BELØNNINGSAVTALEN GRENLAND , ÅRSRAPPORT
|
|
- Petra Johannessen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BELØNNINGSAVTALEN GRENLAND , ÅRSRAPPORT
2 2
3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Mål og hovedstrategier Evaluering Status indikatorer Måltall/ trafikkutvikling i Informasjon og holdningsskapende arbeid Min bilfrie dag Kompetanseutvikling og kampanjer for barn og unge Befolkningen generelt Areal og transportplanlegging Prosjektstatus Status belønningsmidler Status belønningsmidler Konklusjon/ veien videre Forsidebilde: Dan Riis 3
4 1 Sammendrag Belønningsavtalen med staten har sammen med Bypakke Grenland medført et betydelig løft i utvikling av infrastruktur og byutvikling i Grenland. Måltall og indikatorer følges tett opp og viser at regionen er inne i en positiv utvikling. Det er utviklet en byindeks for Grenland som pr. september Indeksen foreligger ikke for 2017, men tellepunkter i bybåndet indikerer en nedgang i 2017 på 1,9% sammenlignet med I disse tallene er næringstrafikken tatt med. Det innebærer at Grenland pr. dags dato har en trafikkutvikling som tilfredsstiller 0-vekst målet nedfelt i avtalen med samferdselsdepartementet. Øvrige resultater i 2017 sammenlignet med 2016: 11,2 % økning i antall kollektivreiser 6% økning i antall syklende Fremkommeligheten for buss er en av de store utfordringene i Grenland. Kun 59% av bussene er mindre enn 3 min. forsinket. Det er foreløpig få traseer som gir bussen unike konkurransefortrinn. Det innebærer at bussen står fast i de samme køene som annen trafikk. Fremkommelighetsutfordringer forsterkes av at antall byggeprosjekter i bybåndet er betydelig flere enn tidligere. God fremkommelighet for næringstrafikken er et viktig mål i Bypakke Grenland. Mye av næringstrafikken står fast i de samme køene som kollektivtrafikken. Belønningsavtalen for hadde en ramme på kr. 240 mill. 46 mill. er fremdeles ubrukt. Dette skyldes at de er bevilget til viktige gange og sykkeltiltak i sentrum av byene. Der har et komplisert forarbeid medført utsettelser. Bygging av disse tiltakene starter opp i 2018 og gjennomføres primært i Belønningsavtalen for har en ramme på 250,2 mill. Disse er fordelt i politiske behandlinger hos partene vår og høst Av rammen på 70,2 mill. i 2017 er 34,6 mill. benyttet til takstreduksjon og 10 min. frekvens på buss i rushtid. Politisk avklaring på fordeling av midler til gang og sykkel investeringer i 2017 kom for sent til at prosjektene kunne gjennomføres i 2017 (24,2 mill.) Figur 1 God stemning under åpning av etterlengtet fortau i Brevik i Finansiert av belønningsmidler. 4
5 2 Innledning Grenland signerte våren 2017 en ny belønningsavtale med staten for perioden på totalt 250,2 mill. kr. Avtalen sikrer midler til videreføring av «Bussløftet» (190 mill. kr), som har vært en stor suksess i Grenland. I tillegg innebærer avtalen 60,2 mill. til andre formål innenfor avtalens ramme. Bevilgningene fordeler seg slik: 2017: 70,2 mill. kr 2018: 60 mill. kr 2019: 60 mill. kr 2020: 60 mill. kr I tillegg mottok Grenland 240 mill. i belønningsmidler for Denne årsrapporten omfatter resultater oppnådd i 2017 basert på midler fra begge avtalene. I tillegg har tiltak i Bypakke Grenland og areal og transportplan for Grenland stor betydning for resultatene. Lokalpolitisk behandling av ny avtale Den nye avtalen er gitt sin lokalpolitiske tilslutning i partenes by-/kommunestyrer våren 2017, med endelig behandling i fylkestinget I samme sak ga by- /kommunestyrer og fylkesting sin tilslutning til å bevilge 190 mill. av avtalesummen til videreføring av «Bussløftet» Det innebærer frekvensøkning på de mest sentrale busslinjene og rabaterte takster som f.eks. månedskort til kr. 400 for voksne. Ny sak om fordeling av de resterende midlene (60,2 mill) ble på samme måte behandlet i kommunestyrene og endelig behandlet i fylkesting Kommunene avtalen omfatter Belønningsavtalen omfatter de samme kommunene som har vedtatt Bypakke Grenland. Det er Siljan, Skien og Porsgrunn kommuner. Rapporten for bruk av belønningsmidler i 2017 er utarbeidet av prosjektkontoret for Bypakke Grenland i samarbeid med partene. Bypakke Grenland ble stortingsprop. 134 S ( ) - Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark, enstemmig vedtatt av Stortinget. Noen dager etterpå (24.06) ble Bypakke Grenlands handlingsprogram vedtatt i fylkestinget etter foregående behandling i kommunene. Handlingprogrammet er siden revidert to ganger. I 2018 skal det gjennomføres en hovedrevisjon med virkning fom Handlingsprogrammet viser hvordan bypakka skal følge opp innholdet i stortingsproposisjonen. Bypakke Grenland omfatter investeringer i gange-, sykkelkollektiv- og vegtiltak på 2,75 mrd. kr. over inntil ti år. Bruken av belønningsmidler er samordnet med handlingsprogrammet for bypakka og omfattes av de samme målsettingene. 5
