Lederseminar Kompetanse Norge Bedre norskopplæring Tjenestedesignprosjekt i samarbeid med Kompetanse Norge, IMDi og Vestre Toten kommune

Transkript

1 Lederseminar Kompetanse Norge 2018 Bedre norskopplæring Tjenestedesignprosjekt i samarbeid med Kompetanse Norge, IMDi og Vestre Toten kommune 1

2 01 Introduksjon / Prosess 02 Innsikt 03 Løsning

3 Prosjektmål Om prosjektet Fremdrift Prosess Aktiviteter Målet med prosjektet er å frembringe, identifisere og systematisere overførbar kunnskap som kan bidra til et bedre norskopplæringstilbud. Utdrag fra anbudet Om brukeren fikk bestemme tjenestedesign for å bedre norskopplæringen

4 Prosjektmål Om prosjektet Fremdrift Prosess Aktiviteter Testkommune: Vestre Toten (intervjuer og workshoper blir gjort med denne kommunen som utgangspunkt) Forbedre norskopplæringstilbudet for voksne innvandrere Identifisere brukerbehov og mulighetsrom gjennom kvalitative dybdeintervjuer og workshops Analysere og systematisere denne kunnskapen Utarbeide konkrete idéer for hvordan norskopplæringstilbudet i kommunene skal møte reelle behov og bidra til at deltakerne får brukt sin kompetanse

5 Prosjektmål Om prosjektet Fremdrift Prosess Aktiviteter Fase 01 Innsikt Fase 02 Idéutvikling Fase 03 Brukertest Fase 04 Ferdigstilling Innsiktsworkshop Brukerintervjuer Eksisterende rapporter Analyse Nøkkelfunn Brukerreiser Idéworkshop Konseptualisering Rekruttering Brukertester Analyse Justering av konsept/konsepter Visuell sluttdokumentasjon 5

6 01 Introduksjon / Prosess 02 Innsikt 03 Løsning

7 Introduksjon Mulighetsområder 01 Kartlegging og kontinuerlig evaluering 02 Variert tiltaksvifte 03 Fleksibelt system En motivert deltaker som tar ansvar for egen læring 01 Kartlegging og kontinuerlig involvering 02 Variert tiltaksvifte 03 Fleksibelt system

8 01 Introduksjon / Prosess 02 Innsikt 03 Løsning

9 01 Tidlig utredning av syn og hørsel 02 Felles oppstart 03 Månedsmøte 04 Språkpraksisplass 05 Faddertjeneste 06 Jeg lærer norsk

10 Innsikt: Tid og penger kastes ut av vinduet når spesielle behov ikke blir oppdaget tidlig nok (lærer)

11 01 Tidlig utredning av syns- og hørselsvansker Kartlegging av syn og hørsel blir gjennomført tidlig i opplæringsløpet. Man vil da avdekke problemer som ellers fører til at undervisning blir bortkastet, fordi deltakeren ikke får utbytte av undervisningen. Ved å kartlegge deltakere med f.eks. hørselsproblemer tidlig vil man kunne gi de høreapparat eller tilpasset opplæring. I etterkant av kartleggingen må det være gode rutiner for å søke om tilskudd.

12 Introduksjon 01 Tidlig utredning 02 Felles oppstart 03 Månedsmøte 04 Språkpraksis 05 Faddertjeneste 06 Jeg lærer Norsk Kobling Vi har en deltaker her som har Viktig at kartlegging skjer gått her i 1,5 år og hatt veldig dårlig progresjon. Først nå har vi fått utredet henne og funnet ut at hun hører dårlig så fort som mulig. Noen er lenge i mottak og får undervisning der (lærer) (lærer)

13 Innsikt: Jeg jobbet med en i gruppen Jeg prøver å sette de flinke som ikke kunne noe. Hvordan kan vi hjelpe hverandre? Det endte med at jeg gikk ned, ikke han opp. (Deltager) med de svake for å dra veksel, men om jeg ikke er på dem så kanskje den flinke bare legger arket for avskrift. (lærer)

