅDE FRA PEDER SKEIE VEG TIL BØ ØST Side 41 av 1 Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: PLANR 481 Arkivsaksnr.: 01/01920 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0264/01 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar reguleringsplan for Utvik med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert ) Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Gnr. 146 bnr. 222 (industriformål og trafikkområde i sjø) tas ut av planen. 2. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. SAKSFRAMSTILLING Beskrivelse av det foreliggende forslag til reguleringsplan: Ved brev datert fremmer Petter J. Rasmussen forslag til endring i godkjent reguleringsplan for Utvik. Forslaget til endring omfatter et areal på ca 60 da og innebærer at reguleringsformålet endres fra industriområde til kombinert formål bolig/ kontor/ lettere industri/ lager og boligformål med tilhørende anlegg. Boligområdene vil bli benyttet til rekkehus og leilighetsbygg. Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: Planområdet er i gjeldende plan R412 Bø Utvik industriområde regulert til industriformål. Eksisterende bebyggelse i området består av 4 eneboliger, bilforretning (tidligerer malerforretning), catering, ABR-senteret og tidligere Utvik AS's lokaler. Her er det i dag forskjellig type virksomhet. Eksisterende teknisk anlegg veg, vann, avløp ligger hovedsakelig i regulerte vegtraceer; jfr. vedlagte kart.

29 Page 29 of 56 Dimensjonering av veganleggene i planen er vist i tråd med kommunens vegnorm. Stranda i nord er en viktig kvalitet ved området, og er i planen vist til friområde. Lekeplasser skal innlemmes i de ulike boligområdene ved bebyggelsesplan for hvert delområde. Disse skal utformes i tråd med kommunens lekeplassnorm. Økonomi/ gjennomføring av planen: Det er nylig etablert et privat eiendomsselskap som skal stå for utbyggingen av området i deletapper. I planen er det lagt inn rekkefølgebestemmelser om at planskilt kryssing av RV47 for gang- og sykkeltrafikk med tilhørende busslomme skal gjennomføres etter at det er bygget inntil 20 boenheter i område B1; jfr. Planbestemmelsenes 54. Saksbehandling: Ovennevnte forslag til reguleringsplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 1.gang i møte den sak 0264/01 og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling i prinsippet forslag til reguleringsendring for Utvik med tilhørende reguleringsbestemmelser (Vist på kart datert ). 2. Før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn må følgende materiale foreligge: Støyberegninger og skisse til støytiltak Plankart utarbeidet i henhold til Miljøverndepartementets vegleder T Skisse til teknisk plan for framtidig utbygging Illustrasjonsplan med terrengsnitt for å kunne vurdere utbyggingens konsekvenser for den visuelle kontakt fra RV47 til Avaldsnes kirke. 3. Når materialet nevnt i pkt 2 foreligger, legges planforslaget ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jf plan- og bygningslovens nr. 1 Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen Fylkesmannens miljøvernavdeling Kystverket 2. distrikt Karmsund Havnevesen Statens vegvesen, Rogaland vegkontor Haugaland Kraft Nettbuss Vest Skole- og kultursjefen Helse- og sosialsjefen VAR-sjefen B. Private merknader: 1. Christian Egge pva Esso Norge AS Ådne Ø. Utvik 22.11, og Aadne Utvik, Kristian H. Utvik og Einar M. Utvik Sammendrag av uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til reguleringsforslaget er, sammen med den administrative vurdering, vedlagt.

30 Page 30 of 56 Forslaget ble behandlet 2.gang i møte den sak 0184/03 - og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 2.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Utvik med tilhørende reguleringsbestemmelser (Vist på kart sist datert ) med følgende endringer: Sjøområde like sør for ABR-senteret med beliggenhet i område B1, gnr. 85, bnr. 54, 55 og 216 reguleres til naustområde. Området skal være åpent for allmenn ferdsel og opphold. Den foreslåtte vegtrase som går parallelt med RV 47 føres helt fram til vegen i industriområdet Bø-øst. 2. Det faste utvalget for plansaker viser til teknisk sjefs vurdering av de innkomne uttalelser og merknader og vedtar endringer i planforslaget i samsvar med teknisk sjefs anbefaling. 3. Planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf planog bygningslovens 27-1 nr. 2. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget etter 2. utlegging til offentlig ettersyn: 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen; jfr. kulturseksjonen 2. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen Fylkesmannens miljøvernavdeling; jfr. kulturseksjonen 4. Kystverket Vest Statens vegvesen, Rogaland vegkontor Haugaland Kraft Karmsund Havnevesen Skole- og kultursjefen VAR-sjefen B. Private merknader: 1. Tora Sørbø Bless Beboerne i Dalabrekkå m.fl Siv.ing. Petter Rasmussen AS Avaldsnes Bygdeutvalg v/ Kjell Sigve Kvalavåg Åse Saltvedt og Karin Saltvedt Sammendrag av uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til reguleringsforslaget er, sammen med den administrative vurdering, vedlagt. Forslaget ble behandlet 3.gang i møte den sak 0052/04 - og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 3.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Utvik med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert ) med følgende endringer: I 54 i Planbestemmelsene endres siste setning til: Den eksisterende avkjørsel til RV 47 stenges når vegsystemet i reguleringsplanen er fullført. Privat merknad nr. 1, fra Tora Sørbø Bless, tas til følge. Veien, som i foreliggende forslag til reguleringsplan er inntegnet gjennom hagen til 85/68, flyttes til vestsiden av eiendommen. 2. Det faste utvalget for plansaker viser til teknisk sjefs vurdering av de innkomne uttalelser og merknader og vedtar endringer i planforslaget i samsvar med teknisk sjefs anbefaling. 3. Det faste utvalget for plansaker vedtar at de trafikale forhold i området gis høyeste prioritet. Når undergang og busslomme er realisert tillates ikke videre utbygging før den foreslåtte vegtrasé som skal gå parallelt med

31 Page 31 of 56 RV 47 er ført helt frem til industriområdet Bø-øst. 4. De grunneiere og rettighetshavere som berøres av endringer i planforslaget som er vedtatt i den foreliggende behandling, varsles og gis en rimelig frist til å uttale seg. Jf plan- og bygningslovens nr.2. Dersom det ikke kommer inn merknader, anses behandlingen i det faste utvalget for plansaker som avsluttet og saken legges fram for kommunestyret. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Planforslaget har vært utsendt til berørte parter med frist for merknader satt til Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget etter 3. gangsbehandling: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen Statens vegvesen, Rogaland vegkontor Haugaland Kraft B. Private merknader: 1. Adv. Didrik Ferkingstad pva Karmsund Sveis & påbygg AS og Sammendrag av uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til reguleringsforslaget er, sammen med den administrative vurdering, vedlagt. Forslaget ble behandlet 4.gang i møte den sak 0206/04 - og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 4.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Utvik med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert ). 2. Det faste utvalget for plansaker viser til teknisk sjefs vurdering av de innkomne uttalelser og merknader og vedtar endringer i planforslaget i samsvar med teknisk sjefs anbefaling. 3. De grunneiere og rettighetshavere som berøres av endringer i planforslaget som er vedtatt i den foreliggende behandling, varsles og gis en rimelig frist til å uttale seg. Jf plan- og bygningslovens nr.2. Dersom det ikke kommer inn merknader, anses behandlingen i det faste utvalget for plansaker som avsluttet og saken legges fram for kommunestyret. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Planforslaget har vært utsendt til berørte parter med frist for merknader satt til Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget etter 4. gangsbehandling: B. Private merknader: 1. Karmsund Sveis & påbygg AS Privat merknad ligger ved saka som trykt vedlegg. I merknaden vises det til tidligere merknad og til samtaler med saksbehandler. Viser ellers til teknisk sjefs vurdering av fylling i sjø ved forrige behandling. Mener at grenselinjer/ regulert kailinje må opprettholdes som ved kjøp av tomta. Motsetter seg på det sterkeste at noen del av 146/222 blir omregulert. Vedlegger kart som ble forelagt ved kjøp av tomta, og som viser oppmerket kailinje. Vedlegger ellers søknad til Havnevesenet om fylling i sjø, og nabovarsel for kai på nabotomta - Vico AS. Vurdering av merknad: Ved forrige behandling av planforslaget ble merknaden etterkommet ved at båtopptrekk ble tatt bort og grense mellom friområde og industri ble lagt i eiendomsgrensen til 146/222. Grense mellom friområde i sjø og trafikkområde i sjø fikk samme utgangspunkt, men linja ut i sjøen ble knekt noe, slik at ikke friområde i sjø skulle bli for smalt, og skape arealbrukskonflikter og faresituasjoner mellom de ulike arealbruksinteressene. Jfr. Planforslag datert I møte kom det frem at grunneier ikke er fornøyd med dette, og mener at

32 Page 32 of 56 sjølinjen bør ha samme retning som landlinjen. Ellers ble saksbehandler forelagt kart som var utgangspunktet i forbindelse med kjøp av eiendommen. Dette kartet er et dybdekart som i tillegg viser "regulert kailinje". "Regulert kailinje" stemmer ikke overens med kailinje i gjeldende plan i vår planbase. Kart som ble forelagt Karmsund Sveis & påbygg AS ved kjøp, viser kailinje ca 20 m lengre ute i sjøen. Ved nærmere ettersyn i saksarkivet for gjeldende plan, viser det seg at planen som ligger i vår planbase aldri er blitt formelt egengodkjent. Opprinnelig reguleringsplan R412 ble stadfestet , og viste trafikkhavn i strandsonen, med bakenforliggende industriformål. Kailinje her stemmer overens med dybdekartet. Se vedlagt plankart datert Rådmannens kommentarer: Forslaget til reguleringsplan er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det foreligger ikke innsigelse fra fylkeskommunen eller statlig fagmyndighet og planen kan egengodkjennes av kommunestyret. Høringsrunden har ikke avdekket vesentlige konflikter knyttet til det foreliggende forslag til reguleringsplan. Arealbruken er i tråd med kommuneplanen og reguleringsplanen er en oppfølging av de retningslinjer for arealbruk som denne trekker opp. Som det fremgår av innkommet merknad, har høringsrunden avdekket konflikt i overgangen mellom industriområde og friområdet. Rådmannen vil i denne forbindelse vise til ovenforstående gjennomgang. Rådmannens konklusjon: Rådmannen mener at de forhold knyttet til "regulert kailinje" som er oppdaget i R412 Bø/ Utvik industriområde må rettes opp. Dette må skje ved et eget planvedtak for hele dette planområdet. For å få en ryddig planavgrensning mellom boligområde og industriområde, og for å få ferdigbehandlet det foreliggende planforslag R481 Utvik, foreslår rådmannen at område for industri og trafikkområde i sjø (146/222) tas ut av det foreliggende planforslag, og innlemmes i ny plan for Bø/ Utvik industriområde. Rådmannen foreslår at ny plan for R412 Bø/ Utvik industriområde kan vedtas som mindre vesentlig reguleringendring, da kailinjen beholdes som i stadfestet plan fra Formålet endres fra trafikkhavn til industriformål. Interne vegsystemer må også tas med, slik de er bygget. Det er i denne gjennomgangen ikke foreslått endringer i det foreliggende planforslag som betinger nytt offentlig ettersyn. På bakgrunn av det som er sagt over, vil rådmannen anbefale at planforslaget med tilhørende bestemmelser sist datert , godkjennes. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. INDIVIDUELL BEHANDLING AV DE INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER KONKRETE FORSLAG TIL ENDRINGER I DET FORELIGGENDE FORSLAG TIL PLAN ETTER 1. GANGSBEHANDLINGEN: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen sier i sin uttalelse: Planen er lite klargjørende og lite nyansert. Fraråder sterkt en reguleringsplan for boligområde uten uteområder/ grøntstruktur og som ikke tar hensyn til rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Dette er grunnlag for innsigelse. Det må legges tilrette for almenn ferdsel langs sjøen. Strandsonen som ressurs bør utnyttes bedre, ved å legge friområder langs sjøen og skape mykere linjeføring ved utfyllingene i sjøen. Det er ikke samsvar mellom plankaret og bestemmelser. Spesialområde bolig/ industri bør heller vises som byggeområde - bolig/ erverv. Planen må omarbeides i så stor grad at den bør sendes ut på ny høring.