6 3 Mål og hovedstrategier Mål for belønningsavtalen er definert i signert avtale mellom samferdselsdepartementet, Telemark fylkeskommune og Skien, Porsgrunn og Siljan kommune. Pkt 2 i avtalen definerer følgende formål: Formålet med belønningsavtalen er å stimulerer til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransporten og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil Pkt. 3 i avtalen definerer mål for avtaleperioden: Veksten i personbiltrafikk skal tas med kollektiv, sykling og gange. Personbiltrafikken med bil skal ikke øke i avtaleperioden. Måloppnåelsen skal måles ved trafikkutvikling for bil trafikkutviklingsindeks basert på Statens Vegvesens tellepunkter og tall fra bomsnitt. Referanseår er Det legges til grunn at målsettingene for trafikkutviklingen skal nås gjennom restriktive tiltak for personbiltrafikk, arealpolitiske virkemidler og kollektivtransportfremmende tiltak (evt. også tiltak for sykkel og gange), slik det går frem av byområdets søknad om belønningsmidler. Dersom det ligger an til at målene ikke vil bli nådd, må byområdet justere virkemiddelbruken. Bilde 1 Signering av ny belønningsavtale i Samferdselsdepartementet Vi har definert følgende hovedstrategier for å nå dette målet: Regional og kommunale arealplaner som bidrar til å minimere transportbehov og som gjør kollektiv, sykkel og gange til gode og konkurransedyktige alternativer Investerings- og driftstiltak som gjør det lettere og mer attraktivt å være myk trafikant eller kollektivreisende. Informasjon og holdningsskapende arbeid skal sammen med andre tiltak få de som har mulighet til det over på gang, sykkel eller kollektiv. Dette vil bedre fremkommeligheten for næringstrafikk og andre grupper som uansett må kjøre bil. To store veiprosjekter (Fv. 32 Lilleelvkrysset og ny trase på Rv. 36 Skyggestein Skjelbredstrand) som bla. gir bedre fremkommelighet for næringstrafikken. Bilrestriktive virkemidler som bomringer, parkeringsavgifter og andre reguleringer som bidrar til at miljøvennlige transportalternativer blir mer attraktive 6
7 4 Evaluering 4.1 Status indikatorer De fleste resultatmål og indikatorer kan følges opp årlig. Det forutsetter imidlertid gode tellinger av trafikkdata. Historiske data som kan si noe om utviklingen er imidlertid mangelfulle. Det pågår et omfattende arbeid for å forbedre målesystemet. 27 tellepunkt for sykkel Det er totalt etablert 27 tellepunkt for sykkel i bybåndet. Det er foretatt kontrolltellinger ved 17 av tellepunktene. Metodikken for kontroll og godkjenning av tellepunktene er endret slik at alle punktene må gjennom ny godkjenning. Målet er at alle tellepunktene skal bli godkjent i løpet av våren Antall personer som sykler varierer svært mye med vær og føre, og med årstidene. Det er utfordrende å lese utviklingen, og det er behov for å utvikle en måleparameter som bedre måler utviklingen i antall syklende i byområdet. 33 tellepunkt for bil Det er totalt etablert 33 tellepunkter for bil i hele bybåndet, 22 av disse ble etablert mot slutten av Disse gir døgnkontinuerlige data på trafikkutviklingen og gir gode og sammenlignbare tall på trafikkutviklingen i regionen. Trafikkstrømmene er nå svært påvirket både av arbeid på E18 og av bypakke-prosjekter under utførelse. På bakgrunn av disse registreringene beregnes det en byindeks som sier noe om trafikkutviklingen samlet. En byindeks for 2017 ventes medio februar Passasjerutvikling i kollektivtrafikken Innføring av elektronisk billettering i 2012 gir gode og sammenlignbare data på passasjerutviklingen fra og med dette året. Bussenes forsinkelser Det er nå etablert rutiner som viser forsinkelsesdata for bussene. Disse viser hvor stor andel av bussene som er mindre enn tre og fem minutter etter rutetabell. Indikatorer og målemetoder under utvikling Andelen personreiser med andre transportmidler enn bil: Data fås gjennom den nasjonal reisevaneundersøkelse. Disse undersøkelsene har tidligere vært gjennomført hvert 4. år, og har vært lite egnet til operativ målstyring. I 2017 ble dette endret til en løpende undersøkelse. Dette vil gi bedre datagrunnlag. Næringstrafikkens gjennomsnittshastighet: Det er startet opp et arbeid med å etablere en reisetidsberegning som benytter Autopass-brikkene i kjøretøyene. Bilde 2 Foto Jørn Steen 7
8 4.2 Måltall/ trafikkutvikling i 2017 Buss Som diagrammene under viser har det vært en betydelig vekst i antall kollektivreiser i Grenland siden Passasjerstatistikk for 2017 viser at det har vært en økning på 11,2 prosent på metro- og pendelrutene sammenlignet med Veksten i antall reiser har en klar sammenheng med oppstart av «Bussløftet» i januar 2014 der takstene ble betydelig redusert og det ble innført ti minutters frekvens på metrolinjene i rushtid. Gjennomført kampanjearbeid antas også å ha bidratt til den gode veksten. Bilde: 1. Å kunne dokumentere resultater er viktig for å lykkes. Syklistene blir telt 25 ulike steder i Grenland. Foto: Dan Riis Figur 2: Statistikk for 2017 viser vekst i antall passasjerer i 2017 på 11,2 prosent sammenlignet med Et av resultatmålene i Bypakke Grenland er at bussene skal være maksimalt tre minutter forsinket. Som tabellen nedenfor viser er 59 prosent av avgangene i Grenland innenfor dette målet i prosent av avgangene er mindre en fem minutter forsinket. Resultatene viser at mye arbeid gjenstår før målet kan innfris. Årsaken er primært at bussene står i de samme køene som biltrafikken. Høy byggeaktivitet i byene skaper ytterligere utfordringer for fremkommeligheten. Redusert personbiltrafikk, bygging av kollektivfelt, tilfartskontroll og signalprioritering for buss på strekninger/kryss med dårlig fremkommelighet vil bidra til å redusere forsinkelsene for bussen. I tillegg vil bedre og mer automatiserte billetteringssystemer redusere bussenes oppholdstid på holdeplass, som igjen vil bidra til at bussene holder ruteplanen. 8