14 02 Felles oppstart De første tre ukene av norskkurset kjøres uten oppdeling i spor. Alle deltakerne er samlet, og det er flere lærere til stede. Undervisingen legges opp i stasjoner hvor ulike grupper lærer om forskjellige tema. Lærerne har gjort en grovsortering på forhånd og justerer gruppesammensetningen fra dag til dag. Lærerne kartlegger i disse ukene hvilket nivå deltakerne befinner seg på. I etterkant plasseres de i spor ut i fra nivå. Læreren vil få såpass god kjennskap til deltakernes nivå i treukersperioden at de også vil kunne plassere deltakerne i riktige grupper internt i klassene. I mindre kommuner vil man kjøre denne typen oppstart i august og januar. Resten av året vil det være løpende opptak hvor deltakere som begynner plasseres i grupper basert på antatt nivå. I større kommuner med flere deltakere vil man kunne gjøre dette oftere.

15 Jeg tror det har mye for seg at Vi kan spare arbeid på det man ikke setter disse skillene før man er sikker. Du kan ha studert masse, men har du dårlig språkøre går det sakte likevel (lærer) også. Vi hadde et tilfelle der det viste seg at det var en som ikke kunne ordklasser. Det ble mye frustrasjon for han sinket klassen. (lærer om at de kunne spart tid hvis de hadde kartlagt deltakerens ordklassekunnskap tidligere)

16 Introduksjon 01 Tidlig utredning 02 Felles oppstart 03 Månedsmøte 04 Språkpraksis 05 Faddertjeneste 06 Jeg lærer Norsk Kobling Hva er verdien i tiltaket? Mer tilpasset opplæring fordi deltakeren er plassert på riktig nivå fra oppstart. Tid spart ved å unngå flytting av deltakere mellom nivå i etterkant av oppstart. Frustrasjon unngås. Deltakere som er på feil nivå blir frustrerte og skaper ofte også frustrasjon i resten av klassen som f.eks. kan føle at de blir sinket av vedkommende hvis nivået er for høyt. Ydmykende situasjoner hvor deltaker må settes ned et nivå unngås.

17 Innsikt: At alle blir sett og hørt i klasserommet og alle blir fulgt opp. Da blir motivasjonen for å lære større. (lærer)

18 03 Månedsmøte Med månedsmøtene sikrer man tett individuell oppfølging og brukermedvirkning i norskopplæringsløpet. Lærer blir bedre kjent med deltakernes behov og forutsetninger, og deltaker oppfordres til å ta mer ansvar for egen læring. Månedsmøte er mellom deltaker og kontaktlærer hvor man snakker om behov, fremgang og mål. Som diskusjonsgrunnlag i møtet, kan det være en digital plattform (eller fysisk mappe med papirer) som er tilgjengelig for begge to. Det kreves et lenger første møte for å sette mål og fylle inn deltakerens individuelle plan for norskopplæringen. Etterfølgende møter kan gjøres på femten minutter per deltaker. Deltakerne uttrykte at dette var noe de opplever som viktig det å kunne sitte med lærer i enerom og snakke om fremgang.

19 Dette er en kjempebra idé. Vi kommer tett på elevene våre Veldig bra for oss. Vi kan se hvordan det har gått med oss denne måneden. (deltaker) med møter og telefoner, men det blir kanskje intro-elevene som får mest. Glemmer arbeidsinnvandrerne. De tør ikke bry noen. Alle har rett til å få de møtene tenker jeg. (lærer)

20 Komponenter i møtet Deltakerens bakgrunn Visuelt målbilde og progresjonsbar Månedens utfordring Visuell fysisk eller digital dialogplattform Møteplass Skolebakgrunn, familiesituasjon, interesser, yrke, drømmer Hjelpe læreren å bli kjent med deltakeren, bruke referanser (fra deltakerens bakgrunn) i undervisningen, lettere å finne egnet fadder Vise fremgang Hvor langt du har kommet/hvor langt det er igjen Utfordringer som ligger utenfor opplæringen Eks: gå på kino, spørre om hjelp i butikken, låne en bok Felles utgangspunkt i møtene Felles forståelse når man kan peke på og fylle inn sammen Gir de som ikke kan godt norsk muligheten til å forstå og bidra i større grad Eget rom hvor man holder møtene. Deltakerne ønsker ikke å gjøre dette i klasserommet.

