BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /140

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /140 Emnekode: BBY 5120 Saksbeh.: KADA Ytrebygda, deler av gnr. 105, bnr. 471, Friområde Holmevika og Skogvikneset Reguleringsplan. Plannummer Forslag til 2. gangs behandling. Sammendrag Bystyret i Bergen behandlet kommunedelplanen for Mildehalvøya 24. juni 2003 og 21. juni Det forelå innsigelse for 5 delområder, deriblant Skogvikneset. For disse områdene stadfestet Miljøverndepartementet planen 2. mars I kommunedelplanen var området Holmevika/Skogvikneset båndlagt som friområde. Rettsvirkningen for båndlagte områder faller imidlertid bort når det er gått 4 år siden planen ble vedtatt. Dersom båndleggingen utløper uten at det er vedtatt en reguleringsplan for området må i utgangspunktet området tas opp til ny planlegging for å få styring på arealbruken. Hvis ikke vil arealet fremstå som udisponert. Virkningen av båndleggingen for planområdet er imidlertid forlenget med 2 år, etter søknad til Fylkesmannen. Perioden er ytterligere forlenget ved at båndleggingen er opprettholdt i kommuneplanens arealdel for perioden (2025). Planen ble sendt på høring første gang før 1. juli 2009 og fremmes derfor etter den gamle plan-og bygningsloven. Reguleringsplanforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i to omganger, perioden til og perioden Det er kommet inn 38 merknader og uttalelser. Noen av disse har vært såpass viktige at planen ble endret og sendt ut på ny offentlig høring. De største endringene er gjort med bakgrunn i varsel om innsigelse fra Hordaland fylkeskommune vedrørende arkeologiske lokaliteter i området. I planforslaget er det i hovedsak avsatt areal til parkering, turveger, friområde og friluftsområde. Det foreslås to parkeringsplasser, en som skal være tilgjengelig for allmennheten og som har plass til ca biler (P), og en for hyttefolket i området (FP). De mest brukbare arealene langs sjøen er regulert til friområde, her vil det bli gjennomført ulike tilretteleggingstiltak. Det anbefales imidlertid ikke å tilrettelegge for universell utforming fordi det vil medføre for store terrenginngrep. Områder som er viktig å bevare, men som er mindre attraktive oppholdsareal er regulert til friluftsområde. Det foreslås et nytt naust; N2, som utfylling i eksisterende naust/hytte-rekke. Utover det legger ikke planforslaget opp til at det skal bygges noen nye bygninger innenfor planområdet. Det er foretatt følgende endringer av planforslaget:

2 Planområdet er utvidet rundt arkeologiske lokaliteter, med kulturelt bevaringsområde (SP1, SP2, SP3, SP4, SP5 og SP6). Reguleringsbestemmelsene slår fast at det ikke er tillatt å tildekke de automatisk fredede kulturminnene. På grunn av dette er turvegtraseer lagt om (Tf1 og T5) eller utelatt. Status for vegen fra den offentlige parkeringsplassen inn til Holmevika er endret fra kommunal veg til privat veg (veg 2 og veg 3). Det forutsettes imidlertid bl.a. at allmennheten skal kunne benytte vegen som gang- og sykkelveg. Vegstrekningen mellom den offentlig parkeringsplassen og den private parkeringsplassen må utbedres (veg 2). Dette må bekostes av brukerne av og/eller grunneier for den private parkeringsplassen. Det er lagt inn rekkefølgebestemmelser om at Hjellestadvegen, fra Hjellestad kai frem til offentlig parkeringsplass, må være utbedret før parkeringsplassen og friområdet tas i bruk. Det er avdekket ulovligheter i strandsonen innenfor planområdet. Saken har vært diskutert med byggesaksetaten. De har fulgt opp de aktuelle sakene. Godkjente saker og tiltak som er i tråd med kommuneplanens arealdel er lagt inn på plankartet. Reguleringsformålet friluftsområde fjernes fra gnr 105 bnr 205 og 112. Parkeringsplassen P er kontroversiell, flere av de innkomne merknadene tar opp dette forholdet. Man mener at parkeringsplassen er for stor, at den vil skape for mye trafikk og at den bør plasseres et annet sted. Siden saken var ute på høring første gang har vi gjennomført nye vurderinger knyttet til parkeringsplassen. Vi har fått utført grunnundersøkelser i området, og nye kostnadsoverslag for tre alternative løsninger. Vi vil imidlertid understreke at parkeringsplassens opprinnelige lokalisering er i tråd med bystyrets vedtak for kommunedelplanen for Mildehalvøya. Videre at de 3 boligene som blir mest berørt av dette alternativet enten har skiftet eier eller er oppført etter at kommunedelplanen for Mildehalvøya ble vedtatt (105/276 og 105/223 ble ervervet i 2007, 105/535 ble ervervet i 2008). Det burde således være kjent for beboerne i området at det skulle bygges en parkeringsplass her. Samtidig må vi påpeke at vi nå åpner opp hele Mildehalvøya for flere rekreasjonsbrukere, og at vi også må dimensjonere for en fremtidig situasjon. Det er imidlertid sannsynligvis hensiktsmessig at parkeringsplassen bygges ut etappevis, i takt med behovet. Alle de tre parkeringsplassalternativene har ulemper, men det opprinnelige alternativet er helt klart den beste løsningen når det gjelder tekniske og økonomiske forhold. Etat for plan og geodata opprettholder derfor anbefalingen om at det opprinnelige alternativet, alternativ 1, må velges. Opparbeidelsen av området inkl. parkeringsplass er foreløpig kostnadsberegner til 3,8 mill. kr. Disse midlene er foreløpig ikke innarbeidet i noe handlingsprogram eller budsjettforslag. Dette må prioriteres. Dersom noen av grunneierne ønsker det må det også bevilges midler til innløsning av de områdene som reguleres til friområde. For øvrig tar man på vanlig måte sikte på å inngå avtaler med grunneierne. Dette ivaretas av Grønn etat og Bergen og Omland Friluftsråd. VA-etaten skal legge offentlige vann- og avløpsledninger på strekningen, fra krysset med Geithusvegen og forbi den nye parkeringsplassen P. VA-etaten, Samferdselsetaten og Grønn etat samarbeider nå om å få opprustet Hjellestadvegen fra Hjellestad kai og frem til den offentlige parkeringsplassen, som en del av dette arbeidet. Løsningen baserer seg på en enfeltsveg med møteplasser og med fortau. Det er foreløpig usikkert når tiltaket kan gjennomføres. Side 2 av 39

3 Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningsloven av 1985, 27-2 vedtas reguleringsplan for: Ytrebygda, deler av gnr. 105 bnr. 471, Holmevika og Skogvikneset, plannr , vist på plankart sist datert , med tilhørende bestemmelser revidert ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Karin Davanger prosjektleder INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 av 39