33 Page 33 of 56 Det foreliggende planforslag viser en tydeligere redegjørelse av type boligbebyggelse og utnyttelsesgrad. Formålet boliger er delt inn i to formål; konsentrert småhusbebyggelse med 30 % BYA og boligblokker med 40 % BYA. Ellers viser plankartet minimum antall boenheter for hvert delfelt. Det foreliggende planforslag viser et friområde ved sjøen i nord. Her er det en liten strand, med noe mudret bunn. Området kan lett rustes opp slik at det legges til rette for badaktivitet og lignende. Det er foreslått et offentlig båtopptrekk i tilknytning til dette området, slik at fritidsbåter med plass i småbåtanlegget i planområdet eller andre, lett kan tas opp for vinteropplag og lignende. Det er ellers foreslått en strandpromenade langs sjøen gjennom hele planområdet, slik at allmenn tilgjengelighet til strandsonen er ivaretatt. Planbestemmelsene har krav til opparbeidelse av denne slik at den kan utformes på en god måte. Planforslaget har ellers krav til bebyggelsesplan hvor det skal settes av fellesarealer for lek og opphold for hvert delfelt. Spesialområde bolig/ industri er foreslått endret til kombinert formål bolig, kontor, lettere industri/ lager hvor det i område C2 også tillates fortsatt drift av eksisterende virksomhet som mindre salgs- og servicevirksomhet/ almennyttig formål. 2. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen sier i sin uttalelse: Kulturseksjonen hadde ingen merknader til eksisterende plan fra , og kan ikke se at planendringen kommer i konflikt med legalfredede kulturminner. Sikten mot Avaldsnes kirke fra Bø med Grønhaug synes også ivaretatt. Her dermed ingen merknad. Anbefaler at høyde på bygg styres i planbestemmelsene. Det er satt krav om maksimal høyde på bygg i planbestemmelsene. 3. Fylkesmannens miljøvernavdeling sier i sin uttalelse: Har ikke prinsippielle innvendinger mot omdisponering av gjeldende formål. Det må imidlertid legges vekt på visuell kontakt mellom riksvegen og Avaldsneset. For å sikre dette sammen med tilfredsstillense utnyttelsesgrad, må det stilles krav til bebyggelsesplan. Reguleringsplanen bør i mye sterkere grad sette premiss for hvordan overgangssonen mellom sjø og land skal utformes, både når det gjelder landskapstilpasning og formål. Landskapsanalyse bør danne grunnlag for planleggingen for å sikre et godt resultat. Allmenn ferdsel er ikke sikret i planen, det tilrås sterkt at almenn ferdselssone vises gjennom området, med størst mulig kontakt med sjøen. Feil norm for innendørs støy. Rett norm er 30 dba, dette er det direkte krav om i Byggeforskriftene. Vegtrafikkstøy er vurdert men ikke industristøy. Dette må tas med. Mangler vurdering av evt. skader ved høy vannstand. Tilrår en risikovurdering, og plankrav for å unngå skader. Det er stort potensiale for at sjøbunnen er forurenset med miljøgifter. Tilrår at tilstanden blir nærmere undersøkt, før reguleringsplanen sluttbehandles. Da får man en reell vurdering av hvilke planformål som er egnet feks. Bruk av fareområde. Planbestemmelsene må inneholde krav om at ingen tiltak som kan føre til fare for forurensning kan gjennomføres før det er avklart etter Forurensningsloven. Fylkesmannen fremmer som følge av dette innsigelse mot planen. Det foreliggende planforslag har krav til bebyggelsesplan for hvert delområde. Det er ellers satt krav om maksimal høyde på bygg i planbestemmelsene for å ivareta visuell kontakt mellom RV47 og Avaldsneset; jfr. Planbestemmelsenes 3, 11, og 39. Høyden er redusert fra 15 m til 12 og 13 m i det foreliggende planforslag etter en nærmere vurdering av den visuelle kontakten med Avaldsneset, kirken og kulturlandskapet rundt. Se vedlagte bilder hvor Maks høyde er lagt inn sett fra RV47.

34 Page 34 of 56 Når det gjelder strandsonen vises det til vurdering av uttalelse fra fylkeskommunens planseksjon. Det er foretatt nye støyberegninger som også innbefatter kombinert formål. Støyvoll er endret noe i planen, og skal ha en høyde som sikrer en utendørs støybelastning ikke over 55 db(a). Planbestemmelsene sikrer et innendørs støynivå ikke over 30 db(a) for boliger i områder for kombinert formål. Her er det også satt krav til maks. støynivå fra virksomheter; jfr. 20, 43, 45 og 46. Planbestemmelsene tillater ikke beboelsesrom under kote 2,0 pga. flomfare; Jfr. 11 og 39. Denne høyde er satt ut fra en vurdering gjort i Karmøy kommune i 93, hvor man konkluderte med at 2,0 m er "sikker høyde" i hele kommunen. Det er ikke foretatt noen vurdering av sjøbunnens tilstand med tanke på miljøgifter. Planbestemmelsenes 25, 29, 32 og 34 stiller krav knyttet til tiltak i sjø. 4. Kystverket 2. distrikt. Sier i sin uttalelse: Forutsatt at planforslaget ikke medfører restriksjoner på bruken av utenforliggende ankrings- / opplagsområde så har kystverket ikke merknader. 5. Karmsund Havnevesen sier i sin uttalelse: Bøvågen er godkjent som opplagsplass for til dels store fartøyer. Kan medføre visuelle forstyrrelser/ støy når opplagsplassen er i bruk. Sjøbunnen ved opplagsplassen blir til tider brukt til mindre maritime operasjoner håndtering av kjetting. Planforslaget vil ikke medføre hindringer for eksisterende bruk, eller komme i konflikt med havneplan for Karmøy. Tiltak i sjø krever godkjenning etter Havnelovens bestemmelser. Ingen ytterligere merknader. Evt. forstyrrelser i forbindelse med bruk av opplagsplassen vil etter teknisk sjefs vurdering ha liten betydning for bomiljøet. Planbestemmelsenes 25, 29 og 34 ivaretar krav i forhold til tiltak i sjø. 6. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor sier i sin uttalelse: Er ikke varslet om planoppstart. Planforslaget er ikke utarbeidet i samsvar med MD's veileder T1381. Det mangler vedlagt støydokumentasjon hvor eks. trafikkmende på RV47 fremskrives år. Planskilt kryss for gang- og sykkeltrafikk samt busslommer ved eksist. nedkjøring til Utvik må tas med. Opparbeidelse av dette må tas med som et rekkefølgekrav i planen. Kryss Peder Skeieveg/ ny boligveg til Utvik må sikres tilfredstillende utforming. Sikre utbyggers/ grunneiers ansvar for fremtidig vedlikehold av alle støyskjermingstiltak innenfor planområdet. Fremmer på bakgrunn av dette innsigelse mot planforslaget. Denne er i første rekke knyttet til manglende trafikksikringstiltak mot RV47, manglende støydokumentasjon og krav om rekkefølgebestemmelser. Planskilt kryssing av RV47 samt busslommer er tatt med i det foreliggende planforslag, og har rekkefølgekrav; jfr. Planbestemmelsenes 52. Det tillates ihht denne bestemmelse bygd inntil 20 boenheter i område B1 før utbygging av undergang og busslomme. Det stilles i stedet krav om at ny adkomstveg frem til område C2 opparbeides, slik at eksisterende avkjørsel til RV47 kan stenges. Ellers er det allerede etablert undergang ved Utvikvegen som ligger ca 200 m sør for dette området. Slik sett er det rimelig å tillate en viss utbygging før rekkefølgekravet trer ikraft. Man får også løst problemet med en vanskelig avkjørsel til område C2 (ABR-senteret) i nær fremtid. Bygging av undergang m/ busslomme vil medføre en kostnad på om lag ,- pr. boenhet fordelt på hele planområdet, mens det vil medføre en kostnad på om lag ,- pr boenhet fordelt på de 20 første boenhetene, i tillegg til øvrige kostnader med byggemodning av området. Ved denne løsningen legger man et bedre økonomisk grunnlag for å komme i gang med utbygging og få realisert planen.

