Klage på avslag - søknad om dispensasjon for tillatelse for oppført gjerde mot vei og nabo i Ringveien 11 B, Birger Hveding

Transkript

1 Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / /51 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/19 Delegert kommunaldirektøren Teknisk avdeling 10/103 Planutvalget Klage på avslag - søknad om dispensasjon for tillatelse for oppført gjerde mot vei og nabo i Ringveien 11 B, Birger Hveding 1. Klagen Klagen er fremsatt i rett tid. 2. Saksopplysninger Byggeplass: Ringveien 11B, 8011 Bodø Eiendom: 30/51 Tiltakshaver: Birger Hveding Bygningsnr: Søker: Birger Hveding Tiltakstype: Gjerder og uthus/boder. Tiltaksart: Nye bygg og anlegg - frittliggende Klager: Birger Hveding Klagen datert: Klage på administrativt vedtak av Søknaden gjelder også 2,0m høyt gjerde i grense mot nabo (30/45) og tilsvarende høyt gjerde i lengde 6,6m mot kommunal vei. I medhold av plan- og bygningsloven (pbl.) 74 nr. 2 er søknaden avslått. Det forelå protest til søknaden. Naboprotest fra beboer i 30/45 gjelder allerede oppført høyt gjerde mot Ringveien og planlagt høyt gjerde i grense mot hennes eiendom. Både oppført gjerde mot vei og omsøkt gjerde i nabogrense hevdes å stjele lys og utsikt mot sør og sørvest fra del av hagen som har størst bruksverdi. Antatt større snøfall bak gjerdet vinterstid er også anført i protesten. Et åpent gjerde med maks høyde 90 cm er beskrevet som akseptabelt. Protesten er oppsummert slik: Side 294

2 Slik gjerdet allerede er satt opp og nå søkt om tillatelse til å føre opp, er summen av påførte vesentlige ulemper og forringelse av bruksverdien av eiendommen og spesielt hagen uakseptable. Klager har anmodet fremlagt en sol/skyggestudie som viser eventuell skyggevirkning for naboeiendom. I brev av er tiltakshaver gitt anledning til å legge frem en slik dokumentasjon, men har besvart den at slikt studie ikke kan fremlegges for tiden da solen er så lav. Det skal ikke kunne blitt utført en eneste dag da solen ikke har stått høyt slik at en eventuell skyggevirkning kunne ha blitt kartlagt. 3. Forholdet til plan/lover 3.1 Plangrunnlag Eiendommen omfattes av kommunedelplan for Rønvik, vedtatt Området er regulert til boligområde. Største tillatte bebygde areal er i bestemmelsenes pkt 4.1 og 13 tilknyttet planen satt til 33 %. Tiltaket viser en grad av utnytting på 28 %. 3.2 Vilkår for å dispensere Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift., jf. pbl. 7 første ledd, første punktum. Det kan settes vilkår for dispensasjonen., jf. 7 første ledd, siste punktum. Ved dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, bebyggelsesplan eller fra denne lovs 17-2 og 23, skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, være gitt høve til å uttale seg før dispensasjon gis., jf. pbl. 7 tredje ledd i.f. For å bevare planen som et viktig styringsredskap for kommunens arealforvaltning, skal det derfor ikke være kurant å fravike planen ved dispensasjon. Uttrykket særlige grunner må sees i forhold til de offentlige hensyn som plan- og bygningslovgivningen skal ivareta. Særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal- og ressursdisponeringshensyn, for eksempel at vurderingen av arealbruken er endret etter at planen ble utarbeidet. Behandlingen av den enkelte søknad om dispensasjon må foretas ut fra en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold, og de hensyn som ligger til grunn for den aktuelle planen eller den aktuelle bestemmelsen må vurderes opp mot de hensyn som anføres i dispensasjonssakene. 3.3 Krav til estetisk utforming av tiltak Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret., pbl. 74 nr. 2. Side 295