4 Sammendrag s. 1 Anbefalt forslag fra fagetaten s. 3 Innholdsfortegnelse s. 4 SAKSUTREDNING s Nøkkelopplysninger s Bakgrunn for planarbeidet s Planprosessen s Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer s Prosjektet sett i en større sammenheng s Forholdet til andre planer s Reguleringsplanforslaget - sammendrag s Viktige problemstillinger og endringer av planforslaget s Arkeologiske lokaliteter og kulturelt bevaringsområde s Vegstatus og vegstandard for adkomstveg til friområdet s Ulovligheter i strandsonen i planområdet s Trafikksikkerhet Hjellestadvegen s Parkeringsplass P s Nye naust i området s Turvegtrase og standard s Innkomne uttalelser og merknader og fagetatens vurderinger og kommentarer s Innkomne uttalelser og merknader ved 1. høringsrunde s Innkomne uttalelser og merknader ved 2. høringsrunde s Plan og geodata sin anbefaling s. 38 Side 4 av 39

5 SAKSUTREDNING 1. Nøkkelopplysninger Bydel Ytrebygda Gårdsnavn (adresse i sentrum) Søndre Hjellestad Gårdsnummer/bruksnummer 105 Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Kommunedelplan Mildehalvøya Ny plans hovedformål Friområde og friluftsområde Planområdets areal i daa 110 Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei Kunngjøring oppstart, dato Informasjonsmøte avholdt (j/n) Ja 2. Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Bystyret i Bergen behandlet kommunedelplanen for Mildehalvøya 24. juni 2003 og 21. juni Det forelå innsigelse for 5 delområder, deriblant Skogvikneset. For disse områdene stadfestet Miljøverndepartementet planen 2. mars I kommunedelplanen var området Holmevika/Skogvikneset båndlagt som friområde. Rettsvirkningen for båndlagte områder faller imidlertid bort når det er gått 4 år siden planen ble vedtatt. Dersom båndleggingen utløper uten at det er vedtatt en reguleringsplan for området må i utgangspunktet området tas opp til ny planlegging for å få styring på arealbruken. Hvis ikke vil arealet fremstå som udisponert. Virkningen av båndleggingen for planområdet er imidlertid forlenget med 2 år, etter søknad til Fylkesmannen. Perioden er ytterligere forlenget ved at båndleggingen er opprettholdt i kommuneplanens arealdel for perioden (2025). Intensjonen med planforslaget Hovedmålsettingen for planarbeidet har vært å klarlegge rammene for å etablere et friområde som er attraktivt og lett tilgjengelig hele året. Området skal ha gode kvaliteter, men skal samtidig være enkelt og rimelig å drifte/vedlikeholde. De private arealene skal skjermes på en god måte, med løsninger som har estetiske kvaliteter. Området skal i størst mulig grad tilrettelegges for universell utforming. 3. Planprosessen Kommunaldirektør for byutvikling fattet den følgende vedtak. Med medhold i plan- og bygningslovens 27-1 og i henhold til fullmakt vedtas oppstart reguleringsplanarbeid for Holmvika og Skogvikneset, med tilhørende parkeringsplass og adkomstveg, som vist på oversiktskart bilag A. Planforslaget ble 1.gangsbehandlet og følgende vedtak ble fattet: "I medhold i plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2, legges følgende forslag ut til offentlig ettersyn: Side 5 av 39

6 Reguleringsplan for Ytrebygda, Mildehalvøya, gnr. 105, bnr 278, 281, 471 m.fl. plan nr , Holmevika og Skogvikneset friområde. Bilag A, datert Tilhørende reguleringsbestemmelser. Bilag B, datert " Forslaget var utlagt til offentlig ettersyn i perioden til Det ble avholdt en kontordag Planforslaget ble endret og ble 1. gangsbehandlet på nytt , og følgende vedtak ble fattet: "Med medhold i plan- og bygningsloven av 1985, 27-1 nr. 2, legges forslag til reguleringsplan for plan nr Holmevika og Skogvikneset, datert og tilhørende reguleringsbestemmelser, datert , ut til offentlig ettersyn." Planforslaget ble sendt på en ny høringsrunde i perioden til Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer 4.1 Prosjektet sett i en større sammenheng Områdene med pollelandskapet, den sørvestvendte strandlinjen, Arboretet og landskapsverdiene rundt Milde og Hjellestad har sterk bruksinteresse for rekreasjons- og friluftsformål, både lokalt og for resten av Bergen. Selv om Ytrebygda fremstår som en grønn bydel er det lite tilgjengelig naturmark og strandsone. Størstedelen av strandsonen er privatisert og utbygd med hytter og helårsboliger. De urørte strandarealene som finnes i bydelen blir dermed viktige å sikre for allmennheten. Området fungerer i dag først og fremst som lokalt turområde med ferdsel på dårlige stier gjennom myr og tett skog. Området har imidlertid store kvaliteter og bør gjøres mer tilgjengelig. Fra Håsteinen er det blant annet utsikt ut over fjorden og øyene i sør, noe som gir et spesielt og vakkert tilskudd til tur- og naturopplevelsen. De planlagte friområdene på Holmevika og Skogvikneset inngår i en større rekreasjonsmessig sammenheng der målsettingen er å sikre at flest mulig kan få anledning til å nyte godt av de kvalitetene som ligger i området. Kommuneplanens arealdel legger opp til at tilgjengeligheten til strandsonen skal sikres gjennom grøntdrag og kyststier rundt selve Mildehalvøya. I tillegg ønskes det å skape gode forbindelser/grøntkorridorer videre nord mot Grimseid, nordvest mot Espeland og nordøst mot Stend. Dermed vil området få flere innfallsporter. Bergen kommune ønsker å utnytte potensialet i nabokommunen mot vest, Sund kommune. I dag er øyene Lerøy og Bjelkarøy først og fremst forbeholdt båtfolket. Fergeforbindelse ut til øyene gjør det imidlertid mulig for langt flere å oppleve dette øysamfunnet. Lokalt vil de planlagte friområdene sørvest på Mildehalvøya supplere og knyttes sammen med de nye friområdene ved Steingardsvikane, Herøysundet/Herøy, Arboretet, Botanisk hage og badevikene i Grønevika og i Sandholna. Side 6 av 39

7 4.2 Forholdet til andre planer Figur 1: Prosjektet sett i en større sammenheng Kommunedelplan for Mildehalvøya Hovedformålet med kommunedelplanen har vært å sikre tilgjengelig areal for allmenn fritidsaktivitet, øke tilgjengeligheten til strandsonen, samt gi en tydelig grenseoppgang mellom areal som kan bebygges og areal som fortsatt bør være LNF-område eller annet grøntareal. For Skogvikneset og Holmevika og tilliggende områder peker man i planrapporten for Mildehalvøya på følgende problemstillinger: Det er behov for en bedre gang- og sykkelforbindelse til Steingardsvikane, både fra Mildevågen og fra Hjellestad. I tillegg bør adkomsten til hyttefeltet ved Seløysundet forbedres. Det er viktig at vegen ikke er åpen for biltrafikk. En kjøreveg vil forringe turopplevelsen og medføre press angående bruksendring fra hytte til helårsbolig. Steingardsvika, Seløysundet og Holmavika har ikke tilfredsstillende parkeringsforhold. I Seløysundet er det ca 35 hytter uten vegatkomst. Parkering til disse hyttene er ikke sikret og biler blir hensatt langs de private lokalvegene i området. Holmevika er åpen for allmennheten, men fungerer i dag først og fremst som et lokalt friområde. Det bør tilrettelegges slik at området får flere brukere. Til kommunedelplanen er det knyttet bestemmelser og retningslinjer. Det slås blant annet fast at innenfor areal avsatt til friområde er det bare tillatt å oppføre bygg eller anlegg knyttet til tilrettelegging for bruk av området som friområde for allmennheten, og at eksisterende kulturminner av historisk verneverdi som ligger i friområder skal tas vare på. Side 7 av 39