9 Andel holdeplasser som er opprustet med universell utforming Ved utgangen av 2017 er ca. 86 prosent av holdeplasser langs metro- og pendellinjer med mer enn 3000 påstigende rustet opp med universell utforming. Det gjenstår ved utgangen av 2017 ca. 15 holdeplasser langs metrolinjer og ca. 44 holdeplasser langs pendelruter med mer enn 3000 påstigende. Når antall reisende med buss øker, vil det bli flere holdeplasser langs pendellinjene med flere enn 3000 påstigende passasjerer. Det er foreløpig satt av 10 millioner kroner til formålet i bypakkas handlingsprogram i perioden Figur 3: viser at 86 prosent av holdeplasser langs metro- og pendellinjer med mer enn 3000 påstigende er rustet opp i henhold til krav om universell utforming. 9
10 Sum døgntrafikk Sykkel I figuren nedenfor er tall fra alle sykkelpunkt med data fra 2015 summert. Den viser en vekst i antall syklende i Grenland på seks prosent i 2017 sammenlignet med I 2016 var det en vekst på ti prosent sammenlignet med året før. Dette er en trend vi kjenner igjen fra andre byer det er naturlig å sammenligne oss med. Det er imidlertid også nærliggende å anta at bominnkreving i noen grad har bidratt til veksten. Det er også i samme periode arbeidet aktivt med kampanjer som «min bilfrie dag» og «på farta til skolen» i regi av «På sykkel i Telemark» Sykkelutvikling i Grenland jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 4: Viser utvikling i antall syklende i perioden 2015 til Tellepunktene viser en vekst på seks prosent i 2017 sammenlignet med samme periode i Bilde 3 Bompengeinnkreving har fått mange til å ta sykkelen fatt. Foto Dag Jenssen 10
11 Sum døgntrafikk Personbil Utviklingen i personbiltrafikk var svakt voksende eller tilnærmet flat før oppstarten av bominnkreving 3. oktober I påvente av byindeksen, som forventes i første halvdel av februar, er det beregnet sum månedsdøgntrafikk for tellepunkt som er antatt upåvirket av omkjøringstrafikk fra E 18. Disse tallene viser en nedgang i de ni første måneden i året, og en økning i de tre siste månedene. Samlet i 2017 viser disse tallene at personbiltrafikken 1,9 prosent lavere enn i Erfaringen fra byer det er naturlig å sammenligne seg med viser at bommenes avvisningseffekt er størst i starten for så å stige litt og stabilisere seg på et noe lavere nivå enn før bominnkrevingen startet. Avvisningseffekten er imidlertid svært avhengig av nivå på taksene. Disse er relativt lave i Grenland sammenlignet med mange av de andre byene som har bypakker. I tillegg har over 80 prosent tilgang på gratis parkeringsplass på jobb i Grenland. Dette er i nasjonal målestokk svært høyt og bidrar til at langt flere kjører bil til og fra jobb i Grenland sammenlignet med tilsvarende byer Utvikling biltrafikk i Grenland jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 5: Viser utvikling i antall biler fra 2016 til Biltrafikken har vært 1,9 prosent lavere i 2017 sammenlignet med Bilde 4 Biltrafikken er redusert med 1,9% i 2017 sammenlignet med Foto Dag Jenssen
12 Utviklingen i antall elbiler Antall elbiler i bypakkekommunene har økt kraftig særlig fra og med Fra 2015 til 2016 økte antallet med 101%. Andelen elbiler utgjør 3,2 prosent av alle registrerte kjøretøy i de samme kommunene. Andelen elbiler som passerer antennepunktene er 4,7 prosent. Enn så lenge påvirker andelen elbiler (gratis passering) bominntektene i moderat grad Porsgrunn 0806 Skien 0811 Siljan Figur 6: Viser en markant utvikling i antall elbiler i bypakkekommunene i perioden 2011 til Bilde 5 Vinner av "Bilfri dag" konkurranse får hjelp av en liten elmotor. Elsyklister vil bidra til at vi når 0- vekstmålet i tiden fremover. 12
13 Andelen nye boliger i bybåndet i 2016 Figuren viser at 93 prosent av alle byggetillatelser til boliger i Porsgrunn i 2017 ble gitt innenfor bybåndet. Samme tall i Skien er 70 prosent. Målet er at minimum 80 prosent av nye boliger skal bygges innenfor bybåndet i hver kommune over en fireårsperiode. Skien har i større grad enn Porsgrunn tillatt boliger på utsiden av det definerte bybåndet. Dette skyldes eldre planer vedtatt før ATP Grenland ble vedtatt i Når eldre planer i Skien er realisert, vil andelen boliger etablert utenfor bybåndet falle betydelig og være innenfor 80/20 kravet. Det er nødvendig å se utviklingen over flere år for å kunne vurdere utvikling. Andel nye boliger utenfor bybåndet 100 % 90 % 80 % % 60 % % Innenfor bybåndet Utenfor bybåndet Figur 7: Viser årlig fordeling av nye byggetillatelser gitt i og utenfor bybåndet i %. Befolkningsvekst Figuren nedenfor viser at befolkningsveksten i bypakkekommunene har en positiv trend. Veksten i befolkningen i Norge i 2017 er 0,2 prosentpoeng høyere enn i Porsgrunn og Skien, men denne forskjellen har blitt merkbart mindre. Befolkningen i Siljan øker faktisk mest i Grenland i 2017 og er på høyde med landsgjennomsnittet. Figur 8 Befolkningsveksten i bypakkekommunene var i ,7%. 13