35 Page 35 of 56 Det er foretatt nye støyberegninger langs hele traceen slik at det også er stilt krav om støytiltak for kombinert formål bolig, kontor, almennyttig formål lettere industri/lager. Støyvoll er dels vist som offentlig trafikkområde, og dels vist som kombinert formål bolig/ støyvoll. Fradeling av tomter kan da skje ved at område for bolig/ støyvoll kan innlemmes i de tilgrensende boligtomter og vedlikeholdes av grunneierne. jfr. Planbestemmelsenes 47. Vedlikehold av offentlig trafikkareal bør utføres av det offentlige. Noe annet vil etter teknisk sjefs syn ikke være verken praktisk eller rimelig. 7. Haugaland Kraft sier i sin uttalelse: Ingen merknader, men gjør oppmerksom på eksisterende anlegg i området vist på vedlagt kart. Eksisterende trafokiosk ligger i område for boligblokk. Trafoen er ikke vist med eget formål, men det legges til grunn at den hensyntas i bebyggelsesplanen for området; jfr. Planbestemmelsenes Nettbuss Vest sier i sin uttalelse: Busslomme ved nedkjørsel til Utvik må innarbeides i planen og opparbeides. Bør knyttes til fotgjenger/ sykkelundergang som knyttes til gang- og sykkelvegnettet langs RV47. Jfr. Vurdering av uttalelse fra Statens Vegvesen. 9. Skole- og kultursjefen sier i sin uttalelse: Har ingen prinsippielle motforestillinger mot formålsendring fra industri til boligformål. Positivt med fortetting av sentrumsområdene. Positivt å kombinere bolig/ industri i eksisterende eldre bebyggelse hvis dette bidrar til å bevare den gamle sjøhusbebyggelsen. Den visuelle kontakten med Avaldsneset er en viktig samfunnsinteresse både fra sjø og land. Planlagt støyvoll vil føre til at bare kirketårnet vil være synlig fra RV47. Dette er uakseptabelt, da det er kirken med kulturlandskapet rundt som gir den visuelle opplevelsen. Bebyggelsesplan må sikre at bygningers høyde og plassering ikke hindrer utsikten fra RV47. Det er også viktig at almennheten sikres tilgang til strandsonen i planområdet. Den visuelle kontakten med Avaldsneset er etter teknisk sjefs vurdering ivaretatt i det foreliggende planforslag. Arealbruken i strandsonen er også vesentlig endret. Jfr. Vurdering av uttalelse fra Fylkesmannen. 10. Helse- og sosialsjefen sier i sin uttalelse: Anbefaler at det anlegges gang- og sykkelveg helt frem til nordre enden av området med undergang til vestsiden av RV47. Særlig med tanke på Bø ungdomsskole. Jfr. Vurdering av uttalelse fra Statens Vegvesen. 11. VAR-sjefen sier i sin uttalelse: Kart som viser de eksisterende kommunale ledningsanlegg er vedlagt. Kloakkering må skje til det

36 Page 36 of 56 eksisterende ledningssystem via nye pumper. Nye pumpestasjoner må driftes og vedlikeholdes av utbygger/ tomteeiere. Dette må sikres ved tinglyst forpliktelse. Den kommunale pumpestasjonen innenfor området bør gis reguleringsformål "offentlig formål". Regulert veg er flyttet til traceer for eksisterende ledningsnett i det foreliggende planforslag. Eksisterende pumpestasjon ligger i område for boligblokk. Pumpestasjonen er ikke vist med eget formål, men det legges til grunn at den hensyntas i bebyggelsesplanen for området; jfr. Planbestemmelsenes 10. B. Private merknader: 1. Christian Egge pva Esso Norge AS sier i sin merknad: Ønsker opplyst hvilken betydning planforslaget vil få for Esso- stasjonen på stedet. Særlig om inn- og utkjøring fra stasjonen blir berørt. Esso- stasjonen ligger utenfor planområdet og vil ikke bli berørt av planforslaget. 2. Ådne Ø. Utvik, 26/54 og 26/55, sier i sine merknader: : Vedlegger kopi av forrige meddelelse sendt , hva angår sjøtomt og naust. sjøtomten syd for ABR-senteret ble delt i 3, dette er ikke inntegnet på kartet. Eier sammen med Oline Hamre den midtre tomten, hvor det er naust. Ønsker å vite hvilke konsekvenser planforslaget får for dette : Ber om presisering av hva reguleringsformålet innebærer. Det sentrale er å beholde adgang til sjøen med adkomst og bruksmåte som i dag, herunder påtenkt utvidelse av naustet og etablering av uteliggere slik at det blir plass til flere båter. Brevet er besvart ved brev datert : Forstår kommunens brev slik at sjøeiendom og naust kan opprettholdes uavkortet og uten begrensninger. Dersom dette er rett,- ingen innvendinger.vedlegger til orientering kartskisse som viser deling av de to strandeiendommene 26/54 og 26/55. Ber opplyst gebyrer for kartforretning og nedsettelse av grensepunkter. Området foreslås regulert til boligblokker, dvs at intensjonen i planen er boligformål. Eksisterende naust kan brukes som før inntil området bebygges i henhold til planen. Oppføring av nye naust vil ikke bli tillatt. Det blir opp til grunneierne i området når og på hvilken måte utbygging skal skje. Planforslaget viser strandpromenade mot sjøen, som skal opparbeides i forbindelse med boligutbyggingen. Dette arealet skal være tilrettelagt for almennheten og beboerne i området. Planforslaget legger ellers til rette for privat småbåthavn og offentlig båtopptrekk slik at mulighetene for å ha båt i området opprettholdes og utvides. Rettighetshaverne til disse arealene kan bygge ut småbåthavnen og benytte båtplasser, evt. selge eller leie dem ut. 3. Aadne Utvik, Kristian H. Utvik og Einar M. Utvik, sier i sin merknad:

37 Page 37 of 56 Er 3 brødre som sammen eier 2 eiendommer med totalt 9,74 m strandlinje. Ønsker å sikre oss adgang til bygging av naust i området. Dette har sin historiske begrunnelse i at hovedbruket bnr. 1 kun adgang til sjø fra denne felles parsell. Jfr. vurdering av forrige merknad. Dersom man ønsker å opprettholde muligheten til å bygge naust, må det settes av areal til dette i planen. Her må det foretas et valg av hvilket formål man ønsker. INDIVIDUELL BEHANDLING AV DE INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER KONKRETE FORSLAG TIL ENDRINGER I DET FORELIGGENDE FORSLAG TIL PLAN ETTER 2. GANGSBEHANDLINGEN: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen; jfr. Kulturseksjonen 2. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen, sier i sin uttalelse: Uttalelsen er også på vegne av regionalplanseksjonen og Fylkesmannens miljøvernavdeling. - Forurensningsproblematikk: Planbestemmelsene sikrer at tiltak med fare for forurensning av miljøgifter ikke kan gjennomføres før det er avklart etter forurensningsloven. Det er uheldig å ikke gjøre noen reell avklaring av problemomfanget i planprosessen. Minner om at dette er et satsingsområde i den nasjonale miljøpolitikken, og bør gjenspeiles i kommunenes planprosesser. - Generell estetikk: viser til veilederen "Estetikk i plan- og byggesaker" og rundskriv H-7/97 - Uteområder og grøntstruktur: det nye planforslaget er forbedret ved at det legges til rette for ferdsel langs sjøen. Planforslaget er fremdeles dårlig ifht uteområder og grøntstruktur. Rikspolitiske retningslinjer for barne og unge er ikke tilstrekkelig hensyntatt. Forholdet til Avaldsnes Rogaland sitt tusenårssted: Viktig samfunnshensyn at utsikten til Avaldsnes kirke med Karmsundet sikres for alle; jfr også uttalelse fra kommunens Skole- og kulturetat. Avaldsnes er Rogaland sitt tusenårssted og et av Norges viktigste historiske områder. Tidligere tilsendte profiler med siktlinjer mot Avaldsneset indikerer at det er mulig å se størstedelen av Avaldsnes kirke. Dette stemmer ikke overens med observasjoner i terrenget; jfr vedlagt bildemateriell. Nye bygg opp til kote 12 innenfor feltene A1, A2 og A3 vil sperre utsikten til kirken, og ikke minst dens beliggenhet i et åpent landskap ved Karmsundet. Blokkenen i felt B1 og B2 vil også hindre sikten. Planlagte støyvoller vil også sperre utsikten i like høy grad som bygg på bilde 1 og 2. Kulturseksjonen er sterkt kritisk til planen. Gjeldende plan åpner imidlertid for en byggehøyde på 8 m over bakkenivå. Kulturseksjonen vil derfor ikke umiddelbart fremme innsigelse, men oppfordre til at man løser problemet ved den måten man plasserer bygningene i planen. Kulturseksjonen viser til planbestemmelsenes 12 "lammeller som vender seg mot sjøen, slik at bakenforliggende bebyggelse sikres kontakt med sjøen". Kulturseksjonen krever at utformingen av hele planen, herunder støyvollene utformes på en måte som sikrer en visuell kontakt mellom RV47 og sjøen/ Avaldsneset. Planbestemmelsene må stille krav til bebyggelseplan, som også skal godkjennes av kulturvernmyndighetene. Som en del av denne bebyggelsesplanen må det på en troverdig måte visualiseres hvordan utsikten fra en lang rekke punkter langs østre kant av RV47 mot Avaldsnes kirke og Karmsundet vil bli (for eksempel ved dataanimasjon). Dersom dette ikke etterfølges vil det være aktuelt å fremme innsigelse mot egengodkjenning av planen. Når det gjelder evt. forurensning i sjø vises det til planbestemmelsenes 38. Angående uteområder og grøntstruktur vises det til 2, 10 og 41 med krav til bebyggelsesplan, hvor det skal vises felles lekeområde ihht kommunal norm. Gjeldende plan viser industriområde med byggehøyde opp til kote 15. Dette var også foreslått