8 For Holmevika og Skogvikneset gjelder de mest relevante bestemmelsene og retningslinjene i denne saken hyttebebyggelsen innenfor planområdet. Her slås det fast at oppføring av ny hyttebebyggelse og vesentlig utvidelse av eksisterende hytte/fritidsbebyggelse ikke er tillatt. Videre at det ved endring av eksisterende hytte- og fritidsbebyggelse skal tas spesielle hensyn til kulturhistoriske og/eller arkitektoniske kvaliteter. Bestemmelsene sier også at naust ikke tillates innredet til bolig eller fritidshus. Figur 2: Utsnitt fra kommunedelplan Mildehalvøya Reguleringsplan for Steingardsvikane Samtidig med at det lages en reguleringsplan for Holmevika/Skogvikneset er det utarbeidet en reguleringsplan for Steingardsvikane. Denne planen omfatter også turvegforbindelsen mellom Hjellestadvegen og Skibanesvegen. De to planene fremmes hver for seg. Reguleringsplanen for Steingardsvikane ble vedtatt i bystyret og stadfestet av Fylkesmannen (Områdeavgrensingen for denne planen er noe endret i forhold til figuren på neste side.) Side 8 av 39

9 Figur 3: To planområder Fastlandsforbindelse Lerøy - Bjelkarøy Det er startet opp et planarbeid for fastlandsforbindelse til Lerøy - Bjelkarøy. Figuren på neste side viser hvilke traseer som er utredet så langt. Planprogram og silingsrapport forventes behandlet av byrådet våren Side 9 av 39

10 Figur 4: Alternative traseer fastlandssamband Lerøy - Bjelkarøy Side 10 av 39

11 5. Reguleringsplanforslaget - sammendrag Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /140 Plankart og reguleringsbestemmelser ligger som dokumenter i saken, dokument 214 og 213. Det samme gjør planrapporten, dokument 87. I planforslaget er det i hovedsak avsatt areal til parkering, turveger, friområde og friluftsområde. Det foreslås to parkeringsplasser, en som skal være tilgjengelig for allmennheten (P) og en for hyttefolket i området (FP). De mest brukbare arealene langs sjøen er regulert til friområde, her vil det bli gjennomført ulike tilretteleggingstiltak. Det anbefales imidlertid ikke å tilrettelegge for universell utforming fordi det vil medføre for store terrenginngrep. For å øke oppholdsarealet i F1 viser planforslaget utfylling i sjø innerst i viken. Grunnforholdene kan være vanskelige, det må foretas grunnundersøkelser i prosjekteringsfasen før det kan avklares om utfyllingen kan gjennomføres. I FS2 foreslås en bade/oppholdsbrygge og masseutskifting i sjø. Områder som er viktig å bevare, men som er mindre attraktive oppholdsareal er regulert til friluftsområde. Det foreslås et nytt naust; N2, som utfylling i eksisterende naustrekke. Utover det legger ikke planforslaget opp til at det skal bygges noen nye bygninger innenfor planområdet. Plankartet og bestemmelsene utgjør selve reguleringsplanen og blir juridisk bindende når planen er godkjent. Planbeskrivelsen gjør rede for de ulike sidene ved planforslaget, denne er ikke juridisk bindende. 6. Viktige problemstillinger og endringer av planforslaget Da saken lå ute til offentlig ettersyn 1. gang kom det inn 26 merknader og uttalelser. Noen av disse var såpass viktige at planen ble endret og sendt ut på ny offentlig høring. Da planen var på sin 2. høringsrunde kom det inn 12 merknader og uttalelser. De viktigste problemstillingene i planen omtales nedenfor: 6.1 Arkeologiske lokaliteter og kulturelt bevaringsområde Hordaland fylkeskommune, kultur- og idrettsavdelinga gjør i sin uttalelse oppmerksom på at flere tiltak i planforslaget er i konflikt med Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, og de kommer med foreløpig varsel om innsigelse. Hovedpunktene er: Alle automatisk fredede lokaliteter skal vises på plankartet og markeres tydelig Alle lokalitetene skal ligge i spesialområde bevaring som er tilstrekkelig stort til å ivareta kulturminnene på sikt. Lokalitet ID må tas inn i planforslaget. I området F2 er den planlagte turvegen i konflikt med lokalitet ID I reguleringsbestemmelsene må følgende tas inn: "I spesialområde bevaring er det forbod mot all arealinngrep. Det er ikkje lov å sette i gang tiltak som kan skade, øydelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på anna måte utilbørlig skjemme det automatisk freda kulturminne, jf. 3 i kulturminnelova Etter at planen var ute på høring har vi hatt flere møter og befaringer med fylkeskommunen om saken. Plankartet er nå endret i tråd med merknaden ovenfor og i dialog med fylkeskommunen. Helt konkret innebærer det: Mellom offentlig parkeringsplass P og privat, felles parkeringsplass FP er planområdet Side 11 av 39