3 3.4 Krav til plassering av tiltak på eiendommen 1. Bygningens plassering, herunder høydeplassering, og bygningens høyde skal godkjennes av kommunen. Bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor det har hjemmel i plan etter kap. VI eller VII. For plassering av tiltak som faller inn under 93 første ledd, gjelder reglene i kap. XVI tilsvarende. Kommunen skal påse at veglovens bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt. 2. Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kap. VI eller VII, skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke under 4 meter. Kommunen kan godkjenne at bygning plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i første ledd eller i nabogrense a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller b) ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre bygning, jf. pbl. 70 nr. 1 og nr Innhegning Med innhegning menes enkle, lette konstruksjoner som flettverksgjerder og andre ikke tette gjerder. Tette og tyngre gjerder vil være søknadspliktig, for eksempel skjermvegg og støyskjerm Tiltak som er unntatt søknadsplikt, under forutsetning av at de ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser: Innhegning mot veg med inntil 1,5 m høyde. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot veg., jf. SAK 7 nr. 3 bokstav c). Gjerde mot naboeiendom faller uten for søknadsplikten, under forutsetning at gjerdet begrenses til høyde på inntil 1,5 meter og ikke er tett konstruksjon. 4. Uttalelser Kommunalteknisk kontor uttaler at disse ikke har merknader til søknaden. 5. Dispensasjon Dispensasjon for tillatelse som gjelder gjerde mot nabo er begrunnet med at bygningen er en vertikaldelt tomannsbolig som vanskeliggjør å plassere gjerdet i lengre avstand enn 4 meter, også uavhengig om gjerdets estetiske utforming. Dispensasjon for oppføring av gjerde mot Ringveien er begrunnet med at tiltakshaver skal ha blitt gitt tillatelse for oppføring av gjerde mot Vollveien, og likhetshensyn og sammenheng i gjerdets utforming skal begrunne at gjerdet oppføres i samme stil mot Ringveien. 6. Klagen Side 296

4 Klager anfører at krysset Ringveien/Vollveien er et av Vollens mest trafikkerte veihjørner, noe som skal begrunne skjerming og gjerde. Anleggsarbeidet i Fjellveien skal også ha medført økt trafikk om Ringveien, noe som skal ha vedvart etter åpningen av Fjellveien. Klager mener at frisiktsonen er ivaretatt og i begrunnelsen for avslaget er ikke kravet til frisiktsone angitt. Naboens ulempe skal være en subjektiv opplevelse og klager anmoder at forholdet utredes. I forhold til lys og sol skal tiltaket ikke på sommerhalvåret gi skyggevirkninger på naboeiendommen. Utsynet fra naboeiendommen skal i alle fall være redusert da disse har trær på eiendommen som er over 3 meter. Omforent løsning er etter klagers mening ikke mulig å oppnå med nabo. Andre oppsatte gjerder skal ha dårlig tilpasning til omkringliggende omgivelser. Begrunnelsen for avslaget er ikke tilfredsstillende etter klagers mening, i forhold til at tiltaket ikke tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn i seg selv og i forhold til omgivelsene. Det viser for øvrig til klagen. 7. Bygningssjefens vurderinger 7.1 Innledning Bygningssjefen vil bemerke at gjerdet mot Vollveien ikke er omsøkt og godkjent av kommunen. Søknaden gjelder gjerde oppført mot Ringveien og i nabogrense. Når det gjelder gjerde mot nabo, er dette i høyde på 2 meter og 2 millimeter åpning mellom bordene. Gjerdet ansees ikke som tiltak som er unntatt fra søknadsplikten og behandles som en konstruksjon etter pbl. 93 bokstav a). Gjerde mot veg behandles som innhegning mot veg, jf. pbl. 93 g). Angående solstudie, utarbeides denne etter erfaringsdata, hvor solens posisjon på gitte tidsrom i løpet av året legges inn og viser eventuelle skyggevirkninger på naboeiendommen. Bygningssjefen bemerker at for dette tiltaket er ikke en slik dokumentasjon avgjørende for å opplyse saken, da tiltaket er mindre og en eventuell ulempe kan vurderes uten denne dokumentasjon. Søknaden er kommet inn til kommunen før ny plan- og bygningslov trådte i kraft, og søknaden behandles derfor etter tidligere lov Vurdering Bestemmelsen oppstiller vurderingstema om at et hvert arbeid skal tilfredsstille rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Alle tiltak skal tilfredsstille rimelige skjønnhetshensyn. Med dette menes at tiltaket gjennom sin form gir uttrykk for sin funksjon. Det er videre stilt krav om at tiltaket skal harmonere med bebygde og naturgitte omgivelser. Vurderingstemaet om at tiltaket skal tilfredsstille rimelige skjønnhetshensyn forhold til de bebygde og naturlige omgivelser, er et selvstendig krav. Dette begrunnes med at om et tiltak i seg selv har gode kvaliteter, er det ikke sikkert det kan plasseres i alle typer omgivelser. Det kreves ikke at det Side 297