38 Page 38 of 56 byggehøyde da planen ble lagt ut til 1. gangs ettersyn. Ved 2. gangsbehandling ble byggehøyde foreslått redusert til kote 12 for konsentrert småhusbebyggelse og kote 13 for blokkbebyggelse og kombinert formål. Støyvoll langs RV47 hadde en høyde på ca 1,5 m over vegbane. Nærmere beregninger og utsetting av høyder i terrenget viste at disse høydene var litt for store og ville hindre sikten mot Olavskirken. Støyvoll foreslås redusert til 1,0 m over vegbane. Byggehøyder foreslås redusert slik at man minimum har sikt til kote 23 ved kirken. Maks. kotehøyde for det enkelte delområde er angitt i planbestemmelsene. Selve kirken ligger på kote Bildemateriell samt nye profiler som viser høyde på støyvoll og byggehøyder er vedlagt saken. I område for boligblokker stilles det krav til at bebyggelsen utformes som lameller som vender seg mot sjøen, slik at bakeforliggende bebyggelse også får kontakt med sjøen. Fylkeskommuens kulturavdeling foreslår å stille krav om dette gjennom hele planområdet, slik at kirken og sundet kan ses fra RV47. Teknisk sjef holder frem at man nå har gått kraftig ned på byggehøyder slik at man langs hele strekningen ser Olavskirken og kan orientere seg i terrenget etter den. Alternativt kunne man krevd siktsoner (lammeller) gjennom planområdet slik at man også så Karmsundet, mot at man gikk opp i byggehøyde. Teknisk sjef mener det foreliggende forslag er en bedre løsning i forhold til sikten mot kirken, og også med tanke på bokvalitet og praktiske løsninger internt i området. Det ideelle med tanke på kulturvern hadde selvsagt vært at Olavskirken lå i et åpent kulturlandskap. Med utgangspunkt i kommuneplanens arealanvendelse og gjeldende plan ser teknisk sjef det som rimelig at man forsøker å finne løsninger som utbyggere vil kunne forvente i et byggeområde, og som samtidig tar mest mulig hensyn til sikten mot Rogalands tusenårssted. Forhåpentligvis er det foreliggende planforslag til å leve med for begge parter. Planforslaget oversendes fylkeskommunens kulturavdeling for å få avklart om varslet innsigelse gjøres gjeldende. 3. Fylkesmannens miljøvernavdeling; jfr. Kulturseksjonen 4. Kystverket Vest, sier i sin uttalelse: Gjør oppmerksom på at antall skip i utenforliggende ankrings- og opplagsområde varierer, og kan variere med markedskonjunkturer; jfr. Krisene på 70 og 80-tallet. Dette kan medføre sjenanse for nærliggende boligbebyggelse. Ellers ingen merknader. Disie forhold ble vurdert ved 1. gangsbehandlignen av planen og kommenteres ikke ytterligere. 5. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor sier i sin uttalelse: Tidligere varslet innsigelse trekkes da kravene er hensyntatt i omarbeidet planforslag. Krav til frisikt må justeres for å bli i samsvar med vegnormalene. Siktkravene bør målsettes på plankartet. Kryss med Peder Skeiesveg bør tas med i planen. Statens vegvesen kan ikke overta vedlikeholdsansvar for støyvollen innen planområdet. Vollen må plasseres min. 3 m fra kjørebanekant. Planbestemmelsene tillater at 20 boliger i område B2 kan bygges ut før rekkefølgekravet på undergang og busslomme settes i verk. Dette aksepteres, men ytterligere utsetting kan ikke påregnes. Om Vegvesenet har mulighet til å bidra til finansiering av fotgjengerundergang må avklares i egen sak. Kryss med Peder Skeiesveg er tatt med i tilgrensende reguleringsplan R482 Avaldsnes brygge, egengodkjent Støyvoll foreslås nå i sin henhet regulert som offentlig trafikkområde, slik at man har mulighet for å holde vegetasjon nede av hensyn til sikten mot Olavskirken. Rekkefølgekravet er uendret. 6. Haugaland Kraft sier i sin uttalelse: Vedlagt kart viser eksisterende anlegg. Det er behov for ny transformatorkiosk innenfor avmerket sirkel

39 Page 39 of 56 på kartet. Ber om at det settes av areal til dette med adkomst for stor lastebil. Haugaland kraft arbeider med planer for alternativ varmeforsyning i dette området. Fjernvarmesentral ligger i rimelig avstand. Ber om å bli kontaktet for å se på fremtidsrettet og energiøkonimisk løsning for planområdet. Foreliggende planforslag viser område for teknisk anlegg i anbefalt område. 7. Karmsund Havnevesen sier i sin uttalelse: Ingen merknader. 8. Skole- og kultursjefen sier i sin uttalelse: I forrige uttalelse påpekte vi at at planlagt støyvoll langs RV47 på 1,5 m ville styenge sikten mot Avaldsnes kirke. Opprettholder denne påstanden, og mener teknisk sjef tar feil når det sies at den visuelle kontakten er ivaretatt. Ifølge våre beregninger vil reisende langs Rv47 kun se øvre del av kirken. Planen bør derfor endres slik at en unngår støyvoll, evt. at den blir lavere. Planlagt bebyggelse og senere beplantning vil stenge sikten ytterligere. Minner om at Karmøy kommune i disse dager investerer mange mill. for å markedsføre Avaldsnes som Rogaland tusenårssted. Den visuelle kontakten med sundet og den mektige middelalderkirken er svært viktig i denne profileringen. Reguleringsplanen må sikre kontakten mellom Rv47 og Avaldsneset for all fremtid. Det bør også utarbeides en beplantningsplan for området. Det vises til uttalelse fra fylkeskommunens kulturavdeling med vurdering. 9. VAR-sjefen sier i sin uttalelse: Ingen merknader. B. Private merknader: 1. Tora Sørbø Bless, 85/68, sier i sin merknad: Planforslaget medfører at det legges veg gjennom hagen. Kan ikke akseptere dette og protesterer på det kraftigste. Vegen var også tegnet inn for 5 år siden. Protesterte den gang og fikk medhold. Alternativ vegtrace kan være på oversiden av eiendommen, på 85/268; jfr. Vedlagt kart. Eieren av 85/268 er villig til dette mot at et tilsvarende areal på nordsiden blir gitt i makebytte. (kommunal eiendom). Alternativt at man opprettholder vegtrace som ved 1. gangsbehandling dvs ingen gjennomkjøring til Bø. Det rettes en innstendig anmodning til HTS om å vise hensyn og ikke legge vegtrace gjennom hagen til Tora Bless. Foreslått alternativ vegtrace ville føre til at hele arealet mot RV47 ikke kunne bebygges pga byggelinjer. Forrige behandling av planen førte til politisk vedtak om gjennomkjøring. Teknisk sjef foreslo en løsning på dette som etter administrasjonens vurdering totalt sett vil være den beste. Teknisk sjef foreslår derfor å beholde vegen som før. Merkanden anbefales ikke tatt tilfølge.

40 Page 40 of Beboerne i Dalabrekkå m.fl, 95 underskrifter, sier i sin merknad: Trafikken fra Utvik- området skal ledes til industriområdet på Bø øst og Peder Skeieveg. Disse to veiene ender i T- kryss med RV, og er vanskelige å bruke store deler av dagen. Allerede i dag er det trafikk fra Utvikområdet, ABR-senteret og andre som kommer opp Dalabrekkå, hvor de når butikker, post, lege, skole og barnehage uten å kjøre ut på RV47. Ser med gru frem til den store trafikkøkningen med flere 100%, og ber kommunen om å løse trafikkproblemene på en fremtidsrettet og god måte for alle, før utbygging tillates. Avkjørsel til RV47 er regulert i egengodkjent reguleringsplan R482 Avaldsnes Brygge, og ligger således utenfor planområdet til det foreliggende planforslag. Teknisk sjef viser til at de samme problemstillinger er tatt opp i forbindelse med behandlingen av reguleringsplanen for Avaldsnes Brygge, og naturlig hører til i den saken da Dalabrekkå ligger på andre siden av Avaldsnes brygge. Teknisk sjef viser til den pågående klagebehandling angående R482. Det foreliggende planområde skal ha sin hovedadkomst i krysset Peder Skeieveg/RV47, men gir slik det nå foreligger også mulighet for adkomst gjennom industriområdet i nord, evt. via planlagt rundkjøring på Bø; jfr. Vedtak ved 2. gangsbehandlingen av planen. 3. Siv.ing. Petter Rasmussen AS, på vegne av initiativtakerne til planen, sier i sin merknad: Planbestemmelsenes 37 "det kan etableres flytebrygger" bør endres til det generelle begrepet "brygger" slik at man står mer fritt i valg av bryggekonstruksjon. 11: "Gulv og uteplass skal ligge minimum 0,7 m over nivået på strandpromenaden" bør reduseres til 0,5. Byggehøyden er allerede trykket ned av hensyn til sikt til Olavskirken. Det er derfor ønskelig å legge 1. etasje på kote 2,0. Strandpromenaden bør ligge på kote 1,5 grunnet høyvannstand på stedet. Teknisk sjef foreslår at 37 endres i tråd med merknaden. Teknisk sjef viser til at byggehøyder er ytterligere redusert i det foreliggende planforslag og foreslår at 11 også endres i tråd med merknad. 4. Avaldsnes Bygdeutvalg v/ Kjell Sigve Kvalavåg, sier i sin merknad: Bygdeutvalget er positiv til boligutbygging i området. Savner imidlertid hvordan de trafikale problemene i området skal løses. Krysset ved Esso er lite egnet til å overføre mer trafikk til Rv47. Trafikken fra det nye boligområdet bør ledes ut via rundkjøring på Bø sør. Ber om at det i saken klarere fremgår hvordan trafikkmønsteret er tenkt. Synes det er noe merkelig at det skal være naust midt inni et boligområde som inkluderer småbåtanlegg og strandpromenade. Angående trafikkmønsteret vises det til merknad fra beboerne i Dalabrekkå med vurdering. Når det gjelder område for naust vises det til vedtak ved 2. gangsbehandlingen av planen. 5. Åse Saltvedt og Karin Saltvedt, 85/33, sier i sin merknad: Tolker planen slik at adkomt til eiendommen skal skje via krysset v/ Esso. Vil ikke kjøre gjennom hele boligområdet for å komme ut på hovedvegen. Ønsker adkomst fra nord. Planlagt strandpromenade og småbåtanlegg vil ha stor innvirkning på vår flotte sjøeiendom. Ser at den foreslåtte løsningen er fin for helheten i planen, men stiller seg spørende til hvem som skal bekoste dette. Eiendommen er delt inn i to områder med ulik BYA. Ønsker en BYA på 40 % på hele eiendommen.