12 utvidet, og arkeologisk lokalitet med et kulturelt bevaringsområde rundt er lagt inn på plankartet (SP1). I den nordre enden av friluftsområdet FO1 er arkeologisk lokalitet med kulturelt bevaringsområde rundt lagt inn på plankartet (SP2). I F2 er arkeologisk lokalitet lagt inn på plankartet med 5 m sikringssone. Planområdet er noe utvidet. For å unngå konflikt med den arkeologiske lokaliteten er turvegtraseen forbi endret (SP4). I den sydlige enden av friluftsområdet FO1 er det lagt inn et kulturelt bevaringsområde rundt den arkeologiske lokaliteten (SP3), og planområdet er utvidet. Dette innebærer også at turvegtraseen T5 ut til Skogvikneset på deler av strekningen er lagt i ny trase Videre innebærer det at den private turvegen Tf2, ned mot den vestligste delen av hytteområdet, tas ut av planen To arkeologiske lokaliteter i "pallevegen" legges inn på plankartet med 5 m sikringssone (SP5 og SP6). Den private turvegen Tf1 får en noe endret trase og avsluttes før den nordligste lokaliteten. Reguleringsplanbestemmelsene endres i tråd med ovenstående 6.2 Vegstatus og vegstandard for adkomstveg til friområdet Miljøverndepartementet slår i brev datert fast at formålet friområde eller trafikkområde offentlig gangveg må brukes når området skal gi adkomst for allmennheten til for eksempel strand (friluftsområde) eller utgjøre del av turvegdrag. I etatens arbeid med flere reguleringsplaner for ulike friområder er følgende problemstillinger fremkommet: Grunneierne av eksisterende private veger er engstelige for at bygging og vedlikehold av friområdet, med tunge kjøretøy, vil ødelegge vegen Samtidig er de engstelige for at vedlikeholdet skal bli for dårlig dersom vegen overtas av kommunen, og at vegen ikke brøytes ofte nok vinterstid Dersom vegen skal overtas av kommunen stiller Samferdselsetaten krav om at vegen skal ha tilfredsstillende standard i henhold til gjeldende vegnormaler. De skal ha en overleveringsprotokoll, med tegninger av vegen og vegen skal utbedres før de overtar den. Det innebærer at noen andre må prosjektere og bekoste utbedringen av vegen. Samferdselsetaten har likevel begrensede midler til overtagelse og vedlikehold. De ønsker derfor at Grønn etat i størst mulig grad bekoster nødvendig utbedring av adkomstvegene og at Grønn etat også vedlikeholder vegen. Grønn etat har også lite midler, men deres holdning er likevel at adkomsten til friområdene bør være offentlig. Grønn etat opparbeider friområdene. Deretter overføres de til Friluftsrådet, som står for drift og vedlikehold. BOF har også begrenset med midler, og utfører pr. i dag blant annet ikke vinterbrøyting. Det er grunn til å tro at vedlikeholdet av eksisterende private veger blir dårligere enn i dag dersom vegen overtas av det offentlige. Spesielt dersom vegen reguleres til turveg eller gang- og sykkelveg. Dersom vegen defineres som offentlig veg må vegen dessuten oppgraderes i henhold til kommunal standard. Dette kan bety vesentlig økte kostnader for å få anlagt de nye friområdene. Etat for plan og geodata har fremlagt problemstillingen på nytt for Miljøverndepartementet. Departementets holdning nå er at regulert friområde må ha sikret atkomst for allmennheten, men at det neppe er et krav at det må være i form av Side 12 av 39

13 offentlig kjøreveg. Gangrett for allmennheten på felles veg kan fastsettes i bestemmelse. Da kan kommunen forhandle om å delta i vegvedlikeholdet. De antar videre at det er tilstrekkelig at gangrett sikres som en tinglyst positiv servitutt. Gangrett fastsatt i bestemmelsene gir også grunnlag for evt. ekspropriasjon. Da planforslaget lå ute til offentlig ettersyn 1. gang var adkomstvegen ned til Holmevika foreslått som kommunal veg. I det reviderte planforslaget foreslår vi nå, i tråd med ovenstående, at vegen kun reguleres til kommunal veg frem til offentlig parkeringsplass. Videre frem mot Holmevika reguleres vegen som privat, felles veg. Hytteeierne i området gis vegrett gjennom reguleringsbestemmelsene frem til den private, felles parkeringsplassen FP. Før denne parkeringsplassen kan tas i bruk må vegen utbedres på strekningen fra den offentlige parkeringsplassen P, i tråd med reguleringsplanforslaget. Noe av kostnadene kan belastes arbeidet med legging av VA-ledning på strekningen. Noe kan belastes opparbeidelsen av den offentlige parkeringsplassen P. Ferdiggjøringen må bekostes av hytteeierne og/eller grunneier. Det må lages en avtale om kostnadsfordeling og ferdiggjøring, og om eventuell forskottering fra grunneier/hytteeierne. Det forutsettes at den private vegen kan benyttes som gang- og sykkelveg for allmennheten og til anleggsmaskiner og driftskjøretøy til friområdet. Dette er lagt inn i reguleringsbestemmelsene og må sikres gjennom en avtale med grunneierne. Avtalen må også sikre at grunneierne får kompensert for evt. skade på vegen i forbindelse med anlegg og drift. Med tanke på en hensiktsmessig fordeling av utgiftene til senere vedlikehold av vegen vil det være naturlig at Grønn etat, og senere Bergen og Omland Friluftsråd, går inn i et veglag sammen med grunneierne. 6.3 Ulovligheter i strandsonen og i planområdet Innenfor planområdet er flere tiltak i strandsonen gjennomført uten søknad. Det er ikke uten videre gitt at disse tiltakene skal innpasses i planforslaget. Saken har vært diskutert med Etat for byggesak og private planer, og de har fulgt opp de aktuelle sakene. Godkjente saker og tiltak som er i tråd med kommuneplanens arealdel legges inn i planen. Gjeldende overordnede føringer for tiltak i strandsonen gis gjennom kommuneplanens arealdel for perioden (2025). Der slås det fast i retningslinjene at fortetting i eksisterende naustmiljø kan tillates dersom dette ikke er i konflikt med kulturhistoriske verdier, ikke er til hinder for ferdsel til og langs sjøen og ikke gir vesentlige terrenginngrep. Retningslinjene sier videre noe om naustets utforming og også at naustet ikke skal innredes til andre formål enn båtbruk og direkte tilknyttet virksomhet. Det sies imidlertid ingenting om utforming og størrelse på kai og flytebrygge. I forslag til nye kommuneplanbestemmelser, som skal behandles våren 2011, foreslår man følgende: 26.3 SMÅBÅTHAVNER Dette er områder i tilknytting til naustområder og småbåthavner på land. Området kan inneholde kaier, flytebrygger og manøvreringsareal. Flytebrygger kan være maks. 12 m2, dersom ikke annet fastsettes i reguleringsplan. Kaier utenfor naust skal stå i forhold til naustets bruk, det vil si som tilkomst til naustet samt oppbevaring av båtutstyr og redskaper. Store kaier i form av plattinger tillates ikke. Side 13 av 39

14 HJEMMEL: PBL 11-7, nr. 6 Når det gjelder størrelsen på det nye naustet N2 i planområdet tar vi utgangspunkt i retningslinjene for forvaltning av strandsonen, som er nedfelt i Fylkesplan for Hordaland. Her anbefales det at tillatt bruksareal (T-BRA) skal være mindre enn 40 m2. Det legges inn i reguleringsbestemmelsene at sjøareal, kaier eller landareal på eiendommene ikke kan benyttes til salg og utleie av båter og båtplasser eller opplag. Dette vil gi for mye trafikk i området. For gnr/bnr 105/471 legges det inn i bestemmelsene at det i friluftsområde sjø kan være tillatt å legge ut flytebrygge på maks. 12m2, med tilhørende landgang. Tiltaket er søknadspliktig. Når det gjelder uthuset legger vi inn i reguleringsbestemmelsene at et uthus med grunnflate 87 m2 i en etasje er tillatt i friluftsområdet FO1, i tråd med godkjent byggemelding. Figur 5: Planforslag Søre Holmevika 6.4 Trafikksikkerhet Hjellestadvegen - strekningen fra Hjellestad kai mot Holmevika Den planlagte parkeringsplassen vil gi mer trafikk på Hjellestadvegen. Spørsmålet er hvor mye trafikk - og om dette vil føre til trafikkfarlige situasjoner for skolebarna. Vegen har i dag en trafikkbelastning på mellom 400 og 500 biler i døgnet, med størst trafikk fredager, lørdager og mandager (tellinger november 2008 og august 2009). Når den nye parkeringsplassen etableres kan en forvente en dobling av trafikken på de viktigste utfartsdagene. Dette vil imidlertid ikke skje særlig ofte, og tidspunktene vil i liten grad sammenfalle med når barna er Side 14 av 39