5 skal være helt likt sine bygde omgivelser, også kontraster kan være positive, men avvikene må framstå som faglig begrunnede valg framfor tilfeldig utforming. Bygningssjefen vurderer i vedtaket av at omsøkte gjerde isolert sett kan oppfattes som akseptabelt utformet, men i en helhetlig sammenheng lite tilpasset omgivelsene. Dette gjelder spesielt høyden, men også konstruksjonens tetthet. På den bakgrunn er ikke gjerdets utforming i tråd med bestemmelsen om estetikk, jf. pbl. 74 nr. 2. Spørsmålet er om vilkårene er tilstede for dispensere fra bestemmelsen om at tiltaket ikke tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn i seg selv og i forhold til omgivelsene. Gjerdes utforming må ha en funksjon som står i sammenheng med formålet. Formålet er ikke å hindre innsyn, skjerme for inntregning av personer eller å dempe støy. Et gjerde skal avgrense den private sfære fra områder for allmennheten, og i noen tilfeller være så tett at dyr ikke får innpass i hagen. Sistnevnte forhold kan ikke være et formål i Rønvik. Klagers anførte begrunnelse er at krysset Ringveien/Vollveien er et av Vollens mest trafikkerte veihjørne, noe som skal begrunne skjerming og gjerde og at andre oppsatte gjerder skal ha dårlig tilpasning til omkringliggende omgivelser. Bygningssjefen finner å ikke ta klagers anførsel til følge om at Ringveien og Vollveien skal ha en slik trafikkbelastning som klager fremholder, all tid hovedtrassen er Fjellveien/Rønvikveien. For øvrig tillegges det vekt at avgjørelsen kan føre til presedensvirkninger for fremtidige søknader, der området kan bli inngjerdet med større konstruksjoner Bygningssjefen finner ikke at den anførte begrunnelse tillegges større vekt enn de hensyn som estetikkbestemmelsen skal ivareta. Følgelig er ikke vilkårene tilstede for å dispensere i denne sak for å tillate gjerdet godkjent som oppført. Gjerdet er et tiltak som kreves samtykke, jf. pbl. 70 nr. 2 bokstav a) for å kunne plassere denne i nabogrensen. I saken foreligger det ikke samtykke fra nabo for plassering på omsøkte plass. Spørsmålet er om vilkårene er tilstede for å dispensere fra bestemmelsen om at gjerdet skal plasseres i en avstand på minimum 4 meter fra nabogrensen. Klager begrunner dispensasjon med at naboens ulempe skal være en subjektiv opplevelse. I forhold til lys og sol skal tiltaket ikke på sommerhalvåret gi skyggevirkninger på naboeiendommen. Utsynet fra naboeiendommen skal i alle fall være redusert da disse har trær på eiendommen som er over 3 meter. Bygningssjefen finner at gjerdet mellom naboeiendommene gir en virkning av innstengthet, ved at gjerdet er nærmest å anse som stengt og på en høyde på 2 meter. Kommunen legger til grunn at gjerdet gir skyggevirkning for området rundt trappeinngangen og at gjerdet gir tap av utsyn for nabo. Klagers anførsel tas ikke til følge om at plasseringen av gjerdet er i nabogrensen på grunn av at bygningen er en vertikaldelt tomannsbolig, og på den bakgrunn må nødvendigvis et gjerde plasseres slik tiltakshaver har søkt om. Side 298

6 For klager er det forutsigbart at hagen rundt boligen ikke kan avskjermes når bygningen er delt, i motsetning til en enebolig. Bygningssjefen viser til at gjerde mot nabo ikke er søknadspliktig dersom gjerdet oppføres i en høyde på 1,5 meter og ikke er en tett konstruksjon. Et slikt gjerde vil kunne avgrense naboenes eiendom. Bygningssjefen finner ikke at klagers begrunnelse for å dispensere i denne sak veier tyngre enn hensynene til bestemmelsen om at tiltaket skal plasseres 4 meter fra nabogrensen. Følgelig er ikke vilkårene tilstrede i denne sak for å dispenserer. 8. Forslag til vedtak Planutvalget tar ikke klagen tilfølge og opprettholder vedtaket av , med følgende tilføyelse: Gjerdet mot vei avslås i medhold av pbl. 74 nr. 2 Gjerdet mot nabo avslås i pbl. 70 nr. 2 bokstav a) og pbl. 74 nr. 2. Planutvalget finner ikke at vilkårene i pbl. 7 er tilstede for å dispensere i denne sak. Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Tor Åseng bygningssjef Saksbehandler: Kjell-Arne Mathisen/Kjell Selsevold Trykte vedlegg: Klagen Dispensasjonssøknad Situasjonskart Tegninger Bilder Side 299