41 Page 41 of 56 Håper å komme frem til en grei løsning. Adkomst foreslås uendret; jfr. tidligere. Strandpromenade m.v. vil bli krevd opparbeidet i forbindelse med utbygging av området i tråd med PBL 67. Teknisk sjef foreslår at hele eiendommen reguleres til område for boligblokker med BYA 40% som ønsket. INDIVIDUELL BEHANDLING AV DE INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER KONKRETE FORSLAG TIL ENDRINGER I DET FORELIGGENDE FORSLAG TIL PLAN ETTER 3. GANGSBEHANDLINGEN: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen sier i sin uttalelse: Har i tidligere uttalelse bedt om at det stiltes krav til bebyggelsesplan, og at denne skulle godkjennes av kulturvernmyndighetene. Bebyggelsesplanen skulle visualisere utsikten til Avaldsnes kirke og sjøen, og vise planlagt byggehøyde og plassering av bygg. Kommunen har ikke valgt denne løsningen, men har likevel foretatt en seriøs vurdering av dette. Høyde både på støyvoll og bebyggelse er endret som et resultat av dette. Derfor er merknad likevel tatt tilfølge, og kulturseksjonen har ingen merknader til at tiltaket gjennomføres. 2. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor, sier i sin uttalelse: Tidligere innvendinger synes å være ivaretatt. Ingen ytterligere merknader. 3. Haugaland Kraft, sier i sin uttalelse: Haugaland Kraft leverer fjernvarme i dette området, og det ligger godt til rette for at området kan forsynes med vannbåren varme. Ellers ingen merknader. B. Private merknader: 1. Adv. Didrik Ferkingstad pva Karmsund Sveis & påbygg AS, 146/222, sier i sin merknad: Da 146/222 ble kjøpt av Karmøy kommune, og pr. i dag, er hele eiendommen regulert til næringsformål (industri). Grunneier har nå blitt klar over at en del av eiendommen inkl. 20 m strandlinje foreslås regulert til friområde. Det har ikke falt ham inn at kommunen først selger eiendommen, og så omregulerer kort tid etterpå. Har regnet med at eiendommen ikke lå innenfor planområdet som omreguleres. 146/222 er ikke større enn den må være for at byggeplaner og forutsetningsmessig bruk skal kunne realiseres. Strandlinjen gjorde eiendommen spesiellt attraktiv ved kjøpet. Kommunen har allerede gitt rammetillatelse for oppføring av nybygg på eiendommen. Dette tiltaket vil ikke kunne gjennomføres dersom reguleringsplanen endres som nå foreslått, noe som i neste omgang kan resultere i erstatningskrav. Det er også innhentet tillatelse fra Havnemyndighetene til å foreta utfylling langs hele strandlinjen i samsvar med gjeldende plan. Motsetter seg på det sterkeste at noen del av 146/222 blir omregulert som foreslått. Ber om å bli holdt løpende orientert. Ny merknad Viser til samtale og forslag til løsning datert Er ikke fornøyd med denne løsningen. Er opptatt av at grensen skal gå 90 grader ut i sjø slik at eiendommen kan nyttes best mulig. Det er tidligere utført grensejustering på eiendommen nettopp for å få til dette. Motsetter seg på det sterkeste at noen del av 146/222 blir omregulert.

42 Page 42 of 56 Hele eiendommen er i gjeldende planer regulert til industriformål, men eiendommen ligger dels i R412 Bø/ Utvik industriområde og dels i R430 Utvik; jfr. plankart vedlagt saken. Dette er forklaringen på hvorfor del av eiendommen omfattes av nytt planforslag. Plangrense i det foreliggende planforslag følger avgrensningen mellom gjeldende R-planer og kommuneplanens avgrensning mellom bolig og Industri. Grunneier er varslet om planarbeidet i henhold til gjeldende lovverk. På reguleringsplannivå er det nødvendig å bruke noe areal som buffer mellom arealbruksformålene bolig og industri, for å unngå konflikter. Planforslaget viser friområde mellom industriområdet på Bø og nye boligområder. Arealet vist som friområde er ei naturlig strand med ei gammel båtstø/steinsetting, som har svært høy verdi som rekreasjonsområde, både for allmennheten og de nærliggende boligområdene. Friområdet har panoramautsikt til Avaldsnes kirke og sundet, som er Rogalands tusenårssted og Karmøys viktigste satsingsområde når det gjelder kulturliv og turisme. Foreslått båtopptrekk er en stor fordel i tilknytning til småbåthavna som det ligger godt til rette for her, men er ikke et avgjørende element i planen. Teknisk sjef kan ikke se at planforslag datert kommer i konflikt med planlagt nybygg på eiendommen. Rammetillatelse for nybygg på 146/222, godkjent , er forøvrig utgått og må evt. omsøkes på nytt. Gjeldende plan gir rom for utfylling i sjø med ca 3m i forhold til opprinnelig terreng. Ny fylling på eiendommen, som kan ses på vårt ortofoto, går utover avgrensning i gjeldende plan. Teknisk sjef gjør oppmerksom på at fylling i sjø også skal behandles etter Plan- og bygningsloven. Teknisk sjef ser likevel at planforslag datert legger begrensninger på bruken av 146/222 i forhold til gjeldende reguleringsplaner. Teknisk sjef foreslår å ta bort trafikkareal og båtopptrekk på 146/222. Teknisk sjef foreslår ellers at avgrensningen mellom friområde og industriformål følger eiendomsgrensa til 146/222. Grense mellom friområde i sjø og trafikkområde i sjø følger retningen på båtstøa/ steinsettingen, slik at det er lett for brukerne av området å orientere seg ute i terrenget. Jfr. Forslag til løsning datert Det vises for øvrig til teknisk sjefs samlede vurdering. Sak 0257/04 Side 58 av 1 Sak 0257/04 PLAN NR BEBYGGELSESPLAN FOR KALVATREVN. 7 OG TELEBYGGET Side 56 av 1 Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: PLANR 386 Arkivsaksnr.: 04/01409 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0257/04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandlingforslag til bebyggelsesplan for Kalvatrevegen 7 og Telebygget, med tilhørende bestemmelser. (Vist på kart sist datert ). 2. Planbestemmelsenes 5.1 tilføyes med: I bebyggelsen skal det på gateplan avsettes eget brannsikret rom for trafo med et areal på 3 x 3 m. Rommet skal være lett tilgjengelig, veg frem til bygget må dimensjoneres for liten lastebil.

43 Page 43 of Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Siv. Ark. Kåre Frøland har på vegne av grunneierne utarbeidet forslag til bebyggelsesplan for Kalvatrevegen 7 og Telebygget. Planforslaget omfatter et areal på 3,7 da. Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene boligformål og kombinert formål- bolig/ kontor med tilhørende anlegg. Planen legger til rette for 11 boenheter innenfor planområdet, samt noen få kontorer. Det vises forøvrig til den vedlagte planbeskrivelsen. Grunnlaget for utarbeiding av bebyggelsesplan: Bebyggelsesplan skal utarbeides der det etter arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan er stilt krav om slik plan som grunnlag for utbygging. I det foreliggende tilfellet er det i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel stilt krav om at det skal utarbeides bebyggelsesplan for det aktuelle området. Teknisk plan - vann- og avløp: Teknisk anlegg vil kunne knyttes til eksisterende kommunalt ledningsanlegg. Skisse til teknisk plan er vedlagt saken. Saksbehandling: Varsel om igangsetting av planarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens Frist for merknader var satt til Det er innkommet følgende uttalelser til oppstart av planarbeidet. 1. Fylkesrådmannens regionalavdeling Haugaland Kraft VAR- sjefen Fylkesrådmannen viser til rikspolitisker retningslinjer for barn og unge, og mener konsentrert utbygging i sentrale etablerte byområder må ha støysikret, solrike uteareal på minst 25 kvm pr. boenhet. Viser til Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet, hvor man anbefaler minst 2 boliger pr. dekar. Forutsetter videre at prinsippene bak universell utforming (tilgjengelighet for alle) blir fulgt både ute og inne. Minner om at man også har fokus på hvordan avfallshåndteringen kan løses på en praktisk og estetisk måte. VAR-sjefens foreløbige beregninger viser at eksisterende ledningssystem i Kalvatrevegen ikke har kapasitet til den økte overvannstilførselen som utbyggingen medfører. Tar derfor forbehold om at det må legges ny overvannsledning i vegen med tilknytning til hovedsystemet i Skudenesvegen; jfr. Vedlagt kart. Haugaland Kraft har behov for ny trafo i området, og ber om at det blir avsatt plass til dette. Viser til eksisterende anlegg i området; jfr. Vedlagt kart. De innkomne merknader er vurdert og hensyntatt i det foreliggende forslag til plan. Planens konsekvenser for barn og unge: Planen legger opp til ny utnyttelse av arealer som allerede er bebygde. Etter utbygging vil området bli et boligområde med lekeplassdekning i tråd med de krav som kommunen stiller i sine normer. Planområdet

44 Page 44 of 56 grenser ellers til et større friområde i nord. Forøvrig er vegsystemet planlagt med en kurvatur som skulle sikre et lavt hastighetsnivå i området. Teknisk sjef vil bemerke: Det foreliggende forslag til bebyggelsesplan er et ledd i gjennomføringen av kommuneplanen for Karmøy. Planbestemmelsene endres slik at krav til trafokiosk innarbeides ihht uttalselse fra Haugaland Kraft. Teknisk sjef kan ikke se at det til nå i saksbehandlingen er avdekket forhold som skulle tilsi at planen ikke bør godkjennes og legges ut til offentlig ettersyn i den foreliggende form. Teknisk sjefs anbefaling: På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef derfor anbefale at det faste utvalget for plansaker ved 1.gangsbehandling godkjenner det foreliggende forslag til bebyggelsesplan. Sak 0259/04 Side 68 av 1 Sak 0259/04 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ØSTREMNESET REGULERINGSENDRING FRA FRIOMRÅDE TIL BOLIGOMRÅDE, DEL AV GNR. 66/7 Side 59 av 1 Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: PLANR Arkivsaksnr.: 04/00537 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0258/04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker finner ikke å ville fremme forslag til endring av reguleringsplan for gnr. 66, bnr. 2, del av reguleringsplan for Østremneset for videre behandling. Jf plan- og bygningslovens Det faste utvalget for plansaker konstaterer at det foreliggende forslag til plan innebærer en endret arealbruk fra friområde til bolig, som det ikke er aktuelt å få godkjent. Det vises til rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen, varslet innsigelse fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen, og at saken har vakt sterke reaksjoner i nærmiljøet. Det vises forøvrig til den vurdering som er gjort i saksforberedelsen. Videre behandling innstilles. 3. Det foreliggende forslag til endring betraktes som et privat reguleringsforslag og forslagsstiller kan kreve at reguleringsspørsmålet forlegges kommunestyret. Jf plan- og bygningslovens 30. Dersom saken evt. fremmes for kommunestyret må det innsendes nytt plankart som viser vegsystemer i henhold til kommunal vegnorm, koordinatnett og terrenglinjer. Ellers må vegtilknytning i sør tilpasses eksisterende plan. Skisse til teknisk plan samt planbestemmelser må også innsendes. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Ved brev datert fremmer Siv.ing. Petter Rasmussen AS pva grunneier Hans Johnsen forslag til

45 Page 45 of 56 endring i godkjent reguleringsplan for Østremneset. Forslaget til endring omfatter et areal på ca 4,5 da og innebærer at del av regulert friområde endres til boligformål for 8 tomter. Forslaget begrunnes med at friområdet totalt sett er stort sammenlignet med tilsvarende friområder i andre boligområder. Det vises ellers til Karmøy kommunestyres generelle vedtak om at det skal tilstrebes fortetting i allerede eksisterende boligområder. Ballfeltet blir uberørt. Del av friområdet som nå benyttes til akebakke kan fremdeles benyttes, evt. ved nødvendig opparbeidelse. Beskrivelse av de eksisterende forhold: Planområdet er i sin helhet regulert til friområde, og er i bruk som akebakke for store deler av Koperviks befolkning. Området er ellers en del av et større friområde, som har flere gode naturelementer i seg. Den overordnede målsettingen med å legge ut større friområder i planen har vært å legge til rette for rekreasjon og naturopplevelser i nærområdene til boligbebyggelsen i tråd med nasjonale retningslinjer. Balløkker og lekeplasser er vist i tråd med kommunens lekeplassnorm. Kommuneplanen: Planforslaget omfatter arealer som i kommuneplanen er vist til friområde. Teknisk plan - vann- og avløp: En framtidig utbygging av området kan knyttes til etablert offentlig ledningsanlegg. Det er ikke utarbeidet skisse til teknisk plan. Saksbehandling: Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 30 jf 27-1 nr. 1. Frist for merknader var satt til Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til oppstart av planarbeidet: A. Uttalelser: 12. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen Fylkeskommunens kulturavd. jfr. Regionalplanseksjonens uttalelse 14. Fylkesmannen i Rogaland jfr. Regionalplanseksjonens uttalelse 15. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor Haugaland Kraft Naturforvalter VAR-sjefen B. Private merknader: 4. Hansamarka Vel v/svein Ronny Andersen , Elever ved Kopervik skole FAU v/ Kopervik skole Byen vår Kopervik Samtlige uttalelser og merknader ligger ved saka. De uttalelser som inneholder anmerkninger til det foreliggende reguleringsforslaget, ligger ved saka som trykte vedlegg. Disse er kommentert enkeltvis under behandlingen av innkomne uttalelser og merknader. De øvrige uttalelser ligger ved som ikke-trykte vedlegg. Samtlige private merknader ligger ved saka som trykte vedlegg og er kommentert individuelt.