15 på veg til og fra skolen. I henhold til vegnormalene skal vegen opprustes til tofeltsveg, med fortau eller gang- og sykkelveg, dette vil gjelde også i forhold til dagens trafikkbelastning. Dette er imidlertid lite realistisk, en tradisjonell vegutbedring vil gi svært store inngrep i landskap og bebyggelse, og vil dessuten bli svært kostbar. En alternativ strategi er å redusere hastigheten på bilene, slik at konflikter og farlige situasjoner kan forhindres. Dette er et velkjent trafikksikkerhetsgrep, som har god effekt, også på veger med mer trafikk enn det vegnormalene anbefaler. Fartshumper og nedsatt hastighet gir en samlet reduksjon på over 50 % for alle ulykkestyper, og er det mest effektive virkemiddelet i denne type saker (Kilde:Trafikksikkerhetsplan for Bergen ). Det er i dag etablert humper langs hele denne delen av Hjellestadvegen, og hastighetsnivået er målt til i gjennomsnitt rundt 30 km/t. Vi mener således at trafikksikkerheten er ivaretatt, også når den nye parkeringsplassen er på plass. Vi er imidlertid nå i den situasjonen at VA-etaten skal legge offentlige vann- og avløpsledninger på strekningen, fra krysset med Geithusvegen og forbi den nye parkeringsplassen P. I den forbindelse har Etat for plan og geodata tatt initiativ til å få utarbeidet en skisseplan for å oppgradere strekningen og øke trygghetsfølelsen for de som ferdes der. Planen ligger som dokument 164 i saken. Løsningen baserer seg på en enfeltsveg med møteplasser og med fortau. Tanken er at VA-etaten skal legge sitt ledningsnett slik at man senere kan gjennomføre løsningen i skisseplanen. Selv om vegen i dag er kommunal eies grunnen likevel av privatpersoner, og vi er derfor avhengig av minnelige avtaler for å få dette gjennomført. Hvis ikke må det utarbeides en reguleringsplan for strekningen. VA-etaten, Samferdselsetaten og Grønn etat samarbeider nå om å få prosjektet gjennomført. På nåværende tidspunkt er det fortsatt uavklart når tiltaket lar seg gjennomføre. Det forutsettes at Hjellestadvegen fra Hjellestad kai frem til den offentlige parkeringsplassen er ferdig utbedret før friområdet og parkeringsplassen P tas i bruk. Dette er nå innarbeidet i forslag til reguleringsbestemmelser. Side 15 av 39

16 Figur 6: Skisseplan for opprusting av Hjellestadvegen 6.5. Parkeringsplass P Parkeringsplassen er kontroversiell, flere av de innkomne merknadene tar opp dette forholdet. Man mener at parkeringsplassen er for stor, at den vil skape for mye trafikk og at den bør plasseres et annet sted, for eksempel på Mildesiden eller ved Seilforeningen. Plasseringen av parkeringsplassen ble avklart som en del av kommunedelplanarbeidet for Mildehalvøya. I den forbindelse var det også opprinnelig foreslått en stor parkeringsplass i nærheten av det nye friområdet som vil bli etablert på Herøy. Denne parkeringsplassen ble imidlertid tatt ut av planen i forbindelse med den politiske behandlingen. En parkeringsplass i nærheten av Bergen Seilforening vil ligge for langt unna de nye friområdene (1,5 km) og vil dessuten medføre at flere myke trafikanter må ferdes langs Hjellestadvegen. Planforslaget viser en parkeringsplass, med plass til biler. Etat for plan og geodata har lagt følgende til grunn når det gjelder plassering og størrelse: Området skal åpnes opp for betydelig rekreasjonstrafikk, parkeringsplassen skal Side 16 av 39

17 betjene Holmevika og Steingardsvikane som badeplasser, men skal samtidig også være et tilbud for folk som vil gå eller sykle en tur i området - hele året. Manglende parkeringsdekning vil gi trafikkproblemer og biler som parkeres i vegkanten Parkeringsplassens størrelse og plassering er i tråd med bystyrets vedtak for kommunedelplanen for Mildehalvøya. Det burde således være kjent for beboerne i området at det skal bygges en parkeringsplass her. Det etableres en egen parkeringsplass for hytteeierne, avlåst med bom. Denne er plassert i et område som allerede delvis er oppfylt med masser. Det er lagt stor vekt på å gi parkeringsplassen best mulig terrengtilpassing. Videre er det lagt vekt på å skjerme omkringliggende bebyggelse mest mulig med grønne soner. Det anbefales at parkeringsplassen bygges ut etappevis, i takt med behovet. Siden saken var ute på sin første høringsrunde har vi gjennomført nye vurderinger knyttet til parkeringsplassen. Vi har fått utført grunnundersøkelser i området, og nye kostnadsoverslag. Oppdraget er utført av Multiconsult AS, deres rapport ligger som dokument 169 i saken. Figur 7: 3 alternative lokaliseringer for ny parkeringsplass Alternativ 1: Parkeringsplassen er i samsvar med kommunedelplanen for Mildehalvøya, og løsningen er den samme som lå inne i planforslaget da planen var ute på høring første gang. Utformingen er langstrakt i øst-vestlig retning, der østlig del er lagt rundt en bergnakke sentralt i området. Det er begrensede dybder til fast grunn i ytterkanten av området, ca. 3-4 m, og det er en tykkelse på torvlaget som egner seg for direkte masseutskifting med sprengstein. Siltlaget er så begrenset at setningene som vil oppstå er moderate og kan justeres med et gruslag etter noen år. Side 17 av 39

18 Figur 8. Alternativ 1 Alternativ 2: Parkeringsplassen er lagt i en "lomme" i terrenget langs den markante åssiden nord for myren og ryggen i øst, og er utformet etter myrens utstrekning og retning. Adkomsten til parkeringsplassen blir lang og plassen kommer forholdsvis langt inn i dagens naturområde. Den ligger likevel forholdsvis nær den spredte bebyggelsen i nord. Dybder til faste masser varierer i området 1,3 til 10,5 m. Løsmassene er antatt å være torv over silt på faste masser av sand, morene eller berg. Største tykkelse på torvlaget er målt til ca. 6,5 m. Grunnvannstanden er antatt å ligge i terrengnivå. Side 18 av 39

19 Figur 9: Alternativ 2 Alternativ 3: Alternativet er lagt i en utvidelse av myren mot vest. Parkeringsplassen forutsetter at adkomsten skal skje via den private parkeringsplassen FP. Plassen strekker seg mindre inn i myrområdet enn alternativ 2 og medfører mindre behov for gangveger i naturområdet. Videre er adkomstvegen fra Hjellestadvegen langt kortere enn for alternativ 2. Den punkterer likevel det ubebygde naturområdet på en uheldig måte. Dybder til faste masser varierer i området 2.0 til 11,0 m. Løsmassene er antatt å være torv over silt på faste masser av sand, morene eller berg. Største tykkelse på torvlaget er målt til 7,0 m. Grunnvannstanden antas å ligge like under terrengnivå. Side 19 av 39