21 Hva er verdien i tiltaket? Reell brukermedvirkning som gir eierskap og ansvarliggjør deltaker i større grad, som igjen gir bedre progresjon i norskopplæringen Alle blir sett like mye Vi har jo som mål å se hver enkelt. Skjønner jo at dette konseptet vil være med på det (lærer) Systematisk oppfølging av deltakerne. Tror mange gjør dette i dag, men vi kan gjøre det mer systematisk (lærer)

22 Innsikt: Vitsen med fabrikken var jo å Så lenge kommunen påtar lære språket, men det var for lite [ ] Prater ikke så mye mens man sitter og kobler ting. (Deltager) seg å ta inn kvoteflykninger og får penger for det, må integrering gå begge veier. Alle deler av kommunen bør bidra med praksis. (lærer)

23 04 Ny språkpraksis Første året får alle deltakere et tilbud om språkpraksisplass tre timer i uken. Hensikten er at deltakeren skal komme raskere igang med å snakke norsk og få et innblikk inn i lokalsamfunnet. I tillegg vil det være lettere å få arbeidsgivere til å forplikte seg til å stille med arbeidspraksisplass senere, om de har fått litt kjennskap til deltageren gjennom språkpraksisplassen først. Språkpraksisen innebærer at deltakeren skal tilbringe tre timer i uken med å snakke muntlig norsk, samtidig som de bidrar med et ekstra sett hender inn i arbeidet. En ansatt har sagt seg villig til å ha følge av en deltaker som hjelper til med ulike oppgaver, samtidig som de prater om hva de gjør. Eksempel på praksisplass kan være å prate med eldre på eldresentret, bistå i barnehage, hjelpe til med å sette ut matvarer i hyllene på Kiwi, servere mat i kantinen, bistå på biblioteket.

24 Før du putter en person en hel Etter ett å i praksis var det en dag inn i en barnehage, og for ikke å bli for belemrende for folk på den arbeidsplassen, må deltakeren ha litt språkkunnskap (lærer) som sa at jeg må banke først, så si god morgen, ikke bare gå rett inn (deltaker i arbeidspraksis på sykehjem)

25 Introduksjon 01 Tidlig utredning 02 Felles oppstart 03 Månedsmøte 04 Språkpraksis 05 Faddertjeneste 06 Jeg lærer Norsk Kobling Hva er verdien i tiltaket? Deltakerne etterspør mer hverdagsnorsk/dialekt her får de det som en integrert del av undervisningen. Større integrering i lokalsamfunnet. Frigjøre skolen/lærerne fra arbeidet med å skaffe praksisplasser og sørge for et bredere spekter av praksisplasser Sikre kvalitet på språkpraksisplassen, slik at deltakeren ikke ender opp med å jobbe uten å bruke språket.

26 Komponenter Koordinator Oversikt over deltagers bakgrunn og mål Kontaktperson hos arbeidsgiver Avtale mellom kommune og arbeidsgiver Register med varierte språk-praksisplasser Evaluerings-skjema Lærer Har ansvar for å skaffe praksisplasser Følger opp deltager og arbeidsgiver på månedlig basis Evaluerer språkpraksisplassens egnethet basert på tilbakemeldinger Deltagers bakgrunn, kapasitet og mål legges til grunn for valg av plass Arbeidsgiver stiller med en kontaktperson som er ansvarlig for deltageren de ukentlige timene denne er på jobb Arbeidsgiver underskriver et dokument hvor han er inneforstått med hva det innebærer å ha en deltager i praksis Koordinator har et register over tilgjengelige språkpraksisplasser og oppdaterer denne fortløpende Evalueringsskjema for deltager og arbeidsgiver Følger opp deltakeren i språkpraksis

27 Innsikt: Det å snakke er jo det viktigste. Prøver å fokusere på at de må snakke hver dag. Også i helgene. Ofte her det skorter litt. (Lærer)

28 05 Faddertjenesten Faddertjenesten er en frivillig tjeneste, i regi av VO og f.eks. Frivilligsentralen, hvor etablerte innvandrere blir faddere for nye deltakere. Fadderne kan støtte deltakerne i å lære kodene i arbeidslivet, norsk kultur, praktisk informasjon rundt dokumenter, transport osv. I tillegg kan de bidra med å f.eks. forventningsavklare når det kommer til progresjon i norskopplæringen. Fadderne får opplæring og et bevis på at de har vært gjennom prosessen. Dette er erfaring de kan bruke på CV-en sin. Tjenesten bør være tilgjengelig for deltakerne over begrenset tid, slik at det er mulighet for å gå ut av rollen som fadder.