46 Page 46 of 56 Endringsforslagets konsekvenser for barn og unge: Forslaget til endring av arealbruken medfører vesentlige endringer i det fysiske miljøet med spesiell betydning for barn og unge. Planområdet er i aktiv bruk, spesielt som akebakke vinerstid, og er et viktig element i grøntområdet for de etablerte boligområdene rundt. Jfr. også uttalelse fra fylkesrådmannen. Store deler av Koperviks befolkning har åpenbart også et eierforhold til denne akebakken. Dette har tydelig vist seg gjennom det store engasjement varsel om oppstart av planarbeidet førte til, nemlig store underskriftskampanjer både blant elevene ved Kopervik skole og på hele Østremneset boligfelt. Dette støttes også av Byen vår Kopervik. Teknisk sjefs samlede vurdering: Teknisk sjef finner at det foreligger vesentlige innvendinger mot omsøkte endring. Ubebygde arealer i randsonen mot utbyggingsarealer vil i mange tilfeller være utsatt for et visst press i retning mot å bli omdisponert til utbyggingsformål. Ofte vil en omdisponering også være rasjonelt sett ut fra et arealbrukssynspunkt med tanke på utnyttelse av eksisterende infrastruktur og transportavvikling. På den annen side finner teknisk sjef det svært uheldig å gjøre slike omdisponeringer som endring av reguleringsplan for mindre arealer og uten at det er sett i en større arealbrukssammenheng. Teknisk sjef viser i denne forbindelse til Plan- og bygningslovens 69 hvor det bla. Heter: "Det skal også i nødvendig utstrekning sikres areal for tilfredsstillende oppholdssted i det fri for beboerne, herunder lekeplass for barn." " Rikspolitiske retningslinjer for barns og unges interesser i planleggingen" stiller også bla. krav til fysisk utforming av nærmiljøet med tanke på variert lek og opphold. I retningslinjenes pkt 5d. Heter det: "Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesarealer/ friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning." Teknisk sjef fremholder at det er en viktig samfunnsinteresse å ivarta barn og unges interesser i planleggingen av bomiljøer, hvor økonomiske og andre interesser ofte er sterkere. Dette har man fått til på en god måte her, noe også den aktive bruken er et bevis på. I merknadene kommer det frem at friområdet er i bruk hele året, både av beboerne i området, og til utflukter fra skolene, SFO og barnehager i nærmiljøet. Det sies at akebakken har vært brukt i generasjoner. Dette viser at området ikke bare fungerer som friområde for nærmiljøet, men at friområdet har betydning for store deler av befolkningen i Kopervik. Boligarealene i planen er i all hovedsak tatt i bruk. Det er derfor ikke mulig å finne erstatningsareal, slik de rikspolitiske retningslinjene krever. På innsendt plankart ser man at terrenglinjer i det resterende friområde mangler. Man kan derfor få inntrykk av at "resten av akebakken" er bevart. Dette stemmer ikke med de faktiske forhold. Terrenglinjer på gjeldende plankart, samt vedlagte bilder, viser at det ligger ei enorm steinblokk her. Steinblokka er om lag 6 m høy, 10 m bred og 17 m lang. I skråningen nedenfor denne er det tett bjørkeskog, som også er et viktig element i friområdet. Det kan ikke være meningen at dette skal fjernes for at man skal opparbeide "ny akebakke". Primæreiendommen 66/7 har utbygd og solgt et betydelig antall tomter i området som følge av gjeldende plan. I prinsippet er tomtene i området allerede solgt og bebygd med de friområder som hører til. Teknisk sjefs anbefaling: Teknisk sjef fremholder at saken har skapt et engasjement i Kopervik som vi sjelden ser i forbindelse med behandling av planer. Planforslag som innebærer at allerede regulerte friområder omdisponeres til utbyggingsformål har vi hatt mange av i den senere tid. Barn og unges interesser har ikke vunnet frem så ofte i disse sakene. Teknisk sjef synes det er grunn til å vurdere slike saker nøye, med tanke på hva som faktisk går tapt for all tid, også i de tilfeller hvor det ikke ropes så høyt. I denne saken synes teknisk sjef det er grunn til å legge særlig vekt på det engasjement som barna selv har vist i en sak som berører deres interesser så sterkt. På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef anbefale at det faste utvalget for plansaker avviser omsøkte endring. Dersom forslagsstiller velger å forelegge reguleringsspørsmålet for kommunestyret i henhold til Plan og bygningslovens 30, må det innsendes nytt plankart som viser vegsystemer i henhold til kommunal vegnorm, koordinatnett og terrenglinjer. Ellers må vegtilknytning i sør tilpasses eksisterende plan. Skisse til teknisk plan samt planbestemmelser må også innsendes før saken evt. kan fremmes for kommunestyret.

47 Page 47 of 56 INDIVIDUELL BEHANDLING AV DE INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER KONKRETE FORSLAG TIL ENDRINGER I DET FORELIGGENDE FORSLAG TIL PLAN: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen sier i sin uttalelse: Uttalelse kommer også på vegne av sektormyndighet for kulturminnevern og friluftsliv, og fylkesmannembetet. Omregulering fra friområde til boligformål for 8 tomter er i strid med gjeldende kommuneplan. Omreguleringen er i utgangspunktet så kontroversielt at den vil bli møtt med innsigelse. Vilkår for en evt. omregulering vil være at friområdet erstattes av et annet med tilsvarende kvalitet og funksjon. Ut fra kommuneplankartet kan vi ikke se at dette er mulig. Det vises til øvrige uttalelser og merknader, og til teknisk sjefs samlede vurdering og anbefaling. 2. Fylkeskommunens kulturavd. jfr. Regionalplanseksjonens uttalelse 3. Fylkesmannen i Rogaland jfr. Regionalplanseksjonens uttalelse 4. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor sier i sin uttalelse: Ingen merknad 5. Haugaland Kraft sier i sin uttalelse: Ingen merknad. Vedlegger kart med eksisterende ledningsnett. 6. Naturforvalter sier i sin uttalelse: Det aktuelle friområdet ligger sentralt på Østremneset og er et av de største friområdene. Østremneset er i dag tett befolket, og det er derfor spesielt viktig at barn og unge har tilgang til ulike typer grøntarealer. Både opparbeidede, som balløkker, lekeplasser m.v, og uberørte naturområder hvor de kan få trening i ulike friluftsaktiviteter og granske naturen på egen hånd. En omregulering av friområde til bolig vil være uheldig i forhold til barnas oppvekstvilkår, og frarådes på det sterkeste. Det vises til øvrige uttalelser og merknader, og til teknisk sjefs samlede vurdering og anbefaling. 7. VAR-sjefen sier i sin uttalelse: Har ingen merknader. Vann- og avløp kan knyttes til eksisterende anlegg i Per Sivlesveg. Jfr. Vedlagt kart. B. Private merknader: 1. Hansamarka Vel v/svein Ronny Andersen sier i sin merknad:

48 Page 48 of 56 Er sterkt imot at området blir omregulert til boligtomter pga følgende: - Ser av kartet at det ikke er mye grøntområder igjen i Kopervik - Endringen vil endre kvaliteten og særegenheten for området - Friarealet blir benyttet av barn og unge til akebakke, lek og rekreasjon slik har det vært i generasjoner - Området er trygt, og svært godt egnet som akebakke. Er mye brukt både av skoler, SFO, barnehager og beboere i Koperviksområdet. - De små feltene som ellers er regulert til friområder kan ikke nyttes til samme formål, da de er små, og pga topografien. - Eksisterende veger i området er ikke gode nok til at trafikken kan økes. Håper at området kan fortsette å være et sted der barn kan utfolde seg. Har tatt initiativ til underskriftskampanje blant beboerne i området, der 467 personer har støttet protesten. Ser positivt på at saken har skapt stort engasjement. Det vises til øvrige uttalelser og merknader, og til teknisk sjefs samlede vurdering og anbefaling. Underskriftslistene er ikke trykt opp og vedlagt saken i sin helhet, men vil bli lagt frem på møtet. 2. Elever ved Kopervik skole sier i sin merknad: Underskriftskampanje er igangsatt av elevene selv. Kampanjen har samlet ca 190 underskrifter. 3 elever med sterke meninger om saken møtte på rådhuset og ønsket å overlevere underskriftene til ordføreren selv, men han var ikke tilstede. Underskriftslistene inneholdt også ulike kommentarer til planforslaget. Dette er klar melding ut: Vi er imot bygging av hus i Hansamarka! Bygging av hus i Hansamarka er uakseptabelt! Det er vår bakke! Ikke ødelegg akebakken vår! Håper dere ombestemmer dere! Teknisk sjef synes det er kjempeflott at ungene selv kommer på banen og engasjerer seg i en sak som denne, hvor deres egen akebakke står i fare for å bli tatt fra dem. De er ikke alene om å reagere. Både fylkeskommunen, Fylkesmannen i Rogaland og Naturforvalteren i Karmøy protesterer på planforslaget. Det gjør også Byen vår Kopervik, FAU ved skolen og Hansamarka Vel. Dette viser at både barn og voksne har engasjert seg sterkt i denne saken, både de som har ansvar for barn- og unges interesser gjennom jobben sin, og voksne i nærmiljøet. I Plan- og bygningslovens 69 står det: "Det skal også i nødvendig utstrekning sikres areal for tilfredsstillende oppholdssted i det fri for beboerne, herunder lekeplass for barn." " Rikspolitiske retningslinjer for barns og unges interesser i planleggingen" stiller også bla. krav til fysisk utforming av nærmiljøet med tanke på variert lek og opphold. I retningslinjenes pkt 5d. Heter det: "Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesarealer/ friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning." En slik fullverdig erstatning er det ikke mulig å finne her. Derfor mener teknisk sjef at planforslaget bør avvises, slik at friområdet og akebakken kan beholdes som før. Det vises til øvrige uttalelser og merknader, og til teknisk sjefs samlede vurdering og anbefaling. Underskriftslistene er ikke trykt opp og vedlagt saken i sin helhet, men vil bli lagt frem på møtet. 3. FAU v/ Kopervik skole sier i sin merknad: Kommer med appell på vegne av foreldre og alle ungene som bruker Hansamarka som lekeområde og