20 Figur 10: Alternativ 3 For å få etablert parkeringsplassene må torvlaget skiftes ut med sprengsteinsmasser. Med denne løsningen skiller alternativ 1 seg ut som det klart beste teknisk og økonomisk. Alternativt kan det legges ut fiberduk og lette fyllmasser. På grunn av det ujevne underlaget er dette imidlertid en usikker utførelse, og hele anlegget kan i verste fall vise seg å mislykkes. Det anbefales uansett ikke å legge steinmasser på fiberduken, en halv meter høy steinfylling på 7 m torv kan gi setninger på inntil 1 m. Nedenfor opplistes de viktigste kriteriene for valg av parkeringsplass: Alternativer Kriterier Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Avklart i overordnet ja nei nei plan Arealforbruk størst middels middels Nærhet til boligområde ja ja nei Landskapsinngrep middels størst størst Naturinngrep middels størst størst Adkomstveg lengde kort lengst middels Kostnader kr. 2,12 mill 3,26 mill 3,65 mill Konsekvensvurderingen er relativt enkel, men viser likevel at alle alternativene har ulemper. Alternativ 1 er helt klart den beste løsningen når det gjelder tekniske og økonomiske forhold. Ulempene for alternativet er knyttet til arealforbruk og nærhet til bebyggelse. Arealforbruket er imidlertid i praksis mindre enn det ser ut til. For å tilpasse parkeringsplassen best mulig til terrenget er parkeringsplassene lagt rundt en bergnakke, som vil bli liggende urørt. For øvrig vil vi legge sterk vekt på at lokaliseringen er i samsvar med den vedtatte kommunedelplanen for Mildehalvøya. Videre at de 3 boligene som blir mest berørt av alternativet enten har skiftet eier eller er oppført etter at kommunedelplanen for Mildehalvøya ble vedtatt (105/276 og 105/223 ble ervervet i 2007, 105/535 ble ervervet i 2008). De burde derfor ha vært klar over at det skulle bygges en parkeringsplass i nærområdet. Etat for plan og geodata opprettholder derfor anbefalingen om at alternativ 1 må velges. Side 20 av 39

21 6.6 Nye naust i området Innenfor planområdet er det flere ubebygde naustetomter. Flere av disse ble utskilt for lang tid tilbake. Eierne ønsker å ha en mulighet til å bygge naust her, i dag eller i fremtiden. Siden området er båndlagt som friområde i kommunedelplanen for Mildehalvøya vil hovedproblemstillingen i en slik vurdering være om bygging av nye naust vil gi konflikt med allmennhetens bruk av strandsonen. Overordnede føringer fra stat og kommune tilsier dessuten at inngrep i strandsonen skal unngås. Deler av strandsonen er allerede sterkt privatisert, og er således av liten interesse for allmennheten. På gnr. 105 bnr. 145 foreslår vi at det kan bygges et nytt naust. Det forutsettes at naustet ikke innredes til bolig eller fritidsbolig. Det er ikke kommet merknader til dette i planprosessen fra Fylkesmannen v/miljøvernavdelinga. På nordsiden av Holmevika ligger det et naust, som nylig er utbedret i tråd med godkjent byggesøknad. Også flere av de andre grunneierne ønsker å bygge naust her. Området er svært viktig for allmennheten. Arealet som "faller vekk" dersom nye naust bygges er kanskje av mindre betydning. Den viktigste ulempen vil være knyttet til at området vil fremstå som langt mer privatisert. Dette vil gi mindre bruk av området til friluftsformål. Området er i planforslaget regulert som friområde. Eksisterende naust kan stå, men kan ikke bygges opp igjen dersom det brenner ned. 6.7 Turvegtrase og standard Traceen for turvegforbindelsen mellom parkeringsplassen P og Steingardsvikane er fastlagt i reguleringsplanen for Steingardsvikane. Det er imidlertid også i denne reguleringsplansaken kommet noen merknader til denne traseen. Vi oppsummerer følgende: To alternative turvegtraseer har vært vurdert, en over Håsteinsmyra og en langs Pallevegen, som er dagens adkomst til hytteområdene Det er gjort arkeologiske funn i Pallevegen. Funnene setter grenser for inngrepene i denne traseen, og traseen vurderes derfor ikke som et reelt alternativ Turvegtraseen er tilpasset vedlikeholdsutstyret til Bergen og Omland Friluftsliv, og skal være 2,5 m bred. Den skal ikke være kjørbar for andre. 7. Innkomne uttalelser og merknader og fagetatens vurderinger og Kommentarer 7.1 Innkomne uttalelser og merknader ved 1. høringsrunde Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga sier i mail datert at de ikke har særlige merknader til planforslaget. Dokument 136 Hordaland fylkeskommune, kultur- og idrettsavdelinga sine uttalelser er datert og De gjør i sine brev oppmerksom på at flere tiltak i planforslaget er i konflikt med Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, og de kommer med foreløpig varsel om innsigelse. Hovedpunktene er: Alle automatisk fredede lokaliteter skal vises på plankartet og markeres tydelig Alle lokalitetene skal ligge i spesialområde bevaring som er tilstrekkelig stort til å ivareta kulturminnene på sikt. Side 21 av 39

22 Lokalitet ID må tas inn i planforslaget. I området F2 er den planlagte turvegen i konflikt med lokalitet ID I reguleringsbestemmelsene må følgende tas inn: "I spesialområde bevaring er det forbod mot all arealinngrep. Det er ikkje lov å sette i gang tiltak som kan skade, øydelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på anna måte utilbørlig skjemme det automatisk freda kulturminne, jf. 3 i kulturminnelova." De ber om et møte for å diskutere saken. Dokument 111 og 134 Etter at planen var ute på høring har vi hatt flere møter og befaringer med fylkeskommunen om saken. Plankartet er nå endret i tråd med merknaden ovenfor og i dialog med fylkeskommunen. Dette innebærer imidlertid såpass vesentlige endringer at planen må sendes ut på ny høring. Statens vegvesen, Region vest, skriver i brev datert at de er enige med Bergen kommune om at en utbedring av Hjellestadvegen fra Hjellestad kai til den nye parkeringsplassen vil være vanskelig og kostbart. De er også enige i at de fartsreduserende tiltakene som er gjennomført på strekningen har god trikksikkerhetseffekt. Samtidig påpeker de at mer ordnede parkeringsforhold i området også vil gi en trafikksikkerhetsgevinst. Vegen er kommunal og ligger således ikke under vegvesenets ansvarsområde, men de vil likevel anmode om at kommunen vurderer en løsning med en-feltsveg med møteplasser og et enkelt gang- og sykkelvegtilbud frem til parkeringsplassen. Dokument 103 Vi viser til våre vurderinger og kommentarer lenger fremme i saken, side 14. Bergen og Omland Havnevesen skriver i brev datert at det ikke er tilstrekkelig at tiltak i sjø kun er vist i planen. De tar til etterretning at det i forslag til reguleringsbestemmelser 5.3 er tatt inn at tiltak i sjø krever tillatelse av Havnemyndighetene, men minner om at søknad må sendes dem i god tid før tiltaket iverksettes. Dokument 128 Fiskeridirektoratet, Region vest sin uttalelse er datert De ser ikke at reguleringsplanforslaget representerer et konfliktpotensiale i forhold til bruk av sjøareal tilknyttet fiske eller akvakultur, og de har således ingen merknader til saken. Dokument 104 Ytrebygda bydelsstyre behandlet saken i møte og fattet følgende vedtak: Ytrebygda bydelsstyre ser at verken Holmevika og Skogvikneset har kvaliteter utover et lokalt friområde og derfor bør gis en universell utforming. Imidlertid ser bydelsstyret verdien av turvei og parkeringsplass ifm utkast til reguleringsplan for Steingardsvikane. Bydelsstyret ønsker at det østre alternativet for turvei velges og at den gis en bredde på 2,5 m som foreslått i høringsutkastet. Bydelsstyret vil påpeke at den foreslåtte parkeringsplass i høringsutkastet ligger for langt unna og ønsker en nærmere plassering, for eksempel på Håsteinmyra. Side 22 av 39