29 Det er lurt at fadder har vært så Jeg synes det er veldig bra hvis lenge i Norge, at de er ferdig med norskopplæringen. Blir ikke reell hjelp om de ikke kan språket. en innvandrer hjelper meg, de snakker veldig lett norsk. (deltaker) (deltaker)

30 Komponenter Koordinator(er) fra VO og Frivilligsentralen Prep-kurs for faddere Informasjons-folder til faddere Møtepunkt med koordinator og deltaker Kursbevis til faddere og evalueringsskjema Rekrutterer og matcher faddere + nyankomne Er i dialog med lærer for å finne riktig match, evt. møter med fadder og deltaker Svarer på spørsmål fra faddere+deltaker Informasjon om hva det kreves Dialog om hvordan man er en god fadder Hva skulle du ønsket å få hjelp til da du var ny i Norge? Dette kan være i papirversjon eller i digital versjon (facebook, epost el.) Avdekke hvem som passer sammen Ønsker/behov Etter endt fadderforhold (6mnd) Kursbevis kan brukes til CVen Evalueringsskjema til både deltaker og fadder.

31 Hva er verdien i tiltaket? Krever få ressurser fordi man baserer tjenesten på frivillighet Gir mestring både hos fadder og nyankomne flyktninger/innvandrere Integrering knytter bånd til de som er bosatt i kommunen Kan bety mindre utenom-faglige spørsmål. Fadder tar dette Enkel tjeneste - potensiale for å spre til flere kommuner * Diskusjonspunkter som kom opp i leveransemøtet

32 Innsikt: Den beste måten å lære er å [Ønske] At hele kommunen snakke. Snakke er viktig. (deltaker) føler et ansvar og gjør en innsats for å innlemme de nye innbyggerne våre. (Deltager i workshop)

33 06 Jeg lærer norsk Flere av deltakerne har dårlig selvtillit når det kommer til å snakke norsk utenfor klasserommet, men ønsker å øve seg. Denne kampanjen bidrar til å senke terskelen for å snakke norsk i lokalsamfunnet ved hjelp av enkle virkemidler. Buttons med påskriften Snakk med meg, jeg lærer norsk og «Snakk til meg, jeg kan norsk» gjør det enklere for deltakere og lokalbefolkningen å komme i kontakt. Dette oppfordrer og engasjerer større deler av lokalbefolkningen og gjør at deltakerne kan øve seg i hverdagen. Det er viktig for deltakerne at det informeres om kampanjen i forkant, slik at lokalsamfunnet forstår hvorfor de bærer buttons. Dette kan ta form av avisoppslag, plakater på buss og andre offentlige steder. Det må også være tydelig at det er frivillig når og hvor ofte man vil bære button.

34 Jeg liker godt å snakke med Dette er noe man bare kan mennesker. Da jeg var ny i Norge, skjønte jeg ikke at nordmenn ikke liker det. putte på bare for å prate litt når man likevel handler. (lærer) (deltaker)

35 Komponenter Buttons eller annet kjennemerke Informasjonsmateriell PR om kampanjen Informere deltakere i norskopplæring Et kjennemerke som viser at du ønsker å snakke norsk med innbyggerne Innbyggere må få tilgang til kjennemerket. Informasjon som spres i kommunen. Kommunen må ta ansvar for at kampanjen blir markedsført. Få med presse + sosiale medier på kampanjen Lærerne på voksenopplæringen informerer deltakerne Det må være tydelig at det skal være frivillig når og hvor ofte man vil bruke denne

36 Hva er verdien i tiltaket? Bidra til å senke terskelen for å ta kontakt, både for den nyankomne og lokalbefolkningen Bedre integrering Bevisstgjøring hos innbyggerne

37