49 Page 49 of 56 ski/ akebakke. Hansamarka er et meget trygt område for barna og blir benyttet til utflukter i skoletiden og på fritiden. Dette er den eneste skikkelige ski/ akebakken på nordsiden av Kopervikbrua. Håper at dette blir vurdert i saken. Det vises til øvrige uttalelser og merknader, og til teknisk sjefs samlede vurdering og anbefaling. 4. Byen vår Kopervik sier i sin merknad: Byen vår Kopervik støtter Hansamarka Vel`s syn, og er enig i deres begrunnelse for ikke å omregulere fra friområde til bolig. Ser helst at området bevares som friområde for beboerne og besøkende i Koperviksområdet. Det vises til øvrige uttalelser og merknader, og til teknisk sjefs samlede vurdering og anbefaling. PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ÅRABROTSHOLMEN M/SMÅBÅTHAVN Saksbehandler: Terje Harald Sætevik Arkiv: PLANR 2007 Arkivsaksnr.: 02/02177 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0095/03 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar reguleringsplan 2007 for Årabrotsholmen m. småbåthavn og med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert ). 2. De grunneiere og rettighetshavere som berøres av endringer i planforslaget som er vedtatt i den foreliggende behandling, varsles og gis en rimelig frist til å uttale seg. Jf plan- og bygningslovens nr.2. Dersom det ikke kommer inn merknader av vesentlig karakter, anses behandlingen i det faste utvalget for plansaker som avsluttet og saken legges fram for kommunestyret. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Planarbeidet ble initiert kommunen på bakgrunn av ulike private reguleringsforslag i området. Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene som i disse forslagene, men er samordnet. Området er pr. i dag omfattet av reguleringsplan 228 Stong Årabrot og Årabrotsholmen. Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: Planområdet er uregulert. Eksisterende bebyggelse i området består av en blanding av industri, lager, naust, fritidsboliger og nærliggende boliger. I sørlige delen av området ligger et viktig friluftsområde. Teknisk anlegg veg, vann, avløp er tilfredsstillende løst. Dimensjonering av veganleggene i planen er vist i tråd med kommunens vegnorm. Målsettingen med å legge ut friområder i planen har vært å legge til rette for rekreasjon og naturopplevelser i

50 Page 50 of 56 nærområdene til boligbebyggelsen i tråd med nasjonale retningslinjer.. En viktig kvalitet ved området er kontakten med sjøen, en har derfor forsøkt å opprettholde muligheten av tilkomst til sjøen for allmennheten i områder regulert til offentlig veg og friluftsområder.. Saksbehandling: Det første planforslaget ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 1.gang i møte den sak 0095/03, og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom da inn en del merknader som tilsa at planforslaget burde endres. Nytt forslag ble lagt fram for den , saksnr. 0010/04, der det ble fattet følgende vedtak: 1. Det faste utvalg for plansaker ønsker ikke å legge ut til offentlig ettersyn forslaget til reguleringsplan datert før flg endringer er foretatt: Bevare og utvide isolasjonsbeltet mellom småbåthavnen og fritidsbebyggelsen. Redusere utfylling i sjøen med ca 30 meter slik at det areal som er merket "industri/lager" blir ca. 4 da. Forlenge inntegnet adkomst ved småbåthavnen sørover for å knytte forbindelse til LNF-området. Bevare rullesteinstranden i søndre del av reguleringsområdet fra strandkanten og østover til offentlig veg, dette vil gi turgåere en god adkomst til sjøen og resten av LNF-området. Nytt planforslag datert utarbeidet i samsvar med føringer i dette vedtaket ble lagt fram for Planutvalget den , saksnr. 0033/04, der følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 2.gangsbehandling forslag til reguleringsplan nr Årabrotsholmen m/småbåthavn med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert ). 2. Det faste utvalget for plansaker viser til teknisk sjefs vurdering av de innkomne uttalelser og merknader og vedtar endringer i planforslaget i samsvar med teknisk sjefs anbefaling. Planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Planforslaget ble behandlet på nytt i planutvalget den , saksnr. 0181/04, der følgende ble vedtatt: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 4.gangsbehandling forslag til reguleringsplan 2007 for Årabrotsholmen med tilhørende reguleringsbestemmelser (Vist på kart datert ). 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jf plan- og bygningslovens nr Det faste utvalg for plansaker er innforstått med at angjeldende reguleringsplan ikke er endelig godkjent i kommunestyret, men anser at reguleringsplanarbeidet er kommet så langt at søknad fra Årabrot Eiendom om oppføring av 19 naust med innredet 2. etg kan byggesak-behandles. Planforslag med endringer ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden og følgende merknader kom inn: A. Merknader fra offentlige instanser: A1 Fiskeridirektoratet dat A2 VAR-sjefen dat A3 Karmsund havnevesen dat A4 Kystverket dat A5 Karmøy kommune eiendomsavdelingen dat A5 Fylkesrådmannen/fylkesmannen dat B. Private merknader: B1 Åkra sjømat dat B2 Nils Tjøsvold dat B3 Nils Tjøsvold med flere dat

51 Page 51 of 56 B4 Sigmund Waage Thorsen dat B5 Årabrot Invest AS dat Gjennomgang av merknadene med kommentarer: A1 Fiskeridirektoratet dat Har vært i kontakt med Åkra fisk. Er innforstått med at planen ødelegger grunnlaget for mudring i området. Med dette som grunnlag har de ingen merknader til planen. A2 VAR-sjefen dat Ingen merknad. A3 Karmsund havnevesen dat Ingen merknad. A4 Kystverket dat Med bakgrunn i at Karmøy kommune og eieren av fiskerimottaket på Årabrotsholmen velger å prioritere en utvikling til fordel for etablering av boliger og/eller fritidsboliger fremfor fiskerirelatert næringsvirksomhet i området, ser Kystverket seg nødt til ikke å prioritere det planlagte mudringsarbeidet i sitt handlingsprogram. Kystverket vil derfor ikke motsette seg angjeldende reguleringsforslag, og trekker med dette sin innsigelse datert Kommentar: Merknaden er tatt til etterretning. A5 Karmøy kommune eiendomsavdelingen dat Håper at det kommunale industriområdet fortsatt kan bli liggende innenfor stadfestet reguleringsplan 228. Kommentar: Slik reguleringsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn er den i søndre del av planområdet, der industriområdet ligger, omarbeidet i henhold til et enstemmig politisk vedtak i planutvalget. Dette vedtaket ble gjort på bakgrunn av et forslag som viste industriområder i samsvar med eiendomsavdelingen sine ønsker. Det har ved offentlig ettersyn kommet flere muntlige henvendelser fra private som har vært positive til endringen Planutvalget vedtok, slik den er innarbeidet i planen. Også fra planfaglig hold har det kommet positive tilbakemeldinger. A5 Fylkesrådmannen/fylkesmannen dat Kan ikke se at det er forhold ved planen som krever ytterligere kommentarer. B1 Åkra sjømat dat Er ikke lenger interessert i mudring i havnebassenget. Han ønsker heller boliger i området. B2 Nils Tjøsvold dat Båtplassen mot sørøst er kuttet i trafikkområdet i sjø. Dette fører til at han misser en del av båtplassen sin. Båten er 12 meter lang og 4 meter bred så han trenger plassen. Ber om at dette blir endret. Kommentar: Arealet avsatt til privat småbåthavn er kuttet på skrå ved enden av moloen av hensyn til inn- og utgående trafikk av småbåthavnen. Imidlertid kan det vurderes å gjøre dette med en annen vinkel slike at det kan bli noe bedre plass ved kaien. B3 Nils Tjøsvold med flere dat Eiere av gbnr. 15/ Ser at planen har åpnet for fritidsbebyggelse/bolig på gbnr Ønsker at også deres området blir omregulert til fritidsbebyggelse/bolig/privat småbåthavn. Primært ønskes bolig. Kommentar: Viktig at man ivaretar de kvalitetene som må stettes i et boligområde. B4 Sigmund Waage Thorsen dat Ønsker at sjøareal i sørvest bed kaipir på gbnr 15/1749 blir regulert il privat småbåthavn som vist på vedlagte kart.