23 Ytrebygda bydelsstyre setter krav om rekkefølgebestemmelser på utbedring av Hjellestadveien før arbeid med den nye parkeringsplassen igangsettes. Det forutsettes at utbedringene også vil gjelde den delen av Hjellestadveien som er mellom Hjellestad Kai og parkeringsplassen. Bydelsstyret er ikke enig i at 30 km fartsgrense og humper er tilstrekkelige tiltak for å åpne opp friområdet. Man må forvente både flere gående og syklister langs veien som ikke er bred nok til to biler. Det må bli en dialog med grunneiere for å kunne imøtekomme ønsker om bolig på deler av området. Hvis noen grunneiere får nedlagt områder i stor grad ønsker vi at grunneierne blir kompensert. Dokument 113 På grunn av konflikter med arkeologiske funn i "pallevegen" må det østre turvegalternativet velges. Dette ligger inne i reguleringsplanen for Steingardsvikane. Bredden er 2,5 m Det er utredet flere alternativer for plassering av parkeringsplassen, blant annet på Håsteinsmyra. Vi viser til våre kommentarer og vurderinger lenger fremme i saken, side 16 Det er nå foreslått i rekkefølgebestemmelser for planen at den "kommunale" Hjellestadvegen skal være ferdig utbedret før friområdet tas i bruk. Vi kan imidlertid ikke se at det er hensiktsmessig med lignende bestemmelsene for den delen av Hjellestadvegen som er riksveg. Denne strekningen har langt høyere trafikk, og trafikken til og fra friområdet vil ha minimal betydning for trafikksikkerheten. Samtidig vil den økte trafikkbelastningen i hovedsak skje om ettermiddager, i helger og i ferier, når trafikkbelastningen ellers på Hjellestadvegen er lav. Kommunedelplanen for Mildehalvøya setter begrensninger for videre utbygging i området. Kommunedelplanen er vedtatt av bystyret og av Miljøverndepartementet. Administrasjonen kan ikke gå utover disse politiske føringene. Klima, miljø og byutvikling, Samferdselsetaten påpeker i sitt notat datert at standarden på den kommunale Hjellestadvegen er for dårlig, og at de planlagte tiltakene vil forverre situasjonen. De er ikke enige i at de tiltakene som er gjennomført så langt er tilstrekkelige. De mener derfor at vegen må opparbeides i henhold til Vegnormalene Håndbok 017 på hele strekningen fra kaien og frem til parkeringsplassen, og at et minstekrav må være at det etableres et fortau. Dokument 114 Vi viser til våre kommentarer og vurderinger lenger fremme i saken, side 14. Klima, miljø og byutvikling, Byantikvaren skriver i notat datert at de ikke har noen merknader til planforslaget i forhold til nyere tids kulturminner. De stiller seg imidlertid tvilende til at de automatisk fredede kulturminnene er godt nok ivaretatt i planen eller markert på plankartet. De ber om at dette tas opp med Hordaland fylkeskommune. Dokument 132 Vi viser til våre kommentarer til uttalelsen fra Hordaland fylkeskommune, side 22. Side 23 av 39

24 Klima, miljø og byutvikling, Grønn etat sin uttalelse er datert De gir uttrykk for at planforslaget vil være et godt grunnlag for å utvikle deler av Holmevika og Skogvikneset som en attraktiv lokal badeplass og friluftsområde. De har imidlertid noen merknader: Buffersonen rundt de private turvegene Tf1 og Tf2 er vist som offentlig friområde. Dette mener de er unaturlig. De foreslår at buffersone omfattes av friluftsområdet FO1, bortsett fra der man krysser turvegen T5 ut til Skogvikneset. Turveg T6 bør etter deres mening få tilsvarende bestemmelser som T1 og T5. Dokument 115 Merknadene fra Grønn etat er tatt inn på plankart og bestemmelser. Buffersonen rundt de private turvegene er imidlertid lagt inn som "annet fellesareal", ikke som friluftsområde. Klima, miljø og byutvikling, Vann og avløpsetaten viser i notat datert til sin tidligere uttalelse i saken, (der de la ved et kart over vann- og avløpsnettet i området) og har ingen ytterligere merknader. Dokument 116 Syklistenes Landsforening i Hordaland ber i mail datert om at det tas hensyn til sykkeltrafikken. De viser til at badeplassen på Kyrkjetangen tidligere stort sett ble besøkt pr. sykkel. Etter at parkeringsplassen ble anlagt er sykkeltrafikken imidlertid kraftig redusert, fordi adkomstvegen etter deres mening er for smal og farlig. Dokument 110 Det er ønskelig at flest mulig av dem som benytter friområdet skal ta seg frem på sykkel eller til fots. Og det er derfor tilrettelagt for rikelig sykkelparkering i området. Vi har imidlertid ikke anledning til å legge restriksjoner på bilbruken, og vi mener det vil gi uheldige konsekvenser dersom det etableres for få parkeringsplasser i forhold til behovet. For øvrig vil vi vise til at man tar sikte på å utbedre Hjellestadvegen fra Hjellestad kai før friområdet tas i bruk. Men vi vil hevde på generelt grunnlag at det også skal være trygt for syklister å sykle i vegbanen når fartsnivået er lavt. Tilsynsutvalget for byens utseende behandlet saken og bemerker at området rundt Holmevika har fått tilkomstløsninger som ivaretar krav til universell utforming på en god måte. Dokument 133 Holmevika vil i hovedsak være et lokalt bade- og friområde. Det tilrettelegges derfor ikke for universell utforming. Dette vil dessuten gi for store terrenginngrep i området. Norges Handicapforbund Bergen viser i brev datert til at kravet om universell utforming ble lovfestet , og at loven stiller krav om at all offentlig og privat virksomhet som er rettet mot allmennheten skal være universell utformet. De håper derfor at også friområdet i Holmevika tilrettelegges for universell utforming, og at det reserveres parkeringsplasser for funksjonshemmede. Dokument 119 Side 24 av 39