14 5 Informasjon og holdningsskapende arbeid Etter åpning av bommene i oktober 2016 har det vært stort fokus på informasjonsarbeid og å svare ut spørsmål og kommentarer fra befolkningen generelt. Bystrategi Grenland har hatt gode rutiner for å skape redaksjonelle oppslag både om kampanjearbeid og prosjekter i tillegg til å svare ut alle spørsmål på Facebook, e-post og i leserinnleggssidene i papiravisene. Partene i Bypakke Grenland jobbet tett sammen for å skape de gode oppslagene og bygge merkevaren Bypakke Grenland. Dette har i 2017 bidratt til en økning av antall positive oppslag, fra 24 % til 29 % om bypakka. Strategien om å ha synlige talspersoner som svarer ut raskt blir påpekt som en styrke i medierapporten for I 2017 ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse og utarbeidet ny kommunikasjonsstrategi for Bypakke Grenland. Kommunikasjonsstrategien er resultat av en grundig prosess som involverte både eksterne og interne ressurspersoner innenfor kommunikasjonsområdet. Som et ledd i strategien ble det også gjennomført møter med de største mediene i regionen for å snakke om hvordan vi kan bedre kommunikasjonen. I møter med redaktører i regionens aviser/ NRK påpekes det at bypakka raskt svarer ut henvendelser fra media. Det samme konkluderer medieundersøkelsen fra 2017 med. Dette er svært viktig for bypakkas legitimitet og omdømme har også bydd på samarbeid med både forskerklassen på Skien Videregående skole og IT-studenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Dette har vært spennende arbeid og har skapt både gode oppslag og gode arenaer for å se på mulig samarbeid videre. Bilde 6 Mæla ungdomskole vinner "Bilfri dag" konkurranse og gir premien "Mogeno show" til Marensro Dagog habiliteringssenter. Det ble stormende jubel! 14
15 5.1 Min bilfrie dag «Min bilfrie dag» er både et bedriftsnettverk og kampanjer som skal bidra til at flere velger miljøvennlige reisemåter til og fra jobb. Vårt kampanjekonsept har i løpet av 2017 blitt styrker med rekruttering av 3 nye bedrifter/avdelinger. Siden høsten 2016 har vi gjennomført vinter- og vårklargjøring av sykler i Min bilfrie dag bedriftene. Tilbakemeldingene fra flere av de som har fått utført dekkskifte og service på syklene er at de har tatt frem syklene tidligere, i tillegg til at flere har forsøkt seg på vintersykling for første gang. Vi har også fått kontakt med nye potensielle bilfrie dag bedrifter, og møtt folk som har begynt å sykle som følge av at de har snakket med folk ansatt i bedriftene i nettverket. I september 2017 lanserte vi sammen med Sykle til jobben en registreringsløsning for Min bilfrie dag-aktivitet og gjennomførte i den sammenheng en fire ukers kampanje der vi oppfordret ansatte i min bilfrie dag bedriftene å velge miljøvennlig transport minst en dag i uken. 86 personer fra åtte bedrifter bidro til 1110 bilfrie dager i løpet av kampanjeperioden. Det betyr i snitt 55,5 færre biler på veiene per dag i kampanjeperioden enn dersom alle hadde kjørt bil til jobb. Informasjon om «Min bilfrie dag» er tilgjengelig på minbilfriedag.no. Bypakke Grenlands Facebook side har også vært en sentral kanal for formidling og dialog i kampanjen. 5.2 Kompetanseutvikling og kampanjer for barn og unge Prosjektet «Alle barn sykler» innebærer grunnleggende sykkelopplæring for 4-5 klassinger i Porsgrunn, Skien og Siljan kommuner. Programmet er gjennomført i stadig større omfang siden starten i 2005 og omfatter nå alle 4.klassinger i Grenland. Ansvarlig for programmet har i hele perioden vært «På sykkel i Telemark»/ Michel Fouler. En rekke offentlige aktører har bidratt til finansiering, men belønningsmidler har i økende grad bidratt til økt aktivitet og finansiering siden Vi gjennomførte sammen med På sykkel i Telemark en markering av vintersyklingens dag for elever, studenter og andre på Kjølnes om morgenen den 10. februar. Det har også vært gjennomført sykkellyktkampanjer, setetrekkkampanjer og sykkelfrokoster for å oppmuntre til økt sykling. I tillegg til sykkelopplæring gjennomføres ulike kampanjer som «på farta til skolen», sykkelvennlig skolevei og «I-bike Kjølnes» Enkelte skoler i Grenland er i kampanjeperiodene oppe i over 80% syklende elever. Også ellers i året er antall syklende barn langt over landsgjennomsnittet. Kampanjene er i stor grad finansiert av belønningsmidler. Selv om andelen syklende barn til skolen er svært høyt i Grenland har vi ikke lykkes med å ta med oss denne sykkelkulturen over i de voksnes rekker. 15
16 5.3 Befolkningen generelt Kampanjearbeidet har også fokusert på befolkningen generelt. Dette har blitt gjort gjennom å være tilstede ved åpning av snarveier og nye gang- og sykkelveier. I tillegg ble Vintersyklingens dag behørig markert med både en lavterskelkonkurranse og to stands. Vi gjorde flere stunts i forbindelse med stengningen av Lilleelvkrysset og var tilstede og delte ut kaffe, boller og give aways til folk som valgte gange og sykkel. Arbeidet ble koordinert sammen med Statens Vegvesen og informasjonsbrosjyre, innslag i Radio Grenland og andre medier skapte god synlighet i befolkningen. Verdensdagen for glede ble markert med både komplimentskort på bussen og til gående og syklende, i tillegg til «buss-setebingo» på morgenkvisten, sykkeltagkampanje midt på dagen og utdeling av sjokolade og komplimenter til folk på vei hjem fra jobb på ettermiddagen. Dette skapte både gode redaksjonelle oppslag på NRK, i TA og Varden i tillegg til bra stemning blant de i befolkningen vi møtte på denne dagen. Verdens helsedag ble markert både i Skien og Porsgrunn sammen med aktører som bedriftshelsetjenesten, friskliv og mestring, DNT Telemark, Bedriftsidretten, Statens Vegvesen, elsykkelbutikken Scushi og På sykkel i Telemark. Mange var innom stands i begge byene og fikk både rask helsesjekk og testet frisklivstrening i tillegg til å få informasjon om Bypakke Grenland. Sykle til jobben kampanjen ble markert med både kick off arrangementer to steder mellom Skien og Porsgrunn, utlevering av sykkeltags og en ekstra oppmuntringsstand midt i kampanjen. Bilde 7: «Bilfri dag» bedrifter tilbys vår og vinterklargjøring av sykler 16
17 6 Areal og transportplanlegging Regional plan for samordnet areal og transport i Grenland (ATP Grenland) er fundamentet i Bypakke Grenland og legger opp til en konsentrert arealutvikling i bybåndet mellom Langesund og Skien. Føringene i ATP Grenland innarbeides på alle nivåer i kommunenes plansystem og følges aktivt opp av regional myndigheter i sitt forvaltningsarbeid. Det er en liten belønningspott til utredninger/ mindre tiltak innenfor dette temaet. Midlene benyttes til utredninger og viktige avklaringer som legges til grunn for prioritering av tiltak i Bypakke Grenlands handlingsprogram og fordeling av belønningsmidler. 17
18 7 Prosjektstatus 7.1 Status belønningsmidler Tabellen nedenfor viser hvordan belønningsmidlene i perioden er benyttet: Av totalt kr. 240 mill, er kr. 46 mill. fremdeles ubenyttet. Årsakene til dette kompliserte investeringstiltak i sentrum av byene der det har vært behov for omfattende planavklaringer. Det gjelder bla. omfattende tiltak i Storgata i Porsgrunn og midler til ny gang- og sykkelbro i Skien. Begge prosjekter er under prosjektering og gjennomføring vil skje i 2018/2019. Gulsetveien er hovedsykkelrute til bydelen Gulset. Det er benyttet kr. 5 mill. av belønningsmidler til regulering av bla. fortau i denne gata. Midler til gjennomføring er finansiert av Bypakke Grenland (kr.35 mill.) Bilde 8 Sykkelparkeringsplasser foran Skien rådhus og snarveier på Kapittelberget er finansiert av belønningsmidler og gjennomført i
19 7.2 Status belønningsmidler Tabellen nedenfor viser hvordan midler i ny belønningsavtale er vedtatt benyttet. Av 70,2 mill. kr tildelt i 2017 er 34,6 mill. kroner benyttet i hovedsak til regionens buss satsing. Bruk av midler ut over tilskudd til busstilbudet ble endelig fordelt i politisk sak i des og vil ikke kunne benyttes før i Midler til gang- og sykkeltiltak i 2017 Midler til gange- og sykkeltiltak ble fordelt i politisk behandling høsten 2017 i tråd med tabellen under (tot. 24,2 mill. kr.) Midlene ble fordelt i politiske vedtak på et tidspunkt som ikke gjorde det mulig å gjennomføre tiltak i Bilde 9 Hjertesone prosjektet er tildelt 3,2 mill. kr. og skal bidra til at barna kommer seg trygt og bilfritt til skolen 19
20 8 Konklusjon/ veien videre Tiltak finansiert av belønnings- og bypakkemidler har bidratt til at biltrafikken er redusert med 1,9% sammenlignet med Tallet er basert på tellepunkter for bil i bybåndet som ikke i stor grad er påvirket av stenging av E18. Byindeks for 2017 foreligger ikke før i februar. Antallet bussreiser har økt med 11,2%, og antall sykler registrert på regionens 27 tellepunkter har økt med 6% fra Det gjenstår mye arbeid før bypakkas mål er innfridd. Indikatorer og telledata viser imidlertid at vi er på riktig veg. Bare 59% av bussene i bybåndet er i rute. Dette er en utfordring som må gis betydelig oppmerksomhet i tiden som kommer. Det er fremdeles behov for å videreutvikle rutiner for mer effektiv gjennomføring av prosjektene. Bilde 10 Mørk og dyster gang tunnel i Kverndalen er rustet opp med graffiti- og lyskunst. Finansiert av belønningsmidler. Foto Marja Skotheim Folde 20
21 21
22 Et samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Skien kommune, Siljan kommune, Porsgrunn kommune, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen 22
HVA ER BYPAKKE GRENLAND?
HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange
DetaljerBELØNNINGSAVTALEN GRENLAND SLUTTRAPPORT [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst]
BELØNNINGSAVTALEN GRENLAND 2013-2016 SLUTTRAPPORT 30.01.17 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Foto forside: Dan Riis. 2 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 3 Mål... 8 3.1 Mål
DetaljerMulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK
DetaljerBypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland
Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen
DetaljerBELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.
Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag
DetaljerStatus belønningsavtale og Bypakke Grenland
Status belønningsavtale og Bypakke Grenland Grenlandsrådet 14.09.2012 Samarbeid mellom: Telemark Fylkeskommune, Skien Kommune, Porsgrunn Kommune Bamble kommune, Siljan kommune, Jernbaneverket og Statens
DetaljerByutredning Grenland - holdningsskapende arbeid
Byutredning Grenland - holdningsskapende arbeid I forbindelse med byutredningen i Grenland beskrives her mulige tiltak ved bruk av holdningsskapende arbeid, samt effekter av disse. Dette er viktige tiltak
DetaljerKAMPANJER GJENNOMFØRT Vedlegg 2: Sluttrapport belønningsavtalen. [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst]
KAMPANJER GJENNOMFØRT 2014-2016 Vedlegg 2: Sluttrapport belønningsavtalen [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Innledning Bypakke Grenland har som mål å øke andelen som foretas med andre
DetaljerBYPAKKE GRENLAND HANDLINGSPROGRAM VEDTATT HØSTEN [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst]
BYPAKKE GRENLAND HANDLINGSPROGRAM 2019-2022 VEDTATT HØSTEN 2018 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] 2 Forord Proposisjon til Stortinget «Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland
DetaljerBELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK I BYOMRÅDENE
Samferdselsdepartementet 2009 BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK I BYOMRÅDENE Retningslinjer 1. BAKGRUNN Med bakgrunn i St.meld.nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport
DetaljerBelønningsordningen Buskerudbyen Svar på rapport og utbetaling av midler
Buskerudbyen Postboks 76 3300 HOKKSUND Deres ref Vår ref 19/56- Dato 21. juni 2019 Belønningsordningen Buskerudbyen 2018-2019 Svar på rapport og utbetaling av midler Vi viser til mottatt rapportering i
DetaljerSITUASJONSBESKRIVELSE
Partnerskapet SITUASJONSBESKRIVELSE Sammenvevd bo- og arbeidsmarked Høy andel av samlet vekst i landsdelen Spredt bosetting Sterk vekst i biltrafikken -rushtidsproblematikk For lav kollektiv- og sykkelandel
DetaljerHva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017
Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken Rita Ottervik, 23. mars 2017 2008: Byen og køene vokser - 0 kr fra staten til transport i Trondheim 2017: 0 kr fra staten har blitt 7200 millioner Slik startet
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.
Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å
DetaljerSaksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/2021-6 Dato: 23.11.2010 BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering
DetaljerHANDLINGSSKAPENDE KAMPANJER - BARN OG UNGE
HANDLINGSSKAPENDE KAMPANJER - BARN OG UNGE Innhold 1 Økonomiske rammer... 3 2 Tiltak... 3 2.1 Alle barn sykler grunnleggende sykkelopplæring... 3 2.2 På farta til skolen skaper sykkelglede og friske barn...
DetaljerByutvikling og kollektivsatsing i NTP
Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene
DetaljerTransportutviklingen i Kristiansandsregionen
Transportutviklingen i Kristiansandsregionen Oppfølging av belønningsavtalen gjennom demping av biltrafikk og satsing på sykkel og buss Øystein Holvik, Kristiansand kommune Velkommen til Kristiansand!
DetaljerBymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene Lansert i Nasjonal transportplan
DetaljerNVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet
NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har
DetaljerByutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?
Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet? Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet TØIs Kollektivtransportforums årskonferanse 2018 5. februar 2018 Målet bak nullvekstmålet
DetaljerMulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene
Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet Frokostmøte Opplysningsrådet for vegtrafikken 8.
DetaljerINDIKATORER FOR OPPFØLGING AV BYVEKSTAVTALE. [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst]
INDIKATORER FOR OPPFØLGING AV BYVEKSTAVTALE [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Innhold Sammendrag... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Felles indikatorsett... 5 2.1 Indikatorer for trafikkutvikling...
DetaljerBYPAKKE GRENLAND HANDLINGSPROGRAM [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst]
BYPAKKE GRENLAND HANDLINGSPROGRAM 24.09.2017 2015-2018 2017 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] 2 Forord Proposisjon til Stortinget «Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase
DetaljerByvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy
Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy Godt grunnlag for en samordnet og helhetlig innsats i byområdene Sari Wallberg Kollektivforum 27. sep Byvekstavtaler er statens viktigste verktøy for
DetaljerHelhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett
BATP samling 24. april 2014 Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett Alberte Ruud Strategiseksjonen Vegdirektoratet 13.05.2014 http://tv.nrk.no/serie/status-norge Kjernespørsmålet:
DetaljerKollektivtransportens finansieringsbehov:
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største
DetaljerJomar Lygre Langeland
JUSTERING AV BUSKERUDBYPAKKE 2 Jomar Lygre Langeland Prosjektleder Areal og transport i sekretariatet, Buskerudbyen Buskerudbyen! en del av stor-oslo! Geografi: Kongsberg, " Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen,
DetaljerBYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON
BYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON 2018 2021 Handlingsprogram Hva er handlingsprogram for bypakken? Handlingsprogram 2018 2021 tar utgangspunkt i forslag til Bypakke Nord-Jæren behandlet i fylkestinget 9.
DetaljerMiljøløftet Tiltak og virkemidler
Miljøløftet Tiltak og virkemidler Adelheid Nes, sekretariatsleder. 07.11.2017 Innhold Kort om byvekstavtalen i Bergen Målsettinger og porteføljestyring Tiltak og virkemidler Måloppnåelse 07.11.2017 Kort
DetaljerHelhetlig samferdselsløft i Buskerudby-området
Buskerudbypakke 2 Helhetlig samferdselsløft i Buskerudby-området Behov for omfattende satsing på tog, buss, vei, sykkel, gange, pendlerparkeringer og knutepunkter de kommende 15-20 årene. Vi følger opp
DetaljerMøte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet
Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerHva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?
Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i
DetaljerNasjonal transportplan - Sykkelsatsing
Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:
DetaljerHeidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune. Agenda. Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet.
Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune Agenda Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet. Resultat så langt. Kunne vi gjort det annerledes? Norges første Bymiljøavtale.
DetaljerBymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny måte å organisere samarbeidet mellom nasjonale,
DetaljerPrinsippvedtak trafikantbetaling og videreføring avtale om belønningsmidler
Prinsippvedtak trafikantbetaling og videreføring avtale om belønningsmidler Hensikten med saken er todelt: 1) Å avklare om trafikantbetaling prinsipielt anses som et aktuelt virkemiddel for kommuner i
DetaljerHVA BETYR BYPAKKA FOR DEG?
HVA BETYR BYPAKKA FOR DEG? FAKTA OM BYPAKKE GRENLAND Målet for dette store prosjektet er å gjøre byene våre bedre å bo i. Totalt 2,5 mrd. kroner skal investeres Ca. 30 prosjekter vurderes Prosjektene omfatter
DetaljerOM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ
OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.
DetaljerHva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.
Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fremtidens byer, verksted areal og transport 22. august 2008 Belønningsordningen
DetaljerVi tenker sammen i Tromsø
Vi tenker sammen i Tromsø " Er ikke dette ganske enkelt? How fast, how often, how much? " Jeg kaster meg som Tarzan mellom de stakkars trestammene. Lag en gang- og sykkelvei som kan strøs. " Eneste vi
DetaljerDrammen formannskap 12. desember 2017 Tor Atle Odberg, daglig leder av Buskerudbysekretariatet JUSTERING AV BUSKERUDBYPAKKE 2
Drammen formannskap 12. desember 2017 Tor Atle Odberg, daglig leder av Buskerudbysekretariatet JUSTERING AV BUSKERUDBYPAKKE 2 FORSLAG TIL ULIKE TILTAKSPAKKER OG BOMSYSTEMER To svært viktige rapporter
DetaljerFelles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland
Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland Felles saker i et regionalt samarbeid Forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrenser
DetaljerOslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1
Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst
DetaljerStatens Vegvesen og areal- og transportplanlegging
Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,
DetaljerNye mål for sykkelandel i byer
Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra
DetaljerBehov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!
Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken
Detaljerstat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og
Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet
DetaljerReferat Politisk styringsgruppe Tid: kl. 10:00 13:00 Sted: Fylkeshuset, møterom Totak
Et samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Skien kommune, Porsgrunn kommune, Bamble kommune, Siljan kommune, Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen Referat Politisk styringsgruppe Tid: 26.1.2018 kl. 10:00
DetaljerTilskuddet for 2009 utbetales våren 2009 når partene er enig om grunnlag for tildelingen.
Avtale mellom Samferdselsdepartementet og Kristiansandsregionen v/ Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009 2012 1. Generelt
DetaljerM2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS
1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023
DetaljerStatens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid
Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid Inkluderande lokalsamfunn Folkehelse og aktivitet 31.januar 2019 Tingvoll Hanne-Merete Hagset Statens vegvesen 01. 02.2019 Klimagasser
DetaljerVegvesenet som samfunnsaktør
Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.
Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for
DetaljerBransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
DetaljerMELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de " arie ' ""'"""" '"''"^'^^ '" "''"'""'' "«-«l'<»-2009
MELDING 1. Generelt Møts "" WS^Sl^^^^^^^ S Trondheimsregionen belønningstosd «^^^^^^ ^ Trondheim kommunf om ønnmgstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009-2012 onno. 2009.... 60 mill.
DetaljerMiljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål
Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune
DetaljerStorbyer i utakt med Klimameldingen
Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.
DetaljerFylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016
Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2017-2020 7. november 2016 Agenda 09.00 09.15 Velkommen ved Fylkesrådmann Tron Bamrud 09.15 09.45 Presentasjon av handlingsprogram for samferdsel
DetaljerKlimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler
Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling:
DetaljerReisevaner mulig å endre!
Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling
DetaljerHvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim
Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim Finnes den perfekte bypakken??? «Myter og Fakta» «Vi vet hva som skal gjøres Nå er det bare å sette i gang?» «Behov for ulike doser medisin» Fra strategi
DetaljerBuskerudbypakke 2. ATM-råd 5. mars 2018
Buskerudbypakke 2 ATM-råd 5. mars 2018 Dagsorden 18:00 Velkommen, statussaker Buskerudbysamarbeidet v/ Roger Ryberg, fylkesordfører og leder av ATM-utvalget og ATMrådet. 18:20 Orientering om innkomne høringsuttalelser
DetaljerTodagerskurs i kollektivtransport, Bergen januar Bymiljøavtaler. Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet
Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen 20.-21. januar 2015 Bymiljøavtaler Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet Utredning om byområdene (2010) Sterk befolkningsvekst i byene Helhetlig
DetaljerArbeidet med byvekstavtaler
17.06.2019 Arbeidet med byvekstavtaler Sari Wallberg Økonomi- og virksomhetsstyringsavdelingen Statens vegvesen Fra veipakker i by til helhetlige bypakker Bergen var først ut med bomring for å finansiere
Detaljer«Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt
«Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt Et spleiselag Samferdselstiltak i Trondheim Miljøpakken Trinn
DetaljerMiljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.
NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region
DetaljerOslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009
Oslopakke 3 - innhold og prosess Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 innhold Agenda målsetting (foreløpig) organisering hovedtrekk
DetaljerKollektivtransporten i
Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av
DetaljerArbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein
Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering
DetaljerByrådssak 1080 /17. Belønningsordningen - søknad om økte økonomiske rammer for 2017 ESARK
Byrådssak 1080 /17 Belønningsordningen - søknad om økte økonomiske rammer for 2017 OHST ESARK-510-201429500-30 Hva saken gjelder: Samferdselsdepartementet viser i brev av 24. januar 2017 (vedlegg 1) til
Detaljer1. Revidert bymiljøavtale
1. Revidert bymiljøavtale 2018 29 Gjeldende avtale 2016-2023: Det åpnes for å vurdere en eventuell reforhandling av bymiljøavtalen etter at Nasjonal transportplan for perioden 2018 2029 er lagt fram. Ved
DetaljerTilskuddet for 2009 utbetales uten unødvendig opphold når partene har undertegnet avtalen.
Avtale mellom Samferdselsdepartementet og Trondheimsregionen v/sør-trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009 2012 1. Generelt
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan
DetaljerBYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA
BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Bypakkekonferansen, Litteraturhuset Fredrikstad 2. mars 2018 Foto: Ove Töpfer/Bypakke Nedre Glomma Byvekstavtaler Verktøy for å nå nullvekstmålet
DetaljerKollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim
Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging
DetaljerByutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.
Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og
DetaljerSaksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø
Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon
DetaljerFramtidens byer 25. mars 2014 Helhetlige bymiljøavtaler: rammeverket. Lars Aksnes Vegdirektoratet
Framtidens byer 25. mars 2014 Helhetlige bymiljøavtaler: rammeverket Lars Aksnes Vegdirektoratet Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har som mål at veksten
DetaljerDe viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt
Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging
DetaljerNy handlingsplan for kollektivtrafikk
Oslo, 22. mars 2017 Kollektivtrafikkforeningens innspill til Ny handlingsplan for kollektivtrafikk Olov Grøtting, daglig leder Handlingsplan om kollektivtrafikk 1. Kollektivtrafikken en del av løsningen
DetaljerMer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen
Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer
DetaljerMÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
DetaljerNullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet
Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan
DetaljerHvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet
Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing
DetaljerHøring - Regional transportplan Hordaland med handlingsprogram
Byrådssak /12 Høring - Regional transportplan Hordaland 2013-2024 med handlingsprogram 2013-2017 NIHO ESARK-03-201200121-72 Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune har ved brev datert 30. april 2012
DetaljerSykkelbynettverket - Region vest mai 2015
Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal
DetaljerKVUer - transport- og bypolitikken. Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012
KVUer - transport- og bypolitikken Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012 1. Nye politiske signaler med NTP 2010-2019 to delt politikk- by/land For byer legges vekt på: - helhetlig
DetaljerAskøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad
Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er
DetaljerFylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel oktober 2015
Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2016-19 22. oktober 2015 Strategier og gjennomføring Samferdselsplan 2016-2025 vedtatt våren 2015 Strategiene i samferdselsplanen er lagt til
DetaljerFYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen 0030 OSLO 28.01.2014 BELØNNINGSORDNINGEN - RAPPORTERING FOR 2013 - STAVANGER
FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO 28.01.2014 Deres ref.: 13/1508 Saksbehandler: Mirjana Gvozdic Saksnr. 12/20095-22 Direkte innvalg: 51 51 69 18
DetaljerDrammen kommune 17. april 2012
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger
DetaljerAreal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet
Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har
DetaljerRevidert bymiljøavtale
Revidert bymiljøavtale 2018 29 Gjeldende avtale 2016-2023: Det åpnes for å vurdere en eventuell reforhandling av bymiljøavtalen etter at Nasjonal transportplan for perioden 2018 2029 er lagt fram. Ved
DetaljerSykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/
Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:
Detaljer