52 Page 52 of 56 Kommentar: Det er ikke ønskelig med privat småbåthavn på enden av piren da dette vil gjøre innseilingen til indre havnebasseng trang. Sjøarealer på sørsiden av piren vil derimot ha mindre konsekvenser. Privat småbåthavn er et mer relevant reguleringsformål etter at "industri" ble tatt ut av planen for det tilliggende landområdet. Det kan være hensiktsmessig å regulere piren til "privat småbåthavn land". B5 Årabrot Invest AS dat Merknaden gjelder området på den nordøstre delen av Årabrotsholmen (gbnr 15/1041 og grensen til 15/1042). En har registret at det er en økende interesse for boliger i hele planområdet, og de får stadig spørsmål om å leie leilighet i området, også inn losjering av arbeidsfolk. Flere av eiendommen har en 1.etasje som kan egene seg til fks. catering og lett næringsvirksomhet. Dersom det er vanskelig å forene fritidsbebyggelse med bolig er det ønskelig at bruken blir omdefinert til bolig/ lett næringsvirksomhet. Det er planlagt en ny bygning på 15/1042 mot grensen til 15/1041 og det er ønskelig at man i det aktuelle området øker byggehøyden til det samme som eksisterende bygninger på eiendommen for å gi området en helhetlig karakter. Kommentar: Merknaden blir innarbeidet slik at områdegrensen blir flyttet til grensen til omsøkt deling. I området blir det i stedet for "fritidsboliger" tillatt med "boliger". Byggehøyden heves til eksisterende bygning på 15/1042. Økonomi/ gjennomføring av planen: Planen forutsettes å bli gjennomført i sin helhet ved privat initiativ og investeringer. Teknisk sjef vil bemerke: Forslaget til reguleringsplan er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det foreligger ikke innsigelse fra fylkeskommunen eller statlig fagmyndighet og planen kan egengodkjennes av kommunestyret. Høringsrunden har ikke avdekket vesentlige konflikter knyttet til det foreliggende forslag til reguleringsplan. Arealbruken er i tråd med kommuneplanen og reguleringsplanen er en oppfølging av de retningslinjer for arealbruk som denne trekker opp. Teknisk sjef viser til gjennomgangen av de enkelte innspill med kommentarer. Den viktigste endringen er at det i store deler av planområdet blir tillatt med boliger i stedet for fritidsbebyggelse. Dette for å imøtekomme innspill fra grunneierne og å unngå eventuelle arealbrukskonflikter mellom fritidsbebyggelse og boliger. Samtidig kan man også bedre legge til rette for et boligmiljø. Teknisk sjefs konklusjon: Det er i denne gjennomgangen ikke foreslått endringer i planforslaget som betinger nytt offentlig ettersyn. På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef anbefale at planforslaget med tilhørende bestemmelser sist datert , godkjennes. I midlertidig bør berørte grunneiere varsles og gis mulighet for å uttale seg før behandling i kommunestyret. Sak 0260/04 Side 70 av 1 Sak 0260/04 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VELDE NORD-ØST REGULERINGSENDRING, GNR. 87/25 Side 69 av 1 Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: PLANR Arkivsaksnr.: 04/02071 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0260/04 Hovedutvalg teknisk

53 Page 53 of 56 Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker finner ikke å ville fremme forslag til reguleringsendring for gnr. 87, bnr. 25, del av tidligere godkjent reguleringsplan for Velde Nordøst, Jf plan- og bygningslovens Det faste utvalget for plansaker mener tiltaket vil få en uheldig effekt ovenfor friområdet i strandsonen og derav allmennhetens opplevelse og tilgjengelighet til de sjønære friområdene. 2. Det foreliggende forslag til endring betraktes som et privat reguleringsforslag og forslagsstiller kan kreve at reguleringsspørsmålet forlegges kommunestyret. Jf plan- og bygningslovens 30. SAKSFRAMSTILLING Ved brev datert fremmer Ben Velde forslag til endring i godkjent reguleringsplan for Velde Nordøst. Omsøkte endring går ut på at byggelinje innenfor areal vist til boligformål endres/utvides. Som begrunnelse for omsøkte endring sies det i søknaden at i forhold til gjeldende byggegrense vil det nye forslaget gi arkitekten bedre rammer til å utarbeide bygningskonsepter som ved å utnytte terrenget på en arkitektonisk spennende måte, gir huset bedre kvaliteter og tar mer hensyn til naboers utsikt og solinnfall. Brev fra Opus Arkitekter, datert er vedlagt. Berørte parter er varslet ved brev datert Det er ikke kommet inn merknader til omsøkte endring, men en av naboene har unnlatt å hente rekomandert nabovarsel på posten. Det faste utvalget for plansaker må ta stilling til om den omsøkte endring skal betraktes som en mindre vesentlig endring. Jf plan- og bygningslovens 28-1 nr. 2. Hva som er vesentlige og hva som er mindre vesentlige endringer, må en vurdere konkret i det enkelte tilfelle. Generelt har en tidligere lagt til grunn at endringer som ikke endrer formål i planen, men der en bare endrer plassering av de ulike formål eller at formålsendringene er uvesentlige og planens intensjoner og hovedinnhold ikke endres, er å betrakte som mindre vesentlige endringer. På grunnlag av en konkret vurdering av innholdet i det foreliggende forslag til endring og på bakgrunn av tidligere praksis, vil teknisk sjef anbefale at den omsøkte endring betraktes som en mindre vesentlig endring og behandles i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 28-1 nr. 2 og 4. Teknisk sjefs anbefaling: Reguleringsplanen åpner for boligformål i en avstand på underkant av 30 m fra sjøen. Innenfor boligarealet er det imidlertid vist en byggegrense som gir tydelige rammer for hvor ny bebyggelse skal få sin plassering. Reguleringsplanen har vært underlagt en grundig behandling og de viste byggegrenser er fastsatt med det til hensikt å unngå privatisering av strandsonen. Planen tilrettelegger for byggeformål, men områdets plassering nær strandsonen har medført behov for konkrete rammer for byggets plassering. Nabotomten mot nordøst har likedan byggegrenser på sin eiendom og har måttet forholde seg til de samme byggegrenser ved plassering av sin bolig. Dersom boligen trekkes nærmere strandsonen, er det en viss fare for at opparbeiding av hage og privat areal trekkes tilsvarende nærmere sjøen. Når denne nå søkes endret bør det foreligge vesentlige momenter som tilsier behov for en endring. Teknisk sjef kan ikke se at vektige moment i saken taler for en endring som omsøkt. Teknisk sjef vil på denne bakgrunn ikke anbefale at planen endres og innstiller på vedtak slik som vist på side 1.

54 Page 54 of 56 Sak 0261/04 Side 72 av 1 Sak 0261/04 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR MIDTSTOKKE SØR, DEL AV GNR. 61 Side 71 av 1 Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 99/03867 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0236/04 Hovedutvalg teknisk /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1. gangsbehandling revidert forslag til reguleringsplan for Midtstokke Sør med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert ). 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR MIDTSTOKKE SØR, DEL AV GNR. 61 Ovenevnte forslag til reguleringsplan ble forelagt det faste utvalget for plansaker til behandling i møte den sak 236/04 og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalg for plansaker vedtar ikke det foreliggende forslag til reguleringsplan for Midtstokke sør, del av gnr Det faste utvalg for plansaker vedtar at det utarbeides nytt planforslag, basert på nytt utkast, vist på kart datert Arbeidet gis høy prioritet. Nytt planforslag basert på utkast datert og framlagt i møtet , er nå utarbeidet. Se vedlegg. Saksforelegg til sak 236/04 med oversikt over tidligere saksbehandling og innkomne merknader etter siste formelle behandling er, sammen med teknisk sjefs vurdering, lagt ved saken til orientering. Teknisk sjefs konklusjon: Det foreliggende planforslag er utarbeidet på grunnlag av skisse datert og anbefales lagt ut til offentlig ettersyn. Sak 0262/04 Side 75 av 1

55 Page 55 of 56 Sak 0262/04 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR LEDNINGSTRASE SÆVELAND, DEL AV GNR. 12 Side 73 av 1 Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: PLANR 2011 Arkivsaksnr.: 02/03681 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0016/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk /03 Formannskapet /03 Kommunestyret /03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk /03 Kommunestyret /04 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 3.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for ledningstrase Sæveland med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert ). 2. Planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf planog bygningslovens 27-1 nr. 2. PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR LEDNINGSTRASE SÆVELAND, DEL AV GNR. 12 Bakgrunn: Ovennevnte forslag til reguleringsplan ble behandlet av kommunestyret i møte den sak 114/03 og følgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret vedtar ikke forslag til reguleringsplan for ledningstrase og pumpestasjon for Sevland. 2. Kommunestyret ber administrasjonen, ved teknisk avdeling, søke å finne andre mer helhetlige og mer fremtidsrettede plasseringer av ledningstrase og pumpestasjon. Dette med tanke på fremtidig regulering av hele området. 3. Kommunestyret finner ikke at den ideskisse til reguleringsplan for Sævelandsvik med tilliggende arealer som presenteres i brev datert fra Omega Plan-Consult, på det nåværende tidspunkt, bør danne grunnlag for et kommunalt reguleringsarbeid i området. Saksforberedelse til kommunestyret er vedlagt til orientering. Teknisk sjefs vurdering: På grunnlag av ovenstående vedtak, har teknisk sjef vurdert plasseringen av pumpestasjonen på ny. I denne sammenheng har en vurdert følgende forhold som fremtidsrettede: En plassering som med overveiende grad av sannsynlighet ikke vil vanskeliggjøre en eventuell bebyggelse langs Rv47 og etablering av rundkjøring i krysset Sevlandsvegen/RV47. Etablering av ledningsnett med minst mulig energi- og kostnadskrevende drift. (Færrest mulig private pumpestasjoner). En snarlig realisering av et viktig miljøtiltak for bedring av vannkvaliteten i Tjøsvollvatnet naturreservat.

56 Page 56 of 56 I kommunestyrets møte sak 110/04 behandlet kommunestyret forslag til reguleringsplan for Sævelandsvik, et forslag med store ambisjoner knyttet til videreutvikling av bygda både med hensyn til infrastruktur og framtidig bebyggelse. Karmøy kommunestyre fattet følgende vedtak: 1. Karmøy kommunestyre viser til brev datert fra Omega Planconsult a.s og finner ikke å ville pålegge det faste utvalget for plansaker å fremme forslag til reguleringsplan for Sæveland-del av gnr12- Sævelandsvik sentrum, jf plan- og bygningslovens 30 og 27-1 nr.1. Som begrunnelse for dette, vises det til forhold beskrevet saksutredning ved første gangs behandling i planutvalget. 2. Vedtaket i pkt. 1 kan ikke påklages. Syntesen av de ovenfor refererte vedtak og teknisk sjefs forståelse av intensjonen i disse, har resultert i et forslag til plan der den tidligere foreslåtte ledningstraseen beholdes uendret, men at pumpestasjonen flyttes i nordøstlig retning. Se vedlagte kart. Hydraulisk synes dette å være uproblematisk. Adkomst til stasjonen må etableres ved en avkjørsel til Rv47 plassert som før, mens veg fram til pumpestasjonen må sikres som en privatrettslig avtale i forbindelse med etablering av ledningsanlegget. Teknisk sjefs konklusjon: Teknisk sjef finner at det foreliggende forslag til plan er et rimelig kompromiss mellom de langsiktige perspektiver knyttet til utvikling av denne del av kommunen og behovet for å realisere et viktig miljøtiltak for en vernet våtmarksbioptop. Planforslaget er etter teknisk sjefs vurdering foreslått endret i så stor utstrekning at det betinger et nytt offentlig ettersyn. Sak 0263/04 Side 77 av 1 Sak 0263/04 REFERATSAKER HOVEDUTVALG TEKNISK Side 76 av 1 Saksbehandler: Anne-Bjørg Hovda Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 04/00095 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0263/04 Hovedutvalg teknisk DS FMV 0571/04, 0634/04, 0726/04, 0756/ /04 2. DS MEL 0275/ /04