25 Vi viser til våre kommentarer til uttalelsen ovenfor. Erling og Kari Holler eier gnr. 105 bnr. 46/347. Deres eiendom grenser mot det planlagte friområdet. I brev datert har de følgende generelle kommentarer til planforslaget: De er positive til at flere kan få benytte de kvalitetene som Holmevika har, men mener at det er en forutsetning at Hjellestadvegen blir utbedret til tilfredsstillende standard De mener at planen er lite gjennomtenkt og at viktige elementer synes uteglemt; brønn, møteplasser, etablerte gangveger, grunnforhold, myr, vannstand m.m. De synes at planens forutsetning svikter fordi man kan forvente at havet stiger. Dessuten påpeker de at Holmevika også i dag ikke kan benyttes ved ekstremvær De har i tillegg mer detaljerte merknader: Gnr. 105 bnr. 46 og 347 har en brønn som vannkilde til Hjellestadvegen 340 og 342. Evt. forurensing av denne brønnen mener de må vurderes i det videre planarbeidet De ser ikke behovet for to parkeringsplasser og mener at siktforholdene ved den private parkeringsplassen er for dårlige fordi den ligger på en bakketopp Dagens veg har etter deres mening for dårlig standard, både når det gjelder bæreevne og når det gjelder trafikksikkerhet, dette gjelder spesielt den private vegen De stiller spørsmål om fremtidig brøyting/vedlikehold og belysning Hjellestadvegen (kommunal og privat strekning) må utbedres før parkeringsplassene og turvegene etableres Det forutsettes at kommunen setter opp nødvendige sikringsgjerder i samråd med grunneier Det forutsettes at eksisterende bekkeløp, som har et rimelig stort avrenningsområde, opprettholdes i sitt naturlige utløp Det må plasseres bøyer i badeviken for å holde båter unna de badende De påpeker dårlige grunnforhold der hvor planen foreslår masseutskifting/utfylling i sjø. De etterspør hvordan dette skal gjøres De viser til at Holmevika er svært utsatt for vær og vind, og at evt. faste installasjoner må tilpasses dette De forventer at renhold og søppeltømming blir overholdt De mener at parkeringsplassen for sykkel bør være minst mulig og spør om hva planforslaget har lagt opp til De forventer at evt. tiltak som gjennomføres ikke ødelegger utsikten deres De stiller seg undrende til at planforslaget legger opp til at det kan bygges et nytt naust N2, når de selv ikke får utbedre/legge nytt saltak på eksisterende naust. De forventer likhet for loven. De mener at Holmevika er for liten til at det bør tilrettelegges for universell utforming Dokument 127 Merknaden er omfattende, og vi kommenterer den punktvis: Når det gjelder utbedring av Hjellestadvegen viser vi til våre kommentarer og vurderinger lenger fremme i saken, side14 Reguleringsplanen skal si noe om arealbruken i området og ellers gi grunnlag for evt. ekspropriasjon. Den er imidlertid ikke en byggeplan. Forholdet til brønner m.m. vil bli avklart i en senere detaljplanfase før anlegget starter opp. Det vil i den forbindelse også bli gjennomført nødvendige grunnundersøkelser. Side 25 av 39

26 Ingen kan pr. i dag spå sikkert om hvor mye havet vil stige i fremtiden, og når dette vil skje. Det vil dessuten bli brukt relativt lite midler på tiltak i Holmevika. Vi kan således derfor trygt påstå at de investeringene som nå brukes i badeviken vil ha høy nytte/kostnadsverdi dersom området kan brukes av flere, selv om området en gang i fremtiden kanskje blir lagt under vann. De andre tiltakene, som parkeringsplass og turveg, vil uansett ha meget lang levetid. Spørsmålet om forurensing av brønnen må tas opp i forbindelse med detalj- og byggeplanfasen I planforslaget foreslås en egen parkeringsplass for hytteeierne. En av grunnene til dette er at de på denne måten lettere kan stenge av parkeringsplassen med bom. Men den viktigste grunnen er imidlertid at dette også gjør at de kan bygge parkeringsplassen når de vil, uavhengig av kommunale bevilgninger. Vi er enig i at sikten er dårlig. Dette er det tatt hensyn til i det reviderte planforslaget. Og det foreslås også bestemmelser som sier at vegen på strekningen fra P1 og frem til den private parkeringsplassen må utbedres før parkeringsplassen kan tas i bruk. Videre at denne utbedringen må bekostes av grunneier/ hytteeierne. Når det gjelder trafikksikkerhet, standard og vedlikehold av vegen viser vi til våre kommentarer og vurderinger lenger fremme i saken, side14 og side 12. Evt. belysning og sikringsgjerder vil det bli tatt stilling til i den videre detaljplanfasen Det skal gjennomføres grunnundersøkelser i forbindelse med detaljplanarbeidet. Da vil man også ta stilling til hvordan eksisterende bekkeløp skal håndteres Bergen og Omegn Friluftsråd vil sannsynligvis ha ansvaret for det fremtidige vedlikeholdet. Vi kan således ikke nå i planfasen forskottere hvordan dette vil bli utført Det foreslås ca. 20 sykkelparkeringsplasser ved Holmevika, dette må avklares nærmere i detaljplanfasen Vi forutsetter at det videre detaljplanarbeidet vil skje i dialog med grunneier, men så langt har vi ikke tenkt at det skal settes opp noen større installasjoner i Holmevika. For øvrig vil vi igjen påpeke at Holmevika ikke skal tilretteslegges for universell utforming Vi kan ikke ta stilling til Holler sin byggesak, den ligger utenfor planområdet. Men i plansaken vurderer vi det slik at N2 fyller ut eksisterende naustrekke, i et område som allerede er privatisert. Vi har ikke fått noen merknader til dette, heller ikke fra Fylkesmannen, da planen lå ute til offentlig ettersyn Rune Gaasø for veglaget Søre Hjellestad, ber i brev datert om å få status som berørt part i det pågående planarbeidet. De ønsker videre å påpeke at de aller fleste brukerne av den private parkeringsplassen ikke har vegrett i dagens private veg. Privatrettslige forhold og vegstatus må avklares i det videre arbeid. De mener dessuten at det er uheldig med to parkeringsplasser, og at hytteeierne bør få parkere på den offentlige parkeringsplassen. Og at man derfra benytter den offentlig turvegen som adkomst til hytteområdet. På den måten unngår en flere betydelige inngrep i terrenget. De viser videre til at de planlagte tiltakene etter deres vurdering vil medføre en dramatisk trafikkøkning langs en allerede sterkt overbelastet veg. De mener at dette må tilsi at Hjellestadvegen må utbedres før de andre tiltakene kan gjennomføres. Dokument 124 Vi viser til våre kommentarer og vurderinger lenger fremme i saken, side 12 og side 16, og til våre kommentarer til merknaden ovenfor. For øvrig vil vi bemerke at planen ikke gir begrensinger på at hytteeierne skal kunne benytte den offentlige turvegen. Men vi gjør Side 26